VEDLEGG TIL KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA 2018-2022

VEDTATT I KOMMUNESTYRET 3.5.2018

1 FORORD Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Vi må tenke globalt og handle lokalt. Det er mange muligheter i det som omtales som det grønne skiftet. Dette gjelder spesielt innen grønn innovasjon og etablering av nye grønne arbeidsplasser. For å være med på det grønne skiftet må legge om fra fossil energi til effektiv bruk av fornybar energi og fornybare drivstoff. Dette dokumentet er vedlegg til klimaplan for Gjøvik kommune 2018-2022 og er et underlagsdokument. I planen legger vi opp til konkrete målbare kutt i klimagassutslippene i kommunen. Noen gir store kutt på kort sikt og andre mindre tiltak vil gi effekt i større skala etter hvert.

Kapitlene om landbruk, skogbruk, energi og avfall og statusrapporteringen er skrevet av Energigården og kapittelet om transport er skrevet av Bjørnar Kruse resten er skrevet av administrasjonen.

Karbondioksid (CO2) er en viktig klimagass men det er også viktig å redusere andre klimagasser. Andre drivhusgasser blir regnet om til CO2 ekvivalenter etter klimapåvirkningspotensiale sammenlignet med CO2 i et hundreårsperspektiv. For metan (CH4)er klimapåvirkningspotensialet beregnet til 28-36 ganger CO2 i et 100 årsperspektiv. Vi har brukt 32 som faktor når vi har regnet om fra metan til CO2 ekvivalenter. Lystgass (N2O) har et klimapåvirkningspotensiale på 265-298 ganger CO2 i et hundreårsperspektiv.

1

Innhold 1 FORORD ........................................................................................................................................... 1

2 Innledning ........................................................................................................................................ 5

3 Bakgrunn ......................................................................................................................................... 5

3.1 Klima og klimaendringer .......................................................................................................... 5

3.2 Klimapolitikk i Norge ............................................................................................................... 6

3.3 Kommunene som klimaaktører ............................................................................................... 6

4 Virkemidler og kommunens mulighet for påvirkning ..................................................................... 7

4.1 Mulige virkemidler .................................................................................................................. 7

4.2 Kommunens mulighet for påvirkning ...................................................................................... 8

4.2.1 Mulige tiltak i bedriften Gjøvik kommune ...................................................................... 9

4.2.2 Mulige tiltak i området Gjøvik kommune ........................................................................ 9

5 Resultater, erfaringer og vurderinger fra forrige energi- og klimaplan ........................................ 10

5.1 Konklusjoner og resultater fra forrige handlingsplan ........................................................... 10

5.2 Energi- og klimaplan fra 2006 ................................................................................................ 10

5.3 Andre gjennomførte klimatiltak ............................................................................................ 14

5.4 Evaluering og læringsutbytte fra forrige energi – og klimaplan ............................................ 15

6 Klimagassutslipp/utslippsstatus i Gjøvik kommune ...................................................................... 15

6.1 Beregninger av utslipp ........................................................................................................... 15

6.2 Utslipp i Gjøvik kommune ..................................................................................................... 17

6.2.1 Utslipp fra området Gjøvik kommune ........................................................................... 17

6.2.2 Utslipp fra kommunens egen virksomhet ..................................................................... 20

6.2.3 Utslipp per innbygger .................................................................................................... 23

7 Handlingsplan 2018-2022 .............................................................................................................. 24

7.1 Transport ............................................................................................................................... 24

7.1.1 Bakgrunn........................................................................................................................ 24

7.1.2 Handlingsplan for direkte utslipp fra transport i området Gjøvik kommune 2018-2022 26

2

7.1.3 Mulige tiltak ................................................................................................................... 27

7.1.4 Handlingsplan for direkte utslipp fra transport 2018-2022 .......................................... 29

7.1.5 Transport i virksomheten Gjøvik Kommune.................................................................. 33

7.2 Indirekte utslipp fra Gjøviksamfunnet................................................................................... 34

7.3 Energiproduksjon, -distribusjon og – bruk i bygg og stasjonær sektor ................................. 35

7.3.1 Bakgrunn og utvikling .................................................................................................... 36

7.3.2 Energiforbruk i Gjøvik .................................................................................................... 38

7.3.3 Energiforbruk i bedriften Gjøvik kommune .................................................................. 39

7.3.4 Energiforbruk i husholdningene .................................................................................... 41

7.3.5 Handlingsplan for energi i bygg fram til 2022 ............................................................... 43

7.4 Jordbruk ................................................................................................................................. 43

7.4.1 Sammendrag av tiltak .................................................................................................... 43

7.4.2 Bakgrunn........................................................................................................................ 44

7.4.3 Jordbruket i Gjøvik ......................................................................................................... 45

7.4.4 Liste over aktuelle tiltak ................................................................................................ 48

7.4.5 Handlingsplan for utslippsreduksjon fra jordbruket fram til 2022 ................................ 50

7.5 Skogbruk ................................................................................................................................ 51

7.5.1 Tiltaksoversikt ................................................................................................................ 52

7.5.2 Handlingsplan ................................................................................................................ 55

7.6 Avfall og gjenvining ............................................................................................................... 56

7.6.1 Sammendrag av tiltak .................................................................................................... 56

7.6.2 Bakgrunn........................................................................................................................ 57

7.6.3 Avfall og gjenvinning i Gjøvik ......................................................................................... 58

7.6.4 Handlingsplan for utslippsreduksjon fra avfall og gjenvinning til 2022 ........................ 60

7.7 Bioøkonomi ........................................................................................................................... 60

7.8 Industri .................................................................................................................................. 63

Figurliste: Figur 1: Kategorisering av klimagassutslipp i Gjøvik kommune .............................................................. 8 Figur 2. 2015 utslipp i Gjøvik kommune basert på tall fra SSB. ............................................................. 18 Figur 3. Utviklingen av utslipp fra de virksomhetsområdene i perioden 2001 til 2015. Kilde: http://klimakost.asplanviak.no ............................................................................................................. 22 Figur 4: Estimert utvikling av elbil og klimagassutslippskutt i Gjøvik ved tiltak .................................... 30 Figur 5: Utslipp fra transport i kommunens virksomhetsområder. Tonn CO2 ekvivalenter. ................ 33 Figur 6: Kraftmiks for varedeklarasjon 2015 (NVE) ............................................................................... 37 Figur 7: Kart over Eidsivas eksisterende distribusjonsnett for fjernvarme i Gjøvik .............................. 37 Figur 8: Utslipp fra energiforbruk og forsyning i Gjøvik, i perioden 2009-2015 ................................... 38 Figur 9: Energiforbruk i Gjøvik fordelt på sluttbrukergrupper .............................................................. 39

3

Figur 10: Utslipp fra energi/strøm fra og med 2013 fordelt på tjenestefunksjoner ............................. 39 Figur 11: Energiforbruk i kommunale bygg fordelt på kilder i 2014 i prosent av 20 GWh ................... 40 Figur 12: Kilder til oppvarming i husholdningene ................................................................................. 42 Figur 13. ................................................................................................................................................. 44 Figur 14: Utslipp fra jordbruk og dieseldrevne motorredskaper .......................................................... 46 Figur 15: Avfallshierarkiet...................................................................................................................... 57

Tabell liste: Tabell 1: Delmål 1 i handlingsplanen fra 2006 ...................................................................................... 11 Tabell 2: Delmål 2 i handlingsplanen fra 2006 ...................................................................................... 11 Tabell 3: Delmål 3 i handlingsplanen fra 2006 ...................................................................................... 13 Tabell 4: Delmål 4 i handlingsplanen fra 2006 ...................................................................................... 13 Tabell 5: Historisk utvikling av elbiler i Gjøvik ....................................................................................... 27 Tabell 6: Mål for antall kommunale ladepunkter til offentlig og internt bruk ...................................... 30 Tabell 7: Målsetning for antall elbiler i Gjøvik kommune ..................................................................... 30 Tabell 8: Husdyrtall i Gjøvik per 01.02.2017 ......................................................................................... 45 Tabell 9: Mulige tiltak jordbruk ............................................................................................................. 47 Tabell 10: Tiltaksoversikt skogbruk ....................................................................................................... 52

4

2 INNLEDNING I kommuneplanens samfunnsdel trekkes det opp en visjon som sier at Gjøvik skal være ledende i bærekraftig vekst og utvikling. Det er derfor nødvendig med klare holdninger og prioriteringer i forhold til den utvikling, de strategier og tiltak som klimaplanen angir. Landets nasjonale forpliktelser og egne prioriteringer skal konkretiseres og følges opp med lokale tiltak

Gjøvik kommune tar klimautfordringene samfunnet opplever og står overfor på alvor. Gjennom vedtatt kommunal planstrategi 2016-2019, er miljø, klima og energi – «det grønne skiftet» - pekt på som prioritert politikkområde.

I følge den norske klimaloven som trer i kraft 1.1.2018 skal klimagassutslippene kuttes 40 % innen 2030 og reduseres med 80 % til 95 % innen 2050 sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Målet med klimaplanen er å trappe opp omleggingen av Gjøvik kommune til et lavutslippssamfunn og samtidig skape nye grønne arbeidsplasser.

Klimaplanen er en oppfølger til kommunens første klimaplan fra 2006. Den første klimaplanen hadde stort fokus på stasjonær energi, fjernvarme og bioenergi og her har mye blitt gjort.

Transportsektoren står for mer enn halvparten av klimagassutslippene i Gjøvik. Det legges i planen et grunnlag for et grønt skifte i transportsektoren i Gjøvik.

40 % av norske klimagassutslipp kommer fra kommunene og innbyggerne som bor i dem, samt fra næringsliv som ikke går inn under de store industriene. I tillegg til dette bidrar norske kommuner med betydelige utslipp fra egen drift. Ifølge Asplan Viak dreier dette seg om et årlig utslipp på 5,3 millioner tonn CO2 ekvivalenter.

I 2009 ble alle norske kommuner pålagt å utarbeide egne energi- og klimaplaner som skulle fastsette mål for reduksjon i energibruk og utslipp. Gjøvik var tidlig ute med klima og energiplan. Energi- og klimaplaner kan, om de brukes, være gode verktøy for å identifisere hvor «skoen trykker» i egen kommune og hva som kan gjøres for å redusere kommunens klimabelastning, samt å fordele ansvaret for at dette skjer.

I dette vedlegget går vi først igjennom den forrige planen og evaluerer resultatene fra denne. Deretter drøfter vi status og ulike tiltak for den neste klimaplanen. Teksten i dette vedlegget er underlagsmateriale for klimaplanen.

3 BAKGRUNN

3.1 KLIMA OG KLIMAENDRINGER Ifølge FNs klimapanel har menneskelig aktivitet ført til at det nå er en høyere konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren enn det har vært på 800 000 år. Panelet mener det er ekstremt sannsynlig at dette er årsaken til at vi får et stadig varmere klima. Det er i all hovedsak perioden etter industrialiseringen som har tilført klimagasser til atmosfæren. I dag er gjennomsnittstemperaturen på jorden rundt én grad høyere enn gjennomsnittstemperaturen i de siste tiårene før industrialiseringen tok til. Temperaturen kommer fortsatt til å stige, både fordi utslippene fra menneskelig aktivitet fremdeles øker og på grunn av den lange levetiden til klimagasser i atmosfæren som gjør at gassene hoper seg opp over tid og gir en forsinket klimagasseffekt.

5

Med utslippene fra dagens aktivitet er vi på vei mot en global temperaturøkning på mellom 3.3 og 3.9 grader fra førindustriell tid ved slutten av århundret. Om alle landene holder lovnadene sine fra Paris vil oppvarmingen ende på mellom 2,7 og 3,7 grader, som fremdeles er høyere enn det såkalte togradersmålet. Dette er et politisk mål som har vært med i noen runder av klimaforhandlingene, og som blir ansett som den temperaturøkningen menneskeheten kan tåle uten altfor ødeleggende konsekvenser. Oppvarmingen kommer av at konsentrasjonen av klimagasser, som CO2, CH4, N2O og KFK, i atmosfæren øker. I dag er konsentrasjonen av CO2 på rundt 400 ppm (deler per million). NASA anbefaler at nivået reduseres til 350 ppm. Med dagens utslippsbaner kan vi komme til å nå 850 ppm ved utgangen av århundret.

Negative utslipp, som i praksis vil si at man fanger og lagrer klimagasser slik at de ikke havner i atmosfæren, omtales ofte som en del av løsningen. Per i dag finnes det ingen kommersiell teknologi for CCS (karbonfangst og -lagring) som er klar til å skaleres opp fra forsøksstadiet, men dette er et felt det vil brukes mye ressurser på å utvikle. Skogplanting og endring i arealbruk er også viktige tiltak for å øke karbonopptaket på jorden. Til tross for mulighetene med karbonfangst, er det viktigste i dag å redusere utslipp.

3.2 KLIMAPOLITIKK I NORGE Utslippene av klimagasser fra norsk jord var på omtrent 54 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2015. Utslipp fra olje- og gassproduksjon var den største kilden til utslipp (15,1 millioner tonn), fulgt av industri og bergverk (12 millioner tonn) og veitrafikk (10,3 tonn). Tallet for norske utslipp inkluderer ikke internasjonal fly- eller skipstrafikk, eller utenlandsk produksjon av varer vi konsumerer. Norge har forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Dette var også målet vi meldte inn til Parisavtalen. Disse kuttene skal tas «i samarbeid med EU», noe som betyr at vi kan dekke inn noe av reduksjonen ved kvotekjøp i EU-land. I 2050 er målet at Norge skal være et lavutslippssamfunn. Ifølge Miljødirektoratets beregninger skal vi da ha redusert utslippene med 80 til 90 prosent fra dagens nivå. For at vi skal komme dit må vi gjennom store omlegginger i transportsystemet, i industri, energiforsyning, bygg og avfallshåndtering. Dersom vi fortsatt skal ha oljeproduksjon må denne elektrifiseres med bruk av landstrøm.

3.3 KOMMUNENE SOM KLIMAAKTØRER Norske kommuner er små i det globale klimabildet, men har stor innflytelse på både klimagassutslippene og hvor godt landet er forberedt på klimaendringer. Mange steder i landet er kommunen største arbeidsgiver, største byggeier og største innkjøper. De har derfor betydelige muligheter for å redusere utslipp i egen drift, for eksempel ved å fase inn el-biler i bilparken, avvikle oljefyring og å bygge energismarte nybygg. Ved å lage energi- og klimaplaner og areal- og transportplaner som legger opp til effektiv bosetting rundt kollektivtilbud (der det er mulig) kan kommunen også redusere transportbehovet til innbyggerne.

6

4 VIRKEMIDLER OG KOMMUNENS MULIGHET FOR PÅVIRKNING

4.1 MULIGE VIRKEMIDLER For å drive fram et samfunn som driftes på fornybar energi og med utslippsfrie løsninger kreves det et bredt og sammensatt virkemiddelapparat. Her spiller staten og kommunene en viktig rolle.

Offentlige virkemidler overfor innbyggere, bedrifter og kommuner/fylkeskommuner kan deles inn i juridiske og økonomiske virkemidler, samt informasjonstiltak, men er i praksis ofte en kombinasjon av disse.

Juridiske virkemidler Juridiske virkemidler kan være et påbud eller forbud, for eksempel påbud om å rense fabrikkutslipp eller forbud mot biler med utslipp over et visst antall gram CO2 per kilometer. Juridiske virkemidler omfatter lover, forskrifter og standarder for produkter og varer. Offentlige virkemidler overfor innbyggere, bedrifter og kommuner/fylkeskommuner kan deles inn i juridiske og økonomiske virkemidler, samt informasjonstiltak, men er i praksis ofte en kombinasjon av disse. Videre er avtaler om tiltak, for eksempel mellom staten eller kommunen og næringsliv også et juridisk virkemiddel. Et eksempel på et juridisk virkemiddel som har innvirkning både på kommunene og på privatpersoner, er den byggetekniske forskriften (TEK). Forskriften fastsetter hvor mye energi et nybygg av en gitt type (for eksempel skolebygg eller enebolig) maksimalt skal ha bruk for. Etter hvert som forskriften strammes inn vil nybyggene bli stadig mer energieffektive.

Informasjonstiltak Informasjonstiltak som nettsider, holdningskampanjer og lignende kan være virkningsfullt. Dette kan omfatte alt fra TV program, til nettsider som miljøstatus.no. Miljømerking av produkter er en annen type informasjonstiltak. På statlig nivå står Miljødirektoratet for mange av tiltakene i denne kategorien.

Økonomiske virkemidler Økonomiske virkemidler innebærer å belaste de som velger forurensende løsninger eller å gi økonomiske fordeler til de som velger miljøvennlige løsninger. Ved bruk av avgifter, på utslipp eller på produkter som forårsaker utslipp, er hensikten at den som bidrar til utslippene, gjennom kjøp eller salg av et forurensende produkt, skal kompensere for utslippene. Avhengig av størrelsen på avgiften kan dette også bidra til at det blir valgt andre og mer miljøvennlige alternativer. Dette prinsippet, om at «forurenser betaler», er i ferd med å etablere seg som et utgangspunkt for avgiftspolitikken. CO2-avgiften på bensin og diesel er et eksempel på en avgift mange betaler ukentlig. En slik praksis er også i noen sammenhenger kombinert med avgiftsreduksjoner for de som velger miljøvennlige alternativer. Eksempelvis får de som velger el-bil en redusert årsavgift, fritak for MVA og engangsavgift.

Når det gjelder støtteordninger er Enova en sentral aktør. Fra Enova kan privatpersoner, bedrifter og kommuner få støtte til for eksempel energieffektivisering i bygg, utfasing av fossile energikilder som fyringsolje og omlegging til miljøvennlige transportløsninger. Formålet med slike støtteordninger er å utligne eller redusere merkostnaden ved slike tiltak. Det finnes også flere kommunale regionale og

7

statlige støtteordninger. Et eksempel er den statlige støtteordningen «klimasats», hvor 120 kommuner i 2017 fikk totalt 150 millioner kroner til klimatiltak. Gjøvik kommune fikk her støtte til tre viktige klimaprosjekter som er en del av klimaplanen.

4.2 KOMMUNENS MULIGHET FOR PÅVIRKNING Kommunen har ulik grad av kontroll over måloppnåelse, da dette avhenger av hvor man velger å sette inn tiltak. Matrisen i figur 1 viser på et overordnet nivå hvordan klimagassutslippene i Gjøvik kommune kan kategoriseres, og dermed hvor tiltak kan settes inn. Utslippene er i matrisen fordelt på scope 1, 2 og 3, som omfatter direkte utslipp, utslipp fra energi og indirekte utslipp. Videre er disse utslippene fordelt på områder innenfor bedriften Gjøvik kommune og området Gjøvik kommune.

Figur 1: Kategorisering av klimagassutslipp i Gjøvik kommune

Kommunen bør prioritere tiltak der hvor det er mulig med betydelige utslippskutt, samt på områder hvor kommunen har høy grad av kontroll over måloppnåelse. Matrisen bidrar til å klargjøre hvilke områder dette gjelder. Gjøvik kommune har stor innflytelse på egen drift, og har også forholdsvis stor mulighet til å påvirke direkte utslipp fra området Gjøvik kommune. På den annen side har Gjøvik kommune liten påvirkningsmakt på de indirekte utslippene fra området Gjøvik kommune. Her kan kommunen først og fremst påvirke gjennom å formidle kunnskap og vise frem de gode eksemplene.

Videre i dette kapittelet følger eksempler på hvordan Gjøvik kommune kan påvirke klimagassutslipp ved å innføre tiltak i egen drift, og tiltak som påvirker oppførselen til innbyggerne og bedriftene i kommunen.

8

4.2.1 Mulige tiltak i bedriften Gjøvik kommune Gjøvik kommune er i seg selv en stor virksomhet og er kommunens største arbeidsgiver, byggeier og innkjøper. Det er derfor viktig at kommunen tar klimavennlige valg i egen drift.

Offentlige innkjøp kan brukes til å fremme klimavennlige løsninger. Gjøvik kommune er en stor innkjøper som gjennom miljøvennlige innkjøp av varer og tjenester kan ha stor påvirkning. For eksempel kan det utarbeides innkjøpsveiledere som fastslår krav til miljømerking eller vekting av miljøhensyn i anbudsprosesser. En slik innkjøpspraksis er forankret i loven om offentlige anskaffelser. Den 1. januar 2017 ble loven oppdatert, og det er nå skrevet i paragraf 5 at «Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Dette er en innstramming fra tidligere formulering.

Kommunale bygg utgjør en vesentlig del av den offentlige bygningsmassen i Gjøvik, og i tillegg leier kommunen store bygningsarealer. Kommunale bygg og infrastruktur, med tilhørende energibruk, står for godt over halvparten av klimagassutslippene fra kommunal sektor. Dersom disse arealene driftes mest mulig energieffektivt vil det dermed bety store reduksjoner i kommunens klimagassutslipp – og også i kommunens utgifter.

Enova har i dialog med hver enkelt kommune laget en oversikt over forbruk og areal i egne formålsbygg for året 2010. I perioden 2010 til 2015 har Enova sett nærmere på energisparepotensialet i Gjøvik og funnet at Gjøvik kommune kan spare 6,95 GWh i året.

I tillegg til energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse kan Gjøvik kommune velge klimavennlige nybygg som bruker lite energi, får mest mulig energi fra lokale kilder og er bygget med lite utslippsintensive materialer. Kommunalbanken gir Grønn rente både til energieffektiviseringstiltak og til grønne nybygg.

4.2.2 Mulige tiltak i området Gjøvik kommune Utover å sørge for klimavennlig drift i egen organisasjon, er det på areal- og planområdet kommuner kan gjøre mest for klimaet. Gjennom den samordnede areal- og transportplanleggingen påvirker kommunene hvordan folk skal komme seg til og fra – og da helst uten bil – når et nytt område skal bygges ut med enten boliger eller næring. Dersom et kontorbygg plasseres i nærheten av et kollektivknutepunkt, kan utslippene fra transport til og fra bygget reduseres med 70-90 prosent, ifølge FutureBuilt. Tilsvarende kan boligblokker som bygges i nærheten av gode kollektivforbindelser gjøre at familier velger å klare seg uten bil.

Konsepter som «timinuttersbyer» - tettsteder der alle funksjoner som arbeidsplass, skole, barnehage og matbutikk finnes innen ti minutters gang- eller sykkelavstand fra hjemmet – har derfor blitt populære i kommunalt planarbeid de siste årene.

9

5 RESULTATER, ERFARINGER OG VURDERINGER FRA FORRIGE ENERGI- OG

KLIMAPLAN Gjøvik kommune var tidlig ute med å lage en egen energi- og klimaplan som ble vedtatt 28. mars 2006, hele 3 år før kommunen ble pålagt å utarbeide egne planer.

I den første planen heter det:

Gjøvik skal gjennom bevisste valg redusere sitt energiforbruk og sitt utslipp av klimagasser, og varmeenergien skal i størst mulig grad produseres av lokale ressurser i lokale anlegg.

Det skal bygges opp kunnskaper om energispørsmål fra grunnskole til Høgskolen i Gjøvik, og i næringsliv og kommunen forøvrig.

5.1 KONKLUSJONER OG RESULTATER FRA FORRIGE HANDLINGSPLAN Gjøvik kommunes energi- og klimaplan fra 2006 har status som en kommunedelplan. Hensikten med planen har vært å legge om energibruken i miljøvennlig retning, og planen fokuserer spesielt på utskifting av stasjonære energikilder og mulighetene for etablering av et fjernvarmeanlegg på Gjøvik. Det har videre vært et mål å stimulere til lokal verdiskaping gjennom bruk av tilgjengelige råstoffressurser (bioenergi).

Plandokumentet innledes med en beskrivelse av kommunens mange roller, og det gis en statusbeskrivelse av befolkning, næringsliv og transport i Gjøvik, energikilder og energiproduksjon og klimagasser og andre utslipp til luft. Deretter følger en vurdering av kommunens muligheter og utfordringer for å redusere energibruk og klimagassutslipp innen ulike sektorer, samt muligheter for etablering av et fjernvarmeanlegg i Gjøvik. Til slutt presenteres mål og tiltak for å redusere energiforbruk og utslipp av klimagasser.

Planen gir en god beskrivelse av energi- og utslippssituasjonen i Gjøvik. Når det kommer til vurderingen av aktuelle tiltak, er planen imidlertid nokså snever ved at det i hovedsak fokuseres på stasjonær energi og herunder bruk av bioenergi. Andre sektorområder og energiformer gis en forholdsvis kort behandling. Noen tiltak for disse områdene er innlemmet i planen, men de aktuelle strategiene er kort beskrevet og det blir kun gjort overfladiske vurderinger. Det fremgår i liten grad hvordan man har vurdert mulighetene for utslippsreduksjon eller nye energitiltak innen sektorene.

Energi- og klimaplanen foreslår 20 tiltak for oppnåelse av fire delmål. Disse tiltakene fordeler seg sektorvis med 12 tiltak innen stasjonær energi, fem innen arealplanlegging og transport, ett innen landbruk, ett innen avfallssektoren og ett innen informasjon/undervisning. Disse vil bli gjennomgått i neste delkapittel.

5.2 ENERGI- OG KLIMAPLAN FRA 2006 For å oppnå hovedmålet var handlingsplanen videre delt inn i de fire følgende delmålene:

1. Redusere lokale utslipp av CO2, eller gjennom valg av nye energikilder bidra til at CO2-utslipp reduseres nasjonalt (tabell 2)

2. Redusere lokal luftforurensning i Gjøvik kommune (tabell 3)

10

3. I Gjøvik kommune skal det skapes arbeidsplasser og lokal verdiskaping innen energiproduksjon og foredling (tabell 4)

4. Gjøvik kommune skal bidra til økt kunnskap og miljøriktige handlinger gjennom saksbehandling og informasjon om ressurser og energibruk (tabell 5)

I tabell 2 til 5 nedenfor presenteres de fire delmålene med de respektive tiltak. Her blir det i tillegg gitt informasjon om tiltakenes gjennomføringsstatus, samt en helhetlig vurdering av grad av måloppnåelse for delmålene.

Tabell 1: Delmål 1 i handlingsplanen fra 2006 Delmål 1: redusere lokale utslipp av CO2, eller gjennom valg av nye energikilder bidra til at CO2-utslipp reduseres nasjonalt Tiltak Status Kommentar Utrede varmenett og kjølenett i Gjøvik sentrum i løpet av første halvår 2006

Gjennomført Fjernvarmeanlegget har hatt sine første driftsår og ledningsnettet utvides til stadighet. Eidsiva bioenergi satser fortsatt mest på store kunder, og det er nå mange kommunale (skoler/sykehjem), fylkeskommunale(vgs) og statlig (sykehus/NTNU) eide bygninger som er forbundet med fjernvarmeverket. I 2017 ble det søkt om utvidede grenser for konsesjonsområdet.

Se på mulighetene for felles varmenett i Biri og Hunndalen. Diskutere muligheter for varmenett i industriparken på Raufoss med Vestre Toten kommune og industriparken.

Gjennomført Hunndalen har fått fjernvarme. Det er bygget et fjernvarmeanlegg på Biri også. Dette anlegget forsyner blant annet nye Biri ungdomsskole.

Skogtiltak som binder CO2.

Ikke gjennomført

Har ikke vært fokus på dette tiltaket.

Se nærmere på halm som potensielt biobrensel.

Ikke gjennomført

Har ikke vært fokus på dette tiltaket.

Stimulere til at varmesentraler tilrettelegges for fornybar energi, som alternativ til olje/gass.

Gjennomført Flere store bygg er tilkoblet fjernvarmenettet, blant annet flere sentrumsnære skoler. Fra 2020 blir det innført statlig forbud for fyring av mineralsk olje og gass til oppvarming.

Konklusjon for delmål 1: Målsettingen er i mindre grad oppfylt pr i dag, da man ikke har truffet helt der ”skoen trykker” når det gjelder innsatsområder. Men med planlagte tiltak vil situasjonen bedre seg noe på sikt, og for stasjonær energi har man kommet langt med energieffektivisering og omlegging til alternative energikilder. Det vites ikke hvor stor effekt planlagte tiltak vil gi, eller hvor ambisiøs målsetting kommunen har lagt til grunn.

Tabell 2: Delmål 2 i handlingsplanen fra 2006 Delmål 2 – redusere lokal luftforurensning i Gjøvik kommune

11

Tiltak Status Kommentar Skjerme boområder for gjennomgangstrafikk, og planlegge nye områder med muligheter for kollektivtransport.

Delvis gjennomført

Alfarvegen på Gjøvik er et område der det er iverksatt tiltak for å skjerme boliger for gjennomgangstrafikk. Ny RV.4 fra Hunndalen til Raufoss.

Tilrettelegge for sykkel og kollektivtransport, gjennom investeringer og drift.

Delvis gjennomført

Ny jernbanestasjon er ferdigstilt og samlokalisert med ny skatepark. Gjøvik er gjennom sin første periode som sykkelby og regner med ny periode. Mange tiltak i forbindelse med sykkelbyen er gjennomført, som skilting, nye sykkelveier og sykkelparkering ved alle sentrumsnære skoler. Gjøvik kommune har deltatt under europeisk mobilitetsuke i 2014, 2015 og 2016 hvor det er gjennomført forsøk med økt kollektivtrafikk, veistengninger, pendlerbåt over Mjøsa mm.

Prøve ut elbiler i kommunal regi i sentrum. Arbeide for å få lagt om kollektivkjøretøy til biodiesel.

Delvis gjennomført

Det er gjennomført forsøk med bruk av Elbiler i kommunal tjeneste. I 2016 lånte kommunen 8 forskjellige elbiler – personbiler og varebiler for å teste kjøreegenskap og muligheter for bruk i tjeneste. I tillegg er det skrevet bacheloroppgave ved NTNU om bruk av fossilfrie tjenestebiler i Gjøvik kommune. Trafikketaten har en elbil i drift. Bussene i Gjøvik kjører på 75% HVO (biodrivstoff).

Redusere ulempene ved RV 4 gjennom Gjøvik gjennom trase med god trafikkflyt.

Ikke gjennomført

Det er utarbeidet forslag til ny gatebruksplan som ser på en helhetlig bruk av gate og vegareal i Gjøvik. I denne sammenheng er det også planlagt ny innkjøring fra RV4 den såkalte Huntonarmen.

Vurdere kommunalt tilskudd til utskifting av gamle vedovner. Fokusere på varmepumper i boliger.

Ikke gjennomført

Etablering av et samlet varmenett i Gjøvik sentrum

Gjennomført Etablert og utvides. Over 70 oljefyrer er fjernet fra sentrum.

Vurdere etablering av målestasjon for luftkvalitet for å dokumentere dagens situasjon og kunne følge utviklingen videre.

Gjennomført

Det er satt opp kontinuerlig måling av luftkvalitet. Målingen kan følges på www.luftkvalitet.no.

Konklusjon for delmål 2: Noen av tiltakene knyttet til delmål 2 er under planlegging, og noe er gjennomført, men det er alt i alt gjort lite for å redusere biltrafikken og forbedre den lokale luftkvaliteten. Areal- og transportplanprosjektet for Gjøvik by, sykkeltiltak og omlegging av stasjonær energi fra punktutslippskilder til et sentralt fjernvarmeanlegg vil bedre situasjonen på sikt.

12

Tabell 3: Delmål 3 i handlingsplanen fra 2006 Delmål 3 – I Gjøvik kommune skal det skapes arbeidsplasser og lokal verdiskaping innen energiproduksjon og foredling. Tiltak Status Kommentar Satse målrettet på gjenvinning og energiproduksjon i utvikling av avfallssektoren.

Gjennomført Stort fokus på energigjenvinning. Anleggene rundt Mjøsa kompletterer hverandre. Anlegget på Kallerud brenner returvirke. Energigjenvinning har foregått ved behandlingsanlegget ved Nygård/Dalborgmarka i flere år.

Stimulere landbruket til satsning på salg av varme eller brensel.

Gjennomført Inngå mer samarbeid med industrien og Høgskolen i Gjøvik om utvikling av flere og fleksible energiløsninger.

Inngå samarbeid med industrien og Høgskolen i Gjøvik om utvikling av fleksible energiløsninger.

Ikke gjennomført

Inngå mer samarbeid med industrien og Høgskolen i Gjøvik om utvikling av flere og fleksible energiløsninger.

Kommunen skal velge energiløsninger i egne bygg som muliggjør bruk av lokal energi.

Delvis gjennomført

Vannbåren varme i kommunale bygg gir fleksibilitet ved valg av energibærer. For eksempel skal Rambekk renseanlegg kobles til fjernvarmenettet.

Utvikle ny fagkompetanse innen det nye Innlandsuniversitetet. Tilpasse elkraftfaget fra vannkraftfokus til framtidens behov for spisskompetanse innen bruk av andre råvarer, ny produksjonsteknologi og avanserte styringssystemer.

Gjennomført NTNU har bygd opp kompetanse på dette.

Konklusjon fra delmål 3: Målsettingen er i noen grad oppfylt. I hvilket omfang energiproduksjon og foredling vil kunne medføre lokal verdiskaping er ikke tallfestet.

Tabell 4: Delmål 4 i handlingsplanen fra 2006 Delmål 4 - Gjøvik kommune skal bidra til økt kunnskap og miljøriktige handlinger gjennom saksbehandling og informasjon om ressurser og energibruk. Tiltak Status Kommentar Barnehager og skoler setter søkelys på ressurser og energi.

Delvis gjennomført

Skolene er oppfordret til å være Regnmakerskoler. Ellers er det gode undervisningsopplegg knyttet til Regnmakeropplegget og i skolenes læreverk, og i læreplanen er det egne kompetansemål som styrer hvilke trinn som skal ha fokus på hva. Flere skoler har

13

også samarbeid med Vitensenteret eller Energisenteret på Hunderfossen på dette området.

Bruke kommuneplan, reguleringsplaner og annet lovverk for å få redusert og riktig energibruk. Eksempelvis fokusere på ventilasjonssystemer med varmegjenvinning i byggesaksbehandling. Vektlegge informasjon og evt. krav om vannbåren varme i alle større bygg.

Ikke gjennomført

Kommuneplanen har ikke vært mye brukt til å stille krav til energi i bebyggelse. Dette bør brukes i større grad.

Søke å etablere energioppfølgingsprogram for husstander.

Ikke gjennomført

Det er etablert kontakt med energiportalen for å vurdere å bli medlem. Ved medlemskap kan alle husstander søke opp sin egen bolig og få forslag til energisparetiltak. Dette kan kombineres med grønne uker hvor innbyggere kan bestille gratis hjemmebesøk av en energirådgiver. Det er i samarbeid med Naturvernforbundet avholdt et infomøte om fjerning av oljetanker samt et møte om solenergi. Begge arrangementene hadde godt oppmøte besøkt. Mange oljetanker har nå blitt fjernet og erstattet med mer klimavennlige alternativer.

Konklusjon for delmål 4: Målsettingen er i en viss grad oppfylt, men det kunne gjerne vært mer påtrykk på dette området.

5.3 ANDRE GJENNOMFØRTE KLIMATILTAK Utover tiltakene som er innlemmet i energi- og klimaplanen fra 2006, er følgende klimatiltak gjennomført:

Miljøfyrtårnsertifisering Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og virksomheter. Ordningen har til hensikt å heve miljøprestasjon i små og mellomstore bedrifter, samt offentlige virksomheter. Bedrifter eller virksomheter som oppfyller definerte bransjevilkår kan sertifiseres som miljøfyrtårn. I følge Gjøvik kommunes styringsdokument for 2009 var målet at 10 bedrifter / kommunale virksomheter skulle være sertifiserte som miljøfyrtårn i 2009. 8 bedrifter ble sertifiserte i 2010. Det har blitt vurdert å ta miljøfyrtårn inn som tema i opplæringsplanen. Kun et kommunalt bygg som er sertifisert (Biri ungdomsskole) ellers sertifiseres stadig flere bedrifter. Vi har gjennomført flere infomøter mellom konsulenter, miljøfyrtårn og bedrifter for å flere til å sertifisere seg. Antall sertifiserte bedrifter i Gjøvik kommune kan man finne på http://www.miljofyrtarn.no.

14

Hurtigladestasjon for elbiler Det er opprettet lade- og hurtigladestasjoner for elbil på Gjøvik, og akkurat nå planlegges det flere – oversikt ses her https://www.ladestasjoner.no/

Parkeringsstrategi for Gjøvik Det har blitt utarbeidet en egen parkeringsstrategi for Gjøvik med mål om å forbedre parkeringspolitikken. Strategien legger til rette for å begrense antallet nye parkeringsplasser og virke dempende for på bruk av bil til arbeidsplassen.

5.4 EVALUERING OG LÆRINGSUTBYTTE FRA FORRIGE ENERGI – OG KLIMAPLAN Innen stasjonær energi har man kommet langt, med etablering av et fjernvarmeanlegg i Gjøvik som det største løftet. Videre satsning på omlegging av stasjonær energi bør følges opp. For nye boligområder er mulighetene mange, men her må det et pådriv til for å få en gunstig utvikling.

Det bør fortrinnsvis legges opp til et høyt, men realistisk ambisjonsnivå. Målsettingene bør være så konkrete som mulig, og være målbare, slik at man kan etterprøve om målsettingene er nådd. Det bør angis et tidspunkt for når hvert tiltak skal være gjennomført.

Utslippsmål bør kvantifiseres, slik at man kan sammenligne utslippsbaner med og uten tiltak ved hjelp av ulike beregningsverktøy. Beregningsverktøyet kan likevel benyttes til å sammenligne forventede utslipp ved ulike tiltak, som kan være et nyttig grunnlag ved politisk behandling, f. eks der kommunestyret får presentert ulike alternativer å velge mellom.

En av de største svakhetene i den tidligere planen er liten grad av ansvarsfordeling. Det bør pekes ut egne ansvarspersoner/-grupper eller pådrivere som får et spesielt ansvar for å følge opp at tiltakene i planen blir gjennomført. Handling fordrer videre en solid forankring i organisasjonen. Årlig revisjon av et handlingsprogram vil være gunstig. Planen bør skissere et opplegg for informasjonsflyt både internt i organisasjonen og ut til befolkningen. Det er viktig å synliggjøre hva som gjøres, og holde motivasjonen og trykket oppe ved å markere både små og store seire.

6 KLIMAGASSUTSLIPP/UTSLIPPSSTATUS I GJØVIK KOMMUNE

6.1 BEREGNINGER AV UTSLIPP Beregninger av klimagassutslipp er ingen enkel sak. Dette kommer av at store mengder informasjon og datainnsamling er nødvendig for nøyaktige resultater. Derfor gjøres det en rekke antakelser og forutsetninger som både forenkler beregningene og reduserer den nødvendige datainnsamlingen. Denne type antakelser brukes for alle storskala beregninger av klimautslipp på nasjonalt og kommunalt nivå. Selve beregningene baseres ofte på tilgjengelige økonomiske data, som for eksempel salg av drivstoff, kjøp av tjenester eller antall kyr. Til slutt brukes det utslippsparametere, som for eksempel gjennomsnittlig metanutslipp per ku, for å beregne det totale utslippet. Denne måten å beregne utslipp er ofte mer nøyaktig over større geografiske områder, hvor informasjonen er lett tilgjengelig og utslippsparameterne avviker til liten grad fra gjennomsnittet.

15

Den som sammenligner ulike klimadata bør dokumentere hvilken tilnærming og forutsetninger som er valgt og gjennomføre følsomhetsberegninger av hvordan bruk av andre forutsetninger påvirker resultatet. Det er særlig viktig å synliggjøre følgende:

- Om det er brukt gjennomsnitts- eller marginaltilnærming (minimums og maksimumsverdier) - Hvilket geografiske område som er benyttet i tilnærmingen - Hvordan utslippet tilknyttet en vare eller tjeneste er forventet å forandre seg

Faktaboks:

Forutsetningene og antakelsene for beregningene av klimagassutslipp er avgjørende for resultatet. Det er ikke alltid innlysende hvilke forutsetninger man skal velge fordi den «beste» forutsetningen kan være i konflikt med beregningsmetodikken. Eksempelvis:

Pendlere kjører på motorveien fra kommune A til kommune C gjennom kommune B.

Sett utenifra kan det argumenteres for at utslippene bør fordeles på kommunene A og C. I praksis er det mye enklere å relatere kommunenes utslipp til salg av drivstoff eller passering av bomstasjoner i kommunen. Derfor bør kommune B tåle at deres beregnede klimagassutslipp blir noe høyere som følge av pendlerne.

For beregninger på tiltak som skal redusere kommunens utslipp, kan det også forekomme vanskelige situasjoner. Det må alltid utvises ryddighet med hvor den faktiske, direkte reduksjonen i utslipp finner sted slik at denne ikke føres dobbelt.

Et eksempel er hvis to eller flere nabokommuner samarbeider om areal- og transportplanleggingen for å redusere den totale veitrafikken. Da vil utslippsreduksjonen trolig være ulikt fordelt mellom kommunene som deltar i samarbeidet. For det globale klimaet er det den totale utslippsreduksjonen som oppnås som er viktig, og i den store sammenhengen er derfor selvsagt kommunegrensene underordnet. Likevel er det viktig for oversiktligheten i utslippsregnskapet i klima- og energiplanen at ikke alle samarbeidskommunene bokfører den totale utslippsgevinsten hos seg. I så fall vil effekten telles flere ganger. Det kan gjerne opplyses om den totale effekten av tiltaket, men i regnskap som viser resultat av tiltak bør en få fram effekten som skjer innen kommunegrensene.

16

Faktaboks:

Klimagasser er gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Dette gir grunnlag for drivhuseffekten, som sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 °C, i stedet for -19 °C. Økte mengden klimagasser i atmosfæren, øker også temperaturen på jorda.

Karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant klimagassene ettersom konsentrasjonen i atmosfæren i liten grad påvirkes av mennesker.

6.2 UTSLIPP I GJØVIK KOMMUNE I denne seksjonen presenteres klimagassutslippene for Gjøvik kommune. Utslippene er her delt inn i tre hovedgrupper:

• Utslipp fra området Gjøvik kommune. Baseres tall fra SSB som fordeler nasjonale utslipp avhengig av hvor utslippene antas å finne sted.

• Utslipp fra bedriften Gjøvik kommune. Basert på kommunens egen KOSTRA rapportering, bearbeidet av Asplan Viak.

• Utslipp per innbygger. Nasjonale tall som er tilpasset med regionale faktorer (av Asplan Viak) og vår egen innbyggerundersøkelse (2017).

Alle tre utslippsberegninger er basert på ulike forutsetninger og med ulik hensikt og kan ikke sammenlignes direkte med hverandre, men kan bidra til å gi et mer komplett bilde.

Du kan lese mer om hvordan tallene fra SSB er produsert i rapporten Utslipp til luft av klimagasser fordelt på kommune. Dokumentasjon av metode og resultater. Tallene fra Asplan Viak er publisert på nettsiden http://klimakost.asplanviak.no/.

6.2.1 Utslipp fra området Gjøvik kommune Basert på fordelingen av nasjonale utslipp fra SSB, ble det i 2015 totalt sluppet ut 144.260 tonn CO2 ekvivalenter fra området Gjøvik kommune (altså totalt i området inkludert driften av kommunen). Disse utslippene er fordelt på grupperingene som vist i diagrammet under.

17

Figur 2. 2015 utslipp i Gjøvik kommune basert på tall fra SSB.

Noen av hovedtrekkene fra resultatene (sammenlignet med kommunefordelte utslipp fra 2013):

• Veitrafikk står for omtrent 51% av kommunens utslipp og er noe høyere for Gjøvik enn gjennomsnittet på 43%. Dermed kan over halvparten av Gjøviks utslipp relateres til bruk av drivstoff på vei.

• Jordbruk – husdyr, husdyrgjødsel, kunstgjødsel og annet jordbruk står for til sammen 25% av de beregnede utslippene i Gjøvik. Dette til sammenligning med 18% av det norske kommunegjennomsnittet. Utslippene er knyttet til biologiske prosesser i husdyrene, gjødsla og dyrkingsjorda som fører til dannelse av metan og lystgass. Utslipp fra energibruk i jordbruket er ikke medregnet her, men er plassert under bruk av motorredskaper og oppvarming.

• Avfallsdeponigass står for en andel på 13%, som er høyere enn gjennomsnittet på 5%. Dette skyldes interkommunalt samarbeid der Gjøvik har tatt og tar imot avfall fra flere kommuner.

• Utslipp tilknyttet olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning i Gjøvik er bare en tidel av det kommunale gjennomsnittet på 20%.

• Utslipp fra oppvarming i husholdninger og andre næringer stod for 4% av utslippet i Gjøvik og mot 6% i gjennomsnitt for norske kommuner. Tall for oppvarming i boliger og husholdninger er basert på salgstall fra petroleumsstatistikken. Vi vet ikke om energivaren blir brukt i den kommunen hvor salget finner sted.

• Dieseldrevne motorredskaper omfatter utslipp fra bruk av anleggsdiesel i motorredskaper i blant annet jordbruk, skogbruk, forsvar, bygg og anlegg.

Figur 3 viser hvordan utslippene i Gjøvik kommune har utviklet seg i perioden 2009 til 2015. Grafen viser også Gjøvik kommunes utslipp i 1991 og målene om å redusere utslippene med 30% innen 2020 og 40% innen 2030. I følge grafen, har Gjøvik kommune redusert sine utslipp med 5 700 tonn CO2

18

ekvivalenter siden 1991. For å nå målet i 2020, må Gjøvik redusere sine utslipp med ytterligere 39 300 tonn CO2 ekvivalenter på tre år, og 54 300 innen 13 år for å nå Paris avtalen. Dette er nasjonale mål og gjelder dersom kuttene skal dels likt på alle kommuner i Norge.

Figur 3. Utviklingen av Gjøvik kommunes utslipp i perioden 2009 til 2015, basert på tall fra SSB. Tall i 1000 tonn CO2 ekvivalenter

Grafen beskriver en jevn økning av utslipp fra 2009 til 2013, etterfulgt av en betydelig nedgang mot 2015. Dette er en relativt kort periode for å studere utslipp, men kan likevel vise noen tendenser for næringsutvikling og politiske bestemmelser. Andre faktorer som redusert varmebehov som følge av en mild vinter kan også gi utslag i utslippsberegningene. Sammenlignet med Gjøvik kommunes utslipp i 1991, viser ikke grafen noen betydelig reduksjon. Utslippene for åra 2009, 2011, 2013 og 2015 er fordelt på utslippskilder i diagrammet under.

19

Figur 4. Utviklingen av Gjøvik kommunes utslipp i de respektive utslippsgruppene i perioden 2009 til 2015, basert på tall fra SSB.

Dersom vi sammenligner utslipp fra 2009 med 2015, kan vi trekke følgende konklusjoner:

• Utslipp fra veitrafikk og jordbruk har holdt seg stabile, men økt litt. • Utslipp tilknyttet oppvarming av andre næringer og husholdninger har blitt halvert og

tilsvarer 5,6 tusen tonn CO2 ekvivalenter. Noe kan kanskje tilskrives milde vintre, men utfasing av oljekjeler og Eidsiva Bioenergi sitt anlegg for varmeproduksjon har bidratt positivt.

• Utslipp fra avfallsdeponigass har blitt redusert med 30% og tilsvarer 8,5 tusen tonn CO2 ekvivalenter.

• Utslipp fra dieseldrevne motorredskaper varierer i stor grad fra år til år og er en viktig årsak til årlige forskjeller i utslipp.

• Dieseldrevne motorredskaper og utslipp fra jordbruk økte sine utslipp med respektive 1,7 og 1,1 tusen tonn CO2 ekvivalenter.

6.2.2 Utslipp fra kommunens egen virksomhet Gjennom verktøyet Klimakost har vi gode data om klimagassutslipp fra kommunens egen virksomhet/bedrifte Gjøvik kommune. I 2016 var disse utslippene på 35.000 tonn CO2 ekvivalenter. Dette utgjør omtrent 25% av SSB sine beregninger, men er dog ikke helt sammenlignbare pga. forskjellig beregningsmetodikk. Diagrammet under viser utslippene fordelt på virksomhetsområdene administrasjon, barnehage, skole, helse, vann, avløp og renovasjon (VAR) og «annet» (hovedsakelig utslipp fra kultur og samferdsel).

20

Figur 5. Utslipp fra kommunens virksomhetsområder. Kilde: klimakost

Hovedtrekk fra figur 5:

• Administrasjon og helse er de viktigste bidragsyterne. • Utslipp fra administrasjon (eiendomsseksjonen) er i stor grad relatert til bygg og energi.

De totale utslippene for Gjøvik kommunes virksomhetsområder kan brytes ned til utslipp fra de ulike innkjøpsartene; forbruksvarer, reise og transport, energi, bygg, og kjøp av tjenester. En detaljert oppdeling av dette er gitt i figur 6 under.

21

Figur 6. Utslipp fra ulike innkjøpsarter i kommunes virksomhetsområder. Kilde: http://klimakost.asplanviak.no

Hovedtrekk fra figur 6:

• Utslipp relatert til bygg er den viktigste bidragsyteren og utgjør 36% av utslippene. • Utslipp fra energi utgjør 20% av utslippene. • Totalt bidrar forbruksvarer til 19% av utslippene, og er den største bidragsyteren for pleie og

omsorg. • Kjøp av tjenester utgjør 14% av utslippene og er viktigst for barnehage • Reise og transport utgjør 11% og er en viktig bidragsyter for utslipp i grunnskolen og

administrasjon, VAR, samt pleie og omsorg. • Utslipp fra administrasjon er også i stor grad relatert til bygg og energi.

Utviklingen av utslipp fra de virksomhetsområdene i perioden 2001 til 2015 er beskrevet i grafen under.

Figur 3. Utviklingen av utslipp fra de virksomhetsområdene i perioden 2001 til 2015. Kilde: http://klimakost.asplanviak.no

22

Utslipp fra energi har store svingninger og er den desidert viktigste årsaken til utslippsreduksjon fra 2009. Tendensen viser derimot en jevn økning av utslipp i alle virksomhetsområder siden 2001 med uttak av bygg som har økt betydelig de siste årene. Dette betyr at Gjøvik kommune må gjøre en større innsats for å nå sitt mål om utslippsreduksjon.

6.2.3 Utslipp per innbygger Gjennom nasjonale tall som er tilpasset med regionale faktorer har vi tilgang til utslipp for innbyggerne i Gjøvik kommune. Tallene viser at gjennomsnittspersonen i Gjøvik slipper ut 9.787 kg CO2 ekvivalenter årlig. Dette er noe høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 9.112 kg CO2 og omtrent dobbelt av det globale gjennomsnittet. Gjøvik kommune har som mål å blir flere innbyggere. Da må utslippene per innbygger reduseres for å motvirke befolkningsveksten. Figurer under gir en indikasjon på hvor privatpersoner kan redusere sine utslipp.

Figur 8. Privatklimafotavtrykk for Gjøvik kommune og hele landet fra 2015. Kilde: Asplan Viak.

Hovedtrekk fra figur 8:

• Årlig utslipp per person i Gjøvik kommune er satt til 9.787 kg CO2 og er noe høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 9.112 kg CO2.

• Transport er den viktigste utslippskilden med 30% og inkluderer drivstoff, samt passasjertransport. Utslipp fra drivstoff alene står for 25% av privatpersonenes utslipp.

• Utslipp fra energi per innbygger var omtrent 50% høyere i Gjøvik enn det nasjonale gjennomsnittet i 2015.

23

Dersom vi multipliserer Gjøviks utslipp per person med antall innbyggere, får vi betydelig høyere utslipp enn oversikten fra SSB. Dette kommer av at denne analysen omfatter andre utslippskilder, som for eksempel indirekte utslipp fra forbruksvarer og tjenester.

Faktaboks

Gjøvik kommune utførte i 2017 sin egen innbyggerundersøkelse med nærmere 1.000 deltakere. Her ble blant annet innbyggernes miljøbevissthet undersøkt.

Hovedtrekk fra undersøkelsen:

• Bare 2% av deltakerne har el-bil. Flere med høyere inntekt har vurdert å kjøpe elbil, men det er ingen sammenheng mellom inntekt og kjøp av elbil.

• Over 50% bruker bil som fremste fremkomstmiddel til jobb. 6% reiser med buss eller trikk og 11% sykler eller går. Undersøkelsen viser en sterk sammenheng mellom bruk av bil og høy inntekt, da 80% av deltakerne med høy inntekt oppga bil som fremkomstmiddel til jobb i motsetning til 24% for deltakerne med lav inntekt.

• 30% oppga at husholdningen foretar over fem flyreiser utenlands per år (kun 124 deltakere svarte på spørsmålet). Her var det, ikke overraskende, en sterk sammenheng mellom antall flyreiser og inntekt.

• 71% av de deltakerne oppga elektrisitet som deres hovedkilde til oppvarming i husholdningen, hvorav om lag halvparten brukte varmepumpe. 3% oppga fyringsolje og 18% biovarme i form av flis, pellets eller ved.

• Husholdningene oppga i snitt mellom fire og fem kjøttmåltider i uka. Snittet økte noe med inntekten.

7 HANDLINGSPLAN 2018-2022 I dette kapittelet vil handlingsplanene for klima og energi i perioden 2018 til 2022 bli lagt fram. De ulike områdene er beskrevet med henhold til dagens utslippsstatus, muligheter for reduksjon av klimagassutslipp og forslag til tiltak.

7.1 TRANSPORT

7.1.1 Bakgrunn Veitrafikk sto i 2015 for rundt 20 % av de norske klimagassutslippene. Siden 1990 har utslippene fra veitrafikken økt med nesten 33 % til tross for at bilene har fått mer effektive motorer.

Over halvparten av transportutslippene kommer fra personbiler, og da i stor grad privatbilisme. Det har de siste tiårene vært en stor endring i måten vi reiser på; spesielt har fritidsreiser økt mye. Fra 2009 til 2013/14 har gjennomsnittlig daglig reiselengde for en nordmann økt med 15 km dermed blir effektivitetsgevinsten blir spist opp av trafikkveksten.

Bedre økonomi gjør at vi velger raskere og enklere transportmidler som bil og fly framfor kollektive reisemuligheter, selv om man i de største byene ser en viss økning i kollektivreiser

24

Transportsektoren er inne i en rivende utvikling. De store internasjonale trendene som påvirker dette er klimaendringer, teknologiutvikling, urbanisering og befolkningsvekst.

Innen teknologiutvikling er det en rekke utviklingsløp i transportsektoren: Elektrifisering av kjøretøy, digitalisering, kunstig intelligens og nettverkstilkobling. Nye biler vil etter hvert bli utstyrt med teknologi som gjør de selvkjørende, selvkjørende biler ventes på markedet fra de fleste bilprodusentene innen 2021. Teknologi for selvkjørende biler egner seg best til biler med elektrisk drivverk på grunn av bedre responstid på en elmotor enn en forbrenningsmotor.

En annen viktig trend er såkalte sømløse reiser, transport som tjeneste eller kombinert mobilitet. Det vil si en felles plattform for betaling og bestilling av kollektivalternativ, drosjer og leieordninger eller felles abonnentordninger. Man betaler en fast sum for transport som en tjeneste. Helsinki er kanskje den byen der man har kommet lengst med dette. I en app som ble lansert i juni 2017 kan brukeren velge mellom sømløse enkeltreiser eller abonnentsordninger. Man kan for eksempel betale en fast månedlig sum for fri reise med kollektiv, drosjereiser for et gitt beløp og et antall dager med leiebil pr mnd. Slike ordninger vil gi økt bruk av kollektive tilbud, reduserte klimagassutslipp og billigere transportkostnader for den enkelte. Det vil gjøre at mange ikke lengre har behov for å eie bil. Slike løsninger vil i første omgang være mest aktuelt for de som bor i by og bynære strøk, men dette vil på sikt kunne føre til gjennomgripende endringene i transportsektoren.

Elsykkel er i rask utvikling og salget i Norge er i sterk vekst. I 2016 ble det importert om lag 36 000 elsykler mot 25 500 året før og i 2017 venter man at det skal selges 70 000 elsykler. Elsykkel har litt høyere indirekte klimagassutslipp enn sykkel og gange men lavere indirekte utslipp enn elbil. I et bymiljø er elsykkel et raskt framkomstmiddel. Transportøkonomisk institutt har beregnet at gjennomsnittsfarten til en el-syklist i Oslo er 18 km/t. El-lastesykkel er et relativt nytt fenomen i Norge. De egner seg godt til frakting av varer over kortere avstander og barn til og fra barnehage. Salget av el-lastesykler var i 2014 på 62 sykler mens det i 2016 ble solgt 566 el-lastesykler. Dette er en transportinnretning som mange etter hvert vil ta i bruk.

Elmotorsykkel og elscoter/moped har foreløpig ikke slått an i Norge, men man kan forvente at slike kjøretøy vil få større betydning etter hvert som tilbudet blir bedre. Det finnes i dag elscotere som har innebygd delefunksjonalitet slik at de relativt enkelt kan inngå i en utleieordning.

I flere europeiske byer har utleie av elektriske scootere vært prøvd ut i noen år med suksess. Berlin og Paris er to byer der slike ordninger har fungert bra og tjenesten er i rask vekst. Bruk av mobiltelefon til å booke, autentisere og lokalisere sykler og kjøretøy gjør slike ordninger enklere og mer fleksible enn tidligere. Ulike deleordninger vil i tillegg til kutt i de direkte utslippene også kunne gi betydelige gi kutt i de indirekte utslippene fra transportsektoren.

Enkle utleieordninger kombinert med kollektivtransport kan gjøre det rimeligere og mer fleksibelt å reise uten bil og klimagevinsten er betydelig.

I tiden fremover vil se en rask utvikling mot nullutslippskjøretøy men også nye transportformer. Det vil medføre store endringer i transportbransjen også tungtransporten.

Utviklingen innen nullutslippsteknologi er svært rask og det finnes nå mange gode nullutslippsalternativ som tilfredsstiller brukerbehovene til mange. I tillegg har prisen på elbilbatterier sunket raskere enn det eksperter tidligere trodde var mulig. Det gjør at nye elbiler kan utstyres med større batteripakker som gir lengre rekkevidde uten at prisen på bilene blir for høy for vanlige folk.

25

Som et eksempel har Opel nylig lansert elbilen Ampera – E som har en batteripakke på 60 kWh og en rekkevidde på opptil 50 mil. Flere bilprodusenter kommer med lignende modeller framover.

Det er nå over 120 000 elbiler i Norge. Det er spesielt områder der folk har kunnet dra nytte av insentiver slik som gratis bompassering og kjøring i kollektivfelt at elbilsalget har tatt av.

Det har også kommet hydrogenbiler på markedet, så langt fra to bilprodusenter. I 2018 kommer Hyundai med en hydrogenbil som har en rekkevidde på 60-80 mil. Hydrogenbilene har lang rekkevidde og kort fylletid. Salget av hydrogenbiler har foreløpig vært lavt først på grunn av manglende tilgang på biler og nå på grunn av begrenset infrastruktur i Norge. Det arbeides nå med å få etablert en hydrogenstasjon på Gjøvik der hydrogen skal produseres med lokal fornybar kraft.

Det kommer altså mange nye nullutslippsbilmodeller på markedet i tiden framover fra mange bilprodusenter og i flere ulike segmenter som kan være anvendelige for store brukergrupper.

I Norge er det gode insentiver for nullutslipp- og lavutslippersonbiler og miljøbevisstheten er høy. Det har gjort Norge til et foregangsland innen nullutslippskjøretøy og vi er med på å drive utviklingen i bilindustrien framover og i retning mot nullutslippsbiler.

Et bilkjøp er en investering med horisont på mange år, hvis man antar at en fossilbil får høye drivstoffpriser og begrensninger i fremtidig bruk vil dette påvirke interessen for kjøp av nye fossilbiler. I Nasjonal transportplan legges det opp til at nysalg av fossile lette kjøretøy skal opphøre innen 2025.

I sum danner alt dette grunnlag for en rivende utvikling mot mer bærekraftig transport.

7.1.2 Handlingsplan for direkte utslipp fra transport i området Gjøvik kommune 2018-2022 Kjøretøy Tiltak i transportsektoren blir særlig viktig i denne planperioden fram til 2022 og skal være et satsningsområde. Vi må skifte til fossilfrie drivstoff samtidig som vi jobber for å få flere til å reise kollektivt, sykle og gå for å få en større nedgang av klimagasser i transportsektoren. Gjøvik kommune er en kommune med mye transport. 51 prosent av de direkte klimagassutslippene fra kommunen kommer fra lette og tunge kjøretøy. Utslippene fra denne sektoren må reduseres dersom kommunen nå sine utslippsmål.

Den største kilden til klimagassutslipp hos husholdningene er transportsektoren. Nesten to tredeler av husstandene i Gjøvik kommune oppgir at en eller flere i husstanden bruker bil for å pendle til jobben. Hver husholdning i Gjøvik har i snitt 6004 kg CO2 ekvivalenter årlig utslipp fra transport og reiser (over 80 % av dette kommer fra veitransport) av totalt 19815 kg CO2 ekvivalenter.

Med dagens insentiver og den kommende generasjonen nullutslippsbiler med lang rekkevidde vil det være gunstig for mange i Gjøvik å ta i bruk nullutslippsbil i tiden framover.

Ved utgangen av 2016 var det 146 elbiler registrert i Gjøvik av totalt 16468 personbiler registrert i kommunen, det er 0,9 % av bilparken.

26

Tabell 5: Historisk utvikling av elbiler i Gjøvik År 2011 2013 2014 2015 2016 Antall elbiler 6 10 41 95 146

Ved utgangen av juni 2017 var det 238 elbiler i Gjøvik. Det ligger altså an til en solid økning i tiden framover.

Det er en viss interesse for kjøp av el-bil blant innbyggerne i Gjøvik kommune. Ved en spørreundersøkelse gjennomført i 2017 ble innbyggerne spurt om sitt forhold til el-biler. Her svarte 17,4 prosent av respondentene at de har vurdert å kjøpe el-bil. Hvis 17,4 prosent av husholdningene i kommunen erstatter én fossilbil med elbil vil det gi en klimagassreduksjon i direkte utslipp på 4816 tonn CO2 i året, gitt en årlig gjennomsnittlig kjørelengde på 12455 kilometer og et CO2-utslipp på 0,153 kg per kilometer. Dette vil være en positiv utvikling. Likevel ser man her et stort potensiale for å øke interessen for el-biler, da om lag 80 prosent av respondentene svarte at de enten ikke vil ha elbil eller ikke har vurdert det.

7.1.3 Mulige tiltak

Overgang fra fossilt til fornybart drivstoff Kommunen kan spille en viktig rolle med å legge til rette slik at man kan få et grønt skifte i bilparken i Gjøvik fra fossile til fornybare drivstoff. Viktige tiltak kommunen kan iverksette inkluderer:

• Ladepunkter og fyllestasjoner for hydrogen og biodrivstoff • Nullutslipp eller lavutslippssone • Informasjon

Ladepunkter for elbil er spesielt viktig for innbyggere som bor i borettslag og sameier og som ikke har mulighet til å lade i egen garasje for folk som bor i utkanten av kommunen og for tilreisende. Men det er også viktig for folk som bruker elbilen mye å kunne lade når bilen står parkert. Det øker anvendeligheten av slike biler og gir trygghet til de som velger å anskaffe elbil.

Et godt tilbud med ladeplasser for elbiler i kommune vil også være positivt for næringsdrivende i kommunen. Det vil også kunne være et skritt i retning av å legge til rette for bildelingsordninger på et senere tidspunkt.

Ladbare hybrider er på kort tid blitt populære. Noen av de ladbare hybridene kan dersom de kjørers riktig redusere forbruket en del sammenlignet med en bensin eller dieselbil forutsatt at bilen ikke kjøres på tomt batteri. En godt utbygd ladeinfratruktur i Gjøvik kan være med på å legge til rette for at disse bilene kjører minst mulig på fossile drivstoff.

Etablering av en hydrogenstasjon vil kunne gi flere anledning til å anskaffe seg nullutslippsbil. Hydrogen egner seg spesielt godt som drivstoff til større biler, drosjer, varebiler, tyngre kjøretøy og biler som kjøres mye. Hydrogen er et godt supplement til elbil og vil kunne bidra til at en større andel av bilparken går over til fornybare drivstoff.

27

Biodiesel og bioetanol blandes allerede inn i eksisterende fossile drivstoffer med minimum 7% samlet sett. Myndighetenes omsetningspåbud med mål om økning av innblandingen til 20% vil bidra til gode utslippsreduksjoner i Gjøvik.

Opplandstrafikks busser i Gjøvik benytter i dag en høy andel biodiesel av den nye HVO-typen..

Matvaredistributøren ASKO og noen andre lastebilflåter benytter i økende grad bioetanol i form av dieselvarianten ED95. Etanolen er produsert av Borregaard med grantømmer som råstoff.

Biodrivstoffene som omsettes i dag skal ha en reduksjon i klimagassutslipp på minst 35% i forhold til fossilt drivstoff. Dette kravet økes til 50% den 1. januar 2018.

Biogass er et velutprøvd drivstoff som kan framstilles fra innsamlet våtorganisk materiale fra husholdningene. Det finnes i dag flere tyngre kjøretøy på markedet som kan bruke biogass. Utvalget i lette biogasskjøretøymodeller er dessverre ikke så stort i dag.

Fra 2016 kan kommuner i samråd med Statens Vegvesen etablere lavutslipp eller nullutslippsoner. En slik sone der de som ikke har nullutslippskjøretøy må løse inn oblat eller månedskort vil være et kraftig insentiv for anskaffelse av nullutslippskjøretøy, inntektene fra oblater og abonnement kan gå til å legge til rette for klimakutt i kommunen som for eksempel ladestasjoner, deleordninger, tilskudd til nullutslippsdrosjer og sykkelhotell og andre klimagassreduserende tiltak slik at klimaeffekten blir enda bedre. En kan se på belønningsordninger for sykkel, gange og kollektivtransport i sammenheng med en slik sone.

Informasjon til innbyggerne om nullutslippskjøretøy er viktig. Slik informasjon kan med fordel være basert på å dele gode erfaringer fra nullutslippsbrukere i vårt distrikt. Det er også viktig at kommunen kommuniserer sine mål for fremtiden på en tydelig måte slik at befolkningen kan ta planlagt utvikling med i vurdering når de eventuelt vurderer å anskaffe seg bil.

Kollektiv, sykkel og gange Å få flere reiser over på mer klimavennlige transportformer som kollektiv, sykling og gange er en er en viktig måte å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren på. Økt bruk av sykkel og gange fører også til bedre folkehelse. Helsegevinsten for den enkelte kan være betydelig og flere burde ta seg tid til å gå eller sykle som alternativ til å kjøre bil. Det offentlige kan bidra til dette gjennom blant annet byfortetting, begrensninger på bilbruken, bedre tilrettelegging og motivasjon av innbyggerne.

I Oslo har man i mange år hatt suksess med bysykkelordningen men også elsykkel, elscooter kan inngå som deler av en slik ordning.

Sykling er et klimavennlig alternativ til bilen. Gjøvik er en sykkelby og har gjennom flere år hatt et godt og langsiktig arbeid på sykkelfremmende tiltak. Andelen som bruker sykkel er lav i Gjøvik sammenlignet med andre byer i Norge eller innlandet. I dag er sykkelandelen for alle reiser i Gjøvik 2 %. Nasjonalt er snittet 4,5 % mens målet i Nasjonal transportplan er 2014-2023 er 8 %.

Elsykkelsalget i Norge er i rask vekst. Elsykkel gir mulighet for at større befolkningsgrupper sykler og lar bilen stå. Elsykkel vil for mange være en rask og enkel måte å pendle og reise på i Gjøvik. Nye undersøkelser har vist at bruk av elsykkel gir tilstrekkelig arbeidsintensitet til å gi positiv helseeffekt.

28

Elsykkel er spesielt godt egnet i vår by som er kupert, elsykkelen tar seg enkelt opp bakkene. Erfaringene fra vårt utlånsprogram har vært veldig positiv og vi tror elsykkel sammen med generelle sykkelfremende tiltak kan bidra til en god økning i sykkelreiser. El-lastesykkel kan, forutsatt at disse har sterk nok motor, være en god løsning for mange til for eksempel transport av varer og barn.

Vi legger derfor opp til en dobling i sykkelreiser i kommunen vår til 4 %. Det forutsetter imidlertid at det gjøres fremmende tiltak.

Førerløs buss ble demonstrert på Campus NTNU Gjøvik i 2016 som et av de første stedene i Norge. Førerløs buss kan også være et godt supplement til kollektivtransport og kan gjøre denne mer fleksibel og brukervennlig.

Sømløse/ kombinerte reiser kan også føre til at flere velger alternativer til bil.

Gjøvik skal være en fremtidsrettet og miljøvennlig by derfor ønsker vi å være tidlig ute med å ta i bruk slike løsninger. Det vil på sikt kunne gi kutt i klimagassutslippene fra transportsektoren i Gjøvik.

Et første skritt kan være å opprette en kommunal bilpoolløsning som også inkluderer tohjulinger og en lengre pilotdriftperiode med førerløs buss.

Langsiktige arealstrategier

Langsiktige arealstrategier er viktig for en ønsket samfunnsutvikling der behovet for transport blir redusert og det legges til rette for økt bruk av sykkel, kollektiv og gange. En samordnet areal- og transportstrategi er viktig. De langsiktige arealstrategiene skal ligge til grunn for kommuneplanens arealdel.

7.1.4 Handlingsplan for direkte utslipp fra transport 2018-2022 Følgende delmål er satt opp for å redusere klimagassutslipp fra transport:

1. 4000 av person- og varebilene i Gjøvik er nullutslippskjøretøy innen 2022. 2. All økning i persontransport skjer ved kollektiv, sykkel og gange. Andelen sykkelreiser økes

fra 2 % til 4 %. 3. Kommunen bidrar til innfasing av nullutslippsteknologi innen tungtransport, anlegg og

kollektivtransport. Andelen fornybart drivstoff i tungtransporten er 25 % innen 2022. 4. Kommunen bidrar til å realisere sømløse reiser/kombinerte reiser

Delmål 1: 4000 av person- og varebilene i Gjøvik er nullutslippskjøretøy innen 2022

Fra 2018: • Kommunen er en pådriver for å få opprettet ladepunkter for elektriske kjøretøy. Det bygges

nye ladepunkter (se tabell 7) med mulighet for betalingsløsning. Det vurderes etter hvert å ta betalt for ladningen, samt å etablere ladepunkter med valgbar effekt og økt funksjonalitet.

• Kommunen støtter rådgivning til borettslag og bedrifter samt gir støtte til ladepunkter. • Det innføres påbud om å legge til rette for /å opprette tilstrekkelig antall ladeplasser for

elbilelbil i alle nye større offentlige, næringsbygg og borettslag/sameier. • Det vil også være behov for flere hurtigladere i Gjøvik. Det etableres flere hurtigladere i

samarbeid med nasjonale operatører av hurtigladere.

29

• Utreder mulighet for lavutslippssone i Gjøvik. Inntektene fra salg av oblater fra fossile kjøretøy går i sin helhet tilbake til tiltak og insentiver til overgang til nullutslippskjøretøy i Gjøvik. Belønningsordninger for sykkel, gange og kollektivtransport vurderes i sammenheng med en slik sone.

• Kommunen bidrar til å tilrettelegge for at det blir etablert en hydrogenstasjon i Gjøvik. Kommunen anskaffer og tar i bruk noen hydrogenkjøretøy i egen kjøretøyflåte.

• Vi legger til rette for at drosjer kan ta i bruk elektrisitet og hydrogen som drivstoff.

Tabell 6: Mål for antall kommunale ladepunkter til offentlig og internt bruk År Antall ladepunkter 2017 16 2018 50 2019 100 2020 150 2021 250 2022 400

Innen 2020 Vi beslutter om vi skal etablere en lavutslippssone i Gjøvik. Inntektene fra salg av oblater og abonnement går til fond for grønt skifte i transportsektoren i Gjøvik. Målsetning for el-biler i Gjøvik:

Tabell 7: Målsetning for antall elbiler i Gjøvik kommune År 2017 2018 2019 2020 2021 2022 Antall elbiler 300 600 1200 2000 3000 4000

Figur 4: Estimert utvikling av elbil og klimagassutslippskutt i Gjøvik ved tiltak

Handlingsplan for delmål 2 – All økning i persontransport skjer ved kollektiv, sykkel og gange. Andelen sykkelreiser økes fra 2 % til 4 %.

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

0

2000000

4000000

6000000

8000000

10000000

12000000

14000000

16000000

18000000

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

Utslippsreduksjon kg CO2

Elbiler

30

Vi ønsker at antallet kjørte kilometer med bil skal reduseres, for å få til det må vi sørge for at kollektivtransport, gange og sykkel er gode alternativer til personbilreise. Flere må reise kollektivt, gå eller sykle.

For å få flere til å sykle med tråsykkel eller el-sykkel er det viktig for mange å kunne parkere fra seg sykkelen på et trygt og tørt sted, el-syklene trenger også ladekontakter. Derfor ønsker vi å etablere sykkelhotell ved sentrale knutepunkt. Et sykkelhotell med ladekontakter kan også være et godt utgangspunkt for deleordninger av for eksempel elsykler.

El-lastesykler med gode nok motorer til å ta seg opp bakkene i Gjøvik er kostbare i innkjøp og for mange er investeringskostnaden er en barriere. Derfor ønsker vi å etablere en støtte- eller utlånsordning for el-lastesykler.

Oppland Fylkeskommune ønsker at kollektivtransporten i Oppland skal være utslippsfri innen 2025. Med utgangspunkt i dagnes plan for anbudsrunde for busser i Gjøvik kan det bety at bussene i blir tilnærmet utslippsfrie i denne planperioden. For å få til dette er det behov for infrastruktur for fornybare drivstoff til slike busser.

Gjøvik skal ha kompakte, attraktive og levende bysentrum og bydelssentre. Arealer for boliger, arbeidsplasser, handel og serviceinstitusjoner skal bli bygd ut med differensiert, men høy tetthet og ligge nært kollektivknutepunktene, slik at de ulike funksjonene er tilgjengelige for flest mulig i gang- og sykkelavstand, med bane og buss.

Fra 2018:

• Vi følger de langsiktige arealstrategiene som ligger til grunn for kommuneplanens arealdel. • Vi viderefører sykkelsatsingen og vurderer fortløpende tiltak for å bedre forholdene for

syklister. • Snørydding og strøing prioriteres langs viktige vintersyklingstraseer i byen framfor andre

veier. • Vi etablerer et sykkelhotell ved Jernbanestasjonen. • I samarbeid med Opplandstrafikk bedrer vi kollektivtransporten i kommunen. Vi jobber for at

det blir nullutslippsbusser i Gjøvik fra neste anbudsperiode. • I 2016 demonstrerte vi som en av de første byene i Norge førerløs buss på Campus NTNU-

Gjøvik. I perioden 2018-2020 skal vi ha pilotdrift av førerløse busser over en periode på minimum 2 måneder.

• Gjennom samarbeid med Mjøsregionen ser vi på muligheten for bymiljøavtale • Etablere et årlig arrangement for el-sykkel/el-lastesykkel. • Vi låner eller leier ut el-sykler og el-lastesykler slik at befolkningen kan prøve ut el-sykkel. • Vi inkluderer el-sykler og elscotere i elbilpoolen. • Vi legger til rette for å få etablert en delingsordning for sykkel.

Innen 2020:

• Demonstrasjon/ Pilotdrift av sømløse reiser gjerne sammen med buss og tog, leie el-sykkel, sykkel, el-scooter og førerløse busser.

• Sykkelhotell ved tre sentrale knutepunkt. Legges til rette både som sykkelhotell og for utleie av el-sykkel, el-scooter og sykkel.

Innen 2022:

• Sykkelhotell ved 5 sentrale lokasjoner i Gjøvik.

31

• Etablert minst en fast førerløs bussrute og bil/tohjulingdelingsordning.

Handlingsplan for delmål 3 – Kommunen bidrar til innfasing av nullutslippsteknologi innen tungtransport, anlegg og kollektivtransport. Andelen fornybart drivstoff i tungtransporten er 25 % innen 2022. En av de store utslippskildene i transportsektoren er tungtransport, her har ikke teknologien for fornybare drivstoff kommet like langt som for lette kjøretøy.

Markedet for fornybare drivstoff til tungtransporten er i rask utvikling og det er behov for aktører som etterspør og tar i bruk nye løsninger samt etterspørsel etter varetjenester som er utført med null eller lavt klimafotavtrykk.

Gjennom sine innkjøp kan kommunen gå foran og være med på å skape et marked for klimavennlig tungtransport. Oppland Fylkeskommune har satt som mål at alle busser skal være utslippsfrie innen 2025. Det vil være behov for infrastruktur for fornybare drivstoff til busser og tunge kjøretøy. Kommunen kan være en tilrettelegger for etablering av slik infrastruktur.

Regjerningen har i budsjettforliket for 2017 bedt om et innblandingspåbud for biodrivstoff på 20% innen 2020, det vil gi kutt i klimagassutslipp sammenlignet med i dag. I tillegg vil el og hydrogen kunne ta en andel av tungtransportdrivstoffmarkedet innen 2022 dersom det legges til rette for dette.

Fra 2018: • 30% miljøvekting for klimadrivstoff ved tildelingskriterier for anbud.

• Starte opp ett byggeplassprosjekt som tar i bruk fossilfrie anleggsmaskiner. • Kommunen anskaffer hydrogen eller elektriske til teknisk drift. • Gjennom samarbeid med næringsaktører forsøker vi å få på plass minst en

tungtransportdistribusjonsrute med hydrogenlastebil. • Legger til rette for etablering av infrastruktur for el, bio og hydrogen for tyngre kjøretøy og

oppfordrer næringslivet til å etterspørre klimavennlig varetransport. • Alle kommunale kjøretøy skal avlese kilometer-/timestand ved årskifte.

Innen 2022: • God tilgang på fornybare drivstoff til Opplandstrafikk sine busser slik at Opplandstrafikk sitt

mål om utslippsfri kollektiv innen 2025 er realiserbart. • Kommunen er en tydelig etterspørrer av lav og nullutslippsteknologi innen bygg og anlegg og

er med på å skape et marked for klimavennlige løsninger i denne sektoren. • Legge til rette for å ta i bruk lokalprodusert biogass.

Handlingsplan for delmål 4 - Kommunen bidrar til å realisere sømløse reiser/kombinerte reiser Vi skal i perioden 2018 -2020:

• Vi prøver ut «mobilitet som tjeneste/kombinert mobilitet» som en av de første byene i Norge.

• Vi prøver ut utleie av el-sykkel og /eller el-scooter med innebygd delefunksjonalitet. • Kommunen etablerer en bil, sykkel og scooterdelingspool.

Vi skal i perioden 2020-2022:

32

• Videreutvikle «Mobilitet som tjeneste» i Gjøvik, det vil kunne gi billigere og mer miljøvennlig bilhold for folk i kommunen spesielt for de som bor sentralt. Vanlig bilhold vil trolig allikevel være den vanligste eieformen i vår kommune en stund fremover for folk som bor litt utenfor byen men for de som bor sentralt vil slike tjenester kunne bli attraktive i løpet av få år.

7.1.5 Transport i virksomheten Gjøvik Kommune Gjøvik kommune har mange viktige oppgaver som krever reising og transport. Andelen klimagassutslipp fra Gjøvik kommune sin virksomhet som kommer fra reise og transport er 11 %. Utslippene fordeler på de ulike tjenesteområdene som vist i figur 9.

Figur 5: Utslipp fra transport i kommunens virksomhetsområder. Tonn CO2 ekvivalenter.

De største transportrelaterte utslippene kommer fra Hele og sosial 26 %, Administrasjon 22 % og Grunnskolen 20 %. Til sammen to tredeler av utslippene. Mye av dette er knyttet til befordring i lette kjøretøy. Det finnes nå mange nullutslippskjøretøy som kan benyttes til disse reisene og de fossile bilene kan fases ut til fordel for el og hydrogenbil.

Kommunen har i dag om lag 125 personbiler.

Helse og Sosial I Helse og Sosial er det 45 biler. Av kommunens totalt kjørte 1 400 000 km i året er 670994 av disse i helse og omsorg fordelt på disse kjøretøyene. Disse kan byttes ut med moderne nullutslippsbiler. Det lages en egen plan for dette. Administrasjon For å få ned disse utslippene anskaffes elbiler som inngår i en elkjøretøypool til administrasjonen. Utenom arbeidstid kan ansatte og andre leie disse bilene etter bestemte vilkår. Delmål:

1. Kommunen organiserer kjøretøyparken i en bilpool, faser ut fossile kjøretøy ut fra sin egen flåte og anskaffer nullutslippsbiler til egen drift.

0200400600800

10001200140016001800

Reise og transport

33

2. Kommunen er en tydelig etterspørrer av klimavennlige transportløsninger og er med på å bygge opp lokal kompetanse og marked for slike løsninger i kommunen gjennom sine innkjøp.

I løpet av 2018: • Kommunen organiserer bilflåten i en bilpool med et kjøreadministrasjonsprogram som har

sanntids ladestatus for elbil i systemet. Lager en plan for innfasing av nullutslippskjøretøy. • Kommunen skal ha minst 3 nullutslippsbiler i bilpoolen.

Innen 2022: • Minst 50 nullutslippsbiler i kommunens tjeneste. Ved nyanskaffelse av større kjøretøy

vurderes nullutslippsbiler på markedet og ny fossilbil skal kun anskaffes unntaksvis og etter dispensasjon.

• Ved innkjøp av transporttjeneste. Kjøpe inn nullutslippstransport eller vekte innkjøpet for miljøvennlig drivstoff. El og hydrogen foretrekkes.

7.2 INDIREKTE UTSLIPP FRA GJØVIKSAMFUNNET Ved utgangen av 2016 ved utgangen av 2016 bodde det 30290 personer i kommunen. SSB har i sin befolkningsframskriving fra 2016 som hovedalternativ beregnet at det skal bo 31785 personer i Gjøvik i 2022 men veksten i Gjøvik kan bli en del større blant annet som følge av styrking av NTNU Gjøvik.

Det ligger altså an til en økning i antall innbyggere men allikevel ønsker vi å redusere de samlede indirekte utslipp fra kommunens og innbyggernes forbruk innen 2022. Med indirekte utslipp mener vi utslipp som skjer i andre kommuner eller i andre land som følge av forbruket vårt.

Det er vanskelig for kommunen å gjøre noen direkte tiltak mot utslipp utenfor kommunen vår men vi bør også være bevisste på de utslippene som skjer som følge av vårt forbruk og reiser vi gjør utenfor kommunen. Gjennom kompetanseheving og holdningsskapende arbeid kan man kanskje redusere forbruket noe. En av de store mulighetene vi har er å være bevisste på vår mulighet til å påvirke de indirekte utslippene både gjennom redusert forbruk men også ved å gjøre gode klimavalg ved anskaffelser. Dette gjelder både kommunens egen virksomhet men også innbyggere når man er i innkjøpsposisjon. En enkel måte å logge klimafotavtrykk på ville trolig kunne gitt reduksjoner i klimafotavtrykk.

Redusert reising med fly og mindre bruk av kjøtt og å bytte ut fossilbil med nullutslippsbil er av de mest effektive tiltakene som kan gi store kutt i klimafotavtrykket. En livsstil som er basert på lavere klimafotavtrykk er ofte også bedre for egen og andres helse og har andre livskvalitetsmessige fordeler. En slik livstil er i fremvekst.

Kommunen kan gjennom tiltak og informasjon være med på å fremme reduserte indirekte utslipp.

Ny teknologi som 3d printere og andre additive produksjonsmetoder kan gi redusert forbruk og reduserte utslipp ved at varene produseres lokalt. Det kan også gi økt lokal verdiskapning. Slike printere kan også brukes til å fremstille deler som ikke lenger er tilgjengelig for reparasjoner.

Økt reparasjon av varer og økt fokus på anskaffelse av kvalitetsvarer som også kan repareres er en annen viktig ting den enkelte kan gjøre beviste valg i forhold til.

34

Lokalmat er en økende trend. Kortreist lokalprodusert mat kan gi mindre klimafotavtrykk og bør utvikles.

Moderne landbruksteknologi og nye sorter kan gi økte avlinger med mindre avrenning, mindre bruk av innsatsfaktorer som gjødsel og sprøytemidler, gi økt lokal foredling og reduserte klimagassutslipp ved redusert transportbehov.

Det er i dag mange som faller utenfor arbeidslivet. Sosialt entreprenørskap kan være en måte å skaffe arbeidstrening og sosiale nettverk og samtidig bidra til samfunnsnyttig arbeid. Arbeidsledige representerer en viktig ressurs. Vi ønsker å utforske bruk av sosialt entreprenørskap for å redusere klimagassutslipp i kommunen. Gjerne i form av reparasjon og gjenbruk av utstyr men også innen andre områder som kan bidra til klimagassutslipp.

Fra 2018:

• Kommunen ser på mulighet for å opprette eller støtte » repair cafe» og «maker space» (3d printere ol.) møter/arrangement i kommunen gjerne i samarbeid med biblioteket/NTNU. Dette kan gjerne være også en del av såkalt sosialt entreprenørskap.

• Kommunen stimulerer til økt gjenbruk og reparasjon av varer • Bytte ut innkjøp av fossilt drivstoff som er importert til regionen med fornybart

lokalprodusert drivstoff som el, hydrogen og biogass. • Stimulere til deleordninger • Stimulere til økt lokal videreforedling og omsetning av lokalmat og lavere kjøttkonsum. • Lager et sett med indikatorer for måling av utvikling av indirekte klimagassutslipp. • Stimulere til utvikling av grønne arbeidsplasser.

7.3 ENERGIPRODUKSJON, -DISTRIBUSJON OG – BRUK I BYGG OG STASJONÆR SEKTOR

Utslippene tilknyttet oppvarming er halvert i 2015 sammenlignet med 2009. Dette kommer av milde vintre og høyere strømpriser i kombinasjon med en vellykket satsning på bioenergi og fjernvarme. Eidsiva Bioenergis fjernvarmeanlegg på Kallerud bidrar til det meste av reduksjonen.

Gjøvik kan redusere utslipp tilknyttet bygg ytterligere ved å utvide satsningen på bioenergi og fase ut oljefyring til oppvarming. Husholdningene i Oppland er ifølge SSB de mest energikrevende husholdningene i landet. Dette kommer bl.a. av størrelsen på husholdningene, men det kan være et stort potensiale for energieffektivisering i form av varmepumper eller isolering.

Gjøvik kommune har følgende mål:

1. Utfasing av fyringsolje innen 2020 2. Øke andel biovarme og fjernvarme 3. Redusere energibruk i kommunale bygg

35

7.3.1 Bakgrunn og utvikling Energi i bygg inkluderer varme og strøm. I følge en nasjonal undersøkelse av Enova og SINTEF, er tre fjerdedeler av strømforbruket i norske husholdninger knyttet til oppvarming av boligene. Nærmere bestemt viser målingene at mer enn 60 prosent går til oppvarming av rom og 15 prosent til oppvarming av vann. Forbruket i øvrige elektriske apparater utgjør dermed litt over en fjerdedel.

Energiforbruket til husholdningen varierer i stor grad med boligtype og klima. Eneboliger bruker i snitt mer enn dobbelt så mye energi som en blokkleilighet. Dette har igjen sammenheng med større areal, flere yttervegger og vanligvis flere husholdningsmedlemmer enn i en blokkleilighet. Hedmark og Oppland er den regionen med størst energibruk, noe som har sammenheng med mye eneboligbebyggelse, og at det er et kaldt område. Samtidig som husholdninger i Oslo hadde et gjennomsnittlig energibruk på rundt 12 600 kWh i 2012, var energibruken over det dobbelte i Hedmark og Oppland, med 26 400 kWh ifølge SSB.

Det er et stort potensiale for å redusere energibehovet i bygg, og det finnes en rekke mulige tiltak. Dette inkluderer tidsstyring av oppvarmingen; effektivisering av varmetilførselen med varmepumper; og reduksjon av behovet for varme ved ekstra isolering. For en bedre utnyttelse av ressurser, kan det være positivt å erstatte elektrisk varme med andre energibærere, som geotermisk eller bioenergi. Redusert bruk av elektrisitet til oppvarming av norske boliger vil frigjøre kraft til andre formål som industri, elektriske biler og ikke minst eksport til andre land. Samtidig kan det for mange husholdninger være økonomisk gunstig å effektivisere forbruket av elektrisitet. Oppvarming er ofte den delen av elektrisitetsforbruket som enklest kan reduseres.

Klimaboks: klimautslipp tilknyttet produksjon av elektrisitet.

I Norge er 98% av kraftproduksjonen fornybar. Dermed kan det se ut som at norske forbrukere bidrar lite til klimautslipp når vi bruker strøm, men det kommer helt an på hvordan du regner. Norske kraftprodusenter er nemlig blant de største leverandørene av opprinnelsesgarantert strøm til markeder i Europa. Det betyr at forbrukere i Europa betaler for å reservere fornybar kraftproduksjon som tilsvarer sitt forbruk.

Basert på denne ordningen, har Norges vassdrags- og energidirektorat beregnet at kraftkjøp uten opprinnelsesgaranti består av 57% fossil varmekraft (kull og gass), 31% kjernekraft og 12% fornybar kraft. Til sammenligning forurenser kullkraft omtrent dobbelt så mye som gass, og 160 ganger mer enn vannkraft. CO2-faktoren for norsk kraftproduksjon anslås til 17 g/kWh i 2015. Dersom man ikke kjøper opprinnelsesgarantert kraft, kan CO2-faktoren for norske forbrukere anslås til nærmere 509 g/kWh. Omtrent 85% av kraftinnkjøpet i Norge er ikke opprinnelsesgarantert kraft.

36

Figur 6: Kraftmiks for varedeklarasjon 2015 (NVE)

Byggingen av fjernvarmeanlegget på Gjøvik har bidratt til en økning i bruk av bioenergi, og da anlegget har erstattet mer enn 70 oljekjeler i sentrum, Hunndalen og Nordbyen. Fjernvarmeanlegget i Gjøvik leverte 33GWh i 2016 til 110 kunder og er basert på returtre, trepellets og bioolje. Varmeleveransen er forventet å øke med 70% over de neste fem årene, dvs. 57 GWh i 2021. Leveranse av biomasse til denne økningen kan til dels komme fra skogbruket. Et kart over Eidsivas eksisterende distribusjonsnett kan studeres under. Videre forventes det at utbyggingen skal inkludere Skjerven skog, Bjørnsvelia, Sørbyen og Damstedet.

Figur 7: Kart over Eidsivas eksisterende distribusjonsnett for fjernvarme i Gjøvik

37

7.3.2 Energiforbruk i Gjøvik Energi til oppvarming i næringer og husholdninger sto for 5,36 tusen tonn CO2 ekvivalenter i 2015. Dette er en halvering av utslippene siden 2009 i Gjøvik og tyder på en utvikling i positiv retning. Mye av dette kan krediteres utbyggelsen av et varmenett i Gjøvik sentrum, driftet av Eidsiva Bioenergi.

Figur 8: Utslipp fra energiforbruk og forsyning i Gjøvik, i perioden 2009-2015

En annen årsak til at klimautslippene har blitt redusert de siste årene, er at det har vært et mildere klima og dermed lavere forbruk. Figur 8 viser historisk utvikling i utslipp fra energiforbruk og forsyning.

Energibruken kan relateres til sluttbrukertyper. Basert på tall fra Eidsiva står husholdningene for det desidert største forbruket med nærmere 40% av 550 GWh. Deretter følger industri med 15%. Dette er illustrert i figur 9.

0

5

10

15

20

2009 2011 2013 2015

Utslipp fra energiforbruk og forsyning

Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning

Oppvarming i andre næringer og husholdninger

38

Figur 9: Energiforbruk i Gjøvik fordelt på sluttbrukergrupper De største gruppene under «Annet» inkluderer informasjon og kommunikasjon (4%), forretningsmessige tjenester (3%), Helse og sosialtjenester (3%), jordbruk, skogbruk og flis (2%) og kultur (2%).

7.3.3 Energiforbruk i bedriften Gjøvik kommune Tall fra Klimakost tilsier at energi og strøm sto for utslipp på 6,5 tusen tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2013 til 2015. Som vist i figur 10 er energiforsyning til administrasjon, pleie og omsorg, VAR og grunnskole er de desidert største bidragsyterne.

Utslipp fra energi/strøm f.o.m. 2013 fordelt på tjenestefunksjoner i prosent av 6,5 tusen tonn CO2 ekvivalenter.

Figur 10: Utslipp fra energi/strøm fra og med 2013 fordelt på tjenestefunksjoner Annet inkluderer sosial, næring, nærmiljø, bolig, kommunal helse og barneværn.

Energiforbruk i kommunale bygg fordelt på kilder i 2014 i % av 20 GWh.

39 %

15 % 7 %

6 %

6 %

6 %

21 %

Energibruk i Gjøvik fordelt på sluttbrukergrupper

Husholdninger

Annen Industri

Varehandel, Reparasjon

Offentlig Administrasjon

Næringsmiddelindustri

Omsetting Og Drift Av Fas

Annet

39 %

16 %

16 %

14 %

5 % 4 % 2 % 4 % Administrasjon

Pleie og omsorg

VAR

Grunnskole

Samferdsel

Kultur

Barnehage

Annet

39

Figur 11: Energiforbruk i kommunale bygg fordelt på kilder i 2014 i prosent av 20 GWh

I 2014 var energiforbruket i kommunens virksomhet på 20 GWh. Kildene er fordelt i diagrammet figur 11 og viser andelen direkte el, el-kjel, olje og nærvarme. At over 70% av kommunens energiforbruk gikk til direkte el tyder på at drift av kommunen i høy grad fremdeles var avhengig av elektrisitet til oppvarming.

Prisen på solceller er dramatisk redusert de senere årene og på steder med gode solforhold er de et reelt alternativ også i Innlandet. Ved nybygg og rehabilitering bør solcelleanlegg vurderes på alle kommunens bygg.

VAR sto for 16% av det kommunale energiforbruket. Mye av denne energien brukes til å pumpe vann. Det er i dag tap av vann i vannledningsnettet på grunn av foreldete vannledninger med lekkasjer. Det brukes også energi på å pumpe overvann sammen med avløpsvann som kunne vært unngått ved bedre håndtering av overvann. I forbindelse med arbeidet med ny hovedplan for vann og avløp våren 2019 vil det bli gjort en grundig gjennomgang av overvann og vanntap i Gjøvik kommune og det vil bli laget en strategi for å redusere vannlekkasjer i ledningsnettet samt bedre håndtering av overvann. En utbedring av disse to problemstillingene vil gi redusert energiforbruk i kommunen.

Tre bygg sto for nesten 90% av oljebruken til oppvarming. Disse er Rådhuset (41%), Sentrum Omsorgssenter (27%) og Blomhaug Skole (20%). Disse er/blir nå tilknyttet fjernvarme. Så godt som alle større bygg med vannbåren varme i Gjøvik er nå tilknyttet fjernvarme. Utfordringen nå er byggene uten vannbåren varme.

Basert på retningslinjer til kommunen skal utslipp fra el-forbruket føres der elektrisiteten produseres. Dermed kan det argumenteres for at kommunens utslipp er noe undervurdert, men dette er et omdiskutert tema. Bioenergi anbefales ofte som et miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming som samtidig frigjør kraft til andre el-spesifikke formål.

5 %

71 %

15 %

9 %

Nærvarme

Direkte el

El til el-kjel

Olje

40

7.3.4 Energiforbruk i husholdningene I følge tall fra Asplan Viak slipper innbyggerne i Gjøvik ut 1,4 tonn CO2 ekvivalenter per person knyttet til energiforbruk, 50% mer enn landsgjennomsnittet. Dermed er energiforbruket den viktigste årsaken til at utslippene per person i Gjøvik er noe høyere enn gjennomsnittet i Norge.

Resultatene fra Gjøviks spørreundersøkelse viser at oppvarmingsbehovet i stor grad er dekket av elektrisitet. Undersøkelsen viser at 71% av deltakerne bruker strøm som hovedkilde til oppvarming, 4% fjernvarme, 3% fyringsolje og 18% ved, pellets eller flis.

41

Figur 12: Kilder til oppvarming i husholdningene Basert på innbyggerundersøkelsen i 2017

Undersøkelsen røper at satsningen på fjernvarme har hatt størst utvikling for store kunder og kommunalt eide bygninger. Dermed er det et fremdeles et stort behov for å utvide fjernvarme til husholdninger. Ved nybygg bør vannbåren varme vurderes. Informasjon om fordeler ved vannbåren varme bør gis til nybyggere.

Undersøkelsen viser også at andelen husholdninger med varmepumper er relativt stor. I følge SSB, har kun 5% av husholdningene i Oslo varmepumpe, mens tilsvarende andel for Hedmark og Oppland er 40%. Bruk av varmepumpe kan gi noe redusert energiforbruk, men gir ikke så stor forskjell på strømforbruket – med mindre husholdningen kun bruker strøm fra før. Det er også en tendens til å bruke pumpen for nedkjøling på sommeren, noe som kan trekke forbruket opp. Bruk av varmepumpe kan allikevel være et godt alternativ når mineralsk fyringsolje fases ut i 2020. Utfasingen av fyringsolja vil tilsvare en utslippsreduksjon på 212 tonn CO2 ekvivalenter i husholdningene, basert på tall fra klimakost.

Egenproduksjon av el med solceller på hustaket er i ferd med å bli et alternativ til å kjøpe el for stadig flere fordi kostnaden på solceller har gått betydelig ned de senere årene. Eidsiva har et solcellepilotprogram som ble startet i 2016 og interessen for å være med i dette programmet var enorm i Innlandet.

38 %

33 %

4 % 3 %

18 %

4 %

Elektrisitet panelovner

Elektrisitet varmepumpe

Fjernvarme

Fyringsolje

Ved (inkl. pellets og flis)

Annet

42

7.3.5 Handlingsplan for energi i bygg fram til 2022 Følgende delmål er satt for utslippsreduksjon fra energi i bygg:

1. Utfasing av mineralsk fyringsolje innen 2020 2. Øke andel biovarme til minimum 57 GWh i 2022 3. Redusere utslipp tilknyttet elforbruket med minst 10%

Videre følger tiltak som vil bidra til oppfyllelse av delmålene:

Delmål 1: Utfasing av mineralsk fyringsolje innen 2020

• Nasjonalt forbud mot bruk av mineralsk fyringsolje til oppvarming vil føre til utfasing i bruk av fyrkjeler som bruker mineralsk fyringsolje fra 2020.

Delmål 2: Øke andel biovarme til minimum 57 GWh i 2022

• Utvide fjernvarmenettet til Skjerven skog, Bjørnsvelia, Sørbyen og Damstedet. • Erstatte fyringsolje med fjernvarme, samt koble på bygg med høyt energibehov. • Innføre påkoblingsplikt for alle nye byggprosjekter med bygningsareal over 500 m2. • Legge til rette for fjernvarme ved alle nye utbyggingsprosjekter kommunen utvikler. • Innføre spørsmål om fjernvarme eller elektrisitet i stedet for kokoverk på sjekkliste for

byggeoppstart. • Informasjon til boligbyggere om vannbåren varme.

Delmål 3: Redusere utslipp tilknyttet elforbruket med minst 10%

• Energiledelse og ENØK i kommunale bygg. Innføre SD-anlegg, EOS logg, energisparekontrakter. Varmepumper vurderes i bygg hvor bioenergi og fjernvarme ikke er relevant.

• Klimaprosjekter gis hurtigbehandling i byggesaksbehandling. • Tilrettelegging for økt bruk av solenergi. • Satsning på solceller på egne bygg ved rehabilitering og nybygg.

7.4 JORDBRUK

Mål: Redusere direkte utslipp fra jordbruket med 5% innen 2022 og samtidig styrke jordbrukssektoren i samme periode.

7.4.1 Sammendrag av tiltak Utslipp fra jordbruket har økt med 5%, eller 1,56 tusen tonn CO2 ekvivalenter i perioden 2009 til 2015 og tilsvarer 25% av kommunes utslipp. I samme periode har arealet i bruk økt med 5% og antall husdyr økt med 12%. Å redusere utslippene fra mat- og husdyrproduksjon er komplisert, særlig dersom en skal opprettholde eller øke matproduksjonen.

43

Jordbruket i Gjøvik kan redusere sine klimautslipp med inntil 9% innen 2022. Dette krever en rekke tiltak innen både husdyrproduksjon og miljøvennlig agronomi.

Gjøvik kommune har som mål om å:

1. Redusere direkte utslipp tilknyttet jordbruket med 5% innen 2022 2. Redusere jordbrukets bidrag til utslipp fra dieseldrevne motorredskaper med 20% gjennom

opplæring i energieffektiv kjøring og overgang til fornybare drivstoff. 3. Bruke biprodukter fra jordbruket til å generere 1,5 GWh varme

7.4.2 Bakgrunn Norsk matproduksjon skjer med utgangspunkt i ressursgrunnlaget, og det er ikke mulig å produsere mat uten klimagassutslipp. De biologiske prosessene i landbruket kan ikke erstattes på samme måte som prosesser basert på ikke-fornybare råstoffer og fossilbaserte produksjonssystemer. Mesteparten av utslippene skyldes metan fra naturlige prosesser i fordøyelsen hos husdyr som storfe og sau, samt lystgass fra gjødsel som inngår i nitrogenets naturlige kretsløp. Norsk landbruk er undergitt de naturlige produksjonsmulighetene, med grasbasert husdyrhold som det viktigste. I utviklingen av virkemidler for landbrukssektoren må disse problemstillingene vektlegges.

Miljødirektoratet har beregnet hvilke sektorer der det er mest hensiktsmessig å kutte utslipp frem mot 2050. Som figuren nedenfor viser forslås det minst kutt i landbruket (prosentvis). Dette betyr ikke at landbruket ikke skal ta sin del av ansvaret, men det er bruk av fossil energi som det anbefales å kuttes mest.

Figur 13. Kilde: Miljødirektoratet, 2015/rapporten «landbruk og klimaendringer», 2016.

Det er jordbruksutslipp i nesten alle landets kommuner, men utslippene er ujevnt fordelt. Av utslippet på 4,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter som er fordelt til kommunene, står 80 kommuner for halvparten av utslippene. Nasjonale utslipp av klimagasser fra jordbruk i 2015 er bokført til 4,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter.

44

Det er store usikkerhet i utslippstallene for jordbruk. Dette kommer av at mange faktorer spiller inn og usikkerheter tilknyttet utslipp av lystgass og metan. I tillegg kan det være vanskelig å skille mellom jordbruksrelaterte utslipp og naturlige utslipp. Jordbrukets utslippsreduksjon er beskrevet i fire forskjellig offentlige dokumenter1, som alle viser til en reduksjon på 5-13%. Dette intervallet tyder på at det ikke eksisterer et godt nok målesystem som fanger opp den faktiske endringen i utslipp. En viktig årsak til utslippsreduksjonen er en redusert jordbruksaktivitet, f.eks. en nedgang i antall storfe og jordbruksarealer.

Utslippsreduksjonen tilknyttet norsk jordbruk kan gi et inntrykk av utvikling i positiv retning, men økt import kan ha ført til at deler av utslippene som følger av norsk matkonsum fremkommer i produksjonslandets utslippsregnskap. Dersom utslippsreduksjonen i Norge skyldes at redusert norsk produksjon erstattes av importvarer, er det sannsynlig at denne har blitt oppveid av utslippsøkninger i andre land (karbonlekkasje). En politikk som legger til rette for reduserte utslipp av klimagasser fra norsk matproduksjon, må også omfatte hensynet til å begrense forbruk av matvarer fra andre land med tilsvarende høyt klimaavtrykk.

7.4.3 Jordbruket i Gjøvik Gjøvik kommune er Opplands nest største jordbrukskommune med omtrent 71 000 dekar fulldyrket jord. Husdyrbruket på Gjøvik er også omfattende med følgende registrerte husdyrtall.

Tabell 8: Husdyrtall i Gjøvik per 01.01.2017 Melkeku Ammeku Annet

Storfe Sau Geit Hest Gris Fjørfe Pelsdyr

1 772 961 5 341 8 349 97 133 4 977 17 128 3 626

SSB sine beregninger for klimagassutslipp tilsier at jordbruket i Gjøvik sto for 35,2 tusen tonn CO2 ekvivalenter i 2015. Dette er fordelt på utslipp fra husdyr og husdyrgjødsel (81%) og utslipp fra kunstgjødsel og annet jordbruk (19%). Dermed sto jordbruket for 25% av Gjøviks utslipp og er høyere enn det norske kommuners gjennomsnitt på 18%. Grafen under viser utviklingen av utslipp fra jordbruk og dieseldrevne motorredskaper i perioden 2009 til 2015. Dieseldrevne motorredskaper inkluder diesel til jordbruk, skogbruk og anleggstrafikk. Vi har ikke tall på hva som er jordbrukssektorens andel. I Gjøvik kommune var det i 2015 økt anleggstrafikk ved ombygging av E6 på Biristrand.

1 Utredningen «Landbruk og klimaendringer», statsbudsjettet, jordbruksmeldingen og SSB sine nettsider.

45

Figur 14: Utslipp fra jordbruk og dieseldrevne motorredskaper

Utslipp fra husdyr og husdyrgjødsel har økt med 2% i forhold til 2009, tilsvarende har antall dyr økt med 12% i samme periode. Utslipp fra husdyr og husdyrgjødsel har økt med 2% i forhold til 2009. Jordbruk – kunstgjødsel og annet jordbruk» har økt jevnt, 20% økning i perioden 2009 til 2015. Statlig tilskudd til grøfting, informasjon om bedre bruk av husdyrgjødsel og riktig dekktrykk ved jordarbeiding er alle tiltak for å bedre jordforhold, minske avrenning og redusere produksjon av lystgass.

Jordbruket kan bidra til utslippskutt på en rekke måter og inkluderer økt opptak av karbon i jord. Lavutslippsrapporten fra Miljødirektoratet har rapportert følgende nasjonale utslippsreduksjoner for en rekke tiltak. Alle disse tiltakene kan innføres uavhengig av hverandre og til sammen redusere utslippene fra jordbrukssektoren med 15 prosent.

0

10

20

30

40

2009 2011 2013 2015

1000

tonn

CO

2 eqv

. Utslipp fra jordbruk og dieseldrevne

motorredskaper

Dieseldrevne motorredskaper

Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel

Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk

46

Tabell 9: Mulige tiltak jordbruk Mulige tiltak Kostnad

(kr/tonn CO2e) Gjennomførbarhet Potensial for

utslippsreduksjon Økt fett i fôrrasjonen Ikke

kvantifisert Ingen data Middels til høyt

Tidligere høstetidspunkt av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr

Ikke kvantifisert

Ingen data Middels til høyt

Dyrehelse, fruktbarhet, avl Ikke kvantifisert

Ingen data Ikke kvantifisert

Drenering Ikke kvantifisert

Ingen data Middels

Biogass fra husdyrgjødsel og restavling

>1500 Middels krevende Svært høyt

Optimal lagerkapasitet for gjødsel

>1500 Ingen data Middels

Miljøvennlig spredemetode for gjødsel

500-1500 Ingen data Middels

Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode og tidspunkt for gjødselspredning

500-1500 Ingen data Høyt

Dekke på åpne gjødsellager Ikke kvantifisert

Ingen data Ikke kvantifisert

Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel

Ikke kvantifisert

Ingen data Ikke kvantifisert

Utsatt/endret jordarbeiding Ikke kvantifisert

Ingen data Ikke kvantifisert

Redusert matsvinn Ikke kvantifisert

Middels krevende Høyt

Økt bruk av bio- og fornybart drivstoff i maskinparken

Ikke kvantifisert

Ingen data Svært høyt

Økt bruk av bio- og fornybar energi i bygg og oppvarming

Ikke kvantifisert

Ingen data Høyt

Økt lagring av karbon i jord Ikke kvantifisert

Ingen data Svært høyt

Det fremgår av lista over at det ikke finnes noen «quick fix» for utslippsreduksjon i jordbruket, men en kombinasjon av flere tiltak er nødvendig for å redusere utslipp i betydelig grad. Det er også begrenset kunnskap om gjennomførbarhet og effekter av en del tiltak. For å kunne prioritere de riktige tiltakene bør utvikling av kunnskapsgrunnlaget prioriteres høyt, helst i et samarbeid mellom landbruks- og miljømyndighetene. Effekten av de ulike tiltakene er ikke blitt utredet for Gjøvik, men et slikt arbeid kan vurderes om det er politisk interesse for å prioritere et eget klimaprogram for jordbruket.

En utredning av Energigården argumenterer for at jordbruket i Gjøvik kan redusere sine utslipp med 9% eller tilsvarende 3,5 tusen tonn CO2 ekvivalenter. I tillegg har jordbruket et potensiale for å levere biovarme av halm som tilsvarer 4,6 millioner kWh varme, eller 1,5 tusen tonn CO2 ekvivalenter, forutsatt at halm erstatter fossil oppvarming. Kornproduksjonen har imidlertid gått ned og husdyrproduksjonen har økt, slik at det kan være bedre økonomi for bonden å bruke halmen til foring enn til fyring.

47

Når vi inkluderer utslipp fra driftsenhetene, maskiner og motorredskaper i landbruket (skog- og jordbruk samlet) i Gjøvik, viser den samme utredningen av Energigården en samlet sum på over 46.000 ton CO2 ekvivalenter, med et reduksjonspotensiale på nærmere 18%. I motsetning til jordbrukets ikke-fossile utslipp fra husdyr og gjødsling, er de fossile utslippene lettere å kutte og dokumentere. Mulige tiltak for jordbruket inkluderer derfor opplæring i energieffektiv bruk av jordbruksmaskiner, en klimatilpasset foring av husdyr, bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bruk av nye redskaper (eksempelvis robot). Dette er viktig for å klare å redusere utslippet samtidig som en øker produksjonen av mat som forventet.

7.4.4 Liste over aktuelle tiltak Det er skrevet en rekke rapporter som omfatter mulige klimatiltak for jordbruket. Generelt for tiltakene er at de krever store investeringskostnader eller er vanskelige å etterprøve. Gjøvik kommune har siden 2012 hatt en egen stimuleringspakke til landbruket i kommunen, der grøftetilskuddet kan vurderes som et klimatiltak. Dette var utslagsgivende for at kommunen fikk utnyttet en så stor andel av det statlige grøftetilskuddet som kommunens jordbruk ble tildelt, noe som har hatt effekt på totalt 1500 dekar som nå er drenert. Likeså jobber kommunen med å få økt de statlige tilskudd til klimariktige tiltak vedrørende RMP (Regionale miljøtilskudd), som gir tilskudd til tiltak som reduserer produktiviteten, men som også reduserer avrenning til bekker, elver og Mjøsa.

Tiltak for nye spredemetoder for husdyrgjødsel Bruk av breispreder har omtrent dobbelt så høye tap av ammonium-N enn stripespreder og nedfeller. Sentrifugalbehandling av gjødsla kan gi mindre jordpakking og traktorkjøring. Tiltak som kan fremme bruk av mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel kan kreve betydelige investeringskostnader, men samtidig gi økte avlinger ved å øke effekten av husdyrgjødsla og reduserte utgifter til kjøp av mineralgjødsel.

Økt lagerkapasitet for husdyrgjødsel Etter gjødselvareforskriften er det et krav om at lagringskapasiteten skal være minimum 8 måneders produksjon. De fleste bygger i dag med en vesentlig større kapasitet for å få optimal utnytting av husdyrgjødsla ved utkjøring ved gunstige forhold. Økt lagerkapasitet kan ha positive effekter ved å kunne tilsette vann, få bedre gjødseleffekt og en bedre gjødselutnytting. Optimal utnyttelse av husdyrgjødsel kan redusere utgifter til mineralgjødsel.

Tilsetning av vann i husdyrgjødsel Tilsetning av vann i husdyrgjødsla i forholdet 1:1 kan øke virkningsgraden av nitrogenet med opptil 50%, og dermed redusere behovet for mineralgjødsel. Gjennom informasjonskampanjer og rådgivning kan en bidra til at bedre utnytting av husdyrgjødsla som følge av vanntilsetting. Dette tiltaket krever ikke store investeringskostnader, men kan i flere tilfeller føre til større behov for kjøring på jordbruksarealene. Dette kan føre til mer jordpakking og dermed mer lystgassutslipp og andre utslipp av klimagasser. Et annet alternativ er som tidligere nevnt sentrifugalbehandling av gjødsla som vil gi mindre jordpakking.

Bedre oppfølging av gjødslingsplan og redusert gjødsling

48

Dagens ordning for gjødselplan tar utgangspunkt i opplysninger om blant annet forgrøde, jordprøveanalyser og forventet avlingsnivå. Mengden gjødsel styres i stor grad av hvor stor avling som forventes på skiftet, og derfor er det viktig at dette er så riktig som mulig. I praksis har det vist seg at mange overvurder forventet avling, noe som fører til at det gjødsles mer enn nødvendig. Dagens bestemmelser gir i liten grad sikkerhet for at det ikke gjødsles mer enn det som framgår av gjødslingsplanen. Videre er det uklart hvor sterkt det kan gjødsles før det kan påvises at dette er i strid med forskrift om gjødslingsplanlegging og gjødselvareforskriften.

Gjennom administrative virkemidler som støtte til forskning, rådgivning og informasjon kan en i større grad oppnå at det ikke gjødsles mer enn nødvendig for å oppnå økonomisk optimalt resultat. Dette tiltaket innebærer at gjødslingsplanene bygger på mer presise forventede avlingsstørrelser og at planene i større grad følges.

Drenering Planteveksten i dårlig drenert jord utnytter tilført gjødsel dårlig. Dette fører til økte lystgassutslipp og risiko for avrenning av nitrat. Det er allikevel vanskelig å tallfeste miljøeffekten av forbedret drenering men det kommunale grøftetilskuddet har medført bedret drenering av snart 1500 dekar i kommunen. Tilskuddet er vedtatt opprettholdt med utvidet kronesats nå i 2017.

Jordpakking Jordpakking gir også redusert utnyttelse av nitrogen og dermed økte lystgassutslipp. Informasjonskampanjer og rådgivning er aktuelle tiltak mot jordpakking. Miljøeffekten av dette tiltaket er svært usikkert og i stor grad avhengig av dagens kunnskapsnivå og omfang.

Stans nydyrking av myr Å forby nydyrking av myr er et relativt enkelt klimatiltak. Det er imidlertid vanskelig å forutse den faktiske miljømessige og økonomiske effekten av tiltaket, ettersom dette avhenger av hvor store arealer nydyrka myr som ville oppstått uten forbud. Det er heller ikke et tiltak som reduserer dagens utslipp, men heller begrenser dem i fremtiden. Landbruks- og matdepartementet har foreslått å endre jordloven slik at hjemmelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking utvidelse fra å "unngå skade på natur- og kulturlandskap" til også å omfatte hensynet til klima. Endringene i nydyrkingsforskriften går i hovedsak ut på at det innføres et forbud mot nydyrking av myr med utgangspunkt i klimahensyn men det kan i forslaget gis dispensasjon i særlige tilfeller. Det kan også vurderes å restaurere dyrket myr til naturlig myr, som vil øke karbonopptaket i jorda.

Bioenergi fra jordbruket Jordbruket har en rekke biprodukter som egner seg til å generere varme. Jordbruket i Gjøvik har et anslått potensiale til å produsere 4,6 millioner kWh varme av halm og kan i teorien forsyne 200 husholdninger med fornybar varme. Med dagens husdyrproduksjon er det meste av halm benyttet til for og strø. Biogass fra husdyrgjødsel er en fornybar energikilde med potensiale til å redusere metanutslipp fra husdyr, men krever kostbare investeringer. I noen områder kan det likevel være av interesse å vurdere anlegg med den siste teknologien, dersom en kan påregne salg av energi som en fast inntektskilde.

Fossile motorredskaper

49

Andelen av Gjøviks dieselforbruk som går til jordbruket er ukjent. Drivstofforbruket i jordbruket er blant de enkleste utslippene å redusere og dokumentere. Opplæring og kurs for energieffektiv bruk av maskinparken er et enkelt og økonomisk tiltak for å redusere utslipp tilknyttet jordbruket. Erfaringer fra denne type opplæring tilsier at utslipp fra traktorer o.l. maskineri kan reduseres med 5-25%. Det finnes ikke særskilte ordninger for overgang til bruk av fornybart drivstoff i landbruksmaskiner, men det er gjennomført enkelte pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å effektivisere landbruksmaskinenes energibruk. Det finnes også piloter for utprøving av landbruksmaskiner som drives med nye energiløsninger og utslippsfri teknologi. Disse tiltakene har delvis til formål også å redusere kostnader, altså vinn-vinn tiltak for økonomi og utslippsreduksjoner.

Dersom landbruket skal redusere utslipp fra maskinparken, vil det kreve tiltak som for eksempel:

• Fremme utvikling, demonstrasjon og innføring av lavutslippsteknologi i landbruket • Omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående transport • Andre virkemidler for å fremme økt bruk av fornybar energi i landbruket • Støtte til opplæring for energieffektivisering av maskinparken • Nye teknologier

7.4.5 Handlingsplan for utslippsreduksjon fra jordbruket fram til 2022 Følgende delmål er satt for utslippsreduksjon i jordbruket:

1. Redusere direkte utslipp tilknyttet jordbruket med 5% innen 2022 2. Redusere jordbrukets bidrag til utslipp fra dieseldrevne motorredskaper 3. Bruke biprodukter fra jordbruket til å generere 1,5 GWh varme

Delmål 1: Redusere direkte utslipp tilknyttet jordbruket med 5% innen 2022

• Vurdere politisk vilje til å kartlegge muligheter for å redusere direkte utslipp fra jordbruket. Kartleggingen skal vise hvilke tiltak som gir størst klimanytte, og anbefale en konkret tiltakspakke mot 2022.

• Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. • Informasjonskampanjer og rådgivning tilknyttet tiltak mot jordpakking. • Bedre oppfølging av gjødselplan for korn og eng. • Tilskudd til miljøvennlig lagring av husdyrgjødsel. • Forby nydyrking av myr.

Delmål 2: Redusere utslipp fra dieseldrevne motorredskaper:

• Kursing av førere for energieffektiv traktorkjøring. • Støtteordning for landbrukskjøretøy som går på fornybare drivstoff.

Delmål 3: Bruke biprodukter fra jordbruket til å generere 1,5 GWh varme:

• Informasjonskampanjer og rådgivning om bruk av halm til energiformål på gårder. • Utrede muligheten for et felles biogassanlegg med kommuner i Oppland. • Øvrige tiltak som kan inkluderes:

o Pleie/optimalisere myrjord som er i drift (valg av vekster og kulturer) o Reversere tidligere nydyrka myr.

50

o Rådgivning

7.5 SKOGBRUK Skogen og skogbruket i Norge har en sentral rolle i klimasammenheng. Norske skoger binder årlig netto (etter hogst) et volum som tilsvarer over halvparten av våre samlede klimagassutslipp. I tillegg kan produkter fra bærekraftig skogbruk erstatte energikrevende produkter med høye relaterte utslipp. Dermed er skogbruk et viktig verktøy for å nå Norges klimamål.

Skogarealet i Gjøvik utgjør ca. 490.000 dekar, hvorav 430.000 er produktivt. Den teoretiske produksjonsevnen ligger på 250.000 m3 per år. Årlig hogstkvantum har ligget på ca. 200.000 m3. Årlig opptak av karbon i skog i Gjøvik tilsvarer omtrent 175.000 tonn CO2 i tømmer, eller nærmere 450.000 tonn CO2 dersom vi inkluderer opptak i greiner, røtter og topper. Til sammenligning var Gjøvik kommunes samlede utslipp 144.000 tonn CO2 i 2015.

I følge en utredning fra Energigården2, kan en satsning på tiltak i skog i løpet av 30 år gi et økt årlig opptak på omtrent 2.300 tonn CO2. Tiltakene vil bli enda mer effektive på lengre sikt, og kan gi en økning på 15.000 CO2-opptak årlig innen 50-100 år. Dette tilsvarer omtrent 10% netto utslippskutt for Gjøvik. Dermed har tiltak i skog et betydelig høyere klimapotensiale enn flere tiltak innen jord- og husdyrbruk i Gjøvik, og de vil med dagens økonomiske forutsetninger være vesentlig billigere å gjennomføre.

Klimaboks:

Skogens trær og øvrige økosystem har også sin naturlige livssyklus – uten menneskets påvirkning: De spirer, vokser, dør og råtner. Gjennom nedbrytningsprosessen av organisk materiale (trær inkludert) blir det lagrede karbonet frigjort i form av metan og CO2.

I klimasammenheng betyr dette at det er gunstig å bruke biomasse som byggemateriale fordi det gir et langvarig karbonlager. Det betyr også at forbrenning av biomasse ikke gir noen økt utslipp av klimagasser, ettersom disse gassene uansett ville blitt frigjort naturlig. Det knyttes allikevel utslipp til bioenergi pga. innsats av energi til hogstmaskiner, motorredskaper og transport som utgjør omtrent 10% av energiinnholdet i biomassen. Disse kan i prinsippet også gjøre fossilfrie på noe sikt.

Skogbruket er en spesiell sektor i den forstand at det har et negativt karbonutslipp (opptak av karbon er større enn utslippet). Dette skjer naturlig så lenge skogen vokser i areal, men gammel skog slipper ut metan og karbon gjennom nedbrytningsprosesser. Ved å avvirke skogen før nedbrytningsprosessene starter kan man oppnå en god klimaeffekt. Summert over en tidsperiode på hundre år, gir tiltakene betydelig økt opptak av karbon som vist i tabellen under. Dette opptaket kommer i tillegg til skogens naturlige økte opptak som følge av vekst til nye områder.

Gjøvik kommune har per i dag ikke igangsatt klimatiltak i skog, med det eneste mål å binde CO2.

2 Inkluderer tiltakene som er beskrevet videre i kapitelet. Antar at nasjonale potensiale også gjelder i Gjøvik.

51

7.5.1 Tiltaksoversikt Tiltakene er oppsummert i tabellen under og inkluderer økt opptak av karbon i skog i Gjøvik, samt anslåtte kostnader i kr per tonn CO2 fanget opp. Negative tall betyr at tiltaket er økonomisk lønnsomt. Alle tallene er basert på nasjonale utredninger og beskrives nærmere i rapporten Landbruk og Klimaendringer fra 2016. Tiltakene er organisert i periodene 2030, 2050 og 2100 fordi flere av tiltakene for skog krever et langtidsperspektiv. Eksempelvis vil skogplanteforedling bidra lite til økt opptak av karbon i 2030, men kan bli et viktig satsningsområde for å øke opptaket i 2100.

Tabell 10: Tiltaksoversikt skogbruk i Gjøvik. Basert på nasjonale tall. Opptak eller redusert utslipp av

karbon i tonn CO2-e per år Reduksjon 2030 Reduksjon 2050 Reduksjon 2100

tonn/CO2 Kr/tonn

Planting av skog på nye arealer*

170 2 290 1 250 - 10

Gjødsling av skog 1 370 1 370 1 370 0 til -13 Skogplanteforedling 10 1 180 7 340 0

Økt plantetetthet 230 3 390 1 780 190 Økt bruk av tre som

materiale** 185 185 185 Varierer

Erstatte fossil oppvarming*** 660 660 660 Erstatte elektrisk oppvarming - - -

Bruk av fornybare drivstoff*** 550 550 550 Effektivisering av maskiner Mangler data Mangler data Mangler data

Sum 3 175 9 625 13 135 * Antar begrenset areal for nyplanting på Gjøvik. Bruker derfor en fjerdedel av nasjonale tall. ** Ikke direkte utslippsreduksjon i forhold til dagens utslipp, men reduksjon i utslipp i forhold til bygg av mer energikrevende byggematerialer. Pris varierer med materialet som erstattes. *** Omfatter økt andel fornybart drivstoff i jord- og skogbruksmaskiner samlet. Leveranse av bioenergi er et viktig virkemiddel i utfasingen av olje, men ikke hele reduksjonen her kan tilknyttes skogbruket.

Tiltakene omfatter her kun de som fører til økt karbonopptak iht. hva som kan godskrives i Kyoto-protokollen. Dagens «normale» opptak av karbon i skog er ikke inkludert i kalkylen. Reduksjonen er anslagsvis og i stor grad avhengig av omfanget av tiltaket.

Tiltak som gir økt opptak av karbon i skog har et relativt stort potensiale i kommuner med store skogarealer. Klimakur 2020 viste at de fleste skogtiltakene er relativt rimelige, dersom man vurderer gevinsten over et skogomløp. Felles for de fleste tiltakene er at de vil ha en årlig kostnad over en periode når de implementeres, og at gevinsten i form av økt opptak vil komme på lengre sikt. Tiltakskostnaden målt i kroner per tonn CO2-ekvivalenter vil være høyere på kortere sikt, siden tiltakene da ikke har oppnådd full effekt.

Effekten av skogtiltakene vil også avhenge av politiske avveininger mellom mulige målkonflikter med naturmangfold og andre miljøverdier.

52

Planting av skog på nye arealer I Klimakur 2020 ble tiltakskostnaden beregnet til cirka 50 kr/tonn Co2-e. Tar vi med verdien av tømmerproduksjonen, vil tiltaket ha en positiv nåverdi og en tiltakskostnad på rundt -10 kr per tonn CO2 ekvivalent (inntekt). Dette tilsvarer netto besparelser på ca. kr.50.000 per år. Vi må imidlertid forvente kostnader i fasen før nettoeffekten kan tas ut. Det kan også forventes at kostnadene øker dersom man går inn for å høste læring og studere miljøeffekter av tiltaket. Dette tiltaket er ikke spesielt aktuelt for Gjøvik da det ikke er store nye arealer som egner seg for skogplanting. Pleie av ung skog:

Avstandsregulering og lauvrydding er viktige tiltak for å øke kvaliteten og sikre maksimal produksjon av skog. Dette vil være avgjørende for å oppnå ønsket om økt binding av CO2. En økende andel tømmer til sagbrukene fra skogen i Gjøvik er viktig for framtidens kortreiste leveranser av sagtømmer.

Gjødsling av skog Gjødsling av skog øker med dagens anbefalte modeller tilveksten med inntil 20%, og er i seg selv ofte et bedriftsøkonomisk lønnsomt tiltak. Staten i dag et tilskudd til gjødsling på 40%. Dermed er det ikke nødvendig at Gjøvik kommune bistår til dette tiltaket med økonomiske virkemidler, men informasjonstiltak er nødvendig for å sikre at flere skogeiere tar i bruk gjødsling. Bruk av aske fra biovarmeanlegg som benytter 100% rent biobrensel kan gi verdifullt tilskudd av flere mineraler, som f.eks. kalsium. Sammen med nitrogengjødsel gir dette en både kort og lang effekt på næringsbalansen i en skogbestand. Det norske regelverket har begrenset muligheten for å benytte treaske, men det forventes en revisjon av dette som kan åpne for bruk av aske som gjødsel også i skog. Muligheten for bruk av aske fra varmeanlegg må vurderes i samarbeid med Eidsiva Bioenergi og Opplandske Bioenergi. Gjødsling av skog er et omstridt miljøtiltak (artsmangfold og avrenning).

Skogplanteforedling Foredling og bruk av høykvalitetsfrø kan gi bedre plantemateriale med opptil 15% økt tilvekst. Skogplanter Østnorge på Biri har i dag et hovedfokus på kvalitetsplanter med god overlevelse basert på foredlet plantemateriale. Deres mål er å produsere yterike planter tilpasset klima.

Økt plantetetthet Plantetettheten har igjen økt kraftig de senere årene. Dette gjelder først og fremst de beste bonitetene hvor produksjonsmulighetene er størst. Det eksisterer en statlig tilskuddsordning med mål om å øke antall skogplanter ved foryngelse av eksisterende skogarealer. Tilskudd til tettere planting skal gjennom optimal utnyttelse av produksjonsevnen bidra til økt binding av CO2. Alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog og som har oppfylt kravet om minimum plantetall kan søke om tilskudd. For 2017 ble det gitt 80% tilskudd til skogeiere for inntil 50 planter/daa som plantes utover et fastsatt, bonitetsavhengig minimumsantall. Landbruksdirektoratet har utarbeidet kriterier for miljøhensyn som skal følges ved tettere planting

Erstatning av energikrevende produkter med trematerialer Opptak og lagringstid av karbon kan utvides ved bruk av trevirke til flere nye formål. I dag inkluderer dette bl.a. bygg- og papirindustrien, som bidrar til at karbonet blir lagret i hus eller gjennom resirkulering. I fremtiden vil nye produkter av cellulose fra tre sannsynligvis erstatte dagens forbruk av plastikk og andre fossilbaserte materialer. Gjøvik kommune bør prioritere tre som byggemateriale i nye bygg.

53

Bruk av massiv tre i stedet for betong og stål er i betydelig vekst og blir et satsningsområde i Innlandet og Gjøvik. Massivtre binder CO2 og reduserer klimagassutslippene når det erstatter CO2 intensive byggematerialer som betong og stål og kan i tillegg til reduserte klimagassutslipp gi økt verdiskapning i regionen.

Erstatte fossil oppvarming Bioenergi er en velutviklet del av Gjøvik kommunes varmeforsyning. Det vises til kapittelet «Energiproduksjon, distribusjon og bruk i bygg og stasjonær sektor» Fra 1. januar 2020 blir det i praksis forbud mot bruk av fossil fyringsolje og fyringsparafin til oppvarming av bygninger. Bioenergi er et fornybart alternativ som kan erstatte eksisterende fyringsanlegg uten store modifikasjoner, men med betydelig klimaeffekt. Her kan skogbruket bli en viktig bidragsyter, og har potensiale til å levere 125 GWh varmeenergi. Dette tilsvarer mer enn fem ganger landbrukets eget energibehov. Næringen framstår på denne måten som en stor netto leverandør av nærmest utslippsfri energi.

Erstatte elektrisk oppvarming Norske kraftselskaper er blant de største leverandørene av opprinnelsesgarantert grønn strøm til markeder i Europa. Dermed var ifølge Norges vassdrags og energidirektorat kraften i de fleste norske stikkontakter i fjor sammensatt av 64% fossil varmekraft, 21% atomkraft og 14% fornybar. I prinsippet betyr dette at det i klimasammenheng er svært gunstig å erstatte elektrisk oppvarming med biovarme, slik norsk kraftproduksjon selges i dag. Skogbruket er en viktig bidragsyter i gjennomføringen av dette tiltaket, noe som er beskrevet nærmere under kapittelet om energi i bygg og stasjonær sektor.

Bruk av fornybare drivstoff Andelen av Gjøviks dieselforbruk som går til skogbruket alene er ikke dokumentert. Drivstofforbruket i skogbruket er blant de enkleste utslippene å redusere og dokumentere. Opplæring og kurs i energieffektiv bruk av maskinparken er et enkelt og økonomisk tiltak for å redusere utslipp tilknyttet både skog- og jordbruket. Erfaringer fra denne type opplæring tilsier at forbruk og utslipp fra traktorer o.l. maskineri kan reduseres med 5-25%. Det finnes ikke særskilte ordninger for overgang til bruk av fornybart drivstoff i landbruksmaskiner, men det er gjennomført enkelte pilot- og demonstrasjonsprosjekter for å effektivisere landbruksmaskinenes energibruk. Det finnes også piloter for utprøving av landbruksmaskiner som drives med nye energiløsninger og utslippsfri teknologi. Disse tiltakene har delvis til formål også å redusere kostnader, altså vinn-vinn tiltak for økonomi og utslippsreduksjoner.

Dersom landbruket skal redusere utslipp fra maskinparken, vil det kreve tiltak som for eksempel:

• Fremme utvikling, demonstrasjon og innføring av lavutslippsteknologi i landbruket • Omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående transport • Andre virkemidler for å fremme økt bruk av fornybar energi i landbruket • Støtte til opplæring for energieffektivisering av maskinparken • Nye teknologier

54

7.5.2 Handlingsplan Følgende delmål er satt for utslippsreduksjon i skogbruket:

1. Øke kompetansen om metoder og tiltak som gir økt opptak av karbon i skog 2. Redusere skogbrukets bidrag til utslipp fra dieseldrevne motorredskaper med 20% gjennom

opplæring i energieffektiv kjøring og overgang til biodrivstoff 3. Øke leveransen av flis og pellets

Delmål 1: Øke kompetansen om metoder og tiltak som gir økt opptak av karbon i skog • Informasjonskampanjer tilknyttet dagens nasjonale tilskudd for gjødsling av skog • Informasjonskampanjer for økt bruk av foredlet plantemateriale og økt plantetetthet • Informasjonskampanjer tilknyttet planting av skog på nye arealer. • Bruk av aske for å gjødsle skog, når den nasjonale tiltaksplanen og regelverket for dette er

etablert Delmål 2: Redusere skogbrukets bidrag til utslipp fra dieseldrevne motorredskaper med 20% gjennom opplæring i energieffektiv kjøring og overgang til biodrivstoff

• Energieffektivisering av maskinparken - Kursing og sertifisering av førere for energieffektiv traktorkjøring

• Tilrettelegge for økt bruk av biodrivstoff i landbruksmaskiner, bl.a. gjennom utbygging av bedre distribusjonssystemer

Delmål 3: Øke leveransen av flis og pellets • Øke etterspørselen etter bioenergi gjennom å utvide utbygging av eksisterende og nye

biovarmeanlegg • Øke bruken av grener røtter og topper til bioenergi.

55

7.6 AVFALL OG GJENVINING

Mål: Redusere utslipp fra avfallsdeponi med én fjerdedel innen 2020.

7.6.1 Sammendrag av tiltak Oppgradere, utvide og fornye eksisterende system for uttak av deponigass på Nygård og Dalborgmarka deponi med hensyn på mengde og kvalitet av deponigass for behandling. Mulighet til å utvide prosjektet til sammenlignbare deponi. Tiltaket har et potensiale til å redusere utslipp fra deponigasser med 4,7 tusen tonn CO2 ekvivalenter. Koble til Rambekk renseanlegg til fjernvarmenettet og se på muligheter for økt verdiskaping i utnyttelsen av gassen fra Rambekk.

56

7.6.2 Bakgrunn Målet med avfallshåndtering er at avfallet skal gjøre minst mulig skade på dyr og miljø. Det overordnete målet i Norges avfallspolitikk innebærer at veksten i mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, i tillegg til at avfallet i størst mulig grad skal utnyttes som en ressurs – enten gjennom ombruk eller resirkulering. Til tross for politikken som føres, har mengden avfall økt betydelig mer enn BNP de siste årene.

Avfallsstrategien fra 2013 beskriver følgende nasjonale mål for avfall og gjennvinning:

1. Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Det tas sikte på at mengden avfall trappes opp fra 75 til 80 prosent, basert på at mengden

avfall til gjenvinning skal økes i tråd med det som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå.

3. Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok nasjonal behandlingskapasitet.

4. Genereringen av ulike typer farlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenholdt med 2005-nivå.

Strategien for håndtering av avfall er beskrevet av EUs avfallshierarki (figur 18). Høyeste prioritet er å unngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling.

Figur 15: Avfallshierarkiet

Kommunene skal sørge for innsamling av avfall fra husholdningene, men næringslivet har selv ansvar for å behandle eget avfall på en forsvarlig måte. For enkelte typer kasserte produkter finnes det egne produsentansvarsordninger, for eksempel for elektrisk- og elektronisk avfall og batterier.

57

Myndighetene kontrollerer at næringslivet og avfallsbehandlingsanleggene følger regelverket. Vi har flere behandlingsanlegg for avfall i Norge, men mye av det norske avfallet behandles i utlandet.

Avfall har tidligere blitt oppfattet som et problem og en utfordring for samfunnet. Det har utviklet seg til en forståelse av at avfall kan utnyttes som en ressurs – og gjennom ulike insentiver, kan denne ressursen utnyttes på en økonomisk konkurransedyktig måte.

Sirkulærøkonomi vil bli et viktig prinsipp for Gjøvik kommunen i årene som kommer. I korte trekk innebærer en sirkulær økonomi at ingen ressurser skal forsvinne ut av økonomien, de skal bare endre formål og bruksområde. I praksis vil dette si gjenbruk, materialgjenvinning eller energigjenvinning. Bærekraftig avfallshåndtering er et eksempel på sirkulær økonomi i praksis: I stedet for at avfallet graves ned eller brennes når forbrukeren leverer det fra seg, kan det sorteres til rene fraksjoner som sikrer at alle materialer som kan brukes på nytt faktisk brukes på nytt. Organisk avfall kan gå til biogassproduksjon, og bare det som er umulig å utnytte på annen måte kan gå til forbrenning og varmeproduksjon eller i siste instans deponi. En slik sirkulær verdikjede for avfall innføres i stadig flere kommuner. I Gjøvik er ansvaret for avfallshåntreringen hos Horisont IKS.

Mange kommuner er dessuten kommet langt i å få på plass tilsvarende verdikjeder for det vi skyller ned i do: Avløpsvann kan bli til rent vann, varmen i vannet kan utnyttes som energi, og slammet kan bli til biogass og til høyverdige gjødselprodukter. I det lange løp vil det være økonomisk bærekraftig å slutte sirkelen på denne måten, siden man kvitter seg med et problem og samtidig forbedrer utnyttelsen av en ressurs. For å oppnå en sirkulær ressursutnyttelse trengs det i mange tilfeller både endringer i rutiner og store investeringer.

7.6.3 Avfall og gjenvinning i Gjøvik Utslipp fra avløp og avfall unntatt deponi står for ca. 1% av kommunens utslipp. Avfallsdeponigasser står alene for 13% av kommunens utslipp og tilsvarte 18,6 tusen tonn CO2 ekvivalenter i 2015. Dette er nedgang i utslipp fra deponi på 30% siden 2009. Avfallsdeponigasser fortsetter allikevel å være en stor utslippskilde i Gjøvik kommune. Innsamlingen av avfall er organisert som et interkommunalt foretak GLT og Gjøvik kommune har mottatt avfall fra de andre kommunene i samarbeidet i en årrekke. Gjøvik kommune skal som en stor eier av GLT stille krav om bedre oppsamling av deponigassen.

Tiltaket innebærer etableringen av fire horisontale brønner under toppdekket på Nygård. Disse er perforert på undersiden for å suge inn deponigass som oppstår i deponiet, og lar fuktighet dreneres ut. Det er allerede blitt installert et prøvesystem som viser et potensiale til å fange opp fire ganger mer metan enn det som gjøres med dagens løsning. I tillegg er det blitt dokumentert en høyere kvalitet på sigevannet med de nye brønnene. Deponigassen fra Nygård skal benyttes til energiproduksjon, f.eks. ved Dalborgmarka miljøpark hvor det er installert 5 stirlingmotorer som i dag utnytter deponigass fra Dalborgmarka deponi. Med dagens utnyttelsesgrad gir disse motorene ca. 230 000 kWh el og 640 000 kWh varme pr år. Et oppgradert anlegg på Nygård samt installasjon av flere stirlingmotorer vil det gi et potensiale til å doble denne energiproduksjonen i tillegg til en langt større stabilitet av gassleveransene til motorene.

Fra Nygård deponi ble det i 2016 tatt ut 52 tonn metan. Den årlige teoretiske metanproduksjonen på Nygård i 2016 var omtrent 200 tonn. Dermed er det potensiale for å fange opp ytterligere 148 tonn metan, som tilsvarer 4,7 tusen tonn CO2 ekvivalenter. Dersom dette teoretiske potensiale fanges opp, reduserer Gjøvik kommune sine utslipp tilknyttet avfallsdeponigasser med 25%. Den faktiske reduksjonen av utslipp vil være noe lavere enn det teoretiske. Dokumentasjon av innvirkningen av

58

tiltaket vil være tilgjengelig gjennom årsrapporter og ukentlige registreringer. Derfor blir det lett å sammenligne situasjonen før- og etter tiltaket har blitt gjennomført.

Verdien av tiltaket kan overføres til andre, nedlagte deponi fra samme tidsepoke og med samme sammensetning av avfall. Antall deponier i drift er betraktelig redusert de siste årene, så mange befinner seg i etterdriftsstadiet som Nygård gjør. Nye løsninger med avvanning vil kunne bli brukt igjen, dersom det vises hensiktsmessig ved etablering av flere brønner senere.

Kommunens renseanlegg på Rambekk produserer råtnegass som en del av renseprosessen. Totalt produseres det metangass tilsvarende 9,2 GWh varme årlig. En stor del av denne gassen brennes i en kjel og blir brukt internt men mye av gassen blir i dag faklet. Den faklede gassen tilsvarer en årlig varmeproduksjon på om lag 1,5 -3,5 GWh årlig. Denne gassen skal nå brennes i en kjel og anlegget skal kobles på fjernvarmenettet slik at varmen fra den gassen som tidligere ble faklet kan erstatte varme fra fyring med olje og el andre steder. Vi ønsker videre å se på muligheter for å produsere både varme og strøm. Det kan også være aktuelt å se på deponering eller industriell utnyttelse av CO2. Et slikt prosjekt kan bli et fyrtårnprosjekt for Gjøvik.

Flere bedrifter i Gjøvik har spillvarme som i dag ikke blir utnyttet. Det kan være til dels betydelige mengder energi som kanskje kunne bli brukt til for eksempel oppvaming av bygninger. Vi ønsker å kartlegge dette potensialet og se på muligheter for å utnytte spillvamen.

59

7.6.4 Handlingsplan for utslippsreduksjon fra avfall og gjenvinning til 2022

Delmål 1: Redusere utslipp direkte fra avfallsdeponi

• Pålegge GLT å oppgradere, utvide og fornye eksisterende system for uttak av deponigass på Nygård deponi. Innen 2 kvartal 2018.

Delmål 2 Bedre utnyttelse av gassen fra Rambekk renseanlegg

• Koble Rambekk på fjernvarmenettet. Utrede mulighet for å produsere elektrisitet, hydrogen og varme fra gassen. Innen 2018.

7.7 BIOØKONOMI Gjøvik har med sine naturressurser, næringsstruktur, sterke yrkes- og kompetansemiljø og verdikjeder de beste forutsetninger for å ta en ledende posisjon i bioøkonomien. Økt bruk av tre i stedet for betong og stål er et eksempel på et viktig område der en satsning på bioøkonomi i Innlandet kan gi store klimakutt og økt verdiskapning.

Økt satsing på verdiskaping knyttet til bioøkonomi vil gi kommunen en rekke muligheter for primær-, sekundær- og tertiærnæringene. Dette med bakgrunn i kommunens virksomheter innen:

- jordbruk, mat- og agroindustri

- skogbruk og skogindustri

- bioenergiproduksjon og -bruk

- trebruk i bygg og bygningsindustri

- reiseliv og matopplevelser på land og innsjøer

- kompetanse-, undervisnings- og forskningsmiljøer

Innenfor disse bioøkonomi-områdene har kommunen en rekke representanter som bidrar med kompetanse:

HOFF Norske Potetindustrier, Mjøsbruket, Hunton Fiber, Norwegian Wood Cluster, Eidsiva Bioenergi, Oplandske Bioenergi, Skogbrukets kursinstitutt, Honne, Skogselskapet i Oppland, Skogplanter Østnorge, Mjøsen Skog SA, NTNU, Fagskolen Innlandet, Total Innovation, Vitensenteret med flere.

60

Gjøvik ligger med bakgrunn i disse miljøene godt an til å kunne ta en ledende rolle innen flere av de bioøkonomiske satsingsområdene både et innlands- og nasjonalt perspektiv.

Innlandets bioøkonomistrategi vedtatt av fylkestingene i Oppland og Hedmark har følgende hovedmål og strategier:

Mål og strategier

Visjonen følges opp av fem mål som skal sikre at Innlandet blir en ledende aktør i bioøkonomien, og gi vesentlige bidrag til bærekraftig vekst og utvikling, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Hver av de fem målene følges opp med strategier som forutsetter samhandling mellom offentlige aktører, og mellom offentlige og private aktører.

Målene med tilhørende strategier (S) er:

1. Kunnskap og kompetanse

Innlandet skal ha tilgang på nødvendig kunnskap og kompetanse for å videreutvikle bioøkonomien regionalt.

S1 Styrke og utvikle sterke kompetansemiljøer innen bioøkonomi i alle deler av Innlandet

S2 Initiere og øke forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter/-programmer (tverrfaglig/tverrsektoriell/internasjonalt)

S3 Sikre relevant og attraktiv kompetanse

2. Marked og konkurransekraft

Innlandet skal ha attraktive etablerer- og utviklingsmiljø for biobasert verdiskaping.

S4 Tilrettelegge for effektiv etablering av biobasert næringsliv

S5 Arbeide for å tiltrekke seg investorer og gründere

S6 Arbeide for økte markedsmuligheter for biobaserte produkter

3. Biologiske ressurser og returstrømmer

Innlandet skal være ledende i utviklingen av en bærekraftig og kunnskapsbasert produksjon og bruk av bioressurser.

S7 Bidra til økt bærekraftig produksjon i jordbruk, skogbruk og av innlandsfisk, av høy kvalitet og mest mulig basert på innenlandske ressurser

S8 Arbeide for bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av regionens bioressurser

S9 Videreutvikle regionen innen restressurser og utnyttelse av returstrømmer (sirkulærøkonomi)

4. Samarbeid

Innlandets bioøkonomisatsing skal gi grunnlag for en felles og målrettet innsats, være inviterende overfor alle relevante aktører og forpliktende for alle involverte.

61

S10 Stimulere til flere klyngeprosjekter og styrket samhandling blant innovasjonsaktørene (trippel helix, FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat)

S11 Samarbeid, forenkling og koordinering i virkemiddelapparatet for målrettet virkemiddelbruk

5. Synliggjøring og kommunikasjon

Innlandet skal påvirke og være en pådriver i bioøkonomien, og drive informasjonsarbeid ovenfor næringsliv og samfunn.

S12 Videreutvikle arenaer for informasjon, dialog og samarbeid, også i et internasjonalt perspektiv

S13 Bevisstgjøre samfunn og næringsliv om nødvendigheten av et skifte til en sirkulær økonomi basert på biologiske ressurser og kompetanse

I lys av disse målene og denne strategien vil det være viktig at Gjøvik, med den tyngden kommunen representere innen bioøkonomi ser utover egen kommunegrense, og ha et tett samarbeid med naboregioner, men også et offensivt fokus nasjonalt og internasjonalt. Dette bør ligge som en grunnpilar for alle handlinger og tiltak som skal gjennomføres.

Kunnskap trekkes fram som et spesielt viktig virkemiddel for å nå bioøkonomimålene. Formidling av kunnskap, økt satsing på forskning og pilotprosjekter bør være en overliggende strategi. Mangel på kunnskap om bioøkonomi hos mange samfunnsaktører og i mange besluttende ledd i Norge er en av årsakene til at Norge har hatt en svak vekst og satsing innen dette området sammenliknet med andre nordiske land.

For å lykkes vil det også være viktig å markedsføre Gjøvik-regionen som et attraktivt bosted, i tillegg til attraktive arbeidsplasser.

Ringvirkningseffektene av en bioøkonomisk satsing bør framheves i de videre handlingsplanene og strategiene.

I gjennomføringen av tiltakene som er nedfelt i Gjøviks energi- og klimaplan vil en offensiv satsing på de bioøkonomiske områdene ha en avgjørende betydning for å kunne redusere klimautslipp, øke karbonbinding og øke bruken av fornybare biobaserte materialer og energiformer.

Norge har gjennom mange år hatt et stort gap mellom mål og virkemidler inne bioøkonomi-området. For å lykkes med gjennomføringen må det forutsettes at de økonomiske og administrative virkemidlene fra de sentrale myndighetene blir sterke og målrettete, som da vi gjennom politiske beslutninger utviklet Norge til å bli en stor olje- og gass-nasjon. Det vises her også til den nasjonale bioøkonomistrategien samt Skog 22 med flere meldinger og rapporter.

62

7.8 INDUSTRI Industri, bergverk og energiproduksjon består av rundt 100 bedrifter og sysselsetter mange i kommunen. Klimagassutslippene fra disse sektorene står for 2 % av de totale klimagassutslippene i Gjøvik kommune. Det ligger et stort potensiale i å utvikle nye grønne arbeidsplasser som kan bidra til å redusere klimagassutslippene gjennom nyutvikling av bedre mere effektive prosesser med mindre klimagassutslipp og mer miljøvennlige produkter. Som et eksempel kan vi nevne Huntons nyetablering på Skjerven Skog som har et varmeoverskudd dette overskuddet kan bli utnyttet til annen produksjon og dermed erstatte bruk av fossil energi. Produktene fra denne produksjonen vill da ha et lavere klimafotavtrykk enn produkter der fossil energi blir brukt som energikilde. Grønn næringsutvikling skal være et satsningsområde i planperioden.

63