Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

VEILEDER VED BRUK AV UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT

I GRØNTSEKTOREN

Utarbeidet av Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

Erkki-Einar Søberg og Jørn Haslestad

Versjon 1 2019

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

Arbeidsgivers ansvar

Arbeids-avtale

Kost og losji

Hygiene

Forsikring

AA-registeret

Skatt og arbeids-

giveravgift

Arbeids-tids-

bestemmelser

Avlønning

Oppholds-tillatelse

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

Innhold Innledning ................................................................................................................................................ 1

1. Oppholdstillatelse ............................................................................................................................ 3

1.1. EU/EØS-borgere med arbeidsvarighet 0 – 6 måneder ............................................................ 4

1.2. Borgere fra utenfor EU/EØS-området med arbeidsvarighet 0 – 6 måneder .......................... 4

1.3. Bondens praksis ....................................................................................................................... 6

2. Arbeidsavtalen ................................................................................................................................. 7

Arbeidsvarighet og arbeidstid ..................................................................................................... 9

2.1.1. Alminnelig arbeidstid ........................................................................................................... 9

2.1.2. Overtid ............................................................................................................................... 10

2.1.3. Bondens praksis ................................................................................................................. 10

2.2. Oppsigelse av midlertidig ansatte ......................................................................................... 12

2.3. Lønn ....................................................................................................................................... 12

2.3.1. Bondens praksis ................................................................................................................. 13

2.4. Forsikringer og pensjon ......................................................................................................... 14

3. Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret (AA-registeret) .............................................................. 15

3.1. Krav til innmelding i AA-registeret ........................................................................................ 15

3.2. Bondens praksis ..................................................................................................................... 15

4. Arbeidsgiveravgift og feriepenger ................................................................................................. 16

4.1. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift ........................................................................................ 16

4.2. Feriepenger ........................................................................................................................... 16

5. Skatt ............................................................................................................................................... 17

5.1. Skattekort .............................................................................................................................. 17

5.2. Kildeskatt på lønn, en forenklet skatteordning for utenlandske arbeidstakere ................... 18

5.3. Bondens praksis ..................................................................................................................... 18

6. Kost og losji .................................................................................................................................... 19

6.1. De viktigste kravene fra plan- og bygningsloven ................................................................... 19

6.2. De viktigste kravene fra arbeidsmiljøloven ........................................................................... 20

6.3. Bondens praksis ..................................................................................................................... 21

7. Krav til hygiene .............................................................................................................................. 22

7.1. Bondens praksis ..................................................................................................................... 22

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

1

Innledning Norsk landbruk benytter seg årlig av et tosifret antall tusen personer fra utlandet som arbeidskraft

enten i sesong, eller som mer eller mindre helårs arbeidskraft. Grøntnæringen har i flere tiår nyttet sesongarbeidskraft med opphold fra noen få uker til flere måneder i året. I starten var dette i hovedsak polske statsborgere. Etter hvert har også arbeidere fra Baltikum stått for svært mye av arbeidet med planting, såing, høsting, lagring og pakking av grøntprodukter. De seinere årene har tilstrømningen fra Asia tiltatt, slik at arbeidere fra utenfor EU/EØS-området også står for en stor andel av sesongarbeidet.

Å være arbeidsgiver er et stort ansvar. Det å skulle være arbeidsgiver for et større antall sesongarbeidere er en krevende øvelse når en i tillegg skal skaffe husrom til mange titalls arbeidere noen uker i vekstsesongen. Kravene til arbeidsgiver ved bruk av sesongarbeidere er formalisert og det finnes rutiner for utøvelse. Imidlertid er det mye informasjon en skal forholde seg til som gjerne skal handteres på ei travel tid på året. Med denne veilederen håper vi i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) å kunne tilby bedre oversikt for nye og etablerte grøntprodusenter.

Veilederen skal gi bedre oversikt og forståelse for krav og retningslinjer vedrørende:

• Oppholdstillatelse

• Arbeidsavtaleinnhold

• Lønns- og arbeidstidsvilkår

• Forsikringer og obligatorisk tjenestepensjon

• Arbeidsgiver og Arbeidstaker-registeret

• Skatteregler

• Kost og losjiforhold

• Hygieniske forhold

Siden regelverket ofte kan være tungt lesestoff har vi i veilederen også tatt med avsnitt under de fleste kapitler som vi har kalt "Bondens praksis", der vi skisserer eksempler fra dyrkere. Regelverket vil imidlertid praktiseres noe ulikt mellom de ulike regionene i landet slik at den praksis vi har skissert her ikke alltid vil være godkjent av lokalt arbeidstilsyn og andre. Det tas forbehold om feil og mangler. Veilederen er ment som et godt utgangspunkt for å få oversikt og sikre at en etterlever de viktigste kravene ved bruk av sesongarbeidskraft, og NLR er på ingen måte ansvarlig ved bruk av veilederen. I tilknytning til mange av kapitlene har vi lagt inn linker til aktuelle nettsider for mer detaljer om regelverk og liknende. I den elektroniske versjonen skal disse være klikkbare direkte til nettsidene.

Under kapittelet om arbeidsavtalen viser vi til at flere grøntprodusenter har fått bistand til innholdet i denne, for å sikre at spesielt kravene til arbeidstid blir regulert på en god og lovlig måte. For mange vil det være svært nyttig å søke slik hjelp for å overholde bestemmelsene. NHO mat og drikke har i dag mange grøntprodusenter som medlemmer og bistår i slikt arbeid for dem. I noen tilfeller har også Arbeidstilsynet bistått med dette.

Veilederen vil måtte revideres med jevne mellomrom for å forbli et nyttig hjelpemiddel over tid. Norsk Landbruksrådgiving vil forsøke å oppdatere innholdet så fremt det er interesse for veilederen framover.

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

2

Kravene til ansettelse av utenlandsk arbeidskraft avhenger av arbeidets varighet og arbeidstakers nasjonalitet. Det er ulike krav til arbeidskraft som arbeider inntil tre måneder, tre til seks måneder, og over seks måneder. Kravene er ulike for arbeidstakere som kommer fra EU/EØS-land og for de som kommer utenfra EU/EØS-området. De fleste som benytter seg av sesongarbeidere har utenlandsk arbeidskraft ansatt i under tre måneder. Figur 1 gir en enkel oversikt over forskjellene ved arbeidskraft hentet innen og utenfor EU/EØS-området.

Figur 1: En forenklet illustrasjon over de viktigste forskjellene mellom arbeidskraft innen og utenfor EU/EØS-området. For EU/EØS-borgere er arbeidsforholdet her satt til tre måneder. For andre er arbeidsforholdet satt til seks måneder.

Ved utreise

EU/EØS-borger

Ingen spesielle krav

Ikke EU/EØS-borger

Ingen spesielle krav

Ved ankomst/under opphold

EU/EØS-borger

Signering av arbeidskontrakt, innmelding i AA-register, registrering på skattekontor.

Ikke EU/EØS-borger

Signering av arbeidskontrakt, innmelding i AA-register, registrering på skattekontor

Før innreise

EU/EØS-borger

Ingen spesielle krav

Ikke EU/EØS-borger

Søke oppholdstillatelse og dokumentere arbeidsforhold

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

3

1. Oppholdstillatelse Sesongarbeid i frukt- og grøntnæringen i Norge utføres i all hovedsak innen tre måneder. Reglene

for sesongarbeidskraft er ulike basert på hvor lenge utenlandsk arbeidskraft skal arbeide i Norge, og hvor arbeidstakeren kommer fra.

Utenlandsk arbeidskraft med nasjonalitet fra EU/EØS-området trenger ikke oppholdstillatelse så lenge de har gyldig ID-kort eller pass, men har registreringsplikt til folkeregisteret hvis de skal arbeide i Norge i mer enn tre måneder. De må også gjennomføre ID-kontroll og få innvilget søknad om D-nummer og skattekort. Utenlandsk arbeidskraft med nasjonalitet utenfor EU/EØS-området må ha oppholdstillatelse for å arbeide i Norge uavhengig av arbeidsvarighet.

Arbeidstakeren er EU/EØS-borger hvis han/hun er fra Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn eller Østerrike (2018). Undersøk arbeidstakers pass eller identitetspapirer for å bekrefte deres nasjonalitet.

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

4

1.1. EU/EØS-borgere med arbeidsvarighet 0 – 6 måneder Dine arbeidstakere kan flytte til Norge og starte arbeidet rett etter signering av arbeidsavtalen hvis

arbeidets varighet er inntil tre måneder. Hvis den utenlandske arbeidstakeren skal arbeide lengre enn dette må han/hun registrere seg hos politiet senest tre måneder etter ankomstdato. Det anbefales likevel at arbeidstaker gjør dette seg så raskt som mulig. Registrering er gratis. Svenske, danske, islandske og finske statsborgere er unntatt dette kravet, men de må melde flytting til Folkeregisteret1.

Hvis arbeidstakeren din ikke er registrert hos politiet, må han/hun bestille time for registrering2. For at arbeidstakeren din skal bli registrert som arbeidstaker i Norge, må han/hun kunne fremvise legitimasjon, bevis på arbeidsforhold og bostedsadresse i Norge. Dokumentasjon som beviser at arbeidstakeren din arbeider hos deg er ansettelsesbevis3 eller en arbeidskontrakt4 som inneholder samme informasjon som et ansettelsesbevis. Dokumentasjon på bosted kan for eksempel være leiekontrakt. Du kan hjelpe arbeidstakeren med å legge inn opplysninger i søknadsportalen5 og avtale møtetid, men arbeidstakeren er selv ansvarlig for å møte opp.

Hvis arbeidstakeren allerede har registrert seg, har han/hun fått utlevert et registreringsbevis av politiet og kan begynne å arbeide for deg uten å registrere seg på nytt. Forsikre deg om at arbeidstakeren har dette registreringsbeviset ved å spørre om å få se det.

1.2. Borgere fra utenfor EU/EØS-området med arbeidsvarighet

0 – 6 måneder Ansetter du arbeidskraft fra land utenfor EU/EØS-området må arbeidstakerne ha

oppholdstillatelse, D-nummer og skattekort for å kunne arbeide i Norge. Arbeidstakere må søke arbeid og oppholdstillatelse før de ankommer Norge. Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan søke oppholdstillatelse. For at du som arbeidsgiver kan søke på vegne av arbeidstakeren din, må du ha en skriftlig fullmakt fra arbeidstakeren. Dere kan begge søke via UDIs søknadsportal6 på internett, under forutsetning av at arbeidstaker innehar dokumentasjon på arbeidsforhold i Norge. Arbeidstaker kan søke ved personlig oppmøte hos en norsk ambassade i utlandet. All nødvendig dokumentasjon som er på andre språk enn norsk, engelsk, tysk eller fransk må være oversatt til norsk eller engelsk av en godkjent oversetter ved søking om opphold. Oversettelsen må være signert og datert. Alle arbeidstakere som har fått innvilget søknad om oppholdstillatelse har fått et oppholdskort. Det inneholder informasjon om oppholdstillatelsestype og -varighet. Det er ditt ansvar at arbeidstakere du ansetter har gyldig og rett type oppholdstillatelse. Hvis du benytter deg av utenlandske arbeidstakere som har feil type oppholdstillatelse, kan du få bøter eller fengselsstraff. Se oppholdskortet til din arbeidstaker for å forsikre deg om dette. Du kan også kontakte UDIs Arbeidsgiverservice7 direkte for å undersøke om din arbeidstaker har riktig type oppholdstillatelse.

1 Meld flytting her: https://www.flytteportalen.no/folkeregisteret/ 2 Nærmeste politistasjon og åpningstider: https://www.politiet.no/tjenester/opphold-i-norge-og-asyl/oppmotesteder/ 3 Mal for ansettelsesbevis: https://www.udi.no/globalassets/global/skjemaer/ansettelsesbevis-eos-efta-gp7116-b.pdf 4 Mal for arbeidskontrakt: https://www.udi.no/globalassets/global/skjemaer/arbeidstilbud-b.pdf 5 Søknadsportalen: https://selfservice.udi.no/no/ 6 Søknadsportal: https://www.udi.no/skal-soeke/ny-soknad/soknadsskjema/arbeid/sesong/skogbruk-eller-landbruk/ 7 Kontaktinfo UDI: https://www.udi.no/kontakt-oss/arbeidsgivere/sporsmal-om-en-utenlandsk-ansatt-har-lov-til-a-arbeide/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

5

Det er krav om tuberkulinprøve for tredjelandsborgere som skal jobbe i Norge i mer enn tre måneder.

Medbring følgende ved oppmøte hos politi og ambassade:

1. Pass og kopier av alle brukte sider i passet

2. Signert følgebrev fra søknadsportalen (hvis det er søkt oppholdstillatelse via internett)

3. To nye passfoto med hvit bakgrunn

4. Utfylt arbeidstilbudsskjema fra UDI8 og dokumentasjon på at lønnen du får tilfredsstiller

gjeldende krav

5. Dokumentasjon på bosted i Norge

6. Ferdig utfylt og signert sjekkliste fra UDI9

7. Hvis du som arbeidsgiver søker på vegne av din(e) arbeidstaker(e) må du i tillegg medbringe

skriftlig fullmakt10

8. Du må også medbringe originaler av all dokumentasjon

Hvis søknaden leveres i utlandet kan enkelte norske ambassader be om tilleggsdokumenter som for eksempel visum ut fra lokale forhold. Sesongarbeidere som leverer søknad om oppholdstillatelse for arbeid eller fornyelse av denne, må betale gebyr på NOK 540011. Dette betales enten med Visa/Mastercard via søknadsportalen eller ved personlig levering av søknad.

Hvis søknaden om oppholdstillatelse blir innvilget, vil politiet bestille et oppholdskort. Oppholdskortet er din arbeidstakers bevis på at han/hun har fått oppholdstillatelse i Norge og ser ut som et kredittkort i plast. Kortet blir sendt i posten. Be derfor arbeidstakeren din forsikre seg om at han/hun står oppført med rett adresse. Kortet inneholder også informasjon om utløpsdato for oppholdstillatelsen. De fleste oppholdstillatelser kan fornyes, og arbeidstakeren må søke om fornyelse senest en måned før tillatelsen utløper for å beholde alle sine rettigheter.

Innenlands er det som oftest politiet som behandler søknaden om oppholdstillatelse. UDI behandler søknader som politiet ikke kan behandle. Ventetiden for innvilgelse av oppholdstillatelse varierer med politidistrikt12. For Innlandet politidistrikt er ventetiden for førstegangssøkere 1-2 måneder. Søknader behandlet av UDI vil besvares innen to måneder etter innsending. Oppholdstillatelse må derfor søkes i god tid før sesongstart.

Hvis arbeidstaker befinner seg i Norge og har oppholdstillatelse, vil denne ofte spesifisere at han/hun må jobbe i én bestemt stilling for én bestemt arbeidsgiver. Du kan finne ut om dette gjelder din arbeidstaker ved å se på oppholdskortet til arbeidstakeren. Gjelder dette din arbeidstaker, kan du ikke ansette ham/hun før arbeidstakeren har fått ny oppholdstillatelse.

8 Mal for arbeidstilbud: https://www.udi.no/globalassets/global/skjemaer/arbeidstilbud-b.pdf 9 Sjekkliste: https://www.udi.no/sjekklister/arbeid/sjekkliste-for-sesongarbeider/?resetguide=1

10 Fullmakt- og andre relevante skjemaer: https://www.udi.no/ord-og-begreper/skjemaer/ 11 Per november 2018. 12 Finn ditt politidistrikt her: https://www.politiet.no/tjenester/opphold-i-norge-og-asyl/ventetider/opphold-for-borger-utenfor-eueos/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

6

1.3. Bondens praksis Behovet for sesongarbeidskraft varierer med størrelsen på produksjonen til den enkelte. Det er

ofte vanskelig å si hvor mange av fjorårets arbeidere som vender tilbake året etter, men det er ikke uvanlig at man ansetter 30-40 % nye sesongarbeidere hver sesong. Det betyr at du som arbeidsgiver må ha et system for å sørge for at arbeidstakerne dine kommer seg til politi og skattekontor.

Det er vanlig at arbeidsgiver arrangerer transport hvis arbeidstakerne skal registreres hos politiet og skatteetaten. Be om en gruppetime for å slippe unna maksbegrensningen på fire sesongarbeidere per timebestilling. Sørg for å medbringe all nødvendig dokumentasjon. Du som arbeidsgiver kan tjene mye på å avtale registrering av flere arbeidstakere på samme time. Dette vil få sesongarbeidskraften raskere ut på jordet i en ellers hektisk tid.

Arbeidstakere som kommer utenfra EU/EØS-området må søke oppholdstillatelse før de ankommer Norge. Det eneste arbeidstakeren trenger fra deg er et ansettelsesbevis. Du kan også søke oppholdstillatelse på vegne av dine arbeidstakere. Da ber du arbeidstakerne om å sende deg all nødvendig informasjon på forhånd. Samle all informasjonen på en oversiktlig måte i en perm som du medbringer til registreringstimen hos politiet. Møt opp til avtalt time og ta med deg alle som skal søke oppholdstillatelse. Det er vanlig at hver enkelt arbeidstaker betaler søknadsgebyret.

Arbeidstakere kan ankomme Norge inntil 20 dager før og etter ansettelsesdato. Det er lurt å be arbeidstakerne dine om å være fleksible når det gjelder ankomstdato. Ved å ha arbeidere som kan komme litt før eller litt senere enn avtalt, vil man ha arbeidsstyrken på plass ved sesongstart, uavhengig av om det blir en tidlig eller sen sesong.

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

7

2. Arbeidsavtalen Alle som arbeider i Norge skal inngå en skriftlig arbeidsavtale. Arbeidsgiver skal utforme avtalen i

henhold til gjeldende regelverk13. Arbeidsavtalen skal foreligge umiddelbart dersom arbeidsforholdet samlet har kortere varighet enn en måned eller senest innen en måned etter arbeidsforholdets oppstart dersom det samlede arbeidsforholdet varer over en måned. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold som er av vesentlig betydning i arbeidsforholdet. Det anbefales å bruke en standardisert avtale og ta kontakt med jurist ved utarbeidelse av arbeidsavtalen, spesielt vedrørende arbeidstidsordningen en legger opp til. Arbeidstilsynet kan i noen tilfeller bistå med dette og NHO er behjelpelige for sine medlemmer. Det er også mulig å søke privat advokathjelp innenfor arbeidsrettsområdet. Det kan være hensiktsmessig at arbeidsavtalen foreligger på språk som arbeidstageren forstår.

Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen:

1. Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder: a) Identitet. Partenes identitet, foretaksnummer. b) Arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver. c) Arbeidets art. En beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. d) Tidspunktet. for arbeidsforholdets begynnelse, e) Varighet. Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-914. f) Prøvetid. Eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6. g) Ferie. Arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet. h) Oppsigelse. Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister. i) Lønn. Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling. j) Arbeidstid. Lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid. Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. k) Pauser. Lengde av pauser. l) Særlig arbeidstidsordning. Avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd. m) Tariff. Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.

2. Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k kan gis ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.

13 Se § 14-6 i arbeidsmiljøloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15 14 Alle paragrafer tilhører arbeidsmiljøloven.

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

8

Malen i figur 2 viser en standardkontrakt hvor informasjon om blant annet arbeidsvarighet, prøvetid, arbeidstid, hvile- og matpauser samt lønn skal fylles ut. Det er viktig at både arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter er ivaretatt.

Figur 2: Eksempel på skriftlig arbeidsavtale, hentet fra Arbeidstilsynets maler15.

15 For mal til arbeidsavtale på ulike språk: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidsavtale/maler-for-arbeidsavtaler/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

9

2.1. Arbeidsvarighet og arbeidstid

2.1.1. Alminnelig arbeidstid Arbeidets varighet og arbeidstiden skal være beskrevet i arbeidsavtalen til dine arbeidstakere. Det

er krav om at den enkelte arbeidstagers arbeidstidsregistrering skal være skriftlig dokumentert daglig. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for at dette skjer.

Krav til alminnelig arbeidstid:

1. Skal ikke overstige ni timer per døgn 2. Skal ikke overstige 40 timer per uke* 3. Sammenhengende arbeidsfri på minst 11 timer per døgn 4. Sammenhengende arbeidsfri på minst 35 timer per uke * Dersom arbeidstageren jobber minst hver tredje søndag går alminnelig arbeidstid ned fra 40 til 38 timer per uke.

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

10

I følge arbeidsmiljøloven er det mulig å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Dette må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (arbeidsmiljøloven § 10-5, ledd 1) og Arbeidstilsynet anbefaler å ta ordlyden om dette inn i arbeidsavtalen. Her må det også synliggjøres når den daglige tidligste start for arbeidet samt seineste slutt er). Ved å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden kan arbeidstakerne jobbe lengre dager i perioder som krever dette. Arbeidstiden kan økes til inntil ti timer per døgn og 48 timer i løpet av en uke. Grensen på 48 timer per uke kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, uten å sende søknad om dette til Arbeidstilsynet, såfremt den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt uke. I gjennomsnitt må altså arbeidstiden ikke overstige 9 timer per dag og 40/38 timer per uke i ansettelsesforholdet. Tilfeller der den alminnelige arbeidstiden kan overstige 50 timer i en enkelt uke er søknadspliktige16 etter § 10-5 tredje ledd. Her kan en søke Arbeidstilsynet, men det skal på forhånd være skriftlig avtalt med arbeidstagernes tillitsvalgte om hvordan arbeidstiden skal legges opp.

Husk også at hvis den utvidede arbeidstiden overskrider 40/38 timer, vil dette utløse overtidskrav. Gjennomsnittsberegning er lovlig så lenge kravet om 35 timer sammenhengende fri pr. uke opprettholdes. I tillegg skal arbeidstageren ha fri 11 timer sammenhengende i døgnet. En må også ta hensyn til at perioden det blir gjennomsnittberegnet over ikke kan gå ut over perioden arbeidsforholdet varer. En kan skriftlig avtale med den enkelte ansatte at det jobbes tre søndager på rad, men i gjennomsnitt må det ikke jobbes mer enn to søndager på rad.

2.1.2. Overtid Overtid blir sjelden praktisert i sesongarbeid med mindre den reelle arbeidstiden overstiger

kravene til alminnelig arbeidstid. Overtid er generelt uønsket fordi det sjelden kan forsvares økonomisk. Ved bruk av overtid kan den samlede arbeidstiden ikke overstige 13 timer per døgn eller 48 timer per uke. Grensen på 48 timer per uke kan ved gjennomsnittsberegning av samlet arbeidstid utvides til maksimalt 69 timer per uke.

2.1.3. Bondens praksis Hvis arbeidstakerne dine arbeider til ulike tider på døgnet, må du ha en plan som beskriver hvordan arbeidet i virksomheten skal utføres. Arbeidsplanen skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen må tilpasses hver enkelt produksjon for å oppnå høy utnyttelse av arbeidsstyrken. I eksempelet i Tabell 1 vises et utdrag fra en arbeidsplan med timelister der varetransporten kommer for å hente jordbær kl. 11:00 og 05:00. Denne dyrkeren har bestemt seg for å dele jordbærplukkingen i to arbeidsøkter.

Tabell 1: Eksempel på hvordan en arbeidsplan kan se ut når dyrkeren har tilpasset arbeidsdagen til varetransport ved to ulike tidspunkt.

Navn Arbeidstid Pausetid Arbeidstid Pausetid Ola Nordmann 05:00 – 10:00 15 min 14:00 – 18:00 15 min

Kari Nordmann 05:00 – 10:00 15 min 14:00 – 18:00 15 min

16 Søknadsside om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid:

https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/arbeidstid/gjennomsnittsberegning/soknad-gjennomsnittsberegning-alminnelig-arbeidstid/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

11

Morgenøkten er ferdig tidsnok til at jordbærene rekker å legges på lager før avhenting. Jordbærene som plukkes under kveldsøkten kjøles ned over natten og er klare til avhenting tidlig neste morgen. Planen er hentet fra tidsrommet da jordbærhøstingen var på det mest arbeidskrevende i 2018, og gir en oversikt over hvor lenge hver enkelt arbeidstaker er planlagt å arbeide samt pausetid gjennom en arbeidsdag.

Det er sjelden arbeidsdagen blir som planlagt, og avvik som oppstår må registreres. Dette gjøres lettest ved å redigere den eksisterende arbeidsplanen slik at den blir korrekt etter hver endt arbeidsdag. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstiden registreres (§ 10-7) og ved eventuell inspeksjon fra arbeidstilsynet kreves det som regel at du kan dokumentere at det er ført daglig oversikt over start og stopp for arbeidet samt pauser med klokkeslett. Mange dyrkere har ansatt en person som arbeidsleder for sesongarbeid. Denne får ofte ansvaret for at arbeidsplanen holdes oppdatert gjennom arbeidsdagene. Se Tabell 2 for et eksempel på hvordan arbeidsplanen kan se ut etter korrigering for avvik. Du kan finne timelistemaler på Altinns nettsider 17. Arbeidstilsynet ser nøye på arbeidstid og hvordan dette er ført. Derfor er det viktig at oversikten over arbeidstiden føres korrekt og nøyaktig. Det er ekstra viktig å ha gode rutiner på å kontrollere at avvikene fra arbeidsplanen ikke blir for store slik at de påvirker minstelønnsbestemmelsene. I praksis sikres dette ofte av at arbeidslederen holder øye med arbeiderne og sørger for at arbeidet blir gjort innen gjeldende regelverk.

Tabell 2: Eksempel på avviksplan for to arbeidstakere der arbeidsdagen startet noe senere enn planlagt. Timelisten viser avvik fra den planlagte arbeidsplanen i tabell 1 og forskjeller i arbeidsvarighet mellom de to arbeiderne.

Dato: 23.06.2018

Navn Arbeidstid Pausetid Arbeidstid Pausetid Ola Nordmann 05:00 05:10 – 10:00

10:10 15 min 10 14:10 14:00 – 18:00 15 min

Kari Nordmann 05:00 05:15 – 10:00 10:15

15 min 25 14:00 – 18:00 15 min 10

Noen dyrkere har organisert sesongarbeidskraften i arbeidsteam som jobber på skift. Hvert enkelt team jobber seks dager i uka og har fri en dag i uka. Dette kan med fordel brukes i arbeid som krever mange sesongarbeidere. Ved gjennomsnittsberegning kan daglig arbeidstid variere fra 0 til 10 timer hvis dette er skrevet i arbeidsavtalen, noe som muliggjør en effektiv organisering av arbeidskraften i travle perioder. Tabell 3, neste side, viser en skisse av arbeidsfordelingen hos en jordbærdyrker hvor arbeidstiden ivaretar høy utnyttelse av arbeidsstyrken samtidig som den er innenfor lovverket. Når man deler antall sesongarbeidere inn i sju arbeidsteam, kan man til enhver tid ha seks arbeidsteam i arbeid. Det sjuende teamet har arbeidsfri i 36 timer sammenhengende mens de andre jobber.

17 Se under Regnskap og revisjon: https://www.altinn.no/starte-og-drive/dokumentmaler/last-ned-

dokumentmaler/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

12

Tabell 3: En oversikt over effektiv organisering av sesongarbeidskraft med en arbeidsstyrke på 70 personer. Hvert team består av 10 personer. Alle teamene jobber seks dager i uka og har hver sin fridag.

Arbeidsteam nr. Fridag 1 Mandag

2 Tirsdag

3 Onsdag

4 Torsdag

5 Fredag

6 Lørdag

7 Søndag

2.2. Oppsigelse av midlertidig ansatte Sesongarbeidere er midlertidig ansatte, og arbeidets varighet er bestemt i arbeidsavtalen.

Midlertidig ansatte vil derfor sies opp når det avtalte tidsrommet beskrevet i arbeidsavtalen utløper eller når det bestemte arbeidet er utført. Unntak til dette er når det er avtalt noe annet skriftlig eller i tariffavtale.

Alle midlertidige ansatte har en prøvetidsperiode hvor arbeidsgiver og arbeidstaker kan avslutte arbeidsforholdet på relativt kort varsel. Prøvetiden må imidlertid avtales skriftlig når arbeidet starter, ellers gjelder arbeidsmiljølovens regel om 1 måneds oppsigelse. Prøvetiden kan vare i opptil 6 måneder. Oppsigelsestiden i prøvetiden avtales skriftlig i arbeidsavtalen. Sesongarbeidere arbeider som oftest til arbeidsavtalens ende, og avslutter samtidig arbeidsforholdet hos deg som arbeidsgiver. Husk å melde ut arbeidstakerne dine fra AA-registeret senest den 5. i måneden etter arbeidsforholdets opphør.

2.3. Lønn Alle arbeidstakere i jordbruket skal ha en minstelønn tilsvarende minstelønnen i overenskomsten

for jordbruk- og gartnerinæringene (NHO Mat og landbruk og Fellesforbundet). Minste timelønn

gjelder uavhengig av om arbeidstakeren får timelønn eller akkordlønn. Du som arbeidsgiver må følge

minstelønnssatsene og huske på at sesongarbeidere har krav på feriepenger. Du har ikke lov til å

utbetale mer enn 10 000 NOK kontant totalt til hele arbeidsstyrken din18. Hvis arbeidstakerne dine har

vanskeligheter med å få norsk bankkonto, har skatteetaten sagt at det gis skattefradrag for utbetaling

til utenlandske banker. Overføringer til utenlandsk konto er gebyrbelagt, men vil ofte være billigere

enn å opprette bankkonto i Norge for sesongarbeidere når arbeidsoppholdet er kortere enn tre

måneder. Overfør derfor lønn til arbeidstakernes bankkonto fra og med første lønnsutbetaling.

Tabell 4 viser minstelønn uten feriepenger ved ulik alder og arbeidsvarighet. Tallene i tabellen er fra 2018 og varierer fra år til år. Se arbeidstilsynets nettsider for oppdaterte tall19.

18 Skattelovens § 6-51: https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/§6-51 19 Arbeidstilsynet om minstelønn: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/lonn/minstelonn/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

13

Tabell 4: Minstelønn hentet fra overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene per 1. desember 201820.

Sesongarbeid inntil tre måneder Nybegynnere inntil 18 år

98,65 kr/t

Nybegynnere over 18 år

118,65 kr/t

Sesongarbeid 3 – 6 måneder Nybegynnere over 18 år

124,15 kr/t

2.3.1. Bondens praksis Timelistene danner grunnlaget for

lønnsberegningen, og minste timelønn kan beregnes på flere måter. Selv om det er noen dyrkere som betaler sesongarbeidere med timelønn, praktiserer de aller fleste akkordlønn. Dyrkere har arbeidsledere som følger med på for eksempel hvor mye bringebær hver enkelt sesongarbeider plukker. Hvis plukkehastigheten ligger an til å bli for lav til at akkordlønnen tilsvarer minstelønnskravet, kan plukkeren bli oppfordret til å arbeide raskere eller forlate åkeren og heller ta seg en fridag. Dette er innenfor arbeidsmiljøloven så fremt det står skrevet at arbeidstiden kan variere fra 0 timer per dag i arbeidsavtalen. Det fører til at du som arbeidsgiver minimerer lønnskostnader til plukkere som er mindre effektive. Akkordlønn belønner raske plukkere med timelønn som kan overstige 200 kr. Akkordlønn gir potensiale for høyere inntjening for arbeidstakeren, men det kan også føre til at sesongarbeiderne plukker bær av dårlig kvalitet eller behandler bærene dårlig under plukking for å tjene mest mulig på kortest mulig tid. Det er derfor viktig å ha kontrollsystemer på plass som sjekker vekt og kvalitet av innhøstet bær for å forhindre dette. I noen tilfeller vil timelønn være mer aktuelt for å bevare kvalitet, mens i andre tilfeller kan akkordlønn være mer aktuelt. Dette må den enkelte dyrker selv ta stilling til.

20Overenskomsten: https://www.nhomd.no/arbeidsforhold-og-tariff/tariff/overenskomster/jordbruk/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

14

2.4. Forsikringer og pensjon

2.4.1. Forsikringer Du må tegne yrkesskadeforsikring for alle arbeidstakerne dine. Dette er en forsikring som dekker tap,

utgifter og eventuell erstatning i forbindelse med yrkesskade og yrkessjukdom.

Yrkesskadeforsikringen gjelder under forutsetning av at skaden har skjedd på arbeidsplassen, i

arbeidstiden.

2.4.2. Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Hovedregler for tegning av OTP: Du må tegne obligatorisk tjenestepensjon innen 6 måneder etter følgende vilkår oppfylles:

• Den ansatte er over 20 år og har en stillingsprosent på mer enn 20 % av en fulltidsstilling.

• Den ansatte har lønn på over 1G. I 2018 var 1G NOK 96 88321. Det er frivillig å tegne tjenestepensjon for øvrige ansatte.

De fleste arbeidsgivere må tegne obligatorisk tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Det finnes to typer tjenestepensjonsordninger: Innskuddsbasert og ytelsesbasert. Den innskuddsbaserte ordningen går ut på at arbeidsgivers utgifter til pensjonsordningen er fast og pensjonens størrelse blant annet avhenger av hvor mye som er betalt inn og avkastningen på innskuddet. I en ytelsesbasert pensjonsordning vil bedriftens utgifter avhenge av blant annet alder og lønnsnivå til den ansatte og kan variere fra år til år. Det er vanlig at pensjonens størrelse settes til en bestemt andel av den ansattes lønn ved pensjonsalder. Du bestemmer hvilken type pensjonsordning som skal opprettes for dine ansatte.

Det er vanskelig å forutsi om sesongarbeidere kommer til å oppfylle overnevnte krav i løpet av arbeidstiden. Derfor kan det være lurt å vente med å tegne obligatorisk tjenestepensjon til sesongarbeidet er avsluttet og man har full oversikt, så fremt arbeidet avsluttes tidsnok til at man rekker å tegne tjenestepensjon innen fristen.

Sesongarbeidere er omfattet av en særordning som gir mulighet til å gjennomsnittsberegne arbeidernes stilling over tre år. Hvis sesongarbeideren vender tilbake til samme arbeidsgiver fire år på rad, må arbeideren tas opp i ordningen dersom stillingsprosenten i gjennomsnitt over de tre siste årene er over 20 % av en fulltidsstilling.

Det kan være lurt å opplyse sesongarbeiderne dine om at de i praksis sjelden får noen nytte av opptjeningen mens de jobber hos deg, fordi det er krav om at ansatte må være medlem i pensjonsordningen i minimum 12 måneder for å få med seg opptjeningen videre. Hvis sesongarbeideren din er ansatt i under 12 måneder, vil det oppstarte beløpet tilbakeføres til ditt "innskuddsfond" i det selskapet som administrerer den obligatoriske tjenestepensjonen for deg. Pengene kan brukes til å dekke neste års tjenestepensjonsinnbetalinger.

21 For oppdaterte tall for 1G, se NAV: https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Utbetalinger/Grunnbelopet+i+folketrygden

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

15

3. Arbeidsgiver- og Arbeidstakerregisteret (AA-registeret) 3.1. Krav til innmelding i AA-registeret

Når du har ansatt en ny arbeidstaker må du melde han/hun inn i AA-registeret. AA-registeret er et register som gir en oversikt over dine arbeidstakere og arbeidsforholdet. Registeret inneholder informasjon om blant annet start- og opphørsdato for arbeidsforhold, yrke, arbeidstid og ordning av denne samt avlønningstype. Du må sende inn opplysninger til AA-registeret via A-meldingen. A-meldingen er en månedlig melding fra arbeidsgiver til NAV, SSB og Skatteetaten om dine arbeidstakeres inntekt, arbeidsforhold, skattetrekk og arbeidsgiveravgift. A-meldingen sendes direkte fra lønns- og personalsystemet eller via Altinn22.

Du må sende inn A-melding om arbeidstakerne dine senest fredag i uka etter at arbeidsforholdet er påbegynt, endret eller avsluttet. Deretter må du levere A-melding før den 5. hver måned etter lønnsutbetaling under hele arbeidsforholdets varighet. Feriepenger skal rapporteres i den måneden feriepengene blir utbetalt. Skatteetaten har utarbeidet en veileder til A-meldingen som kan være til hjelp23. Hvis kravene ikke tilfredsstilles, risikerer du å få dagbøter per arbeidstaker som ikke er oppdatert i AA-registeret.

3.2. Bondens praksis Innsending av opplysninger om dine arbeidstakere kan settes bort til regnskapsføreren din, men

det vanligste er å gjøre dette selv. Regnskapsføreren din eller du selv må sørge for at AA-registeret alltid er oppdatert med hensyn til dine arbeidstakere. Dette inkluderer også utmelding av arbeidstakere ved endt arbeidsforhold. Lag deg et system som er oversiktlig og enkelt for å lette denne jobben.

22 Send A-meldingen via: https://www.altinn.no/skjemaoversikt/etatenes-fellesforvaltning/a-

melding2/

23 Skatteetatens veileder for A-meldingen: https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

16

4. Arbeidsgiveravgift og feriepenger 4.1. Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

Arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som del av finansieringen av folketrygden. Du skal ikke betale arbeidsgiveravgift i Norge for utenlandske arbeidstakere hvis det er dokumentert at arbeidstaker ikke er omfattet av norsk trygdelovgivning. Dette gjelder også arbeidstakere som bor og jobber i sitt hjemland i tillegg til arbeidet i Norge24. Hvis dette er tilfelle, plikter du å ta kontakt med myndighetene i det andre landet for å få informasjon om rutiner for registrering av deg som arbeidsgiver og innbetaling av avgift i dette landet.

Arbeidsgiveravgiften varierer fra år til år og er avhengig av hvilken region du holder til i. Hver kommune er plassert i soner med tilhørende avgiftssatser. Innlandskommunene Hamar, Ringsaker, Stange, Østre og Vestre Toten tilhører sone 1, og har en arbeidsgiveravgift på 14, 1 % for landbruksforetak. Du kan finne din egen kommune og dens arbeidsgiveravgiftssats på skatteetatens nettsider25 26.

Utenlandske arbeidstakere kan ved å innhente skjema A1 (eller tilsvarende bekreftelse) fra hjemlandets trygdemyndigheter, fritas fra å betale trygdeavgift eller få redusert trygdeavgift i Norge. Arbeidsgiveravgiftsplikten vil normalt bortfalle eller bli tilsvarende redusert27.

4.2. Feriepenger Alle arbeidstakerne dine har krav på feriepenger. Feriepengene utbetales vanligvis året etter

arbeidsstart, når arbeidstakeren har fullført et opptjeningsår. Dette gjelder sjelden for sesongarbeidere fordi de er midlertidig ansatt. For sesongarbeidere skal derfor feriepengene utbetales ved arbeidsforholdets siste lønningsdag. Feriepengesatsen er på 10,2 % av opptjent lønn28. Dersom deler av feriepengegrunnlaget ikke kan beregnes innen dette tidspunktet, kan det resterende beløpet utbetales ved det avsluttende lønnsoppgjøret. Utbetalingstidspunktet er ofte bestemt i arbeidsavtalen.

24 For unntak fra hovedregelen om at arbeidsgiveravgift skal betales i arbeidslandet, se punkt 4.4. her: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/arbeidsgiveravgift--avgiftsplikt-og-grunnlag/A-13.081/A-13.096/#4-4-2-unntak-fra-hovedregelen-om-at-arbeidsgi 25 Finn din kommune her: https://www.skatteetaten.no/satser/arbeidsgiveravgift-soneinndeling/ 26 Finn din arbeidsgiveravgift her: https://www.skatteetaten.no/satser/arbeidsgiveravgift/?year=2018#rateShowYear 27 For mer info, se https://verdtavite.kpmg.no/utenlandske-arbeidstakere-i-norge/ 28 Se under «Antall feriedager» for oversikt over prosentsats for feriepenger:

https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/veiledning/lonn-og-

ytelser/oversikt-over-lonn-og-andre-ytelser/feriepenger/#Aktuelt-regelverk

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

17

5. Skatt 5.1. Skattekort

Alle arbeidstakere i Norge er nødt til å ha skattekort. Dette inkluderer også utenlandsk arbeidskraft. Skattekortet gjelder for ett inntektsår (kalenderår). Dine utenlandske arbeidstakere trenger et D-nummer og må gjennomføre en ID-kontroll for å få skattekort. Et D-nummer er et midlertidig identitetsnummer som tildeles utenlandske statsborgere. Hvis arbeidstakeren har møtt opp på skattekontoret for ID-kontroll i et av de to foregående år, trenger han/hun ikke møte opp igjen for å få skattekort for inneværende år, men arbeidstaker må likevel søke om skattekort. Forsikre deg om at skattekortet til din arbeidstaker er gyldig.

Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan søke skattekort for arbeidstaker. Hvis arbeidstakeren har et D-nummer kan dere begge søke29. Hvis arbeidstakeren ikke har et D-nummer kan du som arbeidsgiver søke skattekort for din arbeidstaker. For å kunne gjennomføre søknadsprosessen må du få tilsendt kopi av gyldig legitimasjon og eventuelt oppholdstillatelsesbevis (se under). Alternativet er at arbeidstakeren selv bestiller tid for ID-kontroll på et skattekontor30.

Krav for å søke skattekort for EU/EØS-borgere:

1. Arbeidstakeren må ha med seg ferdig utfylt søknadsskjema RF-120931.

2. Arbeidstakeren må ha dokumentasjon på at han/hun trenger skattekort. Arbeidskontrakt

eller skriftlig arbeidstilbud er eksempler på slik dokumentasjon.

3. Arbeidstaker må bestille time for ID-kontroll. Her må han/hun bevise sin identitet ved å

medbringe gyldig legitimasjon i form av pass eller nasjonalt ID-kort som viser bilde,

statsborgerskap og kjønn. Hvis ID-kortet ikke inneholder informasjon om kjønn, må han/hun i

tillegg ha med seg fødselsattest eller annen dokumentasjon som viser dette.

De overnevnte kravene gjelder også for arbeidstakere som ikke er EU/EØS-borgere. For ikke EU/EØS-borgere kreves det i tillegg at de kan dokumentere at de har fått innvilget visum i Norge. Dette kan for eksempel dokumenteres ved å medbringe oppholdskort.

Informasjon om skattekort blir sendt til den adressen som din arbeidstaker er registrert på innen fire virkedager etter fullført ID-kontroll. Dersom arbeidstakeren har fått arbeidstillatelse kan han/hun begynne å arbeide før skattekortet er mottatt. Arbeidstaker skal i dette tilfellet ifølge den gamle skatteordningen trekkes 50 prosent i skatt. Du kan hente skattekort for dine arbeidstakere elektronisk etter søknadene er godkjent.

29 Søknadsside på nett: https://www.skatteetaten.no/skjema/soknad-om-skattekort-for-utenlandske-borgere/ 30 Nærmeste skattekontor: https://www.skatteetaten.no/kontakt/kontor/id-kontroll/ 31 Skriv ut søknadsskjemaet her: https://www.skatteetaten.no/globalassets/skjema/alltid/rf1209b.pdf

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

18

5.2. Kildeskatt på lønn, en forenklet skatteordning for utenlandske

arbeidstakere Fra 2019 blir det innført en forenklet skatteordning som skal gjøre det lettere å skatte utenlandske

arbeidstakere. Denne frivillige ordningen kalles kildeskatt på lønn og vil omfatte de fleste nye utenlandske arbeidstakere det første året de arbeider i Norge. Den gjelder for utenlandske

arbeidstakere som arbeider i Norge i en kortere periode og som ikke er skattemessig bosatt her.

Når du søker skattekort for arbeidstakerne dine vil de automatisk bli med i kildeskattordningen, forutsatt at vilkårene er oppfylt. Som arbeidsgiver har du ikke alle opplysninger om arbeidstakerne dine og deres inntekter. Derfor kan du ikke velge at arbeidstakerne dine ikke skal være med i kildeskattordningen når du søker skattekort på deres vegne. Det må de gjøre selv.

Hvis arbeidstakeren din er usikker på hvilken ordning han/hun ønsker for skattlegging, kan han/hun starte arbeidsforholdet under kildeskattordningen og senere gå ut av den. Hvis arbeidstakeren din ikke ønsker å bli beskattet gjennom kildeskattordningen, må han/hun selv søke om nytt skattekort og velge skattelegging etter de vanlige skattereglene. Velges dette alternativet, er det ikke mulig å gå tilbake til kildeskatt i inneværende år. Hvilken ordning som gir mest økonomisk gevinst avhenger av den enkelte utenlandske arbeidstakers lønn.

5.3. Bondens praksis Det er vanlig at arbeidsgiver bestiller time og ordner transport til ID-kontroll for sine arbeidere så

fremt de ikke har søkt skattekort de to foregående årene. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon er medbragt slik at ID-kontrollen går raskt. Bestill om mulig gruppetime for å spare tid. Du må bestille time for å levere søknader.

Siden kildeskattordningen er ny av året, vil dette være nytt for alle dyrkere og viktig å sette seg inn i. Husk at ordningen er frivillig for arbeidstakerne dine, og at de må ta stilling til hvilken ordning de ønsker å bli skattet etter. Informer dine arbeidstakere om den nye ordningen tidligst mulig slik at de får tid til å ta stilling til hva slags ordning de ønsker før de starter sesongen. Se mer informasjon om kildeskatt på skatteetatens nettsider32.

32 Kildeskatt: https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/skal-du-arbeide-i-norge/kildeskatt-pa-lonn/

Kildeskatt på lønn innebærer at: • Du trekker arbeidstakere 25 % i skatt, inkludert trygdeavgift på 8,2 %*.

• Du trekker skatten direkte av lønnen til arbeidstaker. Skatten er gjort opp når arbeidstaker får lønning.

• Arbeidstaker skal ikke kreve fradrag, og behøver ikke levere skattemelding og vente på skatteoppgjøret sitt. * Trygdeavgiften trekkes fra skattesatsen hvis arbeidstaker er helt eller delvis fritatt fra medlemskap i norsk folketrygd. Arbeidstaker skal da betale 16,8 % skatt.

Standardfradraget for utenlandske arbeidstakere utgår fra og med 2019 som følge av den nye skatteordningen. Dette gjelder også for vanlig skattelegging.

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

19

6. Kost og losji Alle arbeidstakere må ha et sted å bo under ethvert arbeidsforhold. Du er ikke ansvarlig for å finne

en bolig til dine arbeidstakere, men det er vanlig at arbeidsgiver er behjelpelig med dette fordi du kjenner lokalområdet bedre enn sesongarbeiderne. Det vanligste er å tilby utleie av bolig på eller nær arbeidsplassen. Du kan stå som utleier, men arbeidstaker kan også leie bolig andre steder. Dette kapittelet tar for seg krav som gjelder når arbeidsgiver er utleier.

Hvis du leier ut til arbeidstakerne dine og leien blir trukket fra lønnen til arbeidstaker, skal dette omtales i arbeidsavtalen. Leieprisen skal være i samsvar med boligens standard og lokale utleieforhold. Det samme gjelder kost, losji og eventuelt hjemreise. Mange dyrkere bygger brakker eller hybelenheter for utleie til sesongarbeidskraft. Det er viktig at boligene tilfredsstiller kravene i gjeldende regelverk. Innkvartering skal blant annet følge plan- og bygningsloven og arbeidsmiljøloven. Det er en fordel å ta kontakt med byggrådgivere eller jurister ved planlegging av innkvartering siden det er ulike regler for permanente og midlertidige bygninger.

6.1. De viktigste kravene fra plan- og bygningsloven Oppføring av nye bygninger for bolig til sesongarbeidere er søknadspliktig etter plan- og

bygningslovens § 20-133. Det samme gjelder hvis du ønsker bruksendring av eksisterende bygninger. For å kunne søke oppføring eller bruksendring av permanent bolig må en byggherre søke på dine vegne. Ett eller flere ansvarlige foretak må i tillegg stå til ansvar for prosjektering og utførelse.

Hvis du ønsker å plassere midlertidige bygninger som skal stå inntil to år, kan du sende søknad om oppføring uten bruk av ansvarlige foretak. Hvis den midlertidige boligen er planlagt å bli stående i mer enn to år, regnes den som permanent bolig og søknad må sendes via en byggherre.

33 Plan og bygningsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

Krav til dokumentasjon ved søknad om plassering av midlertidig bygning for inntil to år:

1. Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett 2. Eventuelle søknader om dispensasjon 3. Gjenpart av nabovarsel med kvittering for utført varsling 4. Situasjonskart hvor blant annet følgende er tegnet inn

a. Bygningens plassering b. Uteareal for beboerne c. Eventuelle private avløpsanlegg

5. Plan-, snitt- og fasadetegninger i målestokk 1:50 eller 1:100 6. Redegjørelse for driftsmessig behov

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

20

Midlertidige bygninger må plasseres slik at de ikke hindrer allmenn ferdsel, friluftsliv eller på annen måte fører til vesentlig ulempe for omgivelsene. Bygninger som plasseres på arbeidsplassen for inntil to måneder er i utgangspunktet ikke fritatt kravet om søknadsplikt. Du kan altså ikke plassere brakker midlertidig uten å varsle kommune og naboer. Blir bygningen værende utover to måneder, kreves forutgående søknad, tillatelse og tilfredstillelse av krav tilsvarende reglene til permanente bygninger. Hvis du leier inn brakker og plasserer de på gården din i en innhøstingsperiode på inntil to måneder, år etter år, vil brakkene etter hvert kunne vurderes som permanente og søknadspliktige. Selv om midlertidig plassering av bygninger inntil to måneder er unntatt mange krav i plan- og bygningsloven, vil man kunne bli bedt om å tilfredsstille krav til andre lovverk, som for eksempel jordloven og forurensingsloven. Saksbehandlingen kan variere noe fra kommune til kommune og det kan kreves ytterligere dokumentasjon avhengig av saksomfang.

6.2. De viktigste kravene fra arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven setter krav til at innkvarteringen skal ha alminnelig god norsk standard. Boliger

skal være forsvarlig utført, innredet, vedlikeholdt og tilfredsstille krav til brannsikkerhet. Listen under er hentet fra arbeidstilsynet34.

Som hovedregel skal arbeidstaker ha:

1. Soverom med vindu som kan åpnes 2. Oppholdsrom med stoler, sofa og TV. Hvis soverommet er stort, vil kravet om areal til rekreasjon

kunne være ivaretatt på soverommene. Dersom soverommet er lite, vil det være krav om separat oppholdsrom

3. Tilgang på bad og toalett. Ett låsbart toalett og en låsbar dusj per 9 beboere 4. Vaskerom for vaskemaskin og tørkemuligheter for klær 5. Sted for oppbevaring og tilberedelse av mat 6. Garderobe eller skap til oppbevaring av tøy 7. Stor nok plass til matlaging og oppbevaring av matvarer, spiseplass, spisebord og stoler 8. Ren og ryddig innkvartering 9. Tilgang til nødvendig brannslukningsutstyr

For sesongarbeid innen jordbruk kan man innkvartere inntil fire arbeidstakere på samme soverom. Dette gjelder der varigheten på innkvarteringen er inntil 10 uker. Husk at det er et minimumskrav på 7,5 m3 luftvolum per arbeidstaker. Behov for privatliv og verdighet hos arbeidstakerne må vektlegges når man dimensjonerer innkvartering for sesongarbeidere. Du må ha et system som sikrer at boligen holdes ren og ryddig også i travle perioder. Husordensregler med rullerende rydde- og vaskeansvar er eksempel på slikt system.

34 For mer informasjon om innkvartering av arbeidstakere, se https://www.arbeidstilsynet.no/tema/innkvartering-av-arbeidstakere/

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

21

6.3. Bondens praksis De aller fleste dyrkere tilbyr innkvartering for sine arbeidstakere selv. Dette er et resultat av

mangel på tilgjengelig rimelig innkvartering i umiddelbar nærhet til dyrkerne og medfører ofte store kostnader relatert til bygging. Hvilken innkvarteringsløsning som blir valgt avhenger av kostnadskalkyler og behov for sesongarbeidskraft. Noen dyrkere bygger om stabbur, låver og kårboliger til hybler mens andre bygger eller leier brakkerigger.

Ved bruk av brakkerigger kan man sette sammen sovebrakker, dusj- og toalettbrakker samt matsalbrakker etter gjeldende regelverk og eget behov. Figur 3 viser et eksempel på hvordan brakkerigger kan se ut. Illustrasjonen er satt opp for 40 sesongarbeidere med to køyesenger og fire arbeidere per soverom. Riggene har to rømningsveier og hvert sitt garderobeskap. Kravene til oppholdsrom tilfredsstilles ved bruk av et annet lokale som ikke er med i illustrasjonen. Fem dusjer og fem toaletter er innenfor regelverket. De har vaskerom med vaskemaskiner og tørkeplass samt kjøkkenfasiliteter. Brakkerigger over flere etasjer har andre krav enn brakkerigger på ett plan. Figur 3 viser et eksempel på brakkerigger på ett plan.

Figur 3: Illustrasjon av hvordan en brakkerigg kan se ut. Riggen har to køyesenger (blått) og fire klesskap (brunt) per soveenhet. Her er det ti soverigger, en dusj- og toalettrigg (grønt og lilla), en vaskeromsrigg med vaskemaskiner (oransje) og klestørkeplass, og en kjøkken- og spiseromsrigg (brunt og grått).

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet

22

7. Krav til hygiene Næringsmiddelhygieneforskriften definerer gårdsbruk som næringsmiddelforetak. I den

forbindelse stilles det krav til at alle som arbeider på garden skal ha opplæring i helserisiko og

hygiene på et språk de forstår. Opplæringen inkluderer gjennomgang av hvilke faktorer som kan

gjøre gardsproduktene helsefarlige for forbrukere. Opplæringen må tilpasses arbeidsoppgavene til

den enkelte. Ikke glem å skjerme produktene for skadedyr som mus, rotter, katter, fugler o.l.

Næringsmiddelhygieneforskriften setter følgende krav til hygienerutiner:

1. Håndvask og tilrettelegging for dette - Minimumskrav om håndvask før oppstart av arbeid, etter pauser eller ved berøring av

urent materiale 2. Renhold og bruk av toalettfasiliteter 3. Renhold av arbeidsklær 4. Renhold av kniver, sakser o.l. 5. At man ikke arbeider ved sykdom 6. At man ikke har kontakt med dyr 7. At man ikke røyker eller snuser

7.1. Bondens praksis Arbeidstakerne dine skal ha

god tilgang til toalett og

vaskemuligheter med rennende

vann, såpe og papirhåndklær.

Fokus på hygiene er spesielt

viktig ved høsting av bær, frukt

og grønt som spises rå. Det er

ganske vanlig å leie toalett-

kabiner for utsett ved høstefelt i

bær- og grønnsaksproduksjoner.

Et raskt søk på internett vil gi

mange ulike modeller, avhengig

av antall arbeidstakere du har i

arbeid. Skriftlige hygienerutiner

bør være synlige ved

toalettbesøk. Hvis du har

arbeidere fra mange ulike land må plakatene med informasjon være på flere språk. En renholdsliste

for loggføring av utført renhold må også være oppslått på sanitæranlegget. Hvis sesongarbeiderne dine

jobber hos flere arbeidsgivere, bør du også tenke forebyggende når det gjelder smittespredning av

skadedyr, plantesjukdommer og uønskede ugras. Arbeidere som beveger seg fra et jorde til et annet

representerer en potensiell spredningsvei for mange uønskede organismer. Vær derfor ekstra varsom

dersom du deler arbeidere med andre produsenter som har sjukdomsutbrudd eller hvis du selv har

problemer med sjukdom på dine jorder.