Embed Size (px)
Citation preview
Spørsmål og tilbakemeldinger kan sendes til:
#utdkonf14
Velkommen til
Utdanningskonferansen 2014
Programkomite
Eva Therese Næss
IPS
Randi Gilje
IKO
Elisabeth Bjerke
Student
Gunbjørg Svineng
IMB
Kari Jenssen Lægreid
IKM
Marta Grongstad
IHO
Janne Mjelle IFA
Anita Iversen HelPed
May-Lill Johansen
ISM
Hanne Berg Lorentsen
RKBU
Vibeke Flytkjær RESULT
Kristine V Kjeldsen Fak.adm
Tove-Beate Engum
Fak.adm
Sandra Martinsen
Student
#utdkonf14
#utdkonf14 Program for Utdanningskonferansen «Studentaktiv læring» 3. april 2014
Konferansier: Charlotte Reedtz, RKBU
Konferansen finner sted i Store auditorium, plan 6, ved MH-Bygget frem til klokken 12:30
08:00-08:30: Registrering m/kaffe og te
08:30-09:45: Velkommen til utdanningskonferansen 2014 v/Nanna Hauksdottir, prodekan utdanning
Velkommen til utdanningskonferansen 2014 v/Anita Iversen, Leder HelPed
Hva trenger fremtidens studenter for å lære? v/Sophia Løksa og Tommy Robertsen Hagen/SU ved Helsefak
Forventninger til og utfordringer i fremtidens lærerrolle v/ Wenche Jakobsen, Prorektor utdanning og kvalitet
09:45-10:15 Pause m/kritisk refleksjon og fruktservering
"Speed dating" med suksesshistorier som reflekterer studentaktiv læring i helsefaglige utdanninger
10.15-11.15 Fire speedinnlegg
11.15-11.30 Pause
11.30-12.30 Åtte speedinnlegg
12:30-13:15 Lunsj
13:15-16:00 Workshops (Alle workshops foregår på plan 8, MH, utenom simulering som er på UNN)
1. 13:15-14:30
ROM: U8.125
Casebasert læring
2. 13:15-14:30
ROM: U8.123
PROFKOM
3. 13:15-14:30
ROM: ROM: U8.124
Forelesning som gir studentaktiv læring
4. 13:15-14:30
ROM: U8.121
Fronter og andre digitale verktøy
5. 13:15-14:30
ROM: FOSS (UNN)
Simulering (FOSS)
Pause med frukt 14:30-14:45
6. 14:45-16:00
ROM: U8.125
Casebasert læring
7. 14:45-16:00
ROM: U8.123
PROFKOM
8. 14:45-16:00
ROM: U8.124
Forelesning som gir studentaktiv læring
9. 14:45-16:00
ROM: U8.121
Fronter og andre digitale verktøy
10. 14:45-16:00
ROM: FOSS (UNN
Simulering (FOSS)
Dagens konferansier
Charlotte Reedtz, førsteamanuensis, RKBU Nord
#utdkonf14
Hva trenger fremtidens studenter for å
lære?
Tommy Robertsen Hagen, Studentparlamentet UiT
og
Sophia Løksa, Studentutvalget (SU) helsefak
#utdkonf14
Forskningsbasert utdanning og kvalitet i
undervisningen
Wenche Jakobsen, prorektor for utdanning
#utdkonf14
Kriterier for god utdanning / undervisning kan være…
• Høyt faglig nivå
• Forskningsbasert: Sammenheng
mellom forskning og undervisning
• Pedagogisk tilrettelegging med
fokus på studentenes
læringsutbytte
• Tar i bruk nye læringsmetoder
• Samarbeid med arbeids- og
næringsliv
• Student-/ kandidattilfredshet
• Nettverk/ samarbeid med andre
miljøer innenfor eller utenfor
institusjonen
Samspill med omgivelsene
Næringsliv
Offentlig sektor
Publikum
Vordende studenter Yrkesaktiv befolkning
Regjering og storting
Langsiktighet vs skiftende krav
«Supertanker med lettbåter»
Uteksaminerte kandidater
Forskningsbasert undervisning?
• Et universitet skal gi forskningsbasert
undervisning – hva er det?
• Hva betyr forskningsbasert undervisning for
profesjonsfagene?
4 typer forskningsbasert undervisning
• Lærersentrert undervisning der innholdet er
forskningsbasert
• Lærersentrert undervisning som fokuserer på
forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte
• Undervisning der studenten aktivt deltar i en
diskusjon av et forskningsbasert innhold
• Undervisning der studenten inngår i «
undersøkende» læreprosesser
Utdanning og FoU
• Fokusere på studenten som aktiv i
læreprosessen
• Bringe studenten eksplisitt inn i FoU verden
• Se på studentene som potensiell
kunnskapsprodusent
• Bidra til å bryte ned barrierer mellom
utdanning og FoU
• Utfordre studentenes ide om hva forskning
og eller utviklingsarbeid er.
• Alle utdanninger også på bachelornivå må
synliggjøre at studentene gis FoU
kompetanse og hvilken FoU kompetanse
som gis.
Program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren.
FINNUT
• Vi må ha tydeligere satsing på forskning og innovasjon innenfor og på tvers av følgende definerte
temaområder:
– Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
– Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
– Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
– Utdanning, samfunn og arbeidsliv
Relevans vs personlige preferanser
• Hvem bestemmer innholdet i undervisningen?
• I hvilken grad skal egne forskningsinteresser prege pensum?
• Kan vi ivareta helheten samtidig som vi får belyst spisskompetansen våre forskere besitter?
Studiebarometeret
• NOKUT har spurt studentene på femte og andre studieår:
– bakgrunn for valg av studieprogram
– studie- og læringsmiljø
– gjennomføring av studieprogrammet
– arbeidslivsrelevans
– undervisning og veiledning
– vurderingsformer (eksamens- og innleveringsoppgaver)
– eget utbytte (læringsutbytte
– studieinnsats
– forventninger, tilfredshet, motivasjon
– medvirkning
Hva fant vi ut om oss?
• Vi har fornøyde
studenter
• Som mener de lærer
det de trenger for
yrkesutøvelsen
• Men som ikke er så
veldig fornøyd med
undervisningen
Hva vet vi ikke nok om?
• Det er altfor få respondenter, og vi vet lite om skjevhet i utvalget
• Studentene som svarer har sjelden gått mer enn ett sted
• Opplevd relevans kan være forskjellig fra reell relevans
• Vi må ha kunnskap om:
– Hva skal vi måle?
– Hvor god kvalitet har det vi måler?
– Hvilken informasjon trenger vi i tillegg for å kunne ta de riktige valgene?
Dette betyr: Verdien av undersøkelsen vil ligge i utviklingen over år, like mye
som i enkeltresultater fra enkeltår, og undersøkelsen må suppleres med bedre
data lokalt.
Studiebarometeret har kommet for å bli, vi må bruke det klokt!
Hva er kvalitetssikret undervisning?
• Vi kvalitetssikrer utdanninger etter kvalifikasjonsrammeverket
– Læringsmål
– Pensum
– Faglig innhold
• Men hva med undervisningen? Vet vi nok om hva kvalitet i undervisningen egentlig er?
– Er det nok at studentene er fornøyd?
– Er det nødvendigvis dårlig kvalitet hvis de ikke er det?
– Er «vanskelig stoff» blitt synonymt med «dårlig undervisning»?
– Kan vi hjelpe undervisere som ikke mestrer rollen?
Kvalitetssikring
Forskning:
• Bevilgning til prosjektene kvalitetssikres av
fagfeller
• Peer review av alt som publiseres
– Før publisering, etter gjennomgang av
redaksjon
• Paneler og evalueringer
– I regi av NFR og andre
• Siteringsindekser, publikasjonspoeng
• Avgjørende for opprykk
Undervisning:
• Kvalitetssikring bare av
utdanningen
(kvalifikasjonsrammeverket)
• Evalueringer av selve
undervisningen
– Bare i etterkant
– Hva skjer med resultatene?
• Fagfeller?
• Mentoring?
• Opprykk?
Incentiver for å heve undervisningskvaliteten
• Utdanningstermin
• Merittering for lærebokproduksjon
• Utdanningskvalitetspris
• Krav om pedagogisk basiskompetanse
• Mentorordninger og erfaringsoverføring
Fra den nye strategien
Engasjerende og aktuelle utdanninger
UiT skal tilby forskningsbaserte utdanninger med kvalitet på høyt internasjonalt nivå.
Universitetet skal ha bredde og mangfold i sitt samlede utdanningstilbud.
1. UiT skal utvikle gode og nye virkemidler for å skape fremragende utdannings- og
undervisningskvalitet
2. UiT skal øke bruken av læringsfremmende teknologi og implementere digitale eksamensformer
3. UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigste virkemiddel for å
gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campusene
- Og videre:
4. UiT skal ha nasjonalt ledende lærerutdanninger
5. UiT skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv
6. UiTs utdanninger skal gi studentene relevant kunnskap om samisk kultur
7. UiT skal tilby attraktive utdanninger og kvalitetssikrede utvekslingsopphold for å styrke studiene og
for å fremme rekruttering av studenter
Mer fra strategien:
UiT skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø med fasiliteter som gjør universitetet
attraktivt som studiested.
1. UiT skal øke rekrutteringen av nye studenter både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og ha
tilstrekkelig antall studentboliger
2. UiT skal være nasjonalt ledende på gjennomstrømning, ha et godt og inkluderende lærings- og
studiemiljø og legge til rette for et velfungerende studentdemokrati
3. UiT skal bidra til at studenter kommer i kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden
4. UiT skal ha gode møtearenaer for tidligere studenter
Og under forskning:
5. UiT skal bli nasjonalt ledende på praksisnær profesjonsforskning
Hvem kan gjøre hva?
• Rektorat og sentral ledelse
• Fakultet
• Institutt
• Avdeling / seksjon
• Studieleder
• Programansvarlig
• Den enkelte foreleser
• Studentene og avtagerfeltet
Rektorat og sentral ledelse
• Felles retningslinjer for hele UiT
• Felles incentivordninger
• Erfaringsutveksling på tvers av fakultetsgrensene
Dette er viktig, men det er ikke nok!
Oppsummert
• UiT Norges arktiske universitet har som mål å heve statusen til god undervisning
• Alle nivåer i organisasjonen må bidra til at dette målet nås
• Underveis må vi ha god kunnskap om hva som er god undervisning og hva vi må forbedre
• God undervisning må premieres
Speedinnlegg 10.15-11.15 Fire speedinnlegg
11.15-11.30 Pause
11.30-12.30 Åtte speedinnlegg
#utdkonf14
Profesjonell Kompetanseutvikling (PROFKOM)
Jan Bergdahl,
Professor, tannlege, psykolog, IKO
Tema:
Profesjonell Kompetanseutvikling -
PROFKOM-ODO
• Langsgående tema
#utdkonf14
Målsättning
• Tillnärmning till tannlege/ tannpleie yrket- yrkesidentitet
• Tillämpa ett biopsykosocialt förhållningssätt
• God patientkommunikation
• Förbättra empatisk förmåga
• Kunskap om komplex sjukdomsproblematik
• Hantera arbetsrelaterad stress
• Ledarskapet: ansvar, krav, konflikthantering etc
Profesjonell Kompetanseutvikling
PROFKOM-ODO
Studieplan Profesjonell Kompetanseutvikling - PROFKOM-ODO
Langsgående tema
Institutt for klinisk odontologi
Universitetet i Tromsø
Jan Bergdahl 2014
Ledarskap
Arbetsuppgift
Gruppseminarier
EQ-Social Emotionell
Kompetens Teori
Praktik
Reflektion
Extern praktik
Psykosomatik
Komplexa patienter
Odontofobi II
Health literacy
Arbetspsykologi
Samtalsmetodik Teori
Praktik
Psykologi/psykiatri
Odontofobi I
Sem. 2 3 4 5 6
Tannpleie utd.
Tannlege utd.
Sem. 6 7 8 9 10
Se
m. 1
- 5
Jan Bergdahl
Case-basert undervisning
Thomas Clemens Jensen,
stipendiat, IFA
Case-based learning -
Stop the professor in “professing”
#utdkonf14
McMaster’s Howard Barrows
Harvard Business School – The Case Method
The Case Method
dynamic process of exchanging perspectives
countering and defending points
building on each other's ideas
become adept at analyzing issues,
exercising judgment,
making difficult decisions
indirect training of leadership
The Case Method
Life Long Learning
The students perspective
To busy with learning!
Verktøjer for metodens succes
Intro forelesning
Hvad ska der ske!
Lærebog!
Kurs hefte
De syv trin
Farmakologi integeret med fysiologi, patofysiologi og anatomi
Alle de stor terapeutiske legemiddelgrupper
Eksempel: Hjerte-Kar – Kasus på Hjertesvikt
Alf Nielsen, 70 år, utviklet hjertesvikt etter et hjerteinfarkt for 10 år siden. I flere år har han brukt følgende medikamenter:
Renitec tabletter 20 mg daglig
Lasix retard tabletter 60 mg daglig
Nielsen har de siste 3 mnd været plaget av smerter I hoften. Han har fået Napren-E tabletter 500 mg X 2 av søsteren sin for å lindre smertene.
Nielsen opsøger nå legen på grunn av økende dyspne, i tillegg til brystsmerter. Det viser sig at han er gått opp 4 kg (til 66 kg) siden siste leke besøg. Blodtrykket hans er 165/85. EKG og klinisk undersøkelser viser at han har kronisk atrieflimmer.
Resultater av blodprøve: Hb 10,1 g/dL, SR 10 mm/time, Kreatinin 110 µmol/L, K 3,6 mmol/L.
Legen vurderer å sette Nilsen på Digoksin tabletter.
CBL Proces: De syv trin for et læringsteam
Trinn 1: Klargjør terminologi og begreper.
Trinn 2: Definer problem/delproblemer.
Trinn 3: Lag en fortegnelse over gruppens oppfatninger og ideer rundt problemet.
Trinn 4: Systematiser fortegnelsen. - vurder og sorter ut de som synes irrelevante.
Trinn 5: Formuler innlæringsmål.
Trinn 6: Innhent kunnskap
Trinn 7: Syntetiser de ny kunnskapene indenfor farmaceutisk handlingsplan
Eksamen
Skriftlig eksamen
6 timer
Muntlig eksamen
løsing av kasus.
arbeider selvstendig med denne i 3 timer med alle nødvendige oppslagsverk og notater tilgjengelig.
Eksamen avsluttes med 25 minutters eksaminasjon.
En samlet karakter (gjennomsnitt) for de to deleksamenene, og begge deleksamener må bestås.
Evaluering
Studenterne er positive omkring case-basert læring.
Studenterne synes det er hardt kurs
God træning på professions rolle
Problembaseret læring er en vanskelig balance men case-baseret nemmer på grund en vis guidance
Case-basert undervisning
Ellen Birgitte Pedersen,
universitetslektor, ISM
Case-undervisning
(MED-1501)
#utdkonf14
Case-basert undervisning
Signe Olsborg og Ingvild Elverud
Medisinstudenter
#utdkonf14
Digitale verktøy i undervisning
Beate Hennie Garcia, førsteamanuensis, IFA
Bruk av virtuelle virkemidler i undervisningen i klinisk farmasi; Open sim
#utdkonf14
Kommunikasjonstrening
i virtuell verden
«Open Sim»
Kilde: google.no Fotograf: Frode Skjold Eget arkiv
I «hine hårde dager»….
46
Fokus på kommunikasjon i helsefagsutdannelsene – et behov
Legemiddelintervju Legemiddelinformasjon
Kommunikasjon med pasient/apotekkunde
Kommunikasjon med helsepersonell
47
Som første steg kan kommunikasjons-trening skje i en virtuell verden, f.eks. «Open Sim»
48
49
50
Fordeler med «virtuell» trening vs. rollespill-trening ?
1 mange
Profesjonsidentitet
Møtested for flere profesjoner
Enkelt å ta opp å distribuere til studentene
Uavhengig av sted
52
Takk for oppmerksomheten Velkommen til workshop om «Fronter og andre digitale verktøy til bruk i undervisning»
Digitale verktøy i undervisning
Kristin Flaata Brunvoll,
student, 2-årig master
i Farmasi, IFA
Erfaringer ved bruk av virtuelle
virkemidler i undervisningen i
klinisk farmasi; Open sim
#utdkonf14
Tok kurset i klinisk farmasi høsten 2013
Pilot-prosjekt «Open Sim»
Smart, da dette treffer “ungdommen” i dag mtp at de
bruker mye data/pc både til studier, jobb og fritid.
FORBEDRINGS-
POTENSIAL
Treffer godt mtp målgruppe
Presterer godt
Man får et stort forum
Man kan samle flere faggrupper
og ha store faglige diskusjoner
God måte å øve seg på mtp å
snakke med leger og annet
helsepersonell i klinisk praksis
Bedre organisering av nedlasting og
det å sette seg inn i det
Må brukes mer aktivt, slik at man
kommer godt inn i “verdenen”
Siden dette er “virtuelt” hvordan vil
man fungere i praksis?
FORDELER
Digitale verktøy i undervisning
Homayoun Amirnejad,
universitetslektor, IMB
Fronter og andre digitale
verktøy i undervisning
#utdkonf14
Creaza- tankekart
Creaza- video
Studenter underviser studenter
Haagen Johnsen,
medisinstudent
Studentaktiv læring -
Hva kan vi lære av studenter i et av
verdens mest korrupte land?
#utdkonf14
Ansvar - for egenlæring
Ansvar - for pasientens liv
Ansvar - for undervisningen
GRILLING
Grilling - På sykehuset - I forelesningen - I korridorene - På kollokvierom - På hybelen
Studenter underviser studenter
Gabrielle Grønnbeck,
student, IHO
- med utgangspunkt i
praksiserfaringer
#utdkonf14
Praksis som utgangspunkt for
studentaktiv læring
Jørgen Sundby,
universitetslektor, IPS
Studentpraksis i klinisk
nevropsykologi
#utdkonf14
Studentpraksis i klinisk nevropsykologi
Profesjonsstudiet i psykologi, Institutt for Psykologi, UiT.
Nevropsykologisk studentpraksis ved IPS
• Utredning av minst 2 pasienter i løpet av studieåret.
• Gruppe med 2 – 3 studenter på hver sak.
• Veiledning av psykologspesialist
Utredningen en læreprosess:
1. Før undersøkelsen Veiledning
2. Undersøkelsen
3. Vurdering og konklusjon, anbefaling Veiledning
4. Formidle muntlig og skriftlig Veiledning
5. Nevropsykologisk workshop
Før undersøkelsen
1. Lese henvisning.
2. Øve på administrasjon og skåring av tester.
3. Legge opp en plan for undersøkelsen.
4. Fordele arbeid.
5. Drøfte problemstilling hypoteser og
framgangsmåte med veileder
Undersøkelsen ( 1- 2 dager )
• Intervjue-, teste- og
observere pasient.
• Innhente opplysninger.
• Skåre, tolke og vurdere testfunn integrert med andre opplysninger.
• Så selvstendig som mulig
Etter undersøkelsen
Veiledning
Formidle resultater, vurderinger
og anbefalinger.
• Muntlig i samtale / møte og
telefon.
• Skriftlig rapport.
Videre oppfølging?
Nevropsykolgisk workshop
«Hva lærte du av dette Gro ?»
10 saker legges framt for hele kullet etter endt praksis
Vi gjennomgår:
1. Problemstillingen
2. Undersøkelsen.
3. Vurderingene
4. Anbefalingene
5. Utfordringene
Utfordringer i nevropsykologisk studentpraksis
• Hva er bestillingen?
• Hva er hypotesene?
• Mye tester.
• Samarbeidsvansker.
• Sprikende resultater og vanskelige
vurderinger.
• Språk, form og innhold i formidling
og rapport.
• Formidle optimisme versus
pessimisme.
Praksis som utgangspunkt for
studentaktiv læring
Anita Seemann, student
Marianne Olsen, universitetslektor, IHO
Fagkongress i ergoterapi - Fra skrekkblanda fryd til flow
#utdkonf14
Fagkongress i Ergoterapi
Invitasjon til studenter og lærere ved ergoterapeututdanninga
20.-22. November 2013
Auditorium 2
Program kommer!!!
Hilsen kull 2011
Fagkongress i ergoterapi
Etter praksis i 3.studieår
Arbeidskrav i 2 deler
– skriftlig abstract
– muntlig framlegg
2 studenter /presentasjon
Kongresskomite (4-6 medlemmer)
Enkel bevertning (kaffe/te og frukt)
Hensikt
• Bearbeiding av praksiserfaringer
• Knytter teori og praksis sammen
• Deling av kunnskap
• Formidling av fag
• Trening i å gi/ta konstruktive tilbakemeldinger
Går dette bra går allting bra…….
Aktivitet og psykisk helse
- ingen kan alt, alle kan noe!
Arbeid med grupper i Afrika
Læring for livet
Fremmer delekultur og engasjement
Bidrar til hverandres læring
Dialog mellom kullene
Formidler fag
Gir innblikk i bredden i ergoterapi praksis
Demonstrerer forventninger til kunnskap i 3. studieår
Viser hva vi kan!
Lærerens rolle
• Formidle rammebetingelser
• Samarbeidspartner i utforming av program
• Deltager i plenumsdiskusjon
• Gi tilbakemelding på presentasjonen
• Gir en faglig vurdering av framlegget etter gitte
vurderingskriterier (gis i etterkant)
‘Suksess-faktorer’
• Intensitet
• Gjenkjennelse
• LØFT
• „Det skal være stas‟
Praksis som utgangspunkt for
studentaktiv læring
Camilla Lauritzen, RKBU
Rollespill
#utdkonf14
uit.no
#utdkonf14
