Vennepunkt 0113

et

te

ma

bla

d f

ra

ve

nn

sk

ap

no

rd

/sø

r

nr.

1 -

2013

Homofili i Uganda side 4-9Politikk i Eritrea side 12-15

Bør man snakke om det?

hva skjer?

2 Vennepunktapril2010

3 Hva skjer?

4-8 Homoflyktningen

8-9 Et sensitivt tema

10-11 Å finne sin kraft

12-15 Den siste kanalen

16-17 Gratis konsulenter, vær så god!

18-19 – Dere skaper engasjement!

20-21 Rettferdig handel

22-23 Media mot misbruk

innhold:

Ragnhild Olaussen

En annen kanal Cricket-diplomatiet mellom India og Pakistan er viden kjent.Denpopulærefolkesportenfungerersombrobyggernårdetpolitiskediplomatiet ikke når frem. Mens de to militærmaktene skjerpertonen,fortsetterfolkåspillecricketpåtversavlandegrensene.Deteretgodtbildepåkraftenidetfolkeligediplomatiet,deterlimetsomholdernårmyeannetskranter. VikantrekkeensammenlikningtilEritrea.Mensbistandsorganisa-sjoner,journalisterogdiplomaterkastesutavmyndighetene,holderdetfolkeligesamarbeidetstand.Representanterfranorskevennskaps-kommuner er blant de eneste utlendingene som får reise ut avhovedstadenogrundtilandet. DetfolkeligesamarbeidetmellomNorgeogEritreastyrerunnaaltsomsmakeravpolitikkogregimekritikk–iallefallpåoverflaten.Viharblittutfordretpåhvorvidtdeterforsvarligåstøttesamarbeidmedettavdemestautoritærelandiverden.Børvihellersihøylyttifra om de mange menneskerettighetsbruddene? EritreaekspertChristineSmith-SimonsenvedFredssenteretiTromsømenervenn-skapssamarbeidetblirdestoviktigerenårandreaktørerforlaterlandet,ogatdennekanalennødvendigvismåværepolitisknøytral.Nettoppden(tilsynelatende)nøytralitetenivennskapssamarbeidetvarjoogsåenårsaktilatparteneiGuatemalasborgerkrigisintidhaddetillittilatNorgekunnebidraifredsprosessen. Menneskerettighetssituasjonen for homofile i Uganda vekkerbestyrtelseivårtliberalesamfunn.Bådelovverk,håndhevingogdengenerelle folkemeningen bekymrer oss. Kan Norge bidra til enliberalisering?Noen tar tilorde foråstillebetingelservedbrukavbistandspenger. Det kan muligens ha kortsiktig effekt på politisknivå,menmaktogøkonomiskpresskanikkeendreholdninger.Slikendringmåkommeinnenfra–forsøkpååpåtvingenoenverdierogholdningerhargjernemotsatteffekt.Gjennomvennskapssamarbeidetsnakkernorskogugandiskungdomsammenomhomofili,menismågrupperoghelst uten lærere til stede.Tilnærmingenderes til detvanskeligetemaeterutforskende,forsiktigogikke-konfronterende.Effektene av disse samtalene skaper ingen førstesider i morgen,menvilspresegstille. Ifreds-ogmenneskerettighetsarbeidetharvienarbeidsdeling.Stater,organisasjoner,media,næringslivogdetfolkeligediplomatietfungerergjennomulikekanalerogmedforskjelligevirkemidler:Noener vaktbikkjer og står på barrikadene, noen bruker politisk ogøkonomiskpressforåtvingegjennomønsketendring,noenstøtterutsatteelleropposisjonellegrupper.Vennskapssamarbeidetbrukerdialogsomvirkemiddel. Ja, vi bør snakkemed eritreere og ugandere ommenneske-rettigheter!MenlærerAyubKalema-GoloobafraUgandaunderstrekerat slike samtaler krever atman først haroppnåddengjensidigrespektogfunnetandrefellesarenaer.Vennskapskanalenspillerenrolle andre kanaler ikke kan, særlig i sensitive spørsmål. Det tarlengretid,detvisesikkesågodttilåbegynnemed,meneffekteneerdyptgripendeoglangvarige.

Redaktør: KristofferGaarderDannevigAnsvarlig redaktør:RagnhildOlaussenFoto forside og bakside:KristofferGaarderDannevigLayout:Brød&tekst,AnnaMariaH.PiroltTrykk:KonsisGrafiskASOpplag:2300Utgitt med støtte fra NORAD.ISSN0805-8733

Vennskap Nord/Sør (VNS) Erennettverksorganisasjonogkompetansesenterforvennskapssamarbeidsomtilbyrstøtteordningerogverktøyforutvekslingogsamarbeid.VNSvilskapedialogmellommenneskerilokalsamfunniNorgeogisørgjennomvennskapssamarbeid.Vennskaps-samarbeiderdirekte,langsiktigoggjensidigerfaringsutvekslingmellomlikeverdigelokalsamfunniNorgeogisør.

Nummer 1-2013Utgitt av:VennskapNord/SørStorgata11,0155OSLO,NorgeTlf.:+4798263530Fax:+4723010305E-post:[email protected]:www.vennskap.no

AvRagnhild OlaussenVennskapNord/Sør

Hva er dette?GjennombladetfinnerdufleresåkalteQR-koder.Harduensmarttelefon,kanduleseavkodenogautoma-tiskfåoppdenaktuellenettsiden.DukanlastenedenQR-leserfraAppStoreellerAndroidMarket.

Eritrea er et av verdens mest lukkede diktaturer. Journalister, diplomater og organisasjoner har ikke tilgang. Men ordføreren i Keren - landets nest største by - er kompis med varaordføreren i Trondheim. Politikk derimot, kan de ikke snakke om. Her har Trondeheims mann fått nasjonaldrakt og gjeterstokk i gave. Les mer på side 12. (Foto: Trond Arnesen.)

hva skjer?

Vennepunktjuni2013 3

Les Kristins blogg her: http://sn.im/kristinesblogg

BLOGG

Se facebookkonkurransen her: sn.im/nyttnavn

kOnkUrransE

www.facebook.com/friendshipnorthsouth

FøLG Oss På FacEBOOk

ELimU- skolesamarbeidI sommer møtes ressursgrupper fra Kenya, Uganda, Tanzania, Malawi og Sør-Afrika i Kenya for å videreutvikle skoleprogrammet og hele organisa-sjonenes arbeid. Ressursgruppene består av 15 personer som har jobbet spesielt mye med prosjekter knyttet til Vennskap Nord/sør. Vi ønsker å involvere ressursgruppene mer for å forankre organisasjonen internasjonalt. I juni og juli arrangeres det miljø-dager på skoler i Lilongwe (Malawi) og Taveta (Kenya). I Lilongwe skal utdannings-ministeren delta. På Lumumba Secondary School i Zanzibar arrangeres det elevmeklings-kurs og ledelseskurs i forbindelse med Youth Empowerment Assembly (YEA).

idebyttedager og landsmøteVi arrangerte landsmøte og idebyttedager i Tromsø i slutten av april. Det var ca 100 deltakere fra hele landet. Blant annet holdt utviklingsminister Heikki Holmås, Sissel Wold og Mads Gilbert spennende innlegg. I dette bladet finner du en artikkel basert på Gilberts innlegg og et utdrag fra utviklings-ministerens tale. På landsmøtet vedtok vi en ny fireårs-strategi der miljø, demokratibygging, sosialt engasjement og entreprenørskap står sentralt. Fram mot 2017 skal vi satse mer på sør-sør-samarbeid og ungdomsmedvirkning, og styrke skolenes og gruppenes faglige samarbeid.

nytt sør-sør-samarbeid

Varaordfører i Tromsø, Anni Skogman, sammen med Ayub Kalema-Golooba på landsmøtet. I bakgrunnen på talerstolen skimtes daglig leder Ragnhild Olaussen.(Foto: Kristoffer Gaarder Dannevig)

FacebookDa Vennepunkt gikk i trykken hadde vi 377 «likes» på Facebook. Vi tror vi kan få mye flere. Dette kan du hjelpe oss med. Gå inn og lik siden. Da kan du følge med på hva som skjer. Ved å dele og like det vi legger ut, kan du hjelpe til å spre budskapene våre til flest mulig. Et siste tips: Del gjerne siden på tidslinjen din og be dine venner like siden!

spor- Jeg har lært mer enn jeg noen gang kunne gjort på skolebenken. Jeg tenker mye mer på klima og hvordan våre handlinger rammer andre deler av verden. Jeg ser flere koblinger mellom mitt eget og andre land. Jeg har blitt mer åpen for andre kulturer og mennesker med annen bakgrunn enn meg selv. Jeg er takknemlig over hva jeg har, og klager ikke like mye over småting, skriver Kristine Jordbru i bloggen sin om livet etter Spor. Hun og de andre deltakerne kom tilbake i februar. På bildet ser du Kristine sammen med sin verstmor og -far. Spor-deltakerne fra Guatemala og Tanzania kom til Norge i mars og blir i fem måneder. De bor hos vertsfamilier og jobber i Skatval, Stjørdal, Levanger, Fræna og Kautokeino. I sommer skal de på Riddu Riddu-festivalen i Troms.

I Lokalsamfunnsprogrammet er det for tiden en spennende sør-sør-utveksling på gang mellom Guatemala og Nicaragua. David, Saul og den tidligere Spor-deltakeren Damaris fra Guatemala, jobber i Nicaragua. Saul og Damaris jobber i kunstorganisasjonen FUNARTE i Estelí. Damaris har lært å bruke kunst for å spre budskap og skape samfunnsendring. Hun har hatt kurs i fredskultur på barneskoler og vist hvordan kunst kan brukes for å bekjempe voldskultur. Saul har undervist i metallkunst av søppel. Han lager også selv metallkunst. På bildet ser du ham til venstre in action. David jobber med miljøprosjekter for barn og ungdom og har lært om matsikkerhet hos den nicaraguanske organisasjonen ADECOSTA.

nytt navn?Vennskap Nord/Sør skal kanskje få nytt navn. På landsmøtet i april vedtok medlemmene at styret skal fortsette arbeidet med å finne nytt navn. Vi har allerede hatt en konkurranse på Facebook der man kunne komme med navneforslag. Alle som foreslo noe var med i konkurransen om et reisegavekort verdt 2.000 kroner. Vinneren av konkurransen ble Mariann Botten Hansen. Vi fikk inn mange forslag, men det er fortsatt ikke vedtatt noe nytt navn.

4 Vennepunktjuni2013

AvKristoffer Gaarder DannevigVennskapNord/Sør

HomoflyktningenVær forsiktig når du snakker om det! Gerald forelsker seg i menn. Det setter livet hans i fare i Uganda. Nå har han fått asyl i Nordland.


Homoflyktningen

Homoflyktningen s

Det er en lang og tung vei å gå før homofile får like rettigheter i Uganda. Men om 20 år ser det annerledes ut, tror Gerald. (Foto: Kristoffer Gaarder Dannevig)


- Hvor er du? - Jeg vet ikke hvordan man uttaler det,menjegkanstavedetfordeg:SANDNESSJOEN . JegharendeligfåtttakiGeraldSentongofraUgandapå telefon.Sist jegsnakketmedhanvariOslofortremånedersiden–underHumanRights,HumanWrongs-filmfestivalen.Hanvar iNorge foråpromoterefilmen«CallmeKuchu».«Kuchu»varhansvennogmentor.Nå er «Kuchu» død. Sannsynligvis drept avhomofiendtligegrupperiUganda. OgsåGeralderåpenthomofil.Enugandisktabloidavisskrevhanvarhomoogpublisertehansnavnogbilde.Enannenavisidentifisertedetdekalte«Ugandastop100homos».Detheleunderoverskriften«Hengdem». -Jegopplevermassivetruslerframedia.Åskrivenavnetmitt i avisenersomåkaste

megtilmassene.Nåkjenneralleansiktetmitt.Jegfårheletidentrusleravforskjelligeslagogjegerreddhverdag,sierGeraldnårjegtrefferhan i Oslo. Stemmen hans ermild og rolig,menklarogtydelig. Underfilmfestivalen iOsloerhanusikkerpåomhanskalhoppeavogsøkeasyliNorge. -Alldennefryktengjøratjegtenker:«Måjegdra tilbake tildette?»Åbli iNorgeerenmulighet,menåsøkeomasyleren langogvanskeligprosess.Dessutenfølerjegetansvarforågjøredet jeggjør–åkjempe formen-neskerettigheteriUganda,sierGerald. Hanserbortogsmilerforsiktig,littlurt. -Men kanskje jeg kan kjempe like godtherfra,leggerhantil.

DødsstraffGerald er leder for organisasjonen Sexual

MinoritiesUganda(SMUG)somkjemperforrettighetene tilhomofileog lesbiske.Determyeåkjempefor–iUgandafårduopptilsyvårsfengselforhomofilehandlinger.Dukanogsåbli straffet om du lar være å angimistenktehomofile tilmyndighetene. Ienundersøkelsefra2007svarte96prosentathomoseksualiteter noe samfunnet ikke kan akseptere. Nyligvedtokparlamenteten lovsomvillegidøds-straff til «gjengangshomofile».Men på grunnavutenrikspolitiskpressnektetpresidentenåratifisereloven.

Vestlig bedrevitendeNorskemyndigheterharlangtstørresansforGeraldsarbeid.IfebruarmøtteGeraldJensStoltenberg.MenhanvilleikkebedennorskestatsministerenfordømmeUganda. -JegvilfortelleStoltenbergathanikkemå

Homoflyktningens

«Det lureste er å ta det forsiktig opp i små grupper eller på tomannshånd.»


Homoflyktningen s

gå så sterkt ut mot den ugandiske homo-politikken i media. Den kanadiske utenriks-ministeren kommedet voldsomt angreppåvårpresidentforhomopolitikken.Dettevirketmotsinhensikt.Utenrikspolitikkhandler ikkeomåropehøytimedia,sierGerald. Gerald mener fordømmelse fra Vestenlett assosieres med imperialisme og vestligbedre-vitende. Han ønsker heller likeverdigdialogmellompartene. -Jegoppfordrerstatsministerentilåfort-settediplomatiskesamtaler.Jegønskerogsååbestortingspresidentenstarteetutvekslings-programmellom parlamentarikere i de tolandene–gjernemednorskehomofileparlamen-tarikere. På den måten vil folk i Ugandaoppdage at homofile er akkurat som andremennesker,sierGerald. Men like viktig tror Gerald det er med

kontaktpågrasrotnivå.Detbørikkeværestoravstand mellom politikere og folk flestsholdninger,menerGerald. -Vitrengerutfyllendekontaktmellomskolerog lokalsamfunn iNorgeogUganda.Mangehar hørt mye om homofile, men det er få iUgandasomharmøttenhomofil.Homofileerpåenmåtefjernetfrafellesskapetogsettpåsomfremmede.Detrengerålæreathomofilehar de samme gleder og bekymringer somalle andre. Dette kan møte med nordmennbidratil.

Forsiktig dialogSandnessjøen: Gerald har på rekordtid fåttinnvilgetasyliNorge–bosattiNordland.Igårgikkhansegvill isinnyehjemby.HanmåtteringevenneriOsloforatdeskullebestilletaxitilham.Detvaringenannenhjelpåfå.Nesten

alle var inni husene sine, ogde andre virketredd for ham og snakket ikke engelsk, sierGeraldpåtelefon. I Oslo har Gerald kontakter og steder åvære. I Sandnessjøen har han ingen. Debrautendevestafrikanernepåasylmottaketerlikehomofobesomfolkahanharflyktetfra. Hanharikkefortaltmenneskenepåmot-taketathanerhomofil.Hanerikkesikkerpånårhankommertilågjøredet.Dajegsnakketmed ham i Oslo for tremåneder siden, an-befaltehan ikkeå frontehomoseksualitetpåenaggressivmåte. -Man kan ikke ta opp dette i store for-samlingeriUganda.Deterformyemotstandogdavilmankunhøredehøyrøstedefolkene.Jegtrordetluresteeråtadetforsiktigoppismågrupperellerpåtomannshånd.Hørhvadesynes,førdusiernoe–hvorfortenkerdeslik?

«Vi trenger utfyllende kontakt mellom skoler og lokalsamfunn i Norge og Uganda»

Gerald er utrygg i Uganda, men vil ikke dra fra venner og kjæreste. Da Vennepunkt traff ham i Oslo var han usikker på om han skulle søke asyl i Norge. (Foto: Kristoffer Gaarder Dannevig)



Et sensitivt tema

Gerald mener det er viktig for mangemenneskerattemaetblirdiskutert–sålengedet gjøres på riktig måte. Man må stille deriktigespørsmålene,menerhan. -Dukan ikke læremorenminommen-neskerettigheterutenåstillevissespørsmål–som«synesdudeterbraåblipisket?»«Villedudrattpåetsykehusutenmedisiner?» MenneskerettigheteneerheltnyeiAfrika,for 20år sidenblede ikke snakketom.Formangeerdetteetkonseptdeikkeforstår.Slikerdetogsåmedhomorettigheter.

Ikke tilkoblet verdenGeraldergladforåværetrygg,mensynesliteom å bo i Nordland. Foreløpigmå han bli iSandnessjøen om han skal motta offentligstøttetil jobbogbolig.MenhanhåperåbliflyttettilOslo. –Jegtrorjeghellervildrahjemennåværeherenmånedtil.Jegfølermegubrukeligpådettestedet–altjegsererfjellogskogogjegfølermegikketilkobletverden. – Så du vil heller være utrygg enn å bo isolert? -Menneskertrengeråværeproduktiveforåunngåstressogdepresjon.Jegtrengerandresamtalepartnere enn de syv søstre (fjellene,red.anm.).

Da Vennepunkt gikk i trykken var Gerald fortsatt bosatt i Sandnessjøen. Han har ingen planer om å dra tilbake til Uganda.

Les mer om Geralds kamp for homofiles rettigheter og hans liv i Norge på bloggen hans: sn.im/sentongo

BLOGG

I Uganda har et klart flertall i parlamentet vedtatt dødstraff for «gjengangshomofile». I Norge fikk Gerald møte statsministeren. c(Foto: privat)

Homoflyktningens

Vennepunkt har snakket medennorskelevogtolærere,enfraNorgeogenfraUganda,om hvordan man kan snakke sammen omhomofili. De er aktive i et vennskaps-samarbeidmellomRjukan videregåendeskole ogMengo Senior Secondary School iKampala.Alletretrekkerframdensammeepisoden:DaLaurareistesegienstorforsamlingavnorskeogugandiskeeleverog lærereogfortalteomsinhomofilebror. -Jegsaatbrorenminerhomofilogatformegerdetdetvanligsteiverden.Jegergladihampåsammemåtesomjegergladiandre,sierLaura. Lauravetatdeteretsensitivtog farligtemaforugandere,mentrordesynesdetvarinteressantåhøre,menatdevegretsegforåsiformye. -Devargansketauseomdetfordilærernevar i nærheten. Lærerne ba demom å ikkesnakke så høylytt om deres holdninger tilhomofili.Lærernevårehaddehellerikkelysttilåutsetteugandernefornoeubehagelig.Jegtrorsamtalenkunnevart lengreogværtmer

Laura (18) tror de kunne snakket mer om homofili med elevene fra Uganda om ikke lærerne var i nærheten. Norske og ugandiske lærere sier de unngår diskusjoner om homofili fordi det er for vanskelig.



Et sensitivt tema

«aLLE» Er EniGE Om:

Gerald, Laura og de to lærerne fra Rjukan og Kampala virker å være relativt enige om følgende:

Vær forsiktig når du tar opp homofili med ugandere. Det er et svært sensitivt tema.

Kanskje bør du la være å ta det opp i store forsamlinger. Ta det opp i mindre grupper eller på tomannshånd.

Ikke la det være det første du tar opp. Vinn felles respekt og finn likheter først.

Å fordømme virker mot sin hensikt.

Det er vanskelig for vestlige å ta opp temaet fordi det forbindes med vestlig bedrevitende.

•

•

•

••

«Du tar barna våre for å lære dem om homofili!» Bekymrede foreldre til Ayub.

interessantomdetikkehaddeværtforlærerne.Detkunneværtbrafordemåhøremer,ogdetkunneværtbraforossåforståmeravhvordandeserpåhomofiliiUganda,sierLaura.

Skurr i systemetLærer Ayub Kalema-Golooba fra Kampalabekrefteratlærerneikkeprioriterertemaet. -Jegvilikkeatdetteskalbliettemasomsplitteross.Såmellomlærerneharvimerellermindre blitt enige om at dette er et tema viikkeskal fokuserepå.Menhvisdetkommeropp,såskalvisi,ok,laossguidedereidisku-sjonen,sierAyub. Lærer IngridKjelsnespåRjukansierhunstortsettharlatttemaetligge. -Jegunngårlittåsnakkeomdet–detblirsomåsnakkeommantrorpåGudellerikke.Når det gjelder homofili har vi så forskjelligeståsted–detblirskurr isystemet.Detersåmyeannetvikanlæreavhverandre,sierIngridsomleggertilatlovforslagetomdødsstraffforhomofileerfullstendigvanvittig. Likevelhaddebeggelærernegodeerfaringer

meddiskusjonensomoppstodetteratLaurafortalteombrorensin. - Da temaet kom opp, tenkte jeg «hah!Hvordan håndtere dette?» Men vet du hvasomskjedde?Elevenebegynteåsnakkeomhvordan man behandler homofile – det varikke lenger fordømmelse, det ble en åpendiskusjon,sierAyub.

Bekymrede foreldreAyubmenerdetviktigstenåeråbyggebroeravforståelse.Tidenerikkerettforåstarteetsamarbeidsprosjektomhomofile,menerhan.EtuttrykkfordeterredselenmangeugandiskeforeldreharforhomofileiNorge. -NårjegsierviskaltilNorge,svarerofteforeldrene«Hei!Dutarbarnavåre forå læredemomhomofili!Hvilkengarantiharviforatdu ikkeskal læredemdette?»Jegsvareratenten vi liker det eller ikke vil de høre omhomofili, «hva foretrekker du, at de skal fåhøre om det alene, eller gjennom minveiledning?» Da sier de «ja, vi forstår», sierAyub.

Ayubsierhaner forådiskuterehomofili,menbareettermanharoppnåddengjensidigrespektogfunnetandrefellesarenaer. -Omdeterengodellerdårligting,såtrorjegdiskusjonenomhomofilieruunngåeligfordiforskjellen er der. Mange i Europa menervirkeligdetteeretviktigspørsmålogiUgandaskrives det om i avisen. Men jeg ville ikkediskuterthomofilisometavdeførstetemaenemantaroppmedelevene,sierAyub.

Ikke fordømSomGeraldSentongotrorogsåAyubatdeternytteløståfordømmeUgandasholdningtilhomofile. -Vestenharhåndtertdettemedfordømming.Deterheltkontraproduktivt.Duinvolvererikkefolk,mensier«gjørslik!».Dakommerviifor-svarsposisjonogspør«Hvemerdutilåsisånttiloss?»

Ayub Kalema-Golooba fra Kampala og Ingrid Kjelsnes fra Rjukan er partnere. De vil ikke at synet på homofili skal bli noe som splitter dem – og prøver derfor å unngå temaet.


AvMads GilbertAvdelingsleder,akuttmedisinskavdelingvedUniversitetssykehusetNord-Norge,professorIIiakuttmedisinvedUniversitetetiTromsø.

å finne sin kraftDet hjelper ikke å synes synd på folk, medlidenhet hjelper ingen. Vi må vise aktiv solidaritet og legge til rette for at folk tar i bruk sin egen motstandskraft – sin egen evne til å overleve.

Forfatteren ønsker ikke at bildene skal være synlige på nett. Ta kontakt med Vennskap Nord/Sør for å få tilsendt en trykt versjon av bladet.


I 1982 opplevde jeg noeavdetversteimittliv. IsraelhaddeinvadertLibanon.DebeleiretVest-Beirut,hindretatmatogforsyningerkomfram–kuttetvannetogstrømmen–ogbombetmillionbyens mennesker som ikke haddemulighet til åkommesegunna.Midt idetteforferdeligeblodbadet lærte jegogsånoeavdetviktigstejegharlærtihelemittliv.DetlærtejegavdenungepalestinskeflyktningguttenKhalil. Khalil bodde i flyktningleiren Sabra. Enformiddagijulistohanmedmammaogsåmothimmelen på de israelske F-16 flyene somhele tidenbombetbyen.Enbombe traff likeved dem, og guttens mamma ble drept påstedet. Khalils venstre arm ble sønderrevet.Han ble båret til nærmeste sykehus der etteamavpalestinskeognorskekirurgermåtteamputerearmenhansoveralbuen.

Et uendelig tomt blikkDagen etter operasjonen tok en amerikanskfotografetbildeavham.Khalilsitternakenogaleinepåsengekanten.Hanserapatiskut,halvåpenmunnogetuendeligtomtblikk.Hanharmistetmammaogsinegenarm.Haneralene, enuønsket, statsløs, flyktning – et avtusener palestinske barn i samme fortvilasituasjon.Althaneiererienbæreposeihode-endenavsenga.Ingenstederådra,ingenskjulåfinne.Lakeneterblodig-vihaddeikkevannpågrunnavdennådeløseblokaden.Khalileretensomt,hjelpeløstbarnienondverden. Det er vanskelig ikke å følemedlidenhetmedKhalil.Vivilholderundtham,trøsteham,knugeham tiloss,kanskje tahammed– tilNorge?Detteernaturligemenneskeligeimpulser.

– Vis meg hvordanJeg møtte den andre siden av Khalil, denmestrende og energiske. En uke etter kata-strofenblehanogdeandrepasienteneflyttetiallhastfordi israelskestyrkerbombetsyke-huset i leiren. Jegmøtte hametter evakuer-

ingen til nødsykehuset der vi fra Palestina-komiteens kriseteam jobbet sammen medpalestinskeoglibanesiskehelsearbeidere.Khalilhaddefåtttilbakefargeniansiktet.Krigsskaderersværtkrevende–manmådagligfjernedødtvevogholdesåretåpentforåunngådødeligeinfeksjoner.Khalilinsistertepåselvåskiftepåsinegenamputasjonsstump.Hantokforsiktigav de våte saltvannskompressene og fjernetmøysommeligsittegetdødevevfraamputa-sjonsstumpen. Jeg spurte om han ville habedøvelse, men han sa «nei, vis meg hellerhvordanjegskalgjøredet.Jegvilklaredetselv!» SåvitokikkeoveransvaretforKhalil,vilotham gjøre det selv. Vi var de ansiktsløsehjelpendehendenesomlatilretteforatKhalilselv kunne bruke sin egen funksjon – sinrestfunksjon. MenKhaliltokikkebarevarepåsegselv–hanvarensolstråleforalleandrepåsyke-

huset.Hangikk fra seng til seng, viftetmedamputasjonsstumpensinogsangpalestinskesanger.Hanhjalptilåhenteputerogvann–nårvihaddedét.Hanoppmuntretalle.

Trussel og mulighetKhalil blemin beste venn på sykehuset.Oghanlærtemegnoeavdetviktigstejegharlærtsomhelsearbeider:Jegmåalltidseetterbeggesiderhospasienten,dennødstedte,denkrise-rammete–ikkebaresvakhet,menogsåstyrke,ikkebarelidelsemenogsåmestring.Kapasitettil motstand og overlevelse under stress og

ekstremesituasjonerkallesresilienspåfag-språket.Deterevnentilåfinneløsningerogtilå lære av endring, evne til å gjenopprettefunksjon og gi omsorg – kort sagt, evne tiloverlevelse. Utenslikresilienshaddevigåtttilgrunne.Detersåmangesituasjonerhvorvimåvisemotstandskraftogfinne framvåregenres-funksjon. Etter 22. juli viste Norge dennesolidariteten, et stortmenneskelig fellesskapogresiliens. Det kinesiske tegnet for krise består avtegnetfortrusselogtegnetformulighet.Deteretvekstpotensialiallekriser.

Finne sin veiSolidariteterikkemedlidenhet–solidariteteråleggetilretteforatfolktaribrukogutviklersinrestfunksjon,atfolkklarersegselv.Rom-folkettrengerikkevårmedlidenhet–detrengerfolksomsieratnåMÅkommunensetteoppnoenutedasserogleggeutvann!Fordetharkommunen plikt til ifølge loven. Asylbarnatrenger også å bli sett, respektert, og å fågjenvinne sin styrke og sinmestring – slikKhalilfantsinevnetiloverlevelse. Vennskap Nord/Sør viser denne typensolidaritetvedåværetilstedeforandremen-nesker.Gjennomvennskapogsamarbeidkanmenneskerfinnesinveiutavvanskeligeleve-kår–ogvikansammenvokseiretningavenbedreverden. HvorerKhalilidag?Jegvetikke.Menjegvetathanhanvistemegenannenmåteåseverdenpå,enannenmåteåforståmenneskerikriseroguforståeligsmertefulletap.Hanvistemeg hvordan vi best kan være til nytte forandreoghvordanvivirkeligkanværeenkraftforsolidaritet. Artikkelen er basert på et innlegg Mads Gilbert holdt på landsmøte og idebyttedagene til Vennskap Nord/Sør. Gilbert og Vennepunkt har samarbeidet om teksten.

å finne sin kraft

«Khalil lærte meg noe av det viktigste jeg har lært i hele mitt liv»



Eritrea kalles ofte Afrikas Nord-Korea:Detlukkedediktaturet liggernederstpådeflesterangeringerovermenneskerettigheterogytrings-frihet.Desisteåreneharlandetisolertsegmerogmer.IfjorbleKirkensNødhjelpbedtomåforlate landet. I juli pakker også den norskeambassadeniAsmarakofferteneogdrarhjem. MenvennskapssamarbeidetmellomTrond-heim og Eritreas nest største by, Keren, haringen planer om å avslutte kontakten. Endelegasjon på syv mennesker, deriblantTrondheimsvaraordfører,varnettoppiKeren–enbyderorganisasjonsarbeidere,journalister,diplomater og forskere har vanskelig for åslippetil. - Landet er mer lukket enn noen gang.Hadde jeg reist til Eritrea som forsker nå,haddejeghattstoreproblemermedåfågjortting–ogendastørreproblemermedåfåreisttilKeren,sierinstituttlederforSenterforfreds-studierpåuniversitetiTromsø,ChristineSmith-Simonsen. Hun skrev doktoravhandling omEritreai2007.

Fra sin beste sideLeder i Vennskap Trondheim-Keren, GuriAmundsen,harværtiEritreafireganger.Ogsåhunopplevdemindre frihet dennegang enntidligere. - De hadde laget et flott program, men

tiden vår var veldig definert. Vi kunne ikkegjørenoepåegenhånd.Nårjegharværtdertidligereharjegbarekunnetsettemegpåcafeog snakke med folk. Nå hadde vi en sjåførsom kjørte oss overalt. Før bestilte jeg selvhotell.Nåhaddedeordnetdetbestehotelletforosslittutenforbyen,sierAmundsen. Hunerimidlertidikkesikkerpåårsakentilforandringen. -Kanskjehandlerdetmestomatvidennegangvarenoffisielldelegasjon,fordivaraord-føreren var med. De ville nok gjøre et godtinntrykk.Myestårpåspillogdevilvisesegfrasinbesteside.

Skinner igjennomAmundsenogvaraordførerFagerbakke(SV)menerfolketiEritreatrengerinternasjonaleven-nerfordifolkerfrustrerteogsituasjonenertøff. -Jegtrordeterviktigatvi,somenavfåaktører,fårinnpassoginnblikkietlukketland,sierFagerbakke. HanfortelleratdehaddenærkontaktmedordførereniKerenogatdeogsåsnakketmedtoministre.Mendesnakketikkeompolitiskespørsmål. Det var kun høflighetsprat. Ogsåblantvanligefolkerdeforsiktigemedhvadesnakkerom. -Viprøveråværenøytrale.Hvisnoentarinitiativtilådiskuterepolitikk,såblirvimed.Men

Den siste kanalenEritrea: Organisasjonene er kastet ut, journalistene har ikke tilgang. Nå drar også diplomatene. Men vennskapssamarbeidet blir.


«Er dette den siste kanalen inn, så er det viktig å ta vare på den.»

Eritreaforsker Christine Smith-Simonsen

Den siste kanalen s

Ordføreren i Keren og varaordførerern i Trondheim giftet seg ikke. De delte kake. Men politikk snakket de ikke om.

(Foto: Biniam Abraha)


selv da er vi forsiktige, for vi vil ikke at vårevenner skal kommeut for farlige situasjoner.Folksierdetikkedirekte,menofteskinnerdetgjennom at de vil ha ting annerledes, sierAmundsen. Hun mener det ikke er deres rolle åkritisereregimet. -Mankanværeuenigipolitikken,menjegtrorfolkpågrasrotnivåogmyndighetsrepres-entanteretstykkenedihierarkiethargodtavkontaktmedfolkutenfra,sierAmundsen.

Nøytral maktEritreaekspertSmith-Simonsenmenervenn-skapssamarbeidetblirdestoviktigerenårandreaktører forlater landet.Men samarbeidetmåforblipolitisknøytralt,sierhun. -Foreritreerneervennskapssamarbeideten kjærkommen mulighet for kontakt medomverdenenutenatdetbremsesavmyndig-

hetene. Men en sånn kontakt må jo væreblottet for enhver politisk hensikt. Blir noeoppfattet som innblanding blir man utstengtumiddelbart. Paradoksalt nokmener Smith-Simonsenatnøytralitetlikevelkangipolitiskmakt. -På90-og2000-tallet vardetNGOenemed uttalte politiske mål sommislyktes, ogblekastetut.KirkensNødhjelpfikkblihelt til2012 fordi de var veldig nøye med å værenøytrale. Det er denne organisasjonen somharhattstørstpolitiskpåvirkning–dehaddemakt i form av kontakter, kunnskaper ogmeglingsevner. Smith-Simonsen mener vennskapssam-arbeidetkanspillenoeavKirkensNødhjelpstidligererolle. -Vedåværenøytralekanmanoppnåenviss politisk makt. Samarbeidet kan ha enviktig funksjonvedåopprettholde relasjoner,

kontakter og være en kunnskapsformidler.Omdetteerdensistekanalen inn,såerdetviktigåtavarepåden,sierSmithSimonsen. -Skalmanhakontaktmedregimet,såmådetgjørespåderespremisser.Ogomviikkeharnoekontakt,hvorbringerdetoss?

Regimets premisserEt av regimets premisser er at de ikke måkritiseres–verken iEritreaeller iNorge.Dethar Vennepunkt fått erfare i arbeidet meddenne saken. Vennskapsgruppen har bådelest og strøket sitater. Det ermyeman ikkekansi. Nåerdetbaredeallermestnøytralesomnåholderdensistekanalenåpen.

«Ved å være nøytrale kan man oppnå politisk makt»Fredsforsker Christine Smith-Simonsen

Berit Løfsnæs (i midten) leder kvinnegruppa Zonta. Hun og en annen fra kvinnegruppa ble med vennskapsgruppen til Eritrea. Nå har de startet et prosjekt med å støtte tegnspråkopplæring av omsorgspersoner til døve barn i Asmara. (Foto: Knut Fagerbakke)

Den siste kanalens

Etiopia

EriTrEa

Sudan

Rødehavet


Eritrea ligger ved Afrikas Horn og har 6 millioner innbyggere.

Det bor ikke en eneste fri journalist i Eritrea. I en kåring fra 2010 ble landet rangert som det minst pressefrie i verden av «Reporters without Borders», etterfulgt av Nord-Korea.

Landet kritiseres for massive menneskerettighetsbrudd, blant annet forfølges og fengsles regelmessig opposisjonelle og mennesker som har andre religioner enn kristendom og sunni-islam. Standarden på fengslene er elendig.

Eritrea sier nei til all bistand og annen hjelp utenfra. Landet har svært begrenset handel med omverdenen.

Kirkens nødhjelp har vært i Eritrea siden 1976, men ble tvunget til å trekke seg ut av landet i 2012 etter instrukser fra myndighetene.

Den norske ambassaden avvikles 1.juli 2013. Ifølge utenriksdepartementet fordi man vil bruke ressursene der de behøves mest. Dette betyr at UD får gjort svært lite i landet.

Kilder: Wikipedia, Amnesty, WTO, Kirkens nødhjelp, Utenriksdepartementet.

Landet var italiensk koloni fram til andre verdenskrig, britisk mandat fram til 1949 og var en del av Ethiopia fram til 1991.

Landet ble selvstendig etter 30 år med krig med Ethiopia. I 1993 stemte et overveldende flertall for selvstendighet fra Ethiopia i en folkeavstemning initiert av FN.

Militærlederen Isaias Afewerki ledet en av flere militære grupper som kjempet mot Ethiopia. I 1991 ble han de facto leder av et selvstendig Eritrea. Det har han vært siden.

Som et ledd i en demokratiseringsprosess tok militærgruppen det nye navnet People’s Front for Democracy and Justice (PFDJ). Afewerki lovet at dette skulle bli et av flere politiske partier og at det skulle holdes presidentvalg.

I dag er PFDJ det eneste lovlige partiet og det er aldri blitt holdt valg. Afewerki sier dette er på grunn av en grensekonflikt med Ethiopia. Denne konflikten ble til krig fra 1998 til 2000. Krigen tok 70.000 liv.

Kuppforsøk: I januar 2013 forsøkte en gruppe på omtrent 100 armerte menn å kuppe makta ved å ta over det statlige nyhetsbyrået. De rakk å begynne en tale på direkte-TV før regjeringsstyrker fikk forhindret dem. Kuppmakerne er nå antatt fengslet.

Kilde: Wikipedia, N.Y.Times.

De to byene har hatt vennskapssamarbeid siden 1992. Initiativet kom fra skoler og menigheter på Heimdal og Tiller.

For å markere 20-årsjubileet reiste en gruppe på syv personer fra Trondheim til Keren. De var der ti dager i mars.

Gruppen besto av varaordfører i Trondheim, en førsteamanuensis ved lærerutdanning på Høgskolen i Sør-Trøndelag, to personer fra vennskapskomiteen, to personer fra kvinneforeningen Zonta og en norsk-eritreer som var med å starte samarbeidet på 90-tallet.

De to byene samarbeidet blant annet om trær – både i naturen og kulturen. I Eritrea er avskoging et problem, i Norge gror kulturlandskaper igjen.

Tidligere har de samarbeidet om ungdomsmedvirkning og ulike kulturelle prosjekter.

Folket i Eritrea trenger venner, sier leder for

Trondheim-Keren-gruppa, Guri Amundsen.

Her spiser hun grøt med samarbeidspartnerne. (Foto: Biniam Abraha)

DikTaTUrET EriTrEaEriTrEas mODErnE HisTOriE

VEnnskaP TrOnDHEim-kErEn

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

•

Saudi-Arabia

Yemen



Gratis konsulenter, vær så god!Hør, alle ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører! Proffe konsulenter står i kø for å hjelpe deg med ditt prosjekt. Helt gratis!


Gratis konsulenter, vær så god!

Det høres for godt ut til å være sant:Profe-sjonellekonsulentervilbrukesinkompetansepåfritiden til å hjelpe ideelle organisasjoner. Dekaller seg Prospera Network og har sidenoppstarti2009vokstkraftig.Nåharderundt200 konsulenter å trekke på. Deres størsteutfordringerikkeårekrutterenokfrivilligekon-sulenter,menåfånokprosjekteråjobbemed! - Vi har et mål om at 70-80 % avkonsulentene våre skal ha jobbet med etprosjektiløpetavåret.Nåerdet50%.Såvårstørsteutfordringeråfånokgodeprosjekteråjobbe med. Det er derfor jeg sitter her ogsnakkermeddeg! DetsierDanielGaim.HanerenavtresomstiftetProsperaNetworki2009.Idagerhanstyremedlemogaltmuligmanninettverket.

OverrasketFørjobbetDanielikonsulentbransjen,kompis-enejobbetietoljeselskapogetinvesterings-selskap.Alle trevillebrukesinkompetanse iideeltarbeid,mensyntesdetvarvanskeligåvitehvordan. - Vi tenkte det var flere somoss – somtrivdesijobbensin,mensomogsåhaddelysttilåjobbefornoestørreennprofittogkapital.Vi startet Prospera for å skape den møte-plassen, hvor flinke folk blir kobla opp motideelleprosjekterpåfritiden. - Hadde dere trodd det skulle gå så bra da dere startet?

-Ja!,svarerDanielkontant. - Ofte når jeg har fortalt om dere blir folk veldig overrasket over at noe sånt finnes. De sier «hæ? Gratis konsulenter?» - OK, jeg skal være ærlig. Jeg er ikkeoverrasketoveratkonseptet funka.Men jegeroverrasketoveratsåmangefolkvillestilleopppåsåkorttid–atsåmangemenneskersomeropptattavjobbensingjernevilbrukefritida si på å jobbe med ideelt arbeid, sierDaniel.

ForenerNåjobberProsperaforåfåflerebedriftertilågideansatteendelavarbeidstidatilåjobbemedideeltarbeid.Deharalleredeavtalermedfirebedrifter,deriblantGelmyedenogKieseogKPMG.Førstnevntegirdeansattefemprosentav arbeidstida til å jobbe ideelt. I KPMGkanansatte søke om å få enmåned til å jobbemedideelleprosjekter. -Problemeteratdeansatteofteikkevetomgodeogpassendeprosjektersomdekanjobbemed.Deternemligdeansatteselvsommåfinneetprosjekt.Herkommerviinnibildet.Viforenernæringslivetmeddeideelleorganisa-sjonene,sierDaniel. Jobber dumed ideelt arbeid, så vær sågod.Deterbareåsøke!

«Vår største utfordring er å få nok gode prosjekter å jobbe med.»

«Vi forener næringslivet med de ideelle organisasjonene.»

Prospera har om lag 200 konsulenter i sitt nettverk. En av dem er tidligere nyhetsanker Eva-Charlotte Stenset. Her intervjuer hun blant andre Daniel (i midten). (Foto: Prospera Network)

VOksTE ETTEr PrOsPEra-HjELP

Anne Louise Hubert søkte i 2011 om hjelp fra Prospera til sitt prosjekt, Aid in Action, som dreide seg om å hjelpe tørke-rammede på landsbygda i Kenya. På grunn av hjelp fra to PR-konsulenter fra Geelmuyden.Kiese, fikk Anna Louise et innslag på Dagsrevyen der hun ble intervjuet av den garvede Afrika-korrespondenten Lars Sigurd Sunnanå. Kort tid etter opplevde hun en strøm av nye støttespillere. Hun fikk fullfinansiert et nytt barnesenter og fikk faste sponsorer til fondet.

LEs mEr

Les mer om Anna Loisue og Prospera i denne artikkelen i Aftenposten: sn.im/prospera.sak

sLik Får DU HjELP aV PrOsPEra

Skriv søknad på nettsiden til prosperanetwork.org. Du må konkretisere mål og fremdrift for prosjektet.

Prosjektet kan være alt fra miljøvern, bistand, kulturutveksling til rusmisbrukere.

Blir søknaden godkjent settes det opp et tverrfaglig team på 4-5 personer som skal samarbeide med søkeren.

LEs mEr

Les mer på prosperanetwork.org

•

•

•


AvHeikki HolmåsUtviklingsminister

«Jeg er glad for at dere bygger ned fordommer og bygger opp vennskap.»

Hvorfor kom utviklings-ministeren på landsmøtet til Vennskap Nord/Sør? Se ministerens svar på video: sn.im/utviklingsminister

ViDEO

Vennepunkt juni2013 19

Som utviklingsminister harjegsagtatjegeropptattavåtautviklingspolitikkenhjem.Hvabetyrdetegentlig?Jo,viskalopprettholdeengasjementetogoppslutningenomatvisometavfemlandiverdenbruker0,7%avdetvitjenerpåbistand.[…]Jegvilatnordmennskalha et engasjement for og en forståelse avbetydningen av solidaritetsarbeid. At flere erengasjert i internasjonal solidaritetmener jeggjørverdentiletbedrested.[…] Utviklingspolitikk skal ikke bare være forspesieltinteresserte.Denskalhandleomvirkeligefolkogvirkeligehistorier.Menjegtrorikkenoenoffentlige etater kan skape de levende for-bindelsenemellomfolksomgjøratmanfårdennødvendige forståelsen for utviklingspolitikk.Derfortenkerjegsomså:Derekandettebedreenndeflestefordideresamarbeidermedfolkfraandrelandomåskapeutvikling.Deremøterfolkpålikefotogskaperdegodevennskapenesom faktisk teller. Det synes jeg er viktig.VennskapNord/Sørs formål liggermitthjertenær.[…]

Skaper nærhetSamarbeidsprosjektenedereleggertilretteforutgjør en viktig kilde til engasjement i dereskommuner.Det harbetydningogså for demsombare leseromdere i lokalavisen.Deter

lokalavisen folk stolerpå– i størregradennVGogDagbladet.Ognårdeblirkjentmedfolkgjennom lokalavisen, skaperdetenormtmednærhetogforståelse.Pådenmåtenfjernermanfordommer.Deterinteressantatundersøkelserviseratderdetbormangemedinnvandrerbak-grunn,er folkminstskeptisketil innvandring.Det siermeg at det er viktig å treffe folk ogskapenærhetforåbrytenedfordommer.[…] Jegergladforatderegjørdenjobbenåbyggenedfordommerogbyggeoppvennskap.Deterkanskjedetviktigstevigjørforåfåfolktil å se verdenmed de øynene som verdenfortjeneråblisettmed. Jeg er glad for å være hos dere i kveldfordi dere får folk til bli kjent på tvers avbarrierer – enten det er Nesodden som harvennskapsgruppeiElSalvadorellerengruppesomsamarbeidermedungdomiUgandaomå skape forståelse for hva som forener oss.Dette arbeidet er viktige greier. Keep up thegoodwork!Vennskaperdetbestesomfinnesiheleverden.Lykketilvidere!

Dette er noen utdrag fra talen utviklingsminister Heikki Holmås (SV) holdt på landsmøtet til Vennskap Nord/Sør 27.04.13. Utdragene er transskribert av Vennepunkt.

- Dere skaper engasjement!Vennskap Nord/Sør ligger Heikki Holmås’ hjerte nær. Her er et utdrag av utviklingsministerens hilsen til landsmøtet.

- Keep up the good work, vennskap er det beste i hele verden. Det sa utviklingsminister Heikki Holmås (SV) da han talte på landsmøtet til Vennskap Nord/Sør. (Foto: Magne Fitjar)


AvAndreas Feen Sørensen,ProsjektkoordinatorFairtradeNorgeogtidl.sporeriTanzaniaKatrine Siversten,VennskapNord/SørKristoffer Gaarder Dannevig,VennskapNord/Sør

Fairtrade-arbeid og vennskapssamarbeidpå tvers av landegrenser er en viktig del avkampenmotverdensfattigdom.AtflereforståratvårtforbruksmønsteriNorgeharendirektepåvirkningpåmenneskeriandreland,erav-gjørendeforenbedreogmerrettferdigverden.Antallet Fairtrade-kommuner er i vekst ogeffekten øker slik at stadig flere bønder ogarbeidere i Afrika, Asia og Latin Amerika fårforbedretsinearbeids-oglevekår. Den 28.-29. september arrangeres eninternasjonal Fairtradekommunekonferanse iOslo, som er Norges største Fairtrade-kommune. På konferansen vil deltakere fraheleverdendeleerfaringerogbyggekunnskapforåstyrkedeninternasjonalebevegelsen.

IsluttenavjuniarrangeresogsåenFairtrade-festival i Guatemala. Festivalen har blitt tilgjennometsamarbeidmellomØstfoldFairtradeog foreningen Adiypeca Guatebella Aynica.Samarbeidet er en del av en storsatsing fraVennskapNord/Sørderdegjennomtreårskaljobbebredtforåsprekunnskapomrettferdighandel og hvordanman kan bidra til bære-kraftigutvikling.Forådrivebestmuliginforma-sjonsarbeidharblantannetgruppaiGuatemalakartlagt hvor mange som vet om, og hvormangesomdrivermed,FairtradeiGuatemala.

Sterkere sammenIRogalandharflereFairtrade-kommunergåttsammen for å få norske myndigheter til å

innarbeidesosialeogetiskehensyn i lovomoffentligeanskaffelser.DesammekommuneneharogsågåttsammenogutfordretstorenorskebedriftertilåbrukeFairtrade-merkederåvareri sin produksjon. Når man går sammen blirstemmensterkereognårstemmenblirsterkereblireffektenstørre. Å jobbe for å bli en Fairtrade-kommuneinnebæreratmanvilsamarbeideomåskapeet mer rettferdig og bærekraftig forbruk. EnFairtrade-kommunetaransvarforsittkonsumogsineinnkjøpogjobberlangsiktigmedetiskforbrukoginformasjonsarbeid.Dettegirkom-munenøkt troverdighetogkanværebra foromdømmet.

rettferdig handelEn av tre nordmenn bor i en Fairtrade-kommune. Er du ikke en av dem, kan du bli det – om du får kommunepolitikerne med på laget.

Denne ananasarbeideren i Ghana får bedre arbeidsbetingelser fordi Gold Coast Fruits selger produkter til Langedalen frukt og grønt etter Fairtrade-standardene. (Foto: Andreas Feen Sørensen.)


HVa skaL TiL FOr å BLi En FairTraDEkOmmUnE:

Kommunestyret må gjøre vedtak om at de ønsker status som Fairtrade-kommune.

Alle Fairtrade-kommuner må ha en styringsgruppe

Det skal minimum serveres Fairtrade-kaffe i kommunens sentraladministrasjon og i politiske møter.

Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelig for forbrukere i lokale butikker og på serveringssteder.

Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende.

Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

Følg linken for å finne ut mer om hvordan din kommune kan bli en Fairtrade-kommune: sn.im/bli.fairtrade

HVa Er FairTraDE?

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan de selv bekjempe fattigdom.

Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser.

Fairtrade-merking av produkter er et konkret og pålitelig verktøy for importører og forbrukere i Norge som vil bidra til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land.

I dag finnes det blant annet Fairtrade-merket kaffe, te, kakao, sukker, juice, is, sjokolade, bananer, ris, krydder, honning, bomull, blomster og vin i Norge.

HVa Er En FairTraDEkOmmUnE?

I en Fairtrade-kommune jobber ulike aktører sammen for å øke omfanget av Fairtrade-produkter og for å øke bevisstheten om hva som skaper en mer rettferdig verden.

Arbeidet organiseres ulikt – alt fra lokale politikere, lokale butikker, privatpersoner, næringslivet og organisasjonsliv er med på laget.

Flere Fairtrade-kommuner har også gode vennskapssamarbeid i ulike deler av verden.

Garstang i England ble verdens første Fairtrade-kommune i år 2000. I 2013 finnes det om lag 1300, og tallet vokser.

Det er 30 Fairtrade-kommuner i Norge. Fullstendig oversikt finnes på:fairtrade.no

En Fairtrade-banan fra styringsgruppa til Karmøy-Tysvær har fått med Silje Sirnes Winje (t.h) fra barne-TV på et Fairtrade-arrangement. (Foto: Karmøy Fairtrade)

Oslo er Norges største Fairtrade-kommune. Her viser ordfører Fabian Stang og finansbyråd Kristin Vinje fram et utvalg av kommunens Fairtrade-produkter. (Foto: Andreas Feen Sørensen)

•

•

•

• •

•

•

• •

•

•

•

•

•



Elevene fra Molde går på mediefag. I samarbeid med elevene i Outjo laget de også en film om alkohol- og narkotikamisbruk. Følg linken nedenfor for å se filmen.

I år kommer fire elever fra Molde og fire fra Outjo til å besøke samarbeidsskolene sine. Siste utveksling var i 2011.- Samarbeidet mellom skolene våre er utrolig lærerikt. Dere får lære om Afrika og Namibia og vi får lære om Europa og Norge. Det er rart å tenke på at før visste vi ikke hvordan det var i Norge og dere visste ikke hvordan vi levde her. Det er stor forskjell på Outjo og Molde, men likevel – ungdom er ungdom.Det sier en av de namibiske elevene i en film som Molde-elevene lagde under besøket i Outjo i 2011. Den 6 minutter lange filmen ser du ved å følge linken nedenfor.

Sammen har ungdommer fra Molde og Outjo i Namibia sluppet kreativiteten løs. Her ser du noen av resultatene.

media mot misbruk

Film om Molde-elevenes besøk i Namibia: sn.im/namibiafilm

sE FiLm

Film om alkohol- og narkotikamisbruk i Outjo: sn.im/namibiarus

sE FiLm


Foto:M

oldevideregåendeskole

Siden 2009 har de to skolene samarbeidet om temaene «demokrati og deltakelse» og «alkohol- og narkotikamisbruk». Sistnevnte er et stort problem i Outjo, spesielt blant arbeidsledige og de som dropper ut av skolen. Elever ved de to skolene lagde en holdningskampanje for demokrati og deltakelse – og mot alkohol- og narkotikamisbruk. Til venstre ser du en av plakatene elevene laget. Plakatene ble hengt opp i ulike steder i Outjo Secondary School og på Molde videregående skole.

media mot misbruk

Slik ser det ut når noen av elevene fra Outjo og Molde lager musikkvideo av å spise banan: sn.im/musikkvideo

sE mUsikkViDEO

«Det er stor forskjell på Outjo og Molde, men likevel – ungdom er ungdom.»

B-økonomi

Returadresse: Vennskap Nord/Sør, Storgata 11, N-0155 OSLO, Norge

Få med deg nyheter om vennskapssamarbeid, utveksling, utviklingssamarbeid og nord-sør-spørsmål – og bli med i diskusjonen.

FøLG Oss På TwiTTEr OG FacEBOOk

www.facebook.com/friendshipnorthsouth sn.im/hvordanstarte vennskap.notwitter.com/vennskap_no

Documents

Vennepunkt 0113