Veteran nr 1-2015

NORGES ENESTE VETERANMAGASIN

UTGIS AV NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER// FEBRUAR 2015

EUROPA IENDRING

HISTORISK I GLÅMDALEN

INTERNASJONALEOPERASJONER 2015

Veteran 1-15.qxp_veteranmal2014 25.01.15 10.22 Side 1

2 VETERAN // FEBRUAR 2015

VETERAN 1-2015: FASTE SPALTER

33 Snøscootertur!NVIO Hamar og omegn arrangerer snø-scootertur til Sverige 13. - 15. mars 2015.

33 En hedersmannUnder NVIO avdeling Troms’ julebord idesember ble forbundets hederstegn i bronsetildelt Olav Svend Nordli for hans innsats lokalt.

34 Morsom utfordringHva med å jobbe frivillig på en rasteplassunder Nijmegen? Stabsjef for Nijmegen Norge,Mikael Smevik, jobber til daglig iFLO/Felles/Sanitet, men har vært aktiv iNijmegens administrasjon i 7 år, og er på jaktetter frivillige på rasteplass-tjenesten.

35 Erfaringer fra FN-tjenesten”De første 7 mnd. var jeg stasjonert i Sarajevo.Mitt oppdrag var byen og nærområdet menjeg deltok dessuten på en del viktige oppdragsammen med Force commander utenfor byen,bl.a i Srebrenica våren 93.”Leserinnlegg fra John G Hebnes

Nr. 1-2015ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Hege KofstadTlf.: 41233448e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 2-2015) kommer ut 23. marsmed deadline 2. marsForsidebilde:Norske soldater på patrulje.Foto: Lars Kroken

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

04 Et forsvar for fremtiden«2014 har uten tvil vært et dystert år for europeisk sikkerhet.» Sånn begynteHaakon Bruun-Hanssen forsvarssjefens årlige oppdatering i Oslo MilitæreSamfund.

06 Internasjonale Operasjoner 2015:30. oktober besluttet regjeringen at Norge vil tilby

et militært bidrag for trening og opplæring av irakiske styrker

I første halvår 2015 bidrar Norge til EUs militæreberedskapsstyrke, gjennom den svenskledede Nordic Battle Group.

Norske styrker vil fortsette opplæringen av afghanske sikkerhetsstyrker i Kabul i 2015. I tillegg vil Norge stille ulike mindre støttebidrag.

1 1 Historisk i GlåmdalenDet er duket for veterantreff i Kongsvinger. Men i stedet for de 10-12 somvanligvis kommer er det denne kvelden nærmere 40.

21 Åpningen av friluftlivets årDet har sine fordeler å være sammen med veteraner på tur. Klokka nærmerseg sju på kvelden og det er åpning av friluftslivets år.

24 Nordmann hjelper veteraner i USA“Project Healing Waters Fly Fishing” er en frivillig organisasjon i USA som tarmed veteraner ut og lærer dem fluefiske. De organiserer treff hvor detkommer medlemmer fra hele USA for å konkurrere og ha det litt sosialt.

26 Europa i endring– I høst var det nok mange som ikke trodde EU skulle klare å iverksette enfelles front med sanksjoner og restriktive tiltak mot Putin og Russland, mendet har man altså klart, sier Norges ambassadør til EU, Atle Leikvoll.

28 UNIFIL-veteranene i fokusNorge deltok i United Nations Interim Force in Libanon (UNIFIL) i perioden1978–1998. 21 personer mistet livet under tjenesten, og flere fikk fysiskeskader i løpet av disse 20 årene.

14 -Nordmenn har enspesiell plass i Sør-Sudan


FEBRUAR 2015 // VETERAN 3

«Våre veteraner, velkommen hjem - til arbeid» er overskriften på en

prosjektplan Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Service

lanserer i disse dager. NVIO har vært med i hele arbeidet for å gi

veteraner fra internasjonale operasjoner et tilbud om jobb etter tje-

nesten. Dette for å lette overgangen fra Forsvaret til arbeidslivet i sivil

sektor. NHO/Service omfatter over 3.000 bedrifter og ca. 62.000

årsverk over hele landet. I sine rekker har de også 110 attførings-

bedrifter.

I ett samfunnsperspektiv, så bruker GIH rundt en million på å ut-

danne en skytter på en CV- 90 og når vedkommende møter en HR-

sjef på en sivil bedrift så er det ikke så lett å engang forklare hva en

CV- 90 er, til en som ikke har tjeneste fra Forsvaret. Oppgaven her er

å skrive om en militær CV til en sivil og ikke minst forklare verdien av

den kompetansen veteranen innehar.

Prosjektet har valgt å dele inn veteranene i to hovedgrupper,

veteraner med belastning og veteraner uten belastning. For veteraner

uten belastning vil NHO bruke bemanningsbedrifter som Manpower

Group AS og Adecco AS som har erfaring fra USA, UK og Australia

hvor de har lagt ned et stort arbeid i det å «oversette» militær kom-

petanse til arbeidslivskompetanse. For veteraner med belastning vil

de over 100 attføringsbedriftene i NHO/Service kartlegge dem i for-

hold til de belastningene de har, og følge dem opp i to programmer,

«Ringer i vannet» og «Induvidual Placement Support (IPS)». I «Ringer i

vannet» vil NHO/Service lære opp sine attføringsbedrifter til å ivareta

de utfordringene veteraner med ulike belastninger har. I IPS vil de

iverksette et pilotprosjekt en del utvalgte steder. Denne IPS-

metodikken brukes overfor veteraner i USA og har svært gode re-

sultater.

Prosjektet har fått støtte politisk og regjering og Storting står bak

ambisjonen om å gi norske veteraner den oppfølgingen de vil trenge

etter endt tjeneste. Her blir politisk ambisjon omsatt i praksis.

For øvrig for NVIOs del ser vi lyst på nyåret med muligheter til å ha

flere arrangementer for veteraner enn de to - tre foregående år. Vi vil

kunne tilføre øremerkede midler til våre lokalavdelinger for å gjen-

nomføre sine arrangementer. Forbundsstyret samles 6. februar for å

fordele midler for 2015. Det som det er viktig å merke seg er at våre

arrangementer skal være åpne for alle veteraner. Unntakene er selv-

følgelig egenfinansierte medlemsmøter og for eksempel årsmøter,

hvor et medlemskap er påkrevet for deltakelse og stemmerett.

Thor

«Våre Veteraner, Velkommen hjem - til arbeid»

GENERALSEKRETÆ[email protected]



TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

en endrede sikkerhetssituasjonen iEuropa får også utslag for Norgesbidrag i internasjonale operasjoneri året som kommer. Og dem er det

mange av, kanskje for mange, i følge for-svarssjefen.

NATO fordømmer Russlands militære hand-linger det siste halvåret, og på toppmøtet iWales i september ble en handlingsplan for åstyrke alliansens tilstedeværelse og re-aksjonsevne vedtatt. «Readiness Action Plan»inneholder en rekke tiltak for å styrke NATOsberedskap og operative evne, blant annet vedå legge til rette for hurtig forsterkning av alledeler av alliansen.- Som NATO-medlem er Norge en del avdenne planen og tiltakene. Det er be-tryggende om det er vi som skulle trenge as-sistanse en dag, men det stiller også krav tilNorge. Som NATOs 10-ende største militærenasjon forventes det nå at vi skal bidra mer iAlliansen dersom det kreves. I 2014 bidroNorge med et kompani fra Telemark bataljon

(TMBN) i Latvia i to måneder, i tillegg til at vitok ledelsen av og bidro med to fartøyer iNATOs ad hoc etablerte minerydderstyrke iØstersjøen. I år vil Brigade Nord med TMBNsom kjerne, ta del i utviklingen av NATOs nyehurtige reaksjonsstyrke – VJTF (Very HighReadiness Joint Task Force), sier Bruun-Hanssen. Han trakk også frem utfordringene i Midt-østen og Nord-Afrika.

- En rekke stater har meget svak statlig kon-troll, noe som gir grobunn og friområder forbåde kriminelle og terrororganisasjoner.Frykten for spredning av disse organisa-sjonene inn i Europa er reell. (…) Endredemilitære utfordringer for NATO og Norge erher nå. NATO har tatt og tar ytterligere grepfor å forbli relevant i en ny og mer krevendesituasjon. Vi kan derfor ikke vente til ny lang-tidsplan skal iverksettes i 2017 med å tagrep, men må handle nå. Økt nærvær i nord,bedret reaksjonsevne og økte krav til deltag-else i NATO stiller betydelig større krav tilForsvarets robusthet og utholdenhet og har

en ikke ubetydelig kostnad, sier Bruun-Hanssen. Forsvarssjefen oppsummerte Norgesinternasjonale innsats i 2014 og redegjordefor den videre innsatsen i det nye året.

- Vår internasjonale deltagelse får godeskussmål og norske soldater gjør en for-midabel innsats i alle operasjoner/misjoner.Selv om antallet soldater ikke er så høyt forøyeblikket, er deltagelse i internasjonale ope-rasjoner fremdeles viktig for Norgessikkerhet, både direkte og indirekte. For-svarets spesialstyrker har gjennom hele åretvært engasjert i ISAF-oppdrag i Kabul. Opp-draget med å trene og assistere sikkerhets-politiet fortsetter i år under Resolute SupportMission (RSM). Regjeringen har besluttet ådelta i den internasjonale koalisjonen motISIL i Irak med opp til 120 soldater, medfokus på kapasitetsbygging (trening ogrådgivning) av irakiske styrker. Sjøforsvarethar hatt et omfattende engasjement i NATOsstående styrker i 2014. Norge ledet bådeNATOs stående maritime styrke (SNMG1) og

ET FORSVAR FOR FREMTIDEN

D

«2014 har uten tvil vært et dystert år for eu-ropeisk sikkerhet.» Sånn begynte Haakon Bruun-

Hanssen forsvarssjefens årlige oppdatering i Oslo Militære Samfund.




NATOs stående minerydderstyrke(SNMCMG1), og deltok med tre fartøyer påforsommeren. Samtidig var en fregatt og etkystvaktfartøy engasjert i Operasjon RECSYR– en operasjon som tok vesentlig lengre tidenn først forutsatt. Dette var et meget viktigoppdrag, som ble vel gjennomført! Jeg tørikke tenke på hva konsekvensen kunne værtmed kjemiske stridsmidler i hendene på ISIL,sier forsvarssjefen.

Videre bidrar personell fra Etterretningstje-nesten og Hærens Etterretningsbataljon medinformasjons- og analyseeksperter til FN-operasjonen i Mali (MINUSMA) til støtte forovergangsmyndighetene i deres arbeid for åstabilisere landet. I MINUSMA har Hærenogså støttet Sverige med ingeniørpersonellfor etablering av deres base. - Selv om antallet soldater som deltar iinternasjonale operasjoner er redusert, er an-tallet misjoner økt. Det strekker strikken tildet ytterste på enkelte områder, og da særliginnenfor FLO, CYFOR og etterretningstjenes-tens understøttelse av operasjoner.

- Med min beskrivelse av operasjoner ferskt iminne og før jeg går inn på status i Forsvaret,la meg også få lov til å skryte litt. Mye av detvi har er meget godt og det takket være detmeget kompetente, oppofrende og tjenes-tevillige personellet. Vi er gode til det vi gjør.Vi er dedikert og motivert for oppgavene. Jegser det selv når jeg er ute på inspeksjon ogjeg hører det når jeg får tilbakemeldinger framine kollegaer i NATO. La meg også be-rømme de mange ildsjeler som har bidratt tilå heve anerkjennelsen til våre veteraner. Detgleder meg at vi nå evner å støtte de somtrenger hjelp på en bedre måte enn for noenår siden, sier han. Forsvarssjefen brukte mye av tiden til å rede-gjøre for en økonomisk krevende situasjonog et Forsvar i endring.

- De økonomiske rammene for anbefalingener gitt. En videreføring av 2015-nivået ersvært langt unna målet om 2 % av BNP somNATO-toppmøtet vedtok. Disse rammenemedfører, enkelt sagt; skal vi ha noe nytt inn,så må noe annet ut. Vi har ikke militære

styrker fra andre nasjoner stasjonert på norskjord. Med den antatt korte varslingstiden be-tyr det at førstelinje-forsvaret av Norge skjermed de deler av vårt innsatsforsvar som harkort reaksjonstid (dager/uker). Reaksjons-evne koster, og skal midler frigjøres til økt re-aksjonsevne må strukturen reduseres. For-svaret er redusert til et minimumsnivå innende fleste disipliner. Forsvarets utfordring erallerede å opprettholde en tilstrekkelig dybdei terskelforsvaret uten åpenbare svakhetersom kan utnyttes av en aggressor. Økt en-gasjement i NATO kombinert med korterevarslingstid vil produsere flere slike svakheter.Redusert dybde i strukturen vil bety at vi måvelge mellom nasjonal beredskap og NATOengasjement, sier Forsvarssjefen. - Som dere forstår, står vi overfor en rekketøffe og tunge valg. Jeg legger heller ikkeskjul på at jeg her i kveld har ønsket å bidra tilen forsvarsdebatt. I så måte håper jeg, jeg harklart å anspore noen til en debatt om hvilketforsvar Norge bør ha og hvilken ambisjonsom skal ligge til grunn for dette, avslutterBruun-Hanssen.






0. oktober besluttet regjeringen atNorge vil tilby et militært bidrag fortrening og opplæring av irakiskestyrker, som et bidrag til den

internasjonale koalisjonen mot ISIL. ISIL fortsetter fremmarsjen i Irak og Syria.Gruppen er en alvorlig trussel motsikkerhet og stabilitet i hele regionen, ogpåvirker trusselbildet i resten av verden.-Irak har bedt det internasjonale samfunnetom hjelp til å bekjempe ISIL. FN har rettetflere appeller om slike bidrag. Det trengsen bred allianse i kampen mot ISIL. Bådearabiske og vestlige land har respondertpositivt på Iraks forespørsel. Det gjør ogsåNorge, sier statsminister Erna Solberg.

Like før jul meldte regjeringen imidlertid atdet fortsatt er flere forhold som må av-klares før styrkene kan sendes. Et tilfreds-stillende juridisk rammeverk for det norskestyrkebidraget er en av de viktige ramme-betingelsene som må på plass. Sammen

med de øvrige koalisjonspartnere arbeidesdet med å få avklart disse spørsmålene.Arbeidet skjer i nær dialog med irakiskemyndigheter, melder regjeringen.

Da bidraget ble kunngjort i slutten avoktober ble desember antydet som førstetentative mulighet for Bagdad-bidraget,mens februar ble antydet som tidligstemulighet for Erbil-bidraget. Nå ser det utsom om styrkene først kan bli deployert etgodt stykke ut på nyåret. Dette gjelderflere av koalisjonspartnerne, som nå gjen-nomfører tilsvarende forberedelser ogvurderinger som Norge.

Det som er klart er at bidraget vil bestå avom lag 120 personell som skal bidra ikoalisjonen i ett år, med mulighet for for-lengelse. Et mindre antall norske stabs-offiserer er allerede på plass i regionen forå bidra til planleggingen av det videre opp-draget.

KAMPEN MOT ISIL120 nordmenn skal til Irak for å være med åbekjempe ISIL.

3

-Irak har bedt det internasjonalesamfunnet om hjelp til å bekjempe ISIL.Det trengs en bred allianse i kampen motISIL. Både arabiske og vestlige land harrespondert positivt på Iraks forespørsel.Det gjør ogsåNorge.



et norske hovedbidraget vil væreen eskortetropp som skal inngå ien logistikkbataljon. I tillegg vilstyrkebidraget bestå av

spesialister innen vedlikehold og logistikk,militærpoliti, transport samt tre stabs-offiserer. Totalt stiller Norge med omkring 50personer.

- Norge har lenge støttet EUs forsvars- ogsikkerhetspolitikk, og bidrar i arbeidet med åsikre og stabilisere Europa. EUs innsatsstyr-ke er et konkret skritt for å forbedre den eu-ropeiske evnen til å reagere raskt hvis enkrisesituasjon oppstår, sier forsvarsministerIne Eriksen Søreide.

Landene som deltar er Norge, Sverige, Fin-land, Estland, Latvia, Litauen og Irland.«EUBG-konseptet har vært operativt sidenjanuar 2007. To grupper, hver bestående avcirka 1500 personell, står på beredskap iseks måneder. Innsatstyrkene skal kunnedeployeres innen fem dager og operere i30-120 dager, som egen styrke i en av-grenset operasjon eller i en forberedendefase til en større operasjon. Aksjonsradius eropp til 6.000 km fra Brussel,» skriver for-svarsdepartementet i en pressemelding.

Norge har tidligere deltatt i en slik nordiskinnsatsstyrke to ganger tidligere, i 2008 og2011.

BIDRAR I EU-STYRKEI første halvår 2015 bidrar Norge

til EUs militære beredskaps-styrke, gjennom den svensk-ledede Nordic Battle Group.

D


- Norge har lenge støttet EUs for-svars- og sikkerhetspolitikk, ogbidrar i arbeidet med å sikre og

stabilisere Europa



gså i Afghanistan fortsetterNorges innsats inn i det nye året.Bidraget består av et personell påcirka 75 i NATOs operasjon

Resolute Support Mission (RSM). Hovedopp-gaven blir å delta i Special Operations Ad-visory Team til støtte for afghansk spesialpoliti(CRU) i Kabul, og i den britisk-ledede SpecialOperations Advisory Group til støtte forGeneral Command of Police Special Units.

- De afghanske sikkerhetsstyrkene har fåttbedre kapasitet og har selv sikkerhets-ansvaret i landet, men de har fortsatt behov

for støtte og rådgivning. I den nye ope-rasjonen vil de norske styrkene ha en mer til-baketrukket rolle, og hovedoppdraget vilvære trenings- og rådgiverfunksjon i leir, sierforsvarsminister Ine Eriksen Søreide.Det norske hovedbidraget vil komme fra For-svarets spesialstyrker.

Øvrige norske militære bidrag består blantannet av et mindre antall personell i forskjel-lige stabsfunksjoner i RSMs kommando-struktur i Kabulområdet, oginstruktører/mentorer ved ANA Officers’Academy i Kabul.

FORTSETTER INNSATSENI AFGHANISTAN

Norske styrker vil fortsette opp-læringen av afghanske sikker-

hetsstyrker i Kabul i 2015. I tilleggvil Norge stille ulike mindre støt-

tebidrag.

O

-I den nye operasjonen vil denorske styrkene ha en mer til-

baketrukket rolle, og hovedopp-draget vil være trenings- og

rådgiverfunksjon i leir



tyrken er et britisk initiativ, og Stor-britannia skal stå for hoveddelen avstyrken. Norge, Nederland,Danmark, Latvia, Estland og

Litauen vil bidra med ulike kapasiteter. - Joint Expeditionary Force er et tiltak for ågjøre NATO mer relevant og bedre tilpasseten ny sikkerhetspolitisk situasjon, sier for-svarsminister Ine Eriksen Søreide.

Opprettelsen skal også være et ledd i åivareta evnen til operativt samvirke og sikresamholdet i alliansen også etter at ISAF-operasjonen i Afghanistan er avsluttet. Reaksjonsstyrken skal bestå av over 10.000soldater, og inkluderer både luft-, sjø- oglandstyrker. Selv om bidraget til den nye

JEF-styrken ikke er bestemt, er Telemarkbataljon den avdelingen i Norge som er besttilpasset, og har lengst erfaring, med dennetype oppdrag. Norske spesialstyrker er ogsåsvært ettertraktet i Nato på grunn av detnordiske treningsgrunnlaget og mange årsoperativ innsats i Afghanistan.

- Norge er tilfreds med at større allierte stårfrem og tar ansvar for å utvikle alliansen forfremtiden. Denne typen samarbeid vil væremed på å styrke NATO. Hurtigreaksjons-styrken vil bidra til å utvikle NATOs militæreevne og styrke evnen til å reagere hurtig, sierforsvarsministeren. Så gjenstår det å se om det blir bruk forstyrken i 2015.

Under NATO-toppmøtet i høstunderskrev forsvarsminister IneEriksen Søreide på at Norge vil

stille styrker til den flernasjonalehurtigreaksjonsstyrken Joint

Expeditionary Force (JEF).

SNORGE MED I «LYN-STYRKEN»


- Joint Expeditionary Force eret tiltak for å gjøre NATO mer

relevant og bedre tilpasset enny sikkerhetspolitisk situasjon


HISTORISK I GLÅMDALENa meg orientere litt om pro-grammet. Nå blir det først vist enfilm fra feltsykehuset i Korea.Filmen er ganske ny med intervjuer

av nordmennene som tjenestgjorde der ogmed filmklipp fra 1951 til -54. Etter det blirdet en kortfilm fra den norske styrken i Af-ghanistan, sier Krok.

«Krigen i Korea var uhyre blodig. Det varkolossalt mange som omkom,» sier forteller-stemmen. Bildene ruller over lerretet, bildeneog situasjonene er kjente men ukjente på enog samme tid. «Jeg følte at den jobben vigjorde var veldig positiv. Jeg har aldri blittferdig med Korea. Det står for meg som noeav det største jeg har opplevd,» forteller ennorsk sykepleier. Filmen er i gang.

- Vi hadde lyst til å gjøre noe nytt, å få flere til

å bli med på veterantreff. Vi skal ikke slutte åha vanlige pizzatreff, men vi skal prøve å fågjort litt forskjellig, sier leder i NVIO avd.Glåmdalen, Knut-Arne Halstensen.

En annen motivasjon er å vise frem de for-skjellige misjonene Norge har bidratt i. –Norge har bidratt i 100 misjoner, men det erikke så mange man hører om. Vi har lyst til åbidra til å vise frem flere, sier Halstensen.

At NVIO avd. Glåmdalen er en lokalfor-ening som er opptatt av historie er ikke noenytt. Området er gjennomsyret av gammelkrigshistorie, og lokalforeningen trekker dengjerne frem.

- Det er mye grunnlovshistorie i Kongsvinger.I år 1807 var det krig mellom Norge-Danmark i allianse med Napoleon, og P

- Det varmer oss å se såmange her som i dag, sierOdd Ivar Krok i NVIO avd.

Glåmdalen. Det er duket forveterantreff i Kongsvinger.

Men i stedet for de 10-12som vanligvis kommer er detdenne kvelden nærmere 40.


L




QQ Sverige i allianse med England. Underde svenske framstøtene mot Christiania over Magnor i så vel 1808som i 1814 sperret Kongsvinger festning effektivt veien innover i landet. Krigen gikkikke godt for danskekongen, og han måtte i 1814 avstå Norge til Sverige for å få fred,noe som er den direkte forløperen til den norske grunnloven, sier Knut Østbøll.

Da «Grunnlovsstafetten – Norge på langsmed veteraner» kom til Kongsvinger i vårmøtte den flere ganger på oberstløytnantSamuel Andreas Krebs. For de uinnvidde erKrebs en danskfødt norsk offiser. Han ermest kjent for sin innsats i krigen mot svens-kene i 1814, men ble alt i 1810 oberst-løytnant og kommandant på Kongsvingerfestning. Kongsvingerfolket er stolt av fest-

ningen sin, og de fleste som har vært på dis-se trakter i NVIO-regi har fått seg en omvis-ning på festningen. 9. mai fikk over 400skolebarn møte på NVIO og kaptein Krebsunder Grunnlovsstafetten. Denne gang fram-stilt av Tore Gransæter Kielland.

– Veteran? Jeg er veteran jeg! Jeg var herfor 200 år siden og nå er jeg tilbake for åse hvordan dette sognet ivaretar tra-disjonene, sa obersten. Oppe på Kongsvinger festning høres raskehestehover mot brosteinen. – Gjør vei!Budstikke til ordføreren, roper soldatenopp bakken til Kongsvinger festning, derhan kommer ridende på en hvit hest.Hadde den vært sort, ville det betydd tapfor nordmennene. På Kongsvinger nøyerman seg ikke med å fortelle historien, man

– Veteran? Jeg erveteran jeg! Jeg var

her for 200 år sidenog nå er jeg tilbake

for å se hvordan dette sognet ivaretar

tradisjonene.



spiller den ut.

En annen stolthet er Forsvaretsveteransenter på Bæreia. Og det er her vibefinner oss nå på kveldens veterantreff. - Vi er veldig glade for å ha veteransenterether, og for at vi får bruke det når det er plasstil det, sier Østbøll. Bæreia har lenge vært et tilbud til norskekrigsveteraner, helt siden det i 1959 bleopprettet et krigsinvalidehjem for veteranerfra andre verdenskrig og deres partnere.Den selvstendige stiftelsen Krigsinvalide-hjemmet Bæreia, opprettet av Krigsinvalide-forbundet, stod for driften. I 1999 startet FN-Veteranenes Landsforbund, det som nå erNVIO, et prøveprosjekt finansiert av For-svarsdepartementet for å vurdere om denledige kapasiteten kunne benyttes til velferd-

stilbud for veteraner. Etter litt frem og tilbakeog en kort karriere som senter for hjerte- oglungesyke eies senteret nå av Forsvaret ogtjener som veteransenter på fulltid.

Og akkurat her, akkurat nå, er kveldensfilmvisning over. NVIO avd. Glåmdalen harsamlet gjestene sine i stua. Kvelden har værtbåde hyggelig og vellykket, konkludererHalstensen. Fortsatt er det noen utford-ringer, for eksempel hadde han ønsket at detvar flere unge som møtte opp. – Men dekommer kanskje etter hvert, når de hører omat vi inviterer til litt forskjellige typer veteran-treff, sier han. Men for alle del, dette har værtet kjempevellykket eksperiment, vi hartredoblet oppmøtet, sier han. Bård Engh underholder gjestene med gitarog sang. Inn i kvelden ønskes vi adjø og vel

hjem til tonene av Evert Taub: Så länge skutan kan gåså länge hjärtat kan slåså länge solen den glittrar på böljorna blåom blott endag eller tvåså håll tillgodo åndåför det finns många som aldrig en ljusglimtkan få!Och vem har sagt att just du kom till världenför att få solsken och lycka på färden?Att under stjärnornas glansbli purrad uti en skansatt få en kyss eller två i en yrande dans?Ja, vem har sagt att just du skall ha hörseloch syn,höra böljornas brus och kunna sjunga!Och vem har sagt att just du skall ha bästamenynoch som fågeln på vågorna gunga


- NORDMENN HAR EN SPESIELL PLASS I SØR-SUDANInne på FN-basen i Juba i Sør-Sudan står Petter Lindqvist sammenmed resten av FN-personellet. Utenfor porten står 20.000 sivile sør-sudanere og vil inn. Like før årsskiftet 2014 vendte en hel verdenoppmerksomheten mot grusomhetene i verdens ferskeste land, og FN-operasjonen UNMISS.

Historien fortsetter på de neste sidene. P

TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: FN/PRIVAT



S




lt vi hadde er borte. Det vi har medoss hit er det vi har, sier en sør-sudansk mann til tv-kameraet.Datoen er 15. desember 2013.

Bare to år etter løsrivelsen fra Sudan erverdens ferskeste land kastet ut i en ny,intern konflikt, som etter manges mening erså brutal at den er uten sidestykke i om-rådets blodige historie. Mannen og fleretusen andre sør-sudanere har samlet segutenfor FNs misjon i Sør-Sudan (UNMISS),med håp om å bli sluppet inn – med beskytt-elsen det innebærer.

I dagene og ukene som fulgte, ble tusener avmennesker – både sivile og militære, drept,skadet, lemlestet, og fordrevet fra sine hjem.En politisk vendetta utløste et blodbad etteretniske linjer. Petter Lindqvist var stabssjefved UNMISS-styrkens hovedkvarter i Juba,og tegner opp et desperat bilde. - I løpet av natten den 15. desember kom dettil kraftige kamper mellom presidenten SalvaKiirs livgarde og Riek Machars tilhengere iSPLM, Sør-Sudans ledende og, i praksis,

eneste politiske parti. Hendelsen utløsteinterne stridigheter i SPLA, Sør-Sudanshær, som også er den tidligere geriljahærensom i noen årtier har slåss for selvstendigheti Sør-Sudan. President Salva Kiir, som etnisker dinka, gikk ut og erklærte at hans tidligerevisepresident, som etnisk er nuer, hadde gjortforsøk på statskupp. Kampene spredte seg tilJonglei, Upper Nile State og Unity State, sierLindqvist. Stridigheter mellom ulike stammer, ogsånuere og dinkaer, har tidligere vært en del avkonfliktlinjene i Sør-Sudan, men da ofte iform av kvegraid og hevnaksjoner; det somkalles intercommunal violence.

- SPLA, med ulikemilitsgrupper løselig in-tegrert, gikk relativt raskt i oppløsning. Lokalesjefer og soldater deserterte og begynte åsloss mot de delene av hæren som var lojaletil presidenten. Regjeringsstyrkene fikk islutten av januar støtte av ugandiske styrker,som bidro til kontroll over byene Juba, Bor ogdelvis Malakal. Jagerfly, kamphelikoptre ogbakkestyrker med pansrede kjøretøyer ble

- Tidligere uskrevne loverom ikke å angripe kirker,sykehus eller lignende ble

ignorert. Helsepersonellfra det internasjonale

samfunn flyktet, hjelpe-arbeidere fra kirkesamfunn

rundt om i verden måttese på at uskyldige sivile

ble voldtatt og drept inne i kirker hvor de

hadde søkt tilflukt.

A

Tragedie. Etter den israelske artilleribeskytningen av detfijianske bataljonshovedkvarteret i Quana, 16. april 1996.



satt inn og oppnådde lokal overlegenhet. Ifølge ugandiske kilder mistet styrken nisoldater under kampene rundt Bor. MenUgandas involvering til støtte for presidentenog SPLA, virket også konsoliderende på opp-røret. Flere jeg snakket med sa de aldri vil tilgiverken president Kiir eller Uganda for å setteinn ugandiske soldater mot nuerne, sier han.

Mange sivile ble drept i Juba de første døg-nene. Hevnaksjoner mellom dinkaer og nuerespredte seg utover i landet. Tusener av ung-dommer, den såkalte «white army», gikk inn ikrigen på opprørernes side. Tidligereuskrevne lover om ikke å angripe kirker,sykehus eller lignende ble ignorert. Helse-personell fra det internasjonale samfunnflyktet, hjelpearbeidere fra kirkesamfunnrundt om i verden måtte se på at uskyldigesivile ble voldtatt og drept inne i kirker hvorde hadde søkt tilflukt. Sivile i tusentall søktetilflukt utenfor FNs baser. Lederen forUNMISS, Hilde Frafjord Johnson, besluttet ååpne portene.- Der jeg var, i hovedkvarteret i Juba, ble den

delen av basen som huser militære avdel-inger i løpet få dager fylt med over 20.000sivile. Det samme skjedde i UNMISS-leirene iBor, Malakal og Bentiu, sier Lindqvist.

De som søkte tilflukt i UNMISS-leirene,hadde gått en sikker død i møte dersom dehadde blitt avvist. Selv om forholdene for FN-styrken ble utfordrende var det aldri noen tvilom at dørene måtte åpnes. - Det hadde vært umulig for FN å stenge dis-se menneskene ute fra egne leire. For detførste er en av hovedoppgavene til styrken åbeskytte sivile. Det å slippe mennesker iakutt nød på innsiden egne leirgjerder blirderfor det minste FN kan gjøre for å gi be-skyttelse. For det andre var det nok en klarforventning fra det internasjonale samfunnom at UNMISS viste en evne til å begrensevolden og den nedslaktingen som faktisk fo-regikk både i Juba og mange andre steder ikjølvannet av bruddet i SPLA. Sist men ikkeminst har dette skjedd tidligere, både i andremisjoner, men også i UNMISS. Det var derforen klar forventing hos de som la på flukt fra

angriperne, om at de ville slippe inn iUNMISS-basene og få beskyttelse der.Dersom dette ikke hadde skjedd, kunne nokdesperasjonen snudd seg til en aggresjonmot UNMISS som kunne ha vært enda vans-keligere å håndtere, sier Lindqvist. Det var derfor ingen store protester fra noen iUNMISS da misjonens leder, Hilde FrafjordJohnson tok beslutningen om å åpneportene.

- Samtidig førte dette selvsagt til en be-tydelig forverring av situasjonen for selvestyrken, på mange måter. Tusenvis avmennesker innenfor gjerdene gjorde detvanskelig å gi eget FN-personell, bådemilitære og sivile, den beskyttelse ogsikkerhet de trengte. Her befant det segvåpen, ammunisjon, kjøretøyer, kontorer,matvarelagre, dusj- og sanitæranlegg – altsammen ble det nå nødvendig å sikre motuønsket adgang. Samtidig måtte vi sørge forat de fordrevne også fikk tilgang på detnødvendigste, mat, vann solbeskyttelse osv.På dagen kom temperaturen opp i mellom P

Stabsjef, Oberst Petter Lindqvist pa�sitt kontor i UNMISS hovedkvarteret iJuba, Sør-Sudan.



QQ 40 og 50 varmegrader. Mangel på la-triner førte raskt til at faren for smittsommesykdommer og epidemier ble overhengende.Denne faren gjaldt også etter hvert våreegne soldater, som mer enn noen gangmåtte holdes i høy beredskap. I UNMISS-leiren i Malakal, mot grensen til Sudan, vardet fordrevne fra begge sider i konflikten.Det brøt ut kamper og opptøyer mellom deto gruppene inne i leiren, men ved hjelp avvåre egne politistyrker, militære patruljer ogaktivt engasjement fra de eldre på beggesider, fikk vi roet situasjonen, sier Lindqvist. Det er ikke første gang Petter Lindqvist harvært ute i hardt vær. Intops-erfaringenstrekker seg tilbake til begynnelsen av 80-tallet. Erfaring som er god å ha i tøffesituasjoner.

- I min første intops-periode i UNIFIL, i Sør-Libanon i 1982 til 1983, hadde jeg jobbblant annet som minerydder i pionertroppen iNorbatt i litt over et år. Jeg hadde en nyrunde i UNIFIL i 1995-96. Da jobbet jeg iUNIFIL HQ i Naqura i ett og et halvt år. Det

var også en utfordrende periode med den Is-raelske angrepsoperasjonen inn i Sør-Libanon, hvor mange FN-baser ble liggendeisolert, mange broer og veier ble sprengt avflybomber og våre egne FN-styrker komflere ganger i skuddlinjen. Ved en anledningskulle jeg ta meg frem til et nepalsk kom-panihovedkvarter som var isolert på grunn avveiødeleggelser. Vi hadde med et par ma-skiner som skulle til å rydde en vei gjennomen landsby som heter Majd al Sun, da et is-raelsk jagerfly kom inn fra havet og slapp tobomber cirka hundre meter fra veien jeggikk på sammen med en fijiansk ingeniør-offiser. Selv om det lå et hus mellom oss ognedslaget, ble vi slengt overende og fikk etregn av sten over oss. Etterpå hørte viingenting, hørselen var fullstendig borte og vivar ganske fortumlet begge to. Oppdragetble avbrutt, men gjenopptatt neste dag,mens det gikk en offisiell protest fra FN-hovedkvarteret i New York til den israelskeregjeringen, sier han.Hørselen ble aldri helt den samme.- Det som gjorde mest inntrykk under denne

-Mange hadde klemtseg sammen i de

bygningene som blerammet av 155 mmgranater og missiler.

Rundt 120 sivile ble drept og mangehundre skadet. De

syn og inntrykk sommøtte meg da jeg kominn i basen rett etter

angrepet er ube-skrivelige.

Lille Unmiss er oppkalt etter FN-misjonen som reddet livet hans. Han ble født i UNMISS-leiren i Juba 21. desember 2013.



perioden, var den israelske artilleribeskyt-ningen av det fijianske bataljonshoved-kvarteret i Quana, 16. april 1996. Klokkenvar rundt tre på ettermiddagen. I løpet av littover en time hadde campen og områdetrundt blitt angrepet med over 50 artilleri-granater og minst et dusin Hellfiremissilerfra helikoptre. Mange eldre og kvinner ogbarn hadde søkt tilflukt i FN-leiren - dengangen også - når IDF tvang befolkningen tilå forlate sine hjem i hele det såkalte Al-Janub; hele det sørlige Libanon. Mangehadde klemt seg sammen i de bygningenesom ble rammet av 155 mm granater ogmissiler. Rundt 120 sivile ble drept ogmange hundre skadet. De syn og inntrykksom møtte meg da jeg kom inn i basen rettetter angrepet er ubeskrivelige. Flere nord-menn fra UNIFIL-styrken var også i Fiji-hovedkvarteret denne ettermiddagen, allekom fra hendelsen uten fysiske skader, menalle vil nok ha med seg disse minnene restenav livet.

- Under en rutinepatrulje med soldater fra

pitroppen 1.april 1983, ble vi tatt i bakhold avproxyhæren til major Saad Haddad i densåkalte enklaven i Sør-Libanon. Dette var enhevnaksjon etter at en lege var skutt ogdrept i en UNIFIL-sjekkpost tidligere. Vi varnok heldige som slapp fra hendelsen i live,selv om det ble tømt noen magasiner medAK-47 rundt beina og hodene våre den søn-dagsmorgenen. En traust vossing som sattbak på den åpne landroveren vi kjørte,blødde fra panna etter et streifskudd ellerrikosjett, og bilen hadde flere kulehull.Marginene kan være svært små, og vi somhar opplevd den fine linjen, har vel oftekanskje også følt begjæret etter å hente utdet beste av livet på begrenset tid, spesielt iperioder hvor man skal inn i situasjoner somkan være risikofylte, sier han.Siden har det blitt flere turer for NATO til Irakog Afghanistan. Og fra april 2013 til mai2014 jobbet Lindqvist altså som stabssjef iUNMISS-styrkens hovedkvarter i Juba. Stil-lingen innebærer ledelse av militære of-fiserer fra 55 land, ansvar for alle produkterså som ordrer til underavdelinger, instrukser

og regulering av prosesser i hovedkvarteret,rapporter til FN, koordinering av aktivitetermed øvrige komponenter i den integrerte mi-sjonen, informasjon og oppdatering til detdiplomatiske miljøet i Juba, informasjons-utveksling med humanitære og andreaktører, rådgivning til Force Commander ogtil UNMISS-ledelse og evaluering av denmilitære komponenten.

- Tiden i Sør-Sudan var på mange måterenklere enn mange oppdrag jeg har vært påfør. Men jobben i seg selv var krevende. Jeghar ikke hatt intops-tjeneste i Afrika tidligere,så den afrikanske kulturen generelt, ogspesielt sør-sudanesere, var en ny erfaring,og på mange måter en positiv opplevelse. Tiltross for et ekstremt høyt voldsnivå, mangeindre konflikter mellom samfunn og stammerog mye fattigdom, er folk flest gjestfrie, nys-gjerrige på fremmede og stort sett veldigimøtekommende, sier Lindqvist. Ofte kunne samarbeidet med myndighetenei landet være blant de største utfordringene. - Skepsisen til «inntrengere» preget mye av P

Sør-Sudan er verdens yngste og ett avverdens minst utviklede landBle løsrevet fra Sudan (i nord) 9.juli2011.

Den tidligere geriljalederen Salva Kiir erpresident.

Cirka12 millioner innbyggere.Landet har mer enn 60 etniske grupper.Dinkaene (36%) og nuerne (16%) er deto største. Krig mellom disse togruppene brøt ut 15. desember i 2013.Det finnes flere enn 60 ulike språk.Engelsk er det offisielle språket.Kun en av fire voksne kan lese ogskrive.

Ett av fem barn dør før de fyller 5 år.Ifølge FN har konflikten i Sør-Sudankostet flere titalls tusen menneskeliv.Tallene er usikre. Andre organisasjonerrapporterer om mellom 100.000 -150.000 drepte.

En av seks sørsudanere (1,9 millioner)er på flukt i eget land og naboland.Det er stor matmangel, og 3,9 millionersør-sudanere har behov for nødhjelp.Olje er landets hovedinntektskilde, men også en årsak til konflikt.

(Kilde: FN, Redd Barna)

FaktaFakta om Sør-Sudan:

Sør-Sudans president Salva Kiir har flere ganger truffet FNs generalsekretær BanKi-Moon. Her i Etiopia i 2013. Kiir som alltid i sin karakteristiske cowboyhatt.

Mange tusen sør-sudanere utenfor UNMISS-leiren i Bor 18.12.13.



QQ samarbeidet mellom UNMISS oglandets militære, også før desember 2013.Selv om avtalen mellom landets myndig-heter og UNMISS garanterer styrken såkalt«freedom of movement», har myndighetenestadig påpekt at de ikke kan garantere forstyrkens sikkerhet, for eksempel på lengrepatruljer, helikopterflyving i visse områder også videre. En viktig del av styrkens oppdraghar vært å patruljere i områder hvor det erfare for at sivile kan bli utsatt for vold. Dettegjelder både i byer og på landsbygda. Dethar hele tiden vært begrensinger på når oghvor personell fra UNMISS kan bevege seg.I Juba har det vært såkalt portforbud formilitært og sivilt personell nattestid. Etterdesember i fjor ble dette portforbudet ut-videt. Regjeringen innførte da også genereltportforbud i hovedstaden Juba, sier Lindqvist.

Han påpeker at generelt har nok de flesteFN-ansatte følt seg relativt trygge ute blantbefolkningen i Sør-Sudan, men at det eks-tremt høye voldsnivået i landet lett også kan

ramme UNMISS.

Selv om UNMISS har fått mye kritikk forikke å ha gjort nok for å hindre det somskjedde i 2013 og utover i 2014, menerLindqvist at innsatsen har hatt betydning. - Styrken har bidratt til sikkerhet og utviklingpå viktige områder for Sør-Sudan. Styrkensnærvær i de større byene har bidratt tilstabilitet og har gitt grunnlag for utvikling avlokal handel og næringsliv. Det er nok hellerikke tvil om at UNMISS har begrensetvolden og reddet titusener av menneskelivunder det siste årets krigshandlinger, sierhan.Sammensettingen av styrken, med militæreavdelinger uten noen form for tidligere sam-trening, høy rotasjon på personellet i stabenog begrensede teknologiske løsninger tilhjelp gjør at det blir svært utfordrende å løseselv tilsynelatende enkle oppdrag. - Selv om nærvær av FN-styrker tradisjonelthar gitt en viss trygghet, er det nå nødvendigå bruke den militære styrken langt mer ak-

tivt, ikke minst overfor væpnede grupper ogde stridende partene for å kunne stabiliseresituasjonen og gi befolkningen nødhjelp,trygghet og sikkerhet, sier Lindqvist.

Nordmenn har hatt en spesiell plass i detsør-sudanske samfunnet i mange år.Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Flykt-ninghjelpen, NORAD og mange kirkeligefrivillige organisasjoner har i mange tiår hattnordmenn stasjonert rundt om i landet. Dukan fortsatt oppleve å bli møtt av menneskeri øde landsbyer som peker på det norskeflagget på uniformen og sier «Norway».- For oss som har vært der, og nå serhvordan mye har gått galt for Sør-Sudan, erdet viktig å kunne se hva styrken faktisk harfått gjort, hvilke utfordringer vi har i jobben vigjør, og samtidig innse at demokratier ogvelfungerende samfunn ikke bygges overnatten. Selv et fredfullt Norge brukte nesten100 år på å bygge sine egne institusjoner.I mens fortsetter borgerkrigen i Sør-Sudaninn i 2015.

FaktaDette er UNMISS

United Nations Mission in theRepublic of South Sudan (UNIMISS)er en fredsbevarende FN-styrke opp-rettet 8. juli 2011 av FNs sikker-hetsråd ved resolusjon 1996.[1]Styrken kom i virksomhet fra 9. juli2011, Sør-Sudans uavhengighets-dag, og fikk i oppgave å bidra til kon-solidering av fred og sikkerhet ilandet og bidra til å styrke densørsudanske regjeringens kapasitettil å utøve myndighet.

Per 31. mai 2014 hadde UNMISS 8234 soldater, 155 liaisonoffiserer og998 politifolk. I tillegg kom eninternasjonal, sivil stab på 849personer støttet av 1 336 lokalt an-satte og 406 frivillige fra FNs freds-korps.

Norge deltok med tolv stabsoffisererog observatører det første åretUNMISS var operativt. Bidraget bleøkt til 18 offiserer i 2012 og 2013. Inovember 2014 var 16 nordmenn itjeneste i Sør-Sudan. Operasjonenspolitiske leder er spesialrepresentantfor FNs generalsekretær. Politiskeleder fra juni 2011 til juli 2014 varHilde Frafjord Johnson.


FRILUFTSLIVETS ÅR:

LUFTA ER FOR ALLEIngenting er som et varmt bål en kald januarkveld.Historien fortsetter på neste side P




- older du varmen i joggesko, da?Nesten før jeg har rukket å for-mulere et nei, har leder for NVIOavd. Oslo, Kjell Lamo, satt jogge-

skoene foran bålet og dratt på meg et parmilitære fotposer.Sånn, nå holder du deg varm, sier han. Jegnikker og studerer de grønne føttene mine.Det har sine fordeler å være sammen medveteraner på tur. Klokka nærmer seg sju påkvelden. Kjell Lamo, Kaare Granå, leder forNVIOs villmarksgruppe , og jeg, har vært utesiden i morges. Som seg hør og bør, det ernemlig åpning av friluftslivets år. - Jeg utfordrer alle til å bruke dette året sominspirasjon til å komme seg ut, og gjøre noenytt. Man trenger ikke dra ut på en stor eks-pedisjon, det går an å finne på noe i hageneller slå opp telt på verandaen, sier KronprinsHaakon, og erklærer i samme slengenFriluftslivets år offisielt for åpnet. Kronprinsener Friluftslivets års høye beskytter. – Og så viljeg takke alle organisasjoner og foreningersom gjør dette året mulig, sier Kronprinsen.

Friluftslivets år er et markeringsår, menogså en kombinasjon av en mas-semobilisering og en folkefest for friluftslivet.Året har blitt arrangert to ganger før, i 1993og 2005, og er en del av Nasjonal strategi foret aktivt friluftsliv, som Klima- ogmiljødepartementet presenterte i august2013. Det er Miljødirektoratet som er ansvar-lige for gjennomføringen av året, og NorskFriluftsliv, som har ansvaret for den dagligedriften. Norsk friluftsliv er paraplyorganisasjonfor 15 store friluftslivsorganisasjoner i landetmed til sammen 724.586 medlemskap og4682 lokale lag og foreninger, blant annetDen Norske Turistforening, som NVIO startetsamarbeid med i 2013. Året vil bli arrangertsom et samarbeid mellom friluftslivsorganisa-sjoner, andre organisasjoner, frivillige virk-somheter, ulike offentlige instanser og detprivate næringsliv.

I forbindelse med åpningen av året blir overhundre arrangementer holdt over hele landet.I Tøyenparken deltar 1600 barn og voksne.Arrangementet består av aktiviteter, hvorfokuset er å la barn og unge «prøve selv» og

få en ordentlig smakebit av friluftslivet. Pålisten over aktiviteter står blant annetklatretårn, langrenn, hundespann, bålfyring og«Qajasaaneq» en eldgammel grønlandskidrettsgren, som betyr «å rulle i kajakk».- Vi vil gjerne oppfordre alle til å gjøre rom forfriluftsliv i hverdagen, og håper at veteranenekan være med å bidra til å inspirere andre isitt nærmiljø ved å være gode aktive forbilder,sier Karoline Elisabeth Sandborg i Norskfriluftsliv.

Det er denne oppfordringen NVIO avd. Oslosvillmarksgruppe har tatt på strak arm, og nåstår vi her, en gruppe på 10 – 15 stykkerrundt et bål ute ved sjøen på Sollerudstranda. - Au! utbryter generalsekretær Thor Lysens-tøen. – Den panna blir altfor varm, Kaare.Generalsekretæren har prøvd seg på kunst-stykket «bålstekt pannekake». Nå har bådepanna og kaka fått et ublidt møte med snøen.– Ja, den må du ta på primusen, vettu, sierKaare. Etter hvert får vi dreisen på det. Medpannekake i den ene hånda og spekemat iden andre, står vi rundt bålet og deler nye oggamle historier. Kaare har som vanlig noen

H



på lager. Energisk forteller han president BrittT. B. Brestrup om den gangen han søktepermisjon fra jobben for å gå Norge på langs.– Det er viktig å gjennomføre drømmenesine, sier Kaare. Presidenten nikker. – Jegtror egentlig veteraner er flinke til det jeg. Ågripe sjansene man får. Og så er du nok ikkeden eneste veteranen med litt rastløse ben,sier hun.

I gjennomføringen av Friluftslivets år ernærmiljøet et viktig satsningsområde. I entravel hverdag ønsker folk å bruke områdenei nærheten av der de bor. Tanken er atfriluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig.Målet med året er varig, økt deltagelse og in-teresse for friluftsliv i alle deler av befolk-ningen. I NVIO er både villmarksgruppa, mar-sjgruppa, flere tur- og aktivitetsgrupper ogden nyetablerte løpegruppa med på å skapemer aktivitet. Alle gruppene håper å inspirereandre lokalforeninger over hele Norge til åstarte opp lignende aktiviteter. - Under Friluftslivets år vil lokal aktivitet i regiav ulike organisasjoner, lag og foreningervære selve fundamentet. Noe av det viktigste

vi gjør under Friluftslivets år, er å vise frembredden av friluftslivet, og mulighetene somfinnes her. Friluftsliv er glede, helse og opp-levelser «waiting to happen!» sier Sandborg.Alle undersøkelser viser at de som er fysiskaktive, lever lenger og er mindre syke enn desom er lite fysisk aktive. - Den helsemessigevelferdsgevinsten er leveår og livskvalitet. Deter nå vi har sjansen til å bidra til en positivendring for enkeltindividet, nærmiljøet ogstorsamfunnet, sier Sandborg. For noen handler friluftslivet om stillhet, sjø-sprøyt og teltliv. For andre handler det omterrengsykling og toppturer med snørrbart.Noen liker ensomheten, andre likersamværet.

- Uansett hva som er «din greie», gir frilufts-livet gode effekter. Vi vil gjerne oppfordre alletil å gjøre rom for friluftsliv i hverdagen. Bruksykkelen, ta turen innom nærmeste grønnelunge når du har anledning. Om du alleredevet hva du liker å drive med i friluftslivet så erdet flott, men bruk gjerne anledningen til åprøve noe nytt, eller gjøre mer av noe duallerede gjør, enten det er snakk om padling,

«helårsbading» (for de tøffeste), en fjelltur, ågå barbent på svaberget eller plukke sopp.La deg inspirere av folkefesten for friluftsliveti 2015 - utfordre deg selv! sier Sandborg.

Ute ved sjøen er vi langt ned i siste vedsekk.– Vi får kanskje begynne å tenke på hjem-veien, sier Svein Bolstad henvendt til konaMette. – Men dette var veldig hyggelig, altså! - Ja, men det er mange muligheter fremover,sier Kaare. – Det er plass til flere frivilligeunder Femundsløpet nå i februar. Det kan blien litt tøff opplevelse også for de frivillige iforhold til overnatting, da (telt). Og så blir detfort minus 20 eller mer i de traktene. Men deter en veldig fin opplevelse, sier Kaare.

- Nja, vi drar litt på det. Stoler ikke helt på at vihar samme syn på «fin opplevelse» sommannen som har sovet ute på terrassen i jula,bare fordi «det var så mange folk inne.» -Kanskje neste gang, sier vi. Kanskje «greiavår» er mer båling ved Sollerudstranda. Menkanskje benytter vi sjansen til å gjøre noe heltnytt i løpet av året. Snart, snart.

- Med pannekake i den ene hånda og spekemat i denandre, står vi rundt bålet ogdeler nye og gamle historier.



ette kan Øivind Moldestad fortelle,en nordmann som hjelper andreveteraner i USA.Øivind er norsk veteran og har

vært ute i UNPROFOR med NORMOVCON i92 og NORAIR 94 og 95, men flyttet fraNorge i 1996. Han har siden 2002 bodd iDenver, Colorado. Her jobber han som in-struktør for Boing, men er guide for HealingWaters på fritiden. – Det er en måte å gi litttilbake på, til de som er skadd, ensomme ellersliter på andre måter, forteller han. Jeg jobbernært med denne gjengen i Colorado og tarmed alle veteraner, fra Korea-krigen til Af-ghanistan, opp i elvene her i RockyMountains for å fiske. I tillegg har vi vår årligenasjonale konkurranse; "Battle of Boxwood".–Den blir faktisk vist på TV, forteller Øivind.

En av de som var tidlig ute som oppstarterog medlem, er også en god venn av Øivindog Norge, Capt. Eivind Forseth (82nd

Airborne, US Ranger). Eivind er 3. generasjonnordmann og ble hardt skadet av en granat iIrak i 2005. Han er en av de viktigste tals-personene for Healing Waters og fortellermer enn gjerne sin utrolige historie fra Irak,tiden som skadet og frem til i dag. Og hankommer gjerne en tur til Norge.

Siden oppstarten av Healing Waters har for-eningen ekspandert til alle 50 stater ogspredd seg til Canada og Australia. – I høstmøtte jeg presidenten for Healing Waters ogvi lekte med ideen om å starte i Europa, medNorge i spissen, forteller Øivind. – Opplev-elsen ved elva, det som skjer der, i fortrolighetog forståelse er ganske unikt, og det blir etveldig samhold. Noen har vært så hardtskadd at de har forsøkt å ta selvmord, men vihar ildsjeler som oppsøker veteraner på syke-hus og får de med seg på tur, fiske og ned tilelven. Samholdet er det viktigste vi har, sierØivind.

NORDMANN HJELPER VETERA N Project Healing Waters Fly Fishing"

er en frivillig organisasjon i USAsom er dedikert til å hjelpe og

rehabilitere fysisk og psykisk skaddemilitære veteraner, og hjelper

de ut og lærer de fluefiske. De or-ganiserer treff hvor det kommer

medlemmer fra hele USA for å kon-kurrere og ha det litt sosialt. Det

viser seg at fluefiske har en utroligpositiv effekt på den mentale helsen

og mange veteraner har klart åkomme seg igjennom hverdagen påen bedre måte etter at de kom med

i programmet

TEKST: SIRI ROOSEBOOM DEVRIESFOTO: PRIVAT

D

Glade veteraner på fisketur.


Øivind og Eivind, har begge lyst til å kommepå neste års Eurotreff for å fortelle om Heal-ing Waters, og vil gjerne se nordmenn i dennasjonale konkurransen. – Det hadde værtfint å få introdusert noe som funker så braher borte til alle veteraner i Norge, ogsamtidig bygge videre et internasjonalt sam-arbeid, så jeg håper vi sees, sier han.

NVIO avd. Alta har de siste årene arrangertfluefiske i Altaelva, og skriver gjerne under påat det er fin arena å møtes på både for dengode samtalen, samhold og litt vennskapeligkonkurranse. – Å få satt dette i system ogkanskje fått det til litt oftere enn en gang iåret, høres ut som en veldig god ide, sierSigurd Pedersen.

Nysgjerrig, eller ønsker du mer informasjon?Sjekk: projecthealingwaters.org

A NER I USA

Øivind Moldestad og Eivind Forseth.

Opplevelsen ved elva er unikt og skaper et veldig samhold.



i er på Folk og Forsvars årlige turtil Brussel. Organisasjonen driverinformasjonsarbeid om norsk for-svars- og sikkerhetspolitikk, og ar-

rangerer studieturer, konferanser ogtemadager, og denne gangen altså tilBrussel. Gjennom fire dager skal vi gjennomet faglig innhold spekket med foredrag omEU og NATO, samt besøk på SHAPE og turtil Waterloo, sammen med en god blandingdeltagere innen akademia, stat, foreningerog veterane. Og nå står vi her, på EU-delega-sjonen i Brussel. Forsvarsråd Barbro Hugaashar møtt oss og gitt en kort introduksjon isentrale sikkerhets- og forvarspolitiskespørsmål, og EU-ambassadøren snakker omstatus i EU, og forholdet mellom EU ogNorge.

– Vi har et solid styringsdyktig flertall, og selvom mange ønsker å revidere parlamentet,blir det ingen umiddelbar ny start for Europa.Her jobber man videre med kjente problem-stillinger og fortsatt europeisk samarbeid,men nye nettverk skal etableres og nye kon-taktpersoner har kommet til og det krever littinnsats, etter at det i høst kom et nyttparlament og ny kommisjon på plass, sierhan. Han kaller det et lagskifte som har be-tydning for alle som jobber innenfor EU iBrussel. Han er også klar på at han ikke kanhuske sist det var flere kriser i, eller rundtEuropa som akkurat nå. Ukraina/Russland,Nord-Afrika, Midtøsten, Gaza, Syria, Irak ogLibya for å nevne noen. Og når dette går i

trykken kan vi også legge til terrorhand-lingene i Paris.

– Vi har altså klart å skape en felles front iEU i forhold til Putin og Russland. Mensamtidig er det et enormt press på de eu-ropeiske yttergrensene, og en millionmennesker fra Nord-Afrika har som mål åkomme seg til Europa, og denne regionenhar nå høy prioritet. EU ønsker en samletinnsats og helhetlig tilnærming på løsning,sier Leikvoll.Også de økonomiske utfordringene har ståtti kø, men Euroen holder. – Det er fortsattstor strekk mellom de ulike landene øko-nomisk, og stor arbeidsledighet har ført til atdet vil ta lang tid å komme ut av krisen. Mendet er fortsatt samarbeid, forteller Leikvoll.

– Når det gjelder Norges del og våre rela-sjoner i EU og EØS, går det ikke bra, menveldig bra, smiler Leikvoll. Det er alltid storeutfordringer knyttet til å få ny lovgiving inn iEØS-avtalen, og vi jobber kontinuerlig med åbedre norsk fiskeeksport- og import.Samtidig må vi forholde oss til EUs tollsatser,forteller Leikvoll, og legger til at han har lærtutrolig mye om hortensia det siste året, somet resultat av fjorårets lille handelsfeide medDanmark.

Ved NATO HQ dagen etter blir vi mottatt avambassadør Knut Hauge, som kunne fortelleom et nytt forsvarspolitisk fokus på NATOskjerneaktiviteter og oppgaver. I en periode

hvor Afghanistan hadde mye fokus, har dettenå snudd tilbake til kjerneoppgavene; åverne medlemslandenes interesser og bidratil stabilitet innad. – Vi står midt i en nyradikal situasjon i Europa, og et klimaskiftemed tanke på trusler, sier han. §5 er selvekjernen i NATO, og den fastslår at et angreppå et medlemsland er et angrep på hele al-liansen. Derfor har også NATO Reaction For-ce (NRF), inkludert den norske Telemarkbataljon, stort fokus i 2015, og det jobbesmed å samkjøre sikkerheten i medlems-landene ytterligere. Påfølgende brief fra For-svarsråd Jan A. Olsen og flaggkommandørThorbjørn Sakseide forsterker inntrykket avat NATO øker fokus på nærområder,medlemslandenes sikkerhet og et kollektivtforsvar.

Etter toppmøtet i Wales ble det bestemt atdet skal etableres Very High Readiness JointTask Force (VJTF) for å kunne flytte storestyrker på kort tid. - Flere land må øke sineforsvarsbudsjetter, for verden har gått videreog det er ikke mulig å bruke gamle planverk.

– I høst var det nok mange som ikke trodde EU skulle klare åiverksette en felles front med sanksjoner og restriktive tiltak

mot Putin og Russland, men det har man altså klart, sierNorges ambassadør til EU, Atle Leikvoll.

TEKST OG FOTO: SIRI ROOSEBOOM DEVRIES

V

EUROPA IENDRING



Det vil komme permanente øvelser iBaltikum, og NATO vil kunne tilby rotasjons-baserte styrker, som allerede har øremer-kede midler, så det kreves minimal kapasitetfor å ivareta disse styrkene. Men det er ogsåpå sin plass å nevne at NATO tilbyringenting; det er landene som ber om hjelp,hvor NATOs råd med sine 28 land tar en av-gjørelse, sier Jan Olsen. §4 gir land mulighettil konsultasjon hvis man er bekymret:“The Parties will consult together whenever,in the opinion of any of them, the territorial in-tegrity, political independence or security of any of the Parties is threatened.”

Russland og Putins bevegelser i Ukraina detsiste året har gjort at Polen tok i bruk nett-opp §4. Ukraina er som kjent ikke en del avNATO, men har etterspurt medlemsskap.Polen har åpent gått ut og sagt at de følerseg truet av Russland.

Senere på dagen får vi en inngående ori-entering fra leder i Russland- og Ukrainasek-sjonen, Radoslava Stafnova, som forteller at

Putins popularitet er synkende etter OL ogkorrupsjonsskandaler. Etter flere år med inn-sats for økt samarbeid, oppleves nå flere av-talebrudd og politisk uenighet om grenser iEuropa. – Vi ser et Russland som harmilitært fokus og økt stridsdyktighet. Militærkonfrontasjon er neppe et alternativ, mensharde sanksjoner kan være løsningen, sierhun. Selv har Putin «Collective SecurityTreaty Organization» (CSTO), som består avRussland, Hviterussland, Armenia, Ka-sakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekis-tan og Armenia. - Putin vil fortsette å kon-trollere media og sin egen propaganda, menhan er i ferd med å bli veldig ensom, av-slutter Radoslava Stafnova.

NATO på sin side er i sluttfasen av en ope-rasjonell æra når ISAF avsluttes. Det kanbety større fokus på de baltiske statene ogsør-Europa, men utfordringene NATO ståroverfor er også økonomiske. På siste NATO-toppmøte i Cardiff ble alle land enige om åøke forsvarsbudsjettene med to prosent avsin eget BNP (Bruttonasjonalprodukt), men

uten forpliktelser og hvor kun fire land harsagt de ønsker å øke sitt forsvarsbudsjett.Dette ble belyst ytterligere i foredraget tilressursråd Morten Rognmo, ved den norskeNATO-delegasjonen. – Vi har seriøse utford-ringer med tanke på Russland, Nord-Afrikaog Midtøsten. Samtidig som samarbeidet iNATO blir enda viktigere, og budsjett-utviklingen må snus. Det blir vanskelig ogdet er kriser i Europa. Andre problemstil-linger er håndteringen av Russland, berolig-else av medlemslandene, mer vekt på §5-oppgaver, kollektivt forsvar og oppretthold-else av den militære evnen. Og ikke minst,hvordan skal gildet betales?

Siste dag ble delegasjonen invitert tilSHAPE (Supreme Headquarters AlliedPowers Europe), og orientert av LTC Miro-slaw Ochyra. På vei til flyplassen fikk delega-sjonen svingt seg innom Waterloo og utstil-lingen om Waterloo og Napoleon. Et siste ut-syn over Belgia fra Butte du Lion satt et his-torisk punktum for turen.

Delegasjonen på Butte de Lion, Waterloo.

Fra venstre Harald Imsen (NVIO Sandefjord ogVestfold), Roger Blomqvist (NVIO Alta),Generalsekretær i Folk og Forsvar Monica MattsonKämpe, Forsvarsråd Barbro Hugaas, organisa-sjonssekretær i NVIO Vibeke Henny Strand, ogFinn Utheim (NVIO Salten).Full konsentrasjon og mye engasjement, kaffe og vann for deltagerne.



i ønsker å kartlegge den psykiskehelsen til UNIFIL-veteranene, ogsamtidig få et bilde av de er-faringene og de belastningene, på

godt og vondt, som UNIFIL-veteranene sittermed. Forhåpentligvis kan vi bruke denne er-faringen også i operasjoner vi er i i dag og ifremtiden, sier forskningsrådgiver Øystein J.Næss ved Kontor for psykiatri og stress-mestring (KPS). I høst og vinter har 22.000UNIFIL-veteraner fått tilsendt en spørre-undersøkelse som tar for seg disse spørs-målene.

- Det vi først vil oppnå er å få en oppfatningav hvordan UNIFIL-veteranene har det i daghva gjelder psykisk helse. Det er mange for-skjellige meninger om dette. Noen mener atUNIFIL-veteranene sliter med dårlig psykiskhelse, mens andre har den motsatte oppfat-ning. Nå vil vi for første gang få frem storetall som viser hvordan det egentlig er. I tillegg

vil vi også få en oversikt over hvor belas-tende det var å tjenestegjøre i Libanon oghvilke typer belastning man ble utsatt for.Dette vil vi kunne følge over tid, slik at vi vilkunne sammenligne f.eks. belastning i deførste kontingentene på slutten av 1970-tallet og 1980-tallet med de på 1990-tallet,sier Næss. Næss er selv veteran, blant annet fra UNIFIL,men både som forsker og veteran stiller hanseg så nøytral som mulig. - Generelt vil vi forvente at det også blantUNIFIL-veteranene har gått bra med de allerfleste. I Afghanistan-undersøkelsen 2012meldte 40 prosent at de følte seg psykisksterkere etter å ha tjenestegjort i Afghani-stan, og kun 5 prosent følte seg psykisksvakere. De resterende meldte om ingenendring. Det vil kanskje være naturlig å finnetilsvarende tall blant UNIFIL-veteranene; defleste ser tilbake på tjenesten i Libanon somen god erfaring.

UNIFIL-VETERANENE I FOKUSNorge deltok i United Nations

Interim Force in Libanon(UNIFIL) i perioden 1978–1998.21 personer mistet livet undertjenesten, og flere fikk fysiske

skader i løpet av disse 20 årene.Det har senere vært stilt spørs-mål om hvordan det gikk medden psykiske helsa til UNIFIL-

veteranene. Dette ønsker For-svaret nå å finne ut av.

TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: FMS/PRIVAT

Sanitetssoldat fra Norbatt under utrykning.

V



- Når det kommer til psykiske plager vil detvære naturlig at våre funn også her ligger pånivå med det som har kommet frem ved åundersøke andre veteranpopulasjoner somhar vært utsatt for noe av det samme. I Af-ghanistan-undersøkelsen 2012 kom detfrem at 4, 4 prosent av veteranene sannsyn-ligvis hadde én eller flere psykiatriskediagnoser. Resultatene i UNIFIL-undersøk-elsen 2014 vil sannsynligvis ligge inærheten av dette. Videre fant vi i Afghani-stan-undersøkelsen at de som opplevde éneller flere alvorlige hendelser under tje-nesten hadde en høyere forekomst avpsykiske stressplager enn de som ikkerapporterte om noen alvorlige hendelser. Deter naturlig å tenke at vi vil finne tilsvarendetendenser i UNIFIL-undersøkelsen, sierNæss.Undersøkelsen stengte i januar. Nå skaldataene undersøkes og analyseres. Re-sultatene vil foreligge i løpet av våren 2015.

Næss håper resultatene blir nyttige også forde som skal ut i internasjonal tjeneste i dagog i fremtiden.

- Kunnskapen vi genererer fra UNIFIL-undersøkelsen 2014 vil bli integrert inn i deninformasjon og den utdannelse vi tilbyr allede som i dag reiser ut på internasjonal tje-neste. Forhåpentligvis vil undersøkelsen gioss ny innsikt i hva UNIFIL-veteranene bleeksponert for av alvorlige hendelser. Vihåper også av undersøkelsen å lære litt omhva det kan være hensiktsmessig å gjøreetter å ha blitt utsatt for en alvorlig hendelseog hva man ikke bør gjøre. Dette vil hadirekte innvirkning på den undervisningen viholder overfor stadig tjenestegjørende, sierNæss.KPS rådgir militær og politisk ledelse påmange områder som omhandler psykiskhelse blant både stadig tjenestegjørende ogveteraner. Kunnskapen undersøkelsen

genererer vil derfor også være med på formedagens og fremtidens militære helsepolitikk.Men konkrete spørsmål om oppfølging kanKPS ikke svare på før svarene på undersøk-elsen fremligger.

- Vi må se på resultatet før vi bestemmer ossom hvordan den skal følges opp. Det at dethar gått hele 26 år i snitt siden den enkeltekom hjem fra Libanon vanskeligjør aktive ogmålrettete tiltak mot gruppen i sin helhet,men det at vi nå vil få eksakte tall på hvormange som har psykiske utfordringer blantUNIFIL-veteranene vil for oss gjøre detlettere å dimensjonere vårt kliniske tilbud iforbindelse med tilsvarende operasjoner ifremtiden. Per i dag har vi seks stress-mestringsteam lokalisert rundt omkring ilandet – Oslo, Sessvollmoen, Madlaleiren,Haakonsvern, Ørlandet og Bardufoss – somkan ta i mot veteraner ved behov. Her er sågodt som ingen ventetid og veteraner som P

Libanon mars 1998. Den lille gutten Nehmer Mehedy (4) er på legebesøk i uniform i lands-byen Houla. Sykevokter er Maria Lee Jacobsen fra Oslo.

Norske FN-soldater fra Norbatt's første kontingent under oppstilling på Beirut fly-plass i 1978.

Forskningsrådgiver Øystein J. Næss ved Kontor forpsykiatri og stressmestring.

-Noen mener at UNIFIL-veteranene sliter med dårligpsykisk helse, mens andre har den motsatte oppfatning. Nå vilvi for første gang få frem storetall som viser hvordan det egentlig er.



QQhar psykiske helseutfordringer kan takontakt ved behov. Vi håper at undersøk-elsen vil aktualisere problematikken rundtpsykisk helse blant veteraner og at de somønsker hjelp tar kontakt. Selv om det nå erlenge siden den enkelte var i Libanon, ogpsykiske helseproblem er vanskelig å be-handle når de har pågått over flere år, så be-tyr ikke det at det ikke kan gjøres noe, sierNæss. Han oppfordrer veteraner som opp-lever å ha psykiske plager til å ta kontakt.

Det har vært en gjennomgående kritikk avundersøkelsene som har blitt gjort tidligere atde som sliter mest ikke orker eller er i standtil å svare. Næss mener dette vil slå ut beggeveier, samtidig som KPS har noen metoderfor å fange opp skjevheter.- Frafall vil alltid være en utfordring for dennetypen undersøkelser. Her kan man tenke segat mekanismen går begge veier: Noen vilvære så friske at de ikke ser det nødvendig åsvare – de har andre ting å gjøre, og noen vilvære så dårlige at de ikke greier eller orker åsvare. En mulighet for å prøve å kontrollerefor denne effekten er å gjøre en såkaltfrafallsanalyse. Det er to måter å gjøre dettepå. For det første kan vi ta utgangspunkt i dedataene vi har og se om det er noen forskjellpå de som svarer og de som ikke svarer. Vikan for eksempel se om det er noen alders-forskjell, kjønnsforskjell etc. For det andrekan vi innhente eksterne data på de som ikke

har svart. Det nærliggende er da å hente datafra NAV, som sier noe om den enkeltes helse.NAV registrerer uførhet og sykepenger ogdet vil da være mulig å se om gruppen somikke svarer er over eller underrepresentertmed hensyn til disse parameterne. Dette eren litt større operasjon og det kreves at visøker Regional etisk komite (REK) for åkunne gjennomføre denne sammenstillingenmellom våre data som er lagret i Forsvaretshelseregister (FHR) og NAV-registeret. Vi vilførst se på den endelige svarprosenten og desvarene vi får før vi eventuelt bestemmer ossfor å søke REK om å gjøre en slik eksternfrafallsanalyse, sier han.

Ulikt Levekårsundersøkelsen hvor mantrakk ut tilfeldige personer for å få et re-presentativt utvalg, spurte man i UNIFIL-undersøkelsen alle som har tjenestegjort iUNIFIL, så godt det lot seg gjøre. - Siden dette ikke er en utvalgsundersøkelseså er metoden ganske enkel. Utfordringenmed et så stort utvalg (22.207 personer) ervel kanskje å finne riktig postadresse på alle.Noen vil alltid flytte og noen bor i utlandet.Selv om vi bruker folkeregisteret somreferanse så vil det alltid være noen som viikke få tak i. Det har vært overraskende litefeil i vår personelliste over alle UNIFIL-veteranene som vi har fått fra Forsvaretspersonell- og vernepliktsenter. Men på en lis-te på over 22.000 vil det alltid forekomme

feil. Vi har derfor oppfordret alle UNIFIL-veteraner som ikke har mottatt undersøk-elsen i posten om å ta kontakt. Så langt har vikun åtte henvendelser fra personer som ikkehar vært på våre lister. De har vi fått registrertog de har fått tilsendt spørreskjema i posten.Nesten 50 prosent har svart på undersøk-elsen. Det er en veldig god svarprosent, ifølge Næss.

- Med tanke på at det i snitt er 26 år sidenden enkelte veteran var i Libanon er det enhøy svarprosent. Erfarne forskere fra detsivile forventet en svarprosent på maks 20prosent, og de anbefalte oss å kutte drastiskned på størrelsen på undersøkelsen for å fåopp svarprosenten. Deres spådommer harUNIFIL-veteranene motbevist. Vi må huskepå at vi i Afghanistan-undersøkelsen i 2012hadde en svarprosent på 57 prosent, og davar det kun i snitt fire år siden den enkeltehadde vært i Afghanistan. Den høye svar-prosenten denne gangen forteller oss at denenkelte UNIFIL-veteranen mener dette er etviktig arbeid. Det er viktig å få vite hvordandet står til med UNIFIL-veteranene og det erviktig at de som har behov for hjelp får hjelp.Den høye svarprosenten sier også noe omlojaliteten og gruppesamholdet blantveteranene; de stiller opp når det er behov.KPS takker for alle innkomne svar så langt;det motiverer oss til å arbeide videre medprosjektet, sier Næss.

Norske FN soldater fra Norbatt's første kontingent (1978) på vei inn iSør Libanon.

Ankomst av norsk FN personell på Beirut flyplass i 1978.Norbatt's første kontingent til UNIFIL i Sør Libanon.



Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................

Adresse: .............................................................................

Postnummer/sted: ..............................................................

Fødselsdato: .......................................................................

Telefon/mobil: .....................................................................

E-post: ................................................................................

Tjenestegjorde i: ..................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ......................................................

Vervet av medlemsnummer: .................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER


##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

'+)$2$%'++'%$

##

# # ## # ## # ## # #

,+)*'(%'-./0!"###$%&'(('&%$$"!

##

# # ## # ## # ## # #

0+/1%%'()###$*$$*$$)(

##

# # ## # ## # ## # # J7#4%$:"$#HA!8B#(+/I

F7#4%$:"$#H0.*$)N<'I?7#4%$:"$#H"M+*FI3#

()+*#!$'$%+-#()7+7#A5%#<.-<&%%+-9$-#$%#+,9)&''$'#3#'%$<<$9#,"--$% # #!"#'%$<<$%#,"--$%$#0,$%#&<$3#9.:#=5%#(.<;4+<<$%#./#,"--$%(")*$'#4 # # #!"#9'5%#=%"''#'")#5#,$)/$#()+-'#*$)'+<$%-$#45#0+90'+//$-#L0,$%*+/9 #

30+/1%%'+)$+6#'%$%6*74689:6

!"#$%&'()#$*$%'+J7#K+90'+/#(")*$'#:$*#F7#G+/#.993#,$*#5#(%&<$#,5%'#(%&<$%-+,-#HD-.%/$9E,$'$%+-=.%(&-*I#"#(")*$'$<9'7G+/#.993#,$*#5#(%&<$#,5%'#(%&<$%-+,-#HD-.%/$9E,$'$%+-=.%(&-*I#"#(")*$'$<9'7?7#@2)/#A!8B#45#8-9'+/%+:C#D-.%/$9E,$'$%+-=.%(&-*7#30+/1%%'+)$%$(4$+$5

,$'$%+-3#,$'$%+-$%#<+-#'+#(")*$#+,#9$/#9$),#$))$%#+-*%$#,$'$%+-$%+))$#9.:#<1$--$%#$-#,$'$%+-#<+-#'+#(")*$#+,#$-#!$'$%+-$%3#=+:")"$3#45%2%$-*$3#,$--$%3#

#$%#=.%#+))$>#!"#$%&'()#$*$%'+8-9'+/%+:;<.-<&%%+-9$-##

45#/.*'#./#,.-*'3#"#4$-'#./#*5%)"/#,6%7!"#$%#&'$#$''$%#(")*$%#+,#,$'$%+-$%#./#0,+#*$#/12%#"#0,$%*+/$-3#

,+)*'(%'- /0+/1%%'

##

# # ## # ## # ## # #

# # #!%"$93#9"%"D-,".7-.7# # # # # # "<+91.-991$=#"#A!8B3#

# # # # # # # # %$#'")## # # # # # # # # #4&()"9$%'#"#,5%'## # # # # # # # # # 9,$'$%+-7#

6 6 :6-'%)

# # # # # # # &-*I#"#(")*$'$<9'7

# # # # # # # # # # %7#

'+)$2

##

# # ## # ## # ## # #

O"%"#P..9$(..:#*$#O42%9:5)#'")#<.-<&%%+-9$-#<+-#%$''$9#'")#<.::&- # # #



##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

##

# # ## # ## # ## # #

# # # ## # # # # # # # #

# # # # # # # # # ## # # # # # # # # # # # ## # # # # # # # # # #

6 6 6

# # # # # # # # #

# # # # # # # # # # #

##

# # ## # ## # ## # #


TROMS:

Under NVIO avdeling Troms’ julebord idesember ble forbundets hederstegn ibronse tildelt Olav Svend Nordli forhans innsats lokalt.

- Olav Svend har gjennom mange år aktivttatt del i drift av lokalforeningen, og han hartrofast stilt opp som komitemedlem i stortsett alt av arrangementer lokalforeningenhar gjennomført i disse årene. I tillegg harhan i lang tid vært en solid støttespiller innenkameratstøttearbeidet i området, sier lederav NVIO avd. Troms, Einar Ulleberg.

Organisasjon

hederStegn tildelt olaV SVend nordli

bli med På SnØSCootertUr!

HAMAR:

NVIO Hamar og omegnarrangerer snøscoo-tertur til Sverige. - Vi har leid en leilighet iNordnes, 13. - 15. mars2015. Nordnes er et litetettsted ca. 140 km nord-øst for Elverum, sier GeirNyhus.

Det er plass til max 10personer, så “først til mølla”prinsippet gjelder.Turen er åpen for allemedlemmer av NVIO. Egen-andelen på kr 2000,- pr.person. Dette inkluderer:overnatting, mat, snøscoo-terleie og bensin.

Reise til og fra dekkes av

den enkelte. Det blir “sam-kjøring” fra Hamar for desom vil. Avreise fra Hamar vilbli ca. 15:30. Påmeldinginnen 8. mars.

Trenger du mer info, ta kon-takt med Geir Nyhus på tlf:92297412, eller på mail:[email protected]

HUSK:Du finner oss også

på Facebook



En lagsammensetting på rasteplass underNijmegen vil bestå av seks personer fra treland; to fra Sverige, to fra Norge og to fraDanmark som også har lagledelsen. Dans-kene stiller med alt av rasteplass materiellog oppgavene til personellet er å drifteplassene, inkludert frakt, transport, oppsett,nedrigg og servering til marsjdeltagerne iåpningstiden. Da serveres det sjokolade,frukt, supper nudler og drikke. -Legge tilrette og være servicestasjon for deltagernerett og slett, påpeker Mikael Smevik.

En rasteplass har åpningstid fra ca 06:00og stenger rundt 12/13-tiden. Du bor pårasteplassen med de andre fra Danmark ogSverige, og arbeidsbyrden er jevn gjennomhele åpningstiden, så du får god tid til å blikjent med de andre. Haumensoord, som erhovedleiren og midlertidig satt opp for

anledningen, huser plass til ca 7000soldater, hvor 5000 er marsjdeltagere fra45-50 nasjoner. Nederland, Storbritannia,Danmark, Norge, Sverige, Tyskland, Canadaog Sveits er de som stiller flest.

I følge Mikael egner de aller fleste seg til åjobbe på en rasteplass, men han innrømmerat det er en fordel å være fleksibel ogarbeidsvillig, gjerne litt romslig også, for tje-nesten er egentlig fra du drar ut til dukommer tilbake igjen. Med andre ord 12dagers tjeneste hvor man drar ned onsdag,starter rigging torsdag fortsetter fredag, førmarsjdeltagerne kommer på lørdag, søndagog mandag. Tjenesten er veldig sosiallørdag og søndag, før rasteplasspersonelletdrar ut mandag for å starte etablering avrasteplassen første dag. Deretter reiserman hver dag fra den rasteplassen man har

vært på, til en ny dagen etter.

Reisen nedover blir i bil (leide 9-setere)ned til Gøteborg, ferje til Kiel og deretterkjører alle igjennom Tyskland til Nijmegen.Så drar alle fra Nijmegen samme rute til-bake lørdag 25. Juli, og er hjemme søndag26. Juli. -Vi har stort fokus på gruppebygg-ing, og ønsker å gjøre opphold og arbeid såhyggelig og givende for folk som mulig.Mange som har vært med i stab og ras-teplasstjenester har deltatt mange ganger,og mange går marsjen selv etterhvert, for-teller Mikael. Selv har han vært der 15ganger.

-I utbytte får man kun nye opplevelser, nyevenner og nye utfordringer. Ingen godtgjør-else av økonomisk art, men reisen dekkesfra Oslo, og det er inkludert mat, drikke ogforpleining de dagene dette varer, fortellerMikael. Er det seks stykker fra NVIO somkunne tenke seg dette?

Mer informasjon ta kontakt med :Mikel Smevik, email: [email protected] også nettsidene: nijmegenmarsjen.org. De erogså på Facebook: NijmegenmarsjenNorge/Norway

LYST PÅ EN EKSTRA MORSOMUTFORDRING I SOMMER?Hva med å jobbe frivillig på en rasteplass under Nijmegen? Stabsjef for

Nijmegen Norge, Mikael Smevik, jobber til daglig i FLO/Felles/Sanitet,men har vært aktiv i Nijmegens administrasjon i 7 år. Nå er han på jaktetter frivillige på rasteplass-tjenesten. -Det er veldig sosialt, lærerikt og

perfekt for NVIOs medlemmer, mener Smevik.



De første 7 mnd. var jeg sta-sjonert i Sarajevo. Mitt oppdragvar byen og nærområdet, menjeg deltok dessuten på en delviktige oppdrag sammen medForce commander utenfor

byen, bl.a i Srebrenica våren 93.Hvorfor hadde ikke byen vann?Dette var mitt oppdrag i disse 7 mnd. Finn uthva som hadde forårsaket brudd på infra-strukturer som vann, strøm, gass forsyningerog også kommunikasjonslinjer.Dette krevde selvsagt at jeg måtte bevegeseg mellom konfrontasjonslinjene. For atdette skulle gå bra måtte det innhentes tillat-else fra de stridende parter. En ble kjentmed dem, de såg på meg som gal, menetter hvert fikk man ett slags forhold til dem.

I Sarajevo var det stasjonert ett antall FN-observatører. De samlet inn data om ak-tiviteter fra «aktørene». Noen dager var detopp mot tolv, fjorten tusen granatnedslag idøgnet og tusentals vanlige «small-arms».Det sier seg derfor selv at bare det å opp-holde seg ubeskyttet utendørs var en be-tydelig risiko. I tillegg var det «snipere» overalt. Disse tilhørte ofte ikke de stridenepartene men var internasjonale «avvikere»som hadde betalt for å få ett vindu hvor dekunne «jakte». Noen var skandinavere!Disse sniperne var farlige fordi de hadde altog alle som potensielle «targets».Den Franske FN-kontigenten tilhørendefremmedlegionen mistet gjennom disse syvmånder i snitt en soldat i uken.

Også journalister og reportere var spesieltutsatt. De var lette og identifisere fordi degikk med splintvest med «PRESS» skrevetpå på ryggen. Jeg sto ved siden av en franskreporter/fotograf som ble skutt på Sarajevoairport i mai -93. Hun var nr. 27 som bledrept fikk jeg senere vite.Personlig hadde jeg tre tilfeller av skuddgjennom bilen (veldig ubehagelig) og havnetflere ganger i nedslagsområder for granatnedslag. Mitt oppdrag førte meg naturlignok ofte opp i flere nære på opplevelser.Heldigvis gikk det bra.En gang måtte jeg flytte minene i en CP(Butmir 99) som var stengt for dagen for å

komme gjennom. Jeg måtte flytte 5 av dem.De måtte også legges på plass under påsynav vaktene som lå rundt og bevoktet CP’en.Mange gode tanker til Ingeniørvåpnet oggrunnutdanningen. Den gangen var denveldig verdifull. Hvorfor gjorde jeg det? Fordijeg hadde en lokal tolk i bilen som tilhørteden «andre» siden.

En skulle forvente at militære myndigheterhjemme i Norge bidro med det de hadde avutstyr for å gi meg den beste beskyttelse dekunne i min utsatte hverdag. Riktignok varmin funksjon blitt en helt annen enn den jegvar beordret til, men det var ikke ukjent hvajeg drev med.Jeg ga militære myndigheter i Norge, Kon-tingentkontoret i Zagreb, melding om at jegtrengte skuddsikker vest, hjelm, radio-samband og (egnet) kjøretøy for egensikkerhet, men fikk ALDRI SVAR.En positive side av oppholdet i Sarajevo varat jeg fikk muligheten til å redde ut avSarajevo et stort antall mennesker som stopå henretningslistene til byens lokalemyndigheter. De fleste var kroater, og noenav dem har blitt personlige venner. Detteklarte jeg utelukkende pga grad, funksjon ogdet at jeg var norsk. Det var godt å kunnehjelpe noen. En må ha vært i Sarajevo dengang for å forstå hva jeg snakker om.

Vel hjemme igjen og til Gardermoen møttejeg «den fantastiske» oppfølgingen.Jeg kom alene.«Hvor kommer du fra»?Jeg kommer fra Sarajevo. Har vært dersammenhengende i nesten syv måneder.«Å f...f..... Det er vist j......lig der!Ja, det er rimelig tøft til sine tider.«Ja, dersom det skulle være noe må du baresi fra»DET VAR DET.

Dette var slutten på mitt direkte militæreengasjement i Bosnia Herzegovina. Tomåneder senere var jeg tilbake, men nåfor UD og UNHCR. De kunnskapene jeghadde tilegnet meg og min kjennskap tilinfrastrukturen i landet ble plutselig etter-spurt. I tillegg var også den militære bak-grunn og forståelse viktig. Gjennom de

fire årene som fulgte hadde jeg fortsattsamarbeide med forsvaret og med UN-PROFOR senere IFOR og SFOR hvor jeghadde ID kort som del av organisasjonen.Jeg bidro betydelig med informasjon tilFNs militære avdeling på grunn av minfrie bevegelse i hele landet.Med min bakgrunn og erfaring fikk jeggitt mengder av nyttig informasjon til demilitære organene i FN og NATO. Detteble senere ikke godkjent som relevanttjeneste fra norsk side, noe som ikke for-undrer meg. Erfaringen er etter hvert ikkeden beste.En trøst for Forsvaret var at UD ikke varnoe bedre til debrifing av sitt personell.

Jeg har i ettertid deltatt på noen sam-linger for FN veteraner, og også prøvd åfå kontakt med Forsvarets Sanitet for åformidle at jeg kunne trenge litt utlufting.Men NEI.Alt dreier seg nå om Afganistan. Det erfarligere der. Skudd som hviner rundtørene og granater som faller rundt bilenvar ikke det samme i Sarajevo må du for-stå.Jeg har lest om, og vi har alle hørt omkrigsseilerne og den forferdelige urett ogbehandling de fikk da de kom hjem. Jegføler vi fortsatt er på samme nivå.Det skaper Hatere. Takk til andre som har luftet sine historier,og inspirert meg til å sette noe på papiretselv.*)

John G Hebnes*) Leserinnlegget er et svar på VidarFagerholts innlegg i Veteran 6-13.

Mine opplevelser fra ekstreme forhold i FNs tjeneste har jeg fra Sarajevo og resten av Bosnia Herzegovina, fra høsten 1992 og helt fram til 1999. Jegvar, hva jeg kjenner til, eneste nordmann som arbeidet i dette krigsområdet gjennom

hele krigen som varte til høsten 95 og flere år etterpå.

ERFARINGER FRA FN-TJENESTEN


Organisasjon


dC teCh Knallpris på knallbra hodelykter

akSeSS &daylight 25% rabatt i forhold til butikkprispå Craft klær

eidSkog lyS 10% på alt

hotel exPreSS norge 50% på medlemskort

rØnning treSki aS 15% rabatt på alle skimodeller

magnor glaSSVerkS FabrikkUtSalg20% rabatt på allerede rabatert fabrikkpris

nobelS FredSSenter 25% rabatt, barn under 16 år gratis

StiFtelSen arkiVetGratis omvisning i Gestapo-kjelleren

SandeFjordPaintball 15% rabatt

FalStadSenteretInngangsbillett til honnør/student-pris

jUStiSSektorenSkUrS- og ØVingS-Senter (jkØ) Rimelig overnatting i Stavern

lillePUt reiSer Diverse rabatter

brilleland 10% på komplette briller og solbriller

UtStyrS-kontroll.no 15% på ordinære varer

rib norge Spesialpriser på turer med RIB-båt

andre tilbUd:• Tilgang til veteranhytta i Umbukta, se hjemmesiden til NVIO Rana.

• Tilbud om scootertur med NVIO Hamar.

• Tilbud om laksefiske med NVIO Alta.

Medlemsfordelene blir lagt ut fort-løpende; følg med på hjemmesidenfor oppdateringer!

Unike medlems-fordeler til nVio-

medlemmer!mer inFormaSjon FinneS

På Våre hjemmeSide:

President Britt Tove Berg BrestrupFougstadsgt.5B0173 OsloTlf.: 45 51 61 [email protected]

Visepresident Dan-Viggo BergtunSolhaugveien 20,2019 SkedsmokorsetMob: [email protected]

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Jarl PedersenOrmøyvn 224085 HundsvågMob: [email protected]

Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 1082720 GrindvollMob: [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Sigurd Jentoft PedersenKvitlyngveien 59514 AltaMobil: [email protected]

Vararepresentanter:1. Roy GjertsenMolandsveien 5064849 ArendalMob: [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Lodve LaksaaTorvgata 36 C8005 BodøMob: [email protected]

4. Morten LangaasRøllikveien 157032 TrondheimMob: [email protected]

5. Kaare GranåPauline Hallsvei 411410 KolbotnMob: [email protected]

ForbUndSStyret i nVio 2014/2017

Kameratstøttetelefonen:

800 48 500

Husk



Vi er På Web og SoSiale medier

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 200

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

BIC: DNB ANOKK XXXIBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøenmobil: 990 92 481

e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Siri Rooseboom De Vries

Mobil: 480 61 [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 911 76 351e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 940 12 200 e-post: [email protected]

Organisasjonsrådgiver:Bjørn Næss

Mobil: 908 70 885e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

Du finner oss på nvio.no, facebook, twitter og instagram.

@norskeveteraner @norges_veteranforbund


MeMe

edlemsbedlemsb

butikkbutikk

nvio.adprofil.

Uns

vann En lu

.no

set votter

tett og pustende materiale n og varm vott, i vind-,

Lever blå / vinter En su mens tuppe stilige god i Therm fra Th

res uten NVIO logo. lilla og størrelsene S, M og L.

rdager. Velg mellom fargene uper vott for vindfulle og sure

s mansjetten er i 50 % ull.en på votten er trukket i lær, e detaljer. Håndflaten og isolasjon. Votten har fleremolite® mikrofôr sørger for

herese Johaug sin kolleksjon.

Genser med v-hals

logo på venstre bryst. Kommer i str. S-XXXXLvelkledd og komfortabel. Leveres med NVIO både til skjorte og pique. Representativt,

Det pe bomull. Prima slitesterk og Klassisk V-hals genser produsert i nydelig myk

str. S-XXXXL med NVIO

entativt, plagg erfekte

nydelig myk

472,-

Pa

ku ytt Va pa En

395,-

arka

nstfiber som gir en deilig terstoff, fylt med fyldigannavstøtende og robustarkas i deilig myk kvalitet.n tykk, varm og moteriktig

å d glidelås i

fle me fro lom ref pe tør pa jak du

ZipgenserEn sporty og pen sweatshirt med

å ece-lomme for å varme ene inneholder egen

-ont, hvorav de nederste lommmer og 8 ytterlommer i fleksmerker. To innvendige

els krage, samt utskiftbare -rk. Avtakbar hette og kunst

arkasen vaskes og henges til kker fylt med dun kanun-følelse. I motsetning til

Se flere flotte prod

XXpå da like he

dukter i vår medlemsbutikk

1275,-

XS-XXXL.Kommer i str. å venstre bryst.

amer. Leveres med NVIO logo e godt for menn som til endene på kalde dager.Passer

k: nvio.adprofil.no

Leveres i str. S- XXXXL.kongeblå, sort, rød og mørk grå.logo på venstre bryst. Kommer i fargene kontoret som i fritiden. Leveres m halsen. Kan like gjerne kan brukes på

fargene

med NVIO es på

215,-

p

p


100,-

este, og med ngde 66 cm.

Belte med NVIO logo

etui Solbril

spennen.Lasergravert NVIO logo påStilig skinnbelte med stor spenne.

250,-

Solbriller

med karabinkrok. 1 års garanti.ler i stilig design. Leveres i praktisk

225,-NVIO logo på futteralet.Leveres i futteral med beltefeste, og med

grillgaffel i tre. Lengde 66 cm. Uttrekkbar Grillgaffel i tre

Eagle mat termos

395,-

Ea Eagle mat termos

Med Str. Vek Vaff

Leveres i stålfarge.Stor diameter for varm/kald mat.Volum 2,0 liter Mattermos for tur og villmark

Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.BESTILLING

255,-

om er perfekt gt bunn.

STR

STR

STR

STR

310,-

Eagle bålkjelegle vaffeljern

Vekt 364 g.over bål. God helletut. Sammenleggbart håndtak som er perfekt Rustfritt stål med kobberbela

d håndtak 31,5 cm. 13 x 11,5 cmkt 597 g

varmekilde.or utendørs feljern f for utendørs

ongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

y. Kundetelefon: 64 98 05 10

FARGE

FARGE

FARGE

FARGE

ETTERNAVN

Varene sendes som oppkravs sending ved kupongbestilling. Vennligst bruk blokkbokstaver.

Sendes til Aksess & Daylight AS, Verpetveien 30, 1540 Vestby

ANTALL

ANTALL

ANTALL

ANTALL

VARENAVN

VARENAVN

VARENAVN

VARENAVN

FORNAVN

ADRESSE

POSTNR POSTSTED

E-POST(valgfritt) / TLF

KOMMENTAR


SEPTEMBER 2013 // VETERAN 27

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Stiftelsen Veteranhjelp

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo


Documents

Veteran nr 1-2015