VG3 ELEKTRIKER

Automatiske brannalarmanlegg

E/skolen kap. 15.1 og15.2

FG Regler for automatiske brannalarmanlegg (FG Brann)

Mål for dagens tema:

Brannalarm i næringsbygg:

Kjenne til FG-regelverk for automatiske brannalarmanlegg

Kjenne til forskjellen på konvensjonelle og analoge adresserbare brannalarmanlegg

Kjenne til forskjellige branndetektorer

Kjenne til forskjellige prinsipper for alarmering

Kjenne til installasjonsregler for automatiske brannalarmanlegg

Kunne dokumentere et automatisk brannalarmanlegg

Enlinjeskjema

Koblingsskjema

Samsvarserklæring

2

Brannalarmanlegg i nærings- og offentlige bygg

Regulert av:

Plan og bygningsloven

Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 2010)

Norm:

FG Regler for automatiske brannalarmanlegg (2008)

Godkjenningsorganer:

Norsk Brannvernforening

Kommunene

Forsikringsselskapene

Men! Det lokale brannvesen er tilsynsmyndighet

3

Risikoklassifisering av bygninger

Byggteknisk forskrift § 11.2 og 11.12 (2)

Basert på virksomheten i bygget, og personers evne til å

bringe seg selv i sikkerhet ved brann

Krav om automatisk brannalarmanlegg (m/batteribackup)

for risikoklasse 2 - 6, vanligvis også for klasse 1

Gjelder også bolig!

4

Risikoklasse Virksomhet

1 Driftsbygning i landbruk, garasje, trelastopplag…

2 Industri, lager og kontor

3 Barnehage, skole…

4 Boliger (bl.a. internat/barnehjem/omsorgsbolig…)

5 Forsamlingslokaler, salgslokaler

6 Overnatting, sykehus

Optisk

røkdetektor

Ioniserende

røkdetektor

Varme-

detektor

Manuell

melder

Brann-

klokke

5

(ESMI FX

Systembeskrivelse, pkt. 1.3)

Brannalarmanlegg,

eksempel

Brannalarm, detektortyper 6

Ioniserende detektor

Reagerer raskt på flammebrann, sent på ulmebrann

Radioaktiv kilde Spesialavfall

Optisk detektor

Reagerer raskt på ulmebrann, sent på flammebrann

Anbefalt i bolig (som regel ulmebrann)

Varmedetektor

Reagerer på rask temperaturendring

Klasse 1 (55°C og 5°C/4 min)

Klasse 2 (65°C)

Klasse 3 (75°C)

Detektorplassering 7

FG Brann, kap. 331 og 333.7

Min. 0,5m fra vegg og 1m fra luftventil

Avstand fra drager minst lik høyde på drager eller 0,5m

Øverst i trapperom og min. i hver tredje etasje

Manuelle meldere:

I alle rømningsveier

Ved brannsentral

1,4m over gulv

Maks 30m til nærmeste manuelle melder (FG Brann, kap. 324)

(Maks 25m til nærmeste slukkeutstyr)

Hvor langt skal det maksimalt være til en

manuell melder?

1. Ikke noe minstekrav, skal stå i rømningsvei

2. 10m

3. 15m

4. 20m

5. 25m

6. 30m

7. 35m

8. 40m

8

Detektorplassering 9

Røykdetektorer (FG Brann, kap. 333.1):

Deteksjonsradius 7,5m

Men: maks 80m2 pr. detektor

Dvs. maks 8,9m mellom detektorer

Varmedetektorer (FG Brann, kap. 332):

Deteksjonsradius 3,5m

Men: maks 20m2 pr. detektor

Dvs. maks 4,4m mellom detektorer

Gjelder flatt uoppdelt tak, opp til 6m takhøyde,

med behov for mange detektorer

Oppgave 10

Hvor mange optiske røykdetektorer trenger du i en

korridor på 3m x 25m? Tegn skisse.

Optisk røykdetektor

Brannalarm, detektortyper 11

Multikriteriedetektor

Optisk- og Varmedetektor

Meget sikker mot feilalarmer

Spesialdetektorer

Linjedetektorer (lysstråle)

Flammedetektor (IR)

Laserdetektor

Mini aspirasjonsdetektor

Svært følsom

Brannalarm, detektortyper 12

Aspirasjonsdetektor, konvensjonell (ESMI)

Brannalarm, detektortyper 13

Aspirasjonsdetektor, laser (ESMI)

Inntil 8/15 rør

Inntil 100/50m rørlengde

Laser detekterer røyk eller branngasser

Noen bruksområder: Kontroll- og datarom

Verneverdige bygg

Tunneller

Idrettshaller

Kjøpesenter

Lagerhaller

Landbruk

Brannalarmanlegg 14

Konvensjonelle anlegg:

Ikke adresserbare detektorer

Kun sløyfealarm, vet ikke hvilken detektor som har løst ut

Analoge adresserbare anlegg:

Detektorene adresseres

Alarm angis med detektornummer (og evt. -navn)

Sentralen kommuniserer med detektorene hele tiden

Detektorene måler ”miljøet”

Ved røyk/temperatur gis først Forvarsel, deretter Alarm

Brannalarmanlegg 15

Adressering av detektorer med dial-switch (titallsystem):

Noen systemer har dial-switcher i detektorene

Nummeradresse settes med to hjul

Et hjul for tierverdi

Et hjul for enerverdi

Dial-switcher kan stå

i detektor eller i sokkel

Brannalarmanlegg 16

Adressering av detektorer med dip-switch (binærkode):

Noen systemer har dip-switch i detektorene

Hver dip-switch har en verdi i hht. binærtallsystemet

Nummeradressen er summen av brytere som er av

Bryter nr. 1 2 3 4 5 6 7

Binærtall 20 21 22 23 24 25 26

Tallverdi 1 2 4 8 16 32 64

Brannalarmanlegg 17

Adressering av detektorer med dip-switch (binærkode):

Osv.:

Bryter nr. 1 2 3 4 5 6 7 Sum /

adresse Binærtall 20 21 22 23 24 25 26

Tallverdi 1 2 4 8 16 32 64

Bryter-

stilling

Av På På På På På På 01

På Av På På På På På 02

Av Av På På På På På 03

På På Av På På På På 04

Av På Av På På På På 05

På Av Av På På På På 06

Av Av Av På På På På 07

Brannalarmanlegg 18

Adressering av detektorer med hullkort (binærkode):

Plastkort der hullene angir adressenummer

Kortet stikkes inn i «kortslot» på detektorsokkelen

Hull aktiverer dip-switcher på detektoren når den

monteres i sokkelen

Muliggjør detektorbytte uten å tenke på adressering

Brannalarmanlegg 19

Adressering av detektorer med programmerer:

Adressenummer programmeres i minnebrikke i detektoren

EEPROM:

Electrically Erasable Programmable Read-Only Memory

Hvis detektorer må byttes, må man programmere nye

detektorer

Tilkoblinger brannalarmsentral (Eltek) 20

Utganger for ekstern styring/varsling (dørmagneter, vifter, takluker, alarmsender,...)

Pre-utgang (forvarsel)

Direkte utgang (alarm)

Detektorsløyfer for detektering av brann

Innganger f.eks. for ekstern aktivering av brannalarm

Alarmsløyfer for varsling av brann

Hjelpespenning til f.eks. hjelpereléer

Nettspenning (Egen kurs merket BRANN (FG Brann, kap. 362))

Batteribank (Min. 24t normaldrift) (FG Brann, kap. 365)

Dørmagnet 21

Holder branndører åpne i normaldrift

Mister spenningen slik at branndører lukkes (dørpumpe) ved alarm

Tilkobles pre-utgang eller egen utgang

Branndører kan lukkes manuelt eller via adgangskontrollanlegg når bygget ikke er i bruk

Detektorsløyfe (enkeltsløyfe) 22

Endemotstand i siste detektor

Detektorer parallellkoblet

Ved brudd ”mister” sentralen noen detektorer

Maks. 32 detektorer pr. sløyfe

Ved brudd gir sentralen feilalarm

Vanligvis ”Ikke-adresserbart” anlegg

Detektorsløyfe (dobbeltsløyfe) 23

Sløyfe via alle detektorer og tilbake

Detektorer parallellkoblet

Ved brudd forsynes detektorer fra begge ender

Maks. 127 detektorer pr. sløyfe (FG Brann, kap. 325)

Ved brudd gir sentralen feilalarm

Vanligvis adresserbart anlegg

Varsling av brann i næringsbygg 24

FG Brann, kap. 37 og FG Innbrudd, kap. 3.1

Brannsignalet skal

Skille seg fra andre akustiske signaler

Være kraftig nok til å vekke sovende personer

Lydstyrken skal verifiseres på sovestedet til å være

minst 60dB når døren er lukket

Vanligvis brannklokker

Talevarsling kan benyttes i stedet for brannklokker

Hvor høy lydstyrke skal en brannklokke gi

på et soverom når døren er lukket?

1. 45dB

2. 60dB

3. 75dB

25

Alarmsløyfe med senket spenning 26

Normal funksjon:

Lav spenning (f.eks. 3V) på alarmutgangen

Hvilestrøm gjennom klokker avhengig av antall klokker

Endring i hvilestrømmen angir feil

Alarm:

Høy spenning (12V) på alarmutgangen

Klokkene ringer

Kabler til brannalarm, noen typer 27

Detektorsløyfe:

PVXP 250V 2x1mm2 Skjermet brannalarmkabel

EXXP 50V 2x1mm2 Uskjermet brannalarmkabel

PFLP 250V 2x1mm2/3 stk. 0,6mm (NB! Diameter 0,28mm2) Skjermet brannalarmkabel

PXXP 250V 3X1mm2 for brann og talevarsling

Alarmsløyfe:

Dimensjoneres etter belastning

Min. 1mm2

Vanligvis PR 2x1,5mm2

Kombialarmkabel.

AF 75 4 (el. 6 el. 8) x 0,22 + 2 x 0,75 mm²

Bruk kabler anbefalt av produsenten av alarmanlegget!