21

Vi i verden 5 LV

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Vi i verden 5 LV

Citation preview

Page 1: Vi i verden 5 LV
Page 2: Vi i verden 5 LV

VI I VERDEN 5

Mari Ann Berg Beate Børresen Peder Nustad

5 55 55

LÆRERENS BOK

VIV5-LererensBok1-29.indd 1VIV5-LererensBok1-29.indd 1 10.07.2009 12:12:3510.07.2009 12:12:35

Page 3: Vi i verden 5 LV

InnholdGenerell innledning

6 Innledning og introduksjon

10 Utdrag fra læreplanen i religion, livssyn og etikk

14 Fordelingen av lærestoffet på ulike trinn

17 «Filosofi sk samtale i klasserommet» – et kort innføringskurs

Kristendommens eldste historie – Fra Jesus til Augustin

24 Kompetansemål i hovedområdet

25 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

26 Bakgrunnsstoff og kommentarer

39 Innledning til metodestoffet

39 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

40 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

45 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Islam, jødedom, buddhisme, hinduisme og livssyn

58 Kompetansemål i hovedområdet

60 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

61 Bakgrunnsstoff og kommentarer

90 Innledning til metodestoffet

91 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

93 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

96 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Fedrehistorien og Det nye testamente

106 Kompetansemål i hovedområdet

Fedrehistorien

107 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

108 Bakgrunnsstoff og kommentarer

116 Innledning til metodestoffet

116 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

118 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

123 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

VIV5-LererensBok1-29.indd 2VIV5-LererensBok1-29.indd 2 16.12.2008 11:20:2016.12.2008 11:20:20

Page 4: Vi i verden 5 LV

Det nye testamente

126 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

127 Bakgrunnsstoff og kommentarer

137 Innledning til metodestoffet

137 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

138 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

141 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Bønn

145 Innledning til metodestoffet

145 Metodetips1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

Filosofi og etikk

148 Kompetansemål i hovedområdet

149 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

Hva er etikk? og FN og menneskerettigheter

150 Bakgrunnsstoff og kommentarer

157 Innledning til metodestoffet

157 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

158 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

161 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Fattige og rike

164 Bakgrunnsstoff og kommentarer

167 Innledning til metodestoffet

167 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

167 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Natur og miljø

169 Bakgrunnsstoff og kommentarer

172 Innledning til metodestoffet

172 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

172 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Tilleggsstoff

177 Kopieringsoriginaler

185 Høytidsliste

186 Ordliste til islam, jødedom, buddhisme og hinduisme

189 Supplerende litteraturliste

191 Lysark

VIV5-LererensBok1-29.indd 3VIV5-LererensBok1-29.indd 3 16.12.2008 11:20:2116.12.2008 11:20:21

Page 5: Vi i verden 5 LV

147

Filosofi og etikk

148 Kompetansemål i hovedområdet

149 Skjema over fagstoff, arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter

Hva er etikk? og FN og menneskerettigheter

150 Komponenter i læreverket

150 Bakgrunnsstoff og kommentarer

157 Innledning til metodestoffet

157 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

158 Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplan

161 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Fattige og rike

164 Komponenter i læreverket

164 Bakgrunnsstoff og kommentarer

167 Innledning til metodestoffet

167 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

167 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

Natur og miljø

169 Komponenter i læreverket

169 Bakgrunnsstoff og kommentarer

172 Innledning til metodestoffet

172 Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevboka

172 Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

VIV5-LererensBok104-145.indd 147VIV5-LererensBok104-145.indd 147 16.12.2008 10:49:5516.12.2008 10:49:55

Page 6: Vi i verden 5 LV

148

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Filosofi og etikk

Kompetansemål etter 7. årstrinn i læreplanenMålene som berøres i læreboka for 5. trinn er uthevet. Tilhørende lærebokkapitler er i kursiv.

Filosofi og etikkMål for opplæringen er at eleven skal kunne• forklare hva fi losofi og etikk er

– Etikk handler om rett og galt

• fortelle om Platon og Aristoteles og diskutere noen av deres ideer• samtale om aktuelle fi losofi ske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knytt et til

temaene fatt ig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn

– Hva er fatt igdom?

– Hva er rikdom?

– Bare én jord

• samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene

– Hva er fatt igdom?

– Menneskerett igheter

• drøft e noen verdispørsmål som den samiske urbefolkningen er opptatt av i vår tid• samtale om etniske minoriteter i Norge og refl ektere over holdninger knytt et til det fl erkulturelle samfunnet

– Menneskerett igheter• samtale om fi losofi , religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøft e

noen moralske forbilder fra fortid og nåtid

– Menneskerett igheter (Rosa Parks)

– Hva er et livssyn?(Tove Pihl – Humanismen)

• diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme• forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerett igheter og samtale om

betydningen av dem

– Menneskerett igheter

VIV5-LererensBok146-180.indd 148VIV5-LererensBok146-180.indd 148 16.12.2008 10:59:5716.12.2008 10:59:57

Page 7: Vi i verden 5 LV

149

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Filo

sofi

og e

tikk

Fakt

a og

kun

nska

pA

rbei

d m

ed læ

rest

off e

tM

untli

ge fe

rdig

hete

r, le

sing

og

skr

ivin

g R

egne

ferd

ighe

ter

Dig

itale

ferd

ighe

ter

Hva

er e

tikk?

• Et

ikk

hand

ler o

m rett

og

galt

• Et

ikk

hjel

per o

ss ti

l å

gjør

e de

t rett

e•

Sokr

ates

FN o

g M

enne

sker

ett ig

hete

r•

Men

nesk

erett

ighe

ter

• A

lle m

enne

sker

har

like

rett i

ghet

er•

Urb

efol

knin

gers

rett i

ghet

er•

Sam

er i

Nor

ge•

Rasi

sme

Fatt i

ge o

g ri

keH

va e

r fatt

igdo

m?

• U

ten

peng

er o

g sk

oleg

ang

Hva

er r

ikdo

m?

• M

ange

pen

ger,

men

lik

evel

pro

blem

er•

Bør a

lle b

li ri

ke?

Nat

ur o

g M

iljø

• Ba

re e

n jo

rd•

Jord

a er

sår

bar

• N

oe m

å fo

rand

res

Akt

iver

ing

av fo

rkun

nska

per

Ekse

mpl

aris

k op

pleg

g:Sa

mta

leFi

losofi s

k sa

mta

lePr

osje

kt«S

amen

e, u

rbef

olkn

ing

i Nor

ge»

Pros

essk

rivi

ng

Arb

eid

med

teks

t•

Lese

tekn

ikke

r og

tank

ekar

t•

Spør

smål

til t

ekst

• D

efi n

isjo

ner

• Fo

rtel

ling

som

sja

nger

• In

terv

ju•

Tegn

eser

ie•

Enke

l pro

sess

kriv

ing

og

resp

onsa

rbei

d•

Enke

l dik

tana

lyse

• Fi

nne

det s

entr

ale

i en

teks

t•

Ord

og

begr

eper

Dra

mat

iser

ing

Sam

arbe

idSa

mta

leFi

losofi s

k sa

mta

leLe

ker k

nytt e

t til fi l

osofi

sk

sam

tale

Arb

eids

plan

• En

-uke

s pl

an

Øve

mun

tlig

• Lytt e

til t

ekst

• Sa

mta

le o

m te

kst

• Ø

ve p

å å

defi n

ere

• Sa

mta

lete

knik

ker

• På

stan

der

• Be

grun

nels

er•

Idém

yldr

ing

Øve

lesi

ng•

Skum

lese

og

dybd

eles

e•

Spør

smål

til e

levt

ekst

• Sp

ørsm

ål ti

l hve

rand

res

teks

t

Øve

skr

ivin

g•

Skri

ving

som

støtt e

for

sam

tale

• Sp

ørsm

ål ti

l tek

st•

Tank

ekar

t•

Vegg

avis

• En

kel p

rose

sskr

ivin

g•

Inte

rvju

Dag

ligliv

ets

mat

emat

ikk

• Ø

kono

mi

• G

jenv

inni

ng•

Valu

tare

gnin

g

Info

rmas

jons

søk

på n

ett e

t

Pros

essk

rivi

ng

Inte

rakt

ive

oppg

aver

htt p

://vi

iver

den.

capp

elen

.no

htt p

://vi

iver

da.c

appe

len.

no

VIV5-LererensBok146-180.indd 149VIV5-LererensBok146-180.indd 149 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 8: Vi i verden 5 LV

150

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Hva er etikk?

FN og menneskerettighetene

Komponenter i læreverketVi i verden 5 Elevbok side 137–153

Lysark 12

CD spor 33–37

Nettsted: http://viiverden.cappelen.no

http://viiverda.cappelen.no

Bakgrunnsstoff og kommentarer

Generelt om målområdetEtikk handler om våre handlinger og våre tanker før, rundt og ett er dem. Det kalles også moral. Disse begrepene brukes som oft est om hverandre, men kan også brukes som betegnelse på to forskjellige ting. Etikk står da for det teoretiske, mens moral betegner konkrete handlinger. Å drive med etikk, det vil si å refl ektere bevisst over moralske spørsmål, kan føre til en bedre moral. Det er en viktig oppgave for skolen å hjelpe elevene til større bevissthet på dett e området. I Elevboka er det lagt spesiell vekt på det mellommenneskelige aspektet ved etikken, samt ved nødvendigheten av å selv mått e velge og ta ansvar. Oppgavene både i Elevboka og her i Lærerens bok er ment å skape større bevissthet om etiske spørsmål og gi elevene trening i å velge og begrunne standpunkter og handlinger. Menneskerett igheter er internasjonale lover som handler om hva den enkelte trenger for å leve et godt og rett ferdig liv. Rett ighetene har blitt tenkt ut over en lang periode og har vært skrevet ned fl ere ganger. De menneskerett ighetsdokumentene vi forholder oss til i dag, er Menneskerett ighetserklæringen fra 1948 og Barnekonvensjonen fra 1989. Begge disse har blitt skrevet ned og vedtatt av landene som er med i FN. Det er myndighetene i de enkelte land som skal påse at alle innbyggerne får sine rett igheter oppfylt. FN skal passe på at de gjør det.

VIV5-LererensBok146-180.indd 150VIV5-LererensBok146-180.indd 150 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 9: Vi i verden 5 LV

151

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Etikk handler om rett og galt

Kortversjon

Vi har spontane og felles oppfatninger av hva som er rett og galt. Det ser vi blant annet ved at vi fi nner de samme etiske reglene i de fl este religioner og etikker. Mennesker vil også ofte reagere spontant likt på de samme handlinger. Men spontanitet og intuisjon er ikke nok. For å utvikle en god moral er det nødvendig med bevissthet og refl eksjon rundt hva moral er og hvilke grunner man kan ha for å hevde at en handling er god, mens en annen er ond. Etikk handler om forholdet til, og avhengigheten av, andre mennesker. Den gylne regel uttrykker dette gjennom å understreke at en kan vite hva den andre trenger gjennom å kjenne seg selv. Det er særlig to kriterier for om en handling er god eller ikke. Det ene er om den følger en regel, og det andre er om konsekvensene er gode. Men uansett hvilke kriterier det fi ns, så fritas den enkelte ikke fra å selv tenke og velge.

Etikken hjelper oss til å gjøre det rett eEtikken forholder seg til normer. Norm betyr regel eller rett esnor for handling eller tenkning. En norm sier noe om hva man bør gjøre rent allment. Normene utt aler seg ikke om enkeltt ilfeller. De sier noe om hva som er viktig og relevant, men legger altså opp til refl eksjon og valg. Regler og lover sier hva man skal / ikke skal gjøre.

Etikk og moralBegrepene etikk og moral kan brukes om hverandre, slik det er gjort i elevteksten, eller de kan brukes som betegnelse på to forskjellige ting. Begge deler er vanlig. I dagligtale er det vanlig å bruke betegnelsene om hverandre. Begrepene brukt på den måten handler om både våre handlinger og om vår refl eksjon før og rundt dem. De handler om regler og bud vi forholder oss til, samvitt igheten, ansvaret vi føler for andre, og liknende. I en mer systematisk tilnærming er det til stor hjelp å skille begrepene fra hverandre. Etikk står da for studiet av moral, for det teoretiske. Etikk er læren om og tenkning over moral. Når vi for eksempel snakker om Kants etikk, så mener vi ikke hans personlige moral, men på hans tenkning om moral. Etikken omfatt er etiske ideers historie, undersøkelse av etiske argumenter og standpunkter. Etikk omfatt er også analyser av hva som er godt, hvordan man kan vite det, sammenhengen mellom det å vite det rett e og det å gjøre det og liknende. I denne sammenheng er etikk noe spesialister arbeider med.

 Moral er betegnelsen for menneskelige handlinger, det folk gjør og deres tanker rundt det. Moral er noe alle mennesker forholder seg til og er «spesialister» på eller har kompetanse i. Et sentralt spørsmål i etikken er i hvilken grad den er til hjelp for moralen, for det praktiske liv. I hvilken grad kan dyd læres? I skolesammenheng kan vi spørre i hvilken grad elever kan ha glede og nytt e av å arbeide mer systematisk med etiske spørsmål. Umiddelbart vil svaret være at det er mulig å lære å bli en bedre person moralsk sett . Vi erfarer at det å tenke systematisk over etiske spørsmål og egne handlinger, kan hjelpe oss til å forstå andre mennesker, konsekvenser av egne handlinger og sammenhenger mellom mennesker og egne handlinger og det som skjer i samfunnet. Slik kunnskap og slik refl eksjon kan igjen tenkes å ha innfl ytelse på egen oppførsel. Det er et slikt syn og slike erfaringer som ligger bak etikkundervisningen i skolen.

Hva gjør en handling etisk rett eller gal?Vi har spontane og felles oppfatninger av hva som er rett og galt, godt og ondt. Det fi ns allment aksepterte oppfatninger om dett e. Det ser vi blant annet i det faktum at det i alle etikker og religioner fi ns regler mot drap, vold, løgn, tyveri og seksuell umoral. Man mener det samme, men har forskjellige formuleringer og begrunnelser for hvorfor det er slik og slik. Men verken mer spontane, intuitive følelser eller

VIV5-LererensBok146-180.indd 151VIV5-LererensBok146-180.indd 151 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 10: Vi i verden 5 LV

152

FILO

SOFI

OG

ETI

KKfaste regler er nok for å kunne handle godt og riktig. Man må kunne refl ektere og velge i forhold til den konkrete handlingen. Den enkelte må selv avgjøre om en konkret handling er rett eller ikke. Da kan etikken være til hjelp. Den sett er opp retningslinjer for hva man bør gjøre og ikke gjøre, samt hva man bør tenke på når man skal fi nne ut om en handling er god eller ond, rett eller gal.

Hvis det fi ns en eller fl ere gode grunner til at man ikke bør gjøre noe, så er det en grunn til å la være, selv om man også har grunner for å gjøre det. Man bør lete ett er mulige argumenter for og imot den handling det er snakk om. Man kan ha mange grunner til å ønske å slå et annet menneske. Det kan være snakk om en plagsom og bråkete elev som ikke tar hensyn til oppfordringer om å holde opp, eller at andre åpenbart lider under det som skjer. Men det fi ns viktige argumenter mot å slå elever. Elever er barn. Barn er sårbare og avhengige av voksne. De er ikke på skolen frivillig. Generelt skal man ikke slå et annet menneske, da det kan skade den andre og er en nedvurderende og respektløs handling. Tilsvarende kan du trenge en ting og ha veldig lyst på den. Det å eie den tingen kan gjøre deg glad og samtidig være nytt ig. Er det gode nok grunner til å stjele? Fins det gode grunner som går imot og som veier tyngre? Dett e er eksempler det er lett å ta stilling til. Men hva med å utelukke bråkete elever fra undervisningen? Hva med å «stjele» fra framtidas barn gjennom å forbruke og forurense?

Etikk handler om forholdet til og avhengigheten av andre mennesker, om at vi skal ta hensyn til og vise omsorg for hverandre. Den gylne regel utt rykker dett e forholdet. «Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.» Denne regelen kan være en test på om en handling er god eller ikke. Det er viktig å få med presiseringen «hvis du er i samme situasjon / hvis du var i deres sted». Det er ikke slik at hvis du selv liker å bli slått , så skal du slå andre. Du skal vurdere handlingen ut fra en som ikke liker å bli slått . Det blir tydelig i Kants formulering av dett e prinsippet: «Du skal handle slik at regelen for handlingen skal kunne bli en allmenn lov.» Altså: Jeg vil slå den mannen som plager meg. Da må jeg spørre: Kan vi ha en allmenn lov som sier at enhver kan slå hver gang hun føler seg plaget? En handling kan også testes mot om det fi ns etiske regler knytt et til den. Det kan være et signal om at man er inne på et viktig og vanskelig område. Med bakgrunn i menneskenes erfaringer, følelser, tanker og samtale har det utviklet seg rådende etiske prinsipper og regler. Noen av dem er skrevet ned som i religionenes budrekker, andre er skrevet ned i internasjonale erklæringer og konvensjoner, som for eksempel Barnekonvensjonen. Når man skal vurdere en handling må man spørre: Hvilke regler gjelder for dett e tilfellet? Hvilke konsekvenser har denne reglen for den situasjonen jeg er oppe i nå? Regelen kan altså ikke frita deg fra å tenke og velge. Det er sjelden en regel kan følges automatisk. Det er alltid et overordnet prinsipp, som

for eksempel nestekjærlighet, som legger et ansvar for å tolke og velge på den enkelte. Det kan belyses med et eksempel fra trafi kken. Regelen er at man skal kjøre på høyre side av veibanen og ikke krysse en sammenhengende, gul stripe. Men så ligger det et menneske foran deg i veibanen. Da trår noe annet inn: en generell trafi kkregel som sier at man skal vise hensyn og ikke skade andre, samt en etisk regel som sier det samme. Ut fra denne regelen må du velge hva du skal gjøre i den konkrete situasjon. Å se på mulige konsekvenser av handlingen er også en testemulighet. Hva skjer hvis jeg gjør slik og slik? Hvem blir berørt? Blir noe eller noen skadet? Hva er forholdet mellom meningen med handlingen og konsekvensene av den? Sinnelaget må også vurderes. Hvorfor gjør jeg dett e? Er hensikten god? En handling som har gode konsekvenser, kan være gjort med dårlig eller ingen hensikt. I det første tilfelle er det en umoralsk handling, i det andre handler det ikke om moral i det hele tatt . Hvis jeg kjører bilen over i motsatt kjørebane i et forsøk på å drepe meg selv, men samtidig lar være å kjøre på en som ligger i høyre veibane, så er handlingen umoralsk hvis det fører til at jeg skader noen i bilen som kommer mot. Hvis jeg svingte over veien av en eller annen legitim grunn, og dermed unnlot å kjøre over en person uten selv å vite at det var noen der, så handler ikke dett e om moral, men hell.

Samvitt ighetenMange vil henvise til sin egen samvitt ighet når de skal avgjøre om en handling er god eller ikke. Det er usikkert om såkalt god samvitt ighet er nok. Samvitt ighet betyr «sammen vite» eller «å vite med». Det henspiller antakelig på at vi vet noe med oss selv eller sammen med vår indre stemme. Samvitt igheten er en følelse av behag eller ubehag, alt ett er som hvordan man oppfatt er sine egne handlinger. Det oppleves som om man forteller seg selv, eller blir fortalt av en slags indre stemme, at man har gjort noe som er riktig eller galt. Man har god eller dårlig samvitt ighet. Selv om de fl este vil ha slike erfaringer, så er det uenighet om hva samvitt ighet egentlig er. I kristendommen ser man på samvitt igheten som noe Gud har lagt i menneskene for at de skal kunne gjøre det gode og la være å gjøre det onde. Man kan også hevde at den er medfødt, uten å ha noen teori om at mennesket er skapt av Gud. Kant mente at samvitt igheten var et utt rykk for at mennesket gjennom sin fornuft kunne vite hva som er rett . I dag mener de fl este at samvitt igheten er et resultat av oppdragelse. Man overtar normer og regler man lærer av foreldrene og i samfunnet ellers. Samvitt igheten er ikke konstant. Den forandrer og utvikler seg, og vi kan selv være med å forme den. Samvitt igheten kan være en indikator på om en handling er god eller ikke. Over tid blir disse en integrert del av den enkelte, slik at det knytt es følelser til hvorvidt man følger eller bryter dem. Men problemet er at samvitt igheten er subjektiv. Det å ha god eller dårlig samvitt ighet behøver derfor ikke ha

VIV5-LererensBok146-180.indd 152VIV5-LererensBok146-180.indd 152 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 11: Vi i verden 5 LV

153

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

sammenheng med at man faktisk har gjort noe godt eller ondt.

Handler moral om å følge loven?Man kan avvise det å slå en annen med å henvise til en juridisk lov som sier at man ikke skal slå. Lover henger selvsagt sammen med moral, og i et demokrati kan man oft e regne med at lovene ikke er umoralske. Men det kan ikke tas for gitt . Dødsstraff , slaveri, tortur og å slå barn har vært lovlig. Abort, homofi li og kvinners adgang til høyere utdanning har vært ulovlig. Og en handling er ikke god bare fordi den er i overensstemmelse med loven eller ikke bryter loven. Er skatt eplanlegging rett ? Er provosert abort galt?

SokratesSokrates levde hele sitt liv i Athen. Han levde fra år 470 til år 399 før vanlig tidsregning. Hans far var billedhugger, moren jordmor. I sin ungdom var Sokrates soldat og ble kjent for sin tapperhet. Da han var 50 år, gift et han seg med Xantippe, sammen fi kk de tre barn. Siden han tilhørte middelklassen, kunne han tilbringe det meste av sitt liv i og rundt Athen uten å arbeide. Han vandret i gatene, på torvet og i de landlige områdene rundt byen. Hele tiden tenkte han og snakket med folk han møtt e. Han omtalte seg selv som en klegg, en som skulle vekke og irritere slik at man begynte å tenke. Han var en kjent og elsket skikkelse som folk, særlig ungdommen, fl okket seg rundt. Myndighetene i Athen så med større og større misnøye på hans kritiske virksomhet. I år 399 før vanlig tidsregning ble han fengslet og dømt til døden for ateisme og for å forderve ungdommen. Han mått e selv tømme gift begeret. Det gjorde han med mange av sine nærmeste venner til stede. Platon har beskrevet dett e i Sokrates’ forsvarstale. I denne legger Sokrates fram grunnlaget for sin virksomhet. Det er ikke helt enkelt å avgjøre hvem Sokrates var, og hva han sto for. Han skrev ingen ting selv. Det vi vet om Sokrates, har vi fra to personer som levde samtidig med ham i Athen: Xenofon og Platon. Xenofon var en rik mann som møtt e Sokrates mange ganger, og som skrev ned det han visste om ham. Platon oppfatt et Sokrates som sin lærer, og ett er hans død skrev han en rekke bøker hvor Sokrates er hovedperson. Både Xenofon og Platon sier at Sokrates yndlingsaktivitet var samtale. Xenofon beskriver hvordan Sokrates hver dag sto tidlig opp og gikk dit hvor det var mange folk – på idrett splassen, i søylegangene eller på torget. Hvor enn han oppholdt seg, snakket han med folk han møtt e. Platon beskriver disse samtalene i sine dialoger. Dialog er det greske ordet for samtale. Fordi dialogene er skrevet mange år ett er Sokrates’ død, er det usikkert om de gjengir det Sokrates virkelig sa. Det er vanskelig å vite hva som er Sokrates’ tanker, og hvilke som er Platons. Men man regner med at i hvert fall selve samtaleformen og valget av temaer

for samtalene, er typiske for Sokrates. Det som preger dialogene, er at Sokrates stiller spørsmål. Han gir ingen svar. Spørsmålene får den andre parten til å tenke selv. De får ikke svarene av Sokrates de må fi nne dem selv. I antikkens Hellas spilte utseende en stor rolle. Særlig menn ble oft e vurdert og anerkjent ut fra sin skjønnhet. Mange som kjente Sokrates, forteller at han var usedvanlig stygg. Han hadde kulemage, utstående øyne og oppstoppernese, og ikke gikk han særlig pent kledd heller. På tross av sitt uheldige ytre, framsto han allikevel som fullkommen på grunn av sitt mot og sin klokskap. Han var «fullkomment herlig i sitt indre», sa vennene hans. Sokrates er en sentral skikkelse i europeisk tenkning. Han framstår fortsatt som et ideal, og som en det er verdt å lytt e nærmere til når det gjelder sentrale spørsmål som: «Hva er sant?» og «Hva er godt eller rett ?». Filosofene før Sokrates hadde konsentrert seg om naturen. De ville fi nne ut hva man kunne vite om den. Sokrates fokuserte på mennesket og menneskets plass i samfunnet. Han framsto som en opprører og bråkmaker fordi han stilte spørsmål ved vedtatt e sannheter og autoriteter. Det gjør han gjennom å avvise at noe kan være sant eller godt bare fordi man alltid har ment det, mange mener det, eller viktige personer mener det. Sokrates er ute ett er fornuft sgrunner. Gjennom å bruke vår fornuft kan vi komme fram til det som er sant og godt. Det er særlig viktig å merke seg at Sokrates understreker at ethvert menneske har fornuft og dermed en evne til å fi nne det sanne og gode. Han utt rykker dermed en stor tillit til det enkelte menneske. I Platons dialog «Menon» samtaler Sokrates med en slavegutt . I denne samtalen oppdager gutt en en viktig matematisk læresetning. Ulærte slaver og barn har også fornuft . Det å fi nne noe som er sant og godt, innebærer arbeid. Man må tenke, spørre, tvile, prøve å fi nne svar og lytt e til andre. Man må bruke fornuft en riktig. Sokrates spesielle metode er dialogen. Den enkelte, for eksempel slavegutt en, drives framover gjennom spørsmål fra en annen. Man kommer til erkjennelse gjennom samtale. Denne arbeidsmåten kalles «den sokratiske dialog». Når Sokrates skal beskrive hva som skjer, sammenlikner han med sin mors yrke: jordmoryrket. Barnet er i moren, og det er ikke jordmoren som verken skaper eller føder barnet. Hun bare hjelper til. Noen ganger er hennes hjelp helt nødvendig for at det skal gå bra. Graviditet og fødsel er naturlige prosesser som er knytt et til egenskaper ved å være kvinne. På samme måte er fornuft en en del av det å være menneske. Sannheten fi ns i den enkelte, men blir oft e ikke klar før i samtale med andre. Viten og kunnskap, som man får ved å tenke og samtale med andre, er nødvendig for å leve et godt liv. Og et godt liv betyr at man lever moralsk. Det å vite hva som er rett , vil føre til at man gjør det som er rett . Sokrates var religiøs. Han trodde på gudene og ofret til dem. I forsvarstalen sier han at hans

VIV5-LererensBok146-180.indd 153VIV5-LererensBok146-180.indd 153 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 12: Vi i verden 5 LV

154

FILO

SOFI

OG

ETI

KKliv er en tjeneste for gud. Han mente at guden Appollon snakket til ham gjennom en indre stemme, «daimon». «Daimon» er det greske ordet for en upersonlig guddommelig makt som kan gripe inn i naturen og menneskelivet. Det virker derfor som om

Sokrates mener at det ikke bare er gjennom fornuft en vi kan komme fram til det som er sant og godt, men at det i tillegg også er en mer intuitiv vei i form av en samvitt ighet eller liknende.

Menneskerettigheter

Kortversjon

Først med Barnekonvensjonen i 1989 fi kk menneskerettighetene virkelig gjennomslag i internasjonal politikk. Tanken bak menneskerettighetene er at hvert enkelt menneske har grunnleggende rettigheter i form av rett til livsopphold, utdannelse, frihet og mulighet til å påvirke livet sitt. Disse tankene går helt tilbake til antikken. Menneskerettighetene sier hvordan ting bør være, og brukes i kampen for rettferdighet og frihet. Det brukes bestemte begreper i forhold til de forskjellige menneskerettighetsdokumentene. Begrepene sier noe om dokumentenes juridiske status. En erklæring er ikke juridisk bindende for de landene som slutter seg til den. Det er en konvensjon. Menneskerettighetserklæringen er derfor mer et uttrykk for idealer enn Barnekonvensjonen. Den er lovfestet i de land som har ratifi sert den. Å ratifi sere en konvensjon, betyr å slutte seg til den. Myndighetene i de landene som har ratifi sert Barnekonvensjonen, må hvert år sende en rapport til FN om hvordan barn har det i deres land. FN kontrollerer at de enkelte land oppfyller det de har sagt de skal gjøre. To artikler i Barnekonvensjonen slår fast at det er forbudt å diskriminere barn på grunn av deres bakgrunn, og at minoritetsbarn har rett til å ha sin egen kultur, religion og språk. I Norge har vi ett urfolk, samene, og fem nasjonale minoriteter. Disse gruppene har særskilte rettigheter. For å bli kalt en nasjonal minoritet må gruppa minst ha vært i landet i 100 år. Det betyr at grupper vi vanligvis omtaler som minoriteter, innvandrere fra Asia for eksempel, ikke har spesielle rettigheter.

Alle mennesker har like rett igheterMenneskerett ighetene slik vi kjenner dem i dag, ble skrevet ned av FN. Den 10. desember 1948 ble Erklæringen om menneskerett ighetene underskrevet av FNs medlemsland. I 1989 vedtok FN Barnekonvensjonen. Erklæringen om menneskerett ighetene fi kk ikke uten videre gjennomslagskraft . En del av forklaringen er nok den kalde krigen, og at

erklæringen ble oppfatt et som utt rykk for vestlig imperialisme av mange land i den 3. verden og av østblokk-land. Først med Barnekonvensjonen fra 1989 kan man si at tanken om universelle menneskerett igheter har fått praktisk gjennomslag i internasjonal politikk. Tanken bak disse FN-dokumentene er en påstand om at det fi ns noen grunnleggende rett igheter som alle mennesker har bare fordi de er mennesker.

VIV5-LererensBok146-180.indd 154VIV5-LererensBok146-180.indd 154 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 13: Vi i verden 5 LV

155

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Oft e omtales disse rett ighetene som «evige og allmenngyldige». Det er en tanke som går tilbake til antikken, selv om den ble særlig utt rykt på 1600- og 1700-tallet. Den bygger på en forestilling om at det enkelte menneske har en verdi i seg selv og rett igheter i samfunnet uavhengig av etnisk og nasjonal opprinnelse, klasse eller kjønn. Menneskerett ighetene er altså «funnet opp» i en bestemt historisk kontekst og i et bestemt geografi sk område. På den annen side er det ikke vanskelig å fi nne liknende forestillinger i de fl este kulturer og religioner. Menneskerett ighetene er dermed ikke evige og allmenngyldige i betydningen ’har alltid eksistert’, men i betydningen ’bør gjelde alltid og alle’. Erklæringen beskriver ikke noe som eksisterer, men sier noe om hvordan det bør være. De sett es opp som en standard alle samfunn skal måles opp mot, og brukes som en rambukk i kampen mot urett ferdighet og undertrykkelse.

Det er vanlig å gruppere rett ighetene i tre hovedgrupper som alle er like viktige:

• Førstegenerasjonsrett ighetene. De kalles også de liberale rett ighetene og har fokus på frihet som frihet fra. Disse rett ighetene angår individets sivile og politiske integritet, og handler om tanke-, religions- og organisasjonsfrihet, om rett til inn- og utreise fra eget land, frihet fra vilkårlig arrestasjon og fengsling, eiendomsrett , stemmerett , rett til å stille til valg og til å inneha et embete, og liknende. Denne type rett igheter ble særlig formulert på 1600- og 1700-tallet. Mest kjent er den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1772 og menneskerett ighetserklæringen fra den franske revolusjon i 1789. Denne tenkemåten er også sentral i grunnloven fra 17. mai 1814.

• Andregenerasjonsrett ighetene. De kalles også de sosiale rett ighetene og har fokus på frihet som frihet til. Disse rett ighetene handler om rett til livsopphold, helsevesen, utdanning, arbeid, likelønn og sosial sikkerhet ved arbeidsledighet, sykdom, uførhet og alderdom. Denne type rett igheter ble særlig formulert på 1800- og 1900-tallet av radikale borgerlige bevegelser og av sosialister og kommunister av forskjellig slag. Mange tilhengere av førstegenerasjonsrett ighetene følte at denne form for rett igheter ville innskrenke for eksempel eiendomsrett en.

• Tredjegenerasjonsrett ighetene. De kalles også de kollektive rett ighetene og har fokus på det menneskelige fellesskap. Disse rett ighetene handler om rett til fred og utvikling, og er særlig knytt et til freds-, miljø- og kvinnebevegelsene i siste halvdel av 1900-tallet.

Erklæring, konvensjon og ratifi kasjonDet heter Menneskerett ighetserklæringen og Barnekonvensjonen. De to forskjellige betegnelsene går på dokumentenes juridiske status. En erklæring er ikke juridisk bindende for statene som har slutt et seg til den. Det som står i en erklæring er et ideal eller mål for dem som skriver under. En konvensjon er juridisk bindende. Enkeltland slutt er seg til en konvensjon gjennom å ratifi sere den. En ratifi kasjon er en juridisk bindende erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene konvensjonen inneholder. Norge ratifi serte Barnekonvensjonen i 1991, og konvensjonens artikler ble en del av norsk lov i 2003. Det er bare USA og Somalia som ikke har ratifi sert Barnekonvensjonen. Det sier mye om konvensjonens status, men mindre om de levekår barna lever under i landene som har ratifi sert den. Landene som har ratifi sert Barnekonvensjonen, må sende jevnlige rapporter til FNs komité for barns rett igheter i Genève. Her må de fortelle om hvordan barns situasjon i landet er. Redd Barna og andre organisasjoner sender også sine rapporter til komiteen. Ett er å ha gjennomgått alle rapportene, gir komiteen sine anbefalinger om hva landet skal gjøre for at barn skal få det bedre. Dett e må landet gjøre regnskap for neste gang det leverer en rapport.

Ufravikelige rett igheterUfravikelige rett igheter er rett igheter som ikke kan fravikes, selv ikke under krig eller unntakstilstand. Ifølge FN-konvensjonen om borgerlige og politiske rett igheter (Art. 4) gjelder dett e for følgende rett igheter: Rett en til liv (unntatt lovlig dødsstraff og drap på fi ender i krig), anerkjennelse som rett sperson, tanke-, samvitt ighets- og religionsfrihet, så vel som forbud mot tortur, slaveri, tvangsarbeid, fengsel for kontraktsbrudd og straff for handlinger som ikke var straffb are da de ble begått .

Menneskerett ighetsdagen 10. desember10. desember er dagen Nobels fredspris deles ut i Norge. Det har opprinnelig ingen sammenheng med Menneskerett ighetsdagen. Alfred Nobel døde 10. desember i 1896. Derfor har man valgt å dele ut prisen den dagen.

Det er forbudt å diskriminereDet å ikke bli diskriminert på grunn av opprinnelse, kjønn, religion eller utseende er en menneskerett , ifølge FN. Lover eller praksis som favoriserer en gruppe på bekostning av en annen, er ulovlig i de land som har ratifi sert menneskerett ighetene. De mest kjente kampene mot diskriminering i moderne tid er kampen mot raseskillelovene i sørstatene i USA, mot apartheid i Sør-Afrika og mot diskriminering av kvinner i utdanning og arbeidsliv. I Elevboka presenterer vi en av de mest kjente øyeblikk i kampen mot raseskillet i USA. Det var da Rosa Parks nektet å reise seg for en hvit mann på bussen 1. desember 1955.

VIV5-LererensBok146-180.indd 155VIV5-LererensBok146-180.indd 155 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 14: Vi i verden 5 LV

156

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Rosa Parks (1913–2005)Rosa Parks vokste opp i Alabama og arbeidet som sydame i hovedstaden Montgomery. Hun var aktiv i borgerrett sbevegelsen, dvs. i kampen mot raseskillelovene og for de svartes rett igheter i USA. På vei hjem fra arbeid 1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg setet i den «fargede» delen av en buss til fordel for en hvit mann, slik loven påla henne å gjøre. Parks ble arrestert og senere dømt. Dett e ble starten på raseopptøyene og den moderne borgerrett sbevegelsen i USA. I 1964 ble off entlig rasediskriminering forbudt ved lov. Parks var med i en baptistmenighet i Montgomery. Den menigheten hadde en ny, ukjent prest, Martin Luther King jr. Han samlet sammen 50 ledere i det svarte miljøet i byen for å diskutere hva de skulle gjøre. King var pasifi st, og aksjonsformen de valgte var boikott av bussene. Boikott en, kjent som Montgomery Bus Boycott , varte i 382 dager og endte med at raseskille på busser ble forbudt. 21. desember 1956 kom USAs høyesterett fram til at raseskille på busser var grunnlovsstridig. Aksjonen førte Martin Luther King jr. fram som lederen av kampen for svartes rett igheter, og Parks ble et forbilde og ikon i denne kampen. Hun ble tildelt fl ere priser for sitt arbeid mot rasisme, blant annet Presidentens Frihetsmedalje i 1996 og Kongressens gullmedalje i 1999. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I Montgomery er det en park og et museum til minne om henne.

Urfolk og minoriteterMenneskerett ighetene gjelder alle mennesker. I tillegg fi ns det rett igheter som bare gjelder urfolk og minoriteter. Det er derfor viktig å bli defi nert som urfolk eller minoritet i et land.

Samene, både nord- og sørsamer, er anerkjent som urfolk i Norge. Det fi ns ingen generell, internasjonalt akseptert defi nisjon av urfolk, men det er vanlig å si at urfolk er det folk som stammer fra de folk som opprinnelig bebodde landet da erobring eller kolonisering fant sted, eller da de nåværende statsgrenser ble fastlagt. I tillegg må et urfolk ha beholdt alle, eller noen, av sine egne sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske institusjoner. Typisk for urfolk er at de tradisjonelt har lite makt, og at deres kultur har vært undertrykt eller forsøkt utryddet av majoriteten. De har vært utsatt for rasisme, fordommer og forfølgelse. Det er derfor nødvendig med spesielle tiltak for å sikre medbestemmelse og innfl ytelse. Oft e er det snakk om å bygge opp igjen ting som har vært ødelagt (rekonstruere språk, musikk, litt eratur, klesdrakt osv.), samt skape nye institusjoner som skal gi synlighet og økt selvfølelse.

Urfolk har bestemte rett igheter som er internasjonalt bestemt, og som staten plikter å realisere. Det dreier seg om å legge til rett e for at folkegruppa skal kunne sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg skal det sikres at urbefolkningen oppnår likeverdighet med majoritetsbefolkningen når det gjelder tilbud om samfunnstjenester og levekår.

SamerAkkurat som nordmenn fl est ikke er bønder og går i bunad til hverdags, så arbeider bare et mindretall av samene i Norge med rein, og de fl este bruker koft a bare til fest. Det er en utfordring å gjøre minoritetene synlige samtidig som de ikke marginaliseres gjennom å blir framstilt som bare eksotiske og annerledes. De fl este samer lever vanlige, moderne liv. Oslo er byen hvor det lever fl est samer. Men samtidig har de en historie og et språk som trenger støtt e for ikke å forsvinne i majoritetskulturen.

Samisk nasjonaldag, fl agg og nasjonalsangSamisk nasjonaldag feires 6. februar til minne om det første samiske fellesmøte i Trondheim i 1917. På den 15. samekonferansen i Helsingfors i 1992 vedtok man at nasjonaldagen skulle være på denne dagen. Den ble feiret første gang i 1993. I de senere år har feiringen tatt seg opp fl ere steder i Norge. Dagen ble offi siell fl aggdag i 2003. På samekonferansen i Åre 15. august 1986 vedtok man det samiske fl agget og den samiske nasjonalsangen. Flagget er tegnet av Astrid Båhl fra Skibotn i Troms. Hovedmotivet er hentet fra runebommen, den samiske sjamantrommen, og fra diktet «Päiven pärneh» (Solens sønner) av sørsamen Anders Fjellner (1795–1876). Flaggets sirkel skal minne om runebommens form og forestille sola (rød) og månen (blå). Det grønne symboliserer jorda og det gule ilden. Flagget har de fargene som brukes i samekoft a – rødt, grønt, gult og blått . Nasjonalsangen er «Sámi soga lávlla» (Samefolkets sang) av Isak Saba. Saba (1875–1921) var lærer fra Nesseby i Øst-Finnmark. Han samlet samiske eventyr og folkemelodier, og skrev om samiske stedsnavn. I 1906 ble han som første same valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Datoen 15. august, da fl agget og sangen ble godkjent, er Isak Sabas fødselsdag og offi siell samisk fl aggdag.

VIV5-LererensBok146-180.indd 156VIV5-LererensBok146-180.indd 156 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 15: Vi i verden 5 LV

157

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Innledning til metodestoffetTil hovedområdet Filosofi og etikk presenterer vi eksemplariske opplegg hvor arbeidsmåtene varierer fra fi losofi sk samtale til arbeid med dikt, fi losofi sk historie, tema- og prosjektarbeid og prosesskriving. Vi har i stor grad brukt oppgavene i fi losofi sk hjørne og studie-, samtale- og samarbeidsoppgavene. En av dem er et prosjektarbeid med utgangspunkt i Barnekonvensjonen og urfolks rett igheter. Oppleggene passer bra for mindre og avgrensede opplegg. Kommentarstoff et vektlegger i særlig grad den fi losofi ske samtalen, og det er vårt håp at du tør kaste deg uti! I studieoppgavene vektlegger vi oppgaver som fremmer lesehastighet og leseforståelse. Elevene får brukt sine kreative sider når de skal presentere et valg utformet som en tegneseriestripe. De får i tillegg trent på å lage defi nisjoner og arbeidet med spørsmål til tekst. I matematikk får elevene trening i å regne i andre lands valuta og i å bruke brøk. Om du i tillegg tar i bruk øvelses- og testoppgavene på nett stedet vårt, får elevene trent på alle de grunnleggende ferdighetene. Vi presenterer en arbeidsplan. Arbeidsplanen tar utgangspunkt i kapitlet Hva er etikk? og går over en uke. Den første siden inneholder spalter for mål, arbeidsplansoppgaver og informasjon til elevene. Den andre siden er en plan over hva elevene skal arbeide med i de forskjellige øktene. Arbeidsplanen gir elevene oversikt over innhold og aktiviteter. Den er en informasjon til foreldrene og dokumentasjon av eget arbeid. Temaet er valg, og vi prøver å få fram at å ta valg er en kontinuerlig prosess. Du fi nner malen til arbeidsplanen på nett stedet til Vi i verden.

Metodetips 1: Kommentarer til oppgavene i elevbokaFilosofi sk hjørne side 149Gjennom oppgavene i Filosofi sk hjørne presenteres elevene for fi re måter å gå inn i den fi losofi ske samtalen på. Elevene må i den første oppgaven ta utgangspunkt i en av de andres påstander og vurdere den. I den andre oppgaven må elevene velge et av svarene og bygge den fi losofi ske samtalen ut fra det. Elevene får i begge oppgaver trening i å forholde seg til det andre sier. I det eksemplariske opplegget på side 162 fi nner du en grundig gjennomgang av disse to oppgavene. I oppgavene på side 149 i Elevboka skal elevene skrive en historie med utgangspunkt i egne erfaringer og fortelle hva som gjorde at de visste hva som var rett . Det er fl ere måter å organisere denne oppgaven på. Du kan gjennomføre den i én avslutt et fi losofi sk samtale, eller la den gå over to økter. Da lar du elevene skrive i den første økta. Derett er

samler du inn loggbøkene og kopierer noen av elevenes historier. I andre økt leser dere historiene høyt. Spør eleven om hva som skiller og hva som forener historiene? Oft e er det slik at det som er likt i slike historier, også er det sentrale. Dere arbeider med historiene ved at elevene stiller spørsmål til tekstene og forfatt erne svarer. Eventuelt kan elevene formulere hva historiene handler om i én setning, og lese setningene høyt for hverandre. I oppgave c kan påstandene avslutt e oppgaven eller bygges ut til en ny fi losofi sk samtale. Den andre oppgaven på side 149 tar utgangspunkt i historien om Wilhelm Tell på cd. Her må elevene komme med eksempler som forteller hva det vil si å være fri, og la eksemplene være utgangspunktet for samtalen. I den andre oppgaven ser vi på premissene for å være fri, på spørsmålet om vi kan slåss for å bli fri. Vi problematiserer begrepet «et fritt land».

Studieoppgavene side 152I den første studieoppgaven trener elevene på lese- eller studieteknikk. Oppgaven kan tilpasses fl ere behov. For noen elever er det nok å lese ingress og margtekst, og å øve på å lage defi nisjoner. De fl este kan skrive nøkkelord og bruke disse til å repetere fagstoff et. Vi foreslår å skrive nøkkelordene inn i et tankekart, men noen elever lærer best ved å organisere notatene sine som faktasetninger eller sammendrag. I Studieoppgave 2 og 3 får elevene arbeide med sjangrene intervju og tegneserie. Ved å la elevene bytt e bok ser de kanskje hvordan de kan utnytt e andres ideer i egen tekstskaping. Tegneserieoppgaven lar elevene tenke over og ta stilling til valg.

Samtaleoppgavene side 152Oppgavene om Sokrates og diktet «Angår det dej» blir behandlet i det eksemplariske opplegget. Du kan bruke elementer fra fi losofi sk samtalemetode i Samtaleoppgave 3. Mange opplever det lett ere å gi utt rykk for egne meninger når de har skrevet litt først. Derfor er det lurt å bruke skriving som støtt e for samtale. Når standpunktene er blitt rangert, kan du stille spørsmål til elevene om hvorfor noen standpunkt oppfatt es som like viktige eller viktigere enn andre.

Samarbeidsoppgavene side 153I den første samarbeidsoppgaven arbeider elevene med ord og begreper som blir brukt i faktateksten. Det er mange vanskelige ord for elleve- og tolvåringer, derfor er det viktig med felles gjennomgang til slutt . Du kan utvide oppgavene ved å la elevene lage små femradere, vers eller rapper som forklarer ordene.

VIV5-LererensBok146-180.indd 157VIV5-LererensBok146-180.indd 157 16.12.2008 10:59:5816.12.2008 10:59:58

Page 16: Vi i verden 5 LV

158

FILO

SOFI

OG

ETI

KKArtikkel 30 i Barnekonvensjonen står i sentrum i Samarbeidsoppgave 2. Vi tar utgangspunkt i samenes rett igheter som urbefolkning og minoritet. Du fi nner forslag til gjennomføring i det eksemplariske opplegget.

Metodetips 2: Å jobbe med arbeidsplanArbeidsplanen går over én uke. Temaet for arbeidsplanen er valg. Det handler om valgene vi gjør i situasjoner hvor det kan være vanskelig å vite hva som er rett , og i situasjoner hvor vi visste hva som var rett . Du fi nner forslag til oppgaver og vinklinger som skal bevisstgjøre elevene på dett e. Det kan være så enkelt som å mått e velge noen matematikkoppgaver framfor andre og begrunne valget. Arbeidsplanen er enkel med oversiktlige arbeidsøkter satt inn i en timeplan. I tillegg er det satt av plass til mål og vurdering, informasjon til hjemmet og noen arbeidsoppgaver. Hjemmeoppgavene er også defi nerte. Modellen egner seg som utgangspunkt for elevmedvirkning. Dett e er en arbeidsplan som gir en myk innføring i arbeidsplanjobbing. Du kan diff erensiere i oppgavevalget, og du kan utarbeide diff erensierte arbeidsplaner basert på hovedmalen for uka. «Fellesmål» kan både være læringsmål og holdningsmål. Elevenes egne mål defi neres av elevene selv. Mål bør formuleres kort og være konkrete og målbare både for elevene, foreldrene og deg. Da blir det lett ere å se om elevene har nådd målene ved avslutningen av arbeidsplanen. Elevene har rett til medvirkning på egen arbeidsdag. Derfor bør elevene ha mulighet til å ta opp saker på en formell måte. Du kan legge inn elevenes time en gang i uka eller hver fj ortende dag. Her får elevene trening i rutinene for et formelt møte. En saksliste skaper oversikt. Sakslista kan sett es opp av elevene, elevrådsrepresentanten og deg i fellesskap. Elevene kan undersøke valg knytt et til kommunale prioriteringer. Målet for en slik oppgave vil være å gi elevene en forståelse av at valg tas på alle nivåer. Det er for eksempel ikke penger til alt som er bra. Elevene kan tenke over og snakke om hva som kan styre politiske valg.

Utgangspunktet for samtalen kan være aktuelle tema i lokalmiljøet, som for eksempel:

• Å bygge nytt kulturhus

• Å anlegge en ny kunstgressbane

• Å kutt e i hjemmehjelpsordningen til eldre

• Å bygge fl ere eller færre barnehager

• Å legge ned fritidsklubben

Denne oppgaven kan vare en vanlig arbeidsøkt, en dag, eller gå over fl ere dager. Gruppa kan fi nne fram til saker de vil arbeide med og se på hva som bør være styrende for valg. Gruppene kan også selv ta stilling og skrive hva de mener. Produktet kan være et innlegg i lokalavisa eller en ytring på skolens nett side: «Dett e mener vi i 5c:». Det kan selvsagt være fl ere innlegg, og elevene behøver slett es ikke være enige. Noen lærere lar elevene bruke en egen arbeidsplan- og vurderingsbok. Denne fungerer som et kommunikasjonsledd mellom lærer og elev, og mellom hjem og skole. I denne boka kan elevene lime inn arbeidsplanen. Andre har arbeidsplanen i en mappe og en loggbok ved siden av. Elevene kan skrive ukesvurdering eller ukeslogg, og du kan skrive din vurdering. Fokuset på at elevene foretar valg bør framheves, spesielt når de arbeider med etiske emner og dilemmaer. I ukesvurderingen eller ukesloggen kan de se på valgene de alt har tatt , og valgene de må ta i den kommende uke. De små valgene vi gjør, kan ha stor betydning for fellesskapet. Det er ikke likegyldig hva individet velger. Eksempler på slike valg kan være å komme presis inn ett er pause, å delta aktivt i gruppearbeid, og å lytt e til hverandre. Gode vurderings- og loggspørsmål kan bidra til å bevisstgjøre elevene på nett opp dett e. Du kan be om tilbakemelding på egen undervisning ved å la elevene skrive om en ting som var bra, og en ting som var dårlig i uka som gikk. Det kan fungere både som en positiv feedback og en korrigering.

VIV5-LererensBok146-180.indd 158VIV5-LererensBok146-180.indd 158 16.12.2008 10:59:5916.12.2008 10:59:59

Page 17: Vi i verden 5 LV

159

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Hva

er e

tikk?

– O

m å

ta v

alg

Arb

eids

plan

for 5

. tri

nn u

ke: .

......

.....

N

avn:

....

......

......

......

......

......

......

......

......

......

......

.....

Mål

og

vurd

erin

g:A

rbei

dspl

anop

pgav

er:

Info

rmas

jon

til

hjem

met

:

Felle

s m

ål:

(Her

kan

du

skriv

e inn

fel

les m

ål fo

r uka

. Sl

ike m

ål k

an v

ære a

t elev

ene s

kal:)

• K

unne

fork

lare

hva

etik

k er

• K

unne

sam

tale

om

hva

som

bør

st

yre

valg

ene

våre

• K

unne

fort

elle

om

Sok

rate

s

(Opp

gave

ne i

RLE

hand

ler o

m å

velg

e og

om å

gjø

re d

et so

m er

rett .

Ned

enfo

r får

du

fors

lag

til

arbe

idso

ppga

ver i

nor

sk o

g sa

mfu

nnsfa

g so

m ta

r opp

dag

lige v

alg

og v

alg

som

loka

lsam

funn

et st

år

over

for.)

RLE

:1.

Stu

dieo

ppga

ve 2

(Om

å ta

val

g)2.

Sam

tale

oppg

ave

1 (S

okra

tes)

3. S

amta

leop

pgav

e 2

(«A

ngår

det

dej

»)

Nor

sk/ R

LE:

Skri

veop

pgav

e om

val

g:«D

u st

år s

amm

en m

ed to

ven

ner ett e

r sko

letid

. Beg

ge v

il at

du

skal

bli

med

dem

hje

m.

Inge

n få

r ha

med

mer

enn

en

hjem

om

gan

gen.

Du

vet a

t beg

ge v

il bl

i lei

seg

om

du

sier

nei

. H

va g

jør d

u? H

va s

tyre

r val

get d

itt ?

Finn

es d

et a

ndre

løsn

inge

r? K

an d

ere

snak

ke m

ed d

e vo

ksne

? H

vord

an g

ikk

det?

Skr

iv m

inst

en

side

Sam

funn

sfag

/RLE

:(E

ksem

plen

e tilp

asse

s slik

at d

e pas

ser f

or lo

kalm

iljøe

t der

din

elev

grup

pe b

or.)

• «L

es a

vise

r, tid

sskr

ift er

, tek

st-tv

, dig

ital n

yhet

ssen

ding

. Hva

sla

gs v

alg

er d

et fo

kuse

rt p

å i

nyhe

tspr

esse

n? H

va s

tyre

r val

gene

vår

e?»

• «H

va e

r van

skel

ige

sake

r å v

elge

mel

lom

i di

n ko

mm

une?

Ny

kuns

tgre

ssba

ne e

ller m

idle

r til

kul

turs

kole

n? N

y id

rett s

hall

elle

r nytt

syk

ehje

m?

Skri

v en

e-p

ost t

il gr

uppe

lede

rne

for

de p

oliti

ske

part

iene

om

hva

du

men

er.»

(Her

kan

du

fort

elle o

m:)

• Te

ma

• A

rbei

dsm

åter

• Fo

rven

tnin

ger t

il el

even

e•

Forv

entn

inge

r til

fore

ldre

/fo

resatt e

• A

nnen

info

om

ture

r, utfl u

kter

os

v.

Egne

mål

:(H

er k

an el

even

e skr

ive i

nn eg

et m

ål fo

r uk

a og

hvo

rdan

hun

eller

han

vil

arbe

ide

for å

det.

Et sl

ikt m

ål k

an v

ære:)

• Je

g vi

l les

e i 1

5 m

inutt

er p

å se

ngen

hv

er k

veld

.•

Det

ska

l jeg

gjø

re v

ed å

legg

e m

eg

litt t

idlig

ere.

Vur

deri

ng:

(Her

er n

oen

fors

lag

til v

urde

rings

spør

smål

so

m k

an b

esva

res i

elev

enes

logg

bok:

)•

Fork

lar h

va e

tikk

er.

• Fo

rtel

l om

Sok

rate

s.•

Gi e

ksem

pler

hva

har d

u gj

ort,

hva

har d

u læ

rt, h

va v

ar b

ra o

g hv

a va

r dår

lig.

VIV5-LererensBok146-180.indd 159VIV5-LererensBok146-180.indd 159 16.12.2008 10:59:5916.12.2008 10:59:59

Page 18: Vi i verden 5 LV

160

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Mandag

TirsdagO

nsdagTorsdag

Fredag1. økt

Elevenes time:

(Saksliste kan se slik ut:)•

Aktuelle saker

• A

rbeidsplan med m

ål og vurdering

• G

jennomgang av

oppgavetyper knytt et til fag

RLE

Filosofi sk hjørneSide 143 (Elevene kan velge m

ellom

fi losofi oppgave 1 eller 2 )

Samfunnsfag

(Elevene kan arbeide med valg

knytt et til lokaldemokratiet:)

• K

omm

unale valg•

Valg politikere må ta

Andre fag/A

rbeidsplan

2. øktA

ndre fag/Arbeidsplan

RLE

«Angår det dej kanske»

Samtaleoppgave 1

(Se eksemplarisk opplegg)

RLE

(Elevene kan arbeide med:)

Samarbeidsoppgave 1:

Arbeid m

ed ord

3. øktR

LE/Norsk

(Eksempler på oppgaver:)

Hva er en defi nisjon?

• M

yldring•

FellesStudieoppgave 1•

Repetere tankekart og nøkkelord

Andre fag /A

rbeidsplanA

ndre fag /Arbeidsplan

RLE

(Elevene kan arbeide med:)

Samtaleoppgave 1

(og andre oppgaver i Vi i verden 5 side 152)

Norsk/R

LE (Eksem

pel på vurderingspørsm

ål:)•

Har dere nådd

fellesmålene for uka?

• H

ar du nådd egne mål?

Gjorde du de riktige

valgene•

Hva bør du arbeide m

ed m

er neste uke?•

Gi læ

reren et godt råd!

4.økt

Hjem

me

(Eksempel på hjem

mearbeid:)

«Les igjennom tankekartet

og nøkkelordene. Fortell en voksen om

hva du leste.»

(Eksempel på hjem

mearbeid:)

«Les dagens avis, tekst-tv eller nyheter på nett et. H

andlet noe av det du leste om

å ta valg.»

(Eksempel på hjem

mearbeid:)

«Fortell om hva du har læ

rt om

å ta valg.Få en voksen hjem

me til å

fortelle deg om et vanskelig

valg.»

VIV5-LererensBok146-180.indd 160VIV5-LererensBok146-180.indd 160 16.12.2008 10:59:5916.12.2008 10:59:59

Page 19: Vi i verden 5 LV

161

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

Metodetips 3: Eksemplarisk opplegg – prosesskriving, fi losofi sk samtale og gruppearbeid/prosjektI opplegget nedenfor fi nner du forslag til gjennomføring av oppgavene i Elevboka, delt inn ett er hvilket kapitt el de kommer i. Du får smakebiter på fl ere arbeidsmåter, blant annet prosesskriving, fi losofi sk samtale og gruppearbeid.

Hva er etikk?Dett e eksemplariske opplegget begynner med en oppgave om å gjøre valg. Du kan bruke den som en oppvarmingsøvelse. For å konkretisere etiske valg har vi valgt å ta utgangspunkt i Sokrates og i diktet «Angår det dej?» av Ingrid Sjøstrand.

1. Om å ta valgDenne oppgaven er en kort refl eksjonsøvelse beregnet til å vare i 25–30 minutt er. Metoden er enkel prosesskriving. Elevene får se at det kan være nytt ig for egen skriving både å dele ideer og å sett e seg inn i andres tekst. Om du vil utvide oppgaven, kan du la elevene rett e hverandres tekster og renskrive tekstene ett erpå. Her er oppgaveteksten:

• Tenk på en gang du mått e gjøre et valg. Hva dreide valget seg om? Hva tenkte du på? Hvem tenkte du på?

• Skriv i fem minutt er.

• Snakk med sidemannen om det du har skrevet, eller bytt tekst. Les teksten.

• Hva lærte dere av å lese hverandres tekst? Snakk om det. Skriv ferdig din egen tekst.

Forslag til gjennomføring: Alt ligger klart på pulten: blyant, viskelær og skrivebok. Skriv oppgaven på tavla. Les oppgaven høyt, og spør om det er noen spørsmål. Elevene skriver av oppgaven. I skriveboka kan det være lurt å sett e opp spørsmålene under hverandre med to til tre linjer mellom hvert spørsmål. Elevene gjennomfører punktene a til c ovenfor. I punkt c kan du også bruke skriving som støtt e for samtalen. I den muntlige oppsummeringen noterer du elevinnspillene på tavla. Blir det tid til det, kan du spørre noen av elevene om å lese det de har skrevet.

2. SokratesI oppgaven om Sokrates starter elevene først med å gjenfortelle ved bruk av fl ere setninger. Derett er øver de seg på å utt rykke en mening i én setning. Mange

er lite vant med å utt rykke en kompleks mening i bare én setning. Derfor kan det være lurt å øve litt før dere begynner på selve oppgaven.

Samtaleoppgave 1 (Elevboka side 152)Sokrates var en gresk fi losof. Han sa at den som vet hva som er rett , også gjør det som er rett .a Lytt til teksten om Sokrates på cd.

b Skriv fem nøkkelsetninger om det du har hørt.

c Hva kan Sokrates ha ment med det han sa? Stemmer det med erfaringene dine? Begrunn svaret ditt . Samtale.

Les oppgaveteksten sammen, og lytt til teksten. Elevene noterer nøkkelord mens de lytt er. Noen trenger å høre teksten minst to ganger. Derett er leser du oppgave b og lar elevene skrive fem nøkkelsetningene. Sett en tidsbegrensning. Ikke alle behøver å skrive alle fem nøkkelsetninger. Det er mulig å diff erensiere. Les oppgave c høyt. Be elevene svare i én setning. Be dem så om å begrunne svaret i én setning. Elevene leser setningene sine. Her kan du bruke arbeidsmåten fra fi losofi sk samtale. Du noterer elevenes setninger og eksempler på erfaringer. Kan det Sokrates sier stemme noen ganger og andre ganger ikke? Dere kan fundere sammen på hvorfor det er sånn.

3. «Angår det dej» Elevboka side 140Samtaleoppgave 2 side 152«Angår det dej kanskje» på side 140.

a Les diktet høyt i gruppa.

b Tenkepause. Skriv en setning om hva diktet handler om.

c Samtale.

Det kan være nytt ig for elevene å ha diktet foran seg når det blir lest høyt. Les det gjerne to ganger, eller la elevene lese det høyt for hverandre. Da er det lett ere å følge med. Les oppgave b høyt. Elevene får noen få minutt er til å skrive en setning om hva diktet handler om. Så følger samtalen. Du kan utfordre elevene både i starten av og underveis i samtalen ved å stille spørsmål. Slike spørsmål kan være:

• Hva betyr det å angå hverandre?

• Angår jeg deg selv om du ikke liker meg?

• Angår jeg deg selv om du syns jeg er dum?

• Angår jeg deg selv om du syns jeg går rart kledd?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke har samme kjønn som deg?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke liker den samme maten som deg?

VIV5-LererensBok146-180.indd 161VIV5-LererensBok146-180.indd 161 16.12.2008 10:59:5916.12.2008 10:59:59

Page 20: Vi i verden 5 LV

162

FILO

SOFI

OG

ETI

KK• Angår jeg deg selv om du syns jeg er kjedelig å være sammen med?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke klarer å hoppe strikk så godt som deg?

• Angår jeg deg selv om jeg er dårlig i fotball?

• Angår jeg deg selv om jeg ikke har pc eller PlayStation hjemme?

• Angår jeg deg selv om vi ikke har så fi ne ting hjemme som dere?

• Angår jeg deg selv om jeg har dårlig råd?

• Hvordan kan du vise at du bryr deg om noen?

Les diktet en siste gang. Be elevene skrive i fem minutt er om hva de tenker på når de hører diktet nå. Har de lært noe nytt ? Har de fått noen nye tanker om hva det vil si å angå hverandre?

4. Samtale om å velge rett • Etikk handler om å leve rett . Hvordan vet du hva som er rett ?

• Tenkepause. Skriv en påstand som begynner slik «Jeg vet hva som rett fordi …» Presenter påstanden for en annen.

• Velg noe av det de andre sa, og si hva du syns var bra eller dårlig med det. Var begrunnelsen god nok?

• Sett opp en liste sammen i gruppa over hva som må til for at dere skal vite at noe er rett .

• For å leve gode liv må vi lære å velge. Skal du alltid gjøre det du har lyst til?

• Tenkepause. Svar på spørsmålet i en setning med begrunnelse.

• Skriv forskjellige svar opp på tavla. Læreren er sekretær.

• Velg ett av svarene. Samtale.

Som innledning til den fi losofi ske samtalen kan du bruke lysarket med illustrasjonen av Linda Holmer. Du kan ta utgangspunkt i bildet og bildeteksten og siden vri samtalen over på at vi kan velge. Les begge oppgavene på side 143 i Elevboka for elevene, ta en avstemning, og la simpelt fl ertall avgjøre hvilken oppgave dere skal arbeide med. Slik får elevene øvelse i å ta stilling, og de ser at valget de tar, får en direkte betydning for hva som skjer videre. De to oppgavene viser to forskjellige måter å organisere en samtale på. I den første oppgaven arbeider elevene først individuelt og siden to og to. Du kan velge om de skal fortsett e å arbeide sammen to og to også i oppgave 1b, eller om elevene skal presentere påstandene i hel gruppe. Det samme gjelder oppgave 1c. Elevene kan sett e opp lister parvis, eller dere kan sett e opp en liste i fellesskap. Det er også mulig å kombinere. Elevene kan arbeide

sammen i noen minutt er først, og ett erpå kan de presentere det de har kommet fram til. Du er sekretær og noterer nøkkelord fra det elevene sier. Vi har lagt ved et lysark av Linda Holmers illustrasjon på side 139. Dett e lysarket kan brukes som en igangsett er eller et innspill til samtalen om hva som er rett og hvem som vet hva som er rett . Siden kan dere leke med påstandene og begrunnelsene. Du kan leke «ta-stilling-leken», eller stol-leken. Den står beskrevet på side 21. Dere kan også stemme over påstandene/begrunnelsene. Det er lov å stemme mange ganger.

Menneskerettigheter

Prosjektorientert metodeUtgangspunktet for oppgaven om menneskerett ighetene er Barnekonvensjonens artikkel 30 og Urbefolkningers rett igheter. Her bygger vi på elementer fra prosjektorientert metode.

Samarbeidsoppgave 2, side 153 i ElevbokaGruppearbeid:

a Hva vet dere om samer? Felles idémyldring. Les artikkel 30 i Barnekonvensjonen på nett stedet til Vi i verden.

b Hver gruppe velger et tema å arbeide med. Temaene kan være samisk historie, dagligliv i Norge, Sametinget, samiske fl agg, samisk kunsthåndverk, fortellinger og eventyr, nasjonalsang, musikk og joik. Bli enige om presentasjonsform før dere starter.

c Presentasjon.

Fra biblioteket kan du bestille bildebøker, oppslagsbøker, cd med samisk musikk og cd/bøker med samisk litt eratur/eventyr for å ha i klasserommet. Det lett er arbeidet og gjør at elevene ikke stuper inn på internett . Fins det bakgrunnsstoff om samer i samfunnsfagsbøkene elevene bruker, passer det fi nt å bruke her. I Elevboka har vi brukt samer fra Røros-distriktet som eksempel. Om noen av elevene har samisk bakgrunn med røtt er fra et annet samisktalende område, er det kanskje mest interessant for elevene i gruppa å ta utgangspunkt i dett e. Bor dere i en kommune med stor samisk befolkning, kan dere undersøke hvordan samisk språk og kultur blir ivaretatt der. Ikke glem at Oslo har en stor samisk befolkning.

MotiveringI motiveringsøkta kan du ta utgangspunkt i bildebøker, lytt e til joik eller en samisk nyhetsopplesning, lese et eventyr eller snakke om samisk kultur. I Elevboka kan fortellingen om Laara brukes. En PowerPoint-presentasjon med bilder

VIV5-LererensBok146-180.indd 162VIV5-LererensBok146-180.indd 162 16.12.2008 11:00:0016.12.2008 11:00:00

Page 21: Vi i verden 5 LV

163

FILO

SOFI

OG

ETI

KK

og enkel tekst er et annet alternativ. Du kan enten lese teksten høyt, eller la elevene lese teksten selv mens de lytt er til samisk musikk. På cd-en vil du fi nne spor med samisk musikk og den samiske nasjonalsangen, som du kan bruke. Les Barnekonvensjonen høyt. Utgaver lagd for barn kan du få tak i på nett et via Unesco, FN-sambandet eller Redd Barna. Hva handler Barnekonvensjonen om? Hva mener elevene er de viktigste rett ighetene? Har alle barn i verden disse rett ighetene? Samtalen behøver ikke vare så lenge, men reis noen problemstillinger slik at elevene lett ere kommer på sporet.

IdémyldringIdémyldringen kan organiseres med tenkepauser og runder hvor alle får svare, eller du kan stille spørsmålene til hele gruppa uten å bruke tenkepauser. Kom raskt i gang ett er myldringen! Bli enige om produkt og presentasjonsform før du deler elevene i grupper. Tiden er begrenset, så produktet må være overkommelig og presentasjonen kort.

ProduktProduktene kan være:

• Plakater eller veggavis

• En kort PowerPoint-presentasjon

• Innøvelse av en samisk sang – eventuelt bruke en tekst av Mari Boine

• Et rollespill

Du må være tydelig på hvor lang tid elevene har på seg.

PresentasjonRekkefølgen av presentasjonen kan bestemmes ved at:

• Du bestemmer

• Dere trekker

• Dere slår en terning

Gi elevene ordentlig honnør når de lytt er til hverandre og gir god respons ett er «forestillingene». I stedet for å sitt e ved pultene, kan stolene sett es i en halvsirkel.

VIV5-LererensBok146-180.indd 163VIV5-LererensBok146-180.indd 163 16.12.2008 11:00:0016.12.2008 11:00:00