Vi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtidaVi … · Vi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtida 3 Hjarteleg velkomne

Vi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtida

2

Innhald

Leiaren har ordet…………………………………………………………………………………………………………………………………………… 3

Presentasjon Fredheim barnehage………………………………………………………………………………………………………………… 4

Nyttigt å veta…………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 5

Personalet på Fredheim…………………………………………………………………………………………………………………………………. 7

Barnegruppa………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 8

Årskalender…………………...………………………………………………………………………………………………………………………………. 9

Årets tema…………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 10

Relasjonskompetanse……………………………………………………………………………………………………………………………………. 12

Leik……………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 13

Smart Oppvekst…………………………………………………………………………………………………………………………………………….. 14

Fortell meg……………………………………………………………………………………………………………………………………………………. 15

Bra mat i barnehagen……………………………………………………………………………………………………………………………………. 16


3

Hjarteleg velkomne til eit nytt barnehageår ☺☺☺☺

Fredheim barnehage går inn i eit år med spanande satsingsområder som skal fremja trivsel og utvikling på alle områder. Vår hovudsatsing er å

arbeide styrkebasert ovanfor barna. Vårt prosjekt i barnehage og skule om Smart Oppvekst byggjer opp eigenskapane til kvar einskild og gjev

dei tru på eigen meistring. I omtala av Smart Oppvekst vil de få meir innsikt i korleis dette tankesettet skal prege barna si utvikling frå tidleg

alder og oppover i skulen.

Sjølvkjensla vert bygd opp av oppmuntring og anerkjenning for den du er, og trua på at du er god nok som du er. Barna skal kjenne seg trygge

på at dei vert godtekne og respektert, der alle er likeverdige. Barna skal få støtte og respekt i eit venleg miljø, der oppmuntring og medverknad

skal byggje trua på og prøve nytt, utvikle evner og anlegg. I tema og fagområder skal barna ha rikt høve til å bidra med ynskjer, idear og

medverke saman med barnehagepersonalet for trivsel og utvikling.

Det er utarbeidd eit manifest mot krenking som skal gjelde for alle barnehagane i Vang, syner her til omtala i generell årsplan.

Foreldra og barnehagens personale har eitt felles ansvar for barnet sin trivsel og utvikling. Det daglege samarbeidet mellom heim og barnehage

vil byggje på gjensidig openheit og tillit. Foreldra skal kunne stole på at dei kan ta opp det som opptek dei i høve til barnet og barnehagen.

Barnehagen vil ta foreldra sine forventningar og ynskjer på alvor, både som enkeltpersonar og gruppe. Barnehagen skal formidle

grunnleggjande verdiar som fellesskap, omsorg, medansvar og representere eit miljø som byggjer opp respekt for menneskeverd og retten til å

vera ulike. Menneskeleg likeverd, åndsfriheit, nestekjærleik, og solidaritet er sentrale samfunnsverdiar som skal leggjast til grunn for omsorg,

danning, leik og læring i barnehagen.

Fredheim barnehage vil i denne årsplanen synleggjera korleis vi vil styrke barna i våre satsingsområder og tema gjennom heile året.

Ta vel imot vår godt faglege underbygde årsplan, der de vil få god innføring i vår satsing til barnas beste.

Venleg helsing Karin

Leiaren har ordet…


4

Fredheim barnehage 2019/2020

Fredheim barnehage er sentrumsbarnehagen med gangavstand til biblioteket, kommunehuset, skula og fleirbrukshallen.

Barnehagen inneheld to avdelingar, stor avdeling, Grindagjengen (plass til 35 barn i alderen 3-6 år) og minste avdeling, Hugagløtten (plass til 20

barn i alderen 1-3 år). Vi startar hausten med 28 barn (31 etter jul) på stor avdeling og 17 barn (20 etter jul)på minste avdeling.

I Vang er det naturleg å vera mykje ute i vår vakre natur, og på Fredheim har vi tre utedagar på stor avdeling, og to utedagar på minste

avdeling. Barna vert delt inn etter alder og får kvar sine utedagar. Måndag er det utedag for -14 kullet, tysdag vert det utedag for -15 kullet og

Hugagløtten, og onsdag vert det utedag for -16 kullet.

Vi ynskjer at barna skal få gode erfaringar med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Variert fysisk aktivitet har svært mykje å seia for fysisk helse,

psykisk helse, utvikling av motoriske ferdigheiter og kroppskontroll.

Som nemnt under «leiaren har ordet» er satsingsområde for heile barnehagen er «Smart Oppvekst», eit tankesett for å bygge opp eigenskapar

hjå barn og vaksne. Årets tema vert «Jorda rundt», med ei spanande reise rundt i verden med eit innblikk i alle nasjonalitetar, kulturar og

tradisjonar. Meir informasjon får de vidare her i årsplanen og i månadsplanane for kvar avdeling.

Vel møtt til eit spanande, lærarrikt, engasjerande, trygt og inkluderande barnehageår i Fredheim barnehage.

Karin


5

Opningstid

Kl. 07.15 – 16.45

Levering og henting

Om barnet/barna vert henta av andre enn foreldra, vil vi i barnehagen ha beskjed om dette. Når foreldre og barn har oppnådd kontakt under henting, ser vi

på dette som at barnet/barna er henta. Foreldra har då ansvaret for sitt/sine barn, men barnehagens reglar gjeld fortsatt. Dette gjeld og på ulike

arrangement som vert avholdt i/eller i regi av barnehagen.

Dagsrytme

07.15 Barnehagen opnar. Begge avdelingane er samla inne hjå Grindagjengen

08.30 Felles frukost for dei som ikkje har ete heime. Kjem barnet/barna etter kl. 09.00 lyt dei ha ete frukost før dei kjem.

09.00 Me deler oss på avdelingane

09.30 Aktivitetar / leik / utedag

11.30 Me et lunsj, etter lunsj går me ut/soving

14.15 Frukt

16.45 Barnehagen stengjer

Faste aktivitetetar

Måndag: Utedag 14-kullet

Tysdag: Utedag 15-kullet og Hugagløtten

Onsdag: Utedag 16-kullet

Torsdag: Skulestarterne

Fredag: Ønskedag på Grindagjengen

Nyttigt å veta


6

Sjuke barn

Barnehagen tek kontakt med ei gong dersom eit barn vert sjuk i barnehagen, då sjuke barn skal haldast heime. Dersom barnet er i for dårleg form til å vera

med på kvardagslege aktivitetar i barnehagen og til å vera ute, skal barnet også haldast heime. Ved smittsame barnesjukdomar skal barnehagen få

informasjon om dette, og ved sjukdomar som oppkast og diaré, SKAL barnet haldast heime i 48 timar etter at dei er symptomfrie.

Medisinering av barn

Barnehagen tek ikkje på seg medisinering av barn, dette er foreldra sitt ansvar. Ved kronisk sjukdom vert det gjeve medisin etter godkjent opplæring.

Klede

Det er viktig at alle klede er merka godt med namn! Vi i barnehagen har inga moglegheit til å ha oversikt dersom kleda ikkje er merka.

Adresse

Fredheim barnehage, Tyinvegen 5124, 2975 Vang i Valdres

Telefon

Kontor: 613 69 490

Grindagjengen: 916 51 849

Hugagløtten: 916 40 836

E-post

[email protected]

«Leiken skal ha ein sentral plass i

barnehagen, og eigenverdien til leiken skal

anerkjennast. Barnehagen skal gi gode

vilkår for leik, vennskap og barna sin eigen

kultur. Leiken skal vere ein arena for

utvikling og læring og for sosial og språkleg

samhandling.» (R17, s.20)


7

Vaktmeister: Egil Haugen

PERSONALET PÅ FREDHEIM 2019-2020 AVDELING MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

KARIN Styrar/ped.leiar

Grindagjengen Adm.

Adm. Ped. leder Adm. Adm.

RANDI Ped.leiar/Grindagjengen X X X X Planl.tid

ANETTE Ped.leiar/Grindagjengen X X X Planl.tid

ANNE BERIT Ped.leiar/Hugagløtten X X X X X

WENCHE Fagarbeidar/Grindagjengen X X X X X

GRETE Fagarbeidar+spes.ped/Grindagjengen X X X X X

GEOLINE Fagarbeidar/Grindagjengen X X X

INGRID Assistent/Grindagjengen X

URSZULA Ped.leiar/Hugagløtten X X X X Planl.tid

GUNHILD Pedagog+spes.ped/Hugagløtten X X X X X

SONDRE Ped.leiar/Hugagløtten X X X X Planl.tid

KEDAWI (fram

til jul) Assistent/Grindagjengen X X X X

ANN KRISTIN

Fagarbeidar/Hugagløtten X X X X

BENTE KRISTIN

Fagarbeidar/Hugagløtten X X X X X

GERD Assistent/Hugagløtten X X X

MONIKA Fagarbeidar/Hugagløtten X X X X

LENE Fagarbeidar+Spes.ped/

Hugagløtten/ Grindagjengen X X X X X


8

2014 Ella, Natan, John Arne,

Abdul-Jalil, Aksel, Mie,

Kacper, Martin,

Kristoffer, Mortaza

Ingrid Agnethe, Pernille,

Alina, Kristin, Malin,

Ingrid, Sanna,

Ingebjørg, Kasper, Jon

2015

Mikiyas, Kjersti, Ulrik,

Tiril L., Tiril.S, Aron,

Kristoffer, Astrid,

Embrik, Deborah, Adrian,

2016

Vetle, Håkon, Auguste,

Simona, Syver, Tuva,

Jan, Vilho, Ella Gjendine

2017 2018Elvira, Johannes, Ola,

Eilin, Sigrid, Ada,

Aksel, Iver, Tuva,

Tor,

Nils Peder

2019


9

AUGUST 2019/2020

• 4 planleggingsdagar (veke 33)

• Tilvenning – vi legg vekt på ein

trygg og god tilvenning for barn

og foreldre. Nye barn får eit

velkomstbrev, der bl.a.

primærkontakta vert presentert.

• Overgang frå Hugagløtten til

Grindagjengen skjer frå nytt

barnehageår i midten av august.

Vi er heldige som er felles fyrst

på dagen, samt på uteområdet,

slik at alle barna vert kjende med

vaksne på begge avdelingane.

JANUAR 2020

• Torsdag 02.01 og fredag 03.01 –

Planleggingsdagar – barnehagen er

stengt

• Måndag 06. januar – Fyrste dag etter

ferien

DESEMBER 2019

• Julefrukost

• Fredag 13.desember - Lucia

• Fredag 20. desember - siste

dag for dei som fylgjer

skuleåret

• Måndag 23.12 – siste dag før

juleferie

OKTOBER 2019

• 8.oktober – foreldremøte om Smart Oppvekst (VBU)

• Haustferie veke 40 – stengt for dei som fylgjer

skuleåret

SEPTEMBER 2019

• Brannøving

MARS 2020

• Barnehagedagen

FEBRUAR 2020

• Vinterferie veke 9 -

stengt for dei som

fylgjer skuleåret

MAI 2020

Stengt:

• Fredag 1.mai - offentleg fridag

• Torsdag 21.mai – offentleg

høgtidsdag

JUNI 2020

• 1.pinsedag –

måndag 01.06 –

barnehagen er

stengt

• Fredag 19.juni er

siste

barnehagedag før

ferien, for dei som

fylgjer skuleåret

NOVEMBER 2019

• Besøk av

helsesyster

APRIL 2020

• Måndag 6.april –

måndag 13.april -

påskeferie

2019/

2020

JULI 2020

• Sumarbarnehage veke 27

og 28

• Barnehagen er stengt i veke

29 og 30


10

Vi hadde eit ynskje om å få tips frå dykk foreldre om kva for tema vi skulle ha om dette barnehageåret. Når alle lappane vart samla saman, såg

vi at vi kunne samle fleire av desse forslaga under eit tema. Tema for dette barnehageåret vert:

*****trommevirvel*****

JORDA RUNDT!!!!

Kva vil det sei? Jo, det betyr at vi «pakker kofferten» å reiser rundt i verda. Vi skal innom alle verdsdelar, mange ulike land, med mange ulike

ting å oppleve. Det er med andre ord ikkje lett å reise jorda rundt på ein månad, difor tek vi dette temaet heile året. Nokon land vert det korte

stopp, mens andre land vert det fleire ting me skal oppleve.

Kven bur i dei ulike landa? Korleis pratar dei? Er det varmt der? Bur det nokon dyr i dei ulike landa, som vi ikkje har, og korleis fotavtrykk har

dei? Spørsmåla vert mange, og vi skal gjere så godt vi kan med å finne svar på dei ☺

Berekraftig utvikling og miljøvern er i vinden, og er også eit viktig tema knytt til jorda vår. Difor vil vi òg komme inn på det dette året. Kva skjer

med jorda vår? Kva kan vi gjere for å ta vare på ho? Når vi er på tur, er barna ivrige på å samle søppel i naturen. Kvifor gjer vi det? Poenget er

ikkje å skremme barna, men vi ser at dei plukkar opp ting som vert sagt frå media ol, så det er viktig at vi jobbar vidare med dette også i

barnehagen.

Tusen takk for alle supre forslag vi fekk, vi gler oss til å starte på reisa vår ☺


11

RELASJONSKOMPETANSE

• «Etikk, religion og filosofi er med på å forme korleis vi oppfattar

verda og menneska, og pregar verdiar, normer og haldningar. (…)

Barnehagen skal la barna få kjennskap til forteljingar, tradisjonar,

verdiar og høgtider i ulike religionar og livssyn, og erfaringar med at

kulturelle uttrykk har ein eigenverdi. Barnehagen skal skape

interesse for mangfaldet i samfunnet og forståing for livsverda og

levesettet til andre menneske.» (S.54)

• Barnehagen skal bidra til at barna: «får forståing for at det finst

mange ulike måtar å forstå ting på og leve saman på. Dei skal å

«utvikle interesse og respekt for kvarandre og forstå verdien av

likskapar og ulikskapar i eit fellesskap.» (S.55)

• «Gjennom utforsking, opplevingar og erfaringar

skal barnehagen bidra til å gjere barna kjende

med sitt eige nærmiljø, samfunnet og verda.»

(S.55)

• «Barnehagen skal bidra til kunnskap om og

erfaring med lokale tradisjonar,

samfunnsinstitusjonar og yrke, slik at barna kan

oppleve tilhøyrsle til nærmiljøet.» (S.55)

• Barnehagen skal bidra til at barna

-«blir kjende med lokalhistorie og lokalhistorie og

lokale tradisjonar.» Dei skal og bidra til at barna

får «kjennskap til nasjonale minoritetar.» (S. 56)

• «Barnehagen skal la barna møte ulike kunstnariske

og kulturelle uttrykk som speglar eit mangfaldig

samfunn og ulike tidsepokar.» (s.50)

• (…) kjenner seg glade og stolte over si eiga kulturelle

tilhøyrsle (s.50)

• Personalet skal (…) gi barna høve til å bli kjende med

eit mangfald av tradisjonar og kunst- og kulturuttrykk

frå fortid og samtid. (S.51)

• Dei skal også (…) bidra til at kulturelt mangfald blir til

glede for heile barnegruppa. (S.51)

• «Barnehagen skal fremje respekt for menneskeverdet ved å synleggjere, verdsetje og fremje mangfald og gjensidig respekt.» (S.9)

• «Barnehagen skal bruke mangfald som ein ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrkje og følgje opp barna ut frå dei kulturelle og individuelle

føresetnadene. Barnehagen skal synleggjere variasjonar i verdiar, religion og livssyn» (S.9)

• «Barnehagen skal leggje til rette for kulturmøte, gi rom for barna si eiga kulturskaping og bidra til at alle kan få oppleve glede og meistring i sosiale og

kulturelle fellesskap.» (S.9)

• «Barnehagen skal by på varierte impulsar, opplevingar og erfaringar og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiv. (S.9)

• «Berekraftig utvikling omfattar natur, økonomi og sosiale forhold

og er ein føresetnad for å ta vare på livet på jorda slik vi kjenner

det. Barnehagen har derfor ei viktig oppgåve i å fremje verdiar,

haldningar og praksis for eit meir berekraftige samfunn.» (s.10)

• «Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at handlingar i dag

har konsekvensar for framtida.» (s.10)

• «Barnehagen skal leggje grunnlag for barna si evne til å tenkje

kritisk, handle etisk og vise solidaritet.» (S. 10)

• «Barna skal få naturopplevingar og bli kjende med mangfaldet i

naturen, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhøyrsle

til naturen.» (11)

JORDA

RUNDT

OG

RAMME

-

PLANEN


12

Relasjonskompetanse

Relasjonskompetanse, kva er det? Relasjonskompetanse er viktig for å få eit bra liv i saman med andre menneskjer. I barnehagen er det viktig med gode relasjonar barna i mellom og barn vaksen for å kunne føle tryggleik. Tryggleik er vesentleg for å lære og trivst i barnehagen. Utan tryggleik vil det vera vanskeleg å lære nye ting. Relasjonskompetansa er ein viktig byggekloss i leik, bygging av venskapsband og for eit sosialt liv, og det er med på å påverke trivsel og læring. ….vil du halde handa mi...?

Gode relasjonar er og veldig viktig i vårt satsingsområde med Smart Oppvekst. For å kunne ta barn i å gjera noko bra, lyt vi vera på barns nivå, sjå dei mange og små styrkene som barn har i ein kvardag. ………sjå vi samarbeider……

……oi! Du var modig!…..

Vi jobbar med å vera tilstadeverande vaksne for å kunne forstå barnas perspektiv og vera til stades om det er behov for eit fang eller hjelp til å løyse utfordringar. God relasjon med foreldre er og svært viktig for kunne ha eit godt og tett samarbeid med heimen.


13

LEIKLEIKLEIKLEIK

LÆRING

«Barna lærer når dei leiker og

leiker når dei lærer». Desse

læringssituasjonane oppstår ofte

heilt spontant, og vi vaksne skal

fylgje opp barnas spørsmål og ta

del i deiras undring og

nysgjerrigheit. Leik gir barna

nyttig erfaring og er heilt

avgjerande for all slags læring.

SOSIAL KOMPETANSE

Gjennom leik får barna

trening i å kunne samhandle

og samarbeide med andre,

vise empati og gi uttrykk for

eigne følelsar. I leik lærer dei

å bry seg om kvarandre, dei

løyser opp i konfliktar og dei

tek andre sitt perspektiv. Dei

tileignar seg viktige

leikekodar og sosiale reglar,

og er det viktigaste i forhold

til sosial utvikling. MEDVERKNAD

Vi legg vekt på å lytte til, ta barna

på alvor og gje dei så langt det let

seg gjera, moglegheita til å

påverke sin eigen kvardag. Vi skal

støtte barna i å seie sine eigne

meiningar og ynskjer, gjennom

bl.a. daglege samtalar,

aktivitetar og barnesamtalar.

VENSKAP

I leiken erfarer, opplever og

gleder barna seg i lag med andre.

Leik og venskap er

grunnleggjande for barns trivsel,

og noko som er nødvendig for at

dei skal få utvikle seg og lære.

Det styrker sjølvfølelsen deiras,

dei byggjer gode relasjonar, og

dei lærer seg samspel.

SPRÅK

Barn uttrykkjer seg gjennom

leiken, praten går og nye ord

får liv. Gjennom aktiv

deltaking i leik, styrkar barnet

språket sitt. Dei samtalar,

diskuterer og latar som, dei

sett namn på og brukar

begrep. Intellektet og

språksansen vert stimulert.

UTELEIK

Uteleiken er og ein stor del av

barnas kvardag og leikemiljø,

og her får barna moglegheiter

for ein allsidig livsutfolding,

fantasi og bevegelse. I

uteleiken kan barna utforske og

ta i bruk alt dei har rundt seg,

og bakkar, tre og skogholt blir

til fine leikeplassar.


14

SMART OPPVEKST – tidleg innsats

Vang kommune vart i 2018 med i prosjektet «Smart Oppvekst». Smart Oppvekst er eit

tankesett med ei anerkjennande grunnhaldning, der det er fokus på styrkar i kombinasjon

med systematisk trening på sosial kompetanse. Vang kommune har som hovudmål å

utvikle eit trygt, godt og inkluderande læringsmiljø i Vang, med robuste barn og unge (1-16

år) som taklar medgang og motgang. Barna skal bli kjende med dei styrkebaserte

eigenskapane til Smart oppvekst, og bruke verktøyet med dei 20 eigenskapane.

Vi legg stor vekt på at det er viktig å sjå dei gode sidene hjå kvarandre, og byggje opp dei gode eigenskapane og styrkane kvart enkelt barn har.

Vi skal ta kvarandre i å gjere noko bra, og vi vil lyfte fram dei eigenskapane vi vil ha meir av. Barnehagen er allereie i gang med Smart Oppvekst,

og i året som kjem skal vi arbeide endå meir og endå meir i dybda på dette. Vi lev i eit komplekst samfunn som er i stadig endring, og vi vil

gjennom arbeidet vårt med Smart Oppvekst bidra til at barna og unge i Vang blir robuste og i stand til å møte og takle dei utfordringane

samfunnet gir oss. Det skal førebu dei på livsmeistring, som og er eit nytt tema i den komande lærarplanen og varig innsats knytt om mot

rammeplanen for barnehagane.

Styrkefokus – hovudfokus på personlege styrkar/eigenskapar og det som fungerer bra

Medverknad – gode spørsmål er forløysande. Alle stemmar er like mykje verdt

Anerkjenning – leggje vinn på å kunne forstå og respektere andre sitt perspektiv

Relasjonar – kvalitativt gode relasjonar på alle nivå

Trening – systematisk trening, erfaringsdeling og uthaldenheit er suksessfaktorar

Les meir på…:

www.smartoppvekst.no

“I barnehagen skal barna oppleve eit stimulerande

miljø som støttar opp om lysta til å leike, utforske,

lære og meistre.” (R17, s.22) “Personalet skal sørgje

for at alle barn kan få rike og varierte opplevingar og

erfaringar, utfordringar og meistringsopplevingar“.

(R17, s.22)


15


16

Fredheim barnehage vil ha meir fokus på å vera meir bevisste på eit sunt og variert kosthald, då barna et mykje av maten i løpet av kvardagen i barnehagen.

Barnehagen har eit stort ansvar for og tilretteleggje for næringsrike måltider som fremjar god helse og gir barnekroppane god energi som vidare gir dei meir

overskot til bl.a. utforskande leik, sosialt samspel og språkutvikling. Eit sunt og variert kosthald er ein viktig del for barna i forhold til vekst, utvikling og

læring. Ved å gje barna gode og sunne kostvanar, ynskjer vi å inspirere til auka interesse for mat og kosthald.

Måltidet som ein pedagogisk arena

Måltida i barnehagen gir gode moglegheiter for læring på fleire områder, for eit måltid handlar om meir enn og berre eta. Måltida er ein stor del av

danninga vår og den bidreg sterkt til barns sosiale kompetanse og språkutvikling. Barn lærar av og sjå kvarandre, dette gjeld og under måltida. Under

måltida kjem dei naturlege samtalane fram, og ein kan diskutere og undre seg saman. I tillegg brukar vi sansane våre og lærer oss skilnaden på varmt, kaldt,

søtt og surt osv. Mat er moro og spanande å lære om, og skapar mange gode sanseopplevingar. Dei får læring i å vente på tur, ta hensyn til og hjelpe

kvarandre. Dei øver på sjølvstendigheit og får oppleve mestring. Det blir jobba med språk og begrep saman med antal og form. Med andre ord er måltida ein

veldig fin pedagogisk arena, og eit måltid i eit godt og triveleg miljø gir barna ein følelse av samhald og tryggheit.

Vi vil oppmuntre barna til å prøve nye smakar, måltidet skal vera lysbetont og vi vil ikkje tvinge nokon til å ete opp mat som ikkje er "deira favoritt" eller

f.eks skorper for dei minste. "Det er ikkje min favoritt" er eit uttrykk vi brukar her i Fredheim i staden for og seie "eg likar ikkje". Barna skal utvikle eit sunt

forhold til mat og eting, og dei skal lære seg sjølv og eigen kropp å kjenne. Ved å tilretteleggje for eit sunt og næringsrikt kosthald frå barna er små, håpar

me på at dette vil auke bevisstheita hjå dei for dette når dei blir eldre.

Gjennom arbeid med «Bra mat i barnehagen» skal barna oppleve:

- Gode haldningar, vanar og kunnskapar i forhold til kosthald og

hygiene

- God trivsel og kommunikasjon skal prege måltida

- Forståing av at kosthald, hygiene og god helse heng tett saman

- Gode haldningar til forskjellige matvarer, og at vi vaksne her er gode

rollemodellar

- Grunnleggjande forståing av korleis dei kan ta vare på eiga helse og

utvikling ved hjelp av riktig kosthald og fysisk aktivitet

- Samhald og fellesskap – eit måltid er meir enn berre å ete mat

- Måltidas pedagogiske funksjon med god og mykje læring både før,

under og etter måltida

- Mykje variert mat med ulike smaksopplevingar

Rammeplanen seier:

«Barnehagen skal leggje til rette for at alle barn kan oppleve rørsleglede, matglede

og matkultur. Gjennom medverknad i mat- og måltidsaktivitetar skal barna

motiverast til å ete sunn mat og få ei grunnleggjande forståing for korleis sunn mat

kan bidra til god helse.» (R17, s.49)

«Barns medvirkning: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på

barnehagens daglige virksomhet.» (lov om barnehager, §3) Leggje til rette for at

måltid og matlaging bidreg til måltidsglede, deltaking, samtalar og

fellesskapskjensle hos barna..» (R17, s.50)

Slik gjer vi det:

- Servere barna variert og næringsrik mat som dei sjølve er med og lagar

- Bruke mat som "høyrer til" årstida og bruk av lokal mat og råvarer

- Lage mat ute på tur

- Prate om råvarene vi brukar – tileigne seg kunnskap om fisk, dyr og vekstar

- Unngå mat og drikke med mykje tilsett sukker

BRA MAT I BARNEHAGEN (satsing i regi av Helsedirektoratet)

Documents

Vi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtidaVi … · Vi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtidaVi legg grunnlaget for framtida 3 Hjarteleg velkomne