2
28 Fredag 27. mai 2016 AGDERPOSTEN Et planlagt krigsminnesmer- ke har skapt diskusjoner i Lillesand. Bør det reises et monument som skal hedre politifullmektig Nils Onsrud for hans innsats i aprildagene i 1940? «Nød bryter alle lover» Helse-, kultur- og velferdsutvalget i kommunen krever at historien må kvalitetssikres før de kan gi tilslutning til initiativet om å reise et minnesmer- ke som skal hedre Nils Onsrud. – Poli- timannen som av mange anses som den som oppdaget det tyske angrepet på Norge i april 1940. Over hele landet ble det 9. april i fjor markert at det var 75 år siden den tyske invasjonen av Norge. I Lillesand har det vært lange tradisjoner for å markere denne begivenheten dagen før selve invasjonsdagen. Bakgrunnen er at krigen i Norge nådde Lillesand en dag før tyskerne selv hadde plan- lagt at det skulle skje. Da krigen sto for døren. Ved middagstid den 8. april 1940 ble det tyske troppe- transportskipet ”Rio de Janeiro” torpe- dert av den polske ubåten ”Orzel” uten- for Åkerøy ved Lillesand. Det tyske transportskipet som var lastet med luftvernkanoner, kjøretøy, hester, driv- stoff og ammunisjon, var en del av den første puljen av invasjonsskip på vei til Norge. Den opprinnelige planen var at skipet med et mannskap på om lag 380 skulle til Bergen. Flere lokale fiskeskøyter og det nor- ske marinefartøyet ”Odin” deltok i redningsarbeidet. Brorparten av de overlevende ble fraktet inn til Lille- sand. Alt i alt ble 133 overlevende, samt 10 døde brakt i land i byen. Sy- net av blodige, hardt sårede og døde soldater sto i sterk kontrast til den fredfulle og hvitmalte sørlandsbyen. Skadde soldater ble behandlet av by- ens leger, mens de hardest rammede ble sendt til sykehuset i Arendal. De øvrige ble innkvartert på byens to overnattingssteder, Hospits Norge (dagens Hotell Norge) og Bondehei- men. I avholdsforeningens lokale, Tingsalen, ble det opprettet et provi- sorisk lasarett. Her ble de skadde for- pleiet av byens sanitetskvinner, samt medlemmer av Kvinnenes frivillige arbeidshjelp og enkelte speiderjenter. Det var få i den lille fredelige sør- landsbyen som skjønte at krigen sto for døren. En av dem som gjorde det var imidlertid byens politifullmektig Nils Onsrud. Flere ganger prøvde han i løpet av 8. april, å få kontakt med militære og politiske myndigheter for å varsle om angrepet som var i an- marsj. Selv om varselet ikke ble fanget opp, har Onsrud senere blitt ansett som mannen som først oppdaget det tyske angrepet mot Norge. I tillegg blir han regnet som den første perso- nen som avvæpnet tyske styrker på norsk jord. Beslutningsvegring for minnebauta. Det er derfor blitt tatt initiativ til å hedre Nils Onsrud med en bauta i Lillesand. Initiativet er kommet fra en historiein- teressert forening i Oslo ved navn His- torielauget. Foreningen har sammen med byens ordfører og kulturleder gjort befaring i Lillesand og funnet ut at minnesmerket bør stå ved Tingsalen. Dette er stedet der Onsrud etter sigen- de egenhendig avvæpnet de tyske solda- tene iført sin paradeuniform. Bekled- ningen skyldtes Onsruds plan om at tyskerne respekterte rang og uniformer. Kommunens administrasjon har oppfordret Helse-, kultur- og velferds- utvalget til å støtte initiativet og tilla- te at det opprettes en komité som kan jobbe videre med saken. På et møte 13. april i år etterlyste utvalget imid- lertid flere faktaopplysninger og en av utvalgets medlemmer, Tor Olav Tøn- nesen (Pp), hevdet at Onsruds rolle var noe overdrevet. Bakgrunnen var samtaler han hadde hatt med et tids- Nils Onsrud (1909-1975) var politifullmektig i Lillesand 8. april 1940. Det er nå tatt initiativ for Tidende, ca. 1960. Det var få som skjønte at krigen sto for døren. En av dem som gjorde det var byens politifullmek- tig Nils Onsrud HELGhistorisk INNSENDT Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter. Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler.

Viharfunnetinnholdetinteressantforvårelesere ......28 Fredag 27. mai 2016 AGDERPOSTEN Etplanlagtkrigsminnesmer-keharskaptdiskusjoneri Lillesand.Børdetreiseset monumentsomskalhedre

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Viharfunnetinnholdetinteressantforvårelesere ......28 Fredag 27. mai 2016 AGDERPOSTEN Etplanlagtkrigsminnesmer-keharskaptdiskusjoneri Lillesand.Børdetreiseset monumentsomskalhedre

28 Fredag 27. mai 2016 AGDERPOSTEN

Et planlagt krigsminnesmer-ke har skapt diskusjoner iLillesand. Bør det reises etmonument som skal hedrepolitifullmektig Nils Onsrudfor hans innsats i aprildagenei 1940?

«Nødbryterallelover»

Helse-, kultur- og velferdsutvalget ikommunen krever at historien måkvalitetssikres før de kan gi tilslutningtil initiativet om å reise et minnesmer-ke som skal hedre Nils Onsrud. – Poli-timannen som av mange anses somden som oppdaget det tyske angrepetpå Norge i april 1940.

Over hele landet ble det 9. april ifjor markert at det var 75 år siden dentyske invasjonen av Norge. I Lillesandhar det vært lange tradisjoner for åmarkere denne begivenheten dagenfør selve invasjonsdagen. Bakgrunnener at krigen i Norge nådde Lillesanden dag før tyskerne selv hadde plan-lagt at det skulle skje.

Da krigen sto for døren. Ved middagstidden 8. april 1940 ble det tyske troppe-transportskipet ”Rio de Janeiro” torpe-dert av den polske ubåten ”Orzel” uten-for Åkerøy ved Lillesand. Det tysketransportskipet som var lastet medluftvernkanoner, kjøretøy, hester, driv-stoff og ammunisjon, var en del av denførste puljen av invasjonsskip på vei tilNorge. Den opprinnelige planen var atskipet med et mannskap på om lag 380skulle til Bergen.

Flere lokale fiskeskøyter og det nor-

ske marinefartøyet ”Odin” deltok iredningsarbeidet. Brorparten av deoverlevende ble fraktet inn til Lille-sand. Alt i alt ble 133 overlevende,samt 10 døde brakt i land i byen. Sy-net av blodige, hardt sårede og dødesoldater sto i sterk kontrast til denfredfulle og hvitmalte sørlandsbyen.Skadde soldater ble behandlet av by-ens leger, mens de hardest rammedeble sendt til sykehuset i Arendal. Deøvrige ble innkvartert på byens toovernattingssteder, Hospits Norge(dagens Hotell Norge) og Bondehei-men. I avholdsforeningens lokale,Tingsalen, ble det opprettet et provi-sorisk lasarett. Her ble de skadde for-pleiet av byens sanitetskvinner, samtmedlemmer av Kvinnenes frivilligearbeidshjelp og enkelte speiderjenter.

Det var få i den lille fredelige sør-landsbyen som skjønte at krigen stofor døren. En av dem som gjorde detvar imidlertid byens politifullmektigNils Onsrud. Flere ganger prøvde hani løpet av 8. april, å få kontakt medmilitære og politiske myndigheter forå varsle om angrepet som var i an-marsj. Selv om varselet ikke ble fangetopp, har Onsrud senere blitt ansettsom mannen som først oppdaget det

tyske angrepet mot Norge. I tilleggblir han regnet som den første perso-nen som avvæpnet tyske styrker pånorsk jord.

Beslutningsvegring for minnebauta. Deter derfor blitt tatt initiativ til å hedreNils Onsrud med en bauta i Lillesand.Initiativet er kommet fra en historiein-

teressert forening i Oslo ved navn His-torielauget. Foreningen har sammenmed byens ordfører og kulturleder gjortbefaring i Lillesand og funnet ut atminnesmerket bør stå ved Tingsalen.Dette er stedet der Onsrud etter sigen-de egenhendig avvæpnet de tyske solda-tene iført sin paradeuniform. Bekled-ningen skyldtes Onsruds plan om attyskerne respekterte rang og uniformer.

Kommunens administrasjon haroppfordret Helse-, kultur- og velferds-utvalget til å støtte initiativet og tilla-te at det opprettes en komité som kanjobbe videre med saken. På et møte13. april i år etterlyste utvalget imid-lertid flere faktaopplysninger og en avutvalgets medlemmer, Tor Olav Tøn-nesen (Pp), hevdet at Onsruds rollevar noe overdrevet. Bakgrunnen varsamtaler han hadde hatt med et tids-

Nils Onsrud (1909-1975) var politifullmektig i Lillesand 8. april 1940. Det er nå tatt initiativ for å hTidende, ca. 1960. Fotograf: Ukjent

Det var få som skjønte atkrigen sto for døren. Enav dem som gjorde detvar byens politifullmek-tig Nils Onsrud

HELGhistorisk

INNSENDT Denne artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Agderposten, og er derfor ikke fri og uavhengig journalistikk. Artikkelen er i sin helhet laget av en ekstern bidragsyter.Vi har funnet innholdet interessant for våre lesere, og publiserer det derfor redigert og tilrettelagt av redaksjonen. Det betales ikke honorar for slike artikler.

Page 2: Viharfunnetinnholdetinteressantforvårelesere ......28 Fredag 27. mai 2016 AGDERPOSTEN Etplanlagtkrigsminnesmer-keharskaptdiskusjoneri Lillesand.Børdetreiseset monumentsomskalhedre

29Fredag 27. mai 2016AGDERPOSTEN

vitne. Tønnesen tok til orde for å fåfakta på bordet, slik at riktige perso-ner kunne hedres. Han mottok støttefra utvalgsleder Siren Thorvaldsen(H) som ønsket å utsette behandlin-gen til det var innhentet uttalelser frafagfolk og tidsvitner.

Utsettelsen skapte reaksjoner ogLillesands-Postens redaktør ThorBørresen benyttet 19. april lederspal-ten i avisen til å fremheve Onsrud oghans innsats 8. april 1940. Han på-pekte bl.a. at det allerede er skrevetflere bøker, deriblant av Kristen Ta-raldsen, som belyser Onsruds innsats,samt at det finnes skrevne kilder somunderbygger dette. Redaktør Børre-sen fikk støtte av Lillesand og VestreMoland historielag i et leserinnlegg iLillesands-Posten, 10. mai i år.

Det er ikke første gang at et krigs-

minnesmerke har skapt kontrovers. IOslo ble det stor debatt da et minnes-merke over motstandsmannen MaxManus var planlagt ved Aker Brygge.Årsaken var at flere mente at denkommunistiske motstandsgruppen,”Pelle-gruppen”, burde få et minnes-merke der fremfor Manus. Årsakenvar nemlig at gruppen hadde utførten av sine dristigste sabotasjeaksjoneri dette området. Løsningen ble at Ma-nus-statuen ble flyttet og ”Pelle-grup-pen” fikk sitt eget minnesmerke påAker Brygge i 2013.

Max Manus-episoden gjør det rele-vant å gjennomgå en sak grundig førman setter opp et minnesmerke. Deter derfor interessant å se nærmere påhvilken rolle Nils Onsrud spilte detskjebnesvangre døgnet i april 1940.

Ukjent arkivkilde. Nils Onsrud flyttet tilLillesand i november 1939, etter å hablitt ansatt som politifullmektig vedArendal politikammer. Han hadde på-talemyndighet både i Grimstad og Lil-lesand, samt ansvar for det sivile luft-vernet i de to byene. Staben hans i Lil-lesand telte to personer. Han var kun30 år da ”Rio de Janerio” ble torpedertutenfor Lillesand, men viste i løpet avdet skjebnesvangre døgnet at han varen handlekraftig politimann og en godorganisator. Som nevnt er det skrevetflere bøker og artikler som underbyg-ger dette, men det finnes fortsatt kilderi arkivene som er lite brukt. En til nåmindre kjent historie knytter seg tilevakueringen av Lillesand gamlehjem.

I fjor vår ble det funnet et til daukjent notat skrevet av Nils Onsruddatert 6. mai 1940. Dokumentet lå i

arkivene etter Lillesands formann-skap, som oppbevares på KUBEN iArendal, og har inntil nå ikke værttrukket frem i denne saken. Som kildeer dokumentet interessant fordi detgjennom Onsruds egne ord kaster lysover situasjonen i Lillesand 8. og 9.april 1940, samt de beslutninger sommåtte tas og hvorfor. Det er verdt åmerke seg at notatet ble forfattet sam-tidig som det fortsatt var kamper ilandet. Den norske kapitulasjonenskjedde først 10. juni 1940.

Bakgrunnen for notatet var en kla-ge fra Fylkesmannen i Aust-Agder. Påmorgenkvisten den 9. april 1940 had-de Onsrud gitt ordre om at alle eleve-ne ved Møglestu husmorskole skullesendes hjem, samtidig skulle beboernepå Lillesand gamlehjem flyttes tilhusmorskolen.

r å hedre han med et minnesmerke. Etter krigen ble Onsrud politimester i Arendal. SørlandskeFotograf: Ukjent

Nils Onsrud meldte fra om et mulig angreppå Norge, men ble ikke trodd.

FOTO: FRA BOKA DAKRIGEN KOM TIL LILLESAND.

Agderpostens flyveblad, 8. april 1940,varslet om torpederingen utenfor Lille-sand.

l Historikere i Agder skriver om aktuelle saker under vignetten «I et historisk lys».Spalten er et samarbeid mellom Den norske historiske forening (HIFO), avd. Agder ogAgderposten. Gjennom en slik spaltestafett vil historikere i ulike stillinger og med ulikyrkeserfaring betrakte Agder, Norge og verden ut fra sitt profesjonelle ståsted. Har dutips og ideer kontakt oss på e-post: [email protected] eller [email protected]

I et historisk lys

FAKTA