Virksomhetens navn · Web view2016/05/20 · Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) was established in 1993, based on the Stavanger declaration. BSSSC shall act as an

MØTEINKALLING

SAKSKART TIL MØTE I ØSTLANDSSAMARBEIDETS RÅDMANNSUTVALG 20.05.2016

Møtested: Akershus FylkeskommuneMøterom: 275Møtedato: Fredag 20.05.2016Tid: 10:00-13:00

SAKSLISTE

2

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

09.05.20162011/21344-34

Saksnr Utvalg Møtedato14/16 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 20.05.2016

Rådmannsutvalget 17. februar 2016 - godkjenning av protokoll

Sekretariatets innstilling

Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 17. februar 2016 godkjennes uten merknader.

Saksredegjørelse

Vedlagte protokoll fra rådmannsutvalgets møte 17. februar 2016 er tidligere utsendt. Det er ikke innkommet merknader til protokollen

Oslo 9. mai 2016

Jon Petter ArntzenSekretariatsleder

Saksbehandler: Jon Petter Arntzen

Vedlegg: Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 17. februar 2016

3

Møteprotokoll

Protokoll fra møte iØstlandssamarbeidets rådmannsutvalg 17.02.2016

Møtested: Akershus Fylkeskommune, rom 275Møtedato: 17.02.2016Tid: 10:00 - 12:00

Sak nr. 1-13/ 2016

4

Representanter som deltok:Navn Funksjon Representerer

Tron Bamrud Leder Akershus fylkeskommuneEvy-Anni Evensen Nestleder Telemark fylkeskommuneGeorg N. Smedhus Medlem Buskerud fylkeskommuneSigurd Skage Varamedlem Hedmark fylkeskommuneHjalmar Solbjør Medlem Oppland fylkeskommuneJørn Rangnes Varamedlem Vestfold fylkeskommuneNils Holm Medlem Oslo kommune

Forfall medlemmer:Navn Representerer

Hanne Varhaug Søberg Hedmark FylkeskommuneOdd Roald Andreassen Østfold fylkeskommuneEgil Johansen Vestfold

Andre deltakere i møtet:Navn Stilling

Jon Petter Arntzen Sekretariatsleder Østlandssamarbeidet

Tron Bamrud ledet møtet.

5

Saksliste

Saksnr Tittel

Saker til behandling1/16 Rådmannsutvalget 30. oktober 2015 - godkjenning av protokoll2/16 Orienteringssaker - møte rådmannsutvalget3/16 Videre arbeid med regionreformen4/16 Ny og samordnet fylkestingsak om regionreformen - oppgaver5/16 Deltagelse i samarbeidsprosjekt Open Days6/16 Skog og tre-næringen - workshop for økt bruk av tre7/16 Strategidokument 2016-20198/16 Knutepunkter for kollektivtrafikken - ny rapport fra arbeidsgruppe9/16 Gjennomgående billettering - status og videre fremdrift10/16 Mellomstorebyer som vekstmotorer11/16 Smart Spesialisering - forlengelse av forprosjekt12/16 BSSSC - forespørsel om norsk presidentskap13/16 Innovasjon i offentlig sektor - skisse til forprosjekt

6

Saker til behandling

1/16 Rådmannsutvalget 30. oktober 2015 - godkjenning av protokoll

Saksprotokoll i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg - 17.02.2016

Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget sluttet seg til innstilingen

Utvalgets vedtak:Protokoll fra rådmannsutvalgets møte 30. oktober 2015 godkjennes uten merknader.

2/16 Orienteringssaker - møte rådmannsutvalget


Utvalgets behandling:Sekretariatsleder orienterte om følgende saker:

a. Møteplaner - politiske utvalg i Østlandssamarbeidetb. Samarbeid mellom ØS, OR og OREc. Bioøkonomi - innspill fra næringsavdelingened. Oslo-Navete. NTP-prosessenf. Scandria2act - interregprosjekt oppstartg. Regnskap 2015h. Årsmelding 2015i. Nytt interregprosjekt EUSBSR med søknadsfrist 29. februar 2015

Rådmannsutvalgets vedtak:

Informasjonen fra sekretariatet tas til orientering.

3/16 Videre arbeid med regionreformen


Utvalgets behandling:Saksfremlegget ble drøftet og rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Sekretariatet sender ut arbeidsgruppens arbeid så langt om høyskole- og universitetssektoren til rådmannsutvalget.

Rådmannsutvalgets vedtak:1. Rådmannsutvalget slutter seg til saksfremlegget fra sekretariatet når det gjelder

Østlandsamarbeidets videre arbeid med regionreformen.

7

2. Inntil videre viderefører arbeidsgruppen sitt arbeid, og rådmannsutvalget ber sekretariatet fremskaffe dokumentasjon om de vurderingene som arbeidsgruppen så langt har gjort i forhold til H&U-sektoren

4/16 Ny og samordnet fylkestingsak om regionreformen - oppgaver


Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget drøftet saksfremlegget og var positive til at sekretariatet og arbeidsgruppen hadde utarbeidet et utkast til saksfremlegg, som kan nyttes som utgangspunkt for saksframleggene i hver fylkeskommune. Det ble presisert at det vil være opp til den enkelte fylkeskommune om materialet benyttes i egen organisasjon.

Saksfremlegget tar utgangspunkt i de uttalelsene som kontaktutvalget har sendt over til KMD det siste året, og rådmannsutvalget legger derfor til grunn at man kan gjøre likelydende vedtak i alle fylkeskommunene.

Gjennom å fremme en ny sak om regionreformen vil den enkelte fylkeskommune kunne bidra til at vedtatt kommunikasjonsplan fra i november 2015 blir fulgt opp på en god måte - og at man får økt oppmerksomhet og fokus på fremtiden til det folkevalgte regionale nivået.

Rådmannsutvalgets vedtak:1. Rådmannsutvalget viser til at sekretariatet i samarbeid med arbeidsgruppen har

utarbeidet et forslag til saksfremlegg, som kan benyttes av fylkeskommunene i forbindelse med utarbeidelse av fylkestingsak om regionreformen.

2. Saksfremlegg av denne typen kan med fordel kortes ned i volum og det er ønskelig med et mer «folkelig språk».

5/16 Deltagelse i samarbeidsprosjekt Open Days


Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen.

Rådmannsutvalgets vedtak:1. Kontaktutvalget ser positivt på at Østlandssamarbeidet deltar i samarbeidsprosjektet og

Open Days-arrangementet som planlegges i Brüssel i oktober 2016.2. Sekretariatet bes om å orientere kontaktutvalget nærmere når det foreligger mer

konkrete planer og et første utkast til program er klart. 3. Budsjett og egenandel for Østlandssamarbeidet skal godkjennes av kontaktutvalget i og

med at prosjektet/arrangementet er kommet opp etter at ØS-budsjettet for 2016 ble lagt.

8

6/16 Skog og trenæringen - workshop for økt bruk av tre


Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen. Det presiseres i pkt. 3 at det er Østlandssamarbeidet som følger opp i forhold til workshop.

Rådmannsutvalgets vedtak:1. Kontaktutvalget mener at fylkeskommunene fortsatt bør ha en pådriverrolle i arbeidet

med å styrke skog- og trenæringen på Østlandet.

2. Økt bruk av tre i offentlige og private bygg kan bidra til økt verdiskapning, økt innovasjon og en mer bærekraftig utvikling. Kontaktutvalget ser det som viktig at fylkeskommunene tar koordinerende rolle for å stimulere til økt bruk av tre i offentlige bygg.

3. Fylkeskommunene må i sitt videre arbeid ha en kunnskapsbasert tilnærming. Kontaktutvalget ser derfor positivt på at Østlandssamarbeidet nå tar initiativ til å gjennomføre en workshop der fylkeskommunenes egne ansatte er hovedmålgruppe.

7/16 Strategidokument 2016-2019


Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget drøftet fremlagte skisse til strategidokument, og sluttet seg til hovedtrekkene i dokumentet. I utkast til strategidokument var det fra sekretariatet lagt opp til å styrke innsatsen innenfor næring, verdiskaping og miljø. Det ble også foreslått at innovasjon og fornying av offentlig sektor skal løftes frem som et nytt hovedsatsingsområde.

Rådmannsutvalget understreket at Østlandssamarbeidet må tilpasse aktivitetsnivået ut fra de økonomiske rammene som er avsatt. I forhold til valg av satsingsområder (kap. 6) ble det presisert at man ønsket å endre pkt. 4 fra «innovasjon og fornying i offentlig sektor» til «regionreform». På denne måten tydeliggjøres det at arbeidet med regionreform har stor prioritet for fylkeskommunene i planperioden.

Endringsforslagene som ble fremmet i møtet innarbeides i en revidert versjon av strategidokumentet, som deretter oversendes kontaktutvalget for behandling.

Rådmannsutvalgets vedtak:Kontaktutvalget godkjenner fremlagte strategidokument for Østlandssamarbeidet 2016-2019.

9

8/16 Knutepunkter for kollektivtrafikken - ny rapport fra arbeidsgruppe



Rådmannsutvalgets vedtak:1. Kontaktutvalget viser til at arbeidsgruppen for knutepunktutvikling har lagt frem

revidert rapport «Fylkeskommunen og helhetlig knutepunktutvikling».2. Det vises også til at rapporten har vært presentert for fagpolitisk utvalg for samferdsel,

der man han har spilt inn at……3. Kontaktutvalget gir sin tilslutning til anbefalingene i rapporten - og at disse kan legges

til grunn for fylkeskommunenes videre arbeid med helhetlig knutepunktutvikling.

9/16 Gjennomgående billettering - status og videre fremdrift



Rådmannsutvalgets vedtak:1. Kontaktutvalget viser til KU-vedtak i sak 22/15 om likelydende kundekategorier.

Vedtaket er i tråd med anbefalingen fra Statens Vegvesen om nasjonal samordning av definisjoner og aldersgrenser for ulike kundegrupper.

2. Kontaktutvalget ber om at samferdselsdepartementet foretar de nødvendige avklaringer slik at likelydende kundekategorier kan tas i bruk så snart som mulig.

3. Utvidelse av barnekategorien til og med 17 år medfører et stort inntektstap for kollektivselskapene. Kontaktutvalget ber departementet bidra til at dette kan kompenseres fullt ut slik at man unngår å øke prisene for andre kundegrupper.

10/16 Mellomstorebyer som vekstmotorer



Rådmannstvalgets vedtak:1. Kontaktutvalget slutter seg til det skisserte opplegget der man gjennom prosjektet

fokuserer spesielt på èn av regionbyene i hvert fylke og at resultatene fra mulighetsstudiet presenteres på en felles dialogkonferanse 4. mai 2016

2. Kontaktutvalget ser det som naturlig at fylkeskommunene gjennom Østlandssamarbeidet viderefører sitt arbeid med å styrke de mellomstore byene på Østlandet. Kontaktutvalget ber om at arbeidsgruppen - med utgangspunkt i mulighetsstudiet- utarbeider en skisse til

10

hovedprosjekt som kan bidra til at de mellomstore byene på Østlandet styrker sin posisjon i forhold til regional utvikling og verdiskapning.

11/16 Smart Spesialisering - forlengelse av forprosjekt


Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget sluttet seg til innstillingen med en presisering i vedtakets pkt. 3 om at man skal undersøke muligheten for ekstern finansering av det videre arbeid.

Rådmannsutvalgets vedtak:1. Kontaktutvalget tar fremlagt rapport fra Oxford Research til orientering2. Kontaktutvalget slutter seg til forslaget fra sekretariatet om å videreføre forprosjektet

frem til 31.12.2016 slik at man får kvalitetssikret de neste fasene i arbeidet med smart spesialisering. I dette arbeidet er det viktig å sikre god forankring både internt i fylkeskommunene og blant eksterne samarbeidspartnere.

3. Kontaktutvalget ser det som naturlig at Østlandssamarbeidet undersøker mulighetene for ekstern delfinansiering til det videre arbeid.

4. Sekretariatet gis fullmakt til å kunne disponere inntil kr. 100.000,- til innkjøp av ekstern konsulent som i en første fase kan bistå sekretariatet og arbeidsgruppen med å beskrive og kvalitetssikre de ulike operative aktivitetene i forprosjektet og hovedprosjektet. Kostnadene dekkes innenfor budsjetterte midler til tiltakspakke for økt konkurransekraft.

5. Kontaktutvalget ber sekretariatet legge frem en samlet plan for det videre arbeid på neste møte i kontaktutvalget 10. juni 2016, herunder oversikt over mål, tiltak, videre fremdrift, kostnader, ressursbehov og fylkeskommunale egenandeler.

12/16 BSSSC - forespørsel om norsk presidentskap


Utvalgets behandling:Saksfremlegget fra sekretariatet ble drøftet - og det ble gitt en del innspill som sekretariatet tar med seg i det videre arbeid.

Rådmannsutvalget sluttet seg deretter til innstillingen.

Rådmannsutvalgets vedtak:

1. Kontaktutvalget ser positivt på henvendelsen fra Helsinki-Uusimaa regionen, og ber sekretariatet om å konkretisere nærmere hva et BSSSC formannskap vil innebære av muligheter og ressursbehov.

2. Saken legges fram for kontaktutvalget til endelig behandling 10. juni 2016

11

13/16 Innovasjon i offentlig sektor - skisse til forprosjekt


Utvalgets behandling:Rådmannsutvalget viser til saksfremlegget der sekretariatet skisserer en mulig prosess for en felles satsning på innovasjon i offentlig sektor.

Det er en felles forståelse i rådmannsutvalget om at tematikken er viktig - og at fylkeskommunene kan ha nytte av å forsterke samarbeidet på dette området. Det ble imidlertid pekt på at fylkeskommunene de nærmeste månedene har fullt fokus på regionreformen - og rådmannsutvalget ønsker derfor å komme tilbake til denne saken på et senere tidspunkt.

Rådmannsutvalgets vedtak:1. Rådmannsutvalget ser positivt på initiativet om å sette innovasjon i offentlig sektor på

dagsorden.2. Saken tas opp til vurdering på et senere møte i rådmannsutvalget.

12

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

10.05.20162011/21344-35


Orienteringssaker - møte i rådmannsutvalget 20.05.2016


Rådmannsutvalget tar informasjonen fra sekretariatet til orientering

Saksredegjørelse

Sekretariatet gir i møte korte orienteringer om følgende saker:

a) Prosjekt «mellomstore byer som motor»b) Billettering – (I) kundekategorier og (II) ungdomskort på togc) Interregprosjekter – (I) Scandria2Act og (II) Let’s communicated) Østlandssutstillingene) Rullering av europapolitisk strategi (se vedlegg)f) Høstmøte i kontaktutvalget – torsdag 27. og fredag 28.oktober

Oslo, 10. mai 2016


Saksbehandler: Jon Petter ArntzenVedlegg: Rullering av Europapolitisk strategi

13

Vedlegg:RULLERING AV EUROPAPOLITISK STRATEGI

Innledning/bakgrunnØstlandssamarbeidets (ØS) europapolitiske strategi 2013 - 2017 ligger til grunn for det felles europapolitiske arbeidet gjennom ØS. Strategien har som visjon at Østlandssamarbeidet gjennom sitt europapolitiske arbeid skal bidra til et solidarisk, bærekraftig og trykt Europa. Visjonen følges opp gjennom målsettinger, strategier og innsatsområder. Aktiviteter for å konkretisere og gjennomføre strategien inngår i ØS 2-årige handlingsprogram.

I forbindelse med høringssak for Østlandssamarbeidets strategi 2016-2019 i møte i internasjonalt fagpolitisk utvalg 28.01.16 (jfr. sak 05/16) ble rullering av europapolitisk strategi tatt opp. Følgende konklusjon ble nedfelt: "Internasjonalt fagpolitisk utvalg besluttet å igangsette arbeidet med rullering av Østlandssamarbeidets europapolitisk strategi 2013 - 2017, og en politisk arbeidsgruppe ble etablert for å holde tak i arbeidet. Utvalget imøteser en drøftingssak på sitt neste møte".

Den politiske arbeidsgruppa består av: Ivar Odnes (Oppland) - leder, Hans Edvard Askjer (Telemark), Lars Salvesen (Akershus), Siv Henriette Jakobsen (Østfold) og Hanne Lisa Matt (Buskerud). Internasjonal koordinator, Ann Irene Sæternes er sekretær for gruppa og medlemmene får adm. støtte fra fylkeskommunens medlemmer i internasjonal adm.gruppe.

Første møte i politisk arbeidsgruppePolitisk arbeidsgruppe hadde sitt første møte 30. mars 2016. Her ble framdriftsplan for prosessen drøftet og anbefalt. Framdriftsplanen følger saken som vedlegg 1 og vil bli diskutert nærmere i møte i internasjonalt fagpolitisk utvalg 13. mai. Arbeidsgruppa gikk også igjennom grunnlagsdokument for rulleringsarbeidet og anbefalte en liste over interne, nasjonale og europeiske dokument som er aktuelle å bygge på. Listen følger saken som vedlegg 2.

Gjennomgang av nåværende strategi - erfaringerGrunnlaget for den felles europapolitiske strategien gjennom Østlandssamarbeidet er at europapolitisk interessearbeid er ressurskrevende og at det kan være en utfordring for den enkelte fylkeskommune å sette av tilstrekkelig ressurser og kompetanse til arbeidet. Gjennom ØS kan arbeidet styrkes ved at man utveksler informasjon og kunnskap, samkjører kompetanse og tilgjengelige ressurser, deler på oppgavene og samlet utnytter de nettverk og arenaer som finnes.

Hovedfokus for det europapolitiske arbeidet gjennom ØS er på politikkovervåking og påvirkning innenfor viktige områder for det regionale nivået i Europa. Herunder aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner, deltakelse i høringer, samarbeid med andre regioner i Europa (spesielt den tyske delstaten Schleswig-Holstein) og nær dialog med nasjonale myndigheter i europapolitikken (spesielt UD og KMD). Videre har Østlandssamarbeidet hatt fokus på å trekke unge mennesker med i det europapolitiske arbeidet, og ungdomsmedvirkning er en rød tråd i den europapolitiske strategien for 2013 - 2017. Nettverket ØstsamUng er basis for arbeidet og ungdom fra Østlandet deltar i AER og BSSSC sine ungdomsnettverk. Flere prosjekt med ungdomsdeltakelse er gjennomført i perioden.

14

Informasjon, kompetanseutvikling, arbeidsdeling, nettverkssamarbeid og finansierings-ordninger er viktige gjennomgående temaer for det europapolitiske samarbeidet.

Aktuelle saker/tema har vært på agendaen/jobbet med i perioden: Innspill og drøfting av nye Interreg program for perioden 2014-2020 Spesielt fokus på Interreg og matching for norske aktører Høringsinnspill til NOU "innenfor og utenfor" Innspill til Regjeringens Europamelding Fokus på norsk deltakelse i EUs programsatsing - spesielt fokus på norsk deltakelse i miljø

og klimaprogrammet Life + Informasjon om EU/EØS for de unge (oppfølging fra NOU "innenfor og utenfor") - brev til

Utdanningsdirektoratet i forbindelse med rullering av læreplan for samfunnsfag og informasjon på web gjennom NDLA - i samarbeid med UD m.fl.

Høringsinnspill til EUs urbane agenda Smart spesialisering på dagsorden - både i ØS og i fylkeskommunene Input til rullering av Regjeringens Tysklandsstrategi - inkl. oppfølging av fokus på tysk som

fremmedspråk for næringslivet Samarbeid med Stortinget i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 - spesielt i tilknytning

til markering av Kielfreden i Kiel i januar 2014. Input til Regjeringens arbeidsprogram for EU/EØS Utnyttelse av EØS-finansieringsordningene - gjennomføring av temamøter, spre kontaktinfo

og partnersøk, samle inn erfaringer og innspill og formidle disse til UD, løpende utsendelse av info om frister og møter/seminar.

Utarbeidelse av felles engelsk ordliste for fylkeskommunene Aktiv deltakelse i europeiske organisasjoner - adm. support fra ØS sekretariat til AER og

BSSSC. Verv: o Første visepresident i CPMR (Gunn Marit Helgesen, Telemark)o Nestleder i komité 3 i AER (Dag Rønning, Hedmark)o Rapportør for Nordlig dimensjon og samarbeid med Russland i styret i BSSSC

(Roger Ryberg, Buskerud)o Norsk styremedlem i Nordsjøkommisjonen (Andreas Lervik, Østfold)

Deltakelse i politisk forum for STRING-samarbeidet Nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet Deltakelse i overvåkings- og styringskomite i Interreg Østersjøprogrammet og

Nordsjøprogrammet - deltakelse i norsk nasjonal referansegruppe for Interreg B og C Møte med Europarådets komite for gjennomgang av charter for lokalt demokrati i Norge -

skriftlig input sendt Løpende samarbeid i Østersjøregionen med UD og KMD - gjennomføring av to miniseminar

i Oslo om Østersjøstrategien Deltakelse i Europapolisk forum og i UDs TV-gruppe for tidlig varsling Tettere samarbeid med Osloregionens Europakontor og OR Ungdomsmedvirkning gjennom ØstsamUng - deltakelse i AER og BSSSC sine

ungdomsnettverk Internasjonalt arbeid inn i regionreformen - notat utarbeidet til KMD og internt

15

Internasjonalt fagpolitisk utvalg har hatt tematiske møter/drøftinger av følgende temaer: Flernivåstyring (Multilevel Governance) Interreg og matching - dialog med statssekretær i KMD, Jardar Jensen Regjeringens Tysklandsstrategi - dialog med UD Energi og klimapolitikk - dialog med EUs delegasjon til Norge Smarte byer og Urban Europe initiativet - dialog med Forskningsrådet og KMD Ungdomsmedvirkning - dialog med EUs ambassadør til Norge Smart spesialisering (studietur til Sevilla)

To studieturer ble gjennomført i perioden - en til Berlin/Brandenburg i Tyskland og en til Sevilla, Spania. Videre har Østlandssamarbeidet vært partner i to Interreg Østersjøprosjekt i perioden - TransBaltic og TransGovernance (begge på transportområdet).

Ny strategi for Østlandssamarbeidet 2016 - 2019Kontaktutvalget godkjente i sitt møte 9. mars 2016 strategi for Østlandssamarbeidet for valgperioden. Følgende visjon ligger til grunn for denne:

Østlandssamarbeidet skal bidra til at Østlandet styrker sin posisjon som en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk region med et sterkt internasjonalt fokus og engasjement.

Med utgangspunkt i visjonen over skal Østlandssamarbeidet arbeide langsiktig, målrettet og rasjonelt for å bidra til at Østlandet;

oppfattes som en solidarisk region med et sterkt engasjement for menneskerettigheter, frihet og fred.

fremstår som en grønn, bærekraftig og smart region - og som leder an innenfor utvikling og implementering av ny teknologi

lykkes med å bygge ut en infrastruktur i verdensklasse har et næringsliv og bedrifter med sterk internasjonal konkurransekraft får en moderne og innovativ offentlig sektor

Det legges opp til å forsterke ØS sitt europapolitiske engasjement i planperioden.

I ØS strategi for 2016 - 2019 er gjeldende mål og strategier for det europapolitiske arbeidet lagt til grunn. I rullering av den europapolitiske strategien vil ØS strategi utgjøre et viktig grunnlagsdokument. Samtidig vil rullering kunne avdekke behov for justeringer i ØS strategi på det europapolitiske området.

Samarbeid/dialog med Osloregionens Europakontor (ORE)ORE eies bl.a. av fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. ORE har som mål å jobbe for å knytte Osloregionen nærmere Europa og gjennom dette skape og utløse nye muligheter for innovasjon, regional utvikling og verdiskaping hos medlemmene. De skal videre bidra til å styrke medlemmenes kunnskap, deltagelse og synlighet i europeiske prosesser. OREs strategi løper også ut 2017 og skal rulleres.

I ØS strategi 2016-2019 er følgende nedfelt med tanke på samarbeid med andre organisasjoner; Samarbeidet mellom ØS, ORE (og OR) skal forsterkes med regelmessige kontaktmøter - og det er et mål at man i planperioden samlet sett kan utnytte ressursene enda bedre. Samarbeid om felles prosjekter og klargjøring av roller/ansvarsområder skal prioriteres.

16

OREs direktør, Jan Edøy, er invitert inn som observatør i arbeidsgruppa for rullering av ØS europapolitiske strategi. Det vil i tilknytning til rulleringsarbeidet trolig være fornuftig å se nærmere på hvordan en kan skape synergier og bedre utnyttelse av ressursene mellom ØS sitt europapolitiske arbeid og OREs arbeid i Brussel. Felles grunnlag/basis for de to organisasjonenes strategier, felles rammer og fokusområder - der organisasjonens ulike aktiviteter utnyttes til å dra i samme retning, arbeidsdeling og samarbeid om gjennomføring, mv - bør vurderes som en del av rulleringsarbeidet. Det legges til grunn at ØS inviteres inn som observatør i rullering av OREs strategi, samt at en blir enige om hvor langt en bør samordne de to prosessene og strategiene til beste for medlemmene/eierne (skape merverdi).

Innspill fra fylkeskommunene - erfaringer og resultaterFor å få en god start på rulleringsprosessen og for å involvere internasjonalt fagpolitisk utvalg og fylkeskommunene i arbeidet - blir det gjennomført en runde rundt bordet i møte i internasjonalt fagpolitisk utvalg 13. mai. Noen spørsmål knyttet til resultat og erfaringer med nåværende europapolitiske strategi legges til grunn for runden. Innspill og synspunkt tas med inn i det videre arbeid. Politisk arbeidsgruppe har sitt neste møte 25. mai.

En sak om rullering av Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi legges videre fram for kontaktutvalget til orientering i møte 10. juni. Synspunkt og innspill fra KU vil bli tatt med inn i det videre rulleringsarbeidet. Kontaktutvalget vil få mulighet til å drøfte utkast til strategi i sitt møte i oktober 2016.

17

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

10.05.20162014/17814-21


Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 10.06.2016

Forslag til uttalelse NTP 2018-2029 fra Østlandssamarbeidet


1. Kontaktutvalget viser til at fagpolitisk utvalg har utarbeidet et felles forslag til høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet vedrørende transportetatenes forslag til NTN 2018-2029

2. Kontaktutvalget slutter seg til forslaget fra fagpolitisk utvalg - med de endringer/presiseringer som er fremkommet gjennom den fylkesvise behandling av NTP 2018-2029

3. Høringsuttalelsen vedlegges protokollen4. Kontaktutvalget ber sekretariatet oversende høringsbrevet med vedlagt høringsuttalelse

fra Østlandssamarbeidet til samferdselsdepartementet innen fristen 1. juli 2016.

Saksredegjørelse

Transportetatene la 29. februar 2016 frem sitt forslag til NTP 2018-2029.

NTP-forslaget har vært drøftet på møter i Østlandssamarbeidets administrative samferdselsgruppe og i fagpolitisk utvalg samferdsel. På møte i fagpolitisk utvalg tirsdag 26. april samlet man seg om et felles forslag til uttalelse fra Østlandssamarbeidet. Utkastet ble deretter oversendt til fylkeskommunene på Østlandet som grunnlag for utforming av de fylkesvise høringsuttalelsene til NTP 2018-2029.

Forslag til oversendelsesbrev (til samferdselsdepartementet) og høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet er vedlagt saken.

Høringsuttalelsen fra Østlandssamarbeidet legges frem for behandling på møte i kontaktutvalget 10. juni 2016.

Oslo, 10.mai 2016


Saksbehandler: Jon Petter ArntzenVedlegg: Forslag til oversendelsesbrev og høringsuttalelse NTP 2018-2029 fra ØS

18

Vedlegg:

… juni 2016Til Samferdselsdepartementet

HØRINGSUTALELSE OM NTP 2018-2029 FRA ØSTLANDSSAMARBEIDET

Østlandssamarbeidet Østlandssamarbeidet er en samarbeidsorganisasjon mellom de 8 fylkeskommunene på Østlandet, dvs., Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark og Oslo Kommune. Østlandssamarbeidet ble etablert i 1993 og har som hovedmålsetting å bidra til å videreutvikle Østlandet som en konkurransedyktig region i Europa og skal samtidig sikre en regional balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen med utgangspunkt i en flerkjernet tettstedstruktur på Østlandet.

ØstlandspakkenEt effektivt og miljøvennlig transportsystem er svært viktig i denne sammenheng. Dette er bakgrunnen for at Østlandssamarbeidet i 2015 utarbeidet Østlandspakken som innspill til arbeidet med NTP 2018-2029 (http://www.ostsam.no/file=31072 ) - for å synliggjøre hvilke transporttiltak som trengs på kort og lang sikt på Østlandet og som hele landet vil ha stor nytte av. Østlandspakken tydeliggjør hvordan man på Østlandet gjennom ulike samferdselspolitiske tiltak kan sikre en balansert og bærekraftig flerkjernet tettstedsutvikling innen denne befolkningsrike landsdelen.

Utfordringene i areal- og transportpolitikkenNorge står i tiden framover overfor mange store utfordringer. En sterk vekst i befolkningen vil - sammen med videre økonomisk vekst - fører til økt behov for transport av personer og gods, samtidig som knappheten på areal i byer og tettsteder øker. I tillegg står man overfor krevende regionale og lokale utfordringer som følge av oppfølgingen av nasjonale miljømål, og hvor transportsektoren i dag avgir en betydelig mengde klimagasser. Det er forventet at befolkningen vil vokse mest i de største byene. Dette innebærer at de største utfordringene for transportsystemet vil komme der presset allerede er stort. Hvis en større andel av denne trafikkøkningen løses med kollektive transportmidler, vil behovet for nye arealer til transportformål reduseres. Samtidig vil man få bedre lokalmiljø og reduserte miljøskadelige utslipp.

Felles høringsuttalelse fra ØstlandssamarbeidetMed dette som bakgrunn oversender Østlandssamarbeidet en felles høringsuttalelse til transportetatenes forslag til NTP 2018-2029 fra Østlandssamarbeidet. Høringsuttalelsen er vedlagt.

19

Roger Ryberg (Leder kontaktutvalget) // Jon Petter Arntzen (sekretariatsleder)

Vedlegg

Østlandssamarbeidets uttalelse til transportetatenes forslag til NTP 2018-2029

1: Overordnede synspunkterDen foreliggende NTP 2018-2029 påpeker i større grad enn tidligere at klimahensyn må ivaretas i samferdselspolitikken. Østlandssamarbeidet mener at dette er positivt og at det innebærer at tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Slik tilpasning er også nødvendig i areal- og transportutviklingen for å oppfylle nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.

Østlandssamarbeidet ser også positivt på at man i transportetatenes forslag omtaler intelligente transportsystemer og -tjenester (ITS). Slik teknologi kan gi økt måloppnåelse i forhold til fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet. Digital infrastruktur må derfor være godt utbygd for å møte framtidas løsninger Det er også viktig at arbeidet med utbygging av infrastruktur for el-biler må fortsette. Dette gjelder også utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen.

2. Utbygging av jernbanen

Full utbygging av InterCity-systemet med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss er det viktigste samferdselsprosjektet i Norge både for person- og godstransport. Utbyggingen vil løse transportutfordringene på Østlandet, mellom landsdelene og til utlandet. Hele InterCity-utbyggingen må derfor forseres slik at den blir fullført innen 2027. InterCity-utbyggingen er dermed det viktigste samferdselstiltak for Oslo kommune og alle fylkeskommunene på Østlandet - og er således disse fylkenes førsteprioritet. Regjeringen og Stortinget må snarest fatte nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en framdriftsplan med ferdigstillelse i 2027.

En utbygging av Oslo-Navet er svært viktig for at InterCity systemet på Østlandet skal fungere tilfredsstillende, ikke bare InterCity-trafikken, men like mye for lokal- og regionaltogtrafikken. Utbyggingen av den planlagte jernbanestrekningen i Oslo-Navet må underlegges en fremdrift som sikrer at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals i transportsystemet.

Tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet som Kongsvingerbanen, Gjøvikbanen, Østfoldsbanes Østre linje, Hovedbanen til Eidsvoll, Kongbergbanen, Bratsbergbanen , Sørlandsbanen og Spikkestadbanen må styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor/dobbeltsporparseller slik at det kan kjøres halvtimes ruter på faste minutt-tall i rushtidene. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt

20

kollektivtrafikksystem som også vil være en stor fordel for avvikling av godstrafikken på flere av sidebanene.

Det legges i NTP 2018-2029 opp til en økt satsning på drift og vedlikehold av jernbanenettet. Dette er svært viktig for økt persontransport med jernbane og må utføres parallelt med den forstående utbyggingen av InterCity systemet.

3. Fortsatt utbygging av korridorene

Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet.

Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet (utenom Oslopakke 3). Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes.

Følgende vegutbygginger bør prioriteres:- Hovedvegene i de fem nasjonale transport-korridorene gjennom Østlandet- Øst-Vest forbindelsen E134 -Østlandssamarbeidet støtter Regjeringens valg av E134 og avventer KVU Gol-Voss før det tas stilling til valg av traseføring over Hardangervidda eller Hemsedal.- Gode transportårer utenom Oslo

Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet

Etter forvaltningsreformen er fylkeskommunene blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må derfor settes økonomisk i stand til i løpet av 10-15 år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger overtatt fra staten. Østlandssamarbeidet støtter forslaget om å ta igjen etterslepet på riksvegene og at dette må planlegges og gjennomføres i et helhetlig perspektiv.

4. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig:

Utviklingen av et attraktivt og effektivt kollektivtransportsystem på Østlandet et viktig for hele landet, samtidig som det er nødvendig for å skape en bærekraftig og konkurransekraftig flerkjernet tettstedstruktur på Østlandet.

Forslaget med økte bevilginger og satsing på bymiljøavtaler er bra. Denne ordningen er gjensidig forpliktende. Ordningen med langsiktige bymiljøavtaler må utvides og omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Staten må øke sine bevilgninger i samsvar med en slik utvidelse .Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer.

Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet.

Fylkeskommunene anbefales å ta et sterkere ansvar enn tidligere for utviklingen av kollektivknutepunktene og tilgrensende sentrumsutvikling, men det forutsetter at fylkeskommunene settes økonomisk i stand til å gjennomføre et slikt utvidet ansvar for kollektivtrafikken.

21

Samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale, kommunale og private aktører må sørge for at bolig- og næringsutbygging i størst mulig grad skjer i tilknytning til kollektivknutepunktene.

5. Mer effektiv og miljøvennlig godstransport:

NTP 2018-2029 har som vekstmål 75 % i volum for intermodale kombitransporter med jernbane fram til 2029. Dette fordrer en betydelig og mer bevisst satsing på ulike tiltak på kort og lang sikt for å bedre jernbanens driftsbetingelser. Det er positivt at det det nå legges opp til økte bevilgninger for å oppnå dette.

Godstransporten med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. Utbyggingen av InterCity- systemet er derfor viktig sammen med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor.

Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart, og terminalen bør utbygges i takt med forventet behov.

Når KVU-en om godsterminaler i Oslofjordområdet foreligger, må det igangsettes prosesser for å sikre arealer til nødvendige avlastningsterminaler til Alnabru. De viktigste havnene i Oslofjordregionen bør sikres god jernbanetilknytning ,som et ledd i arbeidet i miljømessig retning, med å få overført mer gods fra veg til sjø og jernbane

Elektrifisering av hele Røros-Solørbanen vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport – ikke minst vil dette være viktig for den økende tømmertransporten. En slik utbedring vil også fremstå som et alternativ/supplement til godstransport på Dovrebanen og muliggjøre en effektiv transport til Sverige.

6. Internasjonal transport

For Norge er de grensekryssende strekningene på Østlandet mellom Norge og Sverige svært viktig både for gods- og passasjertrafikken. Det er i NTP-dokumentet lagt opp til at Intercity-utbyggingen med dobbeltspor fra Oslo til Halden skal sluttføres i 2030. Det bør derfor være et mål at videreføringen med utbygging av et sammenhengende dobbeltspor fram til Trollhättan på svensk side, også ferdigstilles i 2030. Det er videre viktig at jernbanestrekningen mellom Oslo-Kongsvinger – Stockholm moderniseres og opprustes med bla. flere kryssingsspor og dobbeltsporparseller , da denne strekningen er svært viktig både for passasjer- og den økende gods/tømmertransporten på denne strekningen.

Lastebiltrafikken i samtlige av de 3 transportkorridoren fra Sør-Norge til utlandet er økende. Østlandssamarbeidet mener derfor det er positivt at transportetatene i NTP 2018-29 tar opp problemstillinger til hvordan en større andel av den grensekryssende godstrafikken kan overføres til bane og sjø. De viktigste havnene i Oslofjordregionen spiller en viktig rolle for import og eksport av varer mellom Norge og utlandet ,og bør sikres god jernbanetilknytning. Et moderne og fremtidsrettet jernbanenett av høy kvalitet og vil innebære betydelige fordeler både for befolkning og næringsliv i Norge og Sverige.

Det må også arbeides med å skape en effektiv godskorridor for intermodal trafikk mellom Vestfold /Grenlandsområdet og havner vest for Oslo til Kontinentet via Jylland.

22

En slik korridor vil ha betydning for næringslivet og import- og eksportvirksomheter på Sørlandet, Vestlandet og Østlandet En slik korridor vil være en verdifull avlastning av godstrafikken gjennom Sverige og inn i Norge.

23

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

12.05.20162014/17814-22



Kommunikasjonsplan Intercity

Innstilling

1. Kontaktutvalget slutter seg til hovedelementene i fremlagt forslag til kommunikasjonsplan. Strategiene, budskapet og kommunikasjonsaktivitetene er et godt utgangspunkt for fylkeskommunenes videre påvirkningsarbeid.

2. Det etableres en politisk styringsgruppe som får det overordnede ansvaret for det videre arbeid. Som medlemmer i styringsgruppen oppnevnes følgende personer:

a.b.c.d.

3. Kontaktutvalget gir samtykke til at man innenfor de ordinære budsjettrammer setter av inntil kr. 100.000 i 2016 og kr 100.000 i 2017 til å kjøpe noe ekstern bistand.

4. Kontaktutvalget forutsetter at fylkeskommunene bistår sekretariatet med kapasitet og bistand i forbindelse med planlegging og gjennomføring av de operative aktivitetene som skal gjennomføres frem til sommeren 2017.

Saksredegjørelse

På møte i administrativ gruppe 14. april ble det gitt innspill på at man burde utarbeide en kommunikasjonsstrategi og en kommunikasjonsplan for å synliggjøre at InterCity-utbyggingen har høy prioritet ifm. rullering av NTP. Sekretariatet ble bedt om å presentere en første skisse for et slikt arbeid på møte i fagpolitisk utvalg 26. april 2016. Sekretariatsleder presenterte i møtet en første skisse til innhold og fremdriftsplan for et slikt prosjekt – der man tar utgangspunkt i erfaringene fra tilvarende prosess i 2012/2013. Det ble presisert at man denne gangen ser for seg at man i hovedsak benytter interne ressurser i fylkeskommunene og sekretariatet, men at det også kan være aktuelt å få noe ekstern bistand i arbeidet.

24

Fagpolitisk utvalg drøftet saken og det ble klart gitt uttrykk for at det vil være viktig at man gjennom Østlandssamarbeidet også denne gangen har en plan for kommunikasjonsarbeidet som kan sikre at interCity-utbyggingen blir gitt nødvendig prioritet i den endelige versjon av NTP 2018-2029. Etter å ha drøftet saken ble følgende vedtak fattet:

Utvalgets vedtak:

1. Fagpolitisk utvalg anbefaler at man gjennom Østlandssamarbeidet utarbeider en kommunikasjonsstrategi og en kommunikasjonsplan for å sikre at InterCity-triangelet blir fullt utbygget med dobbeltspor innen 2027.

2. I samarbeid med ØS-sekretariatet og kommunikasjonsavdelingene i fylkeskommunene anmodes administrativ gruppe om å utarbeide et beslutningsunderlag for en sak til kontaktutvalgets møte 10. juni.

3. Beslutningsunderlaget bør beskrive organisering, hovedbudskap, hovedmålgrupper og forslag til kommunikasjonsaktiviteter for perioden august 2016-juni 2017. Det bør også utarbeides et budsjett for arbeidet fordelt på budsjettårene 2016 og 2017.

4. Det anmodes om at kontaktutvalget på sitt møte 10. juni oppnevner en politisk styringsgruppe som gis det overordnede ansvar for det videre arbeid. Det er ønskelig at også fagpolitisk utvalg er representert i styringsgruppen.

5. Sekretariatet bes vurdere om det er aktuelt å kunne engasjere en ekstern konsulent som kan bistå administrativ gruppe i en første fase av arbeidet

Sekretariatet har i samarbeid med leder av samferdselsgruppen utarbeidet et forslag til kommunikasjonsplan for det videre arbeid med IC-utbyggingen, og her legges det opp til at man skal bruke kapasitet og kompetanse internt i fylkeskommunene, samtidig som det forslås at man også skal kunne kjøpe noen kommunikasjonstjenester eksternt. Sekretariatet foreslår at man setter av inntil kr 200.000,- til kjøp av eksterne tjenester i prosjektperioden fordelt med kr 100.000 kr i 2016 og 100.000 kr i 2017.

For å lede arbeidet foreslås det etablert en politisk styringsgruppe – med representanter både fra kontaktutvalget og fagpolitisk utvalg. Det bør vurderes om man også skal ha med politisk ledelse fra noen av byene på de ulike banestrekningene i styringsgruppen.

Formell oppnevning av representanter gjøres på møte i kontaktutvalget 10. juni 2016.

Det foreslås at det operative arbeidet koordineres av Østlandssamarbeidets sekretariat med bistand fra administrativ arbeidsgruppe. Dette innebærer at fylkeskommunene bør sette av noe kapasitet/personalressurser i prosjektperioden frem mot sommeren 2017.

Oslo, 12. mai 2016



Vedlegg: Forslag til kommunikasjonsplan for InterCity

25

Vedlegg

Kommunikasjonsplan InterCity

1. BakgrunnI forbindelse med Nasjonal transportplan 2014-23, var det viktig for Østlandssamarbeidet å vise at alle fylkeskommunene stod sammen om målet om en helhetlig ICT-utbygging innen 2023. Det ble vektlagt at helhetlig utbygging handlet om at dobbeltspor på alle tre ICT-strekninger skulle bygges og ferdigstilles parallelt. I forbindelse med behandlingen av NTP 2014-23 lyktes Østlandssamarbeidet både med å stå samlet og med å få gjennomslag for hovedtrekkene i det man gikk inn for. InterCity ble uten tvil det viktigste kollektivtiltaket i NTP og ble prioritert av alle partier. I neste NTP 2018-2029 vil slaget stå om hvorvidt Stortinget skal følge opp og videreføre disse føringene. Transportetatenes forslag innebærer at man ikke fullfører InterCity-utbyggingen fullt ut, slik kravet fra Østlandssamarbeidet har vært. Full intercityutbygging på ytterstrekningene fra Sarpsborg til Halden, fra Hamar til Lillehammer og fra Tønsberg til Skien inngår ikke i noen av rammenivåene i transportetatenes forslag. Det vil derfor kreve en klar politisk prioritering for å komme i mål med full utbygging av hele InterCity. Regjeringen har i ettertid av behandlingen av forrige NTP, løftet Ringeriksbanen inn som en del av InterCity-systemet, noe Østlandssamarbeidet slutter seg til. Det vil derfor være helt avgjørende at Østlandsfylkene klarer å stå samlet og jobbe strategisk for å nå målet om full ICT-utbygging til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss innen 2027.

2. NTP 2018-2029

Kort oppsummert er det i hovedsak tre kamper som må vinnes for at full InterCity-utbygging skal prioriteres i NTP for 2018 -2029:

Kampen om regjeringens prioriteringer Kampen om Stortinget / partienes prioriteringer Kampen om opinionen

26

3. Hovedmål

«Full utbygging av InterCity med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss, ferdigstilt innen 2027.»

4. Målgrupper:

Interne målgrupper (skal kunne være med å påvirke): Fylkespolitikere i de åtte Østlandsfylkene Ordførerne i kommunene langs ICT-strekningene Stortingsrepresentantene fra de åtte Østlandsfylkene

Eksterne målgrupper (skal påvirkes): Regjeringen

o Samferdselsminister, øvrig politisk ledelse og byråkratiet i SDo Statsminister og finansminister

Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité

Alle de politiske partiene o Partiledelseo Programkomiteeneo Stortingsgruppene

Media o Lokalmediao Riksmedia

27

5. Budskap

Full utbygging av InterCity med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss er det viktigste samferdselsprosjektet for både person- og godstransport i Norge. Målet er ferdigstillelse innen 2027.

Delbudskap – Viktig for hele landet

Utbyggingen av InterCity vil løse transportutfordringene på Østlandet, mellom landsdelene og til utlandet. Dette er dermed det viktigste kollektivtiltaket i Norge de neste årene og må prioriteres i NTP 2018-29.

Delbudskap – Gods fra veg til bane

For at jernbane skal være et reelt alternativ for godstrafikken i Norge, er det viktig med god kapasitet inn, ut og gjennom Oslo. Utbygging av dobbeltspor på hele InterCity-strekningene til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss er avgjørende for å sikre dette.

Delbudskap – Østlandet bindes sammen

For å kunne binde hele Østlandet sammen som en arbeidsregion er det viktig at kollektivtilbudet er bygget ut godt i hele regionen. Den beste måten å gjøre dette på, er full InterCity utbygging med dobbeltspor til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss.

28

6. Anbefalte kommunikasjonstiltak

Tiltak/aktivitet Tidsp Begrunnelse Budsjett*Intern forankring

Orientering om saken i alle fylkesting Aug/sept Skape lokalt engasjement

Uformelt møte med Jernbaneverket der utpekte repr. fra fylkeskommuner og kommuner deltar (fra hvert ben)

September Informasjonsutveksling

Samling for stortingsbenkene Første uke i Okt

Informere og skape engasjement

10 000 (bistand til organisering)

Skape oppmerksomhetDebatt under Arendalsuka(organisering og gjennomføring av debatt m sentrale aktører)

August Få satt ICT på dagsorden 40 000 (ink. lokale og møteledelse)

Felles kronikk signert fylkesordførerne August Viser at fylkene står samlet

20 000 (skriving og organisering)

Utspill fra næringsliv, godsselskaper, LO/NHO om viktigheten av InterCity for godstrafikken i Norge

SeptemberVise viktigheten av prosjektet for næringslivet og landet

20 000(Rigging av utspill)

Kronikk av «ytterpunkt-ordførerne» Desember Vis viktigheten av ICT for «hele» Østlandet

15 000 (skriving og organisering)

Ordfører-samling i Oslo 1 kv 2017 Vise at Østlandet står samlet

15-25 000 (bistand til organisering)

Lage FB oppdateringer til spredning på fylkenes /politikernes FB-sider.

Løpende Skape og vedlikeholde engasjement i befolkningen

5000 pr oppdatering

PåvirkningSaken tas opp internt i partiene, med partiledelse og samferdsels-politikere løpende

Sørge for at partiene følger opp sine forpliktelser fra forrige NTP

Østlandssamarbeidet ber om møte med samferdselsministeren

August / september

Vise at Østlandet står samlet

Østlandssamarbeidet ber om møte med Transportkomiteen

September / oktober

Vise at Østlandet står samlet

ICT som hovedpunkt fra alle fylkene i stortingshøring om NTP

1 kv 2017 Vise at ICT er viktig for alle fylkeskommunene

Budskapsutvikling – presentasjon til politiske møter

august 20 000

*) Pris for eventuell ekstern bistand

29

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

13.05.20162014/14720-8


Rådgivningstjenesten i VGS - oppfølging


Saken legges frem som drøftingssak uten innstilling.

Saksredegjørelse

Innledning/bakgrunn Det andre møte mellom ØstsamUng nettverket og kontaktutvalget fant sted 9. mars 2016 og hadde fokus på rådgivningstjenesten i videregående opplæring. Et notat ble lagt til grunn for dialogmøtet og tre ungdommer fra ØstsamUng la saken fram saken og pekte på utfordringer og muligheter/ideer for en bedre tjeneste. Følgende er nedfelt i protokoll fra møtet:

"Det var enighet om at dialogmøtet med ØstsamUng hadde vært nyttig og interessant og at tematikken knyttet til rådgivningstjenesten i VGS bør følges opp videre.

Kontaktutvalget ber rådmannsutvalget sette rådgivningstjenesten i vgs på dagsorden i neste møte, og ber om at det ses på god praksis i de ulike fylkeskommunene og at RU vurderer om det er noe som kan gjøres i fellesskap.

Kontaktutvalget oppfordrer fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping til å sette tema på dagsorden i sitt neste møte i mai. Representanter fra ØstsamUng bør inviteres til dialog om tema.

Kontaktutvalget ønsker å se nærmere på relevante forslag fra Karriereveiledningsutvalget, som skal levere sin endelige rapport i utgangen av april 2016, og ber om en sak til neste møte for nærmere drøfting av mulig oppfølging innen Østlandssamarbeidet."

Rådgiveren - en nøkkelperson i skolenRådgiverarbeidet er et felt som krever oppdatert kunnskap. Arbeidslivet er i rask endring. Utfordringen med å inkludere unge i arbeidslivet øker, sysselsettingen er lavere enn før og arbeidsledigheten er på vei opp. Lav kompetanse, og spesielt manglende fullført videregående opplæring, er en barriere for å delta i arbeidslivet.

Dette krever en rådgivningstjeneste som har: Kompetanse Kvalitet

30

Tilstrekkelig tidsressurserEn rådgiver har både informasjons-, veilednings- og koordineringsoppgaver. I tillegg skal vedkommende være pådriver og koordinere tiltak i karriereveiledning på den enkelte skole, mellom skoleslag og mellom skole og arbeidsliv.

Karriereveiledning på dagsorden - NOU 2016:7Karriereveiledningsutvalget overleverte sin rapport til kunnskapsministeren 25. april 2016 (NOU 2016:7 "Norge i omstilling - karriereveiledning for individ og samfunn"). Utvalget foreslår bl.a. at det etableres et kvalitetsrammeverk, at det etableres et utdanningstilbud for karriereveiledere og at rådgivingsfunksjonen i grunnopplæringen deles slik at utdannings- og yrkesrådgivning blir et eget felt med tittel karriereveiledning. Disse hovedgrepene møter utfordringene innen kompetanse, kvalitet og tilstrekkelige tidsressurser - som også var ØstsamUngs hovedmoment i møtet med kontaktutvalget 9. mars. Karriereveiledningsutvalget mener også at lærlinger bør få rett til karriereveiledning på linje med ordinære elever og de anbefaler karriereveiledere i 100% stilling som hovedprinsipp. Dette var moment som også ØstsamUng trakk fram.

Hvordan følge opp - hva kan fylkeskommunene i ØS gjøre hver for seg og sammen for å styrke rådgivningstjenesten/karriereveiledningen i videregående skole?Et velfungerende system for karriereveiledning, herunder rådgivningstjeneste i skolen, kan bidra til at den enkeltes forutsetninger og arbeidslivets etterspørsel etter kompetanse ivaretas på en god måte (ref. OECD Skills Strategy - Action Report, 2014).

a) Kartlegge og dele god praksisDet gjøres mye bra på karriereveiledningssiden rundt om i fylkeskommunene på Østlandet, og det kan være en ide å kartlegge god praksis og å dele denne. Dette kan være god praksis med hensyn til organisering av tjenesten, opplegget rundt tjenesten, hvordan tjenesten jobber inn mot elevene. mv. Hvilke krav stilles til rådgiverne/karriereveilederne mht. utdanning/ kompetanse? Finnes det kvalitetskrav/standarder for tjenesten i fylkeskommune, som kan være nyttig å dele? Kanskje noen fylkeskommuner har tilbud om karriereveiledning/ rådgivning overfor lærlinger og vil dele informasjon om dette?

b) Iverksette enkle og rimelige tiltak for å bedre tjenestenDet finnes også enkle grep som kan iverksettes uten ekstra kostnader/store kostnader. Forslag fra ØstsamUng er bl.a.

Skjermer på skolen med bilde av hvem rådgiverne er (samme som for helsesøster). Informasjon om når og hvor de kan treffes og hvordan avtaler kan gjøres (tilgjengelighet)

Plenumsmøter både på VG1, VG 2 og VG 3 på høsten. Rådgiverne presenterer seg og gir basisinfo.

Bedre kobling mellom rådgivning og deltakelse på utdanning- og yrkesmesser. Møte med rådgiver før deltakelse på messer for å få mer konkret utbytte av messen (mer målrettet informasjonssøk).

c) Felles utvikling/prosjektØstsamUng lanserte også ideer til tiltak som flere fylkeskommuner kan utvikle sammen. Bl.a. forslag om en "app" for rådgivning - som tillegg til personlig kontakt.

Digital plattform – forum og chattetjeneste der ungdommen kan stille spørsmål og lese evt få tidligere svar. (ref Elevtjenesten i Buskerud).

31

Buskerud har jobbet med dette og Vestfold har vist interesse for ideen. Også i Oppland er dette tema tatt opp i forbindelse med et spørsmål rettet til fylkesordfører fra opposisjonen i etterkant av møtet i kontaktutvalget 9. mars. Karriereveiledningsutvalget anbefaler også å se nærmere på e-veiledningstjenester. Dette vil kunne øke tilgjengeligheten. Nettløsninger og applikasjoner for rådgivning er et tema som med fordel kan jobbes med i fellesskap. Både med hensyn til teknologiske løsninger og med hensyn til at kompetanse og ressurser kan utnyttes på tvers av skoler/fylker.

Oslo, 13. mai


Saksbehandler: Ann Irene Sæternes

32

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

12.05.20162014/10456-6



Samlokalisering av sekretariatene til ØS, ORE og OR


1. Kontaktutvalget viser til at administrasjonene i hhv. Østlandssamarbeidet, Osloregionens Europakontor og Osloregionen har lagt frem et felles notat om samlokalisering av de tre sekretariatene.

2. Kontaktutvalget stiller seg positiv til en slik samlokalisering og mener at dette kan bidra til å styrke samarbeidet mellom de tre organisasjonene.

Saksredegjørelse

Sekretariatet viser til prosessen som ble gjennomført i 2014/2015 der en sammenslåing av Østlandssamarbeidet (ØS), Osloregionens Europakontor (ORE) og Osloregionen (OR) ble vurdert. En slik sammenslåing fikk ikke bred politisk støtte, og man valgte derfor ikke å gå videre med en slik prosess. Samtidig var det enighet om å vurdere faste koordineringsmøter, samarbeidsavtaler, prosjektsamarbeid og samlokalisering, jf. vedtak i kontaktutvalget i sak 02/15.

Sekretariatet i ØS har sett det som naturlig og nødvendig å ha en god dialog med administrativ ledelse i OR og ORE med tanke på kunne styrke samarbeidet mellom de tre organisasjonene. Administrasjonen i de tre organisasjonene er enige om at potensialet for økt og forsterket samarbeid er stort, og at dette enklere vil kunne tas ut dersom de tre organisasjonene samlokaliseres.

På denne bakgrunn har det de siste månedene vært gjennomført samtaler mellom ledelsen for de tre sekretariatene og i vedlagt/separat notat fremgår det at man nå har kommet frem til enighet om å samlokalisere de tre sekretariatene. Det skal i første omgang gjennomføres forhandlinger med gårdeier i Schweigårdsgt 10 med tanke på til en samlokalisering i disse lokalene som har et samlet nettoareal på BTA 262 m2. Dersom man ikke kommer frem til en avtale med gårdeier i Schweigårdsgate 10, er partene enige om å gjennomføre tilsvarende forhandlinger med gårdeier i Fridtjof Nansens plass 3, 7. etg. Disse lokalene har et samlet areal på BTA 374 m2.

Sannsynlig innflytting vil være 1. januar 2017. Dette vil være en midlertidig løsning inntil man finner mer optimale og hensiktsmessige lokaler tilpasset de tre organisasjonenes fremtidige behov.

33

Sekretariatet har i denne prosessen vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av en samlokalisering. Ved en samlokalisering kan det påregnes noe høyere husleie enn hva ØS har i dag. Sekretariatets vurdering er at fordelene ved en samlokalisering er så vidt store at en viss husleieøkning vil være akseptabelt. Det vises i denne sammenheng til egen sak om rammebudsjett for 2017.

Oslo,12. mai 2016



Vedlegg:Felles notat fra administrasjonen i ORE, OR og ØS sendes i separat vedlegg.

34

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

13.05.20162014/25538-21


Regionreformen - status og videre arbeid



Saksredegjørelse

InnledningArbeidsgruppen for regionreformen har siden i begynnelsen av 2015 fulgt opp kontaktutvalget og rådmannsutvalgets ulike vedtak. Vinter/vår 2015 hadde arbeidsgruppen fokus på å innhente relevant fakta-materiale for å vurdere ulike modeller for fremtidig regionnivå på Østlandet. Senere har arbeidsgruppen gitt faglige innspill på ulike politikkområder knyttet til regionreformen. Arbeidsgruppen har i samarbeid med sekretariatet og de kommunikasjonsansvarlige i fylkene lagt frem ulike rapporter som har dannet grunnlag for politiske høringsuttalelser og en rekke kronikker fra fylkeskommunene på Østlandet.

Regionreformen går nå over i en ny fase, der fokus dreies mer mot geografi og struktur. Meld. St. 22 (2015-2016) og Stortingets behandling av denne vil uansett påvirke fylkeskommunenes engasjement i forhold til å gå sammen større regioner. Flere oppgaver og en styrket samfunnsutviklerrolle gjør det kanskje enklere å gå videre og dypere i forhandlingene.

Også på Østlandet vil man nå gå inn i en fase der nabosamtalene og de bilaterale prosessene får enda større oppmerksomhet. Det kan likevel være nyttig at rådmannsutvalget drøfter felles problemstillinger/utfordringer knyttet til reformarbeidet.

Komitehøring 9. maiKommunal og forvaltningskomiteen gjennomførte høring om Meld. St. 22 (2015-2016) mandag 9. mai. Østlandssamarbeidet, representert med Roger Ryberg og Anette Solli, deltok på høringen sammen med KS og Trøndelagsfylkene. De tre partene fikk 20 minutter og samordnet sine innspill slik at man fikk dekket opp de viktigste politikkområdene som man ønsket å kommentere. Østlandssamarbeidet oversendte sin høringsuttalelse til komiteen der det ble fokusert på at Stortinget må legge føringer om at de nye regionene får reell innflytelse på samfunnsutviklingen i egen region. Uttalelsen også tok opp forholdet til regional stat og behovet for å styrk regional plan. Videre pekte høringsuttalelsen på at regionene må styrkes med

35

oppgaver som øker regionene sin legitimitet. Høringsuttalelsen er oversendt i separat vedlegg. (I tillegg til fellesseansen med ØS, KS og Trøndelagsfylkene hadde de fleste fylkeskommunene egne innlegg).

Kommunikasjons- og påvirkningsarbeid Etter at komiteen og Stortinget har avsluttet arbeidet med Meld. St. 22 (2015-2016) starter KMD arbeidet med proposisjonene som legges frem for Stortinget i 2017. Det er fortsatt muligheter for å påvirke og gi innspill innenfor de rammer som Stortinget nå legger for det videre arbeidet med regionreformen. Rådmannsutvalget bør drøfte hvilket ambisjonsnivå man bør legge til grunn for det videre påvirkningsarbeidet – og kanskje bør kommunikasjonsplanen rulleres der man identifiserer de viktigste aktivitetene som kan og bør gjennomføres frem til sommeren 2017.

Arbeidsgruppe - oppgaver og fremdriftSekretariatet ser det som ønskelig at fylkeskommunene fortsatt setter av tid og kapasitet til å delta i felles arbeidsgruppe for regionreformen. Møtefrekvensen vil bli lavere fremover i og med at man i fylkeskommunene vil måtte allokere kapasitet/ressurser til interne prosesser og samtaler med nabofylkene. Det kan likevel være greit å ha arbeidsgruppen i beredskap dersom er behov for:

å utarbeide faglige utredninger av felles interesse utforme forslag til felles politiske uttalelser, notater og kronikker forberede og delta i møter med embetsverk og politisk ledelse.

I utgangspunktet kan man legge opp til at arbeidsgruppen møtes 2-4 ganger det neste året for informasjonsutveksling og erfaringsdeling i forhold til interne prosesser mellom fylkeskommunene.

Oslo, 13. mai 2016



Separat vedlegg: Høringsuttalelse fra Østlandssamarbeidet til Meld. St. 22 (2015-2016)

36

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

12.05.20162015/6966-5


Smart spesialisering på Østlandet - veien videre

Innstilling


Saksredegjørelse

1: BakgrunnKontaktvalget behandlet på møte 9. mars 2016 en sak om smart spesialisering, der man vedtok å videreføre forprosjektet frem til 31.12.2016 slik at man får kvalitetssikret de neste fasene i et felles prosjekt for Østlandet. Sekretariatet ble også bedt om å legge frem en samlet plan for det videre arbeid med forprosjekt/hovedprosjekt på neste møte i kontaktutvalget 10. juni 2016, herunder oversikt over mål, tiltak, videre fremdrift, kostnader, ressursbehov og fylkeskommunale egenandeler.

Sekretariatet har fått bistand fra Nordlandsforskning v/ Åge Mariussen og dette saksfremlegget bygger derfor på innspillene og tilrådningene som fremkommer i rapporten fra Nordlandsforskning som sendes over i separat vedlegg.

På grunn av korte tidsfrister har ikke den regionale arbeidsgruppen fått mulighet til å realitetsbehandle rapporten fra Nordlandsforskning. Med dette som bakgrunn er det heller ikke aktuelt å legge frem saken for beslutning på møte i rådmannsutvalget. Sekretariatet ser det derimot som formålstjenlig at man på RU-møtet har en åpen drøfting av hvordan prosessen evt. kan tas videre. Sekretariatet har bedt medlemmene i den regionale arbeidsgruppen om å gi innspill til medlemmene i rådmannsutvalget i forkant av møtet 20. mai. Sekretariatet er innforstått med at også dette kan by på praktiske utfordringer i enkelte fylkeskommuner.

Med utgangspunkt i tilbakemeldingen og diskusjonen på RU-møtet vil sekretariatet vurdere om det er grunnlag for å legge frem en sak om smart spesialisering på det neste møtet i kontaktutvalget eller om man skal utsette realitetsbehandlingen av saken til neste KU-møte 27 og 28. oktober.

2: Strategiplanens føringer

37

Kontaktutvalget vedtok strategien for Østlandssamarbeidet på møte 9. mars 2016. I den vedtatte strategiplanen for 2016-2019 forsterkes fokuset på næringsutvikling og verdiskapning - og videre arbeid med smart spesialisering er et av de tiltakene som omtales konkret. Tilsvarende vil det i handlingsplanen for 2016-2017 (som skal behandles av KU på møte 10. juni 2016) fokuseres på smart spesialisering som et av de mest aktuelle prosjektene for ØS i planperioden.

3: Ambisjonsnivå og muligheterRapporten fra Nordlandsforskning peker på at Østlandet ligger et godt stykke bak sammenlignbare regioner når man studerer en del sentrale indikatorer knyttet til innovasjon og verdiskapning. Samtidig peker rapporten på at det er store muligheter for å kunne gjøre noe med dette fordi de ulike delene av regionen er komplementære og at man har et stort uutnyttet rom for økt kommersialisering og økt verdiskapning. Mulighetene for å styrke samarbeidet og samhandlingen mellom kunnskaps- og forskningsmiljøene i Oslo og Akershus og de ulike industrimiljøene rundt omkring på Østlandet kan her trekkes frem som en god illustrasjon på dette. Mulighetene for fornyet og forsterket vekst er til stede, men det vil være opp til fylkeskommunene å ta stilling til om man ønsker å ta lederskap i omstillingsprosesser og utvikling av Østlandet som innovasjonsleder.

4: Økonomi, ressursbehov og realisme.Detaljplanlegging og gjennomføring av et hovedprosjekt innenfor smart spesialisering for hele Østlandet er imidlertid en relativt krevende prosess – der en av største utfordringene er å få ulike sektorer, forvaltningsnivåer og bransjer til å jobbe i samme retning. Tradisjonelle geografiske grenser skal overvinnes og organisasjoner med ulikt ståsted og ulike interesser skal samhandle/samarbeide. Gjennom prosessen vil dagens strukturer og finansieringssystemer kunne bli utfordret. Dette kan fort skape betydelige motkrefter. I tillegg til de prosessuelle utfordringer, som krever en stødig og tydelig ledelse, vil prosessen også være faglig utfordrende og det vil være behov for bistand fra eksterne kunnskapsmiljø/konsulenter. I notatet fra Nordlandsforskning bekreftes det at man vil måtte allokere betydelige ressurser dersom man skal gjennomføre en felles og grundig strategiprosess – selv om man selvsagt kan benytte data og erfaringer fra utrednings- og analysearbeid som allerede er gjort. Erfaringene fra andre regioner tilsier også at denne type prosesser kan være ressurskrevende. Dersom man skal lykkes må man rigge en prosess med bred politisk forankring (styringsgruppe), en prosjektorganisasjon med tilstrekkelige ressurser og nødvendig faglig tyngde/erfaring på området.

5: De sentrale spørsmåleneFor hver enkelt av fylkeskommunene så er de tre sentrale spørsmål som man må ta stilling til, dersom man er enige om at Østlandet har et uforløst verdiskapingspotensial. Disse er:

1. Har man tro på at en felles strategiprosess (smart spesialisering) for alle 8 fylkene på Østlandet er fornuftig, eller kan man skape utløse verdiskapingspotensialet på andre og enklere måter?

2. Dersom man mener at en felles strategiprosess er fornuftig, har man da mulighet til å delfinansiere en slik prosess?

3. Gitt at man vil og kan, hvordan ønsker man å organisere/rigge en slik prosess?

Østlandssamarbeidets sekretariat vil selvsagt være positivt innstilt til å kunne påta seg en rolle som prosjekt-/prosessleder for det videre arbeid. Sekretariatet har imidlertid ingen mulighet til å påta seg det overordnede administrative ansvaret for en slik prosess uten at sekretariatet styrkes med økt kapasitet og kompetanse. En prosjektleder med faglig tyngde og som har tillit hos de sentrale aktørene vil være helt avgjørende.

38

Ressursbehov/kostnader – grovt estimatNedenfor er det – basert på vurderingene i rapporten fra Nordlandsforskning – gjort et forsøk på å estimere ressursbehovet for å kunne planlegge og gjennomføre en grundig strategiprosess for hele Østlandet med et forlenget forprosjektperiode frem til 31.12.2016 og et hovedprosjekt med varighet 01.01.2017-30.06.2018.

Faser: Forprosjekt6 mnd

Hovedprosjekt18 mnd

Totalt

01.07.16-31.12.16

01.01.17-30.06.18

Eksterne kostander WP 1GAP-analyse

900.000 100.000 1.000.000

Eksterne kostnader WP 2Case-studier

300.000 500.000 800.000

Eksterne kostnader WP 3Veikart/scenarier

1.200.000 1.200.000

Prosjektleder 100 % (fra 1/9-16) 450.000 1.350.000 1.800.000Prosjektmedarbeider 100 % stilling (fra 1/11-16) 100.000 900.000 1.000.000Husleie og andre driftskostnader Sekretariat 30.000 150.000 180.000Reisekostnader sekretariat 50.000 120.000 170.000Andre driftskostnader (møteromsleie mm.) 100.000 250.000 350.000Totale kostnader 1.930.000 4.570.000 6.500.000

Kostnadene som er tatt med i oversikten ovenfor er kostnader knyttet til prosjektledelse, prosjektmedarbeidere og kjøp av eksterne konsulenttjenester. I denne oversikten er ikke internkostnader hos statlige organisasjoner, fylkeskommuner, kommuner, virkemiddelapparat, forskningsmiljø, akademia og næringsliv inkludert – da slike kostnader forutsetter å bli dekket av deltagende organisasjoner. WP1, WP2 osv referer til arbeidspakkene som Nordlandsforskning omtaler i rapportens kap. 5. Det understrekes at dette er grovt estimat for å kunne vurdere realismen i prosjektet. Dersom prosessen blir videreført, vil man selvsagt lage mer nøyaktige oppstillinger og vurderinger basert på erfaringer fra tilsvarende prosesser i andre regioner.

Det bør kunne ligge noen stordriftsfordeler i det å gjennomføre et fellesprosjekt, der 8 fylkeskommuner deler på kostnader til analyser og prosjektledelse.

FinansieringsalternativerDet bør være mulig å få prosjektkostnadene delfinansiert med statlige midler. Et forsiktig anslag, der 50 % av kostnadene ovenfor finansieres eksternt (statlig finansiering) ville innebære at fylkeskommunene sitter igjen med en samlet egenandel på kr. 965.000 i forprosjektet (høst 2016) og kr. 2.285.000 i hovedprosjektet på 18 mnd. Dette tilsvarer en årsvirkning på kr.1.523.000. Deles dette likt på 8 fylkeskommuner så tilsvarer dette 120.000 kr i 2016 og 190.000 kr for 2017 og kr. 95.000 i 2018. Dersom det er mulig å legge inn fylkeskommunenes kostnader som en egeninnsats i prosjektet, så vil tallene ovenfor kunne reduseres betydelig. Oppstart og gjennomføring av dette prosjektet vil skje i nært samarbeid både med ORE og OR. OR har nå bekreftet at man vil kunne bidra med prosjektfinansiering både i 2016 og 2017.

Smart spesialisering vs. bioøkonomiSom en del av strategiprosessen vil man jobbe inn mot ulike verdikjeder innenfor bioøkonomi. Sekretariatet viser til tidligere drøftinger om en egen bioøkonomisatsning på Østlandet. I stedet for å ha en egen satsning på bioøkonomi i Østlandssamarbeidet vil man gjennom prosessen med

39

smart spesialisering kunne støtte opp omkring og forsterke de initiativ som allerede er tatt både i Hedmark, Oppland, Østfold og Akershus mm.

Næringsavdelingene i fylkeskommuneneSekretariatet vurderer det som aktuelt å reetablere og formalisere næringssamarbeidet mellom fylkeskommunene på Østlandet. En felles strategiprosess rundt smart spesialisering vil aktualisere dette i og med at fylkeskommunene vil ha behov for etablere politiske og administrative styringssystemer rundt en felles strategiprosess. Kunnskapsoverføring og nettverksbygging på tvers av fylkeskommunene kan også ha positive effekter på andre områder.

Sekretariatets vurderinger og anbefalingerSekretariatet ønsker å drøfte prosjektet og den videre fremdrift med rådmannsutvalget før saken legges frem for drøfting i kontaktutvalget 10. juni. Det er sekretariatets vurdering av notatet og som Nordlandsforskning har utarbeidet gir en klar indikasjon på at Østlandet har et stort uutnyttet potensial som næringsregion og at man bør ta tak i dette nå.

Fylkeskommunene - som nå skal bli til større regioner - kan gjennom et felles smart spesialiseringsprosjekt sette seg i førersetet og vise i praksis at man tar samfunnsutviklerrollen på alvor. Oppsiden synes å være stor og risikoen vil være begrenset.

Økt samarbeid på tvers av geografiske grenser og forvaltningsnivåer, bedre dialog mellom næringsmiljøene og kunnskapsinstitusjonene på Østlandet og en systematisk og målrettet strategiprosess kan bidra til at Østlandet blir en av de ledende og mest innovative regioner i Europa.

Sekretariatet i Østlandssamarbeidet vil se svært positivt på å kunne påta seg koordinerende administrativ rolle i dette prosjektet, gitt at organisasjonen styrkes med en prosjektledelse som har nødvendig legitimitet og autoritet i forhold til de ulike stake holders i prosjektet.

Oslo, 12. mai 2016



Separat vedlegg: Notat fra Nordlandsforskning

40

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

10.05.20162011/21234-49


BSSSC - norsk ledelse og presidentskap


Rådmannsutvalget tar saken til orientering.

Saksredegjørelse

Styret i BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) har anmodet Østlandssamarbeidet v/kontaktutvalgets leder Roger Ryberg, om å overta formannskapet i BSSSC fra 1. januar 2017.

Kontaktutvalget har bedt sekretariatet om å konkretisere nærmere hva et BSSSC formannskap vil innebære av muligheter og ressursbehov slik at saken kan legges frem til endelig behandling på KU-møte10. juni 2016.

Sekretariatet har i samarbeid med Buskerud fylkeskommune (BFK) utarbeidet en skisse der man blant annet har vurdert ressursbehov og sett på ulike finansieringsmodeller. Med Roger Ryberg som president ser BFK det som naturlig å legge inn ekstra ressurser i prosjektet slik dette fremgår av vedlagt KU-sak.

Selv om det er kontaktutvalget som skal ta endelig stilling til saken på sitt møte 10. juni 2016, er det naturlig at også rådmannsutvalget drøfter saken i og med at en evt. beslutning om å ta på seg ledervervet har budsjettkonsekvenser for Østlandssamarbeidet for regnskapsårene 2017 og 2018.

Oslo, 10. mai 2016


Saksbehandler: Ann Irene Sæternes

Vedlegg: Saksfremlegg til møte i kontaktutvalget 10. juni 2016

41

Vedlegg

Sak til KU 10. juni 2016 i forbindelse med henvendelse angående norsk formannskap i BSSSC 2017 – 2018

Forslag til vedtak:1. Østlandssamarbeidet stiller seg positiv til å overta ledelsen og sekretariatet for BSSSC

for perioden 2017 - 20182. Budsjettskissen i saksframlegget, med en samlet årlig ramme på 2.075.000,-, legges til

grunn for forberedelsene til å overta de oppgaver som følger med ledelse og sekretariat. Dette innebærer allokering av kroner 500.000,- fra Østlandssamarbeidets fondsavsetninger til dette formål for regnskapsårene 2017 og 2018.

3. Buskerud fylkeskommune - som har ledervervet - er innstilt på å bidra med inntil kr. 750.000,- ekstra pr. år - hvorav 0,5 årsverk til sekretariatet er inkludert.

4. Rammebudsjettet tar videre utgangspunkt i at de øvrige fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet bidrar med en årlig ekstra bevilgning på inntil kr. 75.000,- i 2017 og 2018.

5. Et handlingsprogram for formannskapsperioden vil bli utarbeidet fram mot BSSSCs styremøte i november 2016. Programmet drøftes i internasjonalt fagpolitisk utvalg 09. september og behandles i KU i oktober. Det legges til grunn en dialog med UD og KMD og andre relevante aktører i prosessen.

InnledningStyret i BSSSC (Baltic Sea States Subregional Co-operation) har anmodet Østlandssamarbeidet v/kontaktutvalgets leder Roger Ryberg, om å overta formannskapet i Østersjøorganisasjonen fra 1. januar 2017. Henvendelsen fra sittende formann, Ossi Savolainen (Helsinki-Uusimaa regionen, Finland), ble lagt fram for kontaktutvalget i møte 9. mars 2016 (jfr. sak 11/16). Følgende vedtak ble fattet:

"1. Kontaktutvalget ser positivt på henvendelsen fra Helsinki-Uusimaa regionen, og ber sekretariatet om å konkretisere nærmere hva et BSSSC formannskap vil innebære av muligheter og ressursbehov. 2. Saken legges fram for kontaktutvalget til endelig behandling 10. juni 2016"

Hva innebærer et formannskap i BSSSC?BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon for regionale myndigheter og organisasjoner av kommuner/regioner, der formannskapet går på omgang mellom landene. Formannskaps-perioden er i utgangspunktet for 2 år. Uten innkreving av kontingent, er BSSSC avhengig av at regionene i samarbeidet påtar seg ansvar for ulike oppgaver med jevne mellomrom – det være seg styremøter, ledelse av arbeidsgrupper og prosesser, årskonferanser og ikke minst formannskap. Kostnader knyttet til formannskap og sekretariat dekkes av vertsregionen. Det er i år 10 år siden sist Østlandssamarbeidet overtok formannskapet i BSSSC (2006-2008).

For Norge som «utenforland» i EU vil ledelse av en europeisk organisasjon bety at en gis mulighet til å opptre på vegne av EU-medlemmer så vel som ikke-EU land. Erfaringer fra tidligere formannskap i Nordsjøkommisjonen og BSSSC viser at dette kan åpne dører inn i EU-

42

systemet, som kan være nyttige for norske interesser – både regionale og nasjonale. For nærmere informasjon om hva BSSSC er og hvordan organisasjonen jobber se vedlegg 1.

Hvorfor aktuelt å påta seg lederskap i BSSSC? I Østlandssamarbeidets strategi for perioden 2016 - 2019 (vedtatt i KU 09.03.16) er et forsterket europapolitisk engasjement lag til grunn. Visjon for ØS sitt arbeid i valgperioden er at: "Østlandssamarbeidet skal bidra til at Østlandet styrker sin posisjon som en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk region med et sterkt internasjonalt fokus og engasjement".

Østlandssamarbeidet har siden 1999 hatt et spesielt fokus rettet mot Østersjøregionen i sitt internasjonale arbeid. Den første europastrategien hadde tittelen «Østlandssamarbeidets strategi for engasjement i Østersjøregionen». I gjeldende Europapolitisk strategi 2013 – 2017 er det nedfelt at engasjementet særlig skal rettes mot nærområdene – dvs. mot Norden, Nordsjøen og Østersjøen. Østlandssamarbeidets europapolitiske arbeid bygger på at en balansert og bærekraftig utvikling i våre nærområder er et viktig grunnlag for en trygg framtid, samtidig som dialog og nært samarbeid med land og regioner i Nord-Europa bidrar med innspill og inspirasjon til regional utvikling.

Gjennom et sentralt politisk verv - som formannskapet i BSSSC - kan innsatsområder og aktiviteter i Østlandssamarbeidets europapolitisk arbeid styrkes og synergier skapes. Følgende arbeidsområder/aktiviteter kan bl.a. forsterkes gjennom et BSSSC formannskap:

Schleswig-Holstein samarbeidetDe åtte fylkeskommunenes samarbeidsavtale med delstaten Schleswig-Holstein, Tyskland er en viktig pilar i det europapolitiske arbeidet i Østlandssamarbeidet.

Schleswig-Holstein har stor fokus rettet mot Østersjøregionen og er bl.a. involvert i EUs Østersjøstrategi som koordinator for politikkområde kultur og kreative næringer under strategien. Justis, kultur og Europaminister, Anke Spoorendonk, har vært en aktiv bidragsyter på BSSSCs årskonferanser de siste årene. Schleswig-Holstein har en av de tyske plassene i styret i BSSSC, og var sentrale ved etableringen av BSSSC i 1993. Schleswig-Holstein har også den regionale representanten i overvåkningskomiteen for Interreg Østersjøprogrammet.

Deltakelse som observatør i STRING-samarbeidets politiske styringsgruppeSTRING er et grenseoverskridende politisk samarbeid i den sør-vestlige delen av Østersjøen og består av de fem regioner: Region Skåne (Sverige), Region Hovedstaden og Region Sjælland (Danmark), delstatene Schleswig-Holstein og Hamburg (Tyskland). Østlandssamarbeidet ble i 2013 invitert med som observatør i samarbeidet, bl.a. som følge av vårt partnerskap med Schleswig-Holstein. Fylkesordfører Anette Solli, Akershus (nestleder i KU) er valgt som representant for ØS med fylkesvaraordfører Siv Henriette Jakobsen, Østfold som vara. Aktørene i STRING-samarbeidet er aktive i Østersjøsamarbeidet, og gjennom STRING kobles Østlandssamarbeidet til viktige prosesser i TEN-T kjernekorridoren fra Norden til Adriaterhavet og spesielt Fehmern Belt Fixed Link.

43

Interreg Østersjøprogrammet og rollen som nasjonalt kontaktpunktØstlandssamarbeidet har siden Norge kom med i Interreg vært en del av Norges geografi i Østersjøprogrammet. I første program var det kun Østlandet som utgjorde geografien og fra 2000, da hele Norge ble en del av Østersjøprogrammet, har Østlandssamarbeidet vært nasjonalt kontaktpunkt og ansvarlig for å representere norske regioner i Interreg Østersjøen.

Scandria2Act prosjektet og oppfølging av tidligere prosjekt på transportområdetØstlandssamarbeidet har deltatt i flere transportprosjekt under Interreg Østersjøprogrammet – TransBaltic og TransGovernance. Våren 2016 starter arbeidet i prosjektet Scandria2Act der Østlandssamarbeidet og Akershus fylkeskommune er partnere. Scandria2Act skal i gjennomføringen samarbeide nært med to andre transportkorridorprosjekt i Østersjøen. Ett av disse ledes av Helsinki-Uusimaa regionen, FI. Arbeidet vil kunne bidra til synergi inn mot øvrig arbeid i Østersjøregionen.

Fylkeskommunenes samarbeid med regioner i Baltikum og Polen – EØS-midlene. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har siden 1990-tallet hatt samarbeidsavtaler med regioner i Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland. Dette samarbeidet har vært et fundament for felles fokus rettet mot Østersjøregionen og gitt underlag for prosjekt innen både Interreg, andre EU/EØS-programmer og ikke minst EØS-finansieringsordningene. Det nye Interreg Østersjøprogrammet 2014-2020 er i gang og andre søkerunde åpnes i 2016. Programmene i tilknytning til ny perioden med EØS-midler er under utvikling og vil åpne for nye samarbeidsmuligheter/prosjekt mot land rundt Østersjøen.

Oppsummert kan et formannskap i BSSSC for perioden 2017 – 2018 utgjøre et konkret felles prosjekt for å nå målsettinger i Østlandssamarbeidets strategi og ØS europapolitiske strategi. Samtidig åpner det muligheter for bedre synergi mellom allerede pågående aktiviteter og innsatsområder. Østlandssamarbeidet har med jevne mellomrom gjennomført større europeiske samarbeidsprosjekt med positive erfaringer. Den politiske arbeidsgruppa for rullering av ØS europapolitiske strategi understreker at aktiviteter som bidrar til å synliggjøre Østlandssamarbeidet som europeisk aktør bør prioriteres. En ledende rolle i det regionale Østersjøsamarbeidet vil - som fellesprosjekt - inkludere alle fylkeskommunene og åpne muligheter som kan utnyttes både enkeltvis og felles gjennom ØS.

Ungdomsmedvirkning en sentral og positiv faktor ved BSSSCÅ trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet står sentralt i ØS europapolitiske strategi, og ungdomsmedvirkning er et prioritert innsatsområde. Østlandsfylkene har siden 2002 vært aktive med hensyn til å inkludere ungdom i BSSSC, og gjennom ØstsamUng samarbeidet har ungdom fra fylkene på Østlandet deltatt på egne ungdomskonferanser og på BSSSCs årskonferanser. I 2005 fikk ungdomsnettverket to plasser i styret i BSSSC, og Lasse Lehre (nå fylkestingsrepresentant for Høyre i Oppland) var en av de første i denne rollen. Nå sitter Kari Lie, Hedmark i styret som ungdomsdelegat (valgt for 2015 – 2017) og før dette har vi hatt Ingrid Klemp, Akershus med i styret (2010-2012).

BSSSCs ungdomsnettverk samles to ganger i året, og ungdom har vært en viktig målgruppe og bidragsyter til de årlige BSSSC konferansene. Her gis ungdom fra hele Østersjøregionen mulighet til å møte politikere fra lokalt og regionalt nivå, representanter fra EUs institusjoner og

44

nasjonale myndigheter, akademia samt fagpersoner fra lokal og regional forvaltning ─ til dialog. Møte mellom unge mennesker på tvers av landegrenser er viktig for å bygge gode relasjoner og øke kunnskapen om hverandres kultur, språk, utdanningssystem, arbeidsliv og utfordringer de ulike landene står overfor. Gjensidig forståelse og læring er viktig for utnyttelse av mulighetene og kompetansen som ligger i regionen.

ØstsamUng nettverket, der alle de åtte fylkeskommunene i ØS deltar, er aktive bidragsytere og deltakere i BSSSCs ungdomsnettverk. I april 2015 var ØS vertskap for vårmøte i BSSSCs ungdomsnettverk i Drammen. Ungdomskonferansen GREEN ble gjennomført på Lillestrøm i kant med BSSSCs årskonferanse i september 2012 (et ØS ledet prosjekt med støttet fra EU-programmet Aktiv Ungdom). Mer informasjon om BSSSCs ungdomsarbeid og ØstsamUng finnes på følgende lenke http://www.ostsam.no/20517.975.OstsamUng.html

Østersjøen viktig for samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter I tilknytning til Østersjøarbeidet samarbeider Østlandssamarbeidet nært med Utenriksdepartementet (Østersjørådet, EUs Østersjøstrategi, EØS-midlene og Nordlig dimensjon) og med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (Interreg, EØS-midlene og EUs Østersjøstrategi). I ØS europapolitiske strategi (2013 - 2017) legges det vekt på å:

Videreutvikle den gode kontakten og det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter i europapolitikken og bidra til sterkere fokus på de mange mulighetene og utfordringene som ligger i våre nærområder

Arbeide for mer samordning og helhetlig innsats der nasjonale, regionale og lokale myndigheter spiller på lag i europapolitikken. Trekke veksler på og bidra med innspill til departementenes europapolitiske arbeid, påvirke finansielle muligheter/virkemidler og være en konsultativ organisasjon i EU/EØS-arbeidet

Bruke Europapolitisk forum aktivt for dialog og påvirkning

I Regjeringens Tysklandsstrategi er Østersjøsamarbeidet viet spesiell oppmerksomhet, og forumet for EUs Østersjøstrategi skal i 2017 arrangeres i Tyskland med tysk UD som vertskap. I handlingsprogrammet for Tysklandsstrategien er følgende tiltak nedfelt i tilknytning til tema «regionalt samarbeid»:

Støtte opp om det interregionale samarbeidet i Østersjøregionen der både norske fylkeskommuner og tyske delstater er aktive. Utnytte de norsk-tyske relasjonene ved norsk deltagelse i aktiviteter innenfor EUs østersjøstrategi. Ansvarlig: Utenriksdepartementet i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Østlandssamarbeidet og ambassaden i Berlin.

I Regjeringens nye Polenstrategi er følgende nedfelt i tilknytning til tema regionalt samarbeid: "Polske og norske fylker og regioner deltar i nettverket Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC). BSSSC skal ivareta regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter og overfor EU. BSSSC har nær tilknytning til Østersjørådet som strategisk partner. BSSSC arbeider for å videreutvikle samarbeidet i østersjøregionen, og arbeider blant annet aktivt i det interregionale samarbeidet knyttet opp til EU, herunder også i gjennomføringen av EUs østersjøstrategi. Konkrete samarbeidsprosjekter mellom norske og polske kommuner og fylkeskommuner kan gjennomføres innenfor denne rammen."

45

Utenriksdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt positive signaler til at ØS påtar seg et viktig verv i Østersjøsamarbeidet. Et norsk formannskap vil være en god kobling for Norge til EUs Østersjøstrategi, positiv synergi mht. norsk deltakelse i Interreg Østersjøprogrammet og åpne muligheter med tanke på ny periode for EØS-midlene. Norge skal for øvrig ha formannskapet i Nordisk Råd i 2017 v/Europaminister Aspaker.

ØS deltakelse som partner i Interreg Østersjøprosjektet "Let's communicate!" vil kunne bidra ytterligere i denne sammenheng. Prosjektet, som er nært koblet til ØS rolle som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet, er til behandling i programmets organ og en beslutning vil bli fattet i overvåkningskomiteen 14. juni 2016. Let's communicate prosjektet skal bl.a. øke kunnskapen om Østersjøstrategien og aktivere flere norske aktører i Østersjøsamarbeidet. Prosjektet ledes av Centrum Balticum, Finland.

Hvilken merverdi kan et BSSSC formannskap gi?Europapolitisk arbeid og deltakelse i europeiske organisasjoner og nettverk sees på som en aktiv og kontinuerlig prosess, som kan få ytterligere betydning nå i lys av regionreformen. Fylkeskommunene har gjennom sine europeiske interesseorganisasjoner tilgang til viktige kanaler for å hente informasjon og påvirke EU-politikk. På denne måten spiller norske fylkeskommuner en viktig rolle i europapolitikken - i nært samarbeid med andre europeiske regioner.

Europa har de siste årene vært preget av kriser og store utfordringer, som har satt samarbeidet mellom landene på prøve. I en slik situasjon vil regioner og kommuner kunne spille en avgjørende rolle. Det er viktig å fremme regionale synspunkt og interesser, samt å styrke det interregionale samarbeidet. Økt medvirkning, deltagelse, dialog og samarbeid på tvers av landegrensene vil i årene som kommer være viktigere enn noen sinne - for å løse felles utfordringer.

Et norsk formannskap i BSSSC vil gi økt informasjonstilgang og økte muligheter for påvirkning og innflytelse. ØS kan gjennom BSSSC ta aktivt del i EUs arbeid på ulike områder. Gjennom forrige formannskapsperiode skaffet Østlandssamarbeidet seg erfaringer og nettverk som kan brukes for å gjøre en god jobb og trekke ut positive effekter for Norge og Østlandet i 2017-2018. Deltakelse i europeiske organisasjoner krever at en med jevne mellomrom må ta ansvar og bidra ekstra. Norge har lang erfaring med dette - bl.a. i forbindelse med presidentskap gjennom mange år i Nordsjøkommisjonen.

Norge, som et land utenfor EU, vil ha økte muligheter til å fremme norske interesser og standpunkt ved å ha en lederrolle i en europeisk organisasjon. Et formannskap i BSSSC gir direkte aksess til aktører i EUs institusjoner og andre internasjonale samarbeidsfora. Samtidig kan dette gjøre Østlandssamarbeidet mer interessante som samarbeidspartner for nasjonale myndigheter og andre aktører i Østersjøregionen og Europa.

Noen aktuelle områder der et BSSSC formannskap vil kunne gi merverdi: Påkobling til diskusjonen om den framtidige regionalpolitikken i EU etter 2020 og

framtiden for Interreg-instrumentet

46

Økt dialog med EUs regionkomite – mulighet for å møte i CoRs plenumssesjoner Synlighet mht. lobby og påvirkning – fremme norske synspunkt så vel som

Østersjøsynspunkt inn mot nasjonale myndigheter og EUs institusjoner Plattform for kontakt inn i Østersjøen for prosjektutvikling og interregionalt samarbeid Økt samarbeid med UD og KMD i Østersjøsaker og inn mot EUs Østersjøstrategi – være

en døråpner og dialogpartner Være en aktiv partner for gjennomføring av forum for EUs Østersjøstrategi i 2017 i

Tyskland og i 2018 i Estland – samarbeid med EU-kommisjonens DG Regio og nasjonale myndigheter (jfr. vår erfaring fra 2008 og rundebordet i forbindelse med utvikling av EUs Østersjøstrategi - gjennomført samarbeid med DG Regio).

Være en bro-bygger mellom Østersjøen og Nordsjøen (sammen med bl.a. Schleswig-Holstein)

Muligheter for å profilere Østlandet, åpne kanaler og bedre legge til rette for prosjektdeltakelse for aktører på Østlandet innenfor Interreg Østersjøprogrammet, gjennom EØS-midlene og andre EU/EØS-program (Horisont 2020, Erasmus+, Creative Europe).

Styrke samarbeidet mellom ØS og Osloregionens Europakontor (ORE) gjennom felles prosjekt

Innspill/erfaringer utenfra i forbindelse med den pågående regionreformen

Et norsk formannskap vil være viktig for å implementere den nye BSSSC strategien fram mot 2020. Norge og ØS har - basert på sin innsats i BSSSC gjennom årene - en god anseelse i regionen og muligheter for å bidra til å styrke det regionale samarbeidet. Rykter om et mulig nytt formannskap i BSSSC fra ØS har gitt positive tilbakemeldinger fra andre aktører. Vår partnerregion Schleswig-Holstein er spesielt positive, og mange vil støtte og bidra i arbeidet dersom ØS velger å takke ja.

Kostnader og finansiering av et eventuelt norsk lederskap i BSSSCBasert på erfaringer fra tidligere formannskapsperiode 2006-2008, informasjon fra nåværende formannskap i BSSSC samt fra Hordaland fylkeskommunes nåværende formannskap i Nordsjøkommisjonen – har vi skissert en ramme for et norsk formannskap i BSSSC 2017 - 2018. Forutsetningen må være at vi skal ha tilstrekkelige ressurser til å gjøre en kvalifisert jobb, og å få god uttelling for det arbeidet som gjøres inn i egen organisasjon.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn for kostnadsanslaget: Et sekretariat med to fulle stillinger fordelt på:

En koordinator i 100% stilling tilknyttet Østlandssamarbeidets sekretariat - med ansvar for administrasjon og løpende arbeid i BSSSC – holde i trådene og koordinere arbeidet. Herunder styremøter, kontakt med medlemmer, årskonferansene (koordinering inn mot vertskap og ansvar for programarbeid), informasjon og kommunikasjon, kontakt og dialog med andre organisasjoner og aktører i EUSBSR, mv.

0,5 årsverk i adm. ressurser fra sekretariatet i ØS – primært fra internasjonal koordinator, som pr i dag engasjert som adm støtte for ØS styremedlem i BSSSC og koordinerer arbeidet på norsk

47

side. Internasjonal koordinator utfører også rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet og har ansvar inn mot EU Østersjøstrategi fra Norge.

0,5 årsverk lokalisert til Buskerud fylkeskommune - koblet til stilling som internasjonal rådgiver i fylkeskommunen.

En Brussel-antenne må også inngå i formannskapet, da det er nødvendig for organisasjonen å ha en lyttepost og informasjonskanal i Brussel. Det vil her være naturlig å samarbeide med Osloregionens Europakontor (ORE). Et formannskap i BSSSC kan med dette bidra til utvikling av samarbeid og synergier mellom ØS sitt europapolitiske arbeid og OREs arbeid. Mer info om Brussel-antennens rolle i vedlegg 3 (BSSSC RoP for Brussels Antenna).

Kostnader 2017 2018Lønn og sosiale kostander + adm. utgifter til kontor mm. 700.000 700.000

Stillingsressurs stilt til rådighet fra BFK 400.000 400.000

Bruk av ressurser i eksisterende sekretariat 300.000 300.000

Reiseutgifter 255.000 255.000

Div. driftskostnader *) 420.000 420.000

Sum kostnader 2,075.000 2,075.000

Finansiering 2017 2018

Egeninnsats ØS (via "ordinært" budsjett) 300.000 300.000

Bruk av fond/egenkapital 500.000 500.000

Fra Buskerud fylkeskommune (0,5 stilling + penger) 750.000 750.000

Fra øvrige 7 fylkeskommuner (75.000 x 7) 525.000 525.000

Sum finansiering 2,075.000 2,075.000

*) Møter, representasjon, materiell, IT/web, kommunikasjon, kjøp av tjenester

Det kan være aktuelt å søke eksterne bidrag til "prosjektet" fra nasjonale myndigheter v/UD og KMD og andre relevante bidragsytere (bl.a. Agder-fylkene). Får vi inn eksterne midler vil disse kunne styrke arbeidet - alternativt gi en mindre andel pr fylkeskommune i årlig bidrag.

48

Vedlegg 1

Hva er BSSSC og hvordan jobber organisasjonen?BSSSC er en politisk nettverksorganisasjon åpen for alle regioner (fylker, amt, län, delstater, regioner) i landene rundt Østersjøen. Det vil si regionale myndigheter i 10 land - Norge, Danmark, Sverige, Finland, Polen, Estland, Latvia, Litauen, Russland og Tyskland. BSSSC har ingen medlemsavgift. Arbeidet gjøres på frivillig basis av de involverte regionene gjennom egeninnsats - samt ved å påta seg møter, konferanser og formannskap utfra et roterende prinsipp. BSSSCs årskonferanse er den viktigste møteplassen for regionale representanter (politiske og administrative) i Østersjøen. Konferansen tiltrekker seg årlig rundt 200 deltakere fra de 10 landene og er åpen for alle mot en konferanseavgift.

BSSSC ble etablert i 1993 i Stavanger, og daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg var instrumentell i etableringen, sammen med fylkesordfører i Rogaland. BSSSC har løpende kontakt og er en strategisk partner til Østersjørådet (CBSS - Council of the Baltic Sea States), som er den viktigste nasjonale samarbeidsorganisasjonen (bestående av landenes utenriks-ministere).

BSSSC har som formål å ivareta regionenes interesser overfor nasjonale myndigheter i de ulike landene og overfor EU-systemet. Som en åpen nettverksorganisasjon utgjør BSSSC en plattform for nært samarbeid med andre organisasjoner i Østersjøen som BSC-CPMR (Østersjøkommisjonen), UBC (Unionen av baltiske byer), B7 (organisasjonen av de store øyene i Østersjøen), Baltic Development Forum (BDF), BSPC (Baltic Sea Parliamentary Conference), Euroregion Baltic, m.fl. I tillegg utgjør BSSSC en plattform for deling av beste praksis og nettverksbygging inn mot konkrete prosjekt i Østersjøregionen.

Formannskap og sekretariat er nå i Helsinki-Uusimaa Regionen i Finland (2013 – 2016) og i denne perioden har BSSSC fokus rettet mot følgende områder (jfr. BSSSCs handlingsprogram for det finske formannskapet):

Maritim politikk (bl.a. Clean Baltic Shipping)

Bærekraftig energi og klima (Baltic 21)

Ungdomsmedvirkning - skal være et gjennomgående tema i alle innsatsområdene.

Nordlig dimensjon og samarbeid med Russland

Transport og infrastruktur (bl.a. TEN-T og korridorer)

Kultur og regional identitet

EUs Østersjøstrategi er en viktig plattform for samarbeidet i Østersjøregionen og BSSSC jobber aktivt inn mot strategien og dennes handlingsprogram. BSSSC søker å samarbeide med Interreg Østersjøprogrammet for å legge til rette for partnersøk knyttet til årskonferansene.

Nettverksorganisasjonen består, i tillegg til årskonferansen, av: Et styre med to representanter fra hver av de ti landene – totalt 20 personer

49

En styreformann som velges for to år av gangen – forlenges i spesielle tilfeller

Et sekretariat som følger styreformannen

Rapportører for utvalgte områder/politiske tema

Ad hoc rapportører for representasjon/spesielle oppdrag

Et ungdomsnettverk

Nasjonale plattformer (Østlandssamarbeidet utgjør den norske plattformen)

Brussel antenne – for tiden Helsinki EU Office

Mer informasjon på www.bsssc.com

BSSSC en viktig plattform for interregionalt samarbeid i Østersjøen BSSSC, som en åpen politisk nettverksorganisasjon, har potensiale for å utvikle seg ytterligere som en plattform og stemme for regionalt samarbeid i Østersjøregionen. I sin strategi for 2016 - 2020 legger BSSSC opp til å;

Videreutvikle nettverksorganisasjonen som koordinerende plattform for regioner og organisasjoner av regioner og kommuner i Østersjøen – ivareta dialog med andre organisasjoner og nettverk i regionen

Gjøre BSSSC til en plattform for lokale og regionale myndigheter/aktørers kobling inn mot EUs Østersjøstrategi og dennes handlingsplan. Bruke årskonferansene og koble disse gjensidig opp til de årlige forumene for EUs Østersjøstrategi (der det primært er nasjonale aktører og andre tilstede).

Sette viktige tema og prosesser på dagsorden - drive aktiv lobbyarbeid for sentrale politiske tema for regionale og lokale aktører i Østersjøen (f.eks. framtidig regionalpolitikk og Interreg, klima og energi, miljø, bærekraft og sirkulær økonomi, smart spesialisering, mm.)

Framstå enda bedre som en plattform for prosjektutvikling og partnersøk Bruke BSSSC som en nettverksarena for deling av beste praksis og

demokrati/governance (bl.a. regionaliseringsreformer) Fortsatt være en plattform for unge menneskers deltakelse i Østersjøsamarbeidet og

styrke ungdomsmedvirkningen i alt sitt arbeid BSSSC tok en koordinerende rolle i forbindelse med utarbeidelsen av EUs Østersjøstrategi og var aktive inn mot EU-kommisjonen og mot nasjonale myndigheter. I kraft av dette er BSSSC fortsatt sett på som en viktig talsorganisasjon for regionene i Østersjøen. Østersjøstrategien sees på som et rammeverk for arbeidet i Østersjøen, og en felles strategi for alle som jobber i regionen. Gjennomføring av strategiens handlingsplan er i all hovedsak lagt til nasjonale myndigheter og deres departement og direktorat. Kun de tyske delstatene er tildelt en spesiell rolle. Bedre governance modeller og påkobling av regionale og lokale aktører har stått på dagsorden en tid og BSSSC ønsker nå å ha dette som en helt sentral prioritering framover.

Norge er knyttet til EUs Østersjøstrategi gjennom Østersjørådet (CBSS), Nordisk Ministerråd og Nordlig dimensjon (inkl. partnerskapene). Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs

50

interne marked og derfor koblet til flere av temaene strategien fokuserer på. Gjennom BSSSC og som nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg B) er Østlandssamarbeidet koblet inn mot Østersjøstrategien på vegne av regionalt nivå i Norge. Norge har en nasjonal ekspert i EU-kommisjonens direktorat for by- og regionalpolitikk (DG Regio), som jobber spesielt med Østersjøstrategien – pt. Odd Godal fra KMD.

I BSSSC er russiske regioner med på lik linje som andre regioner, og dette gjør BSSSC til en representativ organisasjon for det regionale Østersjøen. Dette er viktig i disse tider med et kjølig klima på politisk nivå mellom EU og Russland i kraft av Ukraina-krisen ─ der Østersjørådet har hatt problemer med gjennomføring av høynivåmøter de siste to årene. Kontakt og samarbeid «bottom-up» med russiske aktører er et helt sentralt bidrag til utvikling av Østersjøregionen.

BSSSC har siden tidlig 2000 hatt et samarbeid med Interreg Østersjøprogrammet og siden 2007 har det vært gjennomført ulike former for partnersøk under BSSSCs årskonferanser. I 2012, da Østlandssamarbeidet var vertskap for BSSSC årskonferanse, ble denne gjennomført sammen med programkonferansen for Interreg Østersjøen. Også maritime Interreg A program har vært koblet inn i forbindelse med BSSSCs årskonferanser.

BSSSC utstedte i forrige Interreg-periode støttebrev til strategiske prosjekt av relevans for det regionale Østersjøsamarbeidet, og det er besluttet å gjøre dette i forbindelse med aktuelle prosjekt i andre søkerunde under Interreg V programmet. BSSSC legger vekt på å være en arena for deling av beste praksis, nettverk og prosjektutvikling og organisasjonen vil fortsatt samarbeide nært med Interreg-programmene i Østersjøregionen.

Utdrag fra den nylig vedtatte BSSSC Strategy 2016 - 2020Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) was established in 1993, based on the Stavanger declaration. BSSSC shall act as an open, non-party political, network organisation, which will represent the interests of all regions around the Baltic Sea ─ and shall thereby gain legitimacy and instil confidence in those with whom it deals, stressing common political ideas with a common regional approach.

BSSSC shall be open to and able to adjust to a constantly changing geo-political and socio-economic environment.

BSSSC will prioritise policy areas with a perceived benefit for participating regions (and potentially participating regions) in line with its role as an open network organisation. BSSSC does not want to compete with other organisations on specific topics – but rather complement their work. BSSSC wants to exploit its potential and to organise the work in a way that optimises the full use of available personal and financial resources.

In the conviction that interregional cooperation produces added value for the regions involved, strengthens the integration and cohesion of the whole Baltic Sea Region (BSR) and contributes to preserving a peaceful coexistence;

The BSSSC vision is

51

To facilitate partnerships and strengthen interregional cooperation in support of a more competitive, better accessible and more sustainable Baltic Sea Region – putting local and regional policy makers and the young generation at the heart of its work.

BSSSC strategic objectives towards 2020 are to become a strong and recognised platform to coordinate the voice of the regions in BSR be a link between the EUSBSR and regional and local authorities – making use of its Annual

Conferences be actively engaged in policy discussions and lobby work on topics of particular relevance

for the regions be a platform for project development, partner search and dissemination of project results be a networking arena for exchange of best practices and governance models continue to be a platform for young people in the Baltic Sea Region and to strengthen

youth participation in all its policy work and beyond.The strategy will be the basis for bi-annual work plans prepared by the BSSSC Chairmanships and guide the work of the organisation towards 2020 and beyond.

Important policy areas for the BSSSC work are Cohesion policy and programmes post 2020 - especially the future of Interreg Sustainable development – environment, climate and circular economy Transport and accessibility – transport corridors and clean transport Culture and identity Growth, jobs and innovation - including creative sectors Youth, education and employability

Cooperation with BSR organisations and programmesThe main mission of BSSSC is to promote and advocate common interests expressed by the regions towards decision makers at national and EU level. This requires joint work and coordination with other BSR organisations ─ to make the voice better heard. BSSSC will not duplicate already existing working structures, but support their work, cooperate with them and seek to optimise synergies – by taking a role as coordinator.

BSSSC will link its political platform and work more with practical project development and dissemination.

To support more concrete activities and projects - BSSSC will cooperate closely with the Interreg programmes in the Baltic Sea Region as well as other relevant EU/EEA (European Economic Area) programmes and the EUSBSR policy coordinators.

52

Vedlegg 2

Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidets kobling til og erfaringer fra BSSSC Østlandssamarbeidet har fulgt arbeidet i BSSSC siden starten i 1993, og har hatt en representant i BSSSCs styret siden dette ble opprettet i etterkant av den første årskonferansen i Stavanger. I perioden medio september 2006 til ut 2008 hadde Østlandssamarbeidet formannskapet i BSSSC v/daværende fylkesordfører i Østfold og leder i Østlandssamarbeidet, Arne Øren. Sekretariatet var knyttet til Østlandssamarbeidets sekretariat. Oppsummeringen etter formannskapsperioden viste til positive erfaringer og god synlighet for Østlandsregionen og for Norge som land. Sluttrapporten fra formannskapet kan leses her http://www.ostsam.no/file=16715

Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet har vært vertskap for årskonferansen i BSSSC ved to anledninger – i 2002 på Lillehammer og i 2012 på Lillestrøm. Konferansen på Lillestrøm ble arrangert i kant med Interreg Østersjøprogrammets konferanse der Kommunal- og moderniseringsdepartementet var vertskap sammen med Østlandssamarbeidet. Rapport fra 2012-konferansen kan leses her http://www.ostsam.no/file=20739

Østlandsfylkene har vært representert i styret i BSSSC med følgende politiske representanter;

Fylkesordfører i Østfold, Arne Øren (AP) 1993 – 2007 + formann i BSSSC 2006- 2008o Varamedlem: Øvrige fylkesordførere på Østlandet (den som hadde anledning)

Fylkestingsrepresentant og komitéleder i Oppland, Kjetil Lundemoen (AP) 2007 - 2009 o Varamedlem: Fylkesvaraordfører i Vestfold, Tom E.B. Holthe (FrP)

Fylkesvaraordfører i Vestfold, Tom E.B. Holthe (FrP) 2009 – 2011o Varamedlem: Fylkestingsmedlem i Vestfold, Arve Høiberg (AP)

Fylkestingsmedlem i Buskerud, Roger Ryberg (AP) 2011 – 2015o Varamedlem: Fylkestingsmedlem i Oppland, Lasse Lehre (H)

Fylkesordfører i Buskerud og leder i Østlandssamarbeidet, Roger Ryberg (AP) 2015 – 2019 (valgt for 4-års perioden).

o Varamedlem: Fylkesvaraordfører i Akershus, Lars Salvesen (KrF)I tillegg har Agderfylkene hatt ett styremedlem i BSSSC på vegne av Sør- og Vestlandet – først tidligere fylkesordfører og varaordfører Oddvar Skaiaa, Aust-Agder (KrF) og så tidligere fylkesordfører og varaordfører Thore Westermoen, Vest-Agder (KrF). Nytt medlem etter valget er pr. dato ikke avklart. Aust-Agder står for tur.

Under det nåværende finske BSSSC-formannskapet har Østlandssamarbeidets styre-representant, Roger Ryberg, vært ansvarlig rapportør for samarbeid med Russland og den Nordlige dimensjon. I løpet av perioden er det opprettet kontakt med styringsgruppa for Nordlig dimensjon (ND) og Ryberg deltok på vegne av BSSSC på møte i høynivågruppa i ND i Oslo i april 2014. Basert på Rybergs oppfordring om å gi BSSSC en observatør-rolle i styringsgruppa i ND, og etter en samtalerunde med norsk UD, russisk UD og EEAS (EU-kommisjonens utenrikstjeneste), ble henvendelsen tatt til følge. BSSSC har vært tilstede i styringsgruppas møter på vegne av regionene i Østersjøen høsten 2014 og våren 2015.Møtet høsten 2015 er utsatt pga. den vanskelige situasjonen mellom EU og Russland knyttet til Ukraina-krisen.

53

I rollen som rapportør for ND i BSSSC har ØS hatt god kontakt inn i EEAS sin avdeling for Østersjøstrategien og Nordlig dimensjon. I og med at Norge er en av fire partnere i ND er det etablert god kontakt til UDs representant i ND.

I forbindelse med Østlandssamarbeidets formannskapsperiode hadde Arne Øren mulighet til å møte i EUs regionkomite (CoR) plenumssesjoner. En egen samarbeidsavtale ble initiert og underskrevet mellom CoR og BSSSC. Det ble ellers gjennomført møter med sentrale direktorat i EU-kommisjonen og med EU parlamentet. BSSSC ble invitert til å delta på EU-kommisjonens koordineringsmøter (strukturert dialog) med regionale europeiske organisasjoner, og hadde innlegg om forberedte tema.

BSSSC var tidlig ute i forbindelse med prosessen rundt EUs Østersjøstrategi. Sammen med EU kommisjonens DG Regio arrangerte Østlandssamarbeidet i kraft av sitt BSSSC formannskap det første rundebordet under strategiprosessen (høsten 2008 i Kaunas). I tillegg tok Østlandssamarbeidet initiativ sammen med DG-Regio og Hansakontoret i Brussel (Hamburg og Schleswig-Holstein) til en egen ungdomskonferanse for å gi input til Østersjøstrategien. Denne konferansen ble gjennomført i Hamburg primo februar 2009. Et samarbeid om klima og energi ble initiert av det norske formannskapet - der alle sentrale organisasjoner fra nasjonalt, regionalt og lokalt nivå inngikk. Energi- og klimaplattformen var bl.a. et viktig verktøy inn mot FNs klimatoppmøte i København i 2009. Etter at Arne Øren gikk av som leder tok Kjetil Lundemoen (Oppland) over BSSSCs plass i plattformen.

Deltakelse i BSSSCs ungdomsnettverk har vært et prioritert område for ØS og en viktig del av ØstsamUng arbeidet. Alle fylkeskommunene unntatt Oslo har vært aktive i nettverket de senere årene. Innleid koordinator for ØstsamUng (Borghild Krossli) har bistått koordinator for BSSSCs ungdomsnettverk (den polske regionen Vest Pommern) i arbeidet med å planlegge og gjennomføre møter i ungdomsnettverket. ØS var vertskap for vårmøtet 2015.

Ungdomsrepresentanter i BSSSC styre fra Norge:2005 - 2007 Lasse Lehre (Oppland)2010 - 2012 Ingrid Klemp (Akershus)2015 - 2017 Kari Lie (Hedmark)

ØS har også være aktive i den maritime arbeidsgruppa i BSSSC v/Vestfold og Telemark. Bl.a var fylkesvaraordfører Tom E.B. Holthe (Vestfold) i sin styreperiode fast medlem i gruppa. I forbindelse med prosjektet "Clean Baltic Shipping" - initiert av BSSSC - var Oslo havn partner mens de to fylkeskommunene var assosierte partnere.

Ann Irene Sæternes i sekretariatet i ØS har vært rapportør for Interreg Østersjøprogrammet i BSSSCs styre siden 2009.

54

Vedlegg 3

Rules of procedure for Brussels AntennaBackgroundBaltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) has since many years had a Brussels Antenna to support the chairmanship, secretariat and the Board with important information and input from EU-institutions. The Brussels Antenna has also arranged meetings in Brussels with MEPs (Members of the European Parliament), members of CoR (Committee of the Regions) and EU Commission - for the Chairman, the Secretary General, Board members and the whole Board.

The role as Brussels Antenna has been conducted by several different regional offices and persons over the past years. In the BSSSC’s Terms of Reference (ToR) the following text can be found under ”The bodies of BSSSC – and the Secretariat”:

”BSSSC has a Brussels Antenna, which shall act as a contact point in Brussels and as a collector of and distributor of information in relation to the EU institutions/-policies”.

BSSSC Rules of procedures for Brussels AntennaEach Chairmanship should nominate a Brussels Antenna for its period. The Antenna can be the Chair region’s office in Brussels, or any other regional office taking on the task on behalf of the BSSSC Chairmanship.

The BSSSC Brussels Antenna shall keep track on important policy issues for BSSSC and the Baltic Sea Region -and for

regional and local authorities in Europe – and report to the Chairmanship and the Board.

take part in all Board meetings and inform about issues and processes in Brussels allert the Board members on specific issues and relevant meetings/ conferences via e-

mail help to arrange meetings for BSSSC Chair and Rapporteurs in Brussels – to have

dialog and to present BSSSC policy papers and views to the EU-institutions assist the secretariat and host regions of annual conferences with contact to EU-

institutions with regard to speakers and programme development give input to policy papers, resolutions and speeches performed by BSSSC Chair and

Rapporteurs keep contact to relevant BSR regional offices in Brussels – especially those of the

BSSSC Board membersThe antenna should in addition consider to

issue regular newsletters - as a synthesis of the local language newsletters currently produced (monthly, every second month or 4 times a year?)

explore the option of organising events (official or side-events) during Open Days in cooperation with other BSR organisations and/or offices- as a way of strengthening its visibility and contacts in Brussels

Adopted by the BSSSC Board 16.03.16

55

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

10.05.20162012/3584-33



Handlingsplan Østlandssamarbeidet 2016-2017

Innstilling

Kontaktutvalget godkjenner fremlagt handlingsplan for Østlandssamarbeidet for perioden 2016-2017.

Saksredegjørelse

Kontaktutvalget besluttet på konstituerende møte 20. november 2015 at Østlandssamarbeidet både skal ha en 4-årig strategiplan og 2-årige handlingsplaner. På møte i kontaktutvalget 9. mars 2016 ble Østlandssamarbeidets strategi for 2016-2019 fastsatt og med bakgrunn i valg av satsningsområder og strategier legges det nå frem en handlingsplan for 2016-2017. (Neste rullering av handlingsplan vil dermed gjøres høsten 2017, slik at man har styringsdokumentene på godkjent i forkant av planperioden.).

Gjennom behandlingen av strategiplanen bekreftet kontaktutvalget at man ser det som viktig at fylkeskommunene viderefører og forsterker samarbeidet både på eksisterende og nye politikkområder. Kontaktutvalget ønsket derfor å styrke Østlandssamarbeidet som samarbeidsplattform i planperioden.

Dette følges nå opp i handlingsplanen for 2016-2017 som beskriver hvilke operative aktiviteter som skal gjennomføres i regi av Østlandssamarbeidet i planperioden. De operative aktivitetene knyttet til de fem utpekte politikkområdene omtales i egne vedlegg. Innretning og aktivitetsnivå varierer mellom de ulike politikkområdene – og dette reflekteres også i handlingsplanen.

Økt aktivitet innenfor politikkområdene «næringsutvikling og verdiskaping» og «internasjonalt/europapolitisk arbeid» kan få budsjettkonsekvenser for regnskapsårene 2017 og 2018. Dette gjelder gjennomføring av (1) hovedprosjekt for smart spesialisering og (2) presidentskapet for BSSSC. Dette er tidsavgrensede prosjekter – og som dermed ikke gir varige økninger i driftsnivået for Østlandssamarbeidet. Det vises i denne sammenheng til egen budsjettsak knyttet til regnskapsåret 2017.

56

Oslo, 10. mai 2016


Saksbehandler: Jon Petter Arntzen, Unn Ribe og Ann Irene Sæternes

Vedlegg: Forslag til handlingsplan 2016-2017

57

Vedlegg

___________________________________________________________________________

HANDLINGSPLAN

Østlandssamarbeidet 2016 – 2017

A: Næringsutvikling og verdiskapningB: Samferdsel, miljø og klima

C: Internasjonalt/europapolitisk arbeidD: Kompetanse

E: Regionreform

Behandles i kontaktutvalgets møte 10. juni 2016

www.ostsam.no

Innholdsfortegnelse1: Innledning.............................................................................................................................61

58

2: Visjoner og mål.....................................................................................................................613. Organisering..........................................................................................................................614: Rullering av styringsdokumentene.......................................................................................615: Handlingsplan for de fem satsningsområdene......................................................................626. Løpende drift og utviklingsarbeid.........................................................................................627: Oppsummering......................................................................................................................63Vedlegg A: Handlingsplan «næringsutvikling og verdiskapning»...........................................64

1. Strategiske føringer...........................................................................................................642. Organisering og ansvar.....................................................................................................643. Aktiviteter/tema/oppgaver – operativ oppfølging.............................................................64

Vedlegg B: Handlingsplan «samferdsel, miljø og klima»........................................................651. Strategiske føringer...........................................................................................................652. Organisering og ansvar.....................................................................................................653 Aktiviteter/tema/oppgaver – operativ oppfølging..............................................................65

Vedlegg C: Handlingsplan «internasjonalt/europapolitisk arbeid»..........................................671 Strategiske føringer for det europapolitiske arbeidet.........................................................672 Organisering og ansvar......................................................................................................673 Oppgaver/aktiviteter for 2016 – 2017................................................................................68

Vedlegg D. Handlingsplan «kompetanse»................................................................................701 Strategiske føringer............................................................................................................702 Organisering og ansvar......................................................................................................703 Aktiviteter/tema/oppgaver.................................................................................................70

Vedlegg E. Handlingsplan «regionreform»..............................................................................721 Strategiske føringer............................................................................................................722 Organisering og ansvar......................................................................................................723 Aktiviteter/tema/oppgaver – operativ oppfølging..............................................................72

59

1: InnledningPå møte i kontaktutvalget 9. mars 2016 ble Østlandssamarbeidets strategi for 2016-2019 fastsatt. (Strategidokumentet kan lastes ned fra hjemmesiden til Østlandssamarbeidet.( http://www.ostsam.no/file=32206 ) I arbeidet med å omstille og videreutvikle regionen i ønsket retning, ser kontaktutvalget det som viktig at fylkeskommunene viderefører og forsterker samarbeidet både på eksisterende og nye politikkområder. Kontaktutvalget ønsker derfor å styrke Østlandssamarbeidet som samarbeidsplattform i planperioden.

I den foreliggende handlingsplanen gis det en mer utfyllende beskrivelse av de operative aktivitetene som Østlandssamarbeidet arbeider med i handlingsplanperioden 2016-2017. Dette inkluderer en beskrivelse av operative tiltak og prosjekter på de fem prioriterte politikkområdene.

2: Visjoner og målØstlandssamarbeidet skal bidra til at Østlandet styrker sin posisjon som en bærekraftig og konkurransedyktig europeisk region med et sterkt internasjonalt fokus og engasjement.

Med utgangspunkt i visjonen over skal Østlandssamarbeidet arbeide langsiktig, målrettet og rasjonelt for å bidra til at Østlandet;

oppfattes som en solidarisk region med et sterkt engasjement for menneskerettigheter, frihet og fred.

fremstår som en grønn, bærekraftig og smart region - og som leder an innenfor utvikling og implementering av ny teknologi

lykkes med å bygge ut en infrastruktur i verdensklasse

har et næringsliv og bedrifter med sterk internasjonal konkurransekraft

får en moderne og innovativ offentlig sektor

Østlandssamarbeidet er det politiske samarbeidsorganet der alle fylkeskommunene i regionen er representert med politisk og administrativ toppledelse. Kontaktutvalget ser det derfor som naturlig at de strategiske utviklingsmål for Østlandet gjenspeiles i visjoner og mål for Østlandssamarbeidet.

3. OrganiseringØstlandssamarbeidet (ØS) er organisert med kontaktutvalget som det øverste besluttende organ. Hver av fylkeskommunene er representert i kontaktutvalget med fylkesordfører/ fylkesrådsleder (byrådsleder i Oslo), opposisjonsleder og fylkesrådmann/representant fra administrativ ledelse. I tillegg har en fagpolitiske utvalg innenfor samferdsel, kompetanse og internasjonalt arbeid. Rådmannsutvalget er øverste administrative organ i ØS. I tillegg har ØS flere administrative grupper som arbeider med faglige oppgaver. Sekretariatet i ØS er et service- og samordningsorgan for de ulike grupper og utvalg som til enhver tid

60

er aktive. Sekretariatet leier kontorer i Akershus fylkeskommune og Oppland fylkeskommune - og ØS er en del av Akershus fylkeskommune i sivilrettslig forstand.

4: Rullering av styringsdokumentenePå møte i kontaktutvalget 20. november 2015 ble det i sak 41/15 bestemt at Østlandssamarbeidet i inneværende valgperiode skal utarbeide en strategiplan i tillegg til at tidligere praksis med handlingsplaner videreføres. Strategiplanen 2016-2019 ble godkjent av kontaktutvalget på møte i 9. mars 2016. Neste rullering av strategiplanen vil starte i slutten av inneværende fylkestingsperiode.

Den foreliggende handlingsplanen skal gjelde for perioden 2016-2017 og det planlegges rullering av denne høsten 2017. Østlandssamarbeidets europapolitiske strategi rulles i 2017.

5: Handlingsplan for de fem satsningsområdeneHovedsatsningene til Østlandssamarbeidet ble fastsatt på møte i kontaktutvalget 9. mars forbindelse med behandlingen av strategiplanen for 2016-2019, jf sak 10/16. I planperioden skal Østlandssamarbeidet ha fokus på følgende fem satsingsområder/politikkområder:

1. Samferdsel, miljø og klima (delvis ny pga. miljø og klima)2. Næringsutvikling og verdiskapning. (delvis ny). 3. Internasjonalt/europapolitisk arbeid.4. Regionreform (delvis ny).5. Kompetanse.

Handlingsplan for 2016-2017 for hvert av disse fem politikkområdene er beskrevet og fremgår av vedlegg A-E. Her omtales de operative aktivitetene som Østlandssamarbeidet skal arbeide med i planperioden 2016 – 2017 på de fem politikkområdene.

6. Løpende drift og utviklingsarbeid I tillegg til å jobbe med de fem prioriterte politikkområdene skal Østlandssamarbeidets sekretariat i planperioden 2016-2017 også ivareta løpende drifts- og utviklingsoppgaver. I oversikten nedenfor gis det en kort omtale av de viktigste operative aktiviteter:

Politiske utvalgSekretariatet skal bistå Østlandssamarbeidets ulike politiske utvalg med møteforberedelser/saksutredninger, gjennomføring av møter og etterarbeid/oppfølging.

Administrative grupperSekretariatet skal bistå de ulike administrative grupper med møteforberedelser/saksutredninger, gjennomføring av møter og etterarbeid/oppfølging. Dette gjelder møter i rådmannsutvalg, administrativ

61

samferdselsgruppe, kompetansegruppen, internasjonalt administrativ gruppe samt undergrupper, faggrupper og adhoc-grupper.

Informasjonsarbeid.1. Oppdatere og videreutvikle hjemmesiden www.ostam.no2. Utarbeide kommunikasjonsstrategi og kommunikasjonsplan for

Østlandssamarbeidet, herunder vurdere nye kommunikasjonsplattformer og –verktøy.

3. Rullering av styringsdokumenter.4. Redaksjonelt ansvar for utarbeidelse av Østlandssamarbeidets årsmelding.5. Besøk og dialogmøter med adm. ledelse i alle fylkeskommunene.6. Svare og følge opp interne og eksterne henvendelser.7. Vedlikeholde og ajourføre Østlandssamarbeidets digitale og fysiske arkiv.

Identifisere samarbeidsmuligheterI vedtektenes formålsparagraf (§2) pekes det på at Østlandssamarbeidet skal drive prosjekt- og utviklingsarbeid av felles interesse. Det er derfor naturlig at fylkeskommunene - i samarbeid med sekretariatet – fortløpende vurderer om det er grunnlag for å utvide samarbeidet på nye områder. For ØS er det naturlig at sekretariatet bistår fylkeskommunene i felles utviklingsprosjekter der det er rasjonelt at fylkene går sammen for å spare ressurser.

ORE og ORStyrke samarbeidet med ORE og OR. Dette gjelder både vurdering av samlokalisering og forsterket samarbeid på konkrete politikkområder og prosjekter slik at man samlet sett kan utnytte kapasitet og ressurser på en bedre måte.

KompetanseutviklingFor at sekretariatet skal kunne bistå fylkeskommunene med kapasitet og kompetanse er det avgjørende at ØS som organisasjonen videreutvikles og styrkes. Medarbeiderne i sekretariatet skal derfor i planperioden gis mulighet til å utvikle egen kompetanse gjennom deltagelse på kurs/konferanser, gjennom hospiteringsordninger og etterutdanningsprogrammer.

7: OppsummeringI denne handlingsplanen beskrives Østlandssamarbeidets operative aktiviteter i planperioden 2016-2017. I vedlegg A-E beskrives de operative aktiviteter på de fem prioriterte politikkområdene. Handlingsplanen rulleres høsten 2017.

62

Vedlegg A: Handlingsplan «næringsutvikling og verdiskapning»

1. Strategiske føringerI vedtatt strategidokument 2016-2019 prioriteres følgende tema:

1. Videreføre arbeidet med smart spesialisering, der fylkeskommunene i samarbeid med virkemiddelapparat, instituttsektoren og næringslivet skal utmeisle felles strategier og handlingsplaner som kan styrke konkurranseutsatte verdikjeder/næringsliv.

2. Styrke samarbeidet på tvers av fylkeskommunene slik at man får på plass en forsterket satsning på bio-økonomi.

3. Etablere møteplasser mellom politikk, utdanning/forskning og næringsliv som kan bidra til økt verdiskapning og innovasjon i regionen.

4. Videreføre arbeidet med å styrke regionbyene på Østlandet som regionale motorer for vekst og næringsutvikling.

2. Organisering og ansvar Det politiske ansvaret for aktiviteter innenfor satsningsområde «næring og verdiskapning» er tillagt kontaktutvalget.I saker som skal behandles av kontaktutvalget fremmer normalt rådmannsutvalget forslag til vedtak.

Det operative arbeidet er ikke organisert med en egen administrativ gruppe. Dette innebærer at rådmannsutvalget og sekretariatet har det operative ansvaret for saksforberedelser og for å følge opp vedtak fra KU. I forbindelse med gjennomføring av enkeltprosjekter har sekretariatet knyttet til seg arbeidsgrupper som bistår med kompetanse og kapasitet. Eksempler på dette er arbeidsgruppene knyttet til smart spesialisering og styrking av de mellomstore byene på Østlandet.

3. Aktiviteter/tema/oppgaver – operativ oppfølgingInnenfor satsningsområde næringsutvikling og verdiskapning skal det i planperioden 2016-2017 arbeides med følgende aktiviteter/tema/oppgaver:

# Aktivitet Beskrivelse Operativt ansvar Når, hvem og hvordan1 Forprosjekt

Smart Spesialisering(fase 1)

Avklare om det er grunnlag for å gjennomføre et hovedprosjekt med oppstart 2017

Adm. gruppe m/bistand fra sekretariatet

Prosjektplan ferdig mai 2017. KU avklarer evt videreføring juni 2017

2 Forprosjekt Smart Spesialisering(fase 2)

Gitt vedtak i KU om videreføring, arbeid med finansiering og forankring

Adm. gruppe m/bistand fra sekretariatet

Høst 2016

3 HovedprosjektSmart Spesialiering

18 mnd. prosjekt med oppstart 2017

Egen prosjektledelse tilknyttet sekretariatet

Januar 2017-juni 2018

4 Nærings- Avklare om det er aktuelt å re- RU m/bistand Høst 2016

63

samarbeid mellom FKs

etablere næringssjefskollegiet på Østlandet

fra sekretariatet

5 Bioøkonomi Vurdere om det er grunnlag for felles satsning på Østlandet.

RU m/bistand fra sekretariatet

Høst 2016

6 Mellomstore byer I

Utredning/casestudie Sekretariat m/ekstern bistand

Mai 2016

7 Mellomstore byer II

Vurdere videreføring av arbeidet med utg.pkt.. i rapport fra MENON

KU m/bistand fra arbeidsgruppe

Høst 2016

Vedlegg B: Handlingsplan «samferdsel, miljø og klima»

1. Strategiske føringerI vedtatt strategidokument 2016-2019 prioriteres følgende tema:

1. InterCity-utbyggingen (inkl. kollektivtransportløsninger gjennom Oslo-navet + utbygging av grenbanene). Påvirkningsarbeid og tilrettelegging for å utnytte effektene

2. Effektiv godstransport – og mer gods på sjø og bane3. Langsiktig og forutsigbar statlige finansieringsbidrag til investering og drift

av kollektivtrafikk4. Utvikling av knutepunkter for kollektivtrafikken – organisering og

finansiering5. Finansiering av etterslep på investeringer og vedlikehold av fylkesvegene6. Tiltak for bruk av alternative drivstoff i transportsektoren7. Revisjon av Østlandspakka8. Styrking av transportkorridorene i nord-sør retning mot Europa og i øst-vest

retning mot Sverige9. Effektivisering av bompengeinnkreving.

Fortsatt påvirkningsarbeid for å sikre gjennomføring av InterCity-utbyggingen skal fortsatt prioriteres høyt.

2. Organisering og ansvarDet politiske ansvaret for aktiviteter innenfor satsningsområde samferdsel, miljø og klima er tillagt fagpolitisk utvalg.I saker som skal behandles av kontaktutvalget utarbeider fagpolitisk utvalg forslag til vedtak.

Det operative arbeidet er organisert med en administrativ samferdselsgruppe (AS) som følger opp vedtak og som forbereder saker som skal behandles i fagpolitisk utvalg og/eller til rådmannsutvalget/ kontaktutvalget.

I tillegg etableres det arbeidsgrupper på underliggende fagområder. Eksempler på arbeidsgrupper som i 2016-2017 vil ha operative oppgaver er:

Arbeidsgruppe for knutepunktutvikling

64

Billetteringsgruppe Arbeidsgruppe for skoleskyss

Sekretariatet bistår både de politiske utvalg og de administrative arbeidsgruppene med utgangspunkt i tilgjengelig kapasitet og ressurser. Ekstern kapasitet og spisskompetanse kjøpes inn ved behov.

3 Aktiviteter/tema/oppgaver – operativ oppfølgingInnenfor satsningsområde samferdsel, miljø og klima skal det i planperioden 2016-2017 arbeides med følgende aktiviteter/tema/oppgaver, der AS = administrativ samferdselsgruppe.

# Aktivitet Beskrivelse Operativt ansvar Når, hvem og hvordan

1 Nasjonal transportplan2018-2029

Gi felles innspill fra fylkene på Østlandet til samferdselsdepartementet.Frist 01.07.16.

AS m/bistand fra sekretariatet

Frist 01.07.16Fagpol. utvalg innstiller til KU

2 Nasjonal transportplan2018-2029

Gi felles innspill fra fylkene på Østlandet til Stortinget.Frist 01.07.17 (tentativ)


Frist 01.07.17 (tentativ)agpol. utvalg innstiller til KU

3 NTP Kommunikasjon

Medie- og påvirkningsstrategi St.meld NTP (Høsten) og behandlingen av denne i Stortinget våren 2017 og at mediefolk fra FK-ene bør kobles på i dette arbeidet.

AS i samarbeid med kommunikasjonsavd. i fylkeskommunene og sekretariatet

Fra aug 2016-juni 2017

4 Gods fra vei til båt/bane

Gjennomføring av mulighetsstudie.

Sekretariatet med ekstern bistand

Oppstart Q2 2016

5 Knutepunkter(avsluttet)

Utarbeide ny rapport om trafikale knutepunkter

Egen arbeidsgruppe m/bistand fra sekretariatet.

Behandlet i KU 09.03.16

6 Revisjon Østlandspakka.

Prosessplan neste rullering AS m/bistand fra sekretariatet

Høst 2017

7 Missing link Arbeide for oppgradering av jernbane mot Gøteborg


Løpende prosess

8 Oslo-St.holm Arbeide for raskere jernbane mellom Oslo og Stockholm


Løpende prosess

9 Miljø og klima Avklare hvordan ØS skal integrere miljø og klima i sitt arbeid


Mars 2017

10 Skoleskyss Gjennomgå finansieringsordning for skoleskyss (fylkeskommune vs kommune)

Egen arbeidsgruppe m/bistand fra sekretariatet

Okt 2016

11 Regionreform Gi innspill til ansvarsområdene på samferdselsområdet (nye og større regioner fra 2020)


Juni 2017

12 Konferanse Dialogkonferanse /governance med nasjonale myndigheter

Egen arbeidsgruppe m/bistand fra sekretariatet

Høst 2017

65

13 Gjennomgående billettering

Arbeide for gjennomgående billettering på Østlandet

Billetteringsgruppen m/bistand fra sekretariatet

Løpende prosess

66

Vedlegg C: Handlingsplan «internasjonalt/europapolitisk arbeid»

1 Strategiske føringer for det europapolitiske arbeidetStrategi for Østlandssamarbeidet 2016-2019 (vedtatt i KU 9. mars 2016) ligger sammen med Østlandssamarbeidets Europapolitiske strategi 2013 – 2017 (vedtatt 7. juni 2013) til grunn for det europapolitiske arbeidet. Strategidokumentene er et verktøy for felles arbeid gjennom Østlandssamarbeidet og en plattform for å støtte opp under fylkeskommunenes europeiske engasjement.

Handlingsprogrammet for 2016-2017 tar utgangspunkt i gjeldende europapolitisk strategis mål, strategier og innsatsområder. Strategidokumentet vil bli rullert i 2016/2017 med sikte på å ha en fornyet strategi klar til godkjenning i mars 2017.

De åtte fylkeskommunene ønsker i fellesskap å være aktive bidragsytere til et solidarisk, bærekraftig og trygt Europa. For å oppnå dette er følgende målsettinger lagt til grunn for fylkeskommunenes europapolitiske arbeid gjennom Østlandssamarbeidet:

Økt regional medvirkning og innflytelse i europapolitikken

Økt deltakelse i utviklingsprogram og -prosjekter som er til nytte for regional utvikling på Østlandet

For å nå målene vil Østlandssamarbeidet fokusere på

Politikkovervåking og påvirkning innenfor viktige områder av betydning for det regionale nivået, herunder

o aktiv deltakelse i europeiske regionale organisasjoner

o samarbeid med regioner i Europa via nettverk og arenaer

o samarbeid politisk og administrativt med nasjonale myndigheter

Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet

Samarbeid, arbeidsdeling, informasjon og kompetanseutvikling

Informasjon, veiledning, koordinering og nettverkssamarbeid for økt prosjektdeltakelse og bedre utnyttelse av finansieringsordninger

2 Organisering og ansvarStrategidokument og handlingsprogram for det europapolitiske arbeidet utgjør et rammeverk og en plattform for arbeidet innen Østlandssamarbeidet. Rapportering gjøres i tilknytning til Østlandssamarbeidet årsmeldinger samt gjennom notat og løpende orienteringer til kontaktutvalget, internasjonalt fagpolitisk utvalg og rådmannsutvalget. Øvrige fagpolitiske utvalg holdes orientert på aktuelle områder.

67

Ansvar for oppfølging og implementering av strategi og handlingsprogram for det europapolitiske arbeidet ligger til internasjonalt fagpolitisk utvalg med støtte fra internasjonal administrativ gruppe. Sekretariatet i Østlandssamarbeidet har et koordinerende og utøvende ansvar. Rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet (Interreg B) ivaretas av sekretariatet i Østlandssamarbeidet.

3 Oppgaver/aktiviteter for 2016 – 2017

1. Koordinere og følge opp deltakelsen i europapolitiske organisasjoner Tilrettelegge for aktiv politisk deltakelse i de europapolitiske

organisasjonene (styre og faggrupper). Ta initiativ til og koordinere innspill og synspunkt til organisasjonene på områder av betydning for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet. Ha dialog med nasjonale myndigheter i arbeidet.

Ha fokus på regionenes rolle i Europa - og betydningen av europapolitisk samarbeid - nåde ute og hjemme

Bidra med adm. støtte og koordinering til norske styremedlemmer oppnevnt gjennom Østlandssamarbeidet (for tiden AER og BSSSC).

Koordinere AER Norge nettverket Rapportere tilbake og formidle diskusjoner og beslutninger i

organisasjonene til fylkeskommunene og til relevante nasjonale myndigheter

2. Delta i EU høringer på områder/tema av betydning for fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet Utarbeide høringsuttalelser Gi innspill til nasjonale myndigheters høringsuttalelser Utnytte deltakelsen i de europeiske organisasjonen for å fremme norske

synspunkt Sende høringsuttalelser direkte til EUs institusjoner

3. Schleswig-Holstein samarbeidet og samarbeid med Tyskland Ha løpende kontakt med den norske ambassaden i Berlin og Tysklands

ambassade i Oslo samt relevante aktører i det tysk/norske miljøet Delta som observatør på møtene i det politiske forum for STRING

samarbeidet og utnytte samarbeidet/skape synergier inn mot prosjekt og program

Delta i oppfølging og gjennomføring av handlingsprogrammet for Regjeringens Tysklandsstrategi

Bidra til planlegging og gjennomføring av kommisjonsmøte i Schleswig-Holstein samarbeidet i september 2016 i Kiel

Planlegge og gjennomføre kommisjonsmøte høsten 2017 i Norge. Bidra i planlegging og gjennomføring av konferansen om tysk som

fremmedspråk i november 2016 - i regi av senter for fremmedspråk i utdanningen.

68

Koordinere oppfølging av felles aktiviteter i handlingsprogrammet for samarbeidet med Schleswig-Holstein for 2016/2017. Støtte opp om fylkeskommunes arbeid ved behov.

Utnytte kontakten med Tyskland - og Schleswig-Holstein spesielt - i forbindelse med engasjementet i Østersjøsamarbeidet og Nordsjøsamarbeidet.

4. Videreutvikle det nære samarbeidet med nasjonale myndigheter – med spesiell vekt på UD og KMD og den norske EU-delegasjonen i Brussel

Bruke europapolitisk forum aktivt for dialog om europapolitiske spørsmål og aktuelle tema, synliggjøre fylkeskommunenes europapolitiske engasjement samt styrke samarbeidet med nasjonale myndigheter.

Ha nær dialog med Europaminister i UD i Europapolitikken – inngå og bidra i Europaministerens «Team Norway».

Samarbeide nært med KMD i forhold til Interreg B og C programmene - delta i nasjonal referansegruppe

Løpende dialog med UD og fagdepartementene i forhold til Østersjøsamarbeidet, Nordlig dimensjon, Tysklandstrategien m.m.

Følge arbeidet i «TV-gruppa» (Tidlig Varsling). Dialog med ORE.

5. Aktivt engasjement knyttet til EUs regionalpolitikk og framtidig Interreg etter 2020 inkl. makroregionale strategier.

Samarbeide nært med KMD og med regionalråden v/den norske delegasjonen i Brussel ifbm EUs regionalpolitikk og Interreg spesielt.

Utnytte deltakelsen i de europeiske organisasjonene for å påvirke og ivareta regionale interesser inn mot EUs institusjoner i arbeidet med framtidig regionalpolitikk

Følge arbeidet i EUs Østersjøstrategi og dennes handlingsplan – koblet opp mot Interreg Østersjøprogrammet og arbeidet i BSSSC. Delta aktivt i Interreg Østersjø- prosjektet "Let's communicate!" for å informere om og øke den norsk interessen for strategien.

Følge den reviderte North Sea 2020 Strategien – koblet opp mot Interreg Nordsjøprogrammet og Nordsjøkommisjonens arbeid.

6. Trekke unge mennesker aktivt med i det europapolitiske arbeidet Gjennomføre to samlinger pr år i ØstsamUng (vår og høst) i nært samarbeid

med ungdomsrepresentanter og adm. koordinatorer for ungdomsmedvirkning i fylkeskommunene.

Koordinere deltakelsen i AERs og BSSSCs ungdomsnettverk. Stimulere til økt samarbeid på ungdomsområde med delstaten Schleswig-

Holstein

7. Fokus på kompetanseutvikling og erfaringsutveksling

69

Ha løpende fokus på kompetanseutvikling og erfaringsutveksling i egen organisasjon spesielt i forhold til de europeiske organisasjonene, Interreg, Tysklandssamarbeidet og arbeidet i Østersjøen og Nordsjøen.

Legge opp til å gjennomføre vår-møtet i internasjonalt fagpolitisk utvalg i 2017 utenfor Norge – inkl. et faglig program.

Gjennom orienteringer, miniseminar og skriftlige notat – sikre informasjon og løpende oppdatering om sentrale europapolitiske tema og prosesser

Bidra til informasjon og deling av beste praksis/erfaringer i forhold til EØS finansieringsordningene - spesielt rettet mot samarbeid med Estland, Latvia, Litauen, Polen. Gjennomføre tematiske miniseminar når programmene foreligger.

Bidra til gjennomføring av temamøter/dialogkonferanser om europapolitisk arbeid i fylkeskommunene rettet mot kommuner, næringsliv, virkemiddelapparat, akademia, m.fl.

8. Legge til rette for prosjektdeltakelse og utnyttelse av finansieringsordninger gjennom informasjon, veiledning og koordinering Ivareta rollen som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg V B

Østersjøprogrammet – o informere og veilede prosjektaktører fra Norge. Jobbe aktivt for å

koble norske partnere til relevante prosjekt under Østersjøprogrammet.

o Bidra til synergi mellom Interreg og Horisont 2020 i dialog med NFR Bidra med innspill til utvikling av nye program for EØS-midlene for 2014 -

2019 Samarbeide med UD, KS og KMD i arbeidet. Gjennom koordinering og videreformidling av henvendelser fra

prosjekteiere bidra til en bedre utnyttelse av mulighetene som ligger i EØS-finansieringsordningene for perioden 2014 – 2019 for aktører i fylkene på Østlandet. Spesielt fokus rettes mot ordningene i Estland, Latvia, Litauen og Polen.

(Avhengig av behandling i KU 10.06.16):

9. Formannskap i BSSSC 2017 - 2018 Profilere Østlandssamarbeidet som en aktiv og seriøs samarbeidspartner i

Østersjøen og i Europa for øvrig Ivareta og på en god måte gjennomføre formannskapsperioden i BSSSC Være sekretariat for BSSSC formannskapet

Vedlegg D. Handlingsplan «kompetanse»

1 Strategiske føringerI vedtatt strategidokument 2016-2019 prioriteres følgende tema:

70

Videregående skoler – utvikling og drift. Erfaringsoverføring mellom fylkeskommunene.

Fagskolene på Østlandet – eierskap, organisering og drift. Fag- og yrkesopplæring – fokus på lærlingeordningen og samarbeid med

næringslivet.

2 Organisering og ansvar Det politiske ansvaret for oppfølging av strategi og handlingsprogram ligger til fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping. Utvalget får bistand fra kompetansegruppen (se nedenfor) og sekretariatet.

Det operative arbeidet ivaretas av kompetansegruppa som består av fylkesopplæringssjefene fra fylkeskommunene). I tillegg har man en rekke faggrupper som møtes jevnlig innenfor følgende fagområder:

fag- og yrkesopplæring, fagskole voksenopplæring oppfølgingstjenesten for unge (til 21 år) utenfor arbeid og opplæring,

spesialundervisning / institusjons- undervisning, pedagogisk bruk av ikt i vgo økonomigruppe (Kostra)

Østlandssamarbeidets sekretariat bistår de ulike administrative gruppene og deltar vanligvis på møtene.

3 Aktiviteter/tema/oppgaver Innenfor satsningsområde kompetanse skal det i perioden 2016-2017 arbeides med følgende aktiviteter/tema/oppgaver:

Karriereveiledning (jfr ØstsamUng i Kontaktutvalget mars 2016) Samordnet innsats for voksnes læring Fylkeskommunenes tilstandsrapporter for vgo – med erfaringsutveksling

(særlig om å sette mål og prioritere). Friere skolevalg over fylkesgrensene (erfaringsutveksling om hvordan dette

praktiseres) Kvalitet i skolen, blant annet med bakgrunn i rapport fra SØF til KD om

skolekvalitet i vgo Framtidens skole – kvalitet i vgo og utvikling av skolens innhold (jfr

Ludvigsenutvalget mm.) Opplæring for flyktninger. NAV og opplæringssektoren Voksenopplæring Fagskolene - eierskap, organisering og drift Fag- og yrkesopplæring

Fagpolitisk utvalg vil i perioden 2016 – 2017 følge opp temaene i strategiplanen. Temaer og presentasjoner i det enkelte møte fastsettes fra gang til gang. Utvalget

71

ønsker å fokusere på strategisk arbeid, ha dagsmøter med relevant innhold og aktuelle tema, der både erfaringsutveksling og drøfting av nasjonale saker er på dagsorden.

72

Vedlegg E. Handlingsplan «regionreform»

1 Strategiske føringerI vedtatt strategidokument 2016-2019 prioriteres følgende tema:

1. Videreføre arbeidet med regionreformen fram mot nye Stortingsproposisjoner legges frem våren 2017

2. Delta aktivt med kapasitet og kompetanse dersom det blir vedtatt å etablere nye folkevalgte regioner på Østlandet

2 Organisering og ansvarDet politiske ansvaret for arbeidet med regionreformen tilligger kontaktutvalget (KU).

Det operative arbeidet er organisert med en administrativ gruppe med representanter fra alle fylkeskommunene. I tillegg har de kommunikasjonsansvarlige i fylkeskommunene bistått i arbeidet. ØS sitt sekretariat bistår administrativ gruppe.

3 Aktiviteter/tema/oppgaver – operativ oppfølgingNår det gjelder arbeidet med regionreformen, så skal det i planperioden 2016-2017 arbeides med følgende aktiviteter/tema/oppgaver:# Aktivitet Beskrivelse Operativt ansvar Når, hvem og hvordan1 Faglige

utredningerVurdere ulike politikkområder sett i forhold til regionreformen

Administrativ gruppe med bistand fra sekretariatet

Løpende i hele planperioden frem til sommer 2017

2 Høringsuttalelser Utarbeide felles høringsuttalelser fra fylkeskommunene


Løpende i hele planperioden frem til sommer 2017

3 Høring med Stortinget

ØS skal være representert på høringen vedr Meld St 22 (2015-2016)

KU Mai (9.) der leder og nestleder fra KU deltar.

4 Møter med KMD Møter med embedsverk og politisk ledelse i KMD

Sekretariatet Representer fra KU – høst 2016

5 Landsmøter i partiene

Jobbe mot landsmøtene 2017 i forhold til regionreformen

KU Løpende frem til sommer 2017

6 Høring med Stortinget

ØS skal være representert på høringen ifm proposisjonene som legges frem i 2017

KU Leder og nestleder

7 Møter i arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen møtes 2-3 ganger høsten 2016 for informasjonsutveksling og erfaringsdeling i forhold til interne prosesser mellom fylkeskommunene

Adm arbeidsgruppe

Leder

73

74

Saksfremlegg

Dato:Arkivref:

13.05.20162011/21466-16

Saksnr Utvalg Møtedato24 Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 20.05.2016


Rammebudsjett 2017 for Østlandssamarbeidet

Innstilling

1. Oslo kommune og Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold fylkeskommuner bes om hver å avsette 770.000 kr på budsjettet for 2017, til dekning av felles virksomhet innen Østlandssamarbeidet – inkl. Østlandsutstillingen.

Siden Telemark er tilknyttet Sørlandsutstillingen, bes Telemark fylkeskommune om avsette 600.000 kr til Østlandssamarbeidet i 2016.

2. Tiltak/prosjekter ut over det som ligger i basisfinansieringen, eller hvor ikke alle fylkeskommunene deltar, forutsettes realisert ved bidrag fra de deltakende fylkeskommuner og/eller gjennom ekstern finansiering.

3. Hver fylkeskommune dekker fortsatt sine egne utgifter (til møter, reiser mv) i forbindelse med aktivitetene i Østlandssamarbeidet.

4. Sekretariatsleder gis fullmakt til å initiere nødvendige avtaler om kjøp av ekstern bistand til gjennomføring av handlingsprogrammet – innenfor budsjettrammen.

Saksredegjørelse

BakgrunnPå møte i kontaktutvalget 5. juni 2015 ble det i sak 20/15 gjort følgende vedtak om rammebudsjett for 2016

1. Oslo kommune og Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Vestfold og Østfold fylkeskommuner bes om hver å avsette 750.000 kr på budsjettet for 2016, til dekning av felles virksomhet innen Østlandssamarbeidet – inkl. Østlandsutstillingen.

Siden Telemark er tilknyttet Sørlandsutstillingen, bes Telemark fylkeskommune om avsette 585.000 kr til Østlandssamarbeidet i 2016.

75

2. Tiltak/prosjekter ut over det som ligger i basisfinansieringen, eller hvor ikke alle fylkeskommunene deltar, forutsettes realisert ved bidrag fra de deltakende fylkeskommuner og/eller gjennom ekstern finansiering.

3. Hver fylkeskommune dekker fortsatt sine egne utgifter (til møter, reiser mv) i forbindelse med aktivitetene i Østlandssamarbeidet.

4. Sekretariatsleder gis fullmakt til å initiere nødvendige avtaler om kjøp av ekstern bistand til gjennomføring av handlingsprogrammet – innenfor budsjettrammen.

Budsjettforslag for 2017Østlandssamarbeidets budsjett er basert på at fylkeskommunene i fellesskap dekker kostnadene til sekretariatet og til vedtatte felles aktiviteter/prosjekter. Nye prosjekter eller prosjekter hvor bare noen av fylkeskommunene deltar, forutsettes å få egen finansiering.

Til sammenligning for budsjettforslag for 2017 er vist regnskapstall for 2014 og 2015, samt budsjett for 2016.

Aktivitet/prosjekt Regnskap Regnskap Budsjett Forslag

2014 2015 2016 2017

Innbetaling fra fylkeskommunene 5 525 5 680 5 835 5 990

Andre innbetalinger 0 0 0 875

Bruk/avsetning fond -197 -504 300 340

Sum inntekter 5 328 5 176 6 135 7 205

Utgifter netto Regnskap Regnskap Budsjett Forslag

2014 2015 2016 2017

Sekretariatet 2 790 3 337 3 050 3 900

Utvalg, grupper og seminarer 212 225 200 250

Informasjon 58 41 80 80

Interreg-prosjekter 141 -379 600 500

Østlandsutstillingen 1 085 1 120 1 155 1 190

ØstsamUng 0 0 170 170

BSSSC (eksl .lønn) 675

Europapolitisk samarbeid 359 460 180 140

Samferdsel 546 248 200 200

Kompetanse 0 0 100 100

Tiltakspakke konkurransekraft 64 409 400 350

Interreg generelt 73 -285 0 -350

Sum utgifter 5 328 5 176 6 135 7 205

76

INNTEKTER/OVERFØRING

Innbetaling (ordinær) fra fylkeskommuneneForslag til innbetaling fra fylkeskommunene er foreslått prisjustert med 2,67 prosent i forhold til budsjettet for 2015. Avrundet blir det kr. 770.000,-. for alle fylkeskommunene unntatt Telemark, som ikke deltar i Østlandsutstillingen. Telemarks innbetaling fastsettes til kr. 600.000,-. Dette gir en samlet innbetaling på 5.990.000 kr.

Ekstraordinær innbetaling fra fylkeskommuneneI forbindelse med mulig norsk overtagelse av presidentskapet for BSSSC fra 2017, legges det opp til en fylkesvis ekstraordinær finansiering i 2017 på kr.75.000,- fra hvert av fylkene. Buskerud sin andel er satt til kr 350.000,- (eksl. stillingssressurs). Dette gir en samlet ekstraordinær innbetaling i 2017 på kr. 875.000,-

Ekstraordinær innbetaling ifm prosjekt smart spesialiseringDet er i det foreliggende budsjettforslaget ikke hensyntatt evt. fylkeskommunal egenandel til dette prosjektet.

UTGIFTER

SekretariatetBudsjettforslaget på 3,9 mill. kr omfatter kostnader til lønn, husleie og annet for sekretariatet, som består av fire personer i heltidsstilling, hvorav en av stillingene er en prosjektstilling knyttet til BSSSC,

Utvalg, grupper og seminarerDette gjelder kostnader ved møter i ulike politiske utvalg og administrative grupper. Beløpet foreslås økt til 250.000 kr. basert på erfaringstall i 2015 og 2016,

InformasjonDekker kostnader til Østlandssamarbeidets web-sider og generell profilering av Østlandssamarbeidet – eksempelvis utarbeidelse av årsrapport. Det foreslås avsatt 80.000 kr til dette formål.

Interreg-prosjekterKontaktutvalget vedtok ved behandlingen av sak 28/14 at Østlandssamarbeidet søker å delta som partner i det planlagte Interreg-prosjektet «Scandria2Act». Transportkorridoren fra Skandinavia til Middelhavet er av stor betydning for Østlandet, og dette gjelder også de tre foreslåtte innsatsområdene.

Prosjektet startet opp i 2016 og vil gå over tre år. Samlet budsjett er 174.798 Euro, hvorav 50% finansieres med eksterne tilskudd. Dette skjer etterskuddsvis. En relativ stor andel av prosjektet vil gjennomføres i 2017 og i kombinasjon med etterskuddsvis refusjon innebærer dette at 2017 vil være et år med store utbetalinger og lave refusjoner. Det foreslås avsatt 500.000 kr til deltakelse i dette prosjektet i 2017, tilsvarende 2/3 av totalkostnadene i det 3-årige prosjektløpet. ØstlandsutstillingenKontaktutvalget vedtok i juni 2011 (sak 19/11) at Østlandsutstillingen videreføres som et felles kulturpolitisk tiltak for de sju fylkene som sogner til den. Telemark sogner til Sørlands-utstillingen. Det er forutsatt at ny evaluering innen utgangen av 2018. I kontaktutvalgets sak 20/15 om budsjett 2016 ble tilskuddet til Østlandsutstillingen fastsatt til kr 165.000,- pr

77

fylkeskommune, samlet kr 1.155.000,- Tilskuddet til Østlandsutstillingen foreslås økt til kr. 170.000,- pr. fylkeskommune – samlet kr. 1.190.000,-.

ØstsamUngDet ble våren 2014 gjennomført en intern gjennomgang/evaluering av nettverket ØstsamUng og kontaktutvalget besluttet å avsette ressurser til en koordinatorfunksjon til ØstamUng. Ressurser til ØstsamUng har tidligere vært budsjettert under europapolitisk samarbeid. Fra og med i 2016 ble avsetningen synliggjort i egen budsjettpost. Avsetningen på kr 170.000,- i 2016 foreslås videreført på samme nivå i 2017

Europapolitisk samarbeidSamlet til europapolitisk samarbeid foreslås redusert fra kr.180.000,- til kr. 140.000,-. Reduksjonen skyldes at en del av kostnadene vil bli registrert på BSSSC. Avsetningen benyttes til felles aktiviteter i forhold til Schleswig-Holstein og ellers til virksomhet knyttet til handlingsprogrammet for europapolitisk samarbeid.

BSSSCDet gjøres en avsetning i 2017 til BSSSC på kr 675.000,- til dekning av reiser, kontorhold, møter, representasjon, materiell, IT/web, kommunikasjon, kjøp av tjenester. Lønnskostnader ligger under post «sekretariat»

Samferdsel Det legges til grunn at arbeidet med kommunikasjonstiltak for utbygging av InterCity-triangelet fortsatt vil kreve noe ressurser. Til oppfølging av dette prosjektet og andre oppgaver i innen samferdsel foreslås avsatt 200.000 kr i 2017..

Kompetanse Til disposisjon for ulike aktiviteter i regi av fagpolitisk utvalg for opplæring, kompetanse og verdiskaping foreslås avsatt 100.000 kr.

Tiltakspakke for økt konkurransekraftDet forventes at arbeidet med verdiskapning – oppfølging av tiltakspakke for økt konkurransekraft – vil videreføres i 2017. I budsjettforslaget for 2017 foreslås avsatt kr. 350.000,- til formålet. Avsetningen til dette formålet må også ses i sammenheng med hvilket ambisjonsnivå man legger til grunn i det videre arbeid med Smart Spesialisering.

Interreg genereltDirekte utgifter til arbeidet med Interreg generelt er som tidligere basert på refusjon fra Kommunal- og regionaldepartementet. Egen arbeidsinnsats til dette området inngår i sekretariatets arbeid. Østlandssamarbeidet vil i 2017 få refusjon for prosjektkostnader knyttet til budsjettårene 2015 og 2016.

Oslo, 13. mai 2017


78


79

Documents

Virksomhetens navn · Web view2016/05/20 · Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) was established in 1993, based on the Stavanger declaration. BSSSC shall act as an