Embed Size (px)
Citation preview
1
Øvre Slettheia oppvekstsenter, avd. barnehage
Årsplan 2017/2018. Et godt sted å være – et godt sted å lære.
Lekne og rause barn med god selvfølelse.
Øvre Slettheia oppvekstsenter, avd. barnehage
Slettheiveien 71 4626 Kristiansand
Telefon 38 10 34 60
E-post: [email protected]
Hjemmeside: http://www.minskole.no/oso
2
INNHOLD
Dette bør du vite om barnehagen 3
Barnehagens formål 4
Kristiansandsbarnehagen 4
Presentasjon av barnehagen 5
Barnehagens mål og satsingsområder 6
Danning gjennom omsorg, lek og læring 7
Lek 9
Barns medvirkning 10
Inkludering og likeverd 11
Likestilling 12
Progresjon 13
Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene? 15
Kommunikasjon, språk og tekst 15
Kropp, bevegelse, mat og helse 16
Kunst, kultur og kreativitet 16
Antall, rom og form 17
Natur, miljø og teknologi 18
Etikk, religion og filosofi 18
Nærmiljø og samfunn 19
Planer for overgang barnehage – skole 20
Foreldresamarbeid 20
Hvordan barnehagen dokumenterer, vurderer og justerer praksis 21
Kontaktinformasjon 22
3
Dette bør du vite om barnehagen
Lover og rammer for barnehagen Vi har fått en ny rammeplan fra 1.8.2017; https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av-rammeplan/. Rammeplanen er en forskrift til lov om barnehager. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og innholdet skal synliggjøres i årsplanene til barnehagene. «Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å bidra til at alle barn som går i barnehagen, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek, er fundamentalt. Barnehagen er også en forberedelse til aktiv deltakelse i samfunnet og bidrar til å legge grunnlaget for et godt liv». (R.pl. 2017, side. 2). Årsplanen Alle barnehager er pålagt gjennom lov og Rammeplan å skrive en egen årsplan. Den skal presentere barnehagen på en slik måte at det tydelig kommer fram hvordan personalet jobber med områdene i rammeplanen. I denne årsplanen er kapitlene bygd opp slik: Først en beskrivelse av hvordan vi vil, bør og skal drive barnehagen. Så en beskrivelse av hvordan vi vil gjennomføre dette i praksis – Slik gjør vi det… Taushetsplikt, opplysningsplikt og politiattest Alle som jobber i barnehagen er pålagt taushetsplikt og må skrive under på et taushetsløfte i forhold til informasjon vedrørende barn, de foresatte og personalet. Videre må alle som jobber i barnehagen legge fram politiattest ved tiltredelse. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Barnehagen har mange samarbeidspartnere. Det er blant annet Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), helsestasjon, barnevern, skole, universitet. Barnehagen har en lovpålagt melde- og opplysningsplikt til barnevernet som gjelder forhold de blir kjent med der barns helse og utvikling står i fare. Helsetjenester som omhandler barn er nå samlokalisert i Familiens hus som er etablert på tre steder i Kristiansand. Det er Strømme senter, Aquarama og i Trekanten i Vågsbygd. På Familiens hus treffer du helsesøster, familieterapeut, jordmor, fysioterapeuter, barnevernsarbeidere og skolehelsetjenesten. Også barnehagen henter hjelp her når det er behov. Oppvekstsenteret har i tillegg egen helsesøster, som er tilgjengelig to dager i uken. Verdier I Kristiansand er det utarbeidet en felles verdiplattform for alle de ca.100 kommunale og private barnehagene, der begrepet ”Kristiansandsbarnehagen” er etablert. Dette skal gi en større bevissthet om hvem vi er og hvor vi vil. Vår felles visjon er «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE».
4
Barnehagens formål Barnehage og skole har fra 2010 endret sine formål slik at de er mer i samsvar med hverandre. Formålsparagrafen ivaretar vår kulturelle tradisjon og mangfold og uttrykker felles verdier. Formålet er forankret i menneskerettighetene og bygger på felles verdier. Barnehagens formål slår fast at barnehagen skal stå for et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. Formålsbestemmelsen tydeliggjør barnehagens samfunnsmandat, og det stilles høye krav til barnehagepersonalet som skal praktisere disse verdiene i daglig samspill med barna og i samarbeid med foreldrene.
Barnehageloven § 1. - Formålet lyder slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.
Kristiansand er en flerkulturell by med et mangfold når det gjelder livssyn og religion. Dette møter vi også i barnehagen. Barnehagen skal lære barn om tro og verdier og inkludere alle barn i dette arbeidet. Religiøs oppdragelse er foreldrenes ansvar. Barnehagens markerer og formidler ulike høytider. Dette må skje i nær forståelse med barnas hjem. Det er viktig å involvere foreldrerepresentantene (SU) og samarbeidsutvalget om barnehagens planer.
Slik gjør vi det … Markere høytider / høytidsdager som jul, Id, påske, 17.mai og Samefolkets dag (6.februar)
Delta på barnehagegudstjeneste i Vågsbygd kirke før jul, og om ønskelig besøke andre religiøse bygg.
Markere høytider / høytidsdager fra andre religioner og kulturer som er representert i barnehagen. Dette tas opp på første foreldresamtale.
Kristiansandsbarnehagen
Vår barnehage er en, av ca. 100 barnehager i Kristiansand kommune. Sammen er vi Kristiansandsbarnehagen! Vår felles visjon er: «ET GODT STED Å VÆRE – ET GODT STED Å LÆRE». Skal vi lykkes med å bli enda bedre, må vi samles om et felles grunnlag for arbeidet vårt. Derfor har vi utviklet noen felles verdier: ”Kristiansandsbarnehagen er et trygt og tilpasset læringsmiljø som utvikler lekne og rause barn med en god selvfølelse”. Derfor lover vi foreldrene dette:
Barns aktive medvirkning påvirker hverdagen.
Trygt og tilpasset læringsmiljø som inviterer til lek og utfoldelse.
Engasjerte, rause og dyktige medarbeidere.
Stort mangfold av kulturelle opplevelser.
5
Presentasjon av barnehagen «Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppe. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. (…). Barnehagen skal være en kulturarena hvor barna er medskapere av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede». (R.pl. 2017, s. 6).
Slik gjør vi det … Øvre Slettheia oppvekstsenter, avd. barnehage er en flerkulturell barnehage med et spennende mangfold av kulturer. Blant barn og personale er ca. 20 nasjoner representert. Dette gir oss noen ekstra verdier. Barna lærer på en naturlig måte at vi alle er forskjellige. På den måten gjenspeiler vår barnehage det samfunnet barna vil møte senere i livet.
Fra 1.august 2016 ble barnehagen slått sammen med Øvre Slettheia skole til et Oppvekstsenter. Lederen for oppvekstsenteret er Tormod Lien (utdannet lærer og har vært rektor på skolen siden 2010). Barnehagen fikk en ny fagleder, Terje Taxerås, utdannet barnehagelærer med erfaring både fra skole og barnehage. Barnehagen har ca. 102 plasser, avhengig av hvor mange barn over og under 3 år. Barna er fordelt på 6 avdelinger. Hver avdeling har sine faste rom. I tillegg har barnehagen en del felles areal som benyttes på omgang; grupperom, formingsrom, kjøkken, bibliotek og lekerom. Avdeling Blåmeisen har barn i alder 0-2 år. Gråspurven har dette året 2-3 åringer. De andre avdelingene, Bokfinken, Lerka, Måltrosten og Nattergalen, har barn i alderen 3-5 år. Barnehagens lekeplass er delt i to. Avdelingene oppe, har utgang til lekeområdet her. Avdelinger nede har utgang til det andre lekeområdet. Barna under 3 år bruker aller mest det øverste lekeområdet som har noen lekeapparater spesielt beregnet på denne aldersgruppa. Lekeplasser og naturområder rundt barnehagen brukes ofte. Høsten 2017 håper vi å få satt i gang en forbedring og oppgradering av lekeområdet oppe. Åpningstid: 07.00 – 17.00.
6
Mål for Øvre Slettheia oppvekstsenter avd. barnehage: Barn og voksne i barnehagen skal oppleve at de er verdifulle. Barnas opplevelse av å være verdifulle har stor betydning for deres syn på seg selv. For å utvikle et positivt selvbilde må barn møtes med forståelse og respekt. Barn og voksne er medskapere i hverandres liv i barnehagen. Gjennom innflytelse på eget liv i barnehagen vil barna oppleve at de er verdifulle/betydningsfulle. Vi mener at barnas mulighet for innflytelse vil være av stor betydning for deres opplevelse av livskvalitet. Vi legger vekt på at hvert enkelt barn er et helt og unikt menneske. Hvert enkelt barn må få mulighet til vekst og utvikling ut fra sine behov og forutsetninger. Vi jobber for at barna er trygge og har en positiv plass i det sosiale fellesskapet. «Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig
utvikling, livsmestring og helse» R.pl. 2017, s. 2. Planleggingsdager 2017/2018 Høsten: Mandag 14. august. Fredag 21. oktober. Våren: Tirsdag 3. april. Fredag 11. mai. Fredag 18. mai.
Barnehagens mål og satsingsområder Det er vedtatt en ny rammeplan for barnehager i Norge. Denne er mere konkret. Har et enklere språk og setter enda tydeligere krav til barnehagen og innehold. Det vil være viktig for barnehagen og personalet å bruke tid og innsats for å sette seg inn i og bruke rammeplanen som et nyttig verktøy i vår pedagogiske hverdag. Dette vil settes på agendaen for personalmøter og plandager.
En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er utarbeidet. Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder, har fagleder og enhetsleder et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet. Hver barnehage må selv definere hva de trenger av kompetansetilførsel.
7
SKUP prioriterer følgende satsingsområder fremover: SPRÅK og LEK med basis i et inkluderende læringsmiljø. (Se modell) Fra 2013 til 2017 var bortimot alle barnehager og skoler med i et prosjekt kalt FLIK. FLIK står for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Vi ønsket å gjøre læringsmiljøet til barna enda bedre. Målet var og er:
1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i
barnehage og skole. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er
bedret og mobbing er redusert.
Hver enhet er kartlagt i forhold til trivsel, atferd, språk og sosiale kompetanse hos barna. Dette ble gjort i 2013, 2015 og på senvinteren 2017. På bakgrunn av resultatene skal personalet analysere og drøfte, for å komme fram til gode tiltak for læringsmiljøet, til beste for barna. Barnehagen og de ansatte skal videreutvikle sin kunnskap og praksis for å legge til rette for et bedre og mer inkluderende læringsmiljø for hvert enkelt barn.
Slik gjør vi det … Resultater og tiltak i forhold til undersøkelsen T3: Resultatene fra T3 er jevnt over positive. Det viser seg likevel at guttene trives dårligere enn jentene i barnehagen. Jenter trives bedre under måltid og i lek. Dette vil vi gå nærmere inn på og se hva vi kan gjøre for å endre disse opplevelsene. Hver avdeling har drøftet og valgt seg ulike tiltak/fokusområder.
Det er svært viktig for oss og dere foreldre at barna skal ha en venn og noen å leke med i barnehagen. Vennskap forebygger og beskytter mot mobbing. Personalet skal informere dere foreldre om hvem barnet deres leker med i barnehagen og hvor viktig lek og vennskap også er på fritiden.
En av de viktigste faktorene for barnas trivsel i barnehagen er å ha en venn. (Fra rapporten Hele barnet – hele løpet; Mobbing i barnehagen, 2015)
Danning gjennom omsorg, lek og læring
Det helhetlige synet på læring er spesielt for barnehagen som pedagogisk virksomhet. Barn lærer gjennom omsorg, lek og danning. Rammeplan for barnehager sier at «Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Danning rommer alt dette.»
Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse.
8
Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Gjensidig samhandling med barn og voksne i lek og læring er en forutsetning
for barnets danning. Voksne er rollemodeller i alt de gjør.
Slik gjør vi det… Sikring av oppmerksomhet Hvert enkelt barn og dets foresatte har sin primærkontakt. På småbarnsavdelingen (0-2 år) er det 3-4 barn pr. ansatt og på 3-5 års avdelingene er det 6-7. Vi legger vekt på å ta individuelle hensyn og gjøre barna synlige som enkeltindivider. Det er viktig med innlevelse – at barnet i barnehagen har en fast voksen som ser, lytter og tar barnets perspektiv. Kvaliteten på relasjoner og samspill er avgjørende for barnets danningsprosess. Primærkontaktens rolle / ansvar:
Se, lytte – ta barnets perspektiv
Stimulere barnets egen undring – tenking Reflektere sammen med barnet
Vise interesse for barnet og barnets uttrykksmåter
Støtte barnet i lek og bygging av vennskap
Sette grenser på en positiv måte
Være med å utforske og utvide barnets verden Positiv sosial utvikling Noe av det viktigste vi kan formidle til barn er hvordan vi alle er avhengige av hverandre i vår streben mot det gode liv. Kunnskapen om at enhver kan være med å forme sitt eget liv ved å påvirke sin egen hverdag, er viktig. Samtidig må vi gi barna mulighet til å få en forståelse av at de valgene vi gjør, ikke bare påvirker vår egen hverdag, men også vil komme til å påvirke andres. Det er personalets oppgave å hjelpe barnet til å ta gode valg, både for seg selv og andre. Barnehagen skal representere et miljø som bygger opp om respekt for menneskeverd og solidaritet og retten til å være forskjellig. Barnehagen vil bruke et opplegg som kalles «Være sammen». Hovedfokus er inkludering, sosial kompetanse og aggresjonsmestring. «Være sammen» er et verktøy som brukes som utgangspunkt for gode samtaler med barn. Det stimulerer til refleksjon rundt temaene som berøres, slik at en utvikler gode holdninger både hos voksne og barn. «Løveloven» står sentralt, og gir tydelig og forpliktende ramme for hvordan barn og voksne skal ha det sammen, og hva som er lov å gjøre. I «Løveloven» står det bl.a.: «Du skal være deg, men gi plass til andre slik at de blir seg.» «Være sammen» har et opplegg for barn under 3 år, og et for barn over 3 år. Materialpakkene inneholder bl.a. Bøker, samtalebilder, CD/DVD og «Regnbueløva»
9
Lek
Hvordan arbeider barnehagen med lek? Mange ulike aktiviteter og pedagogiske metoder konkurrerer om plass i barnehagehverdagen, men fremdeles kan ingenting måle seg med leken, som er barnets egen iboende kraft. Leken kjennetegnes av at den er spontan, frivillig og styrt av barnets indre forestillinger, erfaringer og fantasier. Leken har en fremtredende plass i barns liv og derfor i barnehagen. Det er umulig for barn å la være å leke. Noen aktiviteter i barnehagen planlegges av personalet i forkant, dette er formell læring. Andre læringssituasjoner (uformell læring) er de som bare oppstår her og nå, fordi barna blir opptatt av noe. Begge situasjonene har en pedagogisk hensikt og er viktige for barns læring.
Lek og læring går hånd i hånd for små barn. I leken/ rolleleken kan barna tilegne seg kunnskap, sosiale ferdigheter, utvikle språket, bearbeide følelser, lære seg normer og verdier. Leken bidrar til livsglede, entusiasme, motivasjon og utvikling. Barnet leker med utgangspunkt i sin nysgjerrighet, sine evner og forutsetninger. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet utvikler høy kompetanse på lek. Forskning viser at når barn og foreldre blir spurt om hva som er det viktigste i barnehagen, er svaret entydig - vennskap og lek! I barnehagens rammeplan understrekes det at barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek, må gis særskilt oppfølging. Barn trenger voksne som støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til rolleleken. Barnehagen skal legge til rette for variert lek som gir mulighet for læring, gode opplevelser, glede og mestring for alle barn.
Hva lærer barna i leken?
Turtaking - følge spilleregler - øve på sosiale koder – timing - lærer å lese det sosiale spillet -
ta imot beskjeder - gi beskjeder – lytter - bli lyttet til - lære å løse konflikter – lære å
forhandle og fordele roller - lære om fleksibilitet - lære å regulere atferd - ta initiativ – lære å ”hemme seg” – lære et rikt og variert språk -
øke ordforrådet - Bearbeide vanskelige følelser - Empati - sette seg inn i andres situasjon - prøve
ut roller- få mulighet til å prøve og feile – mestring - bruke fantasien – oppøve
oppmerksomhet og konsentrasjon - tilegne seg kunnskap….
10
Slik gjør vi det … Daglig gi mulighet og tid for lek både ute og inne.
Lek i smågrupper.
Turdager, som gir mulighet for lek i skog og naturområder.
Stimulere til lek gjennom litteratur, historier og eventyr, tema-arbeid.
Gi barna gode felles opplevelser.
De voksne er til stede som oppmerksomme iakttagere eller aktive deltakere, for å bidra til utvikling og for å hjelpe barn inn i leken.
Legge til rette for og støtte utvikling av vennskap
De voksne bidrar med inspirasjon, fantasi og humor.
Barns medvirkning Hvordan arbeider barnehagen med barns medvirkning? Barns medvirkning er nedfelt gjennom FNs barnekonvensjon og i lov om barnehager ( §3). Barnekonvensjonen art. 12 slår fast at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører det, og barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Medvirkning må ikke forveksles med medbestemmelse. Det innebærer at barn skal delta aktivt i utformingen av barnehagens innhold. Barn har rett til å få støtte i å uttrykke seg, bli synlige og ha en påvirkning i sin egen hverdag. Barna skal jevnlig få muligheten til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering gjennom personalets ulike arbeidsmåter. Videre må barnehagen organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns innspill. Barns medvirkning er et viktig ledd i danningsprosessen.
Slik gjør vi det… Personalet er oppmerksomme på barnas ulike uttrykksformer,
nonverbalt og verbalt.
Personalet bekrefter uttrykksmåtene til barna – både de som gjør seg tydelig sett og hørt, og de som er stille.
Personalet lytter/er oppmerksomme, slik at alle barn kjenner at deres erfaringer gjelder, (for eksempel i konfliktsituasjoner).
Personalet bruker samtale/intervju med barna for å prøve å få tak i barnas opplevelse av hverdagen i barnehagen.
Personalet viser respekt og forståelse for barnas ulike følelser.
Personalet tar hensyn til individuelle behov.
Barn skal slippe å bestemme/medvirke i situasjoner der det er nødvendig at voksne tar ansvar.
11
Inkludering Inkludering er fundamentet i barnehagens verdigrunnlag. Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet i samfunnet i forhold til funksjonsnivå, alder, kjønn, kultur/ språk og familiebakgrunn. Rammeplanen er tydelig på at barnehagen skal være et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn. Personalet har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen, er betydningsfulle personer for fellesskapet. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold. Inkludering betyr at man må endre helheten, slik at alle finner en plass der. Miljøet må tilpasse seg barnet, ikke motsatt. Inkludering er en kontinuerlig prosess, som man aldri blir ferdig med. Barn skal være inkludert - ikke bare plassert i en barnehage. En ny definisjon på mobbing er lansert etter at det i Kristiansand er forsket på mobbing i barnehagen. Den lyder slik: Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/ eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for felleskapet (Fra rapporten Hele barnet – hele løpet; Mobbing i barnehagen, 2015)
Slik gjør vi det…
Med barn, foreldre og personale fra 25 forskjellige land, er forskjellighet det som er det vanlige, og vi bruker det bevisst i arbeidet. Vi lærer av hverandre og om hverandre. Forskjellige land, kulturer, flagg, mat og tradisjoner er inspirasjon til læring og til å skape gode holdninger i møte med det flerkulturelle.
Leken er barnas viktigste læringsarena, og vi jobber for å inkludere alle barn i leken. Hvert enkelt barn er unikt, og skal få utvikle sin spesielle personlighet og sine positive egenskaper. Like viktig er det å høre til i ei gruppe og kunne utvikle sosial kompetanse.
Gjennom prosjektet FLIK jobber personalet med å legge til rette for et godt og inkluderende læringsmiljø.
12
Likestilling og likeverd
Hvordan arbeider barnehagen med likestilling? Det er et nasjonalt mål å øke andelen mannlige ansatte i barnehage og at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barnehagens materiell og utstyr må stimulere til allsidig lek. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i kjønnsrollene. I barnehagen lærer gutter og jenter om hvem de er og ikke minst om hvem de kan bli. En reflektert holdning til kjønnsroller i personalet er derfor avgjørende.
Slik gjør vi det…
Bevisstgjøring av personalets holdninger og væremåte
De voksne som gode rollemodeller - Hva vi sier og hva vi gjør.
Legge til rette for ulike erfaringer på tvers av kjønn – f.eks. utvalg av leker.
Like muligheter for gutter og jenter til å bli sett og hørt.
Jobbe med temaet ut fra resultatene fra spørreundersøkelsen i FLIK.
Bruk av barnebøker som viser ulike typer kjønnsrollemønster.
13
Progresjon Antall år i barnehage før skolestart kan variere. Likevel skal aktivitetene tilpasses og forbeholdes de enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Barnehagen skal skape en progresjon i innholdet og bidra til utfordringer for barna, slik at hvert barn til enhver tid har noe strekke seg etter. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer skal øke i takt med alder og modning. Det er de ansattes ansvar at denne progresjonen finner sted.
Slik gjør vi det ...
For de minste barna er trygghet og tilknytning til primærkontakten viktig. Avdelingen og uteområdet kan være utfordring stor nok.
Enkle aktiviteter for å utforske materiale – for eksempel vann, sand eller plastelina. Vi er opptatt av det nære og konkrete; meg selv, de andre og rommet. Bruk av pekebøker, enkle eventyr, sanger, rim og regler. Ta i bruk enkle pedagogiske program på I PAD eller Smart Board
Etter hvert er det aktuelt med flere turer ut av barnehagen. Skogen og nærområdet blir mye brukt.
Barna skal utforske et større utvalg av materiale
Temaene strekker seg gradvis over mange områder.
For de større barna kan flere arrangement utenfor barnehagen være aktuelle. De som har siste år i barnehagen er med i en førskolegruppe. Her jobbes med «skoleforberedende aktiviteter» og opplevelser.
Fest eller tur som avslutning for de som skal begynne på skolen.
14
Førskolegruppa Fra september/oktober har førskolegruppa på hver avdeling samling 1 gang pr.uke. Fast sang som start og avslutning på gruppa.
Tema kan være: Meg selv – kroppen min Navnet mitt – adressen min – fødselsdato Bokstaver Tall, antall og mengder (Numicon) Form og farger Mønster Vekt og tid Begreper (overbegrep, preposisjoner…) Rollelek – dramatisering Besøk fra «Vitensenteret» fra Arendal Turer kan være: Biblioteket Hennig Olsen Kunstmuséet Returkraft Sør Arena Besøke dyreparken
15
I leken kommuniserer
barn og utvikler språket
Hvordan jobber barnehagen med de 7 fagområdene?
Kommunikasjon, språk og tekst All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden, og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna.
Slik gjør vi det….
Vi gir barna gode fellesopplevelser, og bruker hverdags situasjoner som utgangspunkt for samtale og kommunikasjon.
Dramatisering av eventyr og fortellinger. Bruk av hånddukker.
Høytlesing og bruk av sanger, rim og regler.
De voksne fanger opp det non-verbale språket, benevner det som skjer og utvider.
Vi fotograferer og forteller fra turer og opplevelser.
Bruk av konkreter, bilder, leker og spill for å utvikle begrepsforståelsen.
Jobbe systematisk med begreper .
Barna er aktivt med i bruk av språkstimulerende program på Smart Board og IPAD.
Språkgrupper – med bruk av bl.a. «Snakkepakken», språkkort og språkkoffert.
Bruk av «tegn til tale» ved behov.
Synliggjøring av bokstaver, tall, former og symboler på avdelingen.
Verdens bokdag, 23.april, markeres ved at skolebarn leser for barna i barnehage.
16
Å få lov til å eksperimentere
og leke med utrykk og
materialer gir skaperglede
Å få klatre og bevege
seg fritt er viktig og
gøy !
Kropp, bevegelse, mat og helse Barn er fysisk aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslig mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold.
Slik gjør vi det….
Kroppslig lek som stimulerer motorikken.
Daglig utelek, bruk av fellesrom og gymsalen
Ukentlige turer i nærområdet eller skogen.
Mini-røris.
Utnytte årstidenes muligheter.
Innøve gode hygienerutiner – f.eks. håndvask.
Frukt eller grønnsaker daglig. Matpakkemåned. Varmt måltid minst en gang i uken.
Årlige aktivitetsdager.
Faste joggeturer med førskolebarna.
Tema: Kroppen vår.
Kunst, kultur og kreativitet Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å utrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet.
Slik gjør vi det…
Formidling av kultur gjennom høytlesning.
Eventyr, fortellinger, sanger, rim og regler fra ulike kulturer.
Gi barna opplevelser som inspirerer.
Legge til rette for aktiviteter med musikk, forming og drama.
17
Mengder, tall og
størrelser finner vi mye
av i hverdagen og i leken
Bearbeide inntrykk gjennom f.eks. forming og drama.
Antall, rom og form Lek er drivkraften i all læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker disse begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barna har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, IKT, teknologi, etc.
Slik gjør vi det ... Bruk av matematiske begreper i lek og hverdagssituasjoner. F.eks.
telle barna i samling, telle kopper og bestikk til måltid.
Sortering: Bruke mulighetene på tur til å telle pinner og kongler, eller lete etter ulike former.
Konstruksjonslek, f.eks. med Duplo og Lego
Bruk av bl.a. spill, perler og puslespill.
Eksperimentering med mål og vekt.
Måling av tid ved hjelp av måleglass og klokker.
Kalender.
Numicon.
Bruk av Smartboard og Ipad for å gjøre enkelte tema mer visuelle og konkrete.
18
Undring og refleksjon får sin
naturlige plass hvis vi har tid til å
lytte
Natur, miljø og teknologi Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesket og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verdenen og
videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
Slik gjør vi det…. Faste turdager.
Fokus på livet i naturen – oppleve forandringene med årstidene.
Bevisstgjøring av felles ansvar for å ta vare på naturen.
Vi plukker søppel ute og kildesorterer.
Barna får være med på å fotografere – overføre bildene til datamaskin – skrive ut.
Bruk av internett sammen med barna for å finne faktaopplysninger.
Bruk av smartboard og Ipad.
Besøk av Vitensenteret fra Arendal med undervisningsopplegg for førskolebarna.
Barnehagen er sertifisert med Grønt Flagg.
Etikk, religion og filosofi Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne og humanistiske kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt.
Slik gjør vi det….
Gi rom for barnas tanker og undring gjennom samtaler og intervju.
Gi barna kunnskap om og markere ulike høytider og tradisjoner som jul, påske, 17.mai, Id og samefolkets dag.
Delta på barnehagegudstjeneste i kirka før jul, og eventuelt besøke andre religiøse bygg.
Markere FN dagen – med fokus på «Barns rettigheter» i FNs barnekonvensjon.
Hvis vi blir glad i naturen, ønsker
vi å ta vare på den
19
Barnehagen er en del av et nærmiljø
som gir muligheter for læring og
utforskning
Nærmiljø og samfunn Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet. Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. Det innebærer blant annet at vi blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.
Slik gjør vi det...
Bruk av skogen og nærmiljøet.
Besøke bl.a. muséer, biblioteket, fiskebrygga.
Trafikkopplæring – bruk av Tarkus (Trygg Trafikk)
Landet vårt og byen vår som tema.
Barna deltar i praktisk arbeid i barnehagen; søppelsortering, rydding, holde lekeplassen fin, ta medansvar for leker og utstyr i barnehagen.
Førskolebarna besøker Returkraft, Dyreparken, Hennig Olsen iskremfabrikk, Sør-Arena.
20
Planer for overgang barnehage - skole Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte og glede seg til å begynne på skolen. Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for at det blir en god sammenheng for barnet. Dersom det er behov for spesiell tilrettelegging for enkeltbarn, skjer dette i nært samarbeid med barnets hjem. I Kristiansand kommune er det lagt opp til rutiner for overgangen mellom barnehage og skole og et overføringsskjema for hvert barn skal utarbeides sammen med foreldrene.
Slik gjør vi det… Fra 1. august 2016 ble barnehagen og skolen slått sammen til Øvre Slettheia oppvekstsenter.
Dette førte til et fast tettere samarbeid mellom skolen og barnehagen.
Øvre Slettheia oppvekstsenter vil følge kommunens retningslinjer for overgang fra barnehage til skole. («Rød tråd»)
Overføringsmøte om våren for de som skal starte i 1.trinn. I samarbeid med foreldrene informerer vi skolen om hva barnehagen har jobbet med i forhold til fagområdene, og hva vi har jobbet med når det gjelder det enkelte barn.
Førskolegruppa får være med på stasjonsundervisning på skolen 4-5 ganger i løpet av våren.
Barna vil besøke og leke sammen med skolebarn på skolen og SFO i mai, juni.
De største barna i barnehagen blir invitert på enkelte arrangement på skolen.
Ny i barnehagen eller ny på stor avdeling. Alle nye barn og foreldre får velkomstbrev med tilbud om å besøke barnehagen en angitt dag
i juni.
I velkomstbrevet fortelles det om barnehagen og avdelingen, primærkontakt og hvordan en
tenker seg oppstarten.
På besøksdagen:
Barnehagelærer/primærkontakt tar i mot og viser barn/foreldre rundt, informerer litt om
barnehagen.
Barnet får tid til leke.
Før besøket avsluttes blir man enige om startdato i august
Barn som skal begynne på stor avdeling, får besøke ny avdeling flere ganger i løpet av våren.
Primærkontakt fra barnets avdeling blir med. Det skal i tillegg være en overføringssamtale mellom
avdelingene.
Foreldresamarbeid
Foreldrenes medvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldre skal ha mulighet til innflytelse gjennom Samarbeidsutvalg, foreldreråd, foreldremøter og foreldresamtaler. Oppdragelse er foreldrenes ansvar i følge barnekonvensjonen og barneloven. Barnehagen skal være et supplement til hjemmet.
21
Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Barnehagen må forholde seg til foreldre enkeltvis, og samtidig hele gruppa. Foreldre skal være trygge på at barna deres får omsorg, blir sett og respektert og at de får delta i et fellesskap som gjør dem godt.
Slik gjør vi det … Barnehagen ønsker at samarbeidet med foreldrene skal være preget av åpenhet og gjensidig respekt. Vi ønsker at foreldrene opplever oss som gode støttespillere og at vi arbeider sammen for barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagen har et samarbeidsutvalg sammensatt av foreldrerepresentanter og representanter fra personalgruppa. Utkast til Årsplan behandles i samarbeidsutvalget. 20. september inviterer barnehagen til felles foreldremøte. Her blir foreldre enda mere kjent med barnehagen og avdelingenes arbeid og det som opptar oss kommende barnehageår. De forskjellige avdelingene arrangerer ulike tilstelninger for foreldre og barn. Det kan være foreldrefrokost, middag, kaffe, Luciafest, sommerfest eller kunstutstilling. Den daglige kontakten mellom barnehagen og hjemmet er viktig. Gjensidig nyttig informasjon utveksles. I løpet av året har vi normalt 2 foreldresamtaler – ellers etter behov.
Hvordan barnehagen dokumenterer, vurderer og justerer praksis
Barnehagen skal være en lærende organisasjon som har rutiner og metoder for å sikre at man hele tiden lærer av egen praksis. Gjennom prosjektet med FLIK har vi lært å bruke pedagogisk analyse. Gjennom dokumentasjon og vurdering kan vi gi foreldre, lokalmiljø og barnehagemyndighet informasjon om vår virksomhet, som gir mulighet til å fornye og forbedre barnehagen. Vi skal dokumentere hva barna opplever, hvordan de trives og hva de lærer i barnehagen. Dette bør brukes til refleksjon og eventuelt føre til endret praksis. Et etisk perspektiv må legges til grunn når barnehagen dokumenterer og vurderer barns lek og læring. Sentrale spørsmål kan være: Hva skal vurderes? Hvem skal vurdere? Hvordan skal det vurderes? Når skal vi vurdere?
Slik gjør vi det …
Språkstandard.
Dagtavla / infoskjerm i garderoben.
Forming / kunst.
Barnehagens årsplan og årshjul.
Månedsplaner og månedsbrev.
Barnehagens hjemmeside.
Muntlig tilbakemelding til foreldrene om hvordan dagen har vært for barna i barnehagen.
Foreldresamtaler.
Samtale/intervju med barna.
22
Øvre Slettheia oppvekstsenter
Barnehagen
Fagleder: Terje Taxerås
Adresse: Slettheiveien 71, 4626 Kristiansand Tlf.: 38 10 34 60
e-post: [email protected]
Besøk www.minbarnehage.no/ovreslettheiabhg for mer info om barnehagen og hva som skjer
