Vurderte eksamenssvar i norsk etter 10. trinn - udir.no · Hvis du total vraker bilen din, men overlever, har du pengene til en ny bil så sier det seg selv at du kjøper deg det.»

Vurderte eksamenssvar i norsk etter 10. trinn

Eksamenssvara er frå eksamen våren 2014.

På http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/ finn du

eksamensrettleiing med kjenneteikn på måloppnåing *

førebuing til eksamen

eksamensoppgåver

* Karakterane er grunngjevne ut frå kjenneteikn på måloppnåing, s. 9–10 i

eksamensrettleiinga. Eksamensrettleiinga finst på bokmål og nynorsk.

Elevsvar med vurdering og grunngjeving for karakter (Klikk for å få fram ei einslkild vurdering eller eit einskilt elevsvar)

NOR0214 norsk hovudmål NOR0215 norsk sidemål

Eksempel på karakter 2, bokmål

Grunngjeving for karakter s. 2

Eksamenssvaret s. 4

Eksempel på karakter 1, nynorsk


Eksamenssvaret s. 41










Eksempel på karakter 3 (I) og (II), nynorsk

Grunngjeving for karakter (I) s. 48

Eksamenssvaret (I) s. 50

Grunngjeving for karakter (II) s. 52

Eksamenssvaret (II) s. 54

Eksempel på karakter 5 (I) og (II), bokmål

Grunngjeving for karakter (I) s. 19

s. 21

s. 25

Eksamenssvaret (I)Grunngjeving for karakter (II) Eksamenssvaret (II) s. 27










Vi vil oppdatere tekstsamlinga med vurderte elevsvar slik at alle karakteruttrykka blir

representerte i både hovudmål og sidemål –

forhåpentleg etter eksamen våren 2015.




1

http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskole/

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 2

Del A, oppgave A1: Skriv en sammenhengende tekst der du sammenlikner hvordan naturen blir

framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i najonalsangen Ja, vi elsker. Hvorfor tror du naturen er

så viktig for nasjonalfølelsen, for det å være norsk? Grunngi synspunktene dine.

Del B, oppgave B1: Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin

der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren.

Kriterier Beskrivelser av vist kompetanse

Innhold og ev.

bruk av kilder

Tekstene viser at kandidaten har forstått oppgavene og forsøker å

svare på dem. I A beskriver kandidaten både nasjonalsangen og

bildet og prøver å sammenligne. Hvorfor-spørsmålet behandles ikke.

I B reflekterer kandidaten omkring hva det vil si å ha det man

trenger, men teksten som helhet kommuniserer bare til en viss grad

med leseren.

I eksamenssvaret viser kandidaten noe tekstforståelse ved å

beskrive innholdet i vedleggene. Hun/han reflekterer på et enkelt

nivå over eksemplene som er valgt ut, for eksempel: «Kua er lagt inn

for å vise oss at sjokoladen er laget på norsk vis.» og «’furet, værbitt

over vannet med de tusen hjem.’ Dette står i nasjonalsangen, men

hvis du ser på Freia sitt bilde så ser du at …».

Kandidaten viser noe fagkunnskap ved å trekke fram at Freia bruker

naturen som virkemiddel for å selge Kvikk Lunsj: «Freia bruker på en

måte naturen for å selge …»

Det er en viss utvikling i innholdet i tekstene. I A blir vedleggene

beskrevet før kandidaten trekker en konklusjon midt i andre avsnitt:

«Min konklusjon er at Norge har en flott natur, …» I B1 reflekterer

kandidaten omkring hva det vil si å ha det man trenger. Avsnitt fire

og fem gir begrunnelser for at du uansett alltid har lyst på noe.

Kandidaten skriver: «Jeg mener at man egentlig ikke kan si at man

har det man trenger i slike sammenhenger, for det har man aldri.

Hvis du total vraker bilen din, men overlever, har du pengene til en

ny bil så sier det seg selv at du kjøper deg det.» Kandidaten utvikler

imidlertid ikke dette argumentet slik at det blir klart for leseren.

Oppbygging Begge tekstene har tematisk sammenheng, men formålet er uklart.

Konklusjonen i A er ikke er tilstrekkelig begrunnet. B-teksten, som

skal være underholdende og kunne publiseres i et blad eller

nettmagasin, forteller om innvandrere, «navere» og folk generelt,

men har ikke noen klar hensikt og er heller ikke skrevet for ett av

mediene oppgaven stiller krav om.

Tekstene har ytre struktur i form av avsnitt, men sammenhengen

avsnittene imellom er noe uklar. I B kan avsnittene oppsummeres

slik:

- Avsnitt 1: Innledning - Alt du trenger i Norge er å være innbygger (NAV)

- Avsnitt 2: Kan du leve lykkelig av andres penger?

- Avsnitt 3: Det er viktig å ha en jobb.

- Avsnitt 4: Du trenger ikke mye penger for å leve godt/Du ønsker deg alltid

mer.

2


- Avsnitt 5: Man vet aldri helt hva man trenger.

- Avsnitt 6: Alle må få en sjanse / Ingenting kommer gratis / Brannmenn

finner gull i hybel.

- Avsnitt 7: Avslutning – Du ønsker deg alltid noe mer.

Kandidaten henvender seg direkte til leseren ved «du»-tiltale.

Hovedtanken er at du alltid vil ønske deg noe mer. Likevel

argumenterer kandidaten for at man aldri vet hva man egentlig

trenger, og at du ikke trenger mye penger for å ha det godt.

Kandidaten skriver at ingenting kommer gratis, men eksempelet

som brukes, er ikke relevant.

Skrivehandlingene er varierte, men bare «stort sett» tilpasset

teksttypen.

Språk og stil Tekstene viser stort sett forståelig språkføring og setningsbygning.

Imidlertid er uklare setninger til hinder for innholdsformidlingen, for

eksempel del A, første avsnitt: «Ja, vi elsker er en gammel, men det

er vår nasjonalsang.» og i del B, første avsnitt: «For oss innbyggere er

ting vi trenger eller har behov for.»

Tekstene har innslag av språklige virkemidler som retoriske

spørsmål i del B, andre avsnitt.

Ordforrådet er enkelt, hverdagslig, upresist og lite variert: «Så» blir

hyppig brukt både som innholdsforsterker og som tekstbinder.

Upresis bruk av pronomen bidrar til å gjøre innholdet uklart, se del

A, første avsnitt: «Du kan se at de …» og «Hele andre vers er en takk

til oss …». Her er «de» og «oss» ikke tidligere introdusert i teksten og

skaper forvirring og uklarhet.

Formelle

ferdigheter

Tekstene har stort sett korrekt ortografi, nødvendig tegnsetting og

korrekt formverk.

Tekstene er preget av formelle feil som særskrivingsfeil, feil i artikler

og store/små bokstaver.

Beskrivelser av

karakterene i

forkrift til

opplæringsloven

Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget.

Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget.

Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget.

Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget.

Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget.

Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget.

Oppsummering

av samlet

kompetanse og

karakter

Kandidaten skriver langt og svarer til en viss grad på det oppgavene spør

om. Tekstene har tematisk sammenheng, og kandidaten behersker ulike

skrivehandlinger. Formålet med tekstene er imidlertid uklart, og

språkføringen er til dels kommunikasjonshemmende. I tillegg er det

manglende indre struktur.

Samlet, helhetlig kompetanse til eksamen i norskfaget vurderes til å være

«låg», karakteren 2.

3


En smak av Norge A1 Del A

Freia Kvikk Lunsj har den norske naturen som tema. Kvikk lunsj er en tur sjokolade

og derfor blir den fremstilt i naturen. Du kan se at de har funnet et himmelsk bilde for

denne sjokoladen. Kua er lagt inn for å vise oss at sjokoladen er laget på norsk vis.

Kua har til og med fått en lue med marius-mønster, marius-mønster er et kjent norsk

strikke mønster. Ja, vi elsker er en sang som skal gi oss nasjonalfølelse. «Ja, vi

elsker dette landet som det stiger frem» står det i første linje. Det kan vi sammenligne

med Freia sin kvikk lunsj, Freia bruker bildet får å fremheve sin sjokolade. Ja, vi

elsker er en gammel, men det er vår nasjonalsang. Kvikk lunsj har som sagt lagt til

en Marius lue på kua, det bringer oss litt tilbake til gamle dager slik som teksten.

«Norsk mann i hus og hytte, takk din store gud! Landet ville han beskytte, skjønt det

mørkt så ut». Her prøver Bjørnson å si at vi burde takke gud for dette landet, være

stolte av det og vite at han vil beskytte det. Hele andre vers er en takk til oss for hva

vi har kjempet og hva gud har hjulpet oss med på veien til vår rett. «Og som fedres

kamp har hevet det av nød til seir, også vi, når det blir krevet, for dets fred slår leir».

Her sier Bjørnson at kampen for våre forfedre er over og at vi må gi dem fred.

Norge er kjent for sin natur og Freia vil at alle skal vi hvor flott natur vi egentlig har, vi

bare ut å gå opp i fjellene, ta med Freia (siden det er en tur sjokolade) og spise den

samtidig som vi nyter den nydelige naturen. Freia prøver på en måte å få deg ut slik

at du kanskje kjøper en sjokolade til barna dine eller deg selv, En god reklame med

andre ord. «furet, værbitt over vannet med de tusen hjem». Dette står i

nasjonalsangen, men hvis du ser på Freia sitt bilde så ser du at de har tatt med en

liten bekk der vannet renner og de store fjellene i bakgrunnen, dette gir oss en litt

rolig følelse, nasjonalfølelse. Freia har lagt en et telt og parafingass for og virkelig

fremheve at det er en tur sjokolade. Min konklusjon er at Norge har en flott natur,

Freia ønsker at folk skal se den men også ta med en Kvikk Lunsj på turen. Freia

bruker på en måte naturen for å selge, noe jeg mener er litt dumt men samtidig bra,

for da forstår faktisk noen folk at vi har en kjempe fin natur. Bjørnson vil at folk skal

tenke på hva folk har gjort for å beholde landet og at vi burde være stolte og

fornøyde nordmenn. Dette har blitt en nasjonalsang fordi den oppmuntrer nordmenn,

den sier bare positive ting om Norge og ikke minst så står det veldig mye om hvor

4


mye vi elsker landet vårt. En ting vi kan være enig om er at begge forteller oss om

den fantastiske Norske naturen. Bildet til Freia vil bare vise oss kort hvor fin naturen

er. Nasjonalsangen derimot vil fortelle oss en god del om historien bak naturen og

utdype det litt mer. Også det er det er sol på bilde til Freia gjør at vi får litt mer

følelser. Solen gjør oss i godt humør og motiverer oss til å gå en tur.

5


Det gode liv i Norge B1 Del B

I Norge så trenger du ikke mer enn en jobb i posten. Siden Norge er så rikt land så

kan utlendinger komme hit for å jobbe. De tjener mer en nok bare på å kjøre en buss.

For oss innbyggere er ting vi trenger eller har behov for. Det du trenger her i Norge er

egentlig ingenting bortsett fra å være en innbygger. For i Norge så har vi noe som

kalles NAV, de kan folk «jobbe» eller «nave» som man kaller det for å få penger. De

som «naver» er arbeidsløse eller kan ikke jobbe pga. skader eller andre psykiske

problemer. Måten «naverne» får penger på er at NAV får penger va staten som

andre velstående eller arbeidene mennesker betaler i skatt. Jeg syntes dette blir helt

feil ovenfor mennesker som jobber hard og mennesker som kanskje kan jobbe men

gidder ikke. Norge er et fint land, og vi gjør alt vi kan for å ivareta det, men når

mennesker bokstavelig talt sitter på ræva å får penger for det så blir det litt feil.

Ikke for å skryte men min far har fått seg en god jobb der lønnen hans har steget en

del i forhold til den gamle jobben. Lønna han får nå er bare litt mer en det han fikk før

pga. skatt. Det føler jeg også blir feil. Når mennesker jobber hard så får de en skatt

som er halvparten av lønnen dems, det blir ikke riktig. Som det funker i dag er at de

som tjener mer skal betale mer, de som tjener mindre skal betale mindre. Det høres

riktig ut, men hva kan jeg si, sånn er det. Men spørsmålet mitt er, Lever du lykkelig av

NAV? Vil du leve av penger som noen andre jobber for?

Nå, hvis vi ser bort ifra NAV og det der så tror jeg faktisk andre mennesker lever

ganske lykkelig. Som sagt så er Norge et rikt og velstående land, så for å leve et greit

liv, med en familie så tror jeg du egentlig bare trenger litt penger og en god jobb der

du trives. Har du det du trenger så vil det ikke være nødvendig for deg å lese denne

delen av innlegget. For å være helt ærlig så trenger du ikke noe som helst, for det er

sikkert noen gamle hus som er forlatt. Der kan du leve men hva skal du leve av, jo,

dyr som du jakter på eller mat du stjeler. Men hvis du skal ha en lykkelig liv så ville

jeg godt for alternativ 1, skaff deg en jobb. Jeg sier til meg selv hele tiden, Hvis jeg

får 1 million så skal jeg ikke bruke det opp med en gang. Det tenker jeg, men hvis jeg

får det så bruker jeg det sikkert opp på noe med en gang, hvorfor? Fordi jeg glemmer

helt at jeg skal spare på det, for den tingen har jeg så lyst på at alle de ledningene i

hjernen bare kobler ut og jeg tenker ikke over det før jeg har gjort det.

6


Men, man behøver ikke alle pengene i verden bare for å leve et godt, selv om du

kanskje vil det. Som sagt en god jobb. I dagens gater så ser du ofte en elbil, den

kalles Tesla og det er en helt ny Sports-elbil, kommer an på hvilken modell du

kjøper. Den er dyr men alle tenker, den må jeg ha, en på jobben har nettopp fått

den da må jeg også ha en. Til og med pappa er sånn innimellom, det er litt

irriterende men også litt artig. fordi jeg er den som er mest gira på biler i familien,

og når pappa har lyst på noe jeg syntes er kult, da stopper jeg han ikke. Hvis du

har det du trenger og ikke har lyst på noe som annet så må du virkelig ha det du

trenger eller så mener du at du klarer deg helt fint med det du har. I så fall hvis du

virkelig har det du har så kan du være en rik advokat, eller en forretnings mann

som har lykkes med sin karriere. Hvis du klarer deg med det du har så kan du

være hva som helst egentlig, en fisker med en stor og fin sjark, en mekaniker eller

en tømrer, hva som helst egentlig. Jeg tenker også at jeg kunne klart meg med det

jeg har, men når jeg ser noe nytt så blir jeg som sagt helt i MÅ HA-modus. Og jeg

er nok ikke alene om det tenker jeg. Men det er sånn vi er, noen ganger så ser vi

noe og tenker så stygt, men den neste dagen så kommer det en med det du så i

butikken, og da ble det plutselig noe du vil ha også.

Å ha det man trenger kan egentlig bety mange forskjellige ting. Som for eksempel,

vil du ha litt Freia Kvikk Lunsj melkesjokolade den smelter på tunga og du svarer,

nei takk, jeg har det jeg trenger, og hvorfor svarer du det? Fordi du har en

melkesjokolade selv og du trenger ikke mer. Det kan bety mye, men hvis man skal

telle med hele livet og hvordan du lever så er det litt annerledes. Jeg mener at man

egentlig ikke kan si at man har det man trenger i slike sammenhenger, for det har

man aldri. Hvis du total vraker bilen din, men overlever, har du pengene til en ny bi

så sier det seg selv at du kjøper deg det. Som sagt du vet aldri når du trenger noe,

uansett. Eller i en annen sammenheng der noen prøver å tilby deg hjelp fordi du

brente opp huset ditt, altså pengestøtte. I den situasjonen så er det umenneskelig å

takke nei til et slikt tilbud. Hvis jeg noen gang hadde møtt en mann som ligger på

gata og takker nei til ei brødskive eller en 50 lapp, da, da er det noe feil med

samfunnet. Glad jeg aldri har møtt en som har takket nei da.

Alt jeg vil si er, kom til Norge det er et vakkert land med mye å tilby. Enten du er fra

Afrika eller Europa så syntes jeg alle mennesker burde få en mulighet, en sjanse til å

7


vise hvem de er og hva de er i stand til å gjøre. Jeg mener at alle burde få en sjanse,

det gjør jeg, men det er bare for folk som aldri har fått sjansen, for de som ikke har

fått muligheten. De som har fått sjansen og ikke bruker den for sitt eget beste er noe

jeg ikke har lyst til å være i nærheten av, Folk er så hyggelige at de gir en sjanse til

en annen person, men den personen tror at den sjansen ikke betyr så mye noe som

den faktisk gjør. De dummer seg rett og slett ut, og burde innse senere hvor dumme

de var og hvor dumme de er. Innbyggere kan egentlig bare fortsette sitt harde arbeid

for et godt liv i motsetning til andre som ikke bruker den viktigste delen av kroppen til

å forstå et ingenting kommer gratis. Det lærte jeg for lenge siden og det har jeg sett i

en del filmer også. En gang fant to brannmenn masse gull i en forlatt hybel, senere

kom det en gjeng som hadde bosatt seg der og det var ikke vanlige mennesker, det

var en gjeng dophuer.

Så tenk, har du det du trenger? føler du at du ikke trenger noe annet? Vel det er

min glede å fortelle deg at du tar feil, du har alltid lyst på noe, enten det er en bil

eller en is, samme hva du har lyst på, bare husk at faktumet er det at du alltid har

lyst på noe. Uansett når, uansett hvor.

8

NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3, eksamen 2014

Del A, oppgåve A1: Skriv ein samanhengande tekst der du samanliknar korleis naturen blir framstilt

i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i nasjonalsangen Ja, vi elsker. Kvifor trur du naturen er så viktig

for nasjonalkjensla, for det å vere norsk? Grunngi synspunkta dine.

Del B, oppgåve B1: Kva vil det seie å ha det ein treng? Skriv ein tekst til eit blad eller eit

nettmagasin der tittelen skal vere Det gode liv i Noreg. Teksten skal ha som formål å underhalde

lesaren.

Kriteria Beskrivingar av vist kompetanse

Innhald og ev.

bruk av kjelder

Kandidaten svarer heilt konkret på dei to oppdraga i oppgåve A. Dei

to første avsnitta inneheld ei samanlikning, og det tredje avsnittet

inneheld refleksjonar over kva for rolle naturen spelar.

Eksamenssvaret viser i liten grad fagleg kunnskap. I B-teksten

trekker kandidaten likevel indirekte fram Kalvøs tekst der ho/han

skriv om talefridom utan å bruke sjølve omgrepet.

I B-teksten fokuserer kandidaten på at ho/han synest vi har det for

godt i Noreg, og at vi ikkje er takknemlege nok for det vi har, medan

oppgåva spør etter kva det vil seie å «ha det ein treng».

Innhaldet er relevant, men det er lite utbygd, og argumenta er ikkje

tilstrekkeleg fletta saman eller underbygde. Sjå til dømes B-teksten,

tredje avsnitt, der kandidaten skriv: «Eg synst vi nordmenn ofra for

lite for å få dei pengane vi fortenar». Påstanden er interessant, men

kandidaten reflekterer ikkje over kva det betyr å «ofre» eller

«fortene», eller kven ho/han samanliknar nordmenn med.

Oppbygging A-teksten har eit klart formål: Kandidaten svarer på

oppgåvebestillinga med eitt avsnitt til kvar bestilling. B-teksten har

tematisk samanheng og ytre struktur med inndeling i avsnitt.

Tekstane er i hovudsak argumenterande, med innslag av skildring

og refleksjon på eit enkelt nivå, hovudsakleg personlege meiningar.

Kandidaten varierer i liten grad skrivehandlingane. Begge tekstane

er for det meste enkel refleksjon.

Språk og stil Språket er stort sett tilpassa innhald og formål. Til ei viss grad

underheld kandidaten ved å nytte ei kåserande språkføring i B-

teksten. Sjå for eksempel fjerde avsnitt, der ho/han skriv om

nordmenn og forholdet deira til pengar.

I B-teksten viser kandidaten noko mottakarmedvit ved å prøve å

skrive underhaldande. Samanlikningar mellom kva vi handlar i

butikken, og kva vi eigentleg hadde tenkt å handle, er døme på

dette.

Ord og omgrep er forståelege, men ordtilfanget er enkelt og lite

variert.

Tekstane har stort sett korrekt, men lite variert syntaks. Svært

mange setningar startar med «Vi».

Det er ei viss tekstbinding innanfor avsnitta, men svakare

tekstbinding mellom avsnitta.

9


Formelle

ferdigheiter

Kandidaten har stort sett korrekt ortografi, men feil i høgfrekvente

ord som får/for, nok/nok og vil/vill skjemmer heilskapen.

Kandidaten meistrar stort sett formverket, men manglar av og til

siste bokstav: «å sei» i staden for «å seie» og «200 krone» i staden for

«200 kroner».

Kandidaten meistrar i hovudsak teiknsetjing og fleire av reglane i

formverket.

Kandidaten gjev opp kjelder på ein etterprøvbar måte, men oppgjev

ikkje nedlastingsdato, og tekstane viser heller ikkje at kjeldene er

brukte.

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Tekstane kommuniserer med mottakar og er stort sett relevante svar på

oppgåvene. Kandidaten varierer til ein viss grad skrivehandlingane, men

innhaldet er enkelt og lite utdjupa. Språket er lite variert, og mange

formelle feil skjemmer tekstane.

Heilskapen viser at kandidaten samla sett har «nokså god» kompetanse i

faget, karakteren 3.

10


Del A

Oppgåve A1

I kvikk Lunsj reklamen ser du den norske naturen frå sitt beste. Kvikk Lunsj

sjokoladen er kjend for å vere ein tur sjokolade. Om nordmenn skal på søndagstur

har vi desidert med oss ein Kvikk Lunsj sjokolade. Naturen er framstilt heilt fantastisk.

Vi ser dei flotte fjella og det fine område. Dette er norsk natur på sitt beste. Eg trur

bildet er framstilt til å få oss nordmenn på fjellet og vi må som sagt ha med oss den

norske tur sjokoladen.

Når vi synger eller høyrer den norske nasjonalsongen Ja, vi elskar høyrer vi mykje

om den norske naturen. I denne songen prøvar dei å få fram kor flott dette landet er

og kor flott naturen og det norske folk er. Når vi høyrer denne songen blir vi stolt over

den norske naturen. Dei høge fjella, dei flotte fjordane og den fantastiske kysten vår

er det ingen land i verda som kan prøve og samanlikne seg med oss.

Eg trur vi nordmenn er utrolig opptatt og stolt av naturen vår. Søndagsturane våra på

fjellet og familieturane våra inn i fjordane er heilt unike. Utan denne naturen hadde vi

nordmenn vår nokon heilt andre folk. Om noko hadde skjedd med naturen hadde vell

heile Noreg stått klar til å fiksa den igjen. For utan naturen er vi ikkje dei same.

Kjelder: http://smfb.fb.se/wp-content/uploads/2010/02/Freia_MKL_Telt_

522x3652_Webb.jpg

Del B

Oppgåve B1

Det gode liv i Noreg

Vi nordmenn har alt vi treng. Vi har pengar, familie, friheit og vi har til og med lov til å

sei det vi vil. Vi er veldig bortskjemde utan vi tenker over det. Vi klagar når vi ikkje får

middagen presis klokka fire og vi blir utrolig skuffa om vi ikkje får laurdagsgodtet våra

på laurdagskvelden. Vi har det for godt.

Det er ikkje utan grunn Noreg er det beste landet å bo i. Vi har demokrati. Vi er eit av

dei landa i verda som har mest demokrati. Om ein politikkar står på torget og har ein

11

http://smfb.fb.se/wp-content/uploads/2010/02/Freia_MKL_Telt_%20522x3652_Webb.jpg




tale, kan vi gå rett bort og diskutere med han eller ho. Vi har faktisk lov til å sei alt

vi vil og meina, sjølv om det ikkje er alt som er like lurt å sei.

Omtrent alle nordmenn har nokk pengar til å kjøpe seg hus, bil eller ei hytte. Vi

reiser til Syden opp til fleire gongar i året og reiser på hytta annan kvar helg. Når

eg skriver dette byrjar eg å tenke på om vi har for mykje pengar. Der er mange

positive og negative måtar om å ha for mykje pengar. Eg synst vi nordmenn ofra

for lite for å få dei pengane vi fortenar.

Eg synest også at ungdommen gjer alt for lite. Om vi passar broren våra dei ti

minuttane mor er på butikken får vi 200 kroner. 200 krone er utrolig mykje for å

passe ein bror du sikkert ikkje passa ein gong. Om du tar ut av oppvaskmaskina

anna kvar dag i ei veke får du 200 krone. Norske ungdommar er utan tvil dei mest

bortskjemde ungdommane på jord. Alle unge har mange fritidsaktivitetar dei kan

velje mellom. Alt i frå fotball til korps og i frå maling til skating. Vi har det beste

skulesystemet i verda og alle born i Noreg har rett til å gå på skule.

Eg sei det igjen vi har det for godt. Vi handlar for mange tusen krone på butikken

når vi skulle berre ned å handle eit brød og når vi fyrst har kjøpt eit par sko kjøper

vi tre. Vi nordmenn handlar får fleire tusen krone i veka berre på mat. Alt vi kjøper

er ikkje like nødvendig. Når det er jul ynskjer dei aller fleste borna seg

spelemaskiner eller liknande til fleire tusen kroner. Får vi ein fin strikkagensar frå

ho bestemor blir dei aller fleste skuffa. Vi burda ha vår ekstremt takknemlige for at

ho bestemor he villa brukt tida si til å strikka en genser til oss.

Å ha det ein treng, treng ikkje å vere mykje. Om du har ein stabil jobb, ei familie du

elskar og eit samfunn der du har dine rettigheter har du det du treng. Sjølv om du

ikkje har den inntekta du vill ha, kan du alltid gjere noko med det. Du kan starta ei

ny utdanning når du er 40 om du vill.

Kjelde: http://dittoslo.no/indre-by/nyheter-indre-by/dette-onsker-kjendisene-seg-til-jul-

1.7696837

12

http://dittoslo.no/indre-by/nyheter-indre-by/dette-onsker-kjendisene-seg-til-jul-1.7696837



NOR0214 norsk hovudmål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 5

Del A, oppgåve A1: Skriv ein samanhengande tekst der du samanliknar korleis naturen blir

framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i najonalsangen Ja, vi elsker. Kvifor trur du naturen er

så viktig for nasjonalkjensla, for det å vere norsk. Grunngi synspunkta dine.

Del B, oppgåve B3: Skriv ein tekst som skal brukast i samband med ein haldningskampanje på

skolen din. Bodskapen skal vere at vi må stå saman i kampen mot «bygdedyret». Teksten din skal

skape engasjement hos tilhøyraren eller lesaren.

Lag ei overskrift som passar til bodskapen din.


Innhald og ev.

bruk av kjelder

Begge tekstane er veldig gode svar på oppgåvene. I A-teksten

kåserer kandidaten om korleis nasjonalkjensla blir uttrykt, men

samanliknar i liten grad korleis naturen blir framstilt i dei to

tekstane. Dramastykket i B-delen vil passe særs godt som ein del av

den haldningskampanjen oppgåva set som ramme, og det

eksemplifiserer bygdedyret for målgruppa.

Kandidaten viser både tekstforståing og fagleg kunnskap i tolkinga

av biletet i A-delen. Kandidaten viser til førebuingsmateriellet

(barnearbeid) og til nasjonalromantikken som litterær epoke,

samstundes som ho/han viser til ulike verkemiddel i teksten. Begge

overskriftene skaper forventingar hos lesaren og har nær

samanheng med innhald og bodskap.

Begge tekstane har tydeleg utvikling og ein gjennomført, personleg

stil. I A-teksten harselerer kandidaten med det forholdet nordmenn

har til naturen. At «bølla» vinn i B-teksten, skaper eit godt

utgangspunkt for vidare diskusjon i ein haldningskampanje.

Oppbygging Begge tekstane har svært god tematisk samanheng og klart formål.

Som nemnt er B-teksten svært godt tilpassa haldningskampanjen.

Tekstane har klar struktur, både i bruken av avsnitt generelt og i

vekslinga mellom scenetilvising og replikk i B-delen. Denne

vekslinga viser også at kandidaten meistrar indre struktur, og ho

bidrar til å skape karakterane: «D-d-d (Pause.) D-du skulle vore der s-

saman med meg, i boka! (Smiler.) V-vi to k-kunne ha lært den elgen

m-m-mykje, då!»

Kandidaten viser svært god sjangerkompetanse i dramateksten som

er svar på oppgåve B3. Oppbygginga er framifrå; kandidaten bruker

krakken som symbol på det overtaket bølla har frå start til slutt i B-

teksten.

A-teksten viser at kandidaten meistrar reflekterande og ironiserande

skrivehandlingar, medan B-teksten viser forteljande

skrivehandlingar. Skrivehandlingane er tilpassa teksttype og formål.

Språk og stil Språkføringa er gjennomført og godt tilpassa formål, mottakar og

medium. Eit eksempel er korleis kandidaten ironiserer i første

13


avsnitt i A-teksten: «Sidan den er så himla fin.» og «We have the

fjords, you know!»

Kandidaten viser relevant bruk av fagspråk i A-teksten når ho/han

skriv om bodskap og det nasjonalromantiske. Stamming som

verkemiddel i B-teksten skaper eit tydelig skilje mellom bølle og offer

og framhevar bodskapen i teksten.

Ordforrådet er presist og variert. Enkelte misforståtte uttrykk, som

«handflirer» i staden for "hånflirer", øydelegg ikkje

heilskapsinntrykket.

Setningsbygnaden og tekstbindinga er varierte og godt eigna til

formålet. Sjå for eksempel avsnitt fire i del A.

Formelle

ferdigheiter

Kandidaten viser særs gode formelle ferdigheiter.

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Begge tekstane er kreative løysingar som svarer på hovudintensjonane i

oppgåvene. Tekstane vitnar om ein kompetent skrivar som viser

sjangerkompetanse og mottakarorientering. Kandidaten er dyktig til å

kåsere og fortelje, men i den heilheitlege vurderinga er det òg lagt vekt på

at kandidaten i liten grad samanliknar korleis naturen blir framstilt i

tekstane i A.

Den heilskaplege kompetansen blir vurdert til å vere «mykje god»,

karakteren 5.

14


DEL A

Oppgåve A1

Ku på tur i li og fjell

Nasjonalromantikken pregar fortsatt menneska i Noreg. Vi vil fortsatt, akkurat som dei

gjorde i midten av 1800-talet, idyllisere Noreg. Og da er det først og fremst naturen vi tek

tak i. Sidan den er så himla fin.

«We have the fjords, you know!»

Det typiske norske blir framheva i reklamen for Freia Kvikk Lunsj. Her har vi kua med

hovudplagg som er eit teikn på både mjølka i sjokoladen og det søte livet på landet. Kua er

også på fjelltur, men… Kvifor det? Kvifor kan ikkje kua berre få lov til å kose seg heime i

fjøset? Nordmenn likar fjellet. Fjellet er bra! Fjellet er norsk, og norsk er bra i Noreg. Difor

må alle, med kvikklunsj i ryggsekken, gå på fjelltur for å vere norsk. Kua må vere med.

Dette biletet kunne ha vore laga i nasjonalromantikken. Det idylliske ved Noreg blir

framheva. At det kanskje er barnearbeid bak kvar einskild kakaobønne i sjokoladen, blir det

ikkje skreve noko om. Ingenting, faktisk, blir sagt om det harde bondelivet, eller om dei

uskuldige kyrne som må kjenne kjeppen på stumpen om dei ikkje føljer flokken.

Nasjonalsongen vår Ja, vi elsker derimot, er laga i nasjonalromantikken. Denne songen har

alle nordmenn kjennskap til, og vi kan trekke likskap frå bodskapen her til signala vi får i

reklamen.

Norske menn reddar det norske riket i Ja, vi elsker. På tross av alt, ja. Vi var gode, nei,

fedrane våre var gode. Vi snudde alt frå nød til seier. Frå 0-2 til 5-2! –Og vi elskar dette

landet! Ikkje på godt og vondt, men berre på det gode.

Greia med å berre fremje det som vi tenkjer på som noko godt, er typisk nasjonalromantisk,

og både Ja, vi elsker og Kvikk Lunsj har dette med i tursekken. Kort fortalt kan vi då seie at

begge er typisk nasjonalromantiske der begge beskriv og viser at naturen er verdt å elske.

15


DEL B

Oppgåve B3

Krafta av eit gruppearbeid

(To venar pratar. Anders, den eine venen, lang og tynn, stammar. Stotrar så orda blir

vanskelege å tyde. Stian er venen til Anders, og dei er glade i å snakke saman. Stian har lært

å tyde orda til Anders. Dessutan likar han Anders –med eller utan talefeil. Yndlingstemaet

deira er litteratur, all litteratur, og Anders er kjend for å snakke om akkurat dette.)

Anders (vender det bleike andletet sitt mot Stian). E-eg l-las ferdig Doppler i helga, Stian.

De-den av Erlend L-loe!

Stian. Den som var så sabla enkel skriven? (Stian mekkar fram eit spørjande fjes.)

Anders (plutseleg veldig munter). D-d-d (Pause.) D-du skulle vore der s-saman med meg, i

boka! (Smiler.) V-vi to k-kunne ha lært den elgen m-m-mykje, då!

Stian (litt lågmælt). Ja…

Anders. Det v-v-ar så optimis-stisk, alt var berre så… (Anders ser på Stian som om det er han

som skal få lov til å avslutte setninga). Det var så enkelt! S-så enkelt og-g k-k-kortfatta!

(Trekker pusten.) E-eg skal sanneleg bli forfattar n-når eg blir eldre!

(Det blir til ei lita pause i ordvekslinga. Og pausen, eller den pinelege stillheita varar til den

plutseleg blir brote med at ein ny skikkelse entrar settinga. Det er den kortvakse, to år eldre

Oluf som kjem, og han har ein krakk på slep. Denne krakken riggar han opp ca. tre meter i

avstand frå venane. Deretter tek han seg opp på toppen av dette hjelpemiddelet av tre. Han

er no litt høgare enn begge to, både Stian og Anders, når han skal starte herminga.)

Anders (bryr seg ikkje om det nye selskapet). H-h-har du l-lest noko i helga du d-då, Stian?

(Merkar no at han likevel er nervøs over situasjonen. Han stammar meir når han er nervøs.

Og nervøs er han når han er med andre enn Stian. Er Anders nervøs blir alt uunngåeleg.)

16


Oluf (Bryt inn snarleg etter at Anders er ferdig). H-ha-ha-r-har d-du l-lest n-noko i h-helga, S-

s-an?

Stian (held seg taus, men skottar bort på Oluf utan ein kjensle i andletet). EH…

Anders (ser med triste auge bort på Stian).

Stian (vurderer situasjonen og tek seg i å sjå seg rundt).

Anders (til Oluf). M-m-må d-du? K-kan du…

Oluf (avbryt) M-m-m-m-må d-d-d-du? (Han smiler vondskapsfullt og ventar spent på kva

meir Anders har å seie.) Prat ordentleg, gut! (Skrattar.)

(Ei gruppe jenter med nokre få gutar på slep kjem inn. Dei har hørt kva det er som går føre

seg, og vil vere med på det som hendar. Alle tek gladelig parti med Oluf. Det er han som er

sterkast. Difor støttar dei krakken så den ikkje veltar. Fell Oluf ned frå krakken sin, vil Oluf

vere på lik linje med alle andre. Oluf må vere høg! Elles er ikkje Oluf Oluf!)

(Stian forlèt Anders åleine straks dette skjer.)

Anders. K-k-k-kan ikkje dykk b-b-b-b (Gir opp.)

Oluf (med alle dei andre i ryggen). HÆ? Kva sa du nå? Vi sjø-sjø-sjø-skjønner ikkje kva du

seier! (Flirer.)

Anders (kjenner på aggresjonen som også kvar gong tidlegare, har blussa opp). K-kan ikkje d-

dykk b-berre l-l-la meg v-v-vere (Pustar inn luft og konsentrerer seg om å forme tungen og

leppene ordentleg.) berre la meg vere i fredd! (Roper nesten. Merker at han uttalte fred som

om det skulle ha vore to d-er.)

Oluf (gliser). I Fred? Vil du vere inni Fred, den psykopaten frå galehuset? Han? Er du gay,

Anders? Rar, visste eg at du var, men skeiv? Det er noko langt verre! (Handflirar medan han

ser seg rundt. Rundt på alle som held tak i krakken og som også syntest homo-replikken var

morosam.)

17


Anders (ryggen krummar seg). K-kan ikkje… ÅÅ! (Han har hendene rett ned, knyttnevane er

stramma. Anders vil sjå farleg ut, men tek seg i å plutseleg rive seg kraftig i håret med den

eine handa.)

Oluf (etterliknar Anders i både kroppsspråk og i tale). Skal Anders-mannen angripe? Er du

sur? E-e-e-e-r d-d-d-d-du s-s-s-s-su-sur? (Alle skrattar, Oluf lager knekk i handleddet slik han

meiner homofile gjer.)

Anders (bestemt). N-nå er det nok!

Oluf. No er det nok, ja! (Latter.)

(Med rå kraft i kvart einskild steg, spring Anders inn i krakken med ein veldig kraft. Rørsla frå

møtet mellom kroppen til Anders og dette tårnet av tre, skal velte Oluf av krakken, men

dette skjer ikkje. Krakken har for god støtte, og Oluf står like støtt. I staden for ein lykkeleg

slutt der Oluf detter ned på bakken og mistar all kraft, blir Anders tvungen ned på fire. Han

må dermed godta smerten for det opprørske sinnet sitt.)

(…)

Oluf (venleg). Ser deg i morgon, då, Anders!

18

NOR0214 norsk hovedmål 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 5 (I), eksamen 2014



så viktig for nasjonalfølelsen, for det å være norsk? Grunngi synspunktene dine.

Del B, oppgave B4: Bruk ett av temaene som er nevnt under overskriften Bismaken av Norge og

skriv en tekst der du forteller om to personer som har svært ulike liv. Teksten skal få fram

kontrastene i hverdagene til de to.

Lag en overskrift som peker på kontrastene.


Innhold og ev.

bruk av kilder

Kandidaten svarer meget godt på oppgavebestillingene i A1 ved både

å beskrive tekstene i vedleggene og å sammenlikne dem. Kandidaten

trekker fram både likheter og forskjeller. Spørsmålet om hvorfor

naturen er viktig, besvares med en kort sammenfatning av analysen:

Naturen er viktig fordi den gjør oss alle stolte. På forhåndssensuren

var det diskusjon om kandidaten hadde besvart oppgaven i B4 ved å

bruke ett av temaene fra «Bismaken av Norge», en tekst i

forberedelsesdelen. Det ble konkludert med at informasjonsteksten

om Ekvatorial-Guinea setter rammen for handlingen i et land preget

av korrupsjon og barnearbeid, og at kandidaten har brukt

forberedelsesmateriellet på en meget god og selvstendig måte.

Kandidatens eksamenssvar viser svært god tekstforståelse; hun/han

svarer på alle deler av oppgavene, analyserer og tolker vedleggene til

A-delen.

Eksamenssvaret viser at kandidaten har meget god fagkunnskap. I A-

teksten viser kandidaten kunnskap om Norge før og nå gjennom å

referere til nasjonalromantikk, olje og velferdsordninger. Konklusjonen

er at naturen virker samlende på det norske folket uansett hvilken

tidsalder vi lever i. I B-teksten er begge fortellingene realistisk framstilt

ut fra levekårene landene har å tilby, og kandidaten får fram

kontrastene på mesterlig vis. Kandidaten velger å bruke

novellesjangeren og lykkes godt med dette.

Innholdet i begge tekstene er presentert med perspektiv og dybde:

Novellen i B-delen har god utvikling og framdrift gjennom

parallellhistoriene.

I del B er Wikipedia-kilden integrert i teksten og bidrar til å gi innholdet

et vidt perspektiv.

Oppbygging Begge tekstene har tematisk sammenheng og et klart formål. B-

teksten retter seg tydelig mot en mottakergruppe og ville passet

glimrende i et magasin på papir eller nett.

A-teksten har en klar form og struktur. Teksten er ikke delt inn i

avsnitt, men det er en god indre struktur og en tydelig konklusjon. B-

delen er delt inn i avsnitt og har en klar todeling av parallellhistoriene.

Den indre sammenhengen mellom de to fortellingene vises gjennom

sammenligninger og kontraster, jf. for eksempel hva de to kvinnene

drømmer om / ønsker seg.

19


Ulike skrivehandlinger blir brukt i de to tekstene. I A-delen informerer

og reflekterer kandidaten, i B-delen forteller og beskriver hun/han

meget godt i forhold til valgt teksttype og formål.

Språk og stil Språkføringen er gjennomført god og tilpasset innhold, formål,

mottaker og medium. Se for eksempel i B-teksten, første avsnitt, der

teksten overrasker leseren med skildringer og replikker når Mona slår

hånda i bordet. Det finnes imidlertid enkelte språklige formuleringer

som ikke klinger helt godt (A-teksten: «… men om det er en ting alle

nordmenn kan gå bak»). Likevel skjemmer ikke dette

helhetsinntrykket.

I A-teksten bruker kandidaten noe fagspråk fra reklameanalyse. I B-

delen er gode skildringer med på å føre leseren inn i teksten. I tillegg

fortelles mye av handlingen indirekte, et språklig grep som viser at

kandidaten mestrer bruk av språklige virkemidler. Se for eksempel

hvordan kandidaten fletter inn grå hår og lav høyde i beskrivelsen av

Mona, uten å si konkret at dette er hennes bekymringer.

Ordforrådet er presist og variert: «Det klare blå vannet som sildrer

gjennom mosen», «vår majestetiske natur», «underbemannet», «stimlet

rundt» er eksempler på dette.

Setningsbygning og tekstbinding er stort sett korrekt.

Formelle

ferdigheter

Kandidaten har godt grep om ortografi og tegnsetting. Et og annet ord

er stavet feil, og enkelte kommaregler sitter ikke helt. Likevel er ikke

disse feilene kommunikasjonshemmende.

Kandidaten mestrer i hovedtrekk reglene i formverket.

Kilden er godt integrert i teksten og oppgis på en etterprøvbar måte,

selv om nedlastningsdatoen på Internett-kilden mangler.

Beskrivelser av

karakterer i

forkrift til

opplæringsloven







Oppsummering

av samlet

kompetanse og

karakter

Kandidaten viser samlet sett meget god norskfaglig kompetanse. I A-

teksten klarer hun/han å sammenligne, peke på virkemidler og å

formulere en tekst om et faglig tema på en forståelig måte. I B-teksten

viser kandidaten svært god kompetanse i å komponere en

parallellhistorie hvor temaet knyttes opp mot Ekvatorial- Guinea.

Kandidaten formulerer seg klart, presist og variert. Hun/han bruker ulike

skrivehandlinger for å vise kunnskap og ferdigheter i faget.

Samlet kompetanse blir vurdert å være «mykje god», karakteren 5.

20


Norsk bokmål eksamen 22.05.14

Oppgave A1

Det første man ser i reklamen for Freia Kvikk Lunsj er kua som sitter der med luen. Den

fungerer som et blikkfang, men ser man nærmere oppdager man flere virkemidler i bildet en

bare humor. Med de høye, snødekte fjelltoppene i bakgrunnen, og det klare blå vannet som

sildrer gjennom mosen, og hele fargespillet i reklamen er det tydelig at Freia spiller på en

romantisk nasjonalfølelse hos småsultne turgåere. For å finne det som er likt i nasjonalsangen

og sjokoladereklamen må vi først se på forskjellene; Meningen med nasjonalsanger er å styrke

borgernes følelse av tilhørlighet, og gjøre innbyggerne stolte av å komme fra og bo i landet.

Meningen med reklamen er å få folk til å prøve en ny type sjokolade. De har allikevel et stort

fellestrekk i en ting. For hva er det nordmenn er aller mest stolt av? Hva er det man finner

avbildet på 90% av norske postkort? Naturen. Så det er naturlig nok at det er det Bjørnstjerne

Bjørnson har fokusert på når han skrev nasjonalsangen vår. (”Saganatt som senker drømmer

på vår jord”, ”furet, værbitt over vannet”) Samtidig har Freia fokusert på det samme for at

folk skal kjøpe sjokoladen, de spiller begge på vår svakhet for vakker natur. Og selv om det er

andre ting som kjennetegner Norge, som oljen vår og gode velferdsordninger, er det ingenting

det er like stor enighet og stolthet av som naturen vår. Det vil alltid være forskjellige

meninger og varierende stolthet om hvordan landet blir styrt, men om det er en ting alle

nordmenn kan gå bak, er det vår majestetiske natur.

Oppgave B4: Sportsbil og trillebår

”Bruker biler å krasje sånn når de kjører på veien, da?”

De tre guttene satt på kne og råkjørte på bilmatten sammen med Mona. En rødhåret spjæling,

Wilhelm, lagde motorlyder så spyttet sprutet mens han fortsatte og bølle og krasje med

traileren til Anton, en annen liten gutt, kjørte. Mona prøvde og distraherte den spinnville

guttungen så det ikke skulle føre til krangel og gråt. ”får du til å holde deg på veien?” hun

pekte på det grønne området på matten som skulle forestille gress. ”Ordentlige biler får ikke

lov til å kjøre på gress” Mona hadde halvlangt blondt hår i hestehale, som i det siste året

hadde fått innslag av gråe hår. Hun var 1, 53 centimeter høy, og trodde neppe at hun skulle

vokse noe mer. Venninnene hennes brukte å spøke med at hun burde bli førskolelærer, siden

hun allerede var som en unge, fysisk og mentalt. Barnehagen der hun jobbet hadde ikke

21


mange ungene, med de lagde allikevel bråk nok til å være hundre. Når hun så at Wilhelm ikke

ville gi seg med å dulte den røde sportsbilen sin mot de andre ”sjåførene” dunket hun

håndflaten hardt i gulvet. ”HEI.” Sa hun bestemt, og fikk oppmerksomheten til guttene. Det

var helt stille når hun lavt og alvorlig sa ”Vet du ikke hva som skjer med biler som ødelegger

for de andre bilene på veien?” Wilhelm ristet på hodet mens Mona dro ut en annen bil fra

kassen. ”De blir tatt av politiet!” Hun lagde sirenelyder mens hun jaget etter sportsbilen med

politibilen sin, og en fornøyd Wilhelm hylte av fryd.

Mona likte jobben sin. Selv om hun gikk fra den hver eneste gang utmattet og utslitt, var det

ingen annen jobb hun heller ville ha. Lønna kunne selvsagt ha vært bedre; hun tenkte på

naboene som var pensjonerte tannleger og bodde i det flotteste huset i gaten, en stor tre etasjer

komplett med terrasse, veranda og en uteplass der to av hennes eget hus kunne ha fått plass.

Da hun omsider kom fram til det blåmalte hjemmet hennes, ble hun møtt av mannen hennes

som kom med dagens oppdateringer. ”Emilie føler seg litt bedre, men jeg tror hun blir

hjemme i morgen også, jeg gidder ikke å få kjeft av mødrene i fra barnehagen fordi vi har gitt

ungen deres diare.” Emilie, datteren deres på fire, hadde plutselig blitt syk, noe som hadde fått

faren til å ta henne med til legen, hypokonderen som han er. Det var selvsagt ikke farlig, og

han fikk beskjed om å ikke uroe seg, men kanskje la datteren være hjemme og slappe av. Om

det fortsatte og ikke ga seg, måtte vi bare komme innom igjen. Men for nå, skulle de bare gi

henne tid og bananer.

Etter hvert som kvelden snek seg på, og Emilie hadde blitt lagt, satt paret i hverandres

armkrok i sofaen og så på nyhetene. Tankene til Mona var et helt annet sted, mens

nyhetsmannen snakket i vei om klimaendringer, en skandale av noe slag i Ekvatorial-Guinea,

og en mann fra Bærum som nettopp hadde fylt hundre år. Rett før hun sovnet, tenkte hun på

den røde sportsbilen ungen fra barnehagen hadde kjørt, og på hvor mye hun hadde likt å ha en

maken i en større størrelse.

* * *

”Stikk tunga inn, ellers må jeg vaske den også.”

Kinuda satt på kne foran en fem år gammel gutt full av jord og møkk i ansiktet. Hun hadde

ikke lengre styr på hvem som het hva, det hadde vært overfylt og underbemannet i

22


barnehagen i flere måneder. Mens hun vasket ansiktet med en grov klut så ungen overalt rundt

i rommet med store brune øyne, bortsett fra i øynene til Kinuda.

”Har du spist mark,” sa hun og lo mens hun børstet skitt fra kragen på skjorten hans. ”Vi har

mer ris, hvis du er sulten.” Ungen trippet utålmodig og stirret på døra som ledet ut, der hvor

alle de andre ungene, unntatt spedbarna, var og lekte. ”Skal vi gå?” spurte Kinuda og nikket

mot døren. Ungen småløp ut av den lange lave bygningen med sandgulv og ut til de andre

guttene som hadde stimlet rundt ett nytt leketøy. Kinuda børstet sand av knærne og gikk ut.

Hun hadde surret tøy rundt hodet for å skjerme den kortklipte skallen hennes fra sola. Hun

satte seg på en benk inn i mot barnehageveggen sammen med en annen førskolelærer. Hun

var en eldre dame, med rynker og hengende underarmer.

Fra der de satt, hadde de utsikt over hele den inngjerde bakgården. Det var ikke lett å se

forskjell på jentene og guttene, men Kinuda var sikker på at det var guttene som var mest

opptatt av å prøve den nye leken Kinuda hadde fortært. Den gamle trillebåren som hun

tidligere hadde brukt til å frakte dunker med vann og matvarer i, men som nå var nyttesløs

med de store hullene i bunnen og det ene pungterte hjulet. Barna tok ikke notis av det, og de

byttet på hvem som skulle sitte i, og hvem som skulle dytte. De hadde greid å stable fem

stykker oppi, og om de dyttet eller ble kjørt, hylte de alle uansett like mye.

Kinuda likte jobben sin. Selv om hun gikk fra den hver eneste gang utmattet og utslitt, var det

ingen annen jobb hun heller ville ha. Lønna kunne selvsagt ha vært bedre, men siden de aller

fleste som hadde unger i barnehagen ikke kunne betale, ble den ofte ikke noe høyere en et

man klarte seg. Hun tenkte på naboen med litt misunnelse, på hvordan han og kona hadde

innebygd aircondition i jordhytten sin. Hun trøstet seg med at de ikke hadde barn, og at det

gjorde henne rikere.

Da hun kom fram til hjemmet hennes, hadde Ali, sønnen hennes, vært hjemme sammen med

nabojenta på fjorten. Han hadde hatt kraftig diaré og mistet mye vekt i løpet av en uke. Når

Kinuda hadde takket nabojenta for å ha passet på fire år gamle Ali, ga hun henne

oppdateringene. ”Jeg fikk bare matet han to ganger, men han har fått drukket mye. Vi fikk til

og med lekt litt før han sovnet igjen. Jeg hentet nytt vann og” Jenta skrapte med foten i gulvet.

”Når får jeg betaling?” Kinuda hepset på skuldrene. ”Med en gang jeg får betaling.” Jenta

møtte blikket hennes. ”Mamma sier at jeg ikke burde jobbe gratis. For noen.” Kinuda hadde

ingenting og si til det.

23


Det begynte å bli skikkelig mørkt, og Ali hadde ikke våknet opp siden hun hadde kommet

hjem. Hun visste at hun burde røre han minst mulig så hun og ikke skulle bli syk, men den

kvelden la hun seg sammen på gulvet med sønnen, med en hånd forsiktig på den spede

skuldra hans.

Rett før hun sovnet, tenkte Kinuda på trillebåren ungene hadde lekt med i barnehagen, og på

hvordan hun skulle få tak i en ny som fungerte.

Siden 1990 har Ekvatorial-Guinea vært blant de ledende landene i Afrika i oljeprodusering.

Blant landene de eksporterer olje til, finner vi Norge. Det er også, med sine 700 000

innbyggere det rikeste landet per kapital i Afrika. Tross det, har under halvparten av

innbyggerne tilgang til rent drikkevann, som er den største medvirkende faktor til at 20% av

alle barn ikke rekker å oppleve femårs dagen sin. Pengene landet tjener på oljen skjevt

fordelt, og rikdommene tilhører noen heldige få, blant dem president Teodoro Obiang, og

hans visepresident og sønn Teodrin. Norge støtter indirekte landet, ved å importere olje for

mange millioner. (I 2012, ble 827 mill brukt) Ekvatorial-Guinea har noen av de verste

menneskerettighetene i verden. ExxonMobil, (der den norske versjonen er Esso) er bedriften

som står bak den ”økonomiske støtten” til det korrupte landet. Lederen av ExxonMobil,

Eirik Hauge har tidligere uttalt til ”Framtiden I våre hender” at selskapet er «firmly

committed to honest and ethical behavior. We maintain the highest ethical standards, obey

all applicable laws and regulations, and respect local cultures wherever we operate in the

world.»

Kilder:

Oppgave A1: Eksamensvedlegg 1 & 2

Oppgave B4:http://en.wikipedia.org/wiki/Equatorial_Guinea, ”Bismaken av Norge”-

Eksamensforberedelse 2014

24

http://en.wikipedia.org/wiki/Equatorial_Guinea

NOR0214 norsk hovedmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 5 (II)



så viktig for nasjonalfølelsen, for det å være norsk. Grunngi synspunktene dine.

Del B, oppgave B1: Hva vil det si å ha det man trenger? Skriv en tekst til et blad eller et nettmagasin

der tittelen skal være Det gode liv i Norge. Teksten skal ha som formål å underholde leseren.


Innhold og ev.

bruk av kilder

Kandidaten svarer konkret på oppgavene. I A-teksten sammenligner

hun/han nasjonalsangen og bildet og svarer tydelig på hvorfor-

spørsmålet. B-teksten underholder ved å kåsere rundt temaet «Det

gode liv i Norge».

Kandidaten viser god tekstforståelse når hun/han sammenligner

tekstene i A, men formulerer seg til tider uklart. Hva menes egentlig

med siste setning i første avsnitt: «Akkurat som i sangen ligger det et

lag furet værbitt over vannet, i harmoni med andre omgivelser.»?

Kandidaten viser faglig kunnskap ved å bruke ironi og overdrivelser

for å underholde. Hun/han bruker ikke mange faguttrykk, men

«nasjonalfølelse» er riktig forstått og riktig brukt.

Innholdet er mindre bygget ut i A enn i B, men har perspektiv og

fremdrift. I A-teksten stilles det spørsmål om hva sammenhengen

kan være, før sammenhengen beskrives, og kandidaten begrunner

hvorfor naturen er viktig. I B-teksten harselerer kandidaten med

nordmenns små, hverdagslige utfordringer og peker på alle

mulighetene vi har, før teksten rundes av med hvor late vi kan være.

Oppbygging Begge tekstene har klar tematisk sammenheng og tydelig formål.

Spesielt B-teksten har klar mottakerorientering og ville gjort seg godt

i et blad eller nettmagasin.

Tekstene har klar og formålstjenlig ytre form og indre struktur. Se for

eksempel oppbyggingen av avsnittene i B-teksten:

- Avsnitt 1: Introduksjon – Norge, der alle muligheter er åpne

- Avsnitt 2: Vi vil ha det enkelt

- Avsnitt 3: Hva er det egentlig vi trenger?

- Avsnitt 4: Mulighetene gir ansvar – vi er avhengig av hverandre

- Avsnitt 5: Avslutning, oppsummering

Avsnittene og setningene bygger tydelig på hverandre, og det er lett

å følge temaene som blir presentert.

Skrivehandlingene er tilpasset teksttype og mottaker. Begge

tekstene er i hovedsak beskrivende og reflekterende.

Språk og stil Språkføringen er stort sett tilpasset teksttypene og er i hovedsak

muntlig og ironiserende. Se for eksempel tekst B, avsnitt 1: «Vi lever

et liv hvor vi aldri finner et sokkepar. Livet er for kort til å bruke tiden

sin på det. Nordmenn sprader rundt i gatene med lommene fulle av

penger og bare venter på at det rimeligste tilbudet skal dukke opp.»

25


Setningsbygningen er variert, men enkelte setninger er

uklare/upresise og forstyrrer kommunikasjonen. Se for eksempel

tekst B, andre avsnitt: «Det må selvfølgelig være noen slanger i

paradiset, for vi kan jo ikke leve bare på godteri.» og avsnitt 3: «Det

er klinkende klart at vi nordmenn lever i en dans for roser, mest

sannsynlig fordi vi kan.»

Tekstene viser relevant bruk av språklige virkemidler, som

overdrivelse, kontrast og ironi, men det er i liten grad brukt fagspråk.

Ordforrådet er variert og tilpasset formålet med tekstene.

Kandidaten har valgt en kåserende form i både A- og B-teksten, og

får derved ikke vist kompetanse i å formulere seg på ulike måter i

ulike typer tekster.

Formelle

ferdigheter

Tekstene viser stort sett korrekt ortografi og tegnsetting.

Tekstene viser at kandidaten stort sett mestrer formverket i

hovedmålet, som er bokmål.

Beskrivelser av

karakterene i

forkrift til

opplæringsloven







Oppsummering

av samlet

kompetanse og

karakter

Kandidaten svarer meget godt på det oppgavene spør om. Tekstene har

tematisk sammenheng og tydelige og klare formål. Språket er gjennnomført

muntlig og kåserende. Til tross for enkelte formelle feil, og at enkelte

setninger er uklare, vurderes den helhetlige kompetansen likevel som

«mykje god», karakteren 5.

26


Del A Oppgave A1

En reklame av Freias kvikk lunsj og Norges nasjonalsang virker helt fremmede ovenfor

hverandre. Likevel er de ikke så ulike om man først setter seg inn i det. Hva er vel ikke mer

norsk enn en ordentlig god melkesjokolade? Hva er vel ikke mer norsk enn en fabelaktig

familietur på fjellet? Til tross for et nokså lite område dyrkbar jord så har Norge vært heldig

med naturen. Reklamen fra Freia kvikk lunsj tar ut det beste fra norsk natur og takket være

en meget dyktig fotograf, så har han også fått kua til å sitte helt rolig. Jeg tror det ikke er

noen tilfeldighet at kua har fått en så sentral posisjon i bildet. Kua har i alle år forsørget flere

tusen mennesker med sine produkt. Det ble automatisk en del av det norske gårdsbruket og

jordbruket. Bildet viser også et Norge hvor det ikke er fare for noe vondt. Omgivelsene og

naturen gir en følelse av fred, ro og harmoni mikset til en vidunderlig sang av kvitrende

fugler. Det er da man kan si at det er herlig å være norsk. Akkurat som i sangen ligger det et

lag furet værbitt over vannet, i harmoni med andre omgivelser.

Plakaten viser høye fjell og antydning til dype daler, ikke så altfor ulikt hva nasjonalsangen

sier: “Som det stiger frem”. Frisk vind og brusende vann langs elvebredden. Som i utdraget

“Hva er typisk for norsk for deg” så framstilles vi nordmenn som stille og rolige. Naturen i

Norge er også det. Stille og rolig. Jeg mener selv at naturen i Norge er viktig for

nasjonalfølelsen fordi den får oss til å føle oss hjemme. Den er alltid velkommen, den har

null passord og gir en kjenning av frihet. Det å kunne føle seg fri er viktig for oss nordmenn.

Gå på turer under åpen blå himmel, orienteringer og skiløp. Det er der vi er best, hvor vi som

nordmenn kan slippe oss løs og gjøre det vi er best på. Alt dette fordi vi føler oss frie og

trygge. Se og lær av Marit Bjørgen kanskje, eller Freia sjokoladefabrikk som slipper seg løs og

prøver nye ting som “kvikk lunsj sjokolade”.

27


Del B Oppgave B1

Det gode liv i Norge

Vi i Norge lever det gode liv. Vi lever et liv hvor vi aldri finner et sokkepar. Livet er for kort til

å bruke tiden sin på det. Nordmenn sprader rundt i gatene med lommene fulle av penger og

bare venter på at det rimeligste tilbudet skal dukke opp. “Halv pris på konfirmasjonsdress”,

“to pizzaer for en” eller “hver tiende bilvask gratis” Vi lever i et paradis av tilbud hvor

avgjørelsene er i våre hender. Norge er et land med utallige mange muligheter, noe som vi

er heldige å ta del i. Skolegangen starter tidlig og er en fantastisk start på utdanningen.

Videre kommer ungdomsskoleårene og videregående som gir mye erfaring og ikke minst

læring. Helt siden grunnloven ble laget har vi som nordmenn utviklet oss til ordentlig folk,

som blant annet støtter homofile. Vi kjenner hverandres grenser og regler, og flettes flott

sammen til et samfunn. Det gode liv i Norge byr på muligheter året rundt. Kjøre vannski og

bade om sommeren, snø i nakken om vinteren, lange tradisjonelle thailand-ferier om høsten

og plukke løvetann om våren.

Norge har en natur av ypperste klasse med fine naturstier, skiløyper og stikk-ut-poster over

alt. Synd det sjeldent blir brukt, for hvem trenger vel naturen når man kan gå tur på Ipaden?

Eller hvem trenger å gå på fotballkamp når alt sendes på televisjonen. Ting er så enkelt nå til

dags. En pakke “Toro” eller “Fjordland” og litt vann er nok til å mate hele familien, inkludert

farmor. Nye generasjoner blir til hver dag som går og dagens generasjoner er mildt sagt

bortskjemt. Myke foreldre som raskt gir seg i konflikter og bestemmelser ødelegger for seg

selv. Dagens ungdom er sta og glad i å få det som de vil. Slik er det gode liv i Norge blitt.

Ungdommen er blitt latere. De liker å ta det mer med ro, for det å måtte gjøre noe i det hele

tatt virker unaturlig. Rulletrapper er ett av de uendelige mange tegnene til det gode liv i

Norge. Trapper som går for deg er genialt og noe som virkelig burde investeres mot alle

fjelltopper. Det er soleklart at flere vil dra på fjelltur. Det forundrer meg heller ikke om det

snart finnes selvstyrte biler med talekontroll. Alt du trenger å gjøre er å oppgi destinasjon

ved hjelp av din egen taleevne. Det blir vel det neste “Apple” produktet, I-car. Det er

klinkende klart at vi nordmenn lever i en dans for roser, mest sannsynlig fordi vi kan. Vi har

alt vi trenger og er det noe vi vil ha så kaster vi det gamle og kjøper noe nytt.

28


Det at vi har alt vi trenger, hva vil egentlig det si? At alle i familien er i god behold, alle eier

en Ferrari hver og spiser Croissant til frokost. Det faktumet at vi har alt vi trenger kan

defineres i forskjellige grader etter hvor mye du trenger. Noen mennesker er enkle og nøyer

seg med det små, mens andre bruker 22 000kr på fyrverkeri til nyttårsaften. Dagens

samfunn er laget av penger. Vi jobber, får penger og bruker penger hvor andre jobber. Det

er en herlig rundgang, hvor de fleste tjener på det. Vi lever i et land med en meget

oppegående konge. Regjeringen er en annen sak. Det må selvfølgelig være noen slanger i

paradiset, for vi kan jo ikke leve bare på godteri.

Vi lever i et så fritt land hvor barn kan tisse i badebassengene og likevel ikke få skylden, for

hei de er jo barn. Ettersom årene går popper det opp flere muligheter likt blomster som

spirer. Man kan ta førerlappen og man kan drikke seg så full at man dagen etter ikke husker

at man kysset Siv Jensen. Nei da, det å bo i Norge byr på muligheter mange muligheter, men

krever også ansvar. Alle borgere har sin plass av ansvar i samfunnet og svikter en link så

svikter en annen. Slik er det gode liv blitt, vi er avhengige av hverandre noe som skaper et

sterkt fellesbånd blant felles medborgere. Det som skjer ved Ergo Molde er et eksempel på

det nevnte fellesbåndet. Linken, folket, kjøperne handler ikke og butikken går konkurs. Det

er alltid trist at noe ikke går veien, men takket være mulighetene tar det ikke lange tiden før

de er oppe på benene igjen.

Disse “Canal digital” boksene gir deg en hel bølge med valg av tv-kanaler. Tv3 byr alltid på

noe bra, blant annet “Paradise hotel” hvor det er antatt at et land kan ha flere hovedsteder

og at løver dør hvis de rører vann. Utviklingen vår som folk har kommet så langt at vi med

god samvittighet kan små-fnise foran tv-en til den slags underholdning. Vi har kommet så

langt at vi kanskje ikke lenger trenger femti-lappen. Det tar vel ikke så lang tid før vi er så

arrogante at vi ikke trenger tusen-lappen heller. Hvem bruker egentlig sedler og mynter nå

for tiden? Siste mote er jo bankkort. Sett kortet inn, tast inn koden og det befriende pipet

om at betalingen er godkjent lar deg passere. Det gode liv i Norge har en rekke fordeler og

ulemper hvor det verste som kan skje er og ikke ha internett dekning på mobilen og at

kvisene titter fram før klassebildet. Det er noe virkelig alle kan kjenne seg igjen i. Fordelene

er at man alltid får tilbake for noe man har jobbet opp mot. Vil man helt til toppen av

Galdhøpiggen så forundrer det en ikke om arbeidet og innsatsen din til slutt bringer deg dit.

29


Det er da latskapen igjen bryter foran viljen. Hvem orker å gå helt opp til Norges høyeste

fjell? Det får bli den neste generasjonen isåfall, for det gode livet er nå.

30

NOR0214 norsk hovudmål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 6

Del A, oppgåve 1: Skriv ein samanhengande tekst der du samanliknar korleis naturen blir

framstilt i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i najonalsangen Ja, vi elsker. Kvifor trur du naturen er

så viktig for nasjonalkjensla, for det å vere norsk? Grunngi synspunkta dine.

Del B, oppgåve B3: Læreboka Ein smak av Noreg skal publiserast på nett og treng nye tekstar.

Du skal sende inn eit bidrag. Skriv ein tekst der ein som er ny i Noreg fortel om og reflekterer over

nokre av erfaringane sine i møte med det norske samfunnet.

Lag ei overskrift som passar til bidraget ditt.


Innhald og ev.

bruk av kjelder

Begge tekstane er relevante og svært gode svar på oppgåvene.

Eksamenssvaret viser svært god kompetanse i å lese, forstå, analysere

og tolke tekstar. I A-teksten, 2. avsnitt, finn vi eit eksempel der

kandidaten knyter opplevinga av telting i den frie naturen til

«saganatten» i nasjonalsongen. Det er den frie ferdsla som gjer

naturopplevingane mogleg, og såleis legg allemannsretten «grunnlaget

for utforminga av reklamen». I B–teksten bruker kandidaten tekstar frå

førebuingsdelen til å skape kontrasten mellom det gamle og det nye.

A1-teksten viser òg at kandidaten har svært god fagleg kunnskap.

Kandidaten bruker kunnskapen sin om kulturskilnader til å komponere

ein tekst som er realistisk og relevant i forhold til oppgåvebestillinga i

B3. Alle tekstane har eit klart formål. Det er aldri tvil om kva kandidaten

ønsker å gi lesaren av kunnskap og forståing. Sjå for eksempel korleis

kandidaten definerer formålet med A-teksten i første linja.

Innhaldet har perspektiv og er svært godt utvikla i dei to ulike

teksttypane: i A-teksten ved å vise kunnskap om ulike sider ved det

norske, og i B-teksten ved at hovudpersonen opplever ein indre konflikt

i møte med norsk kultur – noko tittelen òg peiker på: «I ei ny verd».

Kandidaten har brukt ei relevant kjelde i A-teksten, «Aust-Vågøy» av

Inger Hagerup, og bruker diktet for å vise at krisetider verkar samlande

på nasjonen og gjer oss til eitt folk.

Oppbygging Begge tekstane har ein klar og tydeleg tematisk samanheng. Formålet

med tekstane er klart, A-teksten: overtyde/beskrive, B-teksten:

underhalde/skape refleksjon. Begge tekstane er bygde opp slik at

lesaren aldri mistar tråden.

Innhaldet er strukturert i ryddige avsnitt og heng godt saman.

Kandidaten bruker ulike skrivehandlingar. I A-teksten beskriv

kandidaten kva vi kan sjå i dei to vedlegga og reflekterer over korleis

naturframstillinga får fram nasjonalkjensla. I B-teksten fortel

kandidaten ei historie der skildringane er med på å setje lesaren inn i

handlinga.

Språk og stil Kandidaten skriv to ulike typar tekstar og viser kompetanse i å tilpasse

språkføringa til formål, mottakar og medium på ein svært god måte. A-

31


teksten viser fagspråk i ei sakleg framstilling av tema. B-teksten er

gjennomført skjønnlitterær i skrivehandlingar og uttrykksform.

Bruken av fagspråk og språklege verkemiddel er gjennomført.

Eksempel på dette kan vi finne i setningar som: «Sjølv om den norske

naturen vert framstilt som vanskeleg og ugjestmild, malar både

nasjonalsongen og reklamen eit heimekoseleg bilete av denne vêrbitne

utmarka», «Ein skarp dur braut den tunge stilla som låg kring meg.»

Ordforrådet er nyansert og i tillegg svært variert og presist. Dette kan vi

sjå m.a. i ordvalet når kandidaten skildrar landskapet i A-teksten:

«ugjestmild fjellheim», «fjellheimen ruvar i bakgrunnen», «særs

majestetiske og store», «Allemannsretten til ferdsle i utmark»,

«rekreasjonsområde», «variert, og til dels trassig landskap».

Setningsbygnaden og tekstbindinga er varierte og formålstenlege.

Formelle

ferdigheiter

Rettskrivinga er god, og teiknsetjinga er både variert og funksjonell.

Nokre substantiv har fått feil kjønn og blir såleis bøygde feil.

Pronomenet «man» er ikkje tillat i nynorsk og er ein gjennomgåande feil

i tekstane. Likevel viser heilskapen at kandidaten meistrar både

formverket og ordtilfanget.

Kandidaten viser svært høg kompetanse både i å bruke og sitere

kjelder i eigen tekst, jf. «Aust-Vågøy».

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Kandidaten viser særs god norskfagleg kompetanse gjennom å svare på to

ulike oppgåver på meisterleg vis. Ho/han viser solid fagkunnskap på fleire

og ulike område og reflekterer modent ved å trekkje inn moment langt

utover kva ein kan forvente etter 10. trinn. I tillegg er språket særs variert,

og stilen og skrivehandlingane tilpassa dei ulike tekstypane.

Eksamenssvaret viser kvalitetar ut over det ein kan forvente på 10. trinn.

Heilskapleg viser kandidaten «framifrå» kompetanse, karakteren 6.

32


NOR0214 hovedmål - nynorsk

Oppgåve A

Ei naturleg nasjonalkjensle

Natur har «sidan tidenes morgon» vore viktig for den norske nasjonalkjensla, noko både

reklamen om Freia Kvikk Lunsj (vedlegg ein i eksamensoppgåva) og nasjonalsongen (vedlegg

to i eksamensoppgåva) er sterkt prega av. Fellestrekk mellom korleis dei to framstiller norsk

natur, er ikkje vanskeleg å finne. I nasjonalsongen hører me strofa «furet, værbitt over landet».

Han lagar eit veldig røft bilete av den norske naturen med kald og ugjestmild fjellheim, lange

vintrar og kalde sumrar. Dette er òg tydeleg i reklamen, der fjellheimen ruvar i bakgrunnen.

Ved å gje fjella den posisjonen i biletet, vert dei framstilte som særs majestetiske og store, nett

slik me likar å tenkje på dei. Det er ein del av den norske identiteten å vere tøff, tole hardt vêr

og ta seg fram i vanskeleg terreng, noko desse to døma syner.

Sjølv om den norsk naturen vert framstilt som vankeleg og ugjestmild, malar både

nasjonalsongen og reklamen eit heimekoseleg bilete av denne vêrbitne utmarka. Me får i

nasjonalsongen høyre at Gud har passa på landet, at det har vorte kjempa for av fedra våre. Me

får høyre at ei saganatt «senker drømmer på vår jord». Det er lett å relatere seg til dei

skildringane som songen gjev oss. Alle som har opplevd å vere ute på ei hytte under nordlyset,

veit at saganatta er verkeleg. Viss du har budd i telt over ei lengre periode, veit du at bakken

vert som eit golv for deg, at kvar stein vert eit bord, og at (nesten) kvart tjern er eit bad. Med

allemannsretten til ferdsle i utmark, som legg grunnlaget for utforminga av reklamen, har med

fått mogelegheit til å bu i marka på same måte som me kan bu heime.

I nasjonalsongen kan me lese «med de tusen hjem». Dette skil songen vesentleg frå reklamen.

I songen spelar man på samkjensle og eining, og lagar eit bilete av husklyngar mellom fjella.

På reklamebiletet kan me sjå «de tusen hjem», berre eit einsleg telt. Her ynskjer man å formidle

at den norske naturen er stille og på sitt vis fri frå maset andre menneske kjem med. Naturen

skal vere eit rekreasjonsområde, ein fristad, der det ikkje er naudsynt å ha folk kring seg for å

ha det bra. Nasjonalongen kan i so måte samanliknast med ein offentleg villmarksfestival,

medan reklamen er ein heil vanleg telttur.

33


Noreg er eit langstrakt land med variert landskap, og det har me gjennom mangfaldige

generasjonar lært å nyttegjere oss av. Fram til me fann olja, var me i stor grad eit

jordbrukssamfunn. Det har alltid vore sentralt i «det norske mennesket» å nyttegjere seg av det

jorda kan gje oss. Enno i dag, etter over 40 år som oljenasjon, påverkar det oss sterkt. Kvar

haust er det kurs i soppsanking, det har vorte ei eiga turistnæring å vitje gardar, og norsk mat

vert dagleg sett i ei særstilling som spesielt god eller sunn. Sidan me har eit so variert, og til

dels trassig landskap, har me òg hatt særs spreidd busetjing. Dette har vore grobotn for mange

av våre mest verdsatte nasjonalskattar, som til døme dialektmangfaldet og dei mange

forskjellige bunadane sog festdraktene.

Heilt sidan nasjonalromantikken ser me teikn på at natur var viktig for den norske folkesjela.

Etter unionen med Danmark, ville man i denne litterære perioden syne alt det særnorske, det

Danmark ikkje hadde. Dette har tydeleg satt spor etter seg som er godt synlege den dag i dag.

Med ønsket om å løfte fram det særnorske, vart det naturleg å ta tak i den norske naturen, som

var veldig ulik den danske. Både i litteratur, maleri og musikk vart kvardagslivet som småbrukar

eller bonde mellom fagre lier og høge fjell skildra, og dette verka samlande for nasjonen i tida

etter unionen. Me kan sjå at når det er vanskelege tider, vert det enkelt å vere nasjonalromantisk

igjen, og å spele på at me er eit folk. Eit døme på dette er diktet «Aust-Vågøy» av Inger Hagerup.

Dette diktet vart skrive under andre verdskrig, og omhandlar nazistane sin brenning av

Finnmak.

«De brente våre gårder.

De drepte våre menn.

La våre hjerter hamre

det om og om igjen.»

(Norsk Litteraturhistorie, Sylvi Penne, 1994)

Anten me sett pris på det eller ikkje, er naturen vår ein viktig del av å vere norsk. Lange

tradisjonar og mange historier er knytte opp mot einskilde fjell og dalar. Kvar påske tømmast

byane for folk, fordi dei skal på fjellhytta og feire påske. Når det er langhelg skal ein ikkje sjå

bort frå at det står plassert eit telt for kvar 10 meter i diverse bymarker. Sjølv om me i dag bur

i eit samfunn som skil seg veldig frå det under nasjonalromantikken eller bondesamfunnet på

50-talet, har me fortsatt same verdiar knytt til den unike norske naturen, og det trur eg me kjem

til å ha langt inn i framtida.

34


NOR0214 hovedmål - nynorsk

Oppgåve B2

I ei ny verd

Luftslusa opna seg føre meg. Eit elektronisk pip var det første som helste meg, som stadfesta at

«ja, her er du. Velkomen til Noreg!» Det nøytrale grå rommet som møtte meg, likna ikkje veldig

på måten Máe hadde skildra dette landet. Med engsteleg hjartebank virra eg kring inne i

framkomsthallen, og prøvde å lese skilta som skulle fortelje meg kor bagasjen min kom ut. Eg

følte ikkje at eg kunne spørje nokon heller. Noreg er veldig stille og dystert. Det er ingen som

snakkar her, ingen syng. Ingen sterke fargar, ingen bilete av fjordar. Nokre få kviskra inn i

telefonane sine, men eg kunne knapt høyre at dei uttalte ord. Den høgaste lyden som vart laga,

var ein eldre mann som pusta. Viss eg hadde spurt, hadde eg brote stilla. Det kunne hende det

hadde skjedd noko trist, og at det var difor alle var so stille. Kanskje ein viktig person hadde

døydd. Eg fann tinga mine utan hjelp, for eg ville ikkje bryte stilla.

I grålysninga fall dei første solstrålane, og landa på flybussen. I Kambodsja finnest det mest

ikkje kollektivtransport. Eller motordrivne køyretøy, i det heile. Berre dei aller rikaste har råd

til ein bil. Familien hadde ein gamal Volvo, som Máe var so stolt av. Den gav ho bort til far då

ho flytta. Eg hadde ingen aning om kva klokka var, berre at det var tidleg i Noreg, og sein

ettermiddag heime. Eg fekk spørsmål om eg hadde billett då eg hadde sat meg i bussen. Me

måtte kjøpe eit ark for å få vere med bussen, det hadde Máe fortalt om. Mannen som ville ha

billett av meg, såg ikkje veldig glad ut. Han var kledd i blått frå topp til tå, og mangla hår på

hovudet. Otterynka han hadde i panna fekk han til å sjå gamal og sliten ut. Uansett kor sint han

såg ut, måtte eg berre ta det roleg. Eg sleit med å hugse den setninga Máe hadde lært meg fordi

eg var so stressa. «Eg ha barnebillett, takk?» var vel det eg endte opp med å seie.

Det var visst ikkje berre på flyplassen dei var lei seg over denne viktige personen. Ingen på

bussen sa noko som helst. Sjølv dei eg visste kjente kvarandre, sat berre og såg ut vindauga

eller inn i seteryggen føre seg. Eg forsto ikkje kvifor ingen snakka, og alle såg so strenge ut.

Ein skarp dur braut den tunge stilla som låg kring meg. Telefonen pappa gav meg før eg drog,

oppførte seg som ein sint humle. Endeleg skulle eg få snakke med Máe igjen. Eg trur det er

mogleg å føle gjensynsglede sjølv om man ikkje kan sjå kvarandre. Eg skreik, lo og snakka som

eg ville gjort heime, men det var tydelegvis feil. Ei eldre frue snudde seg, og sat dei stikkande

35


små auga sine inn i meg. Andletet hennar snurpa seg saman, og ho fortsette med å glo medan

eg snakka vidare. Sakte døydde røysta mi ut, vart til ei svak kviskring grunna laserblikket

hennar. Kvifor måtte eg vere stille? Etter kvart verka det som om ho vart nøgd, snudde seg

attende og fortsette med å glo ut vindauget sitt.

Den første lyden eg høyrte då eg opna døra, var at nokon skreik namnet mitt. Det var Máe. Den

mjuke melodiske røysta var det eg sakna mest då ho drog. Endeleg var me saman igjen, mor og

dotter, Máe og Rahma. Ho har vorte so norsk på den tida ho har vore her. Kleda ho gjekk i,

hadde aldri vorte godteke heime. Berre menn kan gå i bukser, og ho kunne ikkje vise skuldrene

sine heime. Ho gjekk kledd nett som ein vanleg norsk person. Me åt frukost saman for første

gong på fleire månader. Ikkje tradisjonell linsesuppe, slik me åt heime i Kambodsja, eg fekk

servert brød med ost på. Eg lurte særs mykje på korleis ho tenkte at eg skulle overleve heilt til

middag på ei brødskive, for eg trudde det mest ikkje var mat i brød.

Eg var ganske sliten etter reisa, for ho var veldig lang, men Máe insisterte på at eg skulle vitja

ein norsk skule allereie same dag. Ho ville at eg skulle verte like norsk som ho, og då kunne eg

ikkje ligge på latsida. Eg ville verkeleg ikkje på skule den dagen, so eg måtte finne ein måte å

kome meg ut av situasjonen på. Eg hadde ikkje skuleuniform, var det perfekte argumentet mitt.

«Men jenta mi, dei brukar ikkje uniform her. Du kan gå kledd i kva du vil, so lenge det er

sømmeleg å gå ute med det. Ikkje treng du å uroe deg for at du ikkje kan så mykje norsk heller.

Staten betalar for tolk til deg. Du veit kva tolk er? Sjølvsagt gjer du det. Innimellom gløymer

eg at man faktisk lærte noko på skulene heime òg. Du må berre vere førebudd på at skulane her

er ganske annleis. Dei er meir opptekne av at elevane får gjere det dei vil, og lære det dei vil.

At elevane skal få uttrykkje seg sjølv. Men du er so flink, eg veit du kjem til å trivast, flotte

jenta m!» Eg hadde gløymt at Máe alltid fell viljen sin uansett kva eg sa. Eg skulle visst på

norsk skule den dagen, likevel.

I det augeblikket Máe sat meg av ved skulen, kjente eg meg veldig aleine, og den same

hjartebanken som på flyplassen kom attende. No var eg på endå ein ukjend plass. Skulen kunne

ikkje vore meir annleis enn den heime. Heime er skulen eit lite trehus. Alle borna sitt saman på

mattar, og læraren har ei tavle å skrive på. Heime var det stille når læraren snakke, og me reiste

os då han kom og gjekk. Denne skulen såg ut so huset til ein veldig rik person. Det var so stort,

og laga av støvete murstein. Berre dei rikaste har råd til å byggje med murstein heime i

Kambodsja. Det var born på min alder over alt kring meg med ein gong eg gjekk inn i

36


bygningen. Eit heilt folkehav av norske born kledd i alle moglege fargar og meir eller mindre

passande klesplagg. Heime var det kanskje ti som gjekk på skule. Her var det so mange at eg

ikkje klarte å telle dei. Eg tur reglane for korleis ein skal oppføre seg når ein viktig person døyr,

er annleis her enn på flyplassen og bussen. Heime kunne me snakke på bussen, men skulle vere

stille når det var skuletid. Her er det visst motsett. Eg kunne ikkje forstå korleis menneske kunne

lage so mykje lyd. Løyping, skriking, latter, rop, snakking og song blanda seg til ein

ubestemmeleg støy. I alle rom og alle gangar var det nye menneske som laga nye, høge lydar.

Det minna meg litt om marknaden heime, bortsett frå at på marknaden får ikkje born lov til å

vere aleine. Det er for farleg, for du kan i verste fall verte eit offer for menneskesmugling.

Ei hand med skarpe neglar greip bestemt om skuldra mi. Viss tolken ikkje hadde funne meg,

hadde eg i alle fall aldri eg funne ho i kaoset av lyshåra born. Det vart straks enklare å slappe

av då eg visste at nokon forsto meg. Eg slapp å vere bekymra for at eg skulle gå meg bort, eller

kome for seint til rommet me skulle vere i. Saman tusla me bortover til rom 115. Radar av stolar

og bord dekka golvet. Då tolken såg kor overraska eg vart, fortalte ho at ingen klasser i Noreg

mangla bord og stolar, det var ikkje vanleg å sitje på golvet her. Kvifor visste eg ikkje. Tolken

forklarte at det var lettare å lese i bøkene viss ein sat ved bord. Medan eg snakka med tolken,

kom ei lyshåra dame inn døra. Eg sat jo, nett som alle andre då ho kom inn. Då tolken forklarte

meg at ho var læraren, fekk eg heilt panikk, og spratt umiddelbart opp frå stolen. Heime vart

det sett på som vanære å sitje når læraren kom inn i rommet. Ingen andre reiste seg. Eg kunne

ikkje vite at ho var lærar, tenkte eg med meg sjølv. Kvinner er ikkje lærarar. Ho hadde heldigvis

ikkje vorte fornærma av oppførselen min. Ho sa noko på ein type norsk eg aldri hadde høyrt

før, og tolken omsette det for meg. «Hei, du må vere den nye eleven! Eg heiter Lisa, og eg er

læraren i denne klassen. Du kan berre setje deg ned, so me kan byrje timen.» Eg hadde aldri

vore so sjokkert før i heile mitt liv.

Resten av skuledagen var like merkeleg som byrjinga. Ingen av dei norske elevane respekterte

læraren. Dei snakka midt i timen, òg når ho ikkje hadde bedt dei om å gjere det. Det var bråk

mest heile tida, og halve klassen gjorde ikkje det dei skulle. For meg var dette å kome inn i ei

anna røynd, man kunne ikkje oppføre seg sånn ovanfor ein lærar, hadde eg vorte oppdratt til.

Lærarar er viktige personar, med høg utdaning. Det er veldig få som får æra det er å gå på skule,

så då bør ein verkeleg oppføre seg og lære noko, for å vise at man er takksam for den

mogelegheita man har fått. Eg kom frå det som var den kambodsjanske middelklassen. Me

hadde litt meir pengar enn fleirtalet, og det var den litle summen om sikra at eg kunne få gå på

37


skule heime. Eg hadde lært at man skulle nytte moglegheitene man fekk fullt ut, og difor vart

eg veldig sjokkert over korleis dei norske borna oppførte seg. Det var eit kaos utan like, og dei

kunne umogleg ha lært noko den dagen. Eg vart flau på deira vegne.

Da eg kom heim til Máe den kvelden, braut eg saman. Alt som hadde skjedd denne dagen,

hadde vorte for mykje. Kanskje hadde det gått betre viss me hadde spreidd hendingane utover

eit par-tre dagar, men eg tvilar i grunnen på det. Kultursjokket hadde vorte like stort uansett.

Eg sat i sofaen saman med Máe, og gråt. Eg gråt fordi eg ikkje fikk lov til å snakke normalt når

eg var ute kring folk. Eg gråt fordi bussjåføren var so sint. Eg gråt fordi dei norske borna laga

so mykje lyd. Eg gråt fordi læraren var kvinne. Eg gråt fordi eg ikkje visste korleis eg skulle

takle alt dette, eg var berre 14 år då. Máe var mest like fortvila som meg, og ho lova at eg ikkje

skulle tilbake til skulen før ein gong neste veke. Eg trong tid til å verte kjend med det nye

heimlandet mitt, ho forsto sopass mykje. Den kvelden planla me den neste veka. Med babyskritt

skulle eg utforske det norske. Kva ville det si å vere norsk, kva var norsk kultur, og kvifor måtte

man kviskre når man snakka? Det viktigaste me vart samde om den kvelden, var at til frukost

neste dag, skulle eg få den tradisjonelle kambodsjanske linsesuppa.

38

NOR0215 norsk sidemål, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 1

Del A, oppgåve A1: Bruk utdraget frå songen Sommerfuggel i vinterland og skriv ein tekst der du

forklarer medelevane dine nokre språklege skilnader som du finn i dei tre versjonane. Bruk

faglege omgrep og kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Vis til eksempel frå dei tre

versjonane av strofa.

Del A, oppgåve A2: Fortel historia i songutdraget ut frå synsvinkelen til mora, barnet eller

forteljaren, og dikt eventuelt vidare. Du skal bruke både tankereferat, skildring og replikkar i

teksten din.

Del B, oppgåve B2: Skriv ein tekst der du får fram ditt syn på om alle har like moglegheiter for å

lykkast, ta utdanning og bli det ein vil i Noreg. Grunngi synspunkta dine og bruk eksempel.

Teksten skal kunne publiserast på nett eller i ei avis og vere retta mot ungdom eller vaksne.

Lag ei overskrift der di haldning kjem fram.


Innhald og ev.

bruk av kjelder

A1-teksten kommuniserer ikkje som svar på oppgåvebestillingane. I

A2 viser kandidaten noe tekstforståing, men svarer ikkje på

oppgåva. Innhaldet i siste del er relevant for det oppgåve B3 spør

etter, og i vurderinga har ein gått ut frå at elevteksten er eit svar på

oppgåve B3.

Kandidaten bruker ikkje faglege omgrep og peiker heller ikkje på

skilnader i dei tre versjonane av «Sommerfuggel i vinterland» i A1.

I A2 fortel kandidaten kva songteksten handlar om i staden for å

bruke ulike forteljeteknikkar og synsvinkelskifte for å gi att

handlinga. Dette vitnar om låg tekstforståing og/eller utilstrekkeleg

fag- og skrivekompetanse.

I B-teksten påstår kandidaten at berre ein er flink på skulen, vil ein

lukkast. Samstundes skriver kandidaten at det det sikkert er andre

måtar å bli flink på også. Men kandidaten argumenterer ikkje eller

grunngir ikkje påstandane sine. Ho/han bruker heller ikkje

eksempel for å få fram meiningane sine. B-teksten viser låg

kompetanse i skriftleg norsk.

Oppbygging Alle tekstane har tematisk samanheng, men kva kandidaten vil

formidle med tekstane, er uklart. Tekstane har ein viss struktur,

men dei manglar tydelege innleiingar og avslutningar.

Alle tre tekstane består av eitt avsnitt med ein viss indre struktur

eller samanheng.

Kandidaten meistrar i liten grad ulike skrivehandlingar eller å

tilpasse teksttype til formålet med oppgåva.

Språk og stil Språkføringa er i liten grad tilpassa formål, mottakar og medium.

Kandidaten bruker ikkje relevant fagspråk eller språklege

verkemiddel. Ordforrådet er enkelt og lite variert.

Setningsbygnaden er til ein viss grad variert, og kandidaten meistrar

ulike former for tekstbinding.

39


Formelle

ferdigheiter

Teksten har innslag av dialekt, men kandidaten meistrar

høgfrekvente ord som «ikkje», «annleis» og «ein» i sidemålet, som er

nynorsk.

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Kandidaten viser låg norskfagleg kompetanse og manglande skriftspråkleg

breidde i dei tre tekstane. Tekstane er ikkje mottakarorienterte og svarer i

liten grad på bestillingane i oppgåvene. Sjølv om kandidaten meistrar nokre

vanlege ord i sidemålet, er den samla kompetansen «svært låg», og den

heilskaplege kompetansen blir vurdert til karakteren 1.

40


Del A oppgåve1:

Forskjellen mellom songen «Sommarfugl i vinterland» på bokmål, Dialekt og nynorsk er at

teksten er annleis, teksten er skrevet på tre forskjellige språk, de høyres annleis ut når du

hører på dem. I bokmåls teksten og dialekt teksten står det at setningsdelen «om ein

gang å få bli fri», og «Da byen låg kald og stor» er skriven på same måte i begge tekstene

og Dialekten har beder melodi ein dei to andre.

Del A oppgåve 2:

Det handlar om ein mann som ser ein jente i den kalde og store byen og at hun var ny i

byen og at hun var ny i nord, noe som indikere på at hun var fra sør. Moren bar på ein

koffert med alt hun eide oppi, og så bar hun på draumen hennar om å bli fri. Hun gav han

eit smil, og at Inge kan ta fra hennar fargene hun viste han, og om at draumen blir sann

om at hun blir fri.

DET FINNES ALLTIDS EIN MÅTE Det finnes alltids ein måte å få gode karakterar, god utdanning og god jobb og det er at

du må gjøle det bra på skolen. Noken har sikkert andre måtar å bli flik på, noken leser

mye bøker, andre ser vel på dokumentarfilmar og noken følg vel bare med på skolen og

ikkje gjør noe heime enn å sløve.

Visst du gjør ein bra jobb på skolen, få beder karakterar kan du få ein jobb over alt

egentlig.

41

NOR0215 norsk sidemål, 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 2


forklarer medelevane dine nokre språklege skilnader som du finn i dei tre versjonane. Bruk faglege

omgrep og kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Vis til eksempel frå dei tre versjonane av

strofa.



teksten din.


lykkast, ta utdanning og bli det ein vil i Noreg. Grunngi synspunkta dine og bruk eksempel. Teksten

skal kunne publiserast på nett eller i ei avis og vere retta mot ungdom eller vaksne.



Innhald og ev.

bruk av kjelder

Det går fram av A-delen at kandidaten forstår innhaldet i

«Sommerfuggel i vinterland». Likevel svarer ikkje ho/han på alle

oppgåvebestillingane og viser difor ikkje tilstrekkeleg tekstforståing.

I A1 peikar kandidaten på ulikskapar i dei tre versjonane, men

bruker ikkje fagkunnskap/-omgrep for å samanlikne. I B-teksten er

innleiing og avslutning direkte knytte til det oppgåva spør om.

I A2 vel kandidaten forteljaren sitt perspektiv, og det er ei viss

utvikling i teksten: Eit par minutt i livet til hovudpersonen blir til ei

lita forteljing om hjelpeløyse.

Oppbygging Alle tekstane har til ein viss grad tematisk samanheng og formål.

Innleiinga i B-teksten viser at kandidaten har som formål å overtyde

lesaren om at ikkje alle har like moglegheiter i Noreg. Men

argumentasjonen i dei neste avsnitta er uklar og byggjer ikkje opp

under hovudsynspunktet. Hovudinnhaldet kan summerast opp slik:

- Avsnitt 1: Innleiing – Vi har ikkje like moglegheiter.

- Avsnitt 2: Tenk deg om før du dømmer andre (rasisme).

- Avsnitt 3: Nokon utnyttar systemet (NAV).

- Avsnitt 4: Vi gjer alle feil.

- Avsnitt 5: Vi må ta oss saman. + Avslutning – Vi har ikkje like

moglegheiter.

Tematisk er det altså samanheng mellom avsnitt 2-4, men

kandidaten sporar av i argumentasjonen.

Teksten er stort sett delt inn i tematiske avsnitt, men den indre

strukturen er til tider uklar.

Skrivehandlingane er stort sett tilpassa formål og mottakar i A1

(beskrivande) og A2 (forteljande). I A2 bruker kandidaten replikk og

nokre skildringar. I B-teksten er det uklart om kandidaten skriv

kåserande, reflekterande eller argumenterande. Dette uroar

kommunikasjonen med lesaren.

Språk og stil Språkføringa er forståeleg, men til tider uklar. Sjå til dømes andre

avsnitt i A2: «Kven ville ikkje sjå at eg hjelpte ein person som deg.»

Ut ifrå samanhengen tru at kandidaten meiner: «Kva ville folk tru om

42


eg hjelpte ein person som deg.» I same avsnitt bruker kandidaten

språklege verkemiddel; gjentaking, korte setningar og setningsemne

som skapar stemning: «Eg såg deg. Korleis du gjekk forbi. Korleis du

pratet, med din einaste venn. Korleis du sleit med den kofferten, og

korleis du tok og prøvde å smile.»

Tekstane viser i svært liten grad bruk av fagspråk. Ordforrådet er

enkelt og lite variert, men kandidaten varierer setningsbygnaden

noko.

Formelle

ferdigheiter

Kandidaten har korrekt ortografi i høgfrekvente ord, men meistrar

berre enkelte delar av formverket. Mange formelle feil forstyrrar

kommunikasjonen.

Kandidaten viser at ho/han kan referere til kjelder i ei kjeldeliste

ved å føre opp vedlegga i oppgåva og heile førebuingsdelen.

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Kandidaten har produsert mykje tekst, men svarar berre delvis på dei ulike

oppgåvene. Tekstane har ytre struktur, men den indre strukturen er uklar

og er prega av uklare samanhengar. I tillegg er det mange formelle feil og

uklar språkføring.

Kandidaten sin heilskaplege kompetanse i faget, slik han er vist til

eksamen, blir vurdert til «låg», karakteren 2.

43


Oppgåve A1

Det eg såg fyrst er at man skriver/ uttaler ordet ”eg” forskjellig. På bokmål seier man

”jeg” og på dialekt seier man ”æ”. Det same skjer med ordet ”deg”, på bokmål blir det

det same, men på dialekt så blir det ”dæ”. Det eg leggar merke til er den store

forskjellen mellom disse tre skriftspråka, vårast.

Disse setningane betyr det same men har forskjellig betyding;

”Jeg så deg i går på gaten” (bokmål)

”Æ så dæ i går på gata” (dialekt)

”Eg såg deg i går på gata” (nynorsk)

Me som nordmenn må klare å forholda oss til mange skrift språk og dialektar. Men er

det ikkje dialekten som viser kven du er og kor du er i frå?!

Det meiner nå eg!

Bokmål og nynorsk har mye til felles, men på dialekt så ser man at det skilje litt meir.

Dialekten ser ut til å forkorte orda, mens på bokmål skriver man dom rett ut, nynorsk

igjen er en salig blanding av disse to. Eg synas det er lettare å forstå dialekt og

bokmål enn det det er å forstå nynorsk. Men kvifor er det slik? Kanskje me burde ha

hatt nynorsk frå 4 klasse, slik at me skjønner litt meir av det når me kjem på

ungdomsskulen? Eg synast at det hadde vært veldig bra for norsk ungdom. For da

kan me bli betre kjent med begge skriftspråka. Og kanskje alle hadde hengt med litt

meir enn det dei gjør nå!

Bokmål, dialekt og nynorsk, de går hand i hand.

Bokmål og dialekt har noe til felles. Det har også nynorsk og dialekt, og vi må ikkje

gløyme at nynorsk og bokmål er ganske like!

44


Oppgåve A2

”Eg såg deg i går på gata

Da byen låg kald og stor

Eg såg du var ny i livet

Og eg såg du var ny i nord

Og mora de bar en koffert

Med alt det ho eigde i

Og du gjekk og bar på

draumen hennar

Om ein gong å få bli fri”

Eg såg deg. Korleis du gjekk forbi. Korleis du pratet, med din einaste venn. Korleis du

sleit med den kofferten, og korleis du tok og prøvde å smile. Men ditt smil var så

falskt, og dine tårer så ekte, at det kunne skremme kven som helst. Eg ville hjelpe

men eg kunne ikkje. Kven ville ikkje sjå at eg hjelpte ein person som deg. Eg ville, det

skal du tru, men eg torde ikkje. Eg var redd for kva folk ville tru. Så kva skal eg

gjera?! Eg sitt igjen med ein skyldfølelse så stor. Eg viste du var på veg for å bli

sendt ut av landet. Og heim til ditt eiga krigs herjande land.

Eg ville hjelpe. Eg såg din dotters ansikt ho skjønte ikkje kva som venta ho sitt eiga

heim land. Ho viste ikkje at dykk måtte dra. Du hadde sagt at dykk skulle på ferie.

Derfor gjorde du dette. Altså, du lagde dette falske ansiktet for at din dotter ikkje

skulle skjønna kva som var på veg. For det som skulle skje nå var ikkje bra og fortelje

ein så ung dotter. Ikkje nå. Tenk om eg hadde løypt bort, og tilbydd med å hjelpe. Dei

kunne fått husrom og varme. Tryggleik. Eg ville men eg turde ikkje og nå er dom

borte.

NÅ er dom borte….

45


Oppgåve B2

Like muligheiter? Ja kva trur du? Har alle like muligheiter her i Noreg? Har me? Eg viste du ikkje viste

svaret. Svaret ditt er vel et JA, men det er feil. Me har nemlig ikkje det. Me blir så

forskjellig behandla at det er forferdelig.

Me nordmenn går på skole i 13 år. Me fullfører, og me går ut i arbeid litt etter kvart.

Me veit me nordmenn har det godt. Men kvifor trur du ikkje mannen som bor borti

gata ikkje har noen jobb?! Jo, du trur vel at det er på grunn av at han er lat, at han vil

gå på NAV frivillig. Du baksnakk med mange om dette. Plutselig ein dag ser du han

gå, på veg mot NAV. Du løpar etter han. Du vil at han skal forstå at det ikkje er vits i

å sitte heime i stua og slappe av dagen lang mens me nordmenn arbeider. Du seier

alt dette opp i ansiktet hans. Han gret. Han gret så mykje så du løpar din veg. Det

viste seg at mannen du snakket med var på leting etter arbeid, men det er INGEN

som vil tilsetje han. Sida han ikkje har ein ordentlig skole gang, han vet at alle han

har søkt arbeid hos har bare tilsetje kvite. Er det rart han er frustrert.

Kanskje tenke deg om neste gang du løpar bort og kjeftar på ein vilt frammed?!

Noreg er eit så rikt land så eg kan jo bare gå på Nav og få pengar! Eg trenger ikkje

jobbe, og eg forsørgjar familien uansett. Dette blir bare betre og betre.

Kvifor ikkje bare ligge heime å slappe av mens, dei KVITE kan gjera alt arbeidet?

Jada, dei fleste utlendingar kommer til Noreg for å få det fint, få seg jobb og sleppe å

høyre på alle skotene og bombene på natta. Men så er det noen som tenkjer at her

er det fint å bo. Får pengar utan å gjøre en drit. Jada me driter i tradisjon tro, også får

eg pengar for å gjere det eg vill. Nei guri land Noreg er det beste land på JORD. Men

det er vel ikkje så rart at det blir konfliktar når man gjør som man gjør. Noen må jo

øydeleggje for ALLE andre!

Jaja konfliktar er det overalt men så fort noko skjer utan at me vil det sjølv så går det

ikkje særlig bra. Me klagar og legger skylda på alle andre utan om oss sjølv. Me vil jo

ikkje innrømme at me gjør feil. Men tru meg nordmenn gjør like mange feil som alle

andre. Alle gjør feil. Uavhengig av om dom er store eller små. Men det leggast så

46


mykje vekt på at det var dom nye landsmennene sin feil og ikkje vårast. Kvifor

kan me ikkje berre sjå på oss sjølv før me begynnar å klage på andre. Gå litt inn

i seg sjølv, og slutte å klage når noen andre enn oss sjølv gjør ein feil.

Alle gjør feil og det er bra. For da kan man lære at man ikkje skal gjøre det neste

gang. Man lærer så lenge man lever, seier fattern til meg. Og det trur eg på. Så

kanskje me skal lære dette med ein gong! Slutt å tenkje at det me bare gjør det

som er riktig og at våre nye landsmenn gjør alle feila. Me gjør så mykje feil som

dom for skulda for. Opne øya, og sjå litt lengre enn nesa rekker. Me må stå saman

for at Noreg skal kunne fortsette å gå eller så må man slutte å ta inn andre til

landet. At bare nordmenn skal få bo her. Nei, egoistiske kan me ikkje begynne å bli

heller. Men korleis var det igjen? Har me eigentlig like muligheiter? Svaret er nei.

Alle som ikkje er som oss, har det ikkje like godt som oss. Me må opne opp øya.

Og bite i det ”sure” eple. Og si at det var ikkje din feil, det var MIN……

Kilde:

Vedlegg 1: tekstutdrag frå Halvdan Sivertsen ”Sommerfuggel i vinterland” , Ny og Naken, Norske Gram Music (1987). Omsatt til bokmål og nynorsk av Utdanningsdirektoratet.

Eksamens forberedelses hefte

https://pgsf.udir.no/Year2014/PreparationRoom7/nor_01.aspx

47

https://pgsf.udir.no/Year2014/PreparationRoom7/nor_01.aspx

NOR0215 norsk sidemål 10. trinn, eksamen vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3 (I)







teksten din.

Del B, oppgåve B1: Gjer greie for og argumenter for elevrådet sitt syn på sidemålsopplæringa i

skolen i dag. I teksten din skal du bruke erfaringar frå eigen skolekvardag, og i argumentasjonen

skal du vise at du har kunnskap om kvifor nynorsk og bokmål er sidestilte skriftspråk i Noreg.

Lag ei overskrift som passar til argumentasjonen din.


Innhald og ev.

bruk av kjelder

Innhaldet i A1 er i stor grad eit godt svar på oppgåva. Svar på A2

manglar. B-teksten svarer berre delvis på oppgåva, sidan

kandidaten ikkje viser kunnskap om kvifor vi har to sidestilte

skriftspråk i Noreg.

Tekstforståinga er variabel. I A1 viser kandidaten at ho/han har

forstått oppgåva. Kandidaten viser til læreboka som kjelde og klarer

på ein god måte å uttrykke relevant kunnskap i eigen

tekstproduksjon. A2-svaret manglar. B-teksten viser mangelfull

tekstforståing idet kandidaten ikkje svarer på alle delane av

oppgåva. Men kandidaten uttrykker seg forståeleg for mottakaren.

I A1 viser kandidaten god fagkunnskap ved å vise til konkrete

ordklasser og peike på variasjonar ho/han finn. Svar på A2 manglar.

I B1 viser eleven kunnskap om når vi fekk to sidestilte skriftspråk

samt om vurdering og opplæring i sidemålet, men går ikkje djupare

inn i temaet.

Innhaldet i B-teksten er relevant, men lite utdjupa. Kandidaten har

nokre interessante perspektiv, men byggjer i liten grad ut eller

utdjupar argumentasjonen i B1. Overskrift som B-oppgåva har

instrukser om, manglar.

Oppbygging Begge tekstane har god tematisk samanheng og klart formål.

Det er god struktur i begge tekstane. Kandidaten bruker avsnitt som

gjer tekstane ryddige og lette å lese. Begge tekstane har innleiing,

hovuddel og avslutning.

Sidan A2 ikkje er svart på, viser kandidaten berre kompetanse i å

informere, reflektere og grunngi. I A1 og i B-teksten er desse

skrivehandlingane tilpassa teksttype og formål.

Språk og stil Språkføringa er tilpassa innhald, formål, mottakar og medium. I A1

viser kandidaten kompetanse i å tilpasse informasjonen og

48


forklaringane til medelevane sine, og i B1 viser kandidaten eit klart

mottakarmedvit og gjer greie for og tar elevrådet sitt syn.

Kandidaten viser kompetanse i å bruke fagspråk i begge tekstane

sine.

Ordtilfanget er stort sett klart og variert.

Setningsbygnaden og tekstbindinga er stort sett variert og korrekt.

Formelle

ferdigheiter

Ortografi og teiknsetjing er stort sett korrekt.

Kandidaten meistrar stort sett reglane i formverket, men bruker

konsekvent «man» i staden for «ein».

Kandidaten fører opp dei to kjeldene som er brukte på ein god og

etterprøvbar måte.

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Kandidaten viser god kunnskap om språk og grammatikk i A1 og

strukturerer dette godt i teksten. Kandidaten har ikkje svart på A2 og har

såleis ikkje vist kompetanse i å skrive ein tekst med kjent innhald ut frå ein

gitt synsvinkel med ulike forteljemåtar som skildring, tankereferat og

replikkar. B-teksten viser at kandidaten har noko kunnskap om korleis

opplæringa og vurderinga i sidemålet fungerer, men kandidaten byggjer

ikkje nok ut argumentasjonen til å overtyde lesaren.

Samla sett viser kandidaten ujamn norskfagleg kompetanse, og

heilskapleg kompetanse er difor vurdert til «nokså god», karakteren 3.

49


Eksamen sidemål 23.05.2014

Oppgåve A1

I teksten til songen Sommerfuggel i vinterland er omsett frå dialekt til både nynorsk og

bokmål. Vi skal no ta for oss nokon av ulikskapane innanfor kvar av ordklassene.

Mange av verba i teksten er bøygd ulikt for målformene. Til dømes er det «låg» og «såg» på

nynorsk, mens det er «lå» og «så» på bokmål og dialekt. Verbet «å bere» er nok det som

varierer mest i presens: på bokmål er det «bærer,» «bær» på dialekt, og «ber» på nynorsk.

Substantiva er òg ganske ulike. Ordet «gate» i bestemt form, eintal, er skrive «gaten» på

bokmål, og «gata» på dialekt og nynorsk, sjølv om «gata» kan brukast på alle målformene.

Pronomen på dialekten skil seg ut, med til dømes ord som «æ,» «dæ,» «mæ,» kor bokmål

har «jeg,» «deg,» og «meg.» På nynorsk er det ikkje langt ifrå bokmål: «eg,» «deg,» og

«meg.»

Artiklane er det ikkje så mykje variasjon med, på bokmål og dialekt er hannkjønn og

inkjekjønn «en» og «et,» mens på nynorsk er dei same artiklane «ein» og «eit.»

Eigedomsorda er det hovudsakleg nynorsk som skil seg ut med. På bokmål står det «din» og i

dei to andre tekstane står det «di» (i bokmålversjonen av teksten er «mor» bøygd som

hannkjønn, sjølv om det er eit hokjønnsord. Om ein vil, går det difor an å bruke «di» (berre

ein passar på at det står til substantivet).

I teksten på dialekt blir konjunksjonen «og» bytta ut med «å,» noko som sjølvsagt ser heilt

feil ut for ein som skriv bokmål eller nynorsk. Preposisjonen «frå» er både på bokmål og

dialekt skrive «fra.»

Som ein ser, blir i fleire tilfelle originalteksten ein slags middelveg mellom nynorsk og

bokmål. Det er til dømes «bær,» som har liknar både på «bærer» og «ber.»

Oppgåve B1

Språkdebatten i Noreg har rasa lenge, faktisk heilt sidan 1830-talet under

nasjonalromantikken, etter at vi gjekk ut av union med Danmark. I dag er det spesielt når det

kjem til nynorsk i skulen, at debatten verkeleg blir heit. Vi i elevrådet ved Lien skole har

50


diskutert saken internt, og har kome fram til at nynorskopplæringa ikkje bør behaldast i si

noverande form.

I den norske skule er det veldig mange språk. Ein må lære seg hovudmål, sidemål, engelsk,

og eit framandspråk. Da meiner vi at man må gjere noko med korleis ein legg opp

læreplanen. Årskull vårt starta til dømes ikkje med nynorsk før i sjuande klasse. Det er seint å

sette i gang undervisninga når ein skal begynne å få karakterar i faget allereie året etter, og i

alle fall når vurderingskriteria er på omtrent like høgt nivå som bokmål. I framandspråka er

det trass alt eit lågare nivå enn i norsk, man treng ikkje å gjere analyser og skrive lange og

samanhengande tekster.

Vi meiner at nynorsk bør ha ein mindre del av undervisningstida. For å kompensere for

dette, kan opplæringa begynne tidlegare, til dømes i femte klasse. På den måten blir man

meir kjent med språket i yngre alder, slik at ein slepp å bruke like mange timer per år.

Resultatet er mindre motvilje og meir læring.

Kjelder

1. Sivertsen, Halvdan (1987): Sommerfuggel i vinterland, Norske Gram/Warner Music

2. Blichfeldt, Larsen, Heggen (2006): Kontekst Basisbok, Gyldendal, s. 286-313

51

NOR0215 norsk sidemål 10. trinn, vår 2014, målform nynorsk Eksempel på karakter 3 (II)

Del A, oppgåve A1: Bruk utdraget frå songen Sommerfuggel i vinterland og skriv ein tekst der du forklarer

medelevane dine nokre språklege skilnader som du finn i dei tre versjonane. Bruk faglege omgrep og

kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Vis til eksempel frå dei tre versjonane av strofa.

Del A, oppgåve A2: Fortel historia i songutdraget ut frå synsvinkelen til mora, barnet eller forteljaren, og

dikt eventuelt vidare. Du skal bruke både tankereferat, skildring og replikkar i teksten din.

Del B, oppgåve B3: NRK har lyst ut ein skrivekonkurranse der overnaturlege vesen og norsk natur skal

vere ein del av handlinga. Du skal delta med ein tekst som viser at du kan byggje opp spenning og skape

stemning.

Lag ei overskrift som skaper forventningar til innhaldet i teksten din.


Innhald og ev.

bruk av kjelder

Innhaldet i A1 og A2 kommuniserer til ein viss grad som svar på

oppgåvene. I B-teksten har kandidaten valt å skrive eit dikt, der

innhaldet samsvarer med oppgåvebestillinga.

Tekstforståinga av oppgåvebestillingane er noko varierande. I A1

peiker kandidaten på skilnader mellom dei tre tekstversjonane utan

å forklare. I A2 forklarer kandidaten kva teksten handlar om i staden

for å fortelje ut frå ein vald synsvinkel. Diktet i avslutninga heng

ikkje saman med resten av teksten. Likevel viser kandidaten at

ho/han har forstått meininga i songteksten, sjølv om oppgåva ikkje

er forstått riktig. B-teksten svarer på oppgåva. Kandidaten byggjer

stemning og skaper spenning, men det manglar referansar til norsk

natur.

Dei to første oppgåvesvara viser at kandidaten har noko fagleg

kunnskap. B-teksten dokumenterer kunnskap om folkedikting,

språklege bilete, rim og rytme.

Innhaldet i A1 og A2 er berre til ein viss grad utvikla og utdjupa. B-

teksten har derimot eit godt utvikla innhald. Overskrifta «Angrip» gir

forventningar til innhaldet, som har med overnaturlege vesen og

norsk natur å gjere, slik som oppgåva ber om. Dei ulike momenta

er relevante, dei blir sette inn i ein samanheng og gir innhaldet eit

visst perspektiv.

Oppbygging I dei tre tekstane viser kandidaten ujamn kompetanse, både i

forhold til tematisk samanheng og kor klart formål kandidaten har

med dei ulike tekstane.

Alle tre tekstane har klar form og struktur.

A1 er i hovudsak ein informerande tekst. A2 er ei blanding av

forteljande og informerande tekst. B-teksten er ein forteljande og

beskrivande tekst. I A1 og i B-teksten er skrivehandlingane stort sett

tilpassa teksttype og formål. I A2-teksten er skrivehandlingane

berre til ein viss grad tilpassa teksttype og formål sidan eleven ikkje

svarer fullgodt på oppgåva.

52


Språk og stil Språkføringa er stort sett tilpassa innhald, formål, mottakar og

medium. Men ei utsegn som: «Det er ein tydelig forskjell i starten, så

du trenger ikkje kunne norsk for å klare å sjå det», kan oppfattast

som usakleg i ein informerande tekst.

Det er innslag av fagspråk og språklege verkemiddel i tekstane:

«graset raslar rolig / når vikinggjengen drar».

Ordtilfanget er stort sett klart og variert.

Setningsbygnaden er stort sett variert.

Formelle

ferdigheiter

Ortografi og teiknsetjing er stort sett korrekt.

Kandidaten meistrar dei mest sentrale reglane i formverket.

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Eksamenssvaret viser varierande grad av norskfagleg kompetanse.

Kandidaten uttrykker noko fagleg kunnskap, men liten kompetanse i å

fortelje att teks, med skifte av synsvinkel og gitte forteljeteknikkar. Når

forma er friare, viser kandidaten både kreativ forteljeglede og kompetanse i

å byggje opp tekst.

Sett i samanheng med den språklege formidlingsevna til kandidaten, men

noko manglande mottakarmedvit, blir den heilskaplege kompetansen

vurdert til å vere «nokså god», karakteren 3.

53


Oppgåve A1

Del A

I denne teksten skal eg samanlikne tre versjonar av «Sommerfuggel i Vinterland» skrevet

av Halvdan Sivertsen. Teksten er oversett til bokmål, nynorsk og dialekt (originaltekst).

Teksten vil vise kva som er forskjellig på skrivemåtane og oppbygginga. La oss sjå kva

som skillar tekstane.

Det første vi ser, er 1.person pronomena er skrevet annleis. I første setninga

«Eg såg deg i går på gata», brukar bokmålsutgåva «Jeg», nynorsk «Eg» og dialekt «Æ».

Det er ein tydeleg forskjell i starten, så du trenger ikkje kunne norsk for å klare sjå det. Om

du legger merke til ein liten detalj, kan du sjå at «Æ», blir det same på både

bokmålsutgåva og nynorskutgåva med «Eg».

Seinere ned i teksten finnar du på dialektutgåva: Ingen får ta fra dæ, Fargan du viste mæ.

Om du bytter «æ» med «eg», ser du at det blir gjort om til det same som både bokmål og

nynorsk. Altså «deg» og «meg». Se også at «ber», blir gjort om til «bær» dialekt og

«bærer» på bokmål. Det er ikkje vanskelig å se at sjølv om teksten er skrevet på ein

annen måte, har de også ganske lik oppbygging.

Oppgåve A2

Ut i frå kva teksten prøvar å fortelje, ser eg at dette handlar om noen som kommer til

Norge frå eit sted kvar mora og barnet har hatt det vanskeleg. Og vinterland kan være

Norge, og sommarfuglen er innvandrarane. Det er tydeleg at du må lese teksten mellom

linjene. Og siden ho bar på ein koffert med alt dei eigde opp i, kan det ikkje ha vert mykje i

den kofferten.

Ut i frå forteljaren skal eg prøve å forsette songen med å skrive kva eg trur som skjer

vidare. Det handlar om kva som skjer, trur eg, når dei står og ventar på drosje på

flyplassen.

54


Dei finne seg ei lita drosje

Guten han hoppar ivrig inn

Ved sidan av står ei Porsche

Og hovudet sekkar ned

Og frem så kjører bilen

Det er ikkje langt den går

Før sjåføren drar begge ut

Mens han kutter, biter og han slår

Øydelagt kropp og kraftig blodsprut

Oppgåve B3

Del B

«Angrip!»

Velkommen hit til Noreg

Eit sted der alt kan skje

Her må man alltid hugse

Å ta våpna sine med

Så la meg vise lyset

Frå eventyrets land

Her bør du ikkje fryse

Kom bli med vår mann

Vidare på ferda

Vi seilar inn ein fjord

For vi skal drepe trollet

Som finnast lengre nord

Føl bølgjene treffe båten

Som øksa treffer eit tre

Ei pil går gjennom kroppen

Ein viking faller ned

55


Framleis er eg i live

Vi hiver oss inn mot land

For vi skal ut å kjempe

Vi er væpna alle mann

Graset raslar rolig

Når vikinggjengen drar

Plutseleg stoppar alle

For trollet står der klar

«Angrip!» brølar vi

Og løpar mot hans kropp

Eg stikker han i foten

Det blir nok ikkje stopp

Og trollet brøler høgt

Han plukkar opp ein mann

Kaster han ned i munnen

Og svelger han med vann

Resten dei blir ståande

Død bryr jo ikkje dem

For vi skal ikkje tilbake

Vi farar bare frem

Eg gøymer meg bak eit tre

Der følar eg meg trygg

Eg har problem med å se på trollet

Fordi han er så stygg

56


Eg ser litt ut på

sida Alle

saman her er

død Trollet

står og

knaskar på

Trygvar

Storenød

Eg kan ikkje gå

tilbake nå må

eg bare fram

Beina er

kanskje svake

Men motet i det minste stram

57

NOR0215 norsk sidemål, 10. trinn, vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 4

Del A, oppgave A1: Bruk utdraget fra sangen Sommerfuggel i vinterland og skriv en tekst der du

forklarer medelevene dine noen språklige forskjeller som du finner i de tre versjonene. Bruk

faglige begreper og kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Vis til eksempler fra de tre

versjonene av strofen.

Del A, oppgave A2: Fortell historien i sangutdraget ut fra morens, barnets eller fortellerens

synsvinkel, og dikt eventuelt videre. Du skal bruke både tankereferat, skildring og replikker i

teksten din.

Del B, oppgave B3: NRK har utlyst en skrivekonkurranse der overnaturlige vesener og norsk natur

skal være en del av handlingen. Du skal delta med en tekst som viser at du kan bygge opp

spenning og skape stemning.

Lag en overskrift som skaper forventninger til innholdet i teksten din.


Innhold og ev.

bruk av kilder

Alle de tre tekstene kommuniserer som svar på oppgavene.

Kandidaten forstår tydeligvis oppgavenes intensjon, men svarer ikke

fullstendig på alle bestillingene.

I A1 viser kandidaten en viss fagkompetanse ved å bruke enkelte

grammatiske begreper. I A2 velger hun/han å fortelle historien

gjennom «mannen på gata». Teksten inneholder skildringer, replikker

og tankereferat som oppgaven ber om. B-teksten viser at kandidaten

greier å skape stemning, men i mindre grad å bygge opp spenning.

Tekstene viser ulik kompetanse i å bygge ut og utvikle innhold i ulike

typer tekster. A1 er en kort tekst med relevant innhold, men

inneholder få eksempler, og forklaringene er knappe. A2-teksten

viser god kompetanse i skjønnlitterær skriving, og kandidaten utvider

både innhold og øyeblikk ved å bruke de ulike fortelleteknikkene.

«Gutten som ingen trodde på» er tittelen på oppgavesvaret i B3 og

peker fram mot tekstens innhold. Teksten skildrer en opplevelse av

noe mystisk og mytisk på en fisketur, men viser ikke kompetanse i å

bygge opp spenning.

Oppbygging Tekstene har tematisk sammenheng, men hensikten med tekstene

er til dels uklar. A1-teksten viser svak mottakerorientering;

kandidaten påpeker forskjeller uten at leseren vet hva hun/han

skriver om.

Alle tekstene er bygd opp med en klar form og en ytre struktur.

Kandidaten bruker avsnittsmarkeringer på en god måte.

Skrivehandlingene i A1 er bare til en viss grad tilpasset formålet med

teksten. Kandidaten informerer om elementer som hun/han finner i

de tre versjonene og gir eksempler, men greier ikke å knytte dette

sammen til forklaringer for tenkte medelever. I A2- og B3-tekstene er

det overvekt av fortellende skrivehandlinger; disse er stort sett

tilpasset formålet.

58


Språk og stil Språkføringen er stort sett tilpasset innhold, formål, mottaker og

medium. Se for eksempel hvordan kandidaten skildrer den mytiske

naturen i første avsnitt i B-teksten.

Kandidaten bruker noe fagspråk og språklige virkemidler, for

eksempel frampek i starten på B3. Sammenligning og humor er også

brukt som virkemiddel.

Ordforrådet er stort sett klart og variert.

Tekstene viser god tekstbinding, både innad i avsnitt og i overganger

mellom avsnitt. Det er også god variasjon i setningsstarterne, særlig i

B3.

Formelle

ferdigheter

Ortografi og tegnsetting er stort sett korrekt, og kandidaten mestrer

stort sett reglene i formverket.

Beskrivelser av

karakterer i

forskrift til

opplæringsloven







Oppsummering

av samlet

kompetanse og

karakter

Kandidaten viser ujevn norskfaglig kompetanse i de tre tekstene i

eksamenssvaret. Hun/han viser noe fagkunnskap og mye god

skrivekompetanse i de skjønnlitterære tekstene. Språket er korrekt og har

god tekstbinding. Kandidaten viser imidlertid svakere skrivekompetanse i

saklige teksttyper som er bestillingen i A1.

Samlet sett vurderes den helhetlige kompetansen i faget til «god»,

karakteren 4.

59


Del A oppgave A1

Den største språklige forskjellen er selvsagt at det er skevet på nynorsk, bokmål og dialekt.

Det er mange enkelt ord som er forskjellige, som for eksempel det personlige pronomenet

eg, jeg og æ (subjektsform 1.person entall) som blir brukt i tekstene. I nynorsk blir det også

brukt mer diftonger slik som au. Det finn vi eksempel på i setninga «og må draumen du ber

bli sann». Her er det au i draumen istedenfor drømmen som blir brukt i både bokmål og

dialekt teksta. Det blir også brukt andre vokaler i nynorsken, som for eksempel e istedenfor

æ.

Den originalteksten som er på dialekt er nok mest sannsynlig på nordlandsk eller trøndersk.

Det kan man se på at det personlige pronomenet er æ, mæ og dæ. Teksten legg også vekt på

g’en i sommerfugl, de har skivet det med dobbeltkonsonant så det blir sommerfuggel. På

den måten kommer g’en mye bedre fram i originalteksten.

Del A oppgave A2

Det var en kald vinteraften jeg var på vei hjem fra en kompis jeg så deg for første gang. Du og

din mor gikk langs gaten. Du var ung og sprudlende og du hadde mye i vente. Jeg hadde ikke

sett deg før, så jeg antok at du var ny her oppe i nord. Moren din gikk rundt og trilla på en

brun liten koffert med klistermerker på ved siden av deg. Jeg kunne tenke meg at hun hadde

det meste hun eide oppi der.

Den første gangen jeg gikk bort til deg for å spørre om jeg kunne hjelpe til med noe svarte du

med den fløyelsmyke stemmen din «nei takk». Bare med de korte ordene fikk du meg til å

smile. Men jeg ville så gjerne hjelpe til, så jeg lurte på om vi skulle gå og sette oss inn på en

kafé for å ta en kopp kaffe. Det ble dere gjerne med på og vi gikk straks til kafeen.

- Hvor er det dere egentlig kommer ifra? Måtte jeg spørre siden jeg var så interessert i

å få høre mer om dere.

- Vi kommer opprinnelig i fra Cuba men har bodd noen år i Oslo, svarte den

fløyelsmyke stemmen rett før du tok en slurk av den varme kaffen.

60


- Hvorfor kom dere egentlig hit? Til vinterland mener jeg, det er jo alltid kaldt her. Det

må jo ha vært en stor overgang fra Cuba.

- Hehe, ja det var det! Vi kom hit fordi vil leve ut drømmen vår om å bli fri, svarte hun

for deretter å se på moren sin med det nydelige smilet hennes og gi henne en god

klem.

- På hvilken måte å bli fri på da mere dere? Akkurat nå var det nysgjerrigheten i meg

som snakket.

- En drøm om å få leve det fulle liv. Gjøre det vi vil og være fri som fuglen. Svarte

moren stolt.

Etter att vi hadde sittet på kafeen og snakket en liten stund var det på tide for oss å ta farvel.

Da vi var kommet ut fikk jeg en god gruppe klem som takk for kaffen. Hele den nydelige

jenta luktet som sommer. Nok en gang ga hun meg et smil om munnen.

Når vi gikk hver for oss tenkte jeg med en gang: «den drømmen må bare bli sann, det var en

nydelig drøm». Jeg tenkte på henne hele veien hjem. Hun var som en lett liten sommerfugl.

En sommerfugl i vinterland.

61


Del B oppgave B3

Gutten som ingen trodde på

Norge, det langstrakte land med fjell som ruver så høyt over havet. Hva skjuler seg i dette

majestetiske land? Et land fylt med fjorder og hav, bekker og elver, snaufjell og vidder,

isbreer og et rikt dyreliv. Det er mange som ikke vet hva som skjuler seg under bakken og

som kommer opp om natten, de usle vesenene med haler som de sleper med seg etter

bakken, de store trollene med mange hoder og stygge fjes.

Ola var en livlig ung kar. Han var alltid på plass der det skjedde noe. Det kunne være alt ifra

lamming til bilulykker. Han hadde alltid på seg den samme jakka, den var rød på armene og

svart resten. Ola var godt likt av alle i bygda. Alle viste hven han var og om det var noen som

kom borttil Ola slo de gjerne av en prat i to eller tre timer. Han likte veldig godt å gå på turer

ute i skogen eller på fjellet, og det var akkurat det han skulle nå.

Sekken var pakket og skoa var godt knytt på føttene. Denne turen skulle bli helt spesiell. Og

det ble det. Idet han gikk og beundra den fine naturen med høge fjell, store og små bekker,

reinsdyrflokker på snødekte fjell og ei mus her og der hørte han att det knakk i ei grein like

ve. Han stoppa opp og tok opp kikkerten. Han fikk ikke sett noe i kikkerten, det var noe stort

svart som sto i veien. Ola turte nesten ikke ta ned kikkerten fra øynene for å se hva det var

som sto i veien. Da han hadde tatt ned kikkerten kunne han ikke se noe som var svart og

stort. Han snudde kikkerten og fikk se at han hadde glemt å ta av beskyttelsen. Han fikk seg

en god latter etter det.

Ola fortsatte videre, og rett framfor øynene hans hoppa det en hare med en rev på slep. Det

var så idyllisk der han gikk. Fuglekvitter, vind i håret, sol på fjellknausene og fargerike tre.

Det så nesten ut som om at det var noen som kastet på rød, oransje, gul og grønn maling på

trærne. Det var helt magisk. Den fuktige og friske lufta fikk ola til å ta noen ekstra drag fordi

den var så frisk ei luft.

Da det begynte og li mot kveld satte han seg ned ved et tjern for å fiske. Han viste at i dette

vannet var det mye fisk for her hadde han vært før. «Plopp» sa det og duppen var ute i

62


vannet etter et langt kast. Man må være tålmodig om man skal fiske, og det var han Ola. Han

var så tålmodig at han kunne sitte i timevis å vente på at det skulle nappe på kroken.

Stanga begynte og røre på seg. Han måtte holde godt fast i stanga ellers var han sikker på at

han kom til å miste den. Ola sveivde og sveivde, det var nesten så kan ikke kom noen vei.

Denne fisken måtte være en av de største han noen gang hadde fått tak i. Nå gjaldt det bare

og få opp denne fiske og ikke miste den på tur opp. Idet han tok tak i håven bak seg datt

fisken av. «Å nei, dette skjer alltid når jeg har en stor fisk på kroken!» tenkte han, men han

kasten duppen uti igjen. Mens han satt å venta på at fisken skulle bite på igjen kom han på

en historie han hadde blitt fortalt som liten gutt. Folk han snakka med sa alltid at det var en

sann historie, men han trodde ikke på den. Han husker ikke helt historien, men det var noe

med dette tjernet og at nøkken alltid lurte de som kom for å fiske med at de hadde fått en

stor fisk på kroken, men så var det bare nøkken som holdt fast og deretter slapp taket. Han

lo alltid av den historien fordi han alltid fikk stor fisk her.

Ola var flink til å finne fine plasser til å slå opp telt. I dette tilfellet hadde han funnet et lite

berg å ligge på, slik at han kunne se ned på ei stor og fin myr der det nesten alltid gikk store

majestetiske elger som han pleide å se på når han var her. Da han hadde fått slått opp teltet

og lagt seg ned i soveposen begynte elgene å komme fram i skumringen. Han lå våken i

kanskje en time da han fikk øye på noe annet. Han var nesten sikker på at det var ei jente

som sang og dansa for elgene. Han måtte blunke flere ganger for å se om han hadde sett feil.

Det hadde han ikke. Jenta så ut som om hun hadde kuhale. Så plutselig gikk de opp for han.

Det var huldra. Det var huldra som sang og dansa i måneskinnet. Dette kunne ikke være

sant. Huldra gikk lenger og lenger inn i skogen og til slutt var hun borte.

Da han våknet neste morgen var han ikke sikker på om han hadde drømt eller ikke, men

etter hvert var han sikker på at det ikke var noen drøm. Det var helt sant. Han måtte ta seg

noen minutter bare å ligge å se på himmelen. Himmelen var knall blå med litt skyer som

lignet på elefanter og en blomst. Han så en flokk med gjess som for i en fin plog bortover

himmelen.

Når han kom hjem til bygda si fortalte han det til alle som var der. Den eneste responsen han

fikk var at det er helt umulig fordi huldra ikke finnes og at han sikkert hadde drømt. Det var

63


nesten som å rope ulv, ulv fordi ingen trodde på han. Han ble skikkelig lei seg og ville ikke gå

ut blant folk mere fordi han var redd for å bli gjort narr av. Slik endte det da for lille staute

Ola.

64








teksten din.


lykkast, ta utdanning og bli det ein vil i Noreg. Grunngi synspunkta dine og bruk eksempel.

Teksten skal kunne publiserast på nett eller i ei avis og vere retta mot ungdom eller vaksne.



Innhald og ev.

bruk av kjelder

Kandidaten svarer svært godt på oppgåvebestillingane i del A.

Nokon vil kanskje stille spørsmål om B-teksten fokuserer nok på

utdanning og yrke. Kandidaten skriv om rasisme ved tilsetjingar,

kjønnsdiskriminering og homofile sin rett til å gifte seg.

Førehandssensuren var klar på at kandidaten treffer innanfor

oppgåva sin intensjon, og at teksten handlar om moglegheitene for

å lykkast i Noreg.

Kandidaten viser svært god tekstforståing, for eksempel ved bruken

av «Sommerfuggel i vinterland» i forteljinga i A2 og kjeldebruken i B-

teksten.

Ved å bruke eksempel og vise til substantiv, genitiv og munnleg

versus skriftleg språk, viser kandidaten relevant fagleg kunnskap i

A1. I A2 blir alle forteljeteknikkane som oppgåva krev, brukte, og B-

teksten viser svært god kompetanse i argumentasjonsteknikk.

Alle dei tre tekstane har perspektiv, innhaldet blir sett i relieff, og det

er ei tydeleg utvikling. Eit godt eksempel er spenningsutviklinga i A2

der teksten beskriv korleis hovudpersonen går frå å vere usikker til å

bli trygg.

I B-teksten viser kandidaten sjølvstendig bruk av kjelder. Kandidaten

har henta ut relevant statistikk i førebuingstida og bruker tala i

argumentasjonen. Kandidaten set fram ein påstand, viser til kjelda

og konkluderer på bakgrunn av dette.

Oppbygging Alle tekstane har tydeleg tematisk samanheng og eit klart formål. I

A1 beskriv kandidaten kort skilnader mellom dei tre versjonane.

Eksempla som blir brukte, underbyggjer og gjer innhaldet,

grammatikken og skilnadene forståeleg for medelevar. Teksten er

kort, men har både innleiing og avslutning.

Tekstane er delte inn i formålstenlege avsnitt og har svært god indre

struktur. Sjå for eksempel korleis dei retoriske spørsmåla i andre

avsnitt i B-teksten byggjer opp forventningane til lesaren og svarer

med eit tydeleg nei.

65


Kandidaten meistrar ulike skrivehandlingar tilpassa formålet med

tekstane. Eksamenssvaret viser at kandidaten meistrar svært ulike

teksttypar; A1 er i hovudsak beskrivande, A2 er forteljande, mens B-

teksten er argumenterande.

Språk og stil Tekstane viser i all hovudsak svært god språkføring tilpassa formål,

mottakar og medium. Det finst enkelte upresise formuleringar, for

eksempel siste avsnitt i A1: «Dette er på grunnlag av norsk

språkhistorie» og siste avsnitt i B-teksten: «Samfunnet til Norge blir

…». Vidare er kandidaten noko upresis i A1 når ho/han samanliknar

enkeltord i staden for å beskrive fellestrekk og/eller

strukturskilnader.

Kandidaten bruker relevant fagspråk og språklege verkemiddel.

Ordtilfanget er presist og variert, for eksempel i B-teksten:

«diskriminering», «seksuell trakassering», «minoritetsbakgrunn».

Kandidaten meistrar variert setningsbygnad og ulike former for

tekstbinding.

Formelle

ferdigheiter

Heilskapen viser at kandidaten meistrar reglane i formverket – trass

i formverksfeil mot slutten.

Kjelder er integrerte i B-teksten, og det blir for eksempel vist til «en

rapport fra 2012». I kjeldelista er kjelda referert på ein etterprøvbar

måte under «Mangfoldsportalen.no».

Beskrivingar av

karakterar i

forskrift til

opplæringslova







Oppsummering

av samla

kompetanse og

karakter

Kandidaten viser både norskfagleg kunnskap og svært god breidde i å

skrive ulike typar tekstar. Tekstane som er skrivne til eksamen, er relevante

svar på oppgåvebestillingane, dei er mottakarorienterte og har god

språkføring tilpassa dei ulike teksttypane. Kandidaten viser òg sjølvstendig

bruk av kjelder i B-delen. I A1 er det innslag av upresist språk, og i B2 har

teksten fleire formelle feil i sidemålet mot slutten.

Trass i desse språkfeila, viser heilskapen ein «framifrå» kompetanse i faget,

karakteren 6.

66


DEL A

OPPGÅVE A1

I utdraget ifrå Sommerfuggel i vinterland kan ein sjå ulikskap mellom nynorsk og

bokmål, nynorsk og dialekt og dialekt og bokmål. Ingen av tekstene er like, og

versjonane skil seg ut på forskjellege måtar.

Bøyinga av hokjønn i substantiv, og eigedomspronomen og personleg pronomen i

hokjønn er lik på dialekt og på nynorsk. Her er det bokmål som skil seg ut. Der den

nynorske versjonen og originalteksten skriv -på gata, -mora di og ho, står det -på

gaten -moren din og hun. Størsteparten av dialektar i Noreg er lik nynorsk på dette,

fordi nynorsk er en kombinasjon av ulike dialektar.

Nynorsk skil seg ut på bruken av genitiv. Originalteksten og bokmålsversjonen brukar

-hennes drøm, mens nynorskversjonen brukar -draumen hennar. Nynorskversjonen

skil seg også ut på enkeltord, da særleg på endinga av ordet. Det er skrive såg, låg,

ein, eigde, gav, gong, frå og draumen. På originalteksten og bokmålsversjonen står

det skrive lå, så, en, eide, ga, gang, fra og drømmen.

Fleire stadar i utdraget skil originalteksten seg ut. Det er på enkeltord som mæ, dæ,

va og fargan. Dette er karakteristiske trekk for dialekten som teksten er skrive på. Ein

ville mest sannsynleg ikkje skrive dette på noko anna enn ein songtekst, fordi dialekt

er munnleg. Både bokmål og nynorsk er skriftspråk som ikkje snakkast, men skrivast.

Difor har dei likskap originalteksten ikkje har.

Det er et ord som ikkje er skrive likt på nokon av versjonane. Det er i verselinje fem i

refrenget. “Og må drømmen du bær bli sann”. Originalteksten skriv bær,

bokmålsversjonen skriv bærer og nynorskversjonen skriv ber.

Det er tydeleg at alle versjonane har noko som skil seg ut, men har også likskapar

med kvarandre. Dette er på grunnlag av norsk språkhistorie, men også på korleis ein

brukar språka og dialekten i dag.

67


OPPGÅVE A2

SOMMERFUGGEL I VINTERLAND

Gatene var dekka av eit tynt, fint lag med snø. Det var mørkt, og gatelysa ga alt eit

grålig skjær. Vi hadde vore på reisefot i fleire dagar for å komme til dette

vinterlandskapet. Til Noreg. Alt skulle ordne seg no, vi var trygge. Kofferten i handa

mi var lett, vi hadde ikkje mykje med oss. I den andre handa held eg fast i det mest

dyrebare eg eigde. Den vesle dottera mi. Ho kunne få eit liv no, ho var trygg. Eg var

letta, men makta ikkje å smile. “Kom dykk i hus no”, sa eg høgt til meg sjølv. Ein kald

vind bles frå Arktis og sende frysningar nedover ryggen, men vesla virka fornøgd. Det

var det einaste som betydde noe. Gata var folketom med unntak av ein ung mann

som sto stille og studerte oss ifrå den andre sida. Slik som alt anna rundt oss var han

grålig kvit. Dei mørke auga til vesla såg nysgjerrig bort på den framande. Sjølv om

eg hadde prøvd så godt eg kunne å dempe fargene våre, var eg smerteleg klar over

at vi sto i sterk kontrast til omgjevnadene. Kvifor kunne vi ikkje bare bytte farge,

passe inn? Vesla stoppa opp, blei ståande og stirra på mannen. “No kjem det til å gå

riktig ille”, tenkte eg mens eg fortvila og sliten prøvde å dra ho med meg. Ho var ikkje

til å rikke. Det var da mirakelet skjedde. Munnen hennar breidde seg ut i eit stort glis.

Ho humra. Eg har fortsatt ikkje fatta akkurat kva som skjedde den dagen, men det

viste seg at det kjem til å redde oss.

Det banka på døra. Hjartet mitt hoppa opp i halsen og eg fekk ikkje luft. Dunkinga frå

pulsen overdøyvde svoltlydane ifrå magen. Kven i all verden var det som banka på?

Vi kjente ingen her, eg trudde vi var trygge. Før eg rakk å stoppe ho, sprang vesla

ivrig og uredd bort og opna. Utafor sto mannen vi hadde sett dagen før. “Æ så dokk i

går og lurte på om du hadde arbeid i byen? Du så litt bortkommen ut”. Undrande og

forskrekka blei eg ståande og stirra uhøfleg på han. “Viss ikke, så veit æ om en

kaffebar der de er desperate etter hjelp.” La han til. Tårer pipla fram bak augekroken

og eg kunne ikkje anna enn å gi denne engelen en klem. Arbeid. Eg hadde

moglegheita til å få meg ærleg arbeid. Vi var redda. Eg var trygg og hadde ei framtid.

68


DEL B

OPPGÅVE B2

NOREG – EIT DRAUMESAMFUNN?

Noreg har komme langt på diskrimineringsfronten i forhold til resten av verda. I 2009

fikk vi ein lov for å stoppe diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet i arbeidslivet. Vi

har lover som forbyr seksuell trakassering og diskriminering på bakgrunn av kjønn,

og i Noreg har homofile rett til å gifte seg. Derfor har alle menneska i Noreg lik

moglegheit til å bli det dei sjølv vil. Alle har moglegheita til å ta den utdanninga di

ynskje og med hardt arbeid kan alle få draumejobben og bli leiar av eit eller anna

stort selskap. Alle kan skape det livet dei sjølv ynskje, med ein partnar av det kjønn

dei føretrekkjer. Eller?

Betyr det at vi har lovar som forbyr handlingar at handlingane ikkje skjer? Betyr det at

vi har ein kvinnelig statsministar at det ikkje eksisterer kjønnsdiskriminering? Betyr

det at vi har menneske med minoritetsbakgrunn som statsrådar at det ikkje finnes

etnisk diskriminering på arbeidsmarknaden? Betyr det at homofile kan inngå

partnarskap at dei har like rettighetar som alle andre?

Nei.

Diskriminering på grunn av etnisk bakgrunn skjer heile tida. Ein rapport frå 2012

syner at viss ein har eit utanlandsk namn minkar sjansane dine for å bli kalla inn til eit

jobbintervju med 25 %. Det betyr at viss namnet ditt ikkje er “norsk nok” har du ein

fjerdedels mindre sjanse for å bli kalla inn til intervju. Da kan ein ikkje påstå at alle

har lik sjanse til å lykkast. Statistikk visar at ein ikkje har det.

Kvinner blir òg forskjellsbehandla i arbeidslivet. I 2013 var gjennomsnittet på

månadslønna til kvinner som var tilsett på fulltid 39 100 kroner. For menn var den

44 500 kroner. Menn tente 5400 kroner meir i månaden enn kvinner. Det syner

kanskje ikkje som mykje, men det blir 64 800 kroner meir i lønn per år. 194 400 kr i

løpet av tre år. Unnskyldningane er mange, men ein som er ofte brukt er påstanden

om at menn tar oftare høgare utdanning. Dette er ein bløff. I 2012 var det over 52

000 fleire kvinner enn menn som tok høgare utdanning.

69


Venninnene mine og eg kan ikkje lenger dra på foredrag og debatter på kveldane.

Etter utallege forsøk med forfølging og menn som har tatt tak i oss, får vi ikkje lov

lenger. Vi tør ikkje heller. Dette øydelegg moglegheita til å engasjere seg, og

øydelegg moglegheita til utdanning utanfor skulen.

Det har lenge vært ein debatt om homofile skal få lov til å gifte seg i den norske

kyrkje eller ikkje. I vår blei det bestemt at det er forbydt. Kristne menn og kvinner som

ynskjer å gifte seg med same kjønn kan ikkje det i si eigen kyrkje. Dei har ikkje

moglegheita til å ha draumebryllaupet sitt. Dei blir diskriminert på grunn av kven dei

elskar, dei blir diskriminert på grunn av kjærleik.

Samfunnet til Noreg blir ofte framstilt som et draumesamfunn, der alle har same

moglegheiter, men statistikk visar ein annen realitet. Ein realitet menneske må møte

kvar dag. Noreg har definitivt komme lenger enn resten av verda, men vi er ikkje

komme langt nok. Vi er nøydd til å forme det samfunnet vi sjølv ynskje. Vi er nøydd til

å vakne opp og innsjå at bakgrunnen for diskriminering er trongsyntheit og idioti. Eg

avsluttar med det kjente uttrykket: ingen er fri før alle er fri.

70


Kjelder:

Kontekst basisbok Kathinka Blichfeldt, tor Gunnar Heggen, Ellen Larsen, Gyldendal

Norsk Forlag, 2008

Ssb.no:

http://ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt Lasta ned 21.05.2014

http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh/aar/2013-05-29#content Lasta

ned 21.05.2014

Nrk.no:

http://www.nrk.no/norge/kirken-sier-nei-til-homovigsel-1.11655721 Lasta ned

21.05.2014

Mangfoldsportalen.no:

http://www.mangfoldsportalen.no/For-arbeidsgivere/Dokumentert-diskriminering-i-

arbeidslivet/ Lasta ned 21.05.2014

Sammfunnsforskning.no:

http://www.samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Etnisk-diskriminering-i-

arbeidslivet-er-fortsatt-en-utfordring Lasta ned 21.05.2014

71

http://ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnansatt%20Lasta%20ned%2021.05.2014

http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh/aar/2013-05-29#content

http://www.nrk.no/norge/kirken-sier-nei-til-homovigsel-1.11655721

http://www.mangfoldsportalen.no/For-arbeidsgivere/Dokumentert-diskriminering-i-arbeidslivet/

http://www.mangfoldsportalen.no/For-arbeidsgivere/Dokumentert-diskriminering-i-arbeidslivet/

http://www.samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Etnisk-diskriminering-i-arbeidslivet-er-fortsatt-en-utfordring

http://www.samfunnsforskning.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Etnisk-diskriminering-i-arbeidslivet-er-fortsatt-en-utfordring

NOR0215 norsk sidemål 10. trinn, eksamen vår 2014, målform bokmål Eksempel på karakter 6

Del A, oppgave A1: Bruk utdraget fra sangen Sommerfuggel i vinterland og skriv en tekst der du

forklarer medelevene dine noen språklige forskjeller som du finner i de tre versjonenene. Bruk

faglige begreper og kunnskap om bokmål, nynorsk og dialekt. Vis til eksempler fra de tre

versjonene av strofen.

Del A, oppgave A2: Fortell historien i sangutdraget ut fra morens, barnets eller fortellerens

synsvinkel, og dikt eventuelt videre. Du skal bruke både tankereferat, skildring og replikker i

teksten din.

Del B, oppgave B 1: Gjør rede for og argumenter for elevrådets syn på sidemålsopplæringen i

skolen i dag. I teksten din skal du bruke erfaringer fra egen skolehverdag, og i argumentasjonen

skal du vise at du har kunnskap om hvorfor nynorsk og bokmål er sidestilte skriftspråk i Norge.

Lag en overskrift som passer til argumentasjonen din.


Innhold og ev.

bruk av kilder

Kandidaten svarer svært godt på bestillingene i alle tre oppgavene.

Måten kandidaten løser oppgavene på og bruken av tekstvedleggene

viser svært god tekstforståelse.

A1-teksten er komponert med innledning, hoveddel og avslutning. De

språklige forskjellene er tydeliggjort med fargekoder. I A2-teksten

bruker kandidaten tankereferat, replikker og skildringer og viser også

kompetanse i å utvikle spenning, selv i en forholdsvis kort tekst.

I B-teksten viser kandidaten svært god norskfaglig kompetanse, både

når det gjelder kunnskap om norsk språkhistorie og kompetanse i

refleksjon og argumentasjon. I A1 bruker kandidaten faglige uttrykk

når hun/han viser til eksempler på og sammenlikner likheter og

ulikheter i de tre versjonene av «Sommerfuggel i vinterland».

Kandidaten trekker også inn kunnskap om bakgrunnen for de ulike

målformene i svaret sitt.

Kandidaten oppgir ikke kilde for den siterte definisjonen av dialekt, slik

man kunne forventet av et eksamenssvar på dette nivået.

Oppbygging Alle tekstene har tydelig tematisk sammenheng. Avsnittsinndeling og

indre struktur bidrar til å skape svært god oversikt og sammenheng i

tekstene.

Kandidaten viser svært god mottakerbevissthet. I A1 kan det spesielt

trekkes frem det pedagogiske grepet ved å bruke fargekoder, nettopp

for å rette teksten mot medelever som mottakere.

En kan spørre om den relativt lange og generelle innledningen i både

A1 og B1 er hensiktsmessig. Forhåndssensuren konkluderte med at

innledningene er så godt knyttet til resten av tekstene at de ikke

svekker helhetsinntrykket. Tekstene viser refleksjon og argumentasjon

på høyt nivå – svært godt tilpasset formålet med tekstene.

Språk og stil Språkføringen er tilpasset formål, mottaker og medium i alle de tre

delene av eksamenssvaret.

72


Kandidaten bruker fagspråk i sammenlikningen i A1 og briljerer med

faguttrykk, for eksempel: «komparativ», «possessive pronomen» og

«vokabularet».

Ordforrådet er variert og presist, både i del A og i del B.

Tekstene viser stor variasjon i ordvalg, setningsbindere og

setningsstartere.

Overskriften «Ja til språk! Ja til kunnskap! Ja til nynorsk!» viser at

kandidaten bruker igangsetteren til oppgaven og utvider den slik at

overskriften passer til argumentasjonen – i tråd med

oppgavebestillingen.

Formelle

ferdigheter

I alle de tre delene er ortografien korrekt, og tegnsettingen er variert og

hensiktsmessig.

Kandidaten mestrer reglene i formverket.

Beskrivelser av

karakterer i

forskrift til

opplæringsloven







Oppsummering

av samlet

kompetanse og

karakter

Tekstene har tydelig mottakerorientering, svarer på bestillingene i

oppgavene og er tilpasset formål og medium. Språket er presist, variert,

gjennomført og godt tilpasset innholdet i de ulike teksttypene. Kandidaten

viser svært gode faglige kunnskaper, samt breddekompetanse i å utforme

ulike typer tekster.

Samlet kompetanse vurderes til å være «framifrå», karakteren 6.

73


EKSAMEN I NORSK SIDEMÅL 2014

23.05.2014

DEL A)

OPPGÅVE A1:

Sommerfuggel i vinterland

Visa Sommerfuggel i vinterland, av den kjente norske artisten og visesangeren Halvdan

Sivertsen, er opprinnelig skrevet på hans dialekt. Jeg er usikker på eksakt hvilken dialekt,

men jeg tror den er fra en plass i Nord-Norge. Denne kjære visa har Utdanningsdirektoratet

satt om til både nynorsk og bokmål. Vi skal nå se videre på de ulike versjonene.

Om vi generelt ser på språklige forskjeller innenfor bokmål og nynorsk er det mange:

Først og fremst er substantivbøyningen annerledes på nynorsk: De ubestemte artiklene er

ein, ei og eit og de fleste maskuline substantivene slutter på –ar/-ane i flertall. Ellers ender

ikke de nøytrale på –er i ubestemt flertall, men de har endingen –a i bestemt flertall.

Verb blir også skrevet forskjellig på nynorsk og på bokmål. For eksempel kan verbene på

nynorsk, både ha endingene –e og –a i infinitiv. Regelrette verb har samme system, med

noen unntak.

Når det gjelder adjektiv er det hovedsakelig komparasjonen som er ulik fra bokmål til

nynorsk. På nynorsk lager man komparativ med –are og superlativ med –ast.

I tillegg er personlige prononomen og possessive pronomen svært forskjellig, som for

eksempel eg – jeg, de – dykk og så videre.

Samtidig er også stavemåten ofte ulik – som at i nynorsk blir diftonger brukt mye mer.

74


Dessuten er mye av vokabularet rett og slett annerledes: Spørreord eller det at ord som

begynner på an- og be- eller ord som slutter med –het og -else ikke er vanlig brukt i nynorsk.

Når vi kommer til dialekter så er definisjonen på en dialekt følgende: Et ensartet talemål

innenfor et geografisk område. På grunn av Norges furete landskap, har folk utviklet ulike

dialekter ettersom at de hadde lite kontakt med hverandre. Hver dialekt har sine

kjennetegn, for eksempel personlig pronomen. Noen sier i, ej, eg eller æ, mens andre sier je,

jæi eller jæ.

Dersom vi da tar for oss disse tre versjonene, kan man lett gjenkjenne noen av de

forskjellene jeg har poengtert ovenfor. La oss se på et par eksempler:

I bokmålsutgaven: «Jeg så deg i går på gaten», i nynorskversjonen: «Eg såg deg i går på

gata», mens dialektvarianten: «Æ så dæ i går på gata».

Her ser vi tydelig at både pronomen og substantivendingene er ulike fra utgaven på bokmål

til den på nynorsk. Dialektversjonen er igjen forskjellig fra disse to. Likevel ser man

fellestrekk og jeg vil påstå at originalteksten er som en blanding av bokmål og nynorsk i

tillegg til et par dialektord.

Tidligere i teksten nevnte jeg at en vesentlig forskjell på bokmål og nynorsk er nynorskens

bruk av diftonger. Dette markerer seg også i de ulike oversettelsene:

På bokmål:

«Og du gikk og bar på hennes drøm

Om en gang og få bli fri».

På nynorsk:

«Og du gjekk og bar på draumen hennar

Om ein gong å få bli fri!»

Ordet «drøm» på bokmål er det samme som «draumen» på nynorsk. Altså har vi diftongen

«au» i det nynorske ordet.

75


Ivar Aasen bygget landsmålet/nynorsk på dialektene. Derfor er det kanskje ikke så rart at

originalversjonen på dialekt har mest til felles med nynorskversjonen. Se på disse strofene:

Bokmål: Og moren din bar en Koffert

Med alt det hun eide i

Nynorsk: Og mora di bar ein koffert

Med alt det ho eigde i

Dialekt: Og mora di bar en koffert

Med alt det ho eide i

Ovenfor har jeg markert ord som kun er felles for den nynorske og den originale utgaven

med grønt. Det som bare er felles for versjonen på bokmål og den originale er markert med

lilla. Altså har nynorskvarianten og originalversjonen mest til felles.

Slik ser vi at alle tre variantene har både fellestrekk og ulikheter. Likevel ser vi at

oversettelsen på nynorsk og originalteksten har aller mest til felles. Grunnen til dette er

sannsynligvis fordi nynorsk er skapt ut ifra norske dialekter. Ellers har bokmål- og

nynorskutgavene minst til felles.

76


OPPGÅVE A2:

I Vinterland

Vi har nettopp ankommet byen vi skal bo i - Tromsø. Flyturen fra Somalia har vært lang. Med

et så lite barn som Rhoda, var det strevsomt. Hun var over alt – hele tiden. Dessuten har jeg

aldri flydd før. Du kan jo tenke deg ryggsmertene jeg fikk!

Til tross for den grusomt lange og energitappende flyturen, er jeg jo takknemlig. Endelig skal

det bli slutt på rømmingen, soldatene, våpnene, skuddene, angsten og frykten. I Somalia er

det krig og vi ble forfulgt. Det var ikke trygt for hverken meg eller Rhoda. Heldigvis ble vi

plukket opp av en britisk hjelpeorganisasjon. De hjalp meg med å søke asyl. Søknadene ble

sendt da Rhoda var to år - nå er hun seks. I fire lange år ventet jeg på svar. I fire lange år

mottok jeg avslag på avslag. Både Tyskland, Danmark, Sverige og Irland sendte meg brev om

at de enten ikke anså meg og min datter som «i fare nok» eller at ventelisten var for lang.

Enkelte ganger var jeg på tur til å gi opp, men det kom jeg aldri i mål med. Håpet var alltid

der - håpet om at ett eller annet land i vesten ville ta oss i mot.

Den som venter, venter ikke forgjeves. 20. juni 2004 fikk jeg beskjeden om at jeg og datteren

min skulle få komme til Norge. I dag, 4. februar 2005, har jeg omsider satt mine føtter på

norsk jord. Det er fryktelig kaldt og stille her. Menneskene er så bleke. Kanskje vi bare burde

ha blitt i Somalia? Kanskje skulle vi bare blitt værende i den lille landsbyen? Hva om vi ikke

får det særlig godt her? Hva skal jeg ta meg til? Tvilen og skepsisen tar plutselig overhånd.

Jeg begynner nesten å angre. Følelsen av at vi ikke hører hjemme favner om meg. Hva har

jeg gjort?

Alt er så stille og det er bitende kaldt. Bakken er hvit, hard og glatt. Jeg går rundt og bærer

på den slitte og gamle kofferten til faren min. Faren min som jeg aldri fikk møtt. Vi prøver å

finne frem til asylmottaket. Rhoda tusler litt foran meg. Hun har på seg noen klær vi fikk

tildelt før vi dro. Aldri hadde jeg sett en så tykk jakke før. Jeg kunne ikke skjønne at hun ville

får bruk for noe så varmt. Dessverre tok jeg feil. Lufta er iskald og jeg måtte ta på henne

jakken. Nydelig er hun – jenta mi.

77


Uavhengig om kommer til å trives her eller ikke, skal jeg i hvert fall sørge for at hun gjør det.

Som mor vil jeg gjøre alt for at hun skal få et bedre liv enn meg. Et liv uten tragiske minner

om da familien hennes ble drept rett foran nesa på henne. Et liv uten traumer fra da hun

ikke fikk mat på fjorten dager. Datteren min fortjener så mye bedre. Det er derfor vi er her.

Vi har kommet hit for å starte på nytt og for å bli frie.

Mitt førsteinntrykk av menneskene er stusselig. De smiler ikke, hilser ikke og de virker

lukkede og innesluttede. Inntrykket mitt forandrer seg likevel da en mann kommer bort til

Rhoda, klapper henne på hode og sier: «Så nydelig!». Mannen virker overrasket og forbauset

over å se henne. Akkurat som om han aldri har sett noe lignende. Vanligvis ville jeg aldri latt

en fremmed mann legge så mye som en finger på henne. Men i dette tilfelle er det noe som

sier meg at det er trygt. Norge er trygt. På grunn av min store språkmangel, sender jeg han

et unnskyldende og usikkert blikk. «Sorry, I don’t speak...», begynner jeg. «Your daughter is

beautiful,» avbryter han i en raus og blid tone. «She is like a butterfly in winterland!» ler han.

Rhoda begynner også å le. Deretter vinker han til henne og trasker videre. Kanskje blir ikke

et liv i Vinterland så ille likevel…

78


Del B

OPPGÅVE B1

Ja til språk! Ja til kunnskap! Ja til nynorsk!

Kjære kunnskapsminister:

Jeg vil, på vegne av elevrådet, gjerne fortelle deg litt om vårt syn på dagens

sidemålsopplæring.

Vi kan jo begynne med litt bakgrunnsinformasjon om hvorfor vi har sidemålsordningen: I

1814 ble unionen med Danmark oppløst og vi fikk vår egen grunnlov. Selv om vi gikk inn i en

ny union med Sveige, var vi likevel blitt mye mer selvstendige. Derfor ble det nå viktig for

befolkningen at landet vårt fikk sin egen identitet. Nasjonalfølelsen var en viktig ting å dyrke

og opparbeide. Det er her perioden «Nasjonalromantikken» kommer inn. Både forfattere,

kunstnere, musikere og andre folk ble svært opptatte av å fremheve det som var typisk

norsk. På denne tiden var vi fortsatt ganske farget og påvirket av Danmark, som det at

skrivespråket var dansk. Men; alle selvstendige land må jo ha et eget skriftspråk! Slik kom

også språk veldig i fokus. Det oppstod en språkdebatt, også kalt språkstrid. Ulike typer folk

hadde forskjellig syn på hva som burde bli Norges skriftspråk. Noen var for at vi skulle

beholde dansken, for eksempel Johan Sebastian Welhaven. Andre, som Henrik Wergeland og

Knud Knudsen, mente vi skulle gjøre en fornorskning av dansken – lage et riksmål. I tillegg

hadde andre en formening om at det måtte bli laget et helt nytt språk som bygget på de

norske dialektene.

Til slutt var det to syn som ble favorisert og virkeliggjort. På den ene siden skrev Knud

Knudsen grammatikkbøker og forslag til riksmålet – fornorsking av dansk. I dag kaller vi dette

skriftspråket bokmål. På den andre siden gikk Ivar Aasen rundt og samlet inn alle dialektene.

Så gjorde han disse om til et felles språk – landsmål, i dag kalt nynorsk. Etter hvert ble det

gjort et vedtak som likestilte disse skrivespråkene. Om jeg ikke tar feil, var dette i 1885.

79


Siden den gang har alle norske elever måtte lært seg både bokmål og nynorsk. Noen har

bokmål som hovedmål og nynorsk som sidemål, mens andre omvendt. Dette skal være

valgfritt.

Personlig er vi i elevrådet på denne skolen for sidemålsopplæringen. Til tider blir vi selvsagt

lei av å måtte gjennomføre to norsktentamener, men stort sett liker alle sidemål. Vi synes

det er gøy å kunne variere språket. Bokmål og nynorsk er to ulike språk med forskjellig klang.

Noen føler at nynorsk er mer høytidelig og formelt, mens bokmål virker mer hverdagslig. Vi

liker å kunne velge. Akkurat som at vi liker å kunne bytte på hva vi spiser til middag, liker vi å

ha flere valgmuligheter innen språk også.

Mange mener derimot at sidemålsopplæringen er idiotisk, bortkastet og krevende. Omtrent

90 % av Norges elever har bokmål som hovedmål og nynorsk som sidemål. De aller fleste av

disse «bokmålselevene» er ikke særlig fornøyde med denne ordningen. «Det er bedre å

kunne ett skriftspråk ordentlig, istedenfor to halvveis,» er et vanlig argument. Atskillige sier

de sliter med dårlige karakterer i sidemål. De mener at man ikke får bruk for nynorsk i

ettertid og at det ødelegger vitnemålet deres. Gruppen med motstandere av nynorsken er

stor og de har mange argumenter og påstander. Hovedargumentet deres er for øvrig:

Nynorsk er vanskelig og sidemålskarakteren ødelegger.

På grunn av at så mange i Norge nå er motstandere av nynorsk, blir vi bekymret for at

nynorsk og sidemålsopplæringa vil bli avskaffet. Vi er nemlig for nynorsk og

sidemålsopplæring fordi:

Sidemål gir oss frihet til å velge: Om man har lært både bokmål og nynorsk har man

muligheten til å velge hvilket språk man vil bruke i ulike sammenhenger, ettersom hva som

passer best.

Vi får mer språkkunnskap: Kunnskap får man aldri nok av - heller ikke av språk. Resultat fra

forskning viser faktisk at nordmenn er de flinkeste til å oppfatte andre skandinaviske språk;

henger dette sammen med at vi har to skriftspråk mon tro?

Sidemålsopplæring sikrer rettene til nynorskbrukere: Vi må ikke glemme de 10 % av

elevene som har nynorsk som hovedmål. De bør også ha retten til for eksempel å motta brev

80


på deres eget skriftspråk. I den sammenheng mener vi at både nynorsk og bokmål behøver å

være allmennkunnskap!

Nynorsk er dialekter: Det er viktig å huske på hvor nynorsken egentlig stammer fra – nemlig

dialektene våre! Slik sett vil jo det faktum at alle kan nynorsk gjøre at folk, til tross for ulike

dialekter, forstår hverandre!

Bokmål er fornorsking av dansk: Selv om det ser ut til at verden blir mer og mer globalisert,

må vi prøve så godt vi kan å holde fast på det som er norsk! Bokmål er bare en enklere form

for dansk, mens nynorsk er ren norsk. Nynorsk er en del av kulturen vår og derfor viktig å ta

vare på.

Det har vist seg at elever som har nynorsk som hovedmål ofte har bedre sidemålskarakter

enn de elevene som har bokmål som hovedmål. Men hvorfor er det slik? Vi tror det er fordi

nynorsk blir brukt for lite i samfunnet. Teksting av filmer, aviser, blader, bøker, reklame –

bortimot alt er på bokmål. Det er manko på bruk av nynorsk! Elevene med nynorsk som

sidemål får derfor et unaturlig forhold til dette skriftspråket. Men er løsningen at vi skal

trappe ned på nynorsken og avskaffe sidemålskarakteren?

Vi er redde for fremtiden til nynorsk. Samtidig forstår vi argumentene til motstanderne av

nynorsk og sidemålsopplæring. Om du har toppkarakter i hovedmålet ditt, er det surt å ende

opp med en dårlig karakter i sidemål. Av den grunn foreslår vi i elevrådet at

sidemålsundervisningen rett og slett blir trappet opp! Sidemålsopplæringen må bli bedre!

Kanskje kunne det blitt et eget fag med tanke på at man får en egen karakter? I det hele tatt

bør staten gi sidemål bedre plass i norskfaget – det er forslaget vårt.

81

Documents

Vurderte eksamenssvar i norsk etter 10. trinn - udir.no · Hvis du total vraker bilen din, men overlever, har du pengene til en ny bil så sier det seg selv at du kjøper deg det.»