Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
1
WassilyKandinskysmaleri
&beskueren
WassilyKandinsky”AroundTheLine”(1943)
Kandidatspecialeianvendtfilosofi
AAUjuni2020
NicolajStokbroNielsen–stud.nr.20153372
VejlederHenrikJøkerBjerre
Antaltegn:93.355
6
ForordogTakJegønskerattakkeminvejlederHenrikJøkerBjerreforopmuntring,
vejledningogkonstruktivresponsiforbindelsemeddettespeciale.
Taktilminfamilieforstøtteogopbakning
Godlæselyst
Medvenlighilsen
NicolajStokbroNielsen
7
Abstract
Thismasterthesisconcernsartandphilosophy.TherussianpainterWassily
Kandinsky(1866-1944)revolutionizedpaintingwhenheturneditupsidedownby
introducingthe“non-representationalpainting”.Thistypeofpaintingseemstobe
standingontheshouldersofHegelbecausethetheorybehindKandinsky’spainting
hasaplainly“dialectical”approach-inaHegelinspiredsense.LisaFlormanhas
analysedtheconnectionbetweenKandinskyandHegel–andalsotranslatedan
essaybyAlexandreKojeveinwhichKojevedefinesKandinskyspaintingas
outstanding–asastyleforitselfwithinpainting.
ThebeholderhasasignificantroleinKandinsky´souvre.Obviously,noserious
painterdoesn´tcareabouttheaudiencebutKandinskyhassomehighexpectations
thatsomedaymanypeoplelearnhowtobean“advanced”beholder,thathassome
insightstowardswhatishappeninginhispaintingparticularly-andinartingeneral.
Thereforethisthesistriestoactivatethebeholderbyfocusingonthewayofthinking
behindandintheartofKandinsky.
8
Indholdsfortegnelse
Indledning..................................................................................................1
Problemformulering..................................................................................5
Teoriogmetode........................................................................................6
Analyse......................................................................................................8Kontekst:æstetikogdenromantiskekunst..........................................8Del1:WassilyKandinsky,AlexandreKojeveog“detSkønne”(theBeautiful)...............................................................................................9Del2:TeorivedrørendeKandinskysmaleri.........................................20Del3:Denindrenødvendighed...........................................................27
Diskussion................................................................................................37BeskuelseafKandinskysmaleriipraksis..............................................41
Konklusion...............................................................................................47
Perspektivering........................................................................................49
Litteraturliste:..........................................................................................50
1
Indledning
MalerenWassilyKandinsky(fødtiRusland1866-dødiFrankrig1944)ansesaf
mangeforatvære”grundlægger”afdetabstraktemaleri1(Warnock2015,Florman
2014,Rebay2013,Düchting,1990),mensomdetsenerevilfremgåafopgavenher,
erbetegnelsen”abstraktmaleri”måskeivirkelighedenmisvisende,fordiKandinskys
maleribefindersigisinegenkategoriindenformaleriet.
KandinskysnevøvarAlexandreKojeve(1902–1968),deriperioden1933–1939
afholdtseminareromHegelsÅndensFænomenologiiParis.KojeveogKandinsky
havderegelmæssigkontaktogdiskuteredeblandtandetKandinskysmaleri,om
hvilketKojeveharskrevetessayetLesPeinturesConcrètesDeKandinsky(1936),der
dogførstudkomisinfuldelængdei1985ogienkortereudgavei1966(Florman
2014,s.2).
DenamerikanskeprofessorikunsthistorieLisaFlormanharoversatKojevesessayfra
fransktilengelskogundersøgeriConcerningtheSpiritualAndTheConcretein
KandinskysArtforbindelsenmellemKandinsky,HegelogKojeve.Florman
argumentereribogenfor,atHegelersignifikantift.atforståKandinskysarbejde,og
opgavensforfattermåmedgive,atlæsermanHegelsIndledningtilæstetikken2ogfx
KandinskysbøgerOmåndenikunsten(1912)ogPointandlinetoplane(1926),er
derslåendelighedermellemanvendelsenafbegreber,vendingerogmetaforer.
Flormanskriverfx,atKandinskyformentligskrevÜberdasGeistigeinderKunst3
påtyskforatholdesitsprogogsinebegrebertætpåHegel(Florman2014,s.1),og
atKojevesessayomKandinskyskunstkananskuessomenformforkorrektivaf
1Hanblevansetsomendelafdenmodernistiskebevægelse,ogdervarogsåmangeandrekunstnere–herunderPicasso–derbevægedesigiretningafabstraktmaleri,hvorfarverneogformernebevægedesigvækfranaturgengivelser,menKandinskyvaraltandetligeradikalforsintid(Adorno1997,Florman,2014,Düchting,1990).21970:bogenerbaseretpåHegelsforelæsningerogsåledesikkeetværkafHegelidenforstand.3IdenneopgaveanvendesdendanskeoversættelseOmdetåndeligeikunsten,ogdenengelskeoversættelseConcerningthespiritualinart.
2
Kandinskysskriftligearbejde,hvorKojevefxerstatteråndsbegrebet,somKandinsky
bruger(mindst)ligesåflittigtsomHegel,medtheBeautiful–ifølgeFlormanforat
undgådetomstridtevedåndsbegrebetforistedetatkunnefokuserepåKandinskys
arbejde(Florman2014,s.45).
Flormanskriver,atKojevesessaykanopfattessomenopsamlingpåKandinskysteori
ogpraksis–herunderhansinspirationfraHegel,derforklarer,hvadKandinskys
malerier(Florman2014,s.43),mensomFlormanpointerer,nævnerhverken
KandinskyellerKojeveHegel,selvomhansfilosofierpresenthosbegge.Derforer
detFlormansegenfortolkningafKandinsky,deråbneropforeninddragelseaf
Hegel,oghunnævnerisammemoment,athunkunerbekendtmedén
sammentænkningafdetoforudenhendesegen(Florman2014s.1,s.6,s.45,s.
147).
InteressefeltetiopgavenerKandinskysformålogteori,ogopgavenønskerat
anlæggeetperspektivsomengageretbeskuer,derønskerindsigtienstilartindenfor
maleriet,derstårpåskuldreneafHegelsfilosofi.
Kandinskygiverflerestederudtrykfor,atbeskuerenafmalerietogkunstenmangler
”dannelse”,somnårhanfxisinkonklusioniOmdetåndeligeikunstenskriver:
”Atterengangmåviindse,hvordandennematerialistiskeperiodeharudøvetsin
indflydelsepåallelivetsområderogaltsåogsåindenforkunstenharfremelsketen
tilskuer,somikkelængereeristandtilatforholdesigganskeligefremttilbilledet
(detgælderisær”kunstkenderen”).Hansøgerefteraltmuligtibilledet
(naturefterligning,naturensetgennemkunstnerenstemperament–altså
temperamentetsomsådan,direktestemning,”maleri”,anatomi,perspektiv,ydre
stemningosv.osv.).Detenestehanikkesøgerefter,erdenspontanefølelseafselve
billedetsindreliv,evnentilatladebilledetvirkedirektepåsig.Fordihanerblændet
afdeydremidler,søgerhansåndeligeøjeikkeatudskilledetliv,somleverigennem
dissemidler”(Kandinsky2002,s.107).
3
Somdetfremgårafcitateterderflereomstridtefilosofiskebegreberatforholdesig
til:følelse,ydreogindreogikkemindstdetåndelige(somalleredeeromtaltkort).
MensomdettydeligtfremgårafcitatetbetonerKandinskyetproblemvedselve
tilgangentilkunstenogdervedbeskueren,idethanbeskylderdenmaterialistiske
periode(ca.1912)forathavefremelsketentilskuer,derikkeeristandtilatlade
billedetvirkedirektepåsig.
Detoplagtespørgsmålanno2020kunnederforvære,omdetteforholdharændret
sig.Udenatbesvaredetspørgsmål,erdetopgavensforforståelse–medhjælpfra
Florman–atderstadigernogetatsigeomKandinskysmaleri,nårHegelogKojeve
tagesibetragtning(Florman2014,s.148),ogdettekunnevedrørebeskuelsen.
SomKandinskyskrivericitateterdetdenspontanefølelseafselvebilledetsindreliv,
evnentilatladebilledetvirkedirektepåsig,hanefterlyserhostilskuerenogevnen
tilatudskilledetliv,somleverigennemdissemidler(maleriets).
Opgavenundersøgerderforbl.a.detindre,derrelaterersigtilKandinskysmaleri,og
anskuerdetsomenvejtilendybereforståelseafKandinskysmaleri.Nærmere
bestemterdetKandinskysformål,teoriogcentralebegrebdenindrenødvendighed,
derundersøges.Kandinskyskriveromdenindrenødvendighed:
”Kundeterskønt,somudspringerafenindrenødvendighed.Kundeterskønt,som
erskøntidetindre”(Kandinsky2002,s.122).
SomdetalleredeernævntiforbindelsemedKojeve,kalderhanKandinskysmaleri
fortheBeautiful(direkteoversat“detSkønne”),ogsammenholdermandettemed
citatet,forekommerdetnogenlundetydeligt,atdenindrenødvendighedercentral–
herietmetodiskperspektiv-iKandinskysmaleri,dakundeterskønt,som
udspringerafenindrenødvendighed.
4
Teoretisk”fjerner”Kandinsky”genstanden4”isitmaleri–detvarsomsådandet,der
varhansbedrift,idethanhersåenmulighedforatvendemalerietpåhovedetog
lademalerietsegnemidlerståførgengivelsen–detvilsige,hvormaleriettidligere
skullerepræsenterernogetgenkendeligt,venderKandinskydetteomtil,atselve
genstandenersekundærift.farverneogformerne.TeoretiskanskuerKandinsky
detteforatværeentotalfrisættelseafmaleriet:
”Antalletaffarverogformerkenderingengrænser.Såledeserogsåkombinationerne
ogsamtidigvirkningeruendelige.Dettematerialeeruudtømmeligt”(Kandinsky
2002,s.59).
IpraksiserkenderKandinskydog,atdetietvistomfangerumuligtikkeatanvende
former,derietellerandetomfangerhenteti”naturen”ogden”ydreverden”
(Kandinsky1965,s.24).Pointensynesderforatvære,atdetergrænserne,derskal
udforskesierkendelseaf,atmaterialeteruudtømmeligt.Teoretiskergrænserne
åbne,foriKandinskysteorier”alttilladt”–dererikkeforskelpågrimtogpæntosv.i
maleriet,ogteorieneridetheletagetbyggetopomkringmodsætninger.
SomdetfremgårafdeKandinsky-citateropgavenindtilvidereharanvendt,erdet
somom,derkommerflereogflereomstridtebegreberfrem–icitatetovenforer
det”sjælen”,ogdetharforopgavensforfattergenereltværetvanskeligtatadskille
fxKandinskysbrugaf”sjæl”fra”følelser”ogfindeKandinskysdefinitionpå”ånd”og
”detindre”.
DerforlæggeropgavensanalyseudmedenredegørelseforformåletmedKandinskys
maleri,derudfoldesiKojevesbeskrivelseaf,hvadKandinskysmalerier,ogmankani
denforstandsige,atopgavenhervenderompåstrukturenift.LisaFlorman,der
anskuerKojevesessaysom”samlende”forKandinskyoghansparløbmedHegel.
4Med”genstanden”forstås,athanlodmalerietsmidlerståførengengivelseafnogetgenkendeligt.
5
Somnævnt,kommerKojevemedenslagsdefinitionpå,hvadKandinskysmalerier–
theBeautiful–ogdettebegrebtager”håndom”såveldenindrenødvendighedog
detåndelige.FormåletmedKandinskysmalerierbeskueren,ogderforlægger
opgavenudmedatforsøgeatslåfast,hvaddeter,dennepræsenteresfori
Kandinskysmaleri,samthvadmalerietrepræsenterer.
LisaFlormangiverudtrykfor,atKandinskysmalerikananskuesogbetragtessomen
”aktivitet”(Florman2014,s.144),ogdeterdenneudlægningopgaventilsigterat
samleopvedatindtagebeskuerensrolle.Detførerfremtilfølgende
problemformulering:
Problemformulering”HvorledeskanredegørelseoganalyseafformålogteorivedrørendeWassily
Kandinskysmaleridannegrundlagforenaktivbeskuelse.”
Problemformuleringenantagerisinformulering,atgrundlageterderogatdetkan
dannesgennemanalysen.PåstandenbyggerpåforudgåendevidenomKandinskys
teorifraLisaFlormansanalyseafsammenhængenmellemKandinsky,Hegelog
Kojeve-derfordeflestekunstinteresseredeformentligharetoverraskendeudfald,
ogderafformentligogsåenandenmådeatbeskueKandinskysmaleripå.
6
Teoriogmetode
LisaFlormansConcerningtheSpiritualandtheConcreteinKandinskysArter
opgavensteoretiskeomdrejningspunkt,dadensomnævntforbinderKandinskymed
HegelogKojeve,ogderforanvendesbogensomsekundærlitteraturflerestederi
opgaven.
Hegel,KojeveogKandinskysanvendesiopgavensomprimærlitteratur.Hegels
Indledningtilæstetikkenercentral,dadetifølgeFlormanerher,Kandinskyhenter
mestinspirationfraHegel.Derudover,anvendesÅndensFænomenologi–nærmere
bestemtherreogtrældialektikken–imindregrad.Hegelciteresdirektefraden
danskeoversættelseIndledningtilæstetikkenoversatafJacobBittner,ogÅndens
fænomenologioversatafClausBrattØstergaard.
KojevesessayLesPeinturesConcrètesDeKandinsky(1936)eroversatafFlormanog
anvendessomprimærlitteraturianalysen.DerhenvisesdirektetilKojevefra
Flormansoversættelse.
KandinskysOmåndenikunsten,FormensProblem,TilbageblikogPointandLineto
Planeanvendesgennemheleopgaven.Detskalnævnes,atKandinskyslitteraturikke
bestårafstørreværker,menkorterebøgerogessays.
IopgavenanvendeshenholdsvisdanskogengelskoversættelseafÜberdasGeistige
inderKunst.DendanskeudgaveeroversatafNielsPrahl,mensdenengelskeudgave
eroversatafMichaelT.H.Sadler.IopgavenciteresKandinskydirektefradisse
oversættelser.FormensproblemeroversattildanskafOleWivel,Tilbageblikaf
RasmusFischerogPointandLinetoPlaneafHowardDearstyne.
ForbindelsenmellemKandinskyogHegelerforforståelseniopgavenunder
henvisningtilFlormanspåvisningafdenne.OpgavenfølgerikkeFlormansstruktur,
menafogtilhendesvalgafargumentation,ligesomdetikkeeropgavenshensigtat
7
påviseforbindelsenmellemHegelogKandinskyigen,menatbrugedentilatudfolde
forholdvedrørendemaleriet,derkanklædebeskuerenbedrepå.
Opgavensproblemoginteressefelterbeskuerenift.Kandinskysmaleri–bådeselve
beskuelsenoghvad,dererbagdet,manserpå.
Deter76årsidenKandinskysdød,menforbindelsenmellemhamogHegelharikke
væretdengængseforståelseafKandinsky,somLisaFlormanskriver,erKandinsky
misforståetidetstorehele,hvismankangodtagehendesanalyseafforbindelsen
(Florman2014,s.148).OpfattelsenafatværemisforståethavdeKandinskyogså
selv,hvorfordeterrelevantatmindeom,hvordanhanopfattedebeskuerenift.
kunstoghansmaleri:
”ÜberdasGeistigeinderKunstogligeledesBlaueReiterharhovedsageligtdetmål
atvækkedenifremtidenubetingetnødvendigeevne,sommuliggørdenuendelige
oplevelseatopleveåndenidematerielleogabstrakteting.
Ønsketomimenneskeneatfremkaldedennelyksaliggørendeevne,somdeendnu
ikkehar,harværetbeggepublikationernesformål.Beggebøgerneblevogbliverfor
oftemisforstået.Deopfattessom”programskrifter”,ogderesforfatterstemplessom
en”forulykket”kunstner,derharforvildetsigihjernearbejde”(Kandinsky1965,s.
62).
CitatetovenforertagetmedforatfastslåenpointehosKandinsky,somopgaven
finderinteressantogrelevantatforholdesigtil,hvismanønskeratforholdesigtil
Kandinskysmaleri,idethanskriver,atbeskuerenendnuikkeharevnentilatse,hvad
hanlaver–enuendeligoplevelse,somderstår.
Opgavengørbrugafmangecitater.Detskyldes,atordlydenerskønnetvigtigfor
forståelsenafindholdogbudskab,ogderforholdttætpåkilden.
8
Analyse
Kontekst:æstetikogdenromantiskekunst.
NårHegelift.æstetiktalerom,atkunstensskønhedstårhøjereendnaturensskyldes
det,atkunstensognaturensforestillingsrumerforskelligefrahinanden–naturens
skønhederalleredeindbefattetafånden–denerikketilatoverse,menskunstens
skønhederproduceretgennemånden,hvorveddensskønhedblivermere
kompliceretatgåtilogidetheletagetatbestemmesomskønhed(Hegel2019,s.
10,s.12).
Citatetermedtagetsomdetførsteianalysen,fordidetherbetones,atden
menneskeskabte”skønhed”,dererskabtgennem”ånden”–ogdermedkommerfra
detindre,erenanderledesformforskønhedenddenmankanseidenydrenatur.
Denromantiskekunstharfåetsitnavnpågrundafsubjektiviteten–detvilsige,at
dennekunstsgenstandsfelterindreforhold,deriførsteomgangvedrøreretenkelt
subjekt,menogsåsigernogetomdetindrelivialalmindelighed(Florman2014,s.
10).
Somkunstværkerromantikkensværkertilforbeskueren–dethenvendersigdirekte
tildennevedatfremviseetindreindholdgennemsansningenafmaterialet,deri
førsteomganghidrørerfrakunstnerensindreverden,ogsomtilskueren/beskueren
herefterietellerandetomfangforståratrelateretil–udfrasinegenindreverden
(Florman2014,s.10).
WassilyKandinskysmålvaratbedrivevidenskabomdenromantiskekunstog
maleriet-envidenskab,derskulleflyttegrænsenforforståelsenaf”enheden”
beståendeafmennesketogdetguddommelige(divine)gennemteoretiskogpraktisk
undersøgelseafmaleriet(Kandinsky2013,s.21).Detvæsentligeer,atKandinsky
varsigmegetbevidstombeskueren,oghavdeforventningertildenne–hanønskede
9
sigfxenbeskuer,dervaristandtilikkeatprøveatfindenogetimaleriet,somdenne
vartrygvedoggenkendte(Kandinsky2002,1965).
IrelationtilsocialtansvarvardetifølgeKandinskyselvhansoverordnedeopgaveog
ideatformidle”sjælelige”forholdinaturenoghosmenneskeheden–dethanpå
tyskkaldte”InnererKlang”(Sadler2009,s.4)–oghansarbejdekanidetlys
betragtessomeksplicitorienteretmodindre,menneskeligeforholdogdermed
romantiskkunst–entermKandinskyaldrigselvbrugte,menalligevelkan
kategoriseresi(Florman2014,s.148).
Del1:WassilyKandinsky,AlexandreKojeveog“detSkønne”(theBeautiful)
FørstedelafanalysenerenredegørelseforAlexandreKojevesessayLesPeintures
ConcrètesDeKandinsky(1936),derhartilformålatudfoldeformåletmed
Kandinskysmaleri–detvilsige,hvaddeterhanviserbeskueren.
AlexandreKojeveafholdtbl.a.forelæsningeromHegelsfilosofiiParis,hvormange
intellektuelle–herunderJacquesLacan-varblandttilhørerene(Florman2014).
KojeveogKandinskyhavdeadskilligeudvekslingeromKandinskyskunst,ogKojeve
skrevi1936etessayomemnet,hvorhanuddifferentieredeKandinskyfraalleandre
stilarterindenformaleri:
”IbelieveonecannotsaywhatmustbesaidaboutKandinskywithoutsayingthathis
paintingisnotapaintingakintoothers,likeonegenreamongseveral,butrather
thatitisoppossedtoallofthosegenrestakenasagroup”(Kojeve2014,s.167).
SondringenmellemKandinskyog”alleandretypermaleri”foretogKojevepå
baggrundafforholdetmellemdetsubjektiveogdetabstrakteietmaleri,ogkom
fremtil,atKandinskysmalerierer”konkrete”(concrete).Kojevebetoner,athan
10
sidestillerKandinskymedenstilart–detobjektivemaleri–ganskeenkeltfordi,han
ikkeharkendskabtilandremedsammetilgangogresultat(Kojeve2014,s.169).
LisaFlormanharoversatKojevesessayfrafransktilengelskognævneriden
forbindelse,atessayetikkeharfåetmegetopmærksomhedsidendetblevskreveti
1936.DenomstændighedhargivetvisbetydetnogetforforståelsenafKandinsky
ifølgeFlorman.VaressayetudgivetmensbådeKandinskyogKojevevarilive,havde
dettemåskehaftbetydningforeftertidensopfattelseafKandinskysmaleri(som
Flormanimangehenseenderfindermisforstået).Dette,ikkemindstforopfattelsen
afsammenhængenmellemKandinskyogHegel,somKojevetydeliggør(Florman
2014,s.67,s.148).
LisaFlormanbemærker,atderhellerikkefraKojevessidehenvisesdirektetilHegel,
menatHegelalligevelnærmesterpresentheletiden.DeterFlormansopfattelse,at
KojevesessayvarenformforkorrektivtilKandinskysskriftligearbejdeogdermed
ogsåetforsøgpået”skarpere”modsvartilHegelsdomoverkunsteniIndledningtil
æstetikken(Florman2014,s.45).ÅndsbegrebeterligeledesudeladtiKojevesessay
ogerstattetmedbegrebet”theBeautiful”som”essensen”ikunsten-det,derskal
udrettedetarbejde,somåndenudretteriHegelssystem(Florman2014,s.45).
Dendirekteoversættelseaf”theBeautiful”tildansker””detSkønne””–ogderfor
omtalestheBeautifulsom“detSkønne”iherværendeafsnit.
Denbegrebsmæssigeudskiftningafåndmed“detSkønne”,somKojeveforetager,er
ifølgeFlormanetudtrykforetønskeomatslippeudafskyggenafHegelsdomover
kunsteniIndledningtilæstetikken,hvorånden,ifølgeHegel,ikkelængereudvikler
siggennemkunsten,ellerreligionen,menistedetfilosofien(Florman2014,s.11).
Hegelbestemmerfilosofiensom”overlegen”,daden–modsatkunstenogreligionen
–rummerdeintellektuellemulighederforat”ordnesamfund”:
”Denrefleksionsdannelse,somprægervoresnuværendeliv,gørdetnødvendigtfor
osmedhensyntilbådevoresviljeogvoresdømmekraftatfastholdealmene
11
synspunkterogordnedetpartikulæreefterdisse,sådanatalmeneformer,love,
pligter,rettighederogmaksimergældersombestemmelsesgrundeogsom
hovedsageligtregerende”(Hegel2019,s.25).
SomHegelefterfølgendekonstaterer,erkunstenikkeegnetidenhenseende:
”Setudfrasinhøjestebestemmelseerogforbliverkunstenvedalledisseforhold
derfornogetfortidigtforos.Denharforostabtsinægtesandhedogdetægteliv.
Denermerehenlagttilvoresforestillingogkanderforikkelængerekrævesin
tidligerenødvendighedellergenindtagesinophøjedepositionivirkeligheden”(Hegel
2019,s.26).
IfølgeFlormanbetragterbådeKandinskyogKojeveKandinskysarbejdesomenform
for”overvindelse”afHegelsdomidenforstand,atdetsvarertil”åndensarbejde”i
Hegelssystem,menforatundgåyderligerekollisionmedåndsbegrebetbestemmer
KojeveKandinskysmalerisomtheBeautiful,hvorvedhanundgåryderligere
interventionmedHegelvedrørendeåndsbegrebetjf.Florman(Florman2014,s.45).
Problemetift.Hegelsdomer,ifølgeFlorman,dogheleafsættetforKandinskysteori,
oggrundentilKandinskyskriverpåtyskiOmdetåndeligeikunsten:
”Infact,IsuspectthatoneofKandinsky´sprincipalmotivesforwritinginGerman
wasthathewantedtousethesamelanguage–inmanypassages,evenpreciselythe
samephrasing–thatHegelhimselfhademployed.InanycaseI´mconvincedthathe
intended”ÜberdasGeistige”asafairlydirectresponsetotheAesthetics–arevision
ofitshistoricalaccountthatwouldculminatenotintheendofartproclaimedby
Hegel,butratherinsomethingontheorderofKandinsky´sownabstractpaintings”
(Florman2014,s.2).
SomdetfremgårafcitatetanvenderKandinskyHegelpåtomåder–fordetførste
vedatståpåskuldreneafhamogfordetandetforatløsrivesigfraHegelshistoriske
omoverkunsten.Kojeveforsøgeratsammenfattedetomomenterjf.Florman:
12
”Aswewillsee,Kojevesessayprovidesthebasisforahistoryofpaintingthatisnot
onlyentirelyitsownbutthatalsoculminatesintheconcreteobjecitivityof
Kandinskysart.Evenifitsaccountisnotprimarilyahistoricalone,itnonetheless
managestopresentthemediumashaving,precisely,undfolded(proven)itsobject,
accordingtothenecessityofitsowninnernature”(Florman2014,s.46).
NøglebegreberneiKojevesessayerabstrakt,subjektivogobjektiv,–ogsomdet
fremgårafcitatet,betonerKojeveen”konkretobjektivitet”iKandinskysmaleri–det
vilsige,atidetfølgenderedegøresfor,hvordandetsubjektiveaspekt-iethvert
maleri–erreducerettiletminimumihosKandinsky.Detoafgørendeforholdiet
maleribestårifølgeKojevemellemgradenafabstraktionogsubjektivitet–en
sondringhananvendertilatbeskrive,hvorforKandinskysmalerierobjektivtog
konkret.
KojevekonstatereromKandinskysmaleri(somhankaldertableau),atdetingenting
ersammenlignetmedandreformerformaleri–detkankunværesmukteller
ingenting,fordideterendirektefremstillingafdetindre–deterikkeen”hest”iet
maleriforeksempel-deterkunnogetsomhelst,hvisdetfrembringer“detSkønne”.
HerdragerFlormanenparalleltilHegel,idetHegelunderstreger,atmalerietikkeer
tilforatblive”brugtellerforbrugt”;detkanståfritforsigselv,somdeter,ogerkun
tilforatbliveset(Florman2014,s.46).
IfølgeKojeve,kan“detSkønne”væresmuktoggrimtibådekunstenogandresteder
(Kojeve2014,s.151),ogdermedbekræfterKojevemalerietsomfritindenforegne
midleroguafhængigtafkategoriseringeraffxdisharmonisommindre
betydningsfuldtendharmoni,idetdetdialektiskeperspektivkræveråbenhed.
DermedbekræfterhanKandinskysgrundlæggendetilgangtilmaleriet–atdeter
teoretiskfrit(Kojeve2014,s.151).
13
Kojevebestemmer“detSkønne”somen”værdi”:
”Beingavalue,theBeautifulis.Itiswithoutservinganotherthing,withoutbeing
servedbyanotherthing,withoutbeingabletocreateordestroyanythingotherthan
itself,withoutbeingabletobecreatedordestroyedbysomethingotherthanitself.
If,then,thisvalueisa”value”,itissimplybecauseitiswhatitis,”in”itselfonly,for
itselfonly,and”by”itselfonly.”(Kojeve2014,s.153).
Citatetunderstreger,at“detSkønne”–ligesomKandinskysmaleri(tableu)–enten
ernogetkompletellersletingenting.“detSkønne”erenværdi,ellerværdiløst,hvis
citateterforståetkorrekt–deterentendetheleelleringentingsombegreb,ogkan
derforståalene,somdet,deter,uafhængigtafandreomstændigheder.Kojeve
skriverirelationtilcitatet,at“detSkønne”,somskøntogværdifuldt,er
selvopretholdendesomskønt,såfremtdeterskønt,ogatderderforikkeerhøjere
formålenddetteforetmalerisomKandinskys(Kojeve2014,s.153).
Kojevelaverensondringift.kunstensartikulationaf“detSkønne”,hvorkunstenpå
denenesidekantrækkeekstraktenaf“detSkønne”udafnoget,ellerskabenoget
direktefrabegrebetom“detSkønne”.Detvilsigeensondringmellematfremviseog
bevarenogetskøntvednoget(engenstandfx)ogkreeredirektefrabegrebetom
“detSkønne”(udenatskullebrugeengenstand).Ogdetergennemdennesondring
manifølgeKojevekanuddifferentiereKandinskysmalerifraandreformerformaleri.
GenereltommaleriskriverKojeve,atdetskunstneriskeværdiogtyngdebestemmes
afdetsbalanceringafformerogfarverpåenflade.“detSkønne”erinkarnereti
dennebalancering,menskalførstsansesudfra”noget”–someksempelbruger
Kojeveidetfølgendecitatetkvindebryst:
”Awoman´sbreastcanbebeautiful(evenwithoutbeing”pretty”or”pleasing”).In
thiscase,weattributeavaluetothesimplefactogits”being”,independentofits
belongingcompletelytothebodyandtotheuniverse,independentalsoofits
”utility”,ofthefactthatitcan,forexample,appeasethehungerofaninfantorthe
14
sexualdesireofaman.ButtheBeautifulincarnatedinthisbreast–takenasthe
”visual”Beautiful–canberevealedinitsthreeaspectsofthearchitectural,the
sculptural,andthepictorialBeautiful.”(Kojeve2014,s.157).
Sombillede–maleri–kanbrystetsskønhedkunsansesgennemsynet,mensdet
somskulpturfxkanberøres,hvorvedenandensansningtræderikraft(Kojeve2014,
s.155).Kojevespointemedcitatetovenforer,atet”maletbryst”forathavenogen
værdiikkekannøjesmedatfremviseformenpåbrystet–uanset,hvorpræcistdette
måtteforekomme–istedeter“detSkønne”vedetbrystinkarneretisynetalene–
ogdeterdenneinkarnationaf“detSkønne”vedbrystetmalerenskalbeskæftigesig
medforatkunnefrembringe“detSkønne”(Kojeve2014s.155,s.156).
Idettilfælde,hvordetlykkesatfrembringe“detSkønne”vedbrystet,erdersåledes
taleomenekstraktionafbrystetsskønhed,ogkunstenbestårsåledesiatforetage
enekstraktionaf“detSkønne”udfraenikke-kunstneriskrealitet(brystet)(Kojeve
2014,s.156).DenneformformalerikalderKojeveforabstraktsubjektivtmaleri,
fordidetindeholder“detSkønne”somenabstraktionafdet,derivirkelighedener
skønt,og“detSkønne”erdermedikkenogetkunstnerenharskabt,mennogethan
harset,føltogsansetved”noget”,hvorefterdetteermedieretgennemmaleriet
(Kojeve2014,s.157).
MedieringengørifølgeKojeve,at“detSkønne”iabstraktionenikkeerligesåskønt
somdet”noget”,hvisskønheddetmedierer,fordiskønhedenvedetbrystfxeren
realitetvedrørendebrystet–ogdervedbliver“detSkønne”ietmalerimeden
genstandabstrakt(Kojeve2014,s.157).
Implikationenafatvære”abstraktskønt”er,atdetbliversubjektivt:
”Now,being”abstract”,thispaintingisnesessarily”subjective”.Itisthat-aboveall–
inandbecauseofitsorigin.For,ifthispainting”extracts”somethingfrom
something,itisnecessarythatsomeone–asubject–madethisextraction;ifthis
15
paintingcarriesoutan”abstraction”,itisnecessarythatthisabstractioniscarried
outinandbya”subject”(Kojeve2014,s.158,s.159).
Citatetbetonermedieringen,idetfxbrystetisigselvbærerenskønheduafhængigt
afnogetognogen,ogforatmedieredetsskønhedskalskønheden”gåigennem
kunstneren”–etsubjekt–foratbliverealiseretsom“detSkønne”ietmaleri.
Detimplicereryderligere,atkunstnerenhartruffetbeslutningersomsubjektift.fx
hvad,han/hunfinderskønt–hvilketaspektaf”noget”,derviser“detSkønne”frem
fordetpågældendesubjekt(Kojeve2014,s,159).Devalgsubjektettræffer
kategorisererKojevesom”indryk”(eng.:impression),ogdisseindtrykerde
personligefølelserogpræferencerift.”noget”–detværesigbryster,historiske
begivenhederetc.,derfindesmellemetsubjektogdengenstand,dererskøn–der
vilsåledesværeenudtrykt(eng.:expression)”rest”afdetsubjektiveatsporei
maleriet,(Kojeve2014,s.159).Denneslagsmalerierderforsubjektivt
subjektivistisk,dadeter“detSkønne”iabstraktform(subjektivistisk),udtryktafet
subjektmedensubjektivopfattelse,holdningmv.(Kojeve2014,s.159).
Foratværefuldentsom“detSkønne”hardetabstraktsubjektivemaleriogsåbrug
foretsubjekt(beskueren)medsinesubjektivepræferencerogkendskabtildet,
kunstnerenfrembringer,hvorveddertilføjesmalerietnoget,detisigselvikkehar–
detvilsige,atforatværeskøntermalerietafhængigtafatnogensynes,deter
skønt.Somdeternævnt,er“detSkønne”abstraheretfra”noget”afetsubjekt,og
denprocesgentagersigforbeskueren,derudennogenformforkendskabog
meningomdet,dennepræsenteresfor,ikkekanforholdesigtilmaleriet–detvil
sige,atbeskuerensomsubjekt,tilføjerendnuenabstraktiontildetoprindeligt
skønne,deriforvejen–afkunstnerenerabstraheret.(Kojeve2014,s.160).Med
andreordfremstår“detSkønne”som”dobbelt”abstraheret,hvilketfordenneslags
maleribetyder,at“detSkønne”vedfxbrystetkunersomabstrakt.
Kojevekalderovennævnteformformalerirepræsentativt(eng.:representational)–
detvilsige,atderidenneformformalerieren”genstand”ellernoget,somfindesi
virkeligheden,hvisskønhedønskesmedieret.Kojeveinddelerdet”repræsentative
16
maleri”ifirekategorier:symbolsk,realistisk,impressionistiskogekspressionistisk,og
deresindbyrdesforskelleknyttersigtilgradenafabstraktionogsubjektivitetdehver
isærindeholder.
Idetekspressionistiskemalerierdetkunstnerensudtrykaf“detSkønne”ifxen
genstand,dererpåspil,ogikkeetforsøgpåatgengivegenstandensskønhedisig
selv,ogderforerdenneslagsmaleri”detmestsubjektive”afdefirekategoriserede.
Deterderforogsådet”mindstabstrakte”,fordiudtrykketsåatsigekommerdirekte
frasubjektet(Kojeve2014,s.160,161).
Idetimpressionistiskemalerierdetdetvisueltskønnevedgenstandensomden
tagersigudogdetindtrykdettegør,kunstnerenforsøgeratfrembringe,ogderfor
bliverdenneslagsmalerimereabstraktogmindresubjektivt–genstandensskønhed
medieresudensammegradafsubjektivtudtryksomidetekspressionistiskemaleri
(Kojeve2014,s.161).
Detrealistiskemalerierigenmindresubjektivtenddetimpressionistiske,fordi
kunstnerenherforholdersigtilgenstandensskønhed,somdenrentfaktisktagersig
ud.Detsubjektiveelementerderforforbeholdt,hvordan“detSkønne”tagersigved
ensåkorrektgengivelseafgenstandensommuligt,ogdervedøgesgradenaf
abstraktionift.denvirkeligegenstand(Kojeve2014,s.161).
Idetsymbolskemaleri–somKojeveomtalersomprimitivt–er“detSkønne”
fremstilletsymbolskellerskematisk,ogharikkeambitioneromatgengiveen
genstand,somdenrentfaktiskserud,menforholdersigtilgenstandensomsådan.
Kojevebrugersomeksempelegyptiskemalerier,hvornæseneriprofilogrestenaf
ansigtetfrontalt,hvorvedmalerietminimerersåveldetsubjektivesomdet
abstrakte;detrepræsentererhverkenkunstnerenspersonligeopfattelseaf“det
Skønne”,denskønhedgenstandenfrembringeriham/hende,ellerenkorrekt
gengivelseafgenstanden.Derimoderdetsymbolskemalerifokuseretpåobjekteti
sigselv,oghvordandetidetheletagetindeholder“detSkønne”.Derforersubjektet
17
mesttilbagetrukkether,mensabstraktionenermaksimal(Kojeve2014s.161,s.
162).
Det”genstandsløsemaleri”–detvilsigeetmaleri,derfalderudenfordeovenfor
nævntekategoriseringer,erKandinskysomnævntogifølgeKojeveeneomat
repræsentere.Kandinskyrepræsenterer“detSkønne”påenmåde,derkunfindesi
maleriet–dererikkenogetudefrakommendeiformafgenstanden,derspillerind.
KojevekalderførstogfremmestKandinskysmalerikonkret(eng.:concrete),fordi
“detSkønne”iKandinskysmaleriikkeer”ekstrakt”eller”abstraktionaf“det
Skønne”ienikke-kunstneriskgenstand(Kojeve2014,s.163).NårKandinskymaler
encirkelellerentrekanterdetforatskabe“detSkønne”,ogdetteskønnebliveri
maleriet–deterskabtformalerietjf.Kojeve;detteskønneerdermeduafhængigtaf
altandetenddetstykkekanvasdeterinkarnereti–derforerdetkonkret(Kojeve
2014,s.163):
”TheBeautifulisthusinthetableauinthefullplentitudeofitsbeting,whichistosay,
itisthereinallitsconcretion;theBeautifulofthetableauisarealandconrete
beautiful,thetableauisarealandconcreteBeautiful;therealtableauisconcrete”
(Kojeve2014,s.163).
DetkonkreteSkønneer”ægte”,hvismanoversætterKojevesbrugafordet”real”–
forståetsom,atdetkonkretemaleristårogfaldermed,omdeterskøntellerej–
dererikkenogenandenmulighed–deterenteneller.
“detSkønne”ietmaleriafettræ–uanset,hvordanmantilgåratfrembringedette
Skønne–erenabstraktionaftræetsskønhed,og”efterlader”altandet,deratsige
omtræet–ikkemindst,atdeterskøntisigselvudenmaleriet.Deriadskillerdet
konkretemalerisigjf.Kojeveogpræcisereryderligere:
”(..)thetableau”Circle-Triangle”doesnot”represent”a”fragment”oftheUniverse,
butanentireuniverse.Or,moreprecisely,sincethistableau”represents”nothingbut
18
only”is”,it”is”itselfacompleteuniverse.Inthatsense,itthenis–anditsBeautiful
withit–morerealandmorecomplete,whichistosay,moreconcrete,thanthetree
andtheBeautifulthatitembodies”(Kojeve2014,s.164).
KojevesættertingenepåspidsenicitatetvedatindkapsleKandinskysmalerietdets
egetunivers–hvilketforståssomenafgrænsningfravirkeligheden–denomverden
dettilsyneladendeønskeratværefriaf(underhenvisningtilKandinskyssynpåden
materielleverden),ogdenomverden,hvor“detSkønne”kunkanfrembringessom
”abstrakt”.Kojevebetoner,atKandinskysmaleri”erisigselv”,”vedsigselv””ogfor
sigselv”,fordidetnetopintetharatgøremeddetøvrigeunivers–deterhøjestet
fragmentafdetteunivers,somKojeveskriver(Kojeve2014,s.164).
KojevesbeskrivelseafKandinskysmalerisomkonkretopsummererhansomkunsten
atskabeuniverser,derkunhandlerom“detSkønne”–deter”total”og”uni-totalt”
maleri(Kojeve2014,s.164),derafdengrundkanbetegnessomobjektivt.
Detobjektivebeståri,atKandinskyskabersinemalerierudaf”ingenting”.Derer
ikkenogetforudforskabelsen,sommaleriethenvisertil,ellerskalindordnesig
efter,hvorimod“detSkønne”iet”træ”førstskalabstraheresogdernæstmedieresi
etmaleri–detvilsige:abstraktionenaftræetinkarneresimaleriet(Kojeve2014,
s.165).Kandinskysmaleriermedandreord”rent”ellerdirekte,fordidetsubjektive
reducerestildetfaktum,atmaleriet”fødes”gennemKandinsky(Kojeve2014,s.
165),ellerdenkunstner,dermalerpådennemåde.
Detkonkrete,objektivemaleriharhverkenbrugfordetsubjekt,derharfrembragt
det,ellertilskuerenforatvære,hvaddeterjf.Kojeve.Detharderimodmalerietaf
ettræ,fordikunstnereniførsteomgangabstrahererskønheden,ogtilskueren
efterfølgendeskalvide,hvadettræer-ogatdeterskønt-foratkunnese“det
Skønne”itræet(Kojeve2014,s.166).KojevesargumentforatkaldeKandinskys
maleriobjektivterreduktionenafdetsubjektivesindvirkning,hvilketkunkanfinde
stediet”genstandsløst”maleri–detvilsige,hvordeterikkemåletatgengiveen
genstand,ellernogetdervedrørerden.
19
Dadettemalerier”skabtindefra”ogkunønskeratfremvise”detSkønne”–ogintet
andet–erdetobjektivt,fordi”genstanden”somsådanerudeladt.Kojevebruger
someksempel,atettræikkeer”subjektivt”,fordidetstammerfraetfrøfraetandet
træ–ogpåsammemådevenderhanKandinskysmaleribortfradetsubjektiveved
atanskueKandinskysomfrøet;detgenstandsløsemalerieretobjektisigselv
udsprungetaffrøet,dadetsomnævntikkehenvisertilnogetsomhelstandet.
Malerietermaledeobjekter,ikkeobjekterderermalet,såobjekternefindeskuni
denkontekst,deerendelaf–Kandinskysobjektivekonkretemaleri(Kojeve2014,s.
166).
Kandinskysmalerieropsummerendeobjektivt,fordidetikkeharbrugforhverken
kunstnerensellertilskuerenssubjektivitetforståetsomforudindtagedeforståelseog
holdning:daderikkeernogenydregenstand,derskalabstraheresellerforstås,kan
malerietgå”rent”tilfremstillingenaf“detSkønne”–medmalerietsmidler–
hvorveddetsubjektivealenebeståriattræffevalgvedrørendefremstillingenaf”det
Skønne”.
Dettegørisammemomentmalerietkonkret,fordiderikkeernogengenstand,der
skalabstraheres,menfremstiller”detSkønne”indrealene.Vendermandettemod
beskuerenmåkonklusionenpåKojevesbeskrivelseafKandinskysmalerivære,at
denneiførsteomgangbørbeskuedetudfradenspontanefølelseafselvebilledets
indreliv,evnentilatladebilledetvirkedirektepåsig,somKandinskyskriver.
Derudover,forekommerdetrelevantatgøreopmærksompå,atfølelseidenne
forbindelseformentligertænktsom”oplevelsen”af,hvad“detSkønne”
repræsentererogpræsenterer.
Etindlysendespørgsmålpånuværendetidspunktforekommeratvære,omderfor
beskuerenernogenforskelpå,omdetmaleri,derbeskueserobjektivt,konkretog
viser“detSkønne”.Deteropfattelsen,atbeskuerenførstogfremmestmågøresig
klart,atKandinskysmaleribestræbersigpåatvisenoget”rentindre”–derafdet
objektiveogkonkrete.
20
Detnæstespørgsmålkansåvære,omdetindreharetentydigtudtryk,hvortilsvaret
–underhenvisningtilKojeve–måværenegativt,fordiderertruffetvalgatet
subjekt.Derpåkanmanspørge,hvaddersåertilbageforudenspontanfølelseogat
ladebilledetvirkepåsig.Hegelskriveromkunstensformål,at:
”..kunstenskalafdække”sandheden”iformafdensanseligekunstgestaltning.Den
skalværekaldettilatfremstilleforsonedemodsætninger.Dermedvilkunstenhave
sitformålisigselv,nemligiselvedenneafdækningogfremstilling”(Hegel2019,s.
115).
Sammenholdtmeddetobjektiveaspekterdetafdækningaf”sandheden”opgaven
gårvideremedfraHegel-citatet.Sandhedenerendnuetomstridtbegreb,så
opgavenafgrænsersigfrayderligereudfoldelseaf,hvadderersandtvedatanskue
dettesom”nogeterfaretsandthosetsubjekt,derertilstræbtobjektivtsandt,fordi
deterskabtmeddetteformålforøje–ogskabtudaf”ingenting”–altså”det
Skønne”.Meddensætningerderikkeforsøgtatsigeandetendatmansombeskuer
måtageKojevesudlægningafKandinskysmalerisomvalidtoghaveHegelscitat
ovenforinmente,hvismanønskeratdeltageiaktivitetenvedrørendeKandinskys
malerisombeskrevetidenneopgave.
NæstedelafopgavengårbagommalerietogindiKandinskysteori.Det,derønskes
udfoldeter”detgenstandsløsemaleri”,ogdermedbliveropgavenmerekonkret
omkringfarvenogformenforatfåindblikivirkningenafdisse.
Foratundgåforvirringinsistereropgavenpåfortsatatnævnedetkonkretobjektive
malerisomKandinskysmaleri,menformuleringen”detSkønne”anvendesfortsat.
21
Del2:TeorivedrørendeKandinskysmaleri
FormåletmeddetteafsniteratudfoldeteorienbagKandinskysmaleriforat
inddrageforståelsenafdenneibeskuelsen.
LisaFlormananskuersomtidligerenævntKojevesessaysomenslagskulminationpå
Kandinskysteori.ForudgåendeforKojevesessayskrevKandinskytobøgeromsin
teori,derigrovetrækomhandlerfarvenogformen.Farven,derer
omdrejningspunktetiOmdetåndeligeikunsten,betragterFlormansomorienteret
moddetfølelsesmæssige,idetKandinskyselvbetoner,atdetiførsteomganger
farven,dervirkerdirektepå”sjælen”og”følelserne”.IPointandLinetoPlaneerdet
derimodenmerevidenskabeligtilgangtilformen,somKandinskyanlægger,fordi
han,ifølgeFlorman,lænersigopadHegelsnaturfilosofiogbetonerden”kraft”,
punktetogstregenbesidder(Florman2014,s.34).
OmfarvensigerKandinsky:
Ifelt,withanexactitudeIhadneveryetexperienced,thattheprincipaltone,the
innate,innercharacterofacolor(could)beredefined”adinfinitum”byitsdifferent
uses(…)thisrelevationturnedthewholeofpaintingupside-down(…)Theinner,
thousandfold,unlimitedvaluesofoneandthesamequality,thepossibilityof
obtainingandapplyinginfiniteseriessimplyincombinationwithonesinglequality,
toreopenbeforemethegatesoftherealmofabsoluteart(Kandinsky2014s.85,
86).5
Citatetskalsesilysetafden”enighedmedHegel”Kandinskyjf.Flormangiverudtryk
forift.kunstenstilstand,ogsomfårhamtilatrevolutioneremalerietvedatgøredet
genstandsløst.SomFlormanskriverdesangående,erHegelikkesåradikalisin
udlægningafkunstensfremtidsomden”kunstensvirkelighed”Kandinskygiver
udtrykfor.HvorHegelserenmulighedforautonomiikunsten,fordidenerløsnet
5FraKandinskyforelæsningenCologneLecture,oversatfratyskafFlormaniConcerningtheSpiritualandConcreteinKandinsky´sart.
22
fraforpligtelsentil”atskabeiånden”,serKandinskykunoverfladiskhed(Florman
2014s.12,13).
DenkunstKandinskylangerudefter(fordidenbekræfterHegelsdom)er”kunsten
forkunstensskyld”(l´artpourl´art),dadenharmistetsindyberemeningogmere
handleromkunstenselvog”kunstnerensærgerrighedoghavesyge”,somKandinsky
formulererdet.Denstårstilleogsøgerikkesineegnegrænser,hvordenkan
(Kandinsky2002,s.15).
DennekunstharifølgeKandinskymistetsit”hvad”ogkommermeretilathandleom
”hvordan”:
”Kunstnerensøgerimaterielformkompensationforsithåndelag,sinopfindsomhed
ogsinsensibilitet”,og”addennevej-”hvordan”-gårkunstensåvidere,bliver
uforståeligforenhverandenendkunstnerenselv,somnuogsåbegynderatbeklage
sigover,ihvorhøjgradtilskuerenviserhansværkerligegyldighed(...)Detmenneske,
derkunnehavesagtnogettilsitmedmenneske,harikkegjortdet,ogden,derkunne
havelyttet,harintethørt.Dennekunstenstilstandkaldesl´artpourl´art”(Kandinsky
2002s.15,s.22).
CitatetbeskriverKandinskysmotivationforattrækkekunstenienandenretning–at
kunstenharudvikletsigathandleomkunstforkunstensskyld,ogFlormanbeskriver
kunstenforkunstensskyldsomen”antitese”tilden”primitive”kunst,hvordetindre
varessensen(Florman2014s.13).Det”tabtehvad”ercentraltiKandinskysteori,
forifølgeFlormansfortolkningerdetierkendelsenafkunstenstilstand,Kandinsky
overførerenpointefraHegeltilkunsten;Hegelbeskriver,hvordanfrøetudviklersig
tilenplanteogseneretilenfrugtsomenorganiskproces,hvordeforskellige
momenterergensidigtafhængigeafhinanden–ingenafdemkanundværes.På
sammemådeforholderdetsigmedfilosofiskeerkendelser,derfremforatblive
anskuetsomfx”simple”uenigheder,børansessomforbundneogsomdeleafen
”højeresandhed”(Florman2014,s.16).
23
KandinskyskriveriOmåndenikunsten,at”nyeprincipperkommerikkedumpende
nedfraHimlen,menindgårienårsagssammenhængmedfortidenogfremtiden”
(Kandinsky2002s.114).FlormananskuerKandinskyssynspunktsomenpendanttil
Hegelsanalogiogbetydningenafden:
”Inotherwords,althoughart´searlierorientationtowardspiritualcontent(toward
thequestionof”What?”)hadgivenwayinthemoderneratonarrow,formalist
concerns(i.e.,toan”art-pour-l´artattentionto”How?”),thetwomomentswere
actuallytobeseenasexistingindialecticalrelationtooneanother.Inthethird
moment;Kandinskyinsists,during”thespiritualawakenessnowbeginning”,the
apparentcontradictionwouldbesublated,itstermsatoncecancelledandpreserved.
Thequestionofspiritualcontentwouldreturnbutatahigherlevel:integratedwith
recentformaldevelopments,itwould”nolongerbethemateriel,objective”What?”
oftheperiodleftbehind”,butwouldinsteadconstituteatrueadvance,arealization
ofgreaterfreedomforartandspiritalike”(Florman2014,s.17).
IfølgeFlormanerdialektiketcentraltbegrebiKandinskysteoriogpraksis.Hun
skriver,atdialektisklogikerenslagsfunktionelbevidsthedhosKandinsky,fordidet
eraddenvej,hanfinderfremtil,hvaddererindrenødvendigt(udfoldesinæstedel
3).Citatetovenforbeskriver,hvordanKandinskyteoretiskskaberennyformfor
maleri,ogathangørdetefterenfortolkningafhegelskinspirerettænkning.Vedat
forsonefortidenognutidengårhanskridtetudifremtidenogtrækkerdet
”åndelige”oppåethøjereniveauendfortidenognutidenbefandt-ogbefindersig
på.Eller:hantagernogetfradetprimitivemaleri,somikkelængereeraktueltihans
samtid,fordimalerietharudvikletsighistorisk,oginddragerdetidenmaleriets
tilstand,dererpresent,fordervedatskabeennyformformaleri.
ÅndensudviklingiselvbevidsthedenbeskrivesafHegelsomenbevægelsefrasig
selv,udafsigselvogtilbageigen–ognårdenvendertilbageerdetienanden
forfatningendtidligere,fordidenharværetudeafsigselv.Selvbevidsthedendeler
sig,ifølgeHegel,hvorveddenopsøgersinandethed–detvilsigenoget,denikkeer,
mensomdeninddrager,hvorveddenvendertilbagesom”detdenvar”tilført”det
24
den(endnu)ikkevar”,hvorveddenersigselvtilførtnogetandet(Hegel2017,s.127
–136).Påsammemådeudvikledemalerietsighistorisk–sålængedetvaredeifølge
Hegel-ogdeterdenhistorieogudviklingKandinskyforsøgeratgenoptagefor
maleriettilbagejf.Florman(Florman2014).
AtKandinskybetonerdenløbendeudviklingkanmåskesesihansbetoningaf
fremtiden,somtilhørende”nyeformer”–altsåenudviklingafmalerietien
bevægelse,dersvarertilfrøetsjf.Hegelsanalogi,ogdermedogsåenmereorganisk
tilgangiindholdogretorik:
”Detnødvendigemodnes,nårtidenerinde.Dvs.atdenskabendeånd(derkunne
betegnessomdenabstrakteånd)finderadgangtilensjæl,seneretilfleresjæle,og
forårsagerenlængsel,eninderligtrang.
Nårdenødvendigebetingelserformodningenafenpræcisformertilstede,får
længslen,denindretrang,kraften,tilopgaveatskabeennyværdiiden
menneskeligeånd,ogdenneværdibegynderatleve,bevidstellerubevidst,i
mennesket”(Kandinsky1965,s.11).
SomFlormanbeskriver,harmodningenfundetstediKandinskysoptik.Somhan
skriveriTilbageblik(1913),opfatterhanikke”detgenstandsløsemalerisomen
udslettelseafaltidligerekunst,menblotenoverordentligvigtigognødvendig
spaltningafdenenegamlestammeihovedgrene”(Kandinsky1964,s.59).Afdenne
spaltningopstårogsåandreteoretiskeforhold,formalerietsudviklingbetyderogså
teoretiskfrisætningafforholdsompassendeogupassende,harmoniogdisharmoni,
finoggrov,behagligtogubehageligt,skønelleruskøn(Kandinsky1965,s.18,s.19).
Malerietvilmodsætningerne–somKandinskyskriver:
”Idetpraktiskelivvilmannæppefindeenmandsom,nårhanerpårejsetilBerlin,
stårafiRegensburg.IdetåndeligeliverudstigningiRegensburgderimoden
temmeligalmindeligforeteelse”(Kandinsky1965,s.20).
25
Kandinskyhenvisericitatettilkunstensåndogcitatetforståssådan,atmanernødt
tilattrodsesinfornuftellervanetænkningforatfådreviånden.Dettekanmåske
tolkesindiKojeves“detSkønne”ogbetonevigtighedenafmodsætningerog
forsoningeriKandinskysmaleri–ellerdetobjektive,medandreord.
Tolkesovenståendecitat,sigerKandinskymåskemereomsinteori.Hanhenviseri
citatettil”detpraktiskeliv”og”enalmindeligforeteelse”,ogdetkanforståssådan,
atmalerietanskuessomendirektemodsætningtildetpraktiskeliv,ogatdetderfor
eralmindeligtathandleirrationeltimalerietsunivers.Hvisdentolkningkan
godtageserdetbrugbarvidenift.atværebeskuerafKandinskysmaleri,fordidet
sigernogetomatværeåbenoverfordetuventede–ellerdetspontane.Deter
måskeimplicit,mener-omikkeandet-hermedslåetfast.Vridermancitatetendnu
mere,kanforeteelsenanskuessometbegærrettetmodatbryderationaliteten,der
bådekanopfattesfrakunstnerenogbeskuerensperspektiv.IIndledningtil
æstetikkenstårderift.kunstensmulighederforatudtrykkesig:
”Nårfornuftenstillesoverfordennebrogedeforskelligartethed,såstillerden
fordringenomatseogopnåethøjere,forudgående,isigselvalmentformålidisse
modstridendeelementer.Formenneskenessamlivogforstatenangivermanfxsom
højesteformål,at”alle”menneskeligeevnerogindividuellekræfterskalkunne
udvikleogudrykkesigpå”alle”måderogi”alle”retninger.
Menoveretsåformeltsynspunktrejsersigstraksspørgsmålet,ihvilken”enhed”alle
dissebestræbelserskalkunnesammenfattes,oghvilketfælles”sigtemål”derkan
udgørederesgrundbegrebogformål.Akkuratsomiforbindelsemedkunstens
begrebetbehovforetformål,somdels”forener”alledeforskelligesiderinoget
fælles,delsudgørnogethøjereogsubstantielt.Vedrørendeetsådantsubstantielt
formål,erdenmestnærliggendebetragtningforrefleksionen,atkunstenerkaldettil
ogerdenevne,somkanmildnebegærenesvildskab”(Hegel2019,s.102).
IrelationtilatståafiRegensburg,nårmanskaltilBerlin,kancitatetsesidet
perspektiv,atkunstenogdensmulighedereretoplagtognødvendigtstedatsøge
henforatfåetafbrækidetpraktiskeliv.IfølgeHegel(ogKandinsky)erbegæret
26
rettetmoddetteikkeettilstrækkeligtformålisigselv,mendeterder,ogkantagesi
betragtningift.beskuelsenafKandinskysmalerisomenikkeuvæsentligt-omend
hellerikkealtafgørende-omstændighed.
IfølgeFlormanernogetafdetvæsentligstevedKandinskysbedrift,athanleveroptil
sinteori,idenforstand,athangentagendestederbetoner”fornyelsen”sometmåli
sigselv(udenatdækkeheleformålet),ogsamtidigviserdetisinemalerier,deridet
storeheleervidtforskelligeideresudtrykogfarvevalg(Florman2014,s.146).
Spørgsmåletkunnederforvære,omikkebegæretiretningmoddetirrationelle,som
Hegelbeskriver,erenvæsentligdrivkraftiprocessen,ogdermedvisersignifikansen
afKandinskysdialektisketilgangtilmaleriet.
IfølgeHegelerdetetproblemvedat”dyrke”modsætninger,forforstandenhar
sværtvedatsebortfradet,dennormaltopfattersom”detrigtige”ift.to
modsætninger:
”Forstandenkanimidlertidikkesebortfradefastlåstemodsætninger.Løsningen
bliverderforforbevidsthedenetblotogbart”skal”.Nutidenogvirkeligheden
bevægersigkuniuroenmellemdettefremogtilbage,somsøgerforsoningudenat
findeden”(Hegel2019,s.113).
Jf.citateterforsoningenafmodsætningerikketilatfinde,menalligevelskal
bevidstheden”tvinges”tilattænkesigudafdetfastlåste,hvilketopfattessom
udtrykforenvisviljeogintellektueludfordringift.atoverskridegrænser,deri
sammenhængmedKandinskysmalerikanformuleressometteoretisk”skal”.
Nødvendighedenafdetdialektiske–ibetydningenatdyrkemodsætninger-betones
afFlormansomteoretiskfunderethosKandinsky,fordihanheletidenbevægersig
mellemfortid–nutid–ogfremtidjf.nedenståendecitaet:
”We(still)getKandinskywrongifweperceivehis”Hegelianism”,yetfailtotake
accountofthepersistenttransformationatworkwithinhiswork.Kandinskywould
27
haveusseethateachofhiscompositionswasgeneratedoutofadialectical
engagementwiththepast.Theyareeach,inthatsense,groundedinaparticular
history–thathistorybeinginfact,whatconstitutesthe”system”–evenastheyalso
seektotransformitfromwithin.Tomymind,Kandinskyslifelongcommitmentto
changeisperhapsthesinglemostimpressiveaspectofhisouvre”(Florman2014,s.
147).
DetdialektiskeerifølgeFlormanikketilatkommeudenom,hvismananskuer
KandinskysomforbundetmedHegel.Kandinskyskompositionerudviklersighele
tiden–debyggerviderefradenenetildenanden–mednyskabelsenforøje.
Sombeskrevetiafsnittetskalmodsætningerneledesafetsubjektjf.Kojeve–der
skalværenogettilatforsonedemogskabedemiførsteomgang.Imalerietbefinder
sigfarverneogformerne,ogdenindrenødvendighedknyttersigtilvurderingenaf,
hvadderkanogskalfrembringesiKandinskysmaleri.
Del3:Denindrenødvendighed
Formåletmeddennedelafopgaveneratbeskrivedenindrenødvendighed,deraf
Kandinskybeskrivessomdeterminerendefor,hvordanfarverogformerordnesi
maleriet.DenindrenødvendighedhartrefunktionerifølgeKandinsky:denforholder
sigbl.a.tilfarven,formenoghelheden(Kandinsky2002,1965),hvilketvilsige,atden
indrenødvendighederdetlediKandinskysproces,dersåatsigelæggermellem
tankeoghandling.Menderertaleomenmerekompliceretprocesendsomså,
hvilketdetfølgendeafsnitforsøgeratudfolde.
Kandinskyslårfast,atdenindrenødvendighedknyttersigtilmaterialetogtil
kunstnerensfølelser.Hanbeskriverdetsomenkorrespondance,hvorfxenfarve
frembringerenreaktion,derderpåførertilennyfarve,derfremkalderenny
reaktion,oggennemrefleksionordnesfarverne(ogformerne)imaleriet.Denne
proceservikletindisigselv–detvilsige:refleksionbliverafKandinskybeskrevet
28
somen”vejningpådenindrenødvendighedsvægt”afhverenkeltformoffarveift.
tilsigoghelheden-ogudfraKandinskysbeskrivelser,erdetdennebevægelse,der
minderomselvbevidsthedensudviklingsomåndjf.Hegel-ellerdialektikiKandinskys
maleri,somFlormankalderdet.
FarvensommaterialebliverafKandinskybeskrevetsom”baseretpåprincippetom
dentilsigtedeberøringafmennesketssjæl”(Kandinsky2002,s.55)ogsomenbasal
erfaring,hankalderdenindrenødvendighedsprincip.Detbasalebeståri,atfarven
påvirkermenneskervedfxassociationerogfølelse,ogdeterbevidsthedenom
dennepåvirkning,derimalerieteressentiel,somKandinskyskriver:
”Farvenertangenten.Øjeterhammeren.Sjælenerklaveretmeddemangestrenge.
Kunstnerenerhånden,somtilsigtetvedattrykkepåenellerandentangentfår
mennesketssjæltilatvibrere”(Kandinsky2002,s.55).
Ift.citateterdetværdatbemærke,atkunstnerenhandlertilsigtetift.farven,der
omvendt–somdetalleredeerbeskrevet–indeholderuendeligtmangemuligheder
(ligesometklaver)forat”berøresjælen”.Farvensvirkningeretomstridtemne,som
Kandinskyskriver,fordideteroptilgradenafsensibilitetogevnetilatseindre
klangeifarverne,derudgørforskellenpå,ombeskuerenladersigberøreoverfladisk
ellerdybere,menfordeflestevilfarvendogmindstgøreénaftoting:entenglæde
ellerirritereøjet;farvenkanifølgeKandinskyfremkaldeenfysiskreaktion,derigen
hørersammenmeddeassociationertil”glæde”ogirritation,denfrembringer
(Kandinsky2002,s.49).SomeksempelskriverKandinsky,at”grelcitrongul”kan
virkebehagelig,menefterlængeretidbliverdetsomatlyttetilenhøjtrompet,der
tilsidstgørondtiørerne,hvorforøjetsøge”hvile”ifxblåtellergrønt(Kandinsky
2002,s.50).
Denpsykiskevirkningaffarvenskaber”sjæleligevibrationer”jf.Kandinsky,ogden
psykiskevirkningeriførsteomgangvejentilatnåsjælen–underhenvisningtiløjets
”glæde”vs.”irritation”,menhvorvidtdennevirkninger”direkte”ellergårgennem
”association”afholderKandinskysigfraatbesvare,dadetifølgehameretåbent
29
spørgsmål-forsomhanskriver,ersjæloglegemeialalmindelighedtætforbundne,
ogassociationerfrafarvenkanfxhenførestilbåde”smag”og”lyd”(Kandinsky2002,
s.51).SomeksempelnævnerKandinsky,smagenafcitronift.gul,oganfører,atde
færrestevilforbindedensammegulemeddedybestebastonerpåetklaver
(Kandinsky2002,s.53).
Kandinskyspointeer,atfarvenharsåmangeartetenindvirkningpåmennesket,at
den–ifølgeham–”besidderenuhørt,altforlidetpåagtetkraft,someristandtilat
påvirkeheledetmenneskeligelegeme,forståetsomfysiskorganisme(Kandinsky
2002,s.53,s.54).
Kandinskysammenlignermusikkenstonermedmalerietsfarver,fordi”mennesket
harmusikkenisig”,ogpåsammemådemedfarverneerder”iboende”reaktioner
påsynetaffarver.UdgangspunktetforKandinskysmalerier,atmalerietgennem
udnyttelseafdets”egnemidlervilvokseoptilkunstiabstraktforstand,hvordentil
sidstvilnåfremtilkompositionensomrentmaleri”–enkomposition,derharto
muligheder:farvenogformen(Kandinsky2002,s.56).
Derervæsentligforskelpåfarvenogformensommalerietstomuligheder.Formen
kaneksisteresomselvstændig,idetdenkangengiveenrealellerikkerealgenstand,
elleretrumsrentabstrakteafgrænsning,enflade(Kandinsky,2002,s.56).Formen
”erder”medandreordaltidsomenafgrænsningafnogetfranogetandet–somen
strukturerendefunktion,kanmanmåskesige.
Forfarvenerdetanderledesjf.Kandinsky:
”Farvenladersigikkeudbredeidetuendelige.Detrødeudengrænsererkunnoget,
mankantænkesigtilellerserentåndeligt.Såsnartmanblothørerordet”rødt”,
fornemmermanstraksisinforestilling,detterødesomgrænseløst.Hvisdetbliver
nødvendigt,blivermannæstennødttilatbrugevoldforatkunnetænkesigdem
(grænserne).Detrøde,manikkeserrentmaterieltmenkunforestillersigabstrakt,
vækkerpådenandensideenvispræcisogupræcisindreforestillingtillive,
30
forestillingenomenindre,fysiskklang.Detrøde,somklingerosimødeudfraordet,
ejerisigselvingensærligudtalttiltrækningmodhverkenvarmellerkoldt.Denmå
førstfremkaldesadtankensvejsomenfinnuanceringafdenrødefarvetone
(Kandinsky2002,s.57).
Somdetfremgårafcitatetharfarvenbrugforstyring–detvilsige,tankenernødttil
atgribeind,hvisfarvensnuancerskalfrembringes,dadenisigselver”grænseløs”–
forståetsomnogetuendeligt,ellerhvismanstrækkerdet;sometslags”intet”.
Farvensom”forestilling”–detvilsige,detmanikkefysiskkanse,menforestillersig
–erpåéngangsåpræcistogupræcist,attankenmågribeind.
Kandinskyskrivervidere:
”Ermanimidlertidnødttilatgivedetterødtenreelmaterielform,(sådansomdet
skerimaleriet),såmåman1.gåudfraenganskebestemttone,sommanhar
udvalgtblandtetuendeligtantalmuligerødetoner;-måaltsåkarakterisereden
subjektivt-,ogmå2.afgrænsedenpåfladen,afgrænsedenfraandrefarver,som
uundgåeligtvilværeder,heltumuligeatsebortfra,fordide(gennemafgrænsning
ognaboskab)ændrerdensubjektivekarakteristik(giverdenenobjektivskal):her
talerobjektivebitonermed.Denneuundgåeligevekselvirkningmellemfarveogform
lederosfremtilenbetragtningafdenvirkning,formenharpåfarven(Kandinsky
2002,s.58).
CitatetbeskrivermedKandinskysorddet”subjektive”vs.det”objektive”ihans
maleri,somtidligereerbeskrevetmedKojeve.Mankanmåskesige,atrødisigselv
erobjektiv,idetdenindeholdermangeensogforskelligartedetonerisig,ogderfor
skalderift.malerietvælgesen(ellerflere)tonerblandtandre–altsåetvalg
foretagetafetsubjekt.Derefterfården–ellerde–valgtetonerigenobjektivitet,
fordiandrefarverogafgrænsningenfradissepåvirkerdenvalgtetone,hvorvedden
valgtefarveindgårinoget,derikkekunerdenseget.Formeneridenforbindelse
detelement,deripraksisbestemmeroverfarven–ikkeift.densklang,tone,
virkningogudseendeisigselv,menhvordandensegenskabertagersigudimaleriet.
31
Formenharogsåsinegenbetydningformaleriet,forsomKandinskyskriver:
”Selvomdensåogsåernoksåabstrakt,oggeometriagtig,såejerformenisigselv
dogsinegenindreklang(..)dereridentiskmednetopdenneform.Udenatkomme
nærmereindpå,hvorvidtdenerretvinklet,ligebenetellerligesidet,erenhvertrekant
etsådantvæsenmedenåndeligduftogudstråling,somkarakterisererdenogden
alene.(..)Detsammegørsiggældendeforcirklerogfirkanter.(..)Hermødervialtså
ganskedetsammeforhold,somvimødtemedfarven:subjektivsubstansiet
objektivthylster(Kandinsky2002,s.58).
SomKandinskyskriverogsåskriver,”kenderantalletaffarverogformeringen
grænser”,ogdetgørdereskombinationsmulighederhellerikke(Kandinsky2002,s.
58).Formenharaltså,ligesomfarven,sinegenvirkningogfunktionisigselv–som
subjektiv-jf.citatet,mendadenhellerikkeståraleneogtilmedindeholderfarven,
træderdensobjektivitetfrem–altsåsamspilletmellemformenogfarveniden
enkelteformogformenbetragtetsammenmedandreformerogfarver–ogdermed
kanmanmåskesige,atgrundlagetforattænkedialektiskift.Kandinskysmalerier
slåetfast.Kandinskybeskriverformenssnævrebetydningsomnoget”ydre”-en
fladesafgrænsningmodenanden,menpointerer,at”altydregemmerpånoget
indre”,hvorforenhverformogsåharetindhold(Kandinsky2002,s.59).Vedigenat
sammenlignemedetklaver,skriverKandinsky,atkunstnerenerdenhånd,somved
meningsfuldtatanslåenellerandentangent(form)hensætterdenmenneskelige
sjælienbestemtvibration,hvorvedformharmonien-ligesomfarven–erbaseretpå
princippetom”denmålrettedeberøringafmenneskesjælen”,ogdervedogsåknytter
sigtildenindrenødvendighedsprincip(Kandinsky2002,s.59).
FormenkanifølgeKandinskytoting:fordetførstekanden”tegne”enmateriel
genstand–detvilsigegengivenogetfraden”virkeligeverden”,hvorveddenudgør
enafgrænsningpåfladen.Fordetandetkanformenværerent”abstrakt”–detvil
sige,denkanblivesåkompliceretsommuligtudenatnogenmatematiske
betegnelserdækkeroverden(Kandinsky2002,s.60).Beggeslagsformerindgåri
32
malerietsmulighederhosKandinsky,fordiudelukkendeatbegrænsesigtildetene
ellerandetvilværeenudelukkelseafdetrentmenneskelige–detvilsige,som
udtryksmiddeludelukkermalerietikkenogenmulighederforformgivning(Kandinsky
2002,s.61).
Enkompositionaffarverogformerbestårudfraovennævnteafformer
indeholdendefarver.Hvadformenangår,hardentoopgaver,somKandinskyskriver:
1.helebilledetsomkomposition.2:
”Atskabedeenkelteformer,somsesiforskelligekombinationertilogimellem
hinanden,ogunderordnesigkompositionenafhelheden(denstorekompositionkan
beståafmindre,isigselvafsluttedekompositioner,somovenikøbetkanoptræde
fjendtligeoverforhinanden,ogalligevelbidragetildensamledekomposition)”
(Kandinsky2002,s.62).
Kandinskyforklarerkompositionensomenhelhedafforskelligheder,derspilleroptil
ogmodhinanden–herafkanmanmåskeudlede,atkompositionenisnæver
forstander”abstrakt”,fordidenselementerfxerfjendtligeoverforhinanden,men
somsamletkompositionfremstår”konkret”,somKojeveskriver.
Denindrenødvendighedsprinciperden”ledelse”afdeiprincippetuendelige
kombinationerafformogfarve,derforenerdemienkomposition.Denindre
nødvendighedimidlertidogsåmere,dadenbyggerpåetgrundlag–hvilketvilsige,
atdenførnævnte”ledelse”,ellerstyring,ommanvil,erfunderetietprincip:
”Denindrenødvendighedhartremystiskegrundlag.Denformesaftremystiske
nødvendigheder:
1. Enhverkunstnerharsomskabendemennesketilopgaveatbringedetforham
selvunikketiludtryk(personlighedenselement).
2. Enhverkunstnerharsombarnafsinepoketilopgaveatbringedetfordenne
epokeunikketiludtryk(stilenselement,densinderstekvaliteter,sådansom
33
denerblevettilpåbaggrundafepokensognationenssprog,sålænge
nationenbestår.
3. Enhverkunstnerharsomkunstenstjenertilopgaveatbringedetforkunsten
almentsæregnetiludtryk(detrentogevigtkunstneriskeelement,somtil
hverentidharkunnetfornemmesiallemennesker,folkeslagogtidsaldre,
somkaniagttagesienhverkunstnersværk,ihvilkennationogepokehanend
harlevet.Somkunstenshovedelementkenderdethverkentilrumellertid).
Manbehøverkunatgennemtrængedissetoførsteelementermedåndensblikforat
kunnesedettredjeheltblotlagt”(Kandinsky2002,s.69).
Detførstepunktbeskriver,hvordankunstnerenselvernødttilatforholdesigtilsit
materialeogdethan/hunønskeratudtrykkegennemmaterialet–derskalmed
andreordværeennødvendighedafatskabenogettilstede.Detandetpunkt
betonerkunstnerenssamtid,somdetindholdsmæssige–altsådetindhold,deraf
kunstnerenfølesnødvendigtatudtrykkesigom.
Jf.Kandinskygiverdettredjepunktderpåsigselv,fordikunstnerengennempunkt1
og2skaberpunkt3:enkunst,dereruafhængigafrumellertid–enkunst,dermed
andreord”fortæller”omengivensamtid,fortolketafetsubjektogudtryktgennem
etmateriale,hvis”inderstekvaliteter”erbragttiludtryk(jf.punkt2).
Udfradetgennemgåedevildetsige,atfarvensfølelsesmæssigepåvirkningskalvirke
påkunstnerenpåenmåde,der”sigernoget”omdennesepoke,ogdeterudfradet
principformentilfarvenskabesogvælges.AtKandinskykalderprincippetmystisk
skalformentligsesilysetafhansanvendelseafbegrebet”ånd”,idetprincippet
forekommervanskeligtatudfoldefuldstændigt,forhvordankanmanblivehelt
konkretift.atskulleudtrykkesigom”samtidenifølelser”?Foratundgåatafspore
opgavenopsummeresforståelsenafdenindrenødvendighedsom”ikkeheltklart
defineret”,menenkombinationaffølelseogtanke,derudtrykkernoget,kunstneren
kanerkendesomresponderendetildenindrenødvendighedsprincip.
34
Kandinskyskriver,at:
”Ikunstenkommerteorienaldrigførpraksis,tværtimod.Hereraltingetspørgsmål
omfølelser,ikkemindstibegyndelsen.Særligidenindledendefaseerdeteneog
alenefølelsen,somviserosdetkunstneriskrigtige”(...)”fordakunstentalertil
følelsen,kandenogsåkuntalegennemfølelsen”(Kandinsky2002,s.72).
Opgavensigterefterpånuværendetidspunkttildelsathaveafmystificeretbegrebet
”følelser”enanelseirelationtilKandinskysmaleri.Hansmalerihenvendersig
udelukkendetildetindre,ogerderforvanskeligtatforklare,fordidetindrelivihøj
gradvedrørerfølelser,mensomdetogsåerbeskrevet,erfølelserikkebloten
arbitrærstørrelseidennehenseende,mennogetkunstnerenskalværeyderst
opmærksompåogsorterei(relevansift.samtidogkunst),førdekommertiludtryk.
Derforerdenindrenødvendighedift.materialet–farverogformer–jf.Kandinsky:
”…enafvejningafmaterialetsindrekvaliteterpådenstore,objektivevægt;-detvili
vorttilfældesigeenundersøgelseafdenfarve,somihvertfaldidetstorehelemå
påvirkeethvertmenneskeens”(Kandinsky2002,s.75).DetteunderstøttesafLillian
MunkRösing,derskriverom”materialet,dertænkermed”.
LillianMunkRösingskriveriHvorforskiderbjørneniskoven(2020),derhandlerom
LarsVonTriers(indre)nødvendighed,atKirstenHyldgaardharformuleretbegrebet
”materialettænkerselv”:
”Kunstnerenharikkeførstnogletanker,somhan6derefterudtrykkergennemsit
mediespecifikkemateriale(omdeterord,billeder,ler,lydellerandet..);tankerne
produceressnarereafhanskampmedatgivematerialetform.Detkangodtvære,
hanharnogleinitialetanker,menhanskampmedmaterialetvilproducereandre
6Rösingskriverselv,atformuleringen”han”skyldes,athendesboghandleromenmand–LarsVonTrier–hvilkethermedforgodordensskylderviderebragt.
35
tanker,somindlejresikunstværketogventerpåatbliveudfoldetaflæsereog
tilskuere,tolkere”(Rösing2020,s.46).
HvismanlæsercitatetsammenmedKandinskysbeskrivelseafdenindre
nødvendighedkandermåskeargumenteresfor,at”initialetanker”iKandinskys
tilfældevedrørerkravetomatbeskrivesamtiden,mens”kampenmedmaterialet”er
kampenmellemfølelserogtanke-farveogform.Kandinskyskriver,at”dagens
anerkendteformrepræsenterergårdsdagensindrenødvendighed”,ogatdenfrihed
(ift.former),”vinyderidag,eropnåetgennemkamp”(Kandinsky2002,s.72),
hvorvedKandinskyereksplicitomkringkampenmedmaterialet.
ForKandinskyermaterialetfarvenogformen,dersombeskrevetiherværende
afsnit,ertovidtforskelligestørrelser,dafarvenalene–udenform-ergrænseløsog
ubestemt,ogderforharbrugforformen,hvisdenskaludtrykkenoget.Farvener
”derbare”pågodtogondt,dadenbådekangøregodtogirritererøjet,fordidens
virkningmangfoldig.DetmaterialeRösingbeskrivererfilmens,oghunhenvisertil
LarsVonTriersfilmDancerintheDark,hvordervaropstillet100kameraeruden
kameramand,dersommaterialederforikkevarunderlagtnogenmenneskeligvilje,
menblotoptogdet,derforegikforandem(Rösing2020,s.47).At”materialet
tænkerselv”betødidenforbindelse,atskuespillerneikkehavdemulighedforfxat
posereforanetenkeltkamera,fordideikkevarklarover,hvilkenvinkeldeblev
filmetfra(Rösing2020,s.47).IfølgekunsthistorikerenGeorgesDidi-Huberman,hvis
kunstforståelseerinspireretafpsykoanalysen,børmanistedetforatfokuserepå,
hvadkunstværketrepræsenterer,fokuserepå,hvaddetpræsentere(Rösing2020,s.
46).OverførermandenantagelsetilKandinskyerdetmåskedet,hanienvis
udstrækningmenermeddenindrenødvendighed,forKojevebetoner,atKandinskys
maleriikkehandleromKandinsky–manskalikkeprøveatforståhamsomperson,
mendethanviser,somer“detSkønne”:
”If–forthosewhodonotnotknowKandinskypersonally–heisnothingwithouthis
tableaux,thosetableauxareeverythingthattheyarewithoutKandinsky.”(Kojeve
2014,s.166)
36
Kojevebetoner,atderikkevarnogetførdissemalerier,intetiverdenlignerdem.At
”materialettænkerselv”kanmåskeopfattessomdenobjektivitetKojevebeskriver
ift.Kandinskysmaleri.Farvenerengrundsubstansimaleriet,derkansigealtog
ingenting–denindeholdersomnævntvirkningerafforskelligart,ogtalerforsig
selv.Formentalerogsåforsigselv,mengørdetkunift.atfrembringedenønskede
virkningaffarvenvedatformedenne.Pådenmådekanmanmåskesige,at
materialetiKandinskystilfældebådetænkerselvogblivertænktafetsubjekt–
hvilketerioverensstemmelsemedRösingsbeskrivelse.Præsentationenforekommer
iKandinskystilfældederforoverordnetift.repræsentationen,idethanihøjgrad
ladermalerietkommetilordemeddetsegnemidler.Lacanbeskriverdrømmenes
modussompræsentationer,derikkefremvisernoget(Rösing2020,s.47),hvilket
måskekanhenførestil”følelsernes”betydninghosKandinsky;ifarvenerde
præsentationer,mensdeiformenogsårepræsenterernoget–kunstnerensudtryk
afsamtiden.Pådenmådekanmåskeargumenterefor,atKandinskybådelader
materialettænkeselvogselvtænker,hvilketogsåforekommeratvære
opsummerendeforbeskrivelsenafdenindrenødvendighed.AtKandinskysætter
farveførformkannetopværeudtrykforønsketomatladematerialet”tænkeselv”.
Dermedlæggeropgavennuoptilendiskussionafdetbevidsthedsmæssigeaspektaf
Kandinskysmaleri,ogenkortdiskussionafpsykoanalysensbegrebDetReelle,da
detteefteropgavensforfattersopfattelsemuligviserrelevantift.Kandinskysmaleri.
LacananvenderDetReelletilatbeskriveet”kaos”,hvisfunktionsprogethartil
opgaveatbegrænsevirkningenaf,ogideenmedatinddragebegrebeterenformfor
lighedmedmaleriet,hvorfarven,somdeterbeskrevetovenfor,erafhængigaf
formen–detvilsige,farvensomfunktion”begrænses”forat”blivetiltale”iformaf
komposition.
37
Diskussion
Analysenharledtfremtil,atKandinskysmalerieruniktidenforstand,athan
repræsenterersinegenstilartsåatsige.SomKojeveskriver,forholderhansig
udelukkendetilKandinskysmaleriisinudfoldelseaf”theBeautiful”,fordihan
ganskeenkeltikkeerbekendtmedandreendKandinsky,der”malerdetindre”-the
Beautiful–påsammemåde.
KojevekalderKandinskysmaleriforkonkretogobjektivt,oggodtagermanhans
analyse,erdet”abstrakteekspressionistiskemaleri”,deflesteforbinderKandinsky
med,derforivirkelighedendetmodsatte-somkonkretogobjektiv.SomKojeve
skriver,erekspressionismenkarakteriseretvedenhøjgradafsubjektivitet,fordi
kunstnerenudtrykkersigpersonligtomnoget,menidetobjektivekonkretemaleri,
forholdertingenesigstikmodsat,idetsubjektetherudelukkendeeren”farogmor”
tilmaleriet,somKojeveskriver.Detkonkreteknyttersigtilmaterialet,fordi
Kandinskysmaleri–deobjekter,derkansespålærredet–erhentetfraKandinskys
indre–hanshoved.Deerskabtogbyggetopvedhjælpframaterialetudfra
ingenting,somKojeveskriver,ogderforerdeobjektive:deerintetandetenddetde
præsentererogrepræsenterer;nogetkonkretognogetobjektivt.
MedenforholdsvissimpelbeskrivelseafselvbevidsthedensbevægelseifølgeHegel–
somenvekslenmellemtoselvbevidstheder,derbådeerénogforskelligfra
hinanden,åbnersigmåskeenvæsentligforståelseafKandinskysmaleri.
Attoselvbevidsthederogsåerdensamme–ellerboridetsammehovedfx–eri
sagensnaturaltandetendsimpeltogdetsammekanmansigeomKandinskys
maleri,hvismandvælerveddeselvmodsigendebegreber,derknyttersigtilham–
herfritformuleretsom:”objektivtmaleridelvistbaseretpåfølelser”eller
”genstandsløstmaleri”.
Fraetbevidsthedsmæssigtperspektivforekommerbevidsthedenatværeetsærligt
aspektvedKandinskysmaleri,ogderforogsåafrelevansforbeskuerenafdet.Dader
38
ertaleometsærdeleskomplekstbegrebifilosofiskforstand,kandetdiskuteres,om
Kandinskysteoriogpraksisidetstoreheleerenbevidsthedsting,derkan
undersøges,betragtesoganskuesimangeperspektiver.FxskriverHegeliherreog
trældialektikken,atarbejdetitrældommenerdenfrieselvbevidsthed–detvilsige,
trællenerfri,fordidennearbejdermedtingen(Hegel2017,s.136,s.148)-detvil
sige,trællenfordybersigvedfxatundersøgeogbearbejdetingen(samleerfaringog
erkendelse).MankanidetperspektivinddrageKandinskysbeskrivelseafdenindre
nødvendighedogsammenfattedenstre”dogmer”,dervedrørerkunstnerenselv,
skildringenafensamtidogdetoverordnedekunstneriskeformål–enkunst,der
”lever”påtværsafepoker.Inddragermandetanerkendelsesmæssigeperspektiv
også–underhenvisningtil,atselvbevidsthedensudviklingharanerkendelsesomsit
formål(Hegel2017,s.136),såkandenindrenødvendighedbetragtessomen
selvbevidsthed,derbådeforholdersigtil”sigselv”ogsinandethed(samtiden).
Anerkendelsenvisersighervedi,atselvbevidsthedentræderudafsigselv–konkret
ibestræbelsenpåatfrembringenogetobjektivt.
Hvismananskuermalerietsomtoselvbevidsthederskamp,kanmanpådeneneside
forestillesigmalerietogalledetsmuligheder,ogpådenandendetsubjekt,derud
fraen”følelse”skalvælgeogbyggeopudframulighederne.Dvælermanlidtved
dette,forekommerdetatværeenkompliceretproces,dernokikkekangribesanpå
andremåderendvedanvendelseaf”følelsen”,somKandinskyogsåskriver.Detkan
værenoksåutilfredsstillendeatmåtteacceptere,dafølelsereromstridteatsætte
påbegreb,mensomKandinskyogsåselvpointereerdetikkeentilfældigfølelse,der
dannergrundlagforatskabeetmaleri.
HvisKandinskyerforståetret–ogdetkandiskuteres–så”skaberhansinegen
følelse”gennemmaterialet–detvilsige,atmaterialet”tænkermed”ogdefølelser,
deteneellerandetelementimalerieteristandtilatfrembringedeterminerende.
Følelsenharmegetdenskaldækkeover,forsomKandinskybeskrivererdetikke
nok,atenformpasserindihelheden.Denskalogsåværenogetisigselv–
frembringefølelser,altså.Følelserisigselveretomstridtogkomplekstemne,og
mankanmåskehævdeatKandinskybrugerdemtilatbedrivevidenskabommaleriet
39
med,ogisammemomentmåskevidenskabomfølelserne–forhansmaleri
præsentererfølelsersom“detSkønne”-theBeautiful.Detteunderstregermåske,
hvorforselvbevidsthedeneressentieliforståelsenafKandinskysmaleri,da
”spaltningen”,somHegelbeskriver,visersigivekselvirkningenmellempådenene
sidematerialetogpådenandendefølelser,derbådebringesindimaterialet,og
sommaterialetsendertilbage.Detvilsige,atdetkandiskuteres,omudvekslingen
konkretbetyder,atkunstnereniførsteomgang”tagernogetmed”tilmaterialet
(det,derskaludtrykkes,mensomikkeersatpåbegreb),hvorefterdetimaterialet
formesogvendertilbagepåetlærred–nusomdet,dertilatstartemedskulle
udtrykkes,tilførtmaterialets”egnetanker”desangående.
Anskuermanfarverogformersomhverderesbevidsthedkandetdiskuteres,om
farvenisinegenskabafatvære”grænseløs”ogsomenslagsinkarnationaf
blandede”følelser”hartilknytningtilenandenbevidsthedendformen,dererden
”ansvarlige”afdeto.SomKandinskyskrivererfarveningentingudenformen–den
bliverenstormasse,derkansigealtogingenting,hvilketmåskeerderforden
korresponderermedfølelserne;denharikkenogetsprog,hvorimodformenermere
analytiskhåndgribelig.IpraksisvardetogsåsådanKandinskyanskuedefarvenog
formenift.hinanden,idethaniOmåndenikunstenfokusererpåfarven,ogi
formteori-bogenPointandLinetoPlanemereanalytiskarbejdermedformen.Som
Flormanskriverblevfarvenbehandletisammenhængmed”detåndelige”,fordiden
harnogetflyvskoversig(underhenvisningtilfølelserne)(Florman,2014).
Anskuermanmalerietsomet”abstraktsprog”,ligesomKandinskygør,erdermåske
mereatsigeomfarverneogformerne.Forfarvenkanmåskeidettilfældesidestilles
medenslagsunderbevidsthedisinubestemthed-derkan”tale”ialleretninger;
grimt,smukt,neutralt,somdetogsåfremgikafanalysen.Pågrundaffarvens
grænseløshederdenderforafhængigafensymboliseringfraformenforatkunne
sigenogetbestemtogikkealtogingenting.Mankananskueformennetopsomen
form,derlæggesnedoverfarven,hvorvednogettræderfremogandeterudeladt.
Pådenmådemindermalerietmåskeomsprogetsstruktur,hvismanstrækkerden
lidtoglæserLacansbeskrivelseafDetReelle:
40
”Therearenocracks,nointeriororexterior–thesedistinctionsaremeaninglessin
TheReal.OnlytheSymboliccanintroducesomecutsintheReal(…)itisthechaos
fromwhichtheworldcameintobeing,bymeansoftheWord.(Lacan,2009,s.98)
DetReelleknyttersigtilsproget,menudenfor–forsprogetogsymboliseringenkan
kuntrængeigennemtilDetReellegennemsprækkerjf.citatet.Deteretkaosbag
symboliseringen,hvoraltdet,menneskerikkeharsprogtilfindes,somcitatet
forstås.Påsammemådeerfarvensfunktiongivetvis(udenatsammenlignemedDet
Reellesfunktion)–atformernekantrængeigennem,ogformensrollekanisamme
momentsidestillesmed”detsymbolske”jf.citatet.Farvenernetopkarakteriseret
veddensvirkningogderforsværatgåtilanalytisk;forhvadgørrød?Enform
afgrænserogkanidetflestetilfældebestemmesnogenlundematematisk,men
farvenmodsættersigkategoriseringoggrænser,hvorfordermåskeeretvist
slægtskabmedDetReelle;farvenerderbareoggørsomdenvil,oghvismanvilden
nogetkræverdetsymbolisering.Påsammemådeersprogetmedtilat”dækkeover”
DetReellessandheder,dersompsykoanalytikerenBruceFinkskriver,ermed
overalt:
”TheRealissomethingyoufindalwaysatthesameplace.Howeveryoumessabout,
itisalwaysinthesameplace,youbringitwithyou,stucktothesoleofyourshoe
withoutanymeansofexilingit”(Fink,2009,s.99).
ForatrundesammenligningenmellemfarvenogDetReellesfunktionaf,såerdeti
farven”sandheden”befindersig,fordeterhervirkningenpåfølelsernefindes–en
virkningderentenerderellerikkeerder,oghvisdenerder,mådenværesand.
IHvemtænkerasbstrakt?forklarerHegeldetattænkeabstraktsomatvære
opmærksompåsåmangeforholdsommuligt–fxvedrørendeenpåoverfladen
simpelsag.Hanbeskriverfx,hvordanpøblenikkeforholdersigtilandreforholdved
dendømteendathanerdømtskyldigogderforskalhenrettes(Hegel1998,s.66).I
41
detperspektivkandetdiskuteres,omdeterensådantilgangtilhelesjællegeme
problematikkenKandinskyanlæggervedatgøremodsætningerogkompleksitettil
sit”sprog”–athanmåskegennemsininspirationfraHegelharfundetenmetodetil
atdrivefilosofi,derbådebefindersigindenforæstetikkensområde,menogsånoget
mere,derendnuikkenødvendigvisersatpåbegreb.
Måskekanmalerietrækkeudoveræstetikken,måskeikke.Opfattelsener,atdet
måskeerheridetabstraktebeståriKandinskysmaleri–atfraselveskabelsentilden
endeligebeskuelseerdetnødvendigtattænkeabstrakt,atbrydevanetænkningen,
søgeudikrogeneafdetindre,oggivesighentildenaktivitetdereratbeskue
Kandinskysmaleri.
BeskuelseafKandinskysmaleriipraksis
FlormanbrugerisinanalyseafKandinskyshistorieogudviklingnoglebegreber,der
kaninspirere,nårmanundersøgerbillederne.
Hendesanalysestrategieratsøgeeftertegnpådialektik–detvilsige,hunforklarer
modsætningerneibilledernesomstreger,derer”modsatrettede”osv.oghenviser
tilfigurersomfx”sky”,”konturerafetansigt”,”øjne”ogandrelemmer,
”mikrobiologiskeorganismer”.Farverbeskriverhunsom”blege”,”skærende”,
”kontrast”,”skrigende”.Stemningerbeskrivessom”opløftet”,”dyster”,”mystisk”
”afdæmpet”,osv.
Deterfarven,deradministreresafformen,såhvisbeskuereneristandtildet,bør
manforsøgesigmedenbeskuelse,hvorformerne”ståribaggrunden”.
Detskalikkeforståssomom,beskuerenikkeogsåbørledeefterogdannesineegne
genstande,meniførsteomgangkandetanbefalesatbeskuesåledesatfarven
træderfremforformen–foropgavensforfatterhardetenvirkning,ogdetskaliden
42
forbindelseunderstreges,atbillederneoptræderpåencomputerskærm,hvorfor
virkningennokerbegrænsetift.atbeskuebillederneivirkeligheden.
DaopgavenssigteeratbeskuedenmesterfarneogudvikledeudgaveafKandinsky,
fordidetvurderesatværelængstfremmeihansbevægelse,erdevalgtemalerierfra
Kandinskyssidsteleveår1943-1944.
Manerformentlignødttilattagehanssamtidibetragtningidenforbindelse,men
nokogsånødttilatladevære,hvisdetfuldeudbyttesøges,forKandinskylæggerfor
detførstealdrigskjulpå,atsamtidenerendelafmaleriet,fordidetmenneske,der
erendelafsinsamtid”fortæller”omogopleverdenneisitmalerijf.Kandinsky.Og
fordetandetlæggerhanhelleraldrigskjulpå,atsamtidensmodeindenforformog
farver,kunst,kulturogmaleriikkeskalværebestemmendeforsigselv,menværei
bevægelsevedatsøgevækogvendetilbage–ellermedandreord;lyttetildenindre
nødvendighed.
KandinskyskriveriOmåndenikunsten,atmanikkebøropfatteden”åndelige
atmosfæresom”uhåndgribelig”,fordidenkanvære”ren”ellerfyldtmed
”fremmedelementer”.(Kandinsky2002,94):
Deelementer,somtilsammenudgørdenåndeligeatmosfære,bestårikkekunaf
handlinger,enhverkaniagttage,ejhelleraftankerogfølelser,somsigenelleranden
formforydreudtryk–nej,ogsågodtskjultehandlinger,som”ingenkanvidenoget
om”,uudtaltetanker,følelsersomaldrigharfundetnogetydreudtryk(altså
mennesketsindrehandlinger),altdetteerelementer,dersombyggestenermedtil
atformedenåndeligeatmosfære.Selvmord,mord,voldeligehandlinger,beskidte
tanker,had,ufredeligadfærd,egoisme,misundelse,”patriotisme”ogpartiskhed,alle
erdeåndeligegestalter,åndeligevæsener7,somligefrem”skaber”atmosfæren.
7IKandinskysnotertil”åndeligevæsner”står:”Derfindesselvmordsperioder,krigshetzperioderosv.Krigogrevolution(sidstnævnteikkesåhyppigtsomdetførste)erprodukterafensådanatmosfære,somdesåomvendtforpesteryderligere.SomIdømmerandre,skalIselvdømmes!(Kandinsky2002,s.95)
43
Omvendterselvopofrelse,hjælpsomhed,reneogophøjedetanker,kærlighed,
altruisme,glædevedandressucces,medmenneskelighedogretfærdighedvæsener,
dervendersigmoddeførnævnteogtilintetgørdem,somsolentilintetgør
mikroberne,ogskaberenrenatmosfære.Denanden(merekomplicerede)
gentagelseerden,hvorforskelligeelementeroptræderiforskelligematerielle
former”(Kandinsky2002,s.95).
Citatetkanmåskesigesat”vise”anerkendelsesperspektivetiKandinskysmaleri,
fordidetforholdersigtil”alt”væsentligtidetindreliv–ogkangøredettefordidet
ikkeerdettaltesprog,menfølelserneførsproget(ogefter),derkorresponderer
medmaterialet.Malerietforsøgeratforholdesigtilsåmegetsommuligt–og
dermedogsåandreogandetendkunstnerenselv.NårmanbeskuerKandinskys
maleri,kancitatetovenforderforværeanvendeligtift.atsigenoget,hvadman
præsenteresforoghvadmalerietrepræsenterer.Isammeforbindelsekanman
måskeinddragediskussionenigenogforholdesigtilden”åndeligeatmosfære”,der
beskrivesicitatet.DetReellesom”kaos”og”klæbendeunderskoen”jf.Lacanog
Fink,kanisinbredestebetragtningsesirelationtilden”åndeligeatmosfære”–som
etelement,endel,nogetunderliggende.
44
WassilyKandinsky,”TemperedElan”(1944)
”Hærdetånd”(Geist)kunneværeendansk/tyskoversættelseaftitlen.
45
WassilyKandinsky”Composition”(1944).
46
WassilyKandinsky”AroundTheLine”(1943).
47
Konklusion
Konklusionener,atKandinskysmalerieren”værdi”jf.Kojeve,ogatmansom
beskuerergodttjentmedatsættesigindiFlormansanalyseafKandinskys
forbindelsetilHegel.KonklusionenerogsåatKandinskysmalerieretomfattende
emnefraetfilosofiskperspektiv–fxkunnebevidsthedværedenfilosofiske
undersøgelsesgenstand,forudenæstetikogpsykoanalyse.
CentralthosKandinskystårbegrebetindrenødvendighed,deriopgavenbliver
fremstilletirelationtilmaterialet,forfarvenogformenhartomarkantforskellige
rolleriKandinskysmaleri.Farvenergrænseløsogformensættergrænser.
Kandinskysmaleriforekommeridetspraksisathandleomat”gravenogetfrem,der
erder,mensomendnuikkeersymboliseret”–deterdet,hangør,nårhanbygger
malerietopfrabundenogvurderersineelementerpå”denindrenødvendigheds
objektivevægt”.Pådenmådekanmanmåskeseenlighedmedpsykoanalysens
grundlæggendeopgave–atfrembringenoget(fraunderbevidstheden),somman
ikkevederder,førdeterfremanalyseret(Bjerre2015,s.29).
Kandinskysmalerierprægetafmodsætningersåveliprocessensomidetfærdige
maleri–sombeskuerpræsenteresmanformodsætninger,ogiprocessener
tankegangengennemgåendedialektisk–forståetsominspireretafHegelsdialektiki
selvbevidsthedensudvikling.
Opgavenharvist,atfarverogformeriKandinskysmaleri”fremviserdetindre”–de
præsentererbeskuerenfor”følelser”fradetindre,dergennemmalerietsmidler–
ogunderhenvisningtilKojeve–fremstillerdetindreså”rentsommuligt”–deter
denoverordnedehensigtiKandinskysmaleriogdermedkanhansmaleriopfattes
somerkendelse.
Opgavensoverordnedekonklusionerdesværreogsåatopgavenikkepå
tilfredsstillendevisformårataktualiserepsykoanalyseniendiskussionafKandinskys
maleri–etformålderharværetetomdrejningspunktforopgavenpåideplan,men
48
sompågrundmangleriopgavensprocesikkeerblevetudfoldet.Konklusioneneri
denforbindelse,atforfatterenundervejsiprocessenharføltsigsomenvejrhane,
dervilbestemme,hvilkenretningvindenblæser.
Netoperkendelsevedrøreropgavensoverordnedekonklusion.Setilysetafet
læringsperspektivkunnedenneopgavemedfordelhaveudfoldetsigietalternativt
design,deritilstrækkeliggradkunnefååbnetopfordefilosofiskemuligheder
vedrørendeKandinskysmaleri.Overblikketharganskeenkeltværetformangelfuldt.
Erkendelsengårderforogsåpå,atopgavensforfatterikkeharformåetattilpasse
formatet–iformaftidsbegrænsningen–tilopgavensambitioner.
SlutteligtmedtagesetcitatafWassilyKandinsky,deropsummererdetbudskab
opgavenharforsøgtatbeskæftigesigmed:
”Lendyourearstomusic,openyoureyestopainting..andstopthinking!Justask
yourselfwhethertheworkhasenabledyouto”walkabout”intoahitherto
unknownworld.Iftheanswerisyes,whatmoredoyouwant?”
(WassilyKandinsky)
49
Perspektivering
Opgavensprocesharværetudfordrende,fordidensfilosofiskevinkelharværetfor
svagtdefineret.Æstetikkenharværetforbredtbetragtet,ogskulleistedethave
væretreducerettildet,derkunnerelaterestilKandinsky,Kojeveog
bevidsthedsfilosofiiformafHegel.Herreogtrældialektikkenrummer,efter
forfatterensopfattelse,tilstrækkeligtmedbegrebertilatdækkeKandinskyindi
bestræbelsenpåatløseopgavensproblem,beskueren.
Atvælgebevidsthedsfilosofisomfilosofiskformålerensidste-øjebliks-erkendelse,
ogskullehaveværeterkendtforlængstforathaveskrevetenopgave,dervarmere
målrettetefteratpåvise,atbeskuerenafKandinskysmaleri–ligesommangeandre
–villeværegodttjentmedatkendetil–oginogengradforståselvbevidsthedens
udviklingjf.Hegel.
Denanvendtefilosofisketeoriharværetspredtovermangebegreberogmankunne
måskemedfordelhavevalgtetalternativtdesign.
HvisKandinskyblevgjorttilcaseoganalyseretgennemHegelsfilosofimedfokuspå
bevidsthed(herreogtrældialektikken),erdetforfatterensopfattelse,atmåletmed
ataktualiserepsykoanalyseniforholdtilmalerietkunnegørestydeligereogmere
overskueligt.Vedatinddragebevidstheden–detomstridtebegreb–ogfindeen
retningindenfordette(Hegel),havdederformentligværetgrundlagforat
beskæftigesigindgåendemedpsykoanalysen.Derharværetmangeerkendelser
undervejsidenneproces,ogmåskeerdetførstpånuværendetidspunkt,derer
grundlagforatinddragepsykoanalysenogDetReellesommereendetsvagt
indicier.
50
Litteraturliste:
Adorno,TheodorW.(1997):AestheticTheory,udgivetpåforlagetContinuum,
London,1997.
Bailly,Lionel(2009):ABeginnersGuidetoLacan,udgivetpåforlagetOneworld
Publications,London,2009.CitaterLacanogFinkfra:TheDirectionoftheTreatment
andthePrinciplesofit´spower,Ecrits(Bailly,2009).
Bjerre,HenrikJøker(2015):Analysér!,udgivetpåForlagetMindspace,København,
2015.
Düchting,Hajo(1990):WassilyKandinsky,udgivetpåforlagetBenediktTaschen,
Köln,1990.
Florman,Lisa(2014):ConcerningtheSpiritualandtheConcreteinKandinskysart,
udgivetpåforlagetStanfordUniversityPress,Stanford,Californien2014.
Hegel,G.W.F.(2017):Hvemtænkerabstrakt,iHartnackogSløk(1998):DeStore
Tænkere:Hegel,udgivetpåForlagetMunksgaard,København1998.
Hegel,G.W.F.(2017):ÅndensFænomenologi,udgivetpåforlagetGyldendal,
København,2017.
Hegel,G.W.F.(2019):Indledningtilæstetikken,udgivetpåForlagetSenmund,
København,2019.
Kandinsky,Wassily(1965):Formensproblem,udgivetpåforlagetGyldendal,
København,1965.
Kandinsky,Wassily(1964):Tilbageblik,udgivetpåRasmusFischersForlag,
København,1964.
51
Kandinsky,Wassily(2002):Omdetåndeligeikunsten,udgivetpåforlagetJupiter,
Odense,2002.
Kandinsky,Wassily(2009):ConcerningtheSpiritualinArt,udgivetpåforlagetIAP,
LasVegas(US),2009.
Kojeve,Alexandre(2014):TheConcretePaintingsofKandinsky,oversatogbragti
LisaFlormansConcerningtheSpiritualandtheConcreteinKandinskysart,udgivetpå
forlagetStanfordUniversityPress,Stanford,Californien2014.
Rebay,Hilla(2013):iforordettilPointandLinetoPlane,afWassilyKandinsky,
udgivetpåforlagetMartino,NewYork,2013.
Rienecker,LotteogJørgensen,PeterStray(2017):Dengodeopgave,udgivetpå
ForlagetSamfundslitteratur,København,2017.
Rösing,LillianMunk(2020):Hvorforskiderbjørneniskoven,udgivetpåForlaget
Spring,Hellerup2020.
Sadler,MichaelT.H.(2009):ioversætterensintroduktiontilKandinskyW.:
ConcerningtheSpiritualinArt,udgivetpåforlagetIAP,LasVegas(US),2009.
Warnock,Molly(2015):anmeldelseafFlormansConcerningtheSpritualandthe
ConcreteinKandinskysart,iNewYorkCollegeArtAssociationInc.,fundetviaAUB:
https://search-proquest-
com.zorac.aub.aau.dk/docview/1692525532?accountid=8144
BillederafWassilyKandinskysmaleriererfundetpåhjemmesiden
www.wassilykandinsky.net14/4–2020:
”Thirty”:https://www.wassilykandinsky.net/year-1937.php
”AroundaLine”:https://www.wassilykandinsky.net/work-220.php