ÅRSPLAN 2011/2012

SELEGREND BARNEHAGE

INNHOLDSFORTEGNELSE

Om årsplanen Barnehagens verdigrunnlag/primærkontakt Fysisk aktivitet Kosthold og ernæring i barnehagen Pedagogisk innhold/aktiviteter i barnehagen

o utedagero Gym i Rollandshallen o Førskolegruppeo Temaarbeid - Bryggeno Lekegrupper/språksamling/tall- og mengdeforståelse o Formingo Karnevalo Juletrefest med barna

Omsorg Danning Lek i barnehagen Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Fagområdene i rammeplanen

o Kommunikasjon, språk og teksto Kropp, bevegelse og helseo Kunst, kultur og kreativiteto Natur, miljø og teknikko Etikk, religion og filosofio Nærmiljø og samfunno Antall, rom og form

Kultur/tradisjoner Overgang barnehage/skole Samarbeid med barnas hjem

OM ÅRSPLANEN

Årsplanen for Selegrend barnehage tar for seg den pedagogiske delen av barnehagen – tema, aktiviteter og arbeidsområder vi skal jobbe med dette barnehageåret.

Aktivitetene og arbeidsområdene våre tar utgangspunkt i fagområdene i rammeplanen for barnehagen samt krav til innhold i barnehagens hverdag.

For barnehageåret 2011/2012 har vi satt opp to satsingsområder som er overordnete mål for dette året.

- FYSISKE AKTIVITETER- KOSTHOLD OG ERNÆRING

BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG

Alle barn har et grunnleggende behov for omsorg og dette er den viktigste oppgaven vi voksne i barnehagen har. I all kontakt med barna skal omsorg være til stede. I det legger vi bl.a støtte, oppmuntring, kjærlighet, trøst og nærhet. Barnet skal føle seg trygt og sett av de voksne.

Selegrend barnehage er en liten barnehage med få voksne. Det gjør at barna kjenner alle de voksne og det er en oversiktelig situasjon for barna. Dette skaper trygghet.I tillegg har vi primærkontakter som kjenner sine ”primærbarn” litt bedre enn resten av barna i barnegruppen. Primærkontakten spiser med sine barn, er sammen med dem i lek/aktiviteter, påkledning, soving/bleieskift osv. Dette skaper en ekstra nærhet til barnet, er en trygghet for foreldrene og gir et godt grunnlag for et godt samarbeid med dem.

PRIMÆRKONTAKT

En av barnehagepersonalets viktigste oppgave er å sørge for at hvert barn får den omsorgen det trenger og har krav på for å bli trygg og trives i barnehagen. For å være sikker på at barnet får den nødvendige nærhet og omsorg har vi i Selegrend barnehage et primærkontaktsystem. Hver av oss voksne har ansvar for en gruppe barn og disse knytter vi oss spesielt opp mot. Primærkontakten spiser blant annet alle måltider med sin gruppe, legger opp til aktiviteter og turer/utflukter med sin gruppe og knytter på den måten tette bånd til de barna den er ansvarlig for. Gjennom primærkontaktsystemet får den enkelte voksne ekstra god kjennskap til sin gruppe barn og deres behov. Ut ifra det kan primærkontakten tilrettelegge hverdagen slik at barna på best mulig måte får sine behov tilfredsstilt.

FYSISK AKTIVITET

HVORFOR FYSISK AKTIVITET

Fysisk aktivitet er viktig for veldig mye. Forskning viser at barn i dag er mindre fysisk aktive enn tidligere. På bakgrunn av denne kunnskapen er det viktig at barnehagen er bevisst på dette og legger til rette for fysisk aktivitet. Barnehagen er en arena for fremme god helse gjennom aktivitet på ulike måter.

En rapport fra Statens råd for ernæring fra 2006 konkluderer med at regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekstutvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn. Den sier også at det er nødvendig å utvikle et godt fysisk grunnlag i oppveksten for å oppnå god funksjonsdyktighet i voksen alder. Man bør spesielt ha for øye at barn trenger allsidig stimulering.

Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen vil kunne motvirke en rekke sykdomstilstander og plager og har dermed stor betydning for helsen, både i oppveksten og senere i livet.

Regelmessig fysisk aktivitet synes å fremme barn og unges selvaktelse, og de som er involvert i fysisk aktivitet synes å være mindre plaget av psyskiske helseproblemer.

I rapporten gis det også følgende anbefalinger:

I barnehager bør det være minst en time pr. dag med utendørs fysisk aktivitet. Forholdene må legges til rette slik at barna kan være fysisk aktive i nærmiljøet. Aktiviteten bør være så allsidig som mulig, slik at egenskaper som kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne får optimale utviklingsmuligheter.

HVORDAN:

Barnas turmedalje Faste dager med bruk av gymsal/ballsal på Rolland skole Lek/aktivitet på lekeplass i barnehagen og i nærmiljøet Spille fotball/ski/akedag Turer i skog og mark Faste turdager i nærmiljøet/utflukter Hinderløype/rebus i naturen

MÅL:

Bruk av kroppen inne/ute og i varierte miljøer Utvikle/styrke barnas motoriske ferdigheter Oppleve glede og trivsel gjennom fysisk aktivitet og bruk av kroppen Mosjon og god helse Oppdage gleden ved fysisk aktivitet Oppleve mestring gjennom fysisk aktivitet og ulike fysiske

utfordringer Lek Bli kjent med kroppen sin, egne grenser og kapasitet. Sosialt samvær og samspill med andre.

Fysisk aktivitet er en stor del av vår hverdag og noe vi vektlegger spesielt. Gjennom turer i skogen, i nærmiljøet og de faste turene til Rollandshallen får barna en stor grad av fysisk aktivitet og på en variert måte. Hvis været er for dårlig til å være ute vil vi forsøke å erstatte turene i skogen med f.eks tur på Baluba o.l.

KOSTHOLD OG ERNÆRING I BARNEHAGEN

I 1997 kom det nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Disse bygger på gjeldende anbefalinger for ernæring. Gjennom barnehageloven og rammeplanen er barnehagen pålagt å sørge for gode og næringsrike måltider i tråd med retningslinjene. Arbeidet med mat og måltider bør forankres i barnehagens årsplan.

MAT OG MÅLTIDER I SELEGREND BARNEHAGE

Fra vi åpnet barnehagen i 1997 har vi hatt fokus på mat og måltider i Selegrend barnehage. På bakgrunn av en spørreundersøkelse hos foreldrene startet vi med å servere lunsj i barnehagen istedenfor at barna hadde med seg matpakke til både frokost og lunsj. Vi ønsket å servere lunsj på grunn av at det ga barna en helt annen matopplevelse enn å spise matpakke som de hadde fått med seg om morgenen.

Å dekke bordet og servere lunsj bidrar til at barna spiser mer, maten er fersk og det er innbydende og fristende. I tillegg blir det en god situasjon med tid til samtale, kos og fellesskap. Barna får også trening i å smøre maten sin selv.

Til lunsj i barnehagen varierer vi mellom å servere varme måltider, nybakte rundstykker eller brød. Vi baker alltid en gang i uken sammen

med barna. En gang i uken har vi varm lunsj. Resten av uken har vi brød og pålegg.

De som er ute i skogen lager mat på stormkjøkkenet vårt eller har med skiver i sekken.

ERNÆRING OG SUNNHET I BARNEHAGEN

Vi vektlegger at det vi serverer i barnehagen skal være sunt og næringsrikt. Vi er bevisst på hva vi velger av pålegg, brød og at varmerettene vi serverer skal være sunne.

Her har vi utviklet en bevissthet gjennom årene og i noen tilfeller samarbeidet med foreldrene. På bakgrunn av det har vi kommet frem til det tilbudet og rutiner vi har i dag.

BRØD OG RUNDSTYKKER

Vi får all maten vi kjøper levert i barnehagen og tilbudet av brød er variert og godt. Vi velger grovt/mellomgrovt brød. Når vi baker rundstykker bruker vi grovt mel i deigen for å få sunne og grove rundstykker.

PÅLEGG

Vi har fast følgende pålegg på bordet til lunsj:

o Ulike typer kjøttpåleggo Smøreostero Hvitost og brunosto Kaviaro Makrello Leverposteio Majones og agurk,paprika,tomat

Til brødmåltidene/rundstykkene serverer vi lettmelk.Til de varme måltidene får barna vann. Mellom måltidene drikker også barna vann hvis de er tørste. På kalde dager i skogen får barna varm solbærsaft eller kakao, men hoveddrikken er vann som de har på sin egen drikkeflaske.

VARME MÅLTIDER

Vi har som mål at de varme måltidene skal være sunne og gode. Vi forsøker å bruke en del fisk og fiskeprodukter og mindre av pølser, kjøttdeig osv.Varme måltider tilbyr vi både de som er i barnehagen og de som er i skogen.

BARN OG MAT

Gjennom variasjon og tilbud av ulike pålegg og varme retter får barna varierte mat- og smaksopplevelser. De får prøve og kjenne på nye smaker. Det er positivt i seg selv og bidrar til gode matopplevelser. Men mat skal også være en positiv opplevelse og er det noe barna ikke liker har vi et alternativ til dem.

FØDSELSDAGER OG TRADISJONER

For noen år siden hadde vi en spørreundersøkelse hos foreldrene angående kaker o.l ved bursdagsfeiringer. Vi hadde fått noen signaler om at noen synes det ble mye kaker med totalt 24 bursdager på et år. Vi spurte derfor foreldrene om de ønsket kaker eller frukt/grønnsaker e.l ved bursdagsfeiringer. Samtlige ønsket frukt eller grønnsaker. Dette er nå en fast tradisjon og helt i tråd med kravene om et sunt kosthold i barnehagen.

Ved tradisjoner og høytider som jul blir det gjerne litt brus og litt godteri eller kakemenn og lignende. Dette synes vi er viktig som en del av vår kultur og tradisjoner.

ARBEIDSOMRÅDER MAT OG MÅLTIDER 2011/2012

KURSo Edel og Lin var på kurs i september 09 – IK MAT

(hygiene/oppbevaring og tilberedning av mat m.m)

Hele personalet har også deltatt på kurs i ernæring/matlaging (2009). I tillegg har Edel og Lin vært på fiskesprell-kurs (praktisk og teoretisk om ernæring, mat, tannhelse osv, gjennomført i 2010)

ARBEID I BARNEHAGEN

o Tilbud om mat-aktiviteter i og utenfor barnehagen. Her vil vi undersøke litt og benytte oss av evt. tilbud vi får gjennom året.

o Mattradisjoner i andre kulturer (matlaging/samtale i forbindelse med tema)

o Barna lager mat

o Smake (søtt/surt/salt/sterkt.. osv)

o Samtale (sunn mat/festmat/hva liker vi/liker vi ikke…osv)

o Mat/ernæring i hverdagen (Variert og sunn mat. Smake ulike retter gjennom de varme måltidene vi severer gjennom høsten)

MÅLo Matgledeo fremme og forebygge god helse

PEDAGOGISK INNHOLD/AKTIVITETER I BARNEHAGEN

UTEDAGER

Noen faste dager i uken deler vi barnegruppen og organiserer oss slik at en del av barna til enhver tid er ute fra kl. 10.00 til senest kl. 14.30. Resten av barnegruppen er da igjen i barnehagen. Dette gjør vi fordi vi føler det skaper en bedre hverdag for barna og de voksne i barnehagen. Gruppen som er på tur spiser lunsjen sin ute. Vi har med oss påsmurte skiver eller vi tar med oss stormkjøkkenet og lager noe godt.

Vi opplever at naturen innbyr til en veldig god lek for barna. De har lyst til å leke og finner alltid på noe å gjøre når vi er i ute. Dette tar vi vare på ved å dele oss inn slik vi gjør, og vi legger heller ikke opp til spesielle aktiviteter hver gang.Samtidig vil vi prøve å tilføre barna nye måter å tenke på når vi er på tur. Noen ganger tar vi med oss tau og lager taubaner, kniver de kan spikke med, samler naturmaterialet som vi bruker senere til forming, eller vi forsker på naturen med forstørrelsesglass og minimikroskop.

Andre ganger reiser vi med buss for å variere barnas opplevelser. Om våren og sommeren er det flott å reise til Vollane badestrand. Der ser vi på livet i fjæra og finner småkryp som tanglopper og krabber. På

Munkebotn er det også gode uteområder. Der er det laget til leirplass nede ved bekken og vi kan sitte under tak å spise hvis det regner. Ellers er turer til Fløyen veldig populære.

BARNAS TURMEDALJE

Vi har kjøpt inn en aktivitetspakke for å skape en god ramme rundt turene våre. I pakken er det en medalje til hvert barn, diplom til hvert barn, en liten bok til hvert barn, temaark (trær/blader + i trafikken) og et ark hvor vi kan føre opp barnas navn og turer de har gjennomført. I barnehagen blir vi enige om hvor mange turer barna skal gjennomføre før de får sin medalje og diplom. I den lille boken til hvert barn kan turene føres inn. Hvis barna får boken med hjem og de har gått tur med familien hjemme, kan den også føres i boken. Temaarkene kan vi bruke i forbindelse med turene og på listen i barnehagen kan vi se hvor mange turer vi har gjennomført. Når vi er i havn med planlagte turer får barna sin medalje og diplom. Vi planlegger turene og antall ut i fra barnas alder og modning. De eldste får en litt større utfordring enn de yngste.

Målene med å dele gruppen og være ute i naturen er:

Å skape bedre rom for ro og konsentrasjon for de som er igjen Det er en positiv opplevelse for barna å være ute i naturen og

oppleve det den har å by på. Et bedre miljø for barna å oppholde seg i, både inne og ute Barna får øvd opp grovmotorikken ved å bevege seg i ulendt

terreng En bedre bruk av barnehagehverdagen Lære seg respekt for andre livsformer

GYM I ROLLANDSHALLEN (ROLLAND SKOLE)

I år vil vi benytte Rollandshallen annenhver uke. Dette blir i like uker og vi får benytte både ballsalen og gymsalen. Vi har fått tildelt tid torsdager fra kl. 10.15 – 12.45. Da vil alle barna i barnehagen gå og vi vil dele barnegruppen i to slik at de får være litt å både ballsal og gymsal før vi går tilbake til barnehagen. Vi spiser også lunsj der borte. Vi har med vogner til barna som skal sove.

Nå som vi har fått dette tilbudet vil vi ikke lenger gå på Sats.

FØRSKOLEGRUPPE

I år har vi 10 førskolebarn. De er:

Jo Arnold SolveigChristian HenrySophie WilliamMia Elise TarjeAurora Kamile

Vi skal ha førskolegruppe en gang i uken. Det er Lin og Lise som skal ha denne gruppen i år.

Gjennom året vil vi arbeide med følgende:

På høsten lager de hvert sitt ”høst-tre” Barna får hver sin bok med tall– og bokstavoppgaver. Disse er beregnet til

førskolebarn og vi bruker noen samlinger gjennom året til disse bøkene Barna skal også få arbeide med å lage historier ved hjelp av fortellerkort. Historiene

blir satt sammen i en bok som barna får med seg når de slutter. Spiller spill I juni har vi en avslutning for gruppen, der barna selv får bestemme hva vi skal finne

på.

TEMA - BRYGGEN

Annenhver torsdag vil førskolegruppen har tema-samling i barnehagen, om byen vår. Lise og Wenche vil ha disse samlingene. Vi vil i år ta for oss Bryggen; historie, livet på Bryggen i tidligere tider, bygninger, hendelser m.m. I samlingene vil vi veksle mellom samtale, oppgaver og se på bilder av Bryggen i gamle dager. Vi vil også ha to utflukter i løpet av året slik at barna får vandre på Bryggen og se bygningene vi har snakket om gjennom året.

LEKEGRUPPER/SPRÅKSAMLING/TALL-OG MENGDEFORSTÅELSE

Annenhver torsdag vil Lin ha lekegruppe med tre barn (les mer under punktet lek i barnehagen)

Samme torsdag vil Edel ha en aktivitetssamling med tre barn. I Edel sine samlinger vil vi veksle på å spille spill, lære om tall og mengde (matematikk i bhg), ordlek/begrepstrening m.m. (Les mer under presentasjon av fagområdene)

FORMING

Vi liker å jobbe med forskjellige teknikker og materialer. Hva vi arbeider med gjennom et år avhenger av tema, årstider og lignende. På bildene nedenfor ser dere troll barna har laget av naturmaterialer de har funnet på en utflukt. Inntrykk og opplevelser kommer til uttrykk gjennom skape noe.

Og til de forskjellige høytidene som påske og jul, bruker vi mye formingsaktiviteter. Det er ekstra spennende til jul når vi skal pakke det inn og vi ikke har ”lov” å si noe hjemme.

KARNEVAL

Hvert år i februar feirer vi karneval. Vi kler oss ut og har det gøy med forskjellige aktiviteter utover dagen. Denne dagen koser vi oss med noe ekstra godt til lunsj, og barna får hver sin lille godtepose etter maten.

JULETREFEST MED BARNA

I desember kjøper vi inn og pynter juletre sammen med barna. Dagen etter treet er ferdig pyntet har vi julefest med barna. Da koser vi oss med julegrøt til lunsj, pepperkaker, kakemenn og selvfølgelig rød julebrus. Vi går rundt juletreet og prikken over i’en er når barna får en liten godtepose.

ANDRE AKTIVITETER

I barnehagen har vi faste foreldreaktiviteter som vi gjennomfører hvert år.

Disse aktivitetene er:

Julefrokost med Luciafeiring Påskefrokost Sommerfest

I desember hvert år deltar barna på julegudstjeneste i Åsane kirke. Dette er frivillig og vi informerer dere foreldre i god tid før gudstjenesten, og barna som eventuelt ikke deltar blir igjen i barnehagen med en voksen.

OMSORG

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven § 2, Barnehagens innhold)

Rammeplan sier om omsorg: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Omsorgforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen.

Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barna mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg, er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv.

I Selegrend barnehage opplever barna bl.a omsorg gjennom:

primærkontakten sin trøst og oppmuntring samvær og samtale i hverdagssituasjoner, ved måltider, bleieskift m.m et godt fang å sitte på, en klem og gode ord. lek og aktiviteter utfordringer, varierte opplevelser, ny kunnskap og mestring.

DANNING

Danning er knyttet til begrep som folkeskikk eller oppdragelse. Danning handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og å reflektere over det en gjør i samspill med andre. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Danning er en kontinuerlig prosess som er tett sammenvevd med og danner grunnlaget for omsorg, lek og læring.

I Selegrend barnehage får barna erfaring med og utvikling i danning gjennom:

de voksne som rollemodeller samspill med hverandre i lek, aktiviteter og samvær. erfaring med konfliktløsning og samarbeid i samvær med andre barn støtte og veiledning fra voksne utvikling av omsorg og empati i møte med andre mennesker livserfaring og utvikling av sin identitet i møte med mennesker, aktiviteter, krav,

utfordringer og opplevelser barnehagen byr på.

LEK I BARNEHAGEN

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser (Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

Rammeplanen sier om lek: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har en egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs-og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom.

Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompentanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner.

I Selegrend barnehage har vi tilrettelagt for lek på ulike måter. Gjennom leken utvikler barn bl.a sosial kompetanse, evne til samspill/samarbeid, fantasi, vennskap, omsorg. I dette ligger vi at for barn er lek en naturlig uttrykksform og som bidrar til å utvikle de punkter som er nevnt ovenfor. Gjennom lek får de utfolde seg på en arena som er naturlig for dem, de må samarbeide for å skape lek og drive den fremover. De får gi uttrykk for og bearbeide opplevelser i sitt liv, noe som bidrar til at de skaper seg en forståelse av den verden og det miljø de er en del av, om det er familielivet, livet i barnehagen eller andre miljøer de er en del av. De får gi uttrykk for og utvikle sin fantasi og kreativitet, de knytter vennskap gjennom opplevelsen og den felles aktiviteten lek er. Gjennom samarbeid i leken viser de og utvikler omsorg for hverandre.

Men leken kan også avdekke ulikheter hos barn.

Alle skal imidlertid ha lik rett til å delta, utfolde seg og skape god lek. Voksendeltagelse- og støtte i lek er derfor viktig. Men en bevissthet om den voksnes rolle i forhold til barnas lek er også viktig. Leken er barnas arena og det er viktig at den voksne er tilstede og kan støtte og bidra til at alle barn får en god opplevelse og utbytte av leken, men leken må skje på barnas premisser og ikke bli styrt av den voksne.

I Selegrend barnehage har vi lekegrupper en til to ganger i uken. Det er alltid en voksen med i barnas lek, men barna legger premisser for leken og den voksne er med som støtte. I lekegrupper setter vi sammen en gruppe med 3-4 barn. Sammensetning av gruppen vil variere over tid. Den voksne er med som lekepartner og støtte.

Men siden lek er barns naturlige uttrykksform og dermed en naturlig aktivitet for dem, legger vi til rette for mye lek i barnehagen utover lekegrupper.

I utetiden i barnehagen får de tid og rom for frilek og det samme i perioder inne i barnehagen. Vi går i skogen faste dager og der varierer vi mellom ulike aktiviteter og frilek. Noen ganger skaper barna sin lek, andre ganger har vi f.eks tatt med skogsdyr eller andre ting som inspirasjon for leken.

LÆRING

Læring er endring i atferd, eller prosessen hvor vi skaffer oss kunnskap om verden. Læring skjer hele livet igjennom og i de fleste sammenhenger vi inngår i, og er en grunnleggende forutsetning for vår utvikling og vekst som menneske.

Uformell læring gjenspeiler seg i personligheten og formell læring skjer ved utdannelse som gir formell kompetanse.

Formell læring er den organiserte utdanningen som skjer innenfor det formelle utdanningssystemet, dvs barnehage, grunnskole, videregående skole og høgskole/universitet.

Uformell læring er den prosessen der man tilegner seg holdninger, vurderinger, ferdigheter og kunnskap gjennom daglige aktiviteter i f.eks familien, men venner osv.

I barnehagen opplever barna læring gjennom:

organiserte aktiviteter med konkret læringsmål (som temaarbeid, faktakunnskap, begrepstrening m.m)

samspill med andre barn og voksne rutiner, opplevelser og erfaringer de får gjennom barnehagehverdagen (måltider,

påkledning, lek, utflukter, teater m.m) ulike aktivitetstilbud de får (tegne, male, puslespill m.m)

BARNS MEDVIRKNING

§ i Barnehageloven: Barns rett til medvirkning:

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Medbestemmelse er å bestemme sammen med andre og å ha innvirkning. Det inkluderer både en direkte og indirekte innflytelse.

Indirekte gjennom for eksempel praksisfortellinger, intervju, foto, videofilm eller observasjoner der de voksne fortolker det de ser og hører.

Direkte ved dialoger der barnas meninger etterspørres eller gjennom forhandlinger som oppstår på bakgrunn av barn og voksnes ulike syn. Barna får komme med forslag og får være med å bestemme, for eksempel hvilke bøker som skal leses, hvor turen skal gå, materialer som skal brukes - og så blir det som de foreslår. Medbestemmelse er ofte forhandlinger der barna får opplevelse av innflytelse, samtidig vil de oppleve at i et barnehagefellesskap blir det ikke alltid som de selv ønsker. Medbestemmelse innebærer at de voksne lar seg påvirke. Medbestemmelse er ikke å la barna få si det de mener og så bestemmer de voksne.

I barnehagen opplever barna medbestemmelse gjennom:

foto observasjoner

valg av bøker, utflukter, aktiviteter m.m. barnas ønsker, forslag og meninger blir lyttet til.

INKLUDERENDE FELLESSKAP

Rammeplanen sier:

«Å belyse ulikhetene og det som er felles, kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir muligheter for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter. Barnehagens innhold må formidles på en måte som gjør at ulike barn kan ta del på ulike måter, ut fra egne interesser, kompetanser og utviklingsnivå.»

Barnehagen – et inkluderende fellesskapEtt hovedmål er at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Barnehagen skal inkludere alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsnivå, og har et særlig ansvar for å sikre god og tidlig hjelp til barn som har behov for særskilt oppfølging. Barnehagen er en viktig arena og har en unik mulighet til både å forebygge, oppdage behov og iverksette tiltak for barn som trenger særskilt oppfølging.Med barn som har særskilte behov menes barn som har behov for ekstra omsorg og hjelp til utvikling og læring av ferdigheter uavhengig av diagnose eller årsaken til dette behovet. Både barn med forsinket språkutvikling, minoritetsspråklige barn med behov for å lære norsk, barn med nedsatt funksjonsevne og barn som kommer fra en vanskelig familiesituasjon, vil kunne ha behov for særskilt oppfølging og tilrettelegging. Tilretteleggingen kan gjelde både sosiale, pedagogiske og/eller fysiske forhold i barnehagen.

Norge kan i dag sies å være et samfunn hvor språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger ulike samfunnsarenaer. Det at befolkningen og samfunnet er mangfoldig innebærer at personalet i barnehagene forholder seg til mangfold og kompleksitet som en del av barnehagens hverdag. I barnehagen møtes ulike voksne og barn med forskjellige ønsker, behov og forutsetninger.  

I barnehagen arbeider vi for et inkluderende fellesskap gjennom:

likeverdighet respekt for hvert individ, deres bakgrunn og kultur. Presentasjon av og kjennskap til ulike kulturer og samfunnets mangfold. Markering av FN-dagen Forut-aksjon om Indrani Temaarbeid – barn i vår verden (familien min, samer, barn i verden (Indrani) Internasjonal buffet – hver familie bringer mat i barnehagen til alternativ høstfest.

Oppfordrer til mat som representerer barnas bakgrunn/hjemland.

Respekt for enkeltindvider Gode holdninger og respekt for hverandre Voksne som rollemodeller Godt samarbeid med hjemmet Omsorg og støtte til hvert enkelt barn Tiltak ved behov for ekstra støtte – til barn og foreldre Tema - vennskap

FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN

Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form

KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst.

o Slik jobber vi med kommunikasjon og tekst: Leser bøker for barna Sang Fortellerkort Begrepstrening – gjennom spill o.l Bokstavtrening m.m i førskolegruppe Barna lager fortellinger fra turer og andre opplevelser. Utvikling av språk, begreper m.m gjennom lek.

KROPP, BEVEGELSE OG HELSE

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter.

o Slik jobber vi med kropp, bevegelse og helse

Turer i skog og mark Bruk av ballsall og gymsal på Rolland skole Barnas turmedalje Lek og fysisk aktivitet på barnehagens uteområde Fokus på sunt kosthold i barnehagen Turglede Matglede Oppleve mestring gjennom bruk av kroppen

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET

Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksform

o Slik jobber vi med kunst, kultur og kreativitet:

Temaarbeid – byen vår (Bergen/Bryggen i gamle dager) Benytter tilbud fra biblioteket i Åsane

Benytter teater- og konserttilbud m.m Skapende arbeid med barn Inntrykk gjennom opplevelser – uttrykk i skapende arbeid. Fortellerkort – barn skaper historier ved hjelp av bilder

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen.

o Slik jobber vi med natur, miljø og teknikk. Gjennom faste turer i naturen i de ulike årstidene og i all slags vær. Gjennom samtale og temaarbeid om årstider, dyr o.l Plante blomster, grønnsaker osv Finne høstblader Formingsaktiviteter med bruk av naturmaterialer Ryddedag i nærmiljøet/naturen – øke bevisstheten om å ha en rent

nærmiljø/naturområde Øke barnas bevissthet om naturen og verdien av å ta vare på den

ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barne-gruppen, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledning barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning.

o Slik jobber vi med etikk, filosofi og religion

Gi barna kunnskap om ulike kulturer og levesett gjennom temaarbeid, litteratur m.m

Gi barna positive holdninger rundt mangfold og et flerkulturelt samfunn – gjennom samtale, svare på barns spørsmål og undring rundt dette.

Utvikle gode holdninger og respekt for enkeltindivider og ulike kulturer – gjennom samtale, være gode rollemodeller, svare på barnas spørsmål

Temaarbeid – vennskap Temaarbeid – barn i Norge + barn i verden Markere jul og påske Delta på julegudstjeneste La de ulike barnas kultur bli representert i barnehagen – f.eks

internasjonal buffet – et møte med barnas kultur/opprinnelse gjennom mat.

NÆRMILJØ OG SAMFUNN

Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet.Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag.

o Slik jobber vi med nærmiljø og samfunn Temaarbeid – barn i verden

Meg og familien min Barn i Norge - samer Barn i verden – Indrani

o markering av FN-dageno temaarbeid – byen vår – historie, levesett og kulturo bruk av naturen i nærmiljøeto besøk på sykehjemo internasjonal buffet i barnehagen – møte med internasjonal matkulturo bruk av bibliotek, kino og annet kulturtilbud i nærmiljøet

ANTALL, ROM OG FORM

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering.

o Slik jobber vi med antall, rom og form

Former – sylinder, rektangel m.m Arbeid med tall og mengdebegreper Fokus på stort og lite

Plassering i rom Veie og måle Tungt og lett I matlaging Ved hjelp av sanger, fortellinger m.m Ved borddekking Gjennom spill, aktiviteter, arbeidsoppgaver

KULTUR/TRADISJONER

Vi har byen vår som tema dette året. Vi har to samlinger i måneden hvor vi prater om byen (Bryggen denne gang), dens historie m.m. Vi har også noen oppgaver barna får arbeide med i samlingene og vi reiser også til byen og besøker Bryggen og stedene der vi har snakket om i barnehagen.

Vi har også over en tid arbeidet med temaet ”barn i verden”. Vi har tatt for oss familien vår som det nærmeste, videre barn i Norge og samene og deres kultur. Vi utvidet så til barn utenfor Norge og Forut-aksjonen om Indrani. Denne høsten skal vi markere FN-dagen og samtale litt rundt barn i ulike kulturer osv.

Av tradisjoner i vår kultur har vi bl.a påske- og juletradisjoner. Vi lager påske- og julepynt, baker, lager julegaver, går på julegudstjeneste m.m.

OVERGANG BARNEHAGE/SKOLE

Gjennom året har vi skoleforberedende arbeid i førskolegruppen. Det kan være bokstav- og talltrening, ulike spill m.m. Men den viktigste delen i fht forberedelse til skolen er samtale og ferdighetstrening. Gjennom samtale avklarer vi med barna hvilke tanker, forventninger og følelser de har rundt det å begynne på skolen. I tillegg vet vi at kravene til selvstendighet øker veldig i skolen ifht barnehagen. Vi forbereder derfor barna på dette gjennom oppgaver og ansvar på ulike områder, både praktisk og mentalt.

SAMARBEID MED BARNAS HJEM

- foreldremøte en gang i året- foreldresamtaler 2 ganger i året- daglig kontakt ved levering og henting av barnet- månedsplan- årsplan og halvårsplan- FAU/SAU- Månedsbrev med info m.m- Info ved spesielle aktiviteter/arrangementer m.m