Zero Magazine

Andr VillA slAkter el-motorsykkelen

Jens UlltVeit-moe Folk m d Fr Vi ser AlVoret

Pete BethUne Verden rUndt P eget Fettnorge Br

lede Verden

sir BoB geldoF

grAtis!

Zero Emission Resource Organisation www.zero.no

ww

w.s

pe

kte

r.co

m

Vi takker Asko for distribusjonav Zero Magazine, og Meny, Ultra, Centra, Jackobs, Spar og Eurospar for at vi nr ut til folket!

Volvo. for life

AVGIFTSVINNEREN VOLVO V70 DRIVe. CO2 119 G/KM OG UNDER 0,45 L/MIL.* VEIL PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT OSLO. GJ.SN. FORBRUK 4.5 L/100 KM. CO2-UTSLIPP 119 G/KM. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. AVBILDET BIL KAN HA EKSTRAUTSTYR. BEST-IN-CLASS: VOLVO V70 DRIVe HAR LAVESTE CO2-UTSLIPP OG DRIVSTOFFORBRUK I STORBILSEGMENTET. TREFF VOLVO P FACEBOOK.COM/VOLVOCARSNO OG WWW.VOLVOCARS.NO

VOLVO V70

FRA KR 345 800,-*

LIVET ER MER ENN BILER. DET ER MINSKE BELASTNINGEN P NATUREN VED KJRE DEN ENESTE BILEN I VERDEN SOM P VANLIG DRIVSTOFF HAR OPPNDD 5 STJERNER I MILJTESTEN ADAC EN AV VERDENS STRENGESTE OG MEST OMFATTENDE MILJTESTER. DERFOR ER VOLVO V70 DRIVe EN AVGIFTSVINNER.

6 7

i n n h o l dl e d e r

Dette magasinet er laget av miljstiftelsen ZERO for n ut til et bredere publikum med informasjon om klimalsninger og vrt arbeid. Mlet med Zero Magazine er gjre klimalsningene og vrt arbeid med disse, interessant og relevant for folk flest. Vi hper at du som leser bladet finner informasjon som gjr deg interessert i lese videre, at du fr mer kunnskap om lsningene p klimaproblemet, og blir inspirert til bidra i klimaarbeidet selv.

Miljstiftelsen ZERO, eller Zero Emission Resource Organisation som er vrt fulle navn, er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse som job-ber for begrense de menneskeskapte klimaendringene og for mte verdens voksende energiettersprsel uten skade miljet. For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri lsning for all energibruk, og at det er mulig finne lsninger for en verden i vekst og utvikling uten true klima og naturmangfold.

ZERO ble opprettet i 2001 av en gruppe med lang erfaring fra andre miljorganisasjoner i Norge, som nsket jobbe mer mlrettet med finne lsningene p klimautfordringen, frst og fremst gjennom rene og effektive energilsninger. Siden det har organisasjonen vokst og utviklet seg mye, men mlet er fremdeles det samme.

Klimautfordringen er s stor at den bare kan mtes ved at alle aktrer i samfunnet blir en del av lsningen. Derfor er samarbeid enn mye mer effektiv vei til mlet enn konflikt. ZERO jobber alltid for vre en konstruktiv og lsningsorientert stemme i milj- og klimadebatten. Eller sagt p en annen mte, vi jobber heller for de lsningene vi er for, enn mot det vi er mot. For politikere og aktrer i nringslivet er ZERO i dag et kjent navn, og vi er stolt over kunne si at vi er en organisasjonen som nyter stor respekt blant viktige beslutningstakere i Norge. For deg som leser dette bladet er vi kanskje ikke like kjent. Dette magasinet er en mulighet for deg til bli kjent med oss og med sakene vi jobber med.

Vi er opptatt av gjre informasjon om klimalsningene tilgjengelig for flest mulig. Derfor vil du finne bde lettere stoff og artikler for den

mer interesserte i dette magasinet. Vi hper at du finner noe som fanger din interesse, og vi tar gjerne i mot dine sprsml eller innspill. Send gjerne en epost til [email protected] med dine tilbakemeldinger.

For gjre terskelen for lese Zero Magazine s lav som mulig, er bladet gratis. I tillegg til finne magasinet p en rekke distribusjons-steder, sender vi deg ogs gjerne noen blader dersom du vil dele dem ut p din arbeidsplass eller andre. Send oss en epost, s fr du magasinene i posten.

For n ut til flest mulig har det vrt et ml at bladet skal vre gratis. Vi vil takke vre annonsrer for ha stilt opp og hjulpet oss med det. En stor takk til NorgesGruppen, Shell, Mercedes, Volvo, Mitsubishi og Volkswagen for distribusjon slik at vi nr ut til folket.

God lesning!

Einar Hndlykken, daglig leder

AnsVArlig UtgiVerZero Emission Resource Organisation

Maridalsveien 10

0178 Oslo

(+47) 92 29 62 00

[email protected]

ProdUsert og Ut Viklet AVMagnum Media

Kongens gate 24

0153 Oslo

(+47) 23 300 300

[email protected]

redAk trystein Tronstad

[email protected]

Art directorFredrik hlander

[email protected]

redAksJonelle FormgiVereCaroline Kruse

[email protected]

Kathrine W. Hansen

[email protected]

mArkedsAnsVArlig ZeroAre Munkeberg

[email protected]

Tonje Sther

[email protected]

PrintHjemmet Mortensen Trykkeri AS

coVer Bob Geldof, Sam Branson, Siri Kalvig,

Brge Ousland

Foto: Isabell Watson

Hair & Make-up: Miriam Sturim

Styling: Linda Wickmann

oPPl Ag80 000

All submissions are the property of Magnum Media AS, and cannot be repro-duced in whole or in part without written authorisation of the publishers.

INNHOLD06 Brge oUsl AndMil j og kl ima sett fra polene.

10 Pl Anders UlleVlseterHistorier fra Dakar og motorsportens fremtid.

16 Andr Vill AMotorcrosstjernen anmelder el-motorsykkelen

20 Brdrene solBergMotorsport, bi l f i lmer, mil j og sex.

29 Pete BethUneRekorden verden rundt, skipsfart og hvalfangstmotstanden.

32 skiPsPAneletNorges strste rederier samles for diskutere fremtiden.

44 BiodriVstoFFDin guide ti l alt du lurer p. Mt ulike grndere.

72 BoB geldoFMr. L ive Aid om fattigdom, k l imautvik l ing og norges rolle.

78 sAm Br AnsonVirgin-arvingen forteller om sine ekspedisjoner, k l imaengasjement og arven etter faren.

82 Fremtidens ByerEt innblikk i fremtidig byplanlegging med vekt p mil j.

86 renoVeringen AV emPire stAte BUildingMt byggherren bak det store prosjektet.

88 de tJUe som redder VerdenUtvalgte prosjekter for karbonfangst og lagring fra hele verden.

98 milJhelterZERO anerkjenner i ldsjelers innsats i k l imakampen.

100 einAr hndlykkenZEROs leder prater rett fra hjertet.

102 ZeroMt menneskene som utgjr k l imaorganisasjonen ZERO.

06

20

VELkOMMEN tiL fRstE UtgAVE AV Zero mAgAZine

72

78

A8 9

B r g e o U s l A n d

Vi trenger en kAtAstroFe Brge ousland har hatt mye henge f ingrene i som oppdager, forfatter, ekspedisjons-leder, dykker, polfarer og foredragsholder. i sommer startet han p en ny ekspedisjon hvor k limaendringene str i sentrum. Ousland mener at folk f lest er for feige, og at noe alvorlig m skje for at v i skal reagere.

tEkst: ystein tronstAd fOtO: einAr AslAksen


98

hvorfor er nordmenn s fascinert av polfarere?

Jeg tror det er fordi de appellerer til eventyrlysten i oss. De flger drm-mene sine. De utfordrer seg selv. Og s

har det nok litt med det historiske gjre, med Nansen og Amundsen. I tillegg har naturen alltid sttt sterkt i Norge. Fortell om den nye ekspedisjonen til Arktis.

I sommer har Thorleif Thorleifsson og jeg tenkt seile rundt bde nordst- og nordvest-passasjen. Alts rundt hele Nordpolen. Dette er en tur som for hundre r siden ville tatt seks r, mens vi skal bruke tre og en halv mned! Det m vel vre bevis p at isen trekker seg tilbake og at klimaendringene er reelle. Jeg gjr ikke denne turen som vitenskapsmann, men jeg har et visst klimafokus. Thorleif og jeg har tre fokusomrder: Klima, innovasjon og utfordringer. Vi bruker kun seil, en kjapp liten trimaran, s vi reiser miljvennlig (I skrivende stund har de fullfrt begge passasjene, seilt seg inn i polarhistorien, og startet p den siste etappen hjem til Oslo).Hvordan hndterer man ensomheten p en polferd?

Jeg har ikke opplevd det som noe problem, selv om man m venne seg til det i starten. Det som kan vre vanskelig p soloturer er skjnne forskjellen mellom rasjonell og irrasjonell frykt. vre redd i en farlig situasjon er viktig. Men vre redd for

mrket, for vre alene, det er en irrasjonell frykt som kan bekjempes. Hvorfor begynte du med dette?

Det var vel frst og fremst eventyrlyst og en trang til utfordringer. Min frste tur var over Grnland, i 1986. Eventyrlysten, og med trang til utfordrin-ger. Var du vanskelig ha med gjre som liten?

Sta var jeg nok, det er jeg ganske sikker p. Men vanskeligJeg var ikke spesielt utagerende i hvert fall.Er det fortsatt like spennende med nye turer?

Ja. Det hres sikkert rart ut siden jeg har vrt der s mange ganger, men alle turene til Nordpolen er forskjellige. Er denne livsstilen forenlig med familieliv?

Jada, det er ikke srlig stor forskjell p meg og en sjmann, eller en militr som er

p internasjonale oppdrag. Det er ikke noe astronautliv dette, jeg er mye hjemme nr jeg er hjemme, og nr jeg er borte er jeg borte.Hva er det som fortsatt driver deg?

Veldig mye av det samme som det alltid har vrt. Det formidle, flge drmmen sin, hoppe i det med begge beina. Folk flest hadde hatt godt av ta noen store valg. Er folk for feige i dag?

Jeg vil ikke si feige, men de vet ikke hva som bor i dem. De blir aldri satt p prve, og har en tendens til klage p alt. Vi er en generasjon av sytere. Jeg har hrt at Fridtjof Nansen p en ekspedisjon spiste 19 isbjrner! Og la p seg 10 kilo. Er dette noe du praktiserer?

Hehe, ikke det med spise isbjrner, men det er riktig det, Nansen og Hjalmar Johansen l p ei hytte og spiste isbjrn. Jeg har prvd feite meg opp tidligere, men n fokuserer jeg mer p god form og ta med mer mat.Du har en fortid som dykker, blant annet i marinejegerkommandoen. Blir du hy av risiko?

Nei, ikke av risiko. Jeg synes naturopple-velser er noe av det flotteste som finnes. Risiko er noe jeg prver minimalisere, men med n gang du beveger deg utenfor asfaltkanten vil det alltid vre en risiko. Jeg er god til planlegge og god til gjennomfre. Hva er ditt ultimate adrenalinkick?

Jeg er ikke p jakt etter adrenalin, da

min siste ekspedisjon nordpolen-oslo ble utfrt med kun naturlige hjelpemidler. Jeg gikk p ski, brukte kajakk og seilbt, og s sykla jeg hjem. 5000 kilometer!

Mens du leser: Er Ousland p vei hjem fra sin siste ekspedisjon. Les mer om den i intervjuet vrt.

PROFILN a v n : B r g e O u s l a n d

F d t : 3 1. m a i 19 6 2

N o r s k p o l fa r e r s o m h a r

s a t t e n r e k ke r e ko r d e r.

Va r d e n f r s t e t i l k r y s s e

b d e A r k t i s o g A n t a r k t i s

p e g e n h n d u t e n e t t e r f o r-

s y n i n g e r. H a r t o t o p p t u r e r

p o v e r 8 0 0 0 m e t e r. H o l d e r

i n s p i r a s j o n s f o r e d r a g g j e n -

n o m N a t i o n a l G e o g r a p h i c

S p e a ke r s B u r e a u .

Toyota Auris HSD og Prius.To fullhybrider p veien mot nullutslipp.

*Veil pris lev. Oslo. Prisen inkl. frakt- lev og reg.omk kr 8.900,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil

Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjres bedre. Dette er drivkraften mot vrt ml om skape utslippsfrie biler. Med erfaring og teknologi fra 13 r og tre generasjoner med Prius, har vi n utvidet hybridtilbudet

vrt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. HSD-teknologien er unik for Toyota og Prius er verdens mest kjpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, kokjring og Toyotas miljengasjement p outslipp.no

Auris HSD fra 258 800,-* Prius fra 275 000,-*

TOYOTA PRIUS

10


opp en mening om det. Folk flest har ikke det, de lurer p hva som skjer, men har ikke satt seg inn i det. Det fins mange gode bker p markedet som tar for seg bde problematik-ken, den industrielle revolusjonen og det som har skjedd etter det. Og man trenger bare ske litt p nettet for se at den kalde vinteren i Europa skyldes at lavtrykkene har gtt vest av Grnland, og beveget seg over Canada. OL i Vancouver hadde jo veldig varmt vr.

Men man m jo se p det globale perspek-tivet, for klimaendringene er globale Tror du klimaendringene er menneske-skapte?

Ja. Hvordan er ditt personlige klimaengasje-ment?

Jeg kjrer hybridbil og sykler mye. Min siste ekspedisjon Nordpolen-Oslo ble utfrt med kun naturlige hjelpemidler. Jeg gikk p ski, brukte kajakk og seilbt, og s sykla jeg hjem. 5000 kilometer! Det spiller ikke s stor rolle hvor mange spareprer du skifter, det som betyr noe er teknologisk utvikling og politisk vilje. Likevel er det viktig gjre det man kan selv, vi kan ikke bare forbruke og forbruke. Jeg er motstander av forbruks-samfunnet vrt, vi blir ikke noe lykkeligere av forbruke mer. Hva m politikerne gjre?

Norske politikere m ta grep uavhengige av hva andre land gjr. Hvis vi klarer utvikle effektiv ny teknologi, vil vi skape arbeids-plasser og ny industri. Problemet er at siden mange i befolkningen tviler p at klimaendin-gene er reelle, gjr ikke politikerne noe med det. De er redd for miste velgere. Norske politikere generelt er for feige.

hadde jeg drevet med fjellklatring og snne ting. Det som gir meg noe er gode opplevelser. yeblikk jeg kan tenke tilbake p med glede, fine situasjoner med familie og venner.Du virker ikke som typen til sitte og tvinne tommeltotter som pensjonist. Vil du fortsatt dra p ekspedisjoner nr du er 70-80 r?

Jeg tror det er mulig holde p med lig-nenede reiser nr man blir eldre. Kanskje blir det mer reiseskildringaktige turer, hvor jeg kan filme, skrive og formilde. Hobbyene mine gr i retning av sj, jakt, fiske og friluftsliv, og der er det mye ta av i Norge. Selv om jeg ikke ndvendigvis kommer til dra til polene hvert r, s skal jeg nok ikke bli sittende og tvinne tommeltotter.Du ble jo kjent som en polfarerhelt. Tenker du n p bli en miljhelt?

Jeg tenker ikke p meg selv som noen miljhelt, men man m ta et standpunkt nr man er i den posisjonen jeg er. Jeg beveger meg i omrder hvor klimaendringene er veldig tydelige, og jeg har sett dem over tid med mine egne yne. Ser du noen miljhelter i samfunnet vrt?

Som miljsuperstar har vi jo Al Gore da. Jeg husker godt en lunsj p den amerikanske ambassaden i forbindelse med fredsprisutdelingen. Mange mektige karer var der, blant annet lederen for FNs klimapanel, men det var Al Gore alle ville hilse p. Han har ftt opp miljinteressen, og han har gjennomslagskraft. Ellers er jeg glad for at en kar som Jonas Gahr Stre tar tak i dette. Han er en handlingens mann, i motsetning til

en del andre politikere. Han tar srlig tak i nordomrdene, og han kan mye om dem. Pol-isen er ofte nevnt i klimadebatten, hvordan er det oppleve klimaendringene i disse omrdene p nrt hold?

Det handler veldig mye om endringer i isforholdene. Dette er merkbart. Tidligere var 90 prosent av isen flerrsis. N er 90 prosent ung is, som er n til to r gammel. Forstr folk alvoret?

Nei, det tror jeg ikke. Jeg tror at det m skje noe alvorlig fr de forstr det. En natur-katastrofe av stor dimensjon. Problemet er at klimaendringene skjer gradvis, ikke plutselig, som en katastrofe eller et jordskjelv. Hele vrt overlevelsesinstinkt handler om reagere p en plutselig fare. Vi merker ikke klimaendin-gene s mye p kroppen, og s er det mange tvilere og rapporter som sier ulike ting.

Trenger vi en katastrofe hvor liv gr tapt? Ja. Eller at vret endrer seg spass at alle

forstr alvoret. Tror du verden overlever?

Verden vil definitivt overleve, men menneskets skjebne er usikker. Hva slags tidsperspektiv snakker vi om? Si 50 til 100 r.

Jordkloden vil klare seg s lenge sola skinner p den. Jeg tror at vi kommer oss ut

av dette p en eller annen mte. Noe m skje s vi pner ynene og begynner dra i samme retning. Vi kommer ut av det, men ikke uten skrammer og skrubbsr. Med issmeltingen i Arktis, er dere polfarere en utryddingstruet art?

Hehe, ja det er vi. Vi er en utrydnings-truet, utdende rase. Du gikk jo selv i Nansens fotspor, eller skal jeg si skispor. Tror du dine etterflgere vil mtte bruke vannski?

Det vil jo fremdeles vre kaldt der om vinteren. Men det vil bli vanskeligere, og mer ekstremt. Etter den kalde vinteren her hjemme tror folk flest at global oppvarming er avlyst. Hva tenker du om det?

Jeg mener at folk godt kan vre skeptiske til klimaendringene s lenge de har gjort seg

Verden vil definitivt overleve, men menneskets skjebne er usikker

Rekord: For frste gang i historien har noen seilt gjennom Nordst- og Nordvestpassasjen i lpet av en sesong.

A12 13

P l A n d e r s

I fuLL fart i 2002 ble Pl Anders Ullevlseter frste nordmann ti l k jre Paris-Dakar. fra

rkenrallyet har han bronse, slv og gull. Merittl isten hans er lang som en middels stieg Larsson-bok. Men selv om Ullevlseter har spydd ut CO2 over hele verden,

har han sterke meninger om mil jsaken - og fremtiden ti l hans egen sport.


UtEN EN LyD

er det noen som ikke er miljbevisste er det den norske

stat, mens det norske folk blir nervse bare de sorterer spla

si litt feil

er dette fulltidsjobben din, kjre sykkel?

Ja. Det er jo guttedrmmen da. Du har vrt inne p nettsiden for elsykkelen fra Zero Motorcycles. Hva

synes du? Den var kjempefin den alts. Kul.

Er dette fremtiden for din idrett? Jeg hper og tror, og vet, at det blir mer og

mer elektrisk. Jeg hper at de store fabrikantene vil sette ressursene sine i dette. Flere har alle-rede begynt utvikle elektriske sykler, men mye avhenger av hva forbundene og reglementene sier. Rundt om i Europa er det flere sm lp med egne el-klasser. Det er ikke like omfattende enn, men det samme skjer i Norge. Frst og fremst med egne el-klasser for de minste. Hva tror du om biodrivstoff, hydrogen og lignende?

Det er litt vanskelig svare p. Jeg hper p det, men det har litt med hva de som utvikler det tenker er lnnsomt og best lage. Det har mye med regelverk gjre. Hvis det kommer et forbud mot totaktsmotor, som er det som kan-skje forurenser mest siden den blander bensin med olje, s vil det presse frem det elektriske. Men det er vanskelig vite hva de forskjellige fabrikkene satser p. Store merker som Honda og Suzuki har vrt med oss r etter r, men det som overrasker meg er alle de nye merkene som satser kun elektrisk. Jeg trodde det var de kjente merkene som drev mest med dette, men i dag dukker det opp egne spesialister. Det er bra, de har kompetansen p det. De eldre fabrikantene m kjpe inn teknologien fra et annet sted.

Har du prvd el-sykkel selv? Ja, jeg har kjrt Quantya, eller hva det

n het. Jeg kjrte et lp under klimakonfe-ransen i Kbenhavn. Vi var noen av verdens beste sjfrer der. Det som overrasket oss var effekten og akselerasjonen. Overraskende god. S m vi sammenligne kjretida med en motorsykkeltank. Du kan kjre en tank p 45 minutter. Nr batteriet varer en halvtime er vi ikke s langt unna. Hva er de strste forskjellene sammenlignet med en vanlig sykkel?

Jeg trodde det skulle vrt vekt og hndte-ring og snne ting. Men det frste som slo meg var lyden. Lyden?

Ja, det var ikke noe lyd! Du blir helt sjok-kert nr du setter deg p og det er musestille. Uten lyd virker den veldig ufarlig, men den gr nesten like bra som en vanlig sykkel, og nr du gr p trynet s smeller det likevel! En motorsykkel er skremmende for barn med lyden sin, men ingen hrer om du kommer med en el-sykkel. Lyden er jo halve opplevelsen. Savnet du den?

Jeg savnet den ikke, men du blir ikke registrert. Kjrer du p en lukket motorcross-bane er det ikke noe problem, men i trafikken og i skogen derimot; du varsler ikke bare mennesker med lyden, men ogs dyr. S det er litt p godt og vondt med styen. Men samtidig er det strste problemet med arrangementer lyden. Kan vi presentere sporten i en stillere versjon blir det lettere lage arrangementer der folk bor.

Profil:N a v n : P l A n d e r s U l l e v l s e t e r

f d t : 7. d e s e m b e r 19 6 8

H a r k j r t E n d u r o - r a c e i m a n g e

r. S i d e n d e b u t e n p s y v e n d e -

p l a s s s a m m e n l a g t i 2 0 0 3, h a r

h a n a l d r i e n d t l a v e r e p l i s t e n

i D a k a r- r a l l y e t .

Svever hyt: I r kjrte Ullevlseter inn til seier p etappe 13 og annenplass sammenlagt i Dakar-rallyet, hans forelpige beste plassering.

14 15

P l A n d e r sP l A n d e r s

det er rart at det norske folk m straffes med avgifter bare fordi det kommer bensin og diesel

ut av pumpa. de har jo ikke noe valgPl Anders Ullevlseter om tilgangen til miljvennlige alternativer.

Hva m forbedres med disse syklene for at de skal treffe et strre marked?

Frst og fremst batterikapasiteten, og tilgang til batteribytte, for eksempel p stevner. De som lager syklene kunne blitt enige om ett batteri for forskjellige kjrety s du kunne kjrt Oslo-Kirkenes og skiftet batteri hvor som helst. Vi kommer sikkert til f egne bat-teristasjoner etter hvert, men da m det vre likt. De har greid det med propan. Jeg kjrer kontinentet rundt og propanflaska er lik over hele Europa. Jeg kjrer gjerne Oslo-Trondheim hvis jeg kan bytte eller lade batteriet underveis. Mange legger seg i hardtrening til styrkepr-ver som Birken, men hvor fysisk krevende er et rkenrally?

Du m trene hver dag hele ret for overleve. Jeg lper, gr p ski, trener styrke, hele pakka. Hvordan ser du p verden i et strre per-spektiv med tanke p klimadebatten?

Den debatten pgr fortsatt om 100 r. Men noe vil vre annerledes. Vi vil f nye problemer knyttet til elektronikk, batterier, forurensing og s videre. Jeg tror ikke vi lever s forskjellig, vi bor kanskje litt finere og utviklingen har kommet lengre. Vi ser nye typer sykdommer, som kreft. Tenk hvor mye strling du fr fra en liten mobiltelefon. Om 100 r er den strlingen 100 ganger strre, for da har vi s mye nytt. Er du miljinteressert selv?

Absolutt. Nr jeg kjrer med bensinmotor s hindrer det meg en del. Sty som sagt, jeg fr ikke trent nok der jeg vil trene, og s er det miljet da. Det hadde vrt lettere f flere sponsorer, og hatt en strre miljprofil, med en el-sykkel. De fleste firmaer vil jo satse p milj. Tror du dette er en vending sporten kommer til ta?

Helt sikkert. Bare se p Norges Motors-portforbund, som former en grnn profil. De har gjort et krafttak med skaffe el-sykler til barn som klubbene kan bruke. Det jeg synes er rart med Norge, som skal vre s miljbeviste, er man m vre detektiv for finne E85 her. Jeg kan kjre med det p treningssykkelen min, men da m jeg kunne finne det. I Brasil fr du det overalt, der kjrer de hele rallylp med E85. De er ti r foran oss, det samme med Sverige. Vi er ikke akkurat best i klassen. Det er rart at det norske folk m straffes med avgifter bare fordi det kommer bensin og diesel ut av pumpa. De har jo ikke noe valg. Tror du folk er villige til betale mer for vre miljvennlige?

Jeg skjnner ikke at det skal vre noen ekstrakostnad jeg! Fjerner vi avgifter p miljvennlige biler og gjr miljvennlig drivstoff billigere, da vil vel folk bruke det. Det er ikke den norske stat sin oppgave ta vare p miljet, men de m legge til rette for det s alle kan vre miljvennlige. Det handler om tjene penger p bensin og olje, det er de stygge fakta.

Nordisk Enduro-mester: I august vant Pl Anders tittelen for tredje gang i karrieren. Han vant og i 89 og 99.

Vr mest kompromisslse bil siden 1886

Vil du ha en elektrisk bil m du tle kompromisser som begrenset

kjrelengde og lang oppladingstid. Du m finne deg i redusert mot-

orkraft, karosserikonstruksjoner med diskuterbar sikkerhet og komfort,

samt store batterier som stjeler bagasjeplass. Mercedes-Benz har siden

1886 etterlevd ambisjonen om det beste eller ingenting. Vi mener at

elektriske biler m vre bra for miljet, men ogs bra for de som sitter

inni. Nyheten A-Klasse E-Cell som ble satt i begrenset produksjon n

i hst vil vre klar for Norge i lpet av 2012. Den har den komforten,

plassen og sikkerheten som du forventer av en Mercedes-Benz.

Samtidig har den kompakte og hyeffektive lithium-ion-batterier

basert p hyvoltteknologi som gir hy ladeeffekt og lang levetid.

E-Cell har en rekkevidde p hele 200 km og kan enkelt lades i vanlig

stikkontakt. Den har selvflgelig ogs kraft og akselerasjon som en

stjerne fra Stuttgart med et umiddelbart dreiemoment p hele 290 Nm.

Det betyr en kompromissls bil med nullutslipp i lokalmiljet, samtidig

som du er sikker p n frem og tilbake. For hvorfor skal du

ofre sikkerhet, komfort, plass og rekkevidde for kjre elektrisk?

www.dasbeste.no

1_1_Zero_mag_Brand_E-Cell.indd 1 04.10.10 14.56

16

P l A n d e r s

Er det noen som ikke er miljbevisste er det den norske stat, mens det norske folk blir ner-vse bare de sorterer spla si litt feil. Jeg kan bygge om sykkelen min til g p miljvennlige lsninger, men da m jeg f tak i det! Jeg kan ikke bygge om sykkelen for hver stasjon jeg kommer til. Tilgang er viktig. Hvor mye ligger en snn miljbil p n? Det m g an senke prisen s den danker ut bensinbilen. Hva er det strste du har vrt med p med motorsporten?

Det m vel vre mlgangen i 2002, Paris-Dakar. Det var min frste gang. Du m fortelle en god historie fra Dakar.

Hva tenker du p? Er det mye festing og drikking p disse turene dine?

Det er drlig med det. De eneste som fester er to russiske flygere. Russiske flygere?

To russere som flyr transportfly for oss. Flyene er s gamle at de nesten faller ned. De har fest hver dag. Det er absolutt ingen som tr sitte p med dem. Litt kamikazeaktige piloteralts?

Ja, der var det fest p vingen hver dag. Ok, n har jeg en historie: Det var en gang jeg hadde oljelekkasje p motoren og kom inn i en liten landsby Jeg hadde 30 mil igjen til ml. Midt inne i landsbyen var det ingen men-nesker, men det sto en liten dieselpumpe der. Snn ordentlig gammeldags, det var svart en kilometer rundt pumpa. Bak sto ei lita strhytte som jeg gikk inn i, og der sto det to kartonger motorolje som jeg rappet, for det var akkurat hva jeg trengte. Da s jeg plutselig en svr afrikaner som har sett hva jeg har gjort. Jeg tar frem 500 franc, rundt 600 kroner. Dette er lenge siden, fr euroen, men han ville ha euro for han hadde hrt at det vil komme. Men jeg hadde ikke noe annet s jeg stappet pengene i lomma hans og lp som faen med ham i hlene. Mens jeg lp putta jeg s mye olje jeg klarte p innerlomma, og fikk kastet meg p sykkelen. S stoppet jeg og fylte utenfor landsbyen. Hper han fikk vekslet francene til slutt, det var jo en bra literpris. Litt av en historie det. Drar man mye damer som motorfrer?

Nei, det er drlig med det. Jeg trodde jenter likte menn med motorolje og sykkel jeg?

Nja. Det er mange jenter som kjrer selv, det er bra med bde gutter og jenter i denne sporten. Litt som i skihopping. Hva med parodien av deg p Manshow, med Morten Ramm, har du sett den?

Den er grei nok den. Jeg skulle egentlig vrt i studio men s ble det litt komplikasjoner, og jeg fikk ikke mtt opp. S han kom i stedet for meg, som meg. Det er bare morsomt, man m ikke ta seg nr av snt. Han tar meg jo litt p kornet.

det handler om tjene penger p bensin og olje, det er de

stygge fakta

Aktiv: Ullevlseter har engasjert seg innenfor lping, fotball, ishockey, motorsport, og n milj.

A18 19

A n d r V i l l A

Talkshow-vert Jay Leno skryter veldig av denne sykkelen, hvordan var frsteinntrykket ditt?

Jay Leno har prvd gate-varianten, mens jeg har prvd dirt-varianten. S vre meninger kan ikke sammenlignes. Mine meninger er referert til Zero sin dirt-variant i forhold til en motordreven motorcros-sykkel. Zero sine designere har gjort en bra jobb, og har definitivt tenkt nytt fra scratch. Hva synes du om selve sykkelen og kjreferdighetene?

Nr jeg setter meg p sykkelen kjenner jeg med n gang at sittestil-lingen er veldig foroverlent, noe som gjr at det er vanskelig komme seg bak p sykkelen om det skulle bli dumpete, eller om det skulle g fort. Nr jeg kjrer av grde, uten en lyd, skjnner jeg fort at farten ikke blir noe problem i dette tilfellet. Det tar litt tid fr man blir vant med gassen, som er altfor lite progressiv. Det gjr sykkelen rykkete, og det blir vanskelig f en flelse av underlaget. Bremsene fungerer bra og er sterke nok til denne typen sykkel. Siden det ikke finnes noen clutch har den bakbremsen p venstre hendel, mens forbremsen er p hyre. Ingen clutch gjr den enda mindre racing-kompatibel. En annen utfordring med dirt-versjonen er dempingen, som ikke er i nrheten av klare be-lastningene en motocrossbane har. Det er ikke store kulen eller hoppet som skal til fr demperne er helt i bunnen. Det kan ogs vre grunnen til at Jay Leno ikke testet denne sykkelen.

Kort oppsummert? Siden sykkelen er lett er den enkel manvrere, men den foro-

verlente stillingen gjr den vanskelig balansere i oppreist posisjon. Sykkelen kommer fort opp i toppfart, og flater derfor ogs fort ut. Den er overraskende sterk i motbakker.Kjenner du til lignende prosjekter?

Jeg kjenner ingen merker som har prvd utfordre motordrevne motocrossykler. S de skal ha for forsket.Hvilken mlgruppe/bruksomrde passer denne for?

For dem som aldri har kjrt en motordreven mx-sykkel. Den br kjres av nybegynnere p flatmark.Hva er den strste forskjellen i forhold til en motordreven motor-crossykkel?

Lyden. Det er veldig rart bevege seg s fort uten en lyd.Hva er de strste svakhetene og styrkene?

Svakheten er dempinga, ytelsen og holdbarheten. Mens fordelen er ingen utslipp eller bensinutgifter.

Hvem er bedre egnet ti l teste amerikanske Zero Motorcycles sin satsing p elektriske motorsykler enn motorcross-legenden Andr Villa?

tEkst: ystein tronstAd fOtO: todd steWArt, chris stock og eVA kolenko

Zero-motorsykkelen

MtER Andr VillA

det er veldig rart bevege seg s fort uten en lyd

Profil:N a v n : A n d r V i s d a l V i l l a

Ve k t : 8 4 k i l o

fr a : l i l l e h a m m e r, N o r g e

f d t : 2 7. a p r i l 19 8 2

M X s i d e n : 19 8 6

f M X s i d e n : 2 0 0 1

A n d r e i n t e r e s s e r: S u r f i n g , s k i , f o t o o g v i d e o

B i o g r a f i: f i k k s i n f r s t e d i r t- s y k ke l d a h a n va r f i r e r g a m m e l , o g k u n n e

k j r e d e n f r h a n k u n n e s y k l e. Et t e r f e m t e n r m e d m o t o r c r o s s v i l l e h a n

d e d i ke r e a l l s i n t i d t i l f M X . P r o f f i 2 0 0 4 .

i 2 0 0 8 va n t h a n b l a n t a n n e t :

f i M Wo r l d - c h a m p i o n s h i p G r a z , s t e r r i ke

f i M Wo r l d - c h a m p i o n s h i p B a s e l , S v e i t s

i f M X f N i g h t o f t h e J u m p s B e r l i n , Ty s k l a n d

f i M Wo r l d - c h a m p i o n s h i p l i b e r e c , Ts j e k k i a

N o r g e s m e s t s ex y m a n n 2 0 0 8 i m a g a s i n e t E l l e, N o r g eRed Bull X Fighters: I april vant Villa den frste runden i 2010-serien.

20 21

A n d r V i l l AA n d r V i l l A

Hva m de forbedre? Nr det gjelder dirt-sykkelen, s burde de ikke sammenligne seg

med en motocrossykkel. Om det skal satses p noe innen motocross, m de satse p minimotorsykler til barn mellom 4 og 11 r. Da kan de lage sykler som er gode nok, og spre budskapet om spare miljet til barn i tidlig alder. Om intensjonen til Zero virkelig handler om milj. Siden dette produktet kommer fra USA tviler jeg litt. Vi snakker vel heller cash. Du forlot Spania til fordel for USA. Er du etablert der, og hva holder du p med for tiden?

Jeg vil ikke si at jeg er fullt etablert, men jeg har ftt en ny base jobbe fra. Alt er lagt til rette for at jeg kan bo der store deler av ret. Jeg kommer fortsatt til bruke rundt seks mneder av ret i Europa, siden det er mange aktuelle konkurranser og oppvisninger der. Akkurat n har jeg jobbet frem mot Red Bull X-fighters i Mexico (frste runde gikk 16. april og Andr vant. Journ.anm.). S gr det slag i slag med eventer rundt omkring i verden, hvor basene blir i Temecula, California og Torreiveja, Spania.Hvordan tror du sykkelen vil selge? Kunne du tenke deg den selv?

Jeg tror at street-versjonen kan selge godt og det fortjener den. Om dirt-sykkelen blir registrert som en moped, kan den bli et populrt alternativ til storbyens 16-ringer. Men aldri som en sykkel til kjre motocross med. Personlig kunne jeg ikke tenkt meg en slik sykkel. Spr meg gjerne igjen om 5-10 r. Jeg hper de fr det til.

Andr har testet 2009-modellen. N har rets modell kommet p markedet. Iflge Zero Motorcycles skal akselerasjonen vre raskere, batteriet bedre, hestekreftene flere, og styringen mer presis.

om intensjonen til Zero virkelig handler om milj. siden dette produktet kommer fra UsA tviler jeg litt. Vi snakker vel heller cash

Profil:N a v n : Ze r o M X

Ve k t : 78 k i l o

fr a : S a n t a Q r u z , C a l i f o r n i a ,

f d t : N e i l o g l i s a S a i k i s t a r t e t o p p Ze r o M o t o r c y c l e s i 2 0 0 6

S a g t o m : U t t e r s i l e n c e...t h a t .. . i s t h e i n e v i t a b l e s o u n d o f t h e

f u t u r e o f o f f- r o a d m o t o r c y c l e r i d i n g ... D i r t r i d e r M a g a z i n e

To p p fa r t : C i r k a 9 0 k i l o m e t e r i t i m e n

H e s t e k r e f t e r: 2 3

K a p a s i t e t : 2 k W h . Av h e n g i n g a v b r u k , o p p t i l t o t i m e r, e l l e r 6 4

k i l o m e t e r

l a d e t i d : U n d e r t o t i m e r

B i o g r a f i: Et t e r f l e r e r m e d u t v i k l i n g o g t e s t i n g e r Ze r o

M o t o r c y c l e s g l o b a l t l e d e n d e i n n e n f o r e l e k t r i s k m o t o r s y k-

ke l i n d u s t r i . D e e r o g s d e n f r s t e e l e k t r i s ke fa b r i k a n t e n m e d

f i r e u l i ke m o d e l l e r (S , M X , D S , X ) t i l g j e n g e l i g . P r i s e n e f o r e n

d i r t- m o d e l l b e g y n n e r p i u n d e r k a n t a v 5 0.0 0 0 n o r s ke k r o n e r.

ZEROmX

Populr: I statene har Zero Motorcycles hstet lovord fra bde Jay Leno og Arnold

the governator Schwarzenegger.

I verdenstoppen: Totalt endte Villa p andre plass i Red Bull X-Fighters, kun 15 poeng bak amerikaneren Adams.

22 23

s o l B e r gs o l B e r g

Er kronprinsen et konkurransemenneske? Det m i s fall vre i kortspill og sjakk.

Men han er sportsinteressert. Vi vil gjerne ha ham med p Solberg Extreme Motor Show i november. Det er et mer familievennlig show som skal sette bilsporten i et litt annet lys. Da skal han f seg en fartsfylt opplevelse han sent vil glemme. Mette-Marit derimot, hun kan f sitte p med Petter, hehe.

Festes det mye p rallyrundene? Det er en felles fest en gang i blant, men

det er veldig sjelden. Da gamlegutta kjrte var det annerledes. P Martin (Schanke)s tid var det mye festing har vi hrt. Er det norske folk opptatt av klima og milj?

Ja, det er vi. Skulle bare mangle, vi fr det inn med teskje. Fler du at bilsporten fr ufortjent mye pepper i den sammenhengen?

Det synes jeg. Alts, vi er ikke verst. Danskebten, for eksempel, ligger og gr p tomgang, og bruker flere tusen liter i timen.

slAPPer AV i 200 kilometer i timen

henning solberg drmmer om kombinere bil og sex for maksimal nytelse. Og om endelig v inne et rally lp.


Jeg kan forst folk som blir avhengige av stoff, vi er

jo hekta p bil

har du flt deg satt i skyggen av lil-lebror noen gang?

Jeg har aldri tenkt snn p det selv. Han er mer typen som stikker frem trynet sitt enn meg, noe som jeg

for s vidt har profitert p ogs. Hva er forskjellene mellom dere som brdre?

Vi er veldig forskjellige. Vi nder begge for den samme sporten, men som personer er vi ulike. Har dette vrt guttedrmmen som har gtt i oppfyllelse?

Ja, absolutt, det kunne leve av det en liker best. Hele livet har jeg nsket drive med motorsport og jobbet mlrettet mot det. Som alle andre p den tida hadde jeg Martin Schanke som mitt forbilde. N fortsetter jeg s lenge jeg har det gy. Jeg kan forst folk som blir avhengige av stoff, vi er jo hekta p bil. 200 kilometer i timen er avslapning for deg?

Jeg har min egen evne til synes det er avslappende. Ellers kobler jeg av sammen med barna mine. Jeg er mye borte i perioder, men det vet de. I tillegg har jeg en veldig tlmodig kone som gjr at dette gr rundt. Hvordan var det kjre med kronprinsen under Viking Rally?

Det var morsomt, jeg fikk han til med til skifte til sponsorgenseren.

Hvilke sportslige ambisjoner har du denne sesongen?

komme p pallen snart. Og det gjr jeg fr dette bladet kommer ut! Du har etter hvert blitt et kjent ansikt med Expert-reklame, Golden Goal og Camp Senkveld. Hvis du kunne velge deg et tv-program, hvilket ville du vrt med i?

71 grader nord! Det er s mange kyl-linger i kjendisversjonen. Der skulle jeg i hvert fall ndd langt, og garantert sltt Tommy Steine! Hvis du ikke skulle drevet med rally, hva hadde du gjort da?

Vrt p alpinlandslaget sammen med Kjus og Aamodt, og sltt dem. Det er den eneste sporten jeg ser for meg som kan gi det samme adrenalinkicket som rally. Hva skal du gjre du for f kick nr du ikke kan kjre rally lenger?

Se p Per Eklund under Solberg Motors-how. Han er 64 og kjrer fremdeles fort. Nr jeg blir 70 m folk passe p i gatene. Ingen unggutt skal kjre fra meg, det skal jeg love deg. Etter Rally Tyrkia ble ikke hjemturen som forventet p grunn askeskyen fra Island. Fortell om turen.

Vi fikk fly fra Tyrkia til Nice, og s kjrte vi derfra. Vi holdt 155 kilometer i timen i snitt

Rett element: Henning er en leken sjel som trives best i bilens nrvr.

Profil:N a v n : H e n n i n g S o l b e r g

f d t : 8. j a n u a r 19 7 3

K j r e r fo r d . H a r b r u k t b d e

fo c u s o g f i e s t a d e s i s t e

r e n e. K j r e r n e n f i e s t a

i S 2 0 0 0 - k l a s s e n , s o m e r

h a k ke t u n d e r d e b e s t e. l i g -

g e r p n i e n d e p l a s s i r e t s

s a m m e n d r a g , e t t e r s e i e r i

s i n k l a s s e i r a l l y fr a n k r i ke

t i d l i g i o k t o b e r.

24 25

s o l B e r gs o l B e r g

henning solBerg:1. Hvordan tror du at rallysporten vil utvikle seg i fremtiden?- Vi kjrer p drlig bensin. Det vil si bensin med drlig motoreffekt, men som har god miljeffekt. Vi flger alle krav til utslipp, katalysator og avfallshndtering.2. Hvordan er fokuset p milj og klima i sporten deres?- Det blir tatt veldig serist. Under Rally Nor-way ble det blant annet kjpt klimakvoter.3. Hva tenker du om biodrivstoff til bil?- Vi kjrer p E85 n og det gir faktisk bedre effekt enn vanlig bensin. Men det m vre en diskusjon rundt hva dette koster utvinne.

4. Hvordan ser du p alternative biltyper? Elbiler, hydrogendrevne biler og lignende?- Det kan hende det kommer en gang, men da m vi i s fall f lyden fra stereoanlegg.5. Har du noe forhold til Zerorallyet?- Det var veldig hyggelig kjre, selv om farten var liten. Men jeg traff mange hyggelige og engasjerte mennesker.6. Hva er ditt eget forhold til milj/klima-debatten?- Jeg har ikke engasjert meg s mye i det egentlig. Men fr jeg sprsml s stiller jeg opp i ulike sammenhenger, hvis jeg har tid.7. Hvordan kan vi skape holdningsendringer med tanke p milj og motor?- Det kommer. Det er ganske mange rundt oss som legger opp til at vi skal endre oss. Det

tar lang tid, men vi er i gang. Utfordringen er at alt avgir jo et eller annet. Om det er tog, fly, bt eller bil. Det handler om finne det som er best.8. Hva synes du om politikernes innsats p milj/klima-fronten?- De prver, og alle legger mye i det p hver sin mte. Om det er med hjertet eller for vinne velgere vet jeg ikke.9. Hvordan kan vi forene bilsport og milj?- For eksempel ved at bilfabrikantene og miljorganisasjonene samarbeider om ut-vikler motorsporten. Bde i forhold til hybrid- og el-biler og biodrivstoff. Det gjres allerede til en viss grad i dag. Samtidig er brumminga en sentral del av dette med motor. S kanskje vi m ha el-biler med hyttalere?

9 kjappe

Petter solBerg:1. Hvordan tror du at rallysporten vil utvikle seg i fremtiden?- Jeg hper sporten henger med og utvikler seg. Det har jo allerede kommet en egen klasse for biler som kjrer p miljvennlig drivstoff.2. Hvordan er fokuset p milj og klima i sporten deres?- Arrangrene tenker milj og fabrikkene kommer ikke unna de heller. Det blir nok en endring i rene som kommer.3. Hva tenker du om biodrivstoff til bil?- Biodrivstoff til bil er bra, s lenge man har muligheter til fylle dette hvor man vil. I Norge er tilgangen forelpig begrenset, et-tersom jeg har forsttt.

4. Hvordan ser du p alternative biltyper? Elbiler, hydrogendrevne biler og lignende?- Egne klasser for dette finnes enkelte steder allerede, og det er et fint tilskudd. Det blir nok mer av dette i fremtiden.5. Har du noe forhold til Zerorallyet?- Jeg hrte jo om dette i fjor, og synes at dette er bra tiltak for ke folks kjennskap til miljvennlige biler. Jeg har ikke deltatt selv, men er pen for det dersom muligheten byr seg.6. Hva er ditt eget forhold til milj/klima-debatten?- Jeg prver gjre mitt der det er mulig. Jeg tenker mye gjenbruk istedenfor kjpe nytt. Hjemme er det de vanlige tingene; spareprer, gjenvinning, senke innetemperaturen og lignende. Jeg prver begrense bruken av bil

og fly, men det er vanskelig. 7. Hvordan kan vi skape holdningsendringer med tanke p milj og motor?- Det vil vre viktig f alle til innse at selv den minste ting hjelper.8. Hva synes du om politikernes innsats p milj/klima-fronten?- Vi kan vel alle bli bedre p vre omrder. Samtidig er det viktig ha fokus p det som faktisk blir gjort, og ikke bare det som ikke blir gjort.9. Hvordan kan vi forene bilsport og milj?- Vi fr vel prve nrme oss hverandre, med miljvennlig drivstoff og lignende. Jeg var med p lansere de to norske deltagerne i Shell Eco Marathon i april, og det er jo et eksempel p hvordan veien kan g videre.

MED bRDRENE sOLbERg

nr jeg blir 70 m folk passe p i gatene. ingen unggutt skal kjre fra

meg, det skal jeg love deg

fra Nice, men det br du kanskje ikke skrive. Det var Petter som kjrte mens jeg bare leste kart. Vi startet kvart p ett om natten, og i ren kjretid brukte vi godt under 22 timer. Hvor mye trener du?

Jeg skulle gjerne trent mye mer enn jeg gjr. Dette er en dyr sport med mange begrensninger. Men jeg er sjeleglad bare jeg vinner fartsetapper, og hper jeg endelig kan vinne et lp til slutt. Du kan vel ikke legge opp uten en seier, skal vi gjre en avtale p det?

Jepp. Jeg skal ikke legge opp fr jeg har vunnet et lp! Tror du klimaendringene er menneske-skapte?

Veldig godt sprsml, vi hrer s mye forskjellig. Den ene dagen er hullet i ozonlaget vr feil, den andre dagen er det ikke det likevel. Det er mer mellom himmel og jord enn vi tror, og jeg skal ikke vre pstelig. Bortsett fra det som skjer her nede med klimaet. Der har det vi gjr ganske stor effekt. Hvem er best i engelsk av deg og Petter?

Det tror jeg faktisk er meg, p en god dag. Har du en frase dele med oss fra gullkorn-boka?

Fkking helvete. Eller snake problem in the car. Den er enda bedre.Hva er den festeste bilfilmen?

Smokey and the Bandit! Eneren. Jeg s den igjen her om dagen, og den er helt r! Nobody makes Sheriff Buford T. Justice look like a possums pecker. Jeg har sikkert sett den over enn 30 ganger. Ellers synes jeg den filmen med Jessica Simpson er kul. Den hvor de krasjer alle de bilene. Hva heter den igjen? The Dukes of Hazzard?

Ja. Visste du at de vraka 14 Dodge Char-gers i den filmen? Alle stuntene er reelle. Drar man mye damer som rallysjfr?

Kan ikke si det. Det er noen som pleier komme bort for prate. S det er ikke noen rally-groupies?

Nei, jeg skulle nske jeg kunne si det. Neida, jeg er jo gift. Men det er mange jenter som er oppriktig interessert i sporten.

(Henning blar i Sentrum-magasinet hvor Isabella Martinsen pryder forsiden).

Hun ser ikke s verst ut. Hadde jeg ikke vrt gift skulle jeg nevnt henne hver gang jeg ble spurt om snt i et intervju.Helt til slutt. Hva er best av bil og sex, hvis du m velge?

Tror jeg holder meg til begge deler jeg. Eller, hva om jeg kan kombinere det for makismal nytelse? Samtidig!

Jevne prestasjoner: Henning har vrt blant de ti beste i sammendraget hvert r siden 2006.

26 27

n o r s k m o t o r s P o r tn o r s k m o t o r s P o r t

gy i dAg- gy i MORgEN

Er det mulig kutte i utslippene uten kutte ned p mo-roa? Motor i blodet mil j i hodet er slagordet ti l Norges bilsportforbunds (Nbf) mil jutvalg. Zero Magazine mter Vera Bakke Andersen , nestleder i utvalget og sekretr i Nbf. tEkst: ystein tronstAd fOtO: einAr AslAksen

hvordan gr bilsport og milj hnd i hnd hos dere?

Det tenke milj er noe vi har begynt med ganske nylig. Vi har ftt det inn i vr strategi- og handlingsplan, og i 2008 oppret-tet vi miljutvalget. Vi skal lre opp et stort milj til tenke

annerledes, og det det krever en modningsprosess. Vi skal bevisstgjre utvere og arrangrer og finne de beste virkemidlene. Rally Norway hadde en hy miljprofil og det ble lagt merke til i det internasjonale bilsportforbundet, FIA. Hvilke prosjekter jobber dere med i dag?

Vi har Viking Rally, som i r heter Zero Emission Rally, og det har

vrt en stor suksess. n gang i ret har vi en bilsportkonferanse hvor vi har direkte kontakt med vre medlemmer, og hsten 2009 hadde vi en egen miljkonferanse med eksterne foredragsholdere. Forbundet er miljsertifisert n, og en av utverne vre i rally, Mats stberg, jobber med f miljsertifisert hele rallyteamet sitt. Det var helt nytt selv for Miljyfyrtrn, som str for sertifiseringen. Det viktigste for Miljutval-get og forbundet n er f utarbeidet en miljpolitikk, og hjelpemidler, retningslinjer og kontrollfunksjoner til arrangrer. Hvor stort kan Zero Emission Rally bli?

Det er frst og fremst bilene og tilgangen som begrenser Zero

Emission Rally. Teknologien utvikles stadig, men hybrid- og hydro-genbiler er fremdeles dyre, og mange el-biler har ikke ladekapasitet for hele distansen. Nkkelen er samarbeid med fabrikkene, som kan promotere bilene sine her. Hele utgangspunktet for rally var jo i sin tid at fabrikantene skulle vise frem og teste bilene sine. Hvor viktig er det ha kjente personer til profilere slike arrange-menter?

Kjente profiler er viktig. Kronprins Hkon og Henning Solberg deltok i Viking Rally i fjor, og ved bruke slike personer fr vi et ekstra fokusBlir bilsport sett p som en miljsynder?

-Mange vil nok mene at bilsport og milj er et paradoks, men vi mener at det br vre mulig tenke milj innenfor bilsporten ogs. Hvor avgjrende er miljfokuset for sportens fremtid?

Vi er helt overbevist om at alle m tenke milj, og det m vi ogs gjre for at sporten skal fremst som troverdig. Da blir det lettere f sttte og skaffe sponsorer. Vil vi i fremtiden f se miljvennlige biler i kommersielle lp?

Det internasjonale forbundet (FIA) tenker milj, og miljvennlige biler er en del av fremtiden. Noen tror at hydrogen- og elbiler vil kjre WRC om noen r, jeg er mer tvilende. Men under pningsetappen p Bjerke i fjor kjrte verdensmester Sebastien Loeb og Jens Stoltenberg en Citron C4, verdens eneste miljhybrid i rallyutgave.Hva er det viktigste arbeidet for dere fremover?

bevisstgjre arrangrer og utvere i forhold til milj, og f dem til tenke over hva de kan gjre i nrmiljet sitt. Sin bil, sin bane, sitt arrangement, det er enkle virkemidler. S er det befeste politikken. NBF nsker ske en sterk posisjon i FIA for pvirke at miljsprsml fr en enda hyere profil. Hvilke enkle grep er det snakk om?

ha miljstasjoner og sortere spla til arrangrer og utvere, i vr bransje er det mye spesialavfall. Fra 2011 vil det til vre et krav at alle arrangrer har sin egen miljansvarlig. Og s m vi lre opp utverne vre. Det fins noen miljgriser, men mange er flinke. Vi m legge ting til rette for klubbene s de ikke m gjre alt selv, hjelpe til med ordninger i kommuner og distrikter s de kan f levert avfall uten betale. Hvordan reagerer klubbene p dette?

Vi m begynne med skape en grobunn i hvert enkelt menneske. Mange arrangrer tror dette medfrer en ekstrakostnad, de ser problemer og ikke lsninger. Men hvis du klarer bygge en bil klarer du ogs bygge en miljstasjon. Det klarer selv jeg. Visse enkle krav m inn i regelverket, og dragrace er de frste som har begynt med det. P sikt nsker jeg at hver klubb har en miljhndbok, og nr vi er ute p lp skal hver klubb kunne fremheve hva de har tenkt og gjort. Hvordan ser dere p alternative drivstoff, for eksempel biodriv-stoff?

Rallysporten pnet for E85 i 2008, og rallycross like etter. bygge om motoren til E85 gir strre effekt, det er bde renere og bedre. Det er en gren som heter bilcross hvor bilene er billige og utrangerte, og der er det ikke tillatt med E85 enn, fordi vi er usikre p konsekvensene ved en eventuell brann. E85 kan ikke slukkes med vanlig brannsluknings-apparater. Hvor gr veien videre?

Milj er en avgjrende vei g for fremtiden. Vi har ikke kommet s langt som jeg kunne nske, for ting tar tid. Det er en utfordring bygge en miljprofil rundt bilen, men jeg tror det er mulig.

FiAs ti PUnkter For grnnere kJring:1. Kjp grnt (biler og drivstoff).2. Planlegg turen.3. Sjekk dekktrykket ofte.4. Reduser lasten og unng behov for takboks og tak-grind.5. Ikke varm opp motoren fr du begynner kjre.6. Bruk klimaanlegget kun nr det er ndvendig.7. k hastigheten forsiktig og hold konstant fart.8. Bruk motorbrems.9. Ikke la bilen g p tomgang.10. Kompenser for ditt CO2-utslipp (kvoter).

milJUtVAlget i norges BilsPortForBUnd Bestr AV:Grethe Fossliyvind CarlsenBjrnar KruseStein HardengEven WigerVera Bakke Andersen.

Zero rAlly: Internasjonalt nullutslippsrally som kjrer hydrogen-veien mellom Oslo og Stavanger. Gr av stabelen 23-26. august 2010.

Het i 2009 Viking Rally.

Hatt blant andre Kronprins Hkon og Henning Solberg

p startstreken. Egne klasser for elbiler, plug in-hybrider og hydrogen-biler.

i 2009 sendte nBFs milJUtVAlg Ut et sPrreskJemA

til 549 UtVere.

77 prosent mente at det er svrt viktig lse klimaut-fordringene. 69 prosent mente at NBF br ha kompetanse og vre

en rdgiver. 55 prosent mente at drivstoff og ny teknologi er de

viktigste virkemidlene. 42 prosent mente at arrangrer skal velges med tanke

p deres miljbevissthet. 25 prosent mente at bilsporten har et srskilt ansvar i

miljsaken.

Nye impulser: Hos Bilsportforbundet er milj en ny tankegang som stadig utvikles.

Helter: P veggene hos Bilsportforbundet henger gamle legender.

A28 29

F r i t y r F e t t

Om rstOffet:I Storbritannia vil ingenirer bruke frityrfett til erstatte bitumen, et olje produkt, som brukes i produksjonen av asfalt. Frityrfett fra dyr eller planter er fornybart og brukes av gatekjkken, restauranter og veikroer i mat-laging. Biodiesel er hovedsakelig fett tilsatt metanol. Veolia Milj er Norges strste leverandr av

milj- og gjenvinningstjenester for nringsliv, offentlige og private. I fjor hndterte de rundt 150 tonn frityrolje. Det gr til Returfett Norge hvor Sten Kenneth Skoglund er direktr. Han anslr at 10-20 prosent av fettet er egnet til biodrivstoffproduksjon. Desto surere oljen er, desto mer metanol m brukes for rense den. Resten av fettet blir behandlet og brukt til lage blant annet grnnspe, sier han.

Skoglund sier at kjre p ren frityrolje har sine bakdeler. Problemet er at det er alt for mye glyserol i oljen. Den soter mye. Millitrbiler har gtt p margarin i sin tid. Men hvis det forkorter motorens levetid, da gr fort vinninga opp i spinninga. Vil du prve systemet?Kontakt Stig og referer til magasinet for et godt tilbud.

hVordAn det Virker: m oto r en s t a r te s o p p p va n l i g m te m e d d i e s e l.

n r m oto r en b l i r va r m b y t ter d u over t i l p l a n teo l je m e d en b r y ter. F r m oto r en s to p p e s, b y t ter d u

over t i l d i e s e l i g jen sl i k a t d r i v s tof f s y s tem e t b l i r t m t fo r p l a n teo l je. s y s tem e t er g o d k jen t a v ve i m y n d i g h e ten e i n o r g e og i e U, m en d u v i l

m is te g a ra n t i en p b i l en d i n . n o r m a l t k u n p d r i v s tof f s y s tem e t .

kJrer grAtis og milJVennlig stig Breistein i son i Akershus selger konverteringspakker som gjr at dieselbiler kan g p brukt planteolje. Det lukter popcorn, og skal spare bde mil j og lommebok.


man m ikke vre en Reodor Felgen for kunne kjre p dette, det er et ferdig system. Jeg leste frst om det i den amerikanske utgaven av Forbrukerrapporten. Etterp vknet jeg midt p natten og tenkte leste jeg virkelig at jeg det er

mulig kjre gratis og miljvennlig? forteller Breistein.Han sto opp og lese teksten igjen. Dagen etter bestilte

han et konverteringssett. Jeg ikke sett meg tilbake. Jeg fikk kontakt med han

som solgte det og ordnet importrettighetene. Jeg har kjrt p dette i over tre r n. Websiden Helka, hvor jeg selger konverteringskit, har jeg hatt i to r, sier Breistein.

Konverteringspakken inneholder et ekstra drivstoff-system. Det gjres ingen modifikasjoner p selve motoren. Henvendelsene har vrt mange og folk er veldig nysgjer-rige, men samtidig skeptiske, og s langt har kundestrm-men uteblitt. Totalt har han solgt rundt 25 pakker.

I begynnelsen var det viktigste f spredt dette ut til folk. Jeg aner ikke hvorfor det ikke selger bedre. Kanskje tenker folk at om noe er for godt til vre sant, s er det som oftest det, lurer Breistein, som fr fettet sitt fra restau-ranter og gatekjkken. I begynnelsen s han for seg en egen fyllestasjon i Oslo, men markedet er ikke s stort siden kun en liten del av personbilparken gr p diesel. I tillegg bidrar lav dieselpris til at det ikke er s mye spare.

Jeg beskte leverandren i fjor. Da hadde Budweiser akkurat etablert seg i byen hans, og de hadde inngtt en avtale. Budweiser kjrer l ut til utesteder, tar med frityren tilbake, filtrerer og kjrer p den. For trailere, lastebiler og busser er volumet strre, noe som gir raskere inntjening. I tillegg bruker USA mye plante- og frityrolje i matlaging, forteller Breistein.

Montering og filtrering er en enkel prosess. Oljen kan du varme opp til 40 grader og filtrere selv. Breistein bruker en drillpumpe som kostet 150 kroner.

Bruksanvisning flger med og du fr gratis support av meg. Filtreringsfilter flger med. Jeg bruker rundt en time

i mneden p innsamling og filtre-ring, og det er spesielt sette seg bak rattet og kjre gratis. Sist pske var vi i Danmark, og da filtrerte jeg opp til reisen p forhnd. Lukter det? Frityren kommer jo fra matlaging?

Nei, det lukter ikke noe spesielt. Jeg synes det lukter som nypoppet popcorn. Kort oppsummert. Hvilke fordeler ser du ved dette?

Det er gratis og miljvennlig, og det reduserer avfallsmengden. Det er driftssikkert siden man alltid kan sl over til kjre p diesel. En vanlig bruker tjener inn investeringen p et halvt r. Planteolje smrer motoren bedre enn diesel. Restauranter betaler to kroner literen for f fjernet frityr som spesialavfall. De er bare glade for at jeg kommer og henter det. En restaurant av normal strrelse bytter ut 50-80 liter i uken. Hvorfor er ikke dette mer kjent for folk flest?

Frst og fremst er jeg skuffet over miljorgani-sasjonene. Trodde de skulle hive seg p dette og spre informasjonen. Snakket med Naturvernforbundet om de ville lage en artikkel. Hrte aldri tilbake. Det er to r siden. Bellona gadd ikke snakke med meg om dette, de hadde aldri hrt om det fr. Virker som de er mer interesserte i f p ansiktet sitt p fjernsynet enn hjelpe folk til bli miljvennlige. Nettopp fordi de ikke engasjerer seg finner vi ut av snt i utenlandske magasin, s jeg er glad dere kommer p banen n. Hva synes du om politikernes innsats p miljfeltet?

Det virker som at selv om du er miljbevisst s peker man fingeren mot politikerne, fremfor g den ekstra kilometeren selv. Har du for eksempel en dieselbil med konverteringspakke, s er man plutselig ikke s interessert nr man m hente oljen selv. De som er miljinteresserte synes kildesortering og den type ting er viktig, men det er liksom politikerne som skal gjre det. Ikke dem selv.

30 31

B e t h U n es J F A r t

Utenriks skipsfart inngikk ikke som en del av Kyotoavtalen i 1997. Det betyr at kun utslipp fra skip som gr mellom to norske havner regnes med i vrt utslippsregnskap, mens skip som trafikkerer mellom ulike land holdes utenfor. Globalt har dette stor betydning: Iflge FN str skipsfart for rundt 4.5 prosent av verdens CO2-utslipp. Den Interna-sjonale Maritime Organisasjon (IMO) regner verdens klimagassutslipp fra shipping til omkring 1.1 milliarder tonn CO2. Globalt finnes det to hovedforslag for redusere utslippene: Innfre en global CO2-skatt, eller inkludering i kvotehandel.

FLAGGER UTI Kbenhavn, 12 r etter Kyoto, hadde bde skipsredere, interesseor-ganisasjoner og aktivister sett frem til f inkludert skipstrafikken i en internasjonal avtale, men da regnskapet skulle gjres opp sto de tomhendt tilbake. Miljvernere frykter 12 nye r med usikkerhet, hvor skipstrafikken fortsetter som fr og utslippene vil ke. Mange er ogs kritiske til arbeidet som IMO gjr. EU nsker redusere utslippene fra internasjonal skipsfart med 20 prosent, og har erklrt at hvis FN ikke lykkes vil de handle p egen hnd. I tillegg har de planer om et kvotehandelssystem fra 2012 som skal omfatte skipsfart og luftfart. Rederiene vil da f en viss kvote CO2 til rdighet, og skulle den grensen overskrides m de kjpe nye kvoter p det frie markedet. Da vil det lnne seg vre energieffektiv. USA skal ogs ha sine egne planer klare, men det ideelle er en internasjonal avtale. Hvordan kan norske rederier st til ansvar for sin trafikk utenlands nr det ikke finnes noen global enighet? Skipstrafikken er internasjonal, det samme br en avtale vre. I Kbenhavn var hovedkonflikten om denne avtalen skulle vre lik for alle, eller om u-landene skal ha frre forpliktelser. Regionale regelverk vil fre til at rederiene mter ulike krav, som igjen vil bety at flere rederier vil flagge ut til de landene hvor de fr best konomiske forutsetninger. 70 prosent av verdensflten har sine flagg i u-land. Miljvernere tror det tallet vil ke til 90 prosent hvis u-landene fr mindre forpliktelser.

MERKBARE RESULTATERU-landene er skeptiske til kte avgifter p skipsfrakt. De frykter at det vil redusere handelen og deres eksportmuligheter. Prognosene tilsier en fordobling av sjfartsutslippene innen 2050 hvis det ikke iverksettes tiltak, og utslippene har kt med 85 prosent bare siden 1990. Et annet aspekt er at nesten 70 prosent av utslippene skjer innen 400 kilometer fra land, noe som er en utfordring for kyst- og havneomrder. Men alt er ikke like negativt: Sjtransport har noen av de laveste utslippene per transportert mengde, et vanlig lasteskip kan frakte gods tilsvarende 500 lastebiler. De store totale utslippene skyldes at 90 prosent av verdenshandelen fraktes med skip, noe som gir et stort potensial for reduksjoner. Norge har en liten befolkning, men en stor handelsflte. Vi skal vre et foregangsland p utvikling av alternative energikilder og fremdriftsmter. Vr flte er verdens mest moderne, og det jobbes kontinuerlig med utvikling og forbedring av motoranlegg, skrog og propeller. Resultatene er allerede merkbare. I dag kreves det bare en tiendedel s mye drivstoff for frakte en container fra Asia til Europa, sammenlignet med p 1970-tallet. Det skyldes hovedsakelig strre skip med optimalisert drivstofforbruk. P de neste sidene vil Zero Magazine se nrmere p fremtidens shipping.

UregUlert skiPsFArt

NorskE utslippTotalt str innenriks skipsfart og bttrafikk for utslipp av fire mil-lioner tonn CO2 rlig. Dette utgjr i overkant av sju prosent av de totale rlige norske utslippene av klimagasser. Norskeide bter totalt (inkludert utenriksfart) slipper ut 50 millioner tonn CO2 rlig. Det er nesten like mye som de totale innenlandske utslippene fra alle norske klimautslippskilder. Nringen selv nsker bli renere, men savner forpliktelser og reguleringer i forhold til milj.

CO2-utslipp skipsfart og bttrafikk: Innenlands skipsfart: 4 millioner tonn. Ferger: 0,4 millioner tonn. Fiskebter: 1,5 millioner tonn. Smbter: 0,2 millioner tonn.

Pete Bethune solgte alt han eide for flge drmmen om verdensrekord for raskeste jordomseil ing med motorbt. biodrivstoffet p tanken var blant annet laget av hans eget kroppsfett.

tEkst: ystein tronstAd fOtO: eArthrAce

den Utrolige reisenJORDA RUNDt P 60 DAgER

Jeg kom hit for stoppe hval-fangsten. Vi hadde flere for-

skjellige taktikker, men til slutt s oppndde vi mest ved bare

sitte i vannet og bli overkjrt

Jeg har hrt at du og din kone solgte huset og andre eiendeler for realisere dette prosjektet. Og at du sammen med andre mennesker lot dere fettsuge for lage biodrivstoff.

Stemmer alt dette? Yep, vi solgte alt vi eide. Det var egentlig

like greit. Og jeg gjennomgikk fettsuging, og fikk laget biodiesel fra fettet, for vise at biodiesel kan komme fra mange kilder. Hva tror du vil redde verden?

Verden vil alltid overleve, men sprsm-let er hvilken livskvalitet menneskeheten vil ha. Alle ressursene vi bruker i dag stjeler vi fra kommende generasjoner. Samtidig fyller vi planeten med alt mulig skrot. Dette vil gjre livet for fremtidige generasjoner vanskelig. Hvordan fltes det kunne sette en verdensrekord?

Det var en utrolig flelse. Men mest i form av det vre en del av et s fantastisk lag, som oppndde noe stort sammen. Det krysse mllinjen var veldig spesielt. Alle skulle f oppleve den flelsen en gang i livet. Fortell noen gode historier fra turen.

Den siste etappen var den mest min-neverdige. Vi dykket og fisket vr vei fra en isolert korally til en annen. Ofte hadde vi hele ya for oss selv. Vi svmte i land, laget et lite bl, samlet frukt, fikk noen fisk. Vi var de lykkeligste menneskene p jorda. Hvordan tror du fremtiden for shipping ser ut?

Jeg tror fremtiden ligger i frre og strre skip som er mer energieffektive, som reiser sak-tere for spare drivstoff. Biodrivstoff kan spille en rolle, men kanskje mest for lokal skipsfart og ferger hvor lokal forsyning er mulig. Global skipsfart vil vre sterkt avhengig av diesel og fallende bruk av tungolje. P lengre sikt, nr oljelagrene krymper, vil LNG (Liquefied Natural Gas) vre et sannsynlig alternativ.

Enda lenger frem i tid gr vi kanskje tilbake til seile for frakte varer globalt.

Energi vil bli en enorm utfordring i det neste rhundret. Tungolje og diesel vil erstat-tes med naturgass, men etter det ser jeg ikke noe opplagt valg. Jeg vet rlig talt ikke hva som vil bli brukt nr gasslagrene er tomme. Kanskje vil Fischer-Tropsch-metoden bli

utnyttet, med for eksempel kull som rstoff. Men karbonutslippene vil vre svrt hye per kWh energi, s det er ikke sikkert det vil vre akseptabelt. Hva med hydrogen?

Jeg tror dessverre ikke at hydrogen vil hjelpe skipsfarten. Solenergi har for lav energi per kvadratmeter. Biodrivstoff vil hovedsakelig bli brukt opp p landtransport, og elektriske skip er upraktiske p grunn av strrelsen. Jeg har sett litt p drager p skip, og mistenker at de kanskje vil spille en mindre rolle en dag. Men bare som et tillegg, hovedenergien vil nok fortsatt komme fra flytende brensel.

I dag fins det flere skip i verden enn noen gang fr. I fremtiden vil volumet reduseres fordi konomien vil vinkles mer lokalt enn globalt.

I Japansk fangenskap: Like etter vrt intervju ble Bethune fengslet etter en aksjon mot den japanske hvalfangeren Shonan Maru #2. I august ble han gjenforent med sin kone etter fire mneder i fengsel og tre millioner i saksomkostninger.

32 33

B e t h U n eB e t h U n e

ProFil:n a v n : P e t e B e t h u n e (4 4)

Fr a : n e w Ze a l a n d

s i v i l s t a t u s : g i f t m e d s h a r y n B e t h u n e

Ve r d e n s r e ko r d : e a r t h r a c e i j u n i 2 0 0 8.

r a s ke s t e j o r d o m s e i l i n g m e d m o t o r b t , 6 0

d a g e r, 2 3 t i m e r o g 4 9 m i n u t t e r.

Nr forsendelsesprisene ker og industrien m gjre rede for sine CO2-fotavtrykk, vil lokale konomier presses til bli mer selvsten-dige. Industrien vil holde seg til et par store operatrer og noen lokale med statlig sttte. I dag gr hasteleveranser via flytransport, men utslippene for dette er hye, s i fremtiden vil skipsfart ta denne delen av nringen tilbake. Ting m virkelig haste for at det skal brukes fly og det vil koste dyrt. Hva er dine rd for hvordan vi kan redde miljet?

Vi m begynne tenke over alt vi gjr. Fiske, mat, oppvarming, kjling, isolasjon, byggematerialer, gjenvinning, transport, drivstoff I fremtiden vil vi spise lokalt, kjpe lokalt, ha energieffektive hus, bruke offentlig transport, og vi vil f se strre bruk av resirku-

lering og gjenbruk og biodrivstoff. Hva er dine tanker om deleggelsen av Earthrace/Andy Gil?

P kort sikt er det selvsagt skuffende. Vi ville hatt stor pvirkning, og redusert hvalfan-gernes drap enormt denne sesongen. Men p lengre sikt vil det skade hvalfangerne og koste dem dyrt. De har vist seg som de skurkene de virkelig er, og mediadekningen rundt oss har vrt massiv. I et strre perspektiv vil tapet av Andy Gil ha en positiv effekt. Jeg kom hit for stoppe hvalfangsten. Vi hadde flere forskjel-lige taktikker, men til slutt s oppndde vi mest ved bare sitte i vannet og bli overkjrt. Har du noe forhold til Norge?

I 2008 angret Earthrace opp i Stavanger. Det var en skikkelig kul stopp. Det m du utdype?

Vi l ankret opp midt i selve byen. En restaurant kom og tilbd oss gratis middag, og eterp fikk vi gratis inngang og drinker av en nattklubb. Og en fra mannskapet mitt fikk napp hos ei bra dame. Hun viste seg vre en Playboy playmate. Kjenner du til noen kjente nordmenn?

Amundsen. Det er en bronsestatue av ham i et museum i New Zealand. Legenden sier at det bringer lykke gni nesen hans. Jeg gned nesen hans en gang for noen r siden. Og Thor Hayendal, som jeg sannsynligvis staver helt feil, hehe, han som gjorde Kon Tiki-ekspedisjonen over Stillehavet. Jeg har hatt et par norske besetningsmedlemmer ogs. Tror du Amundsens nese hadde noe gjre med din verdensrekord?

Hehe. Kanskje...

34 35

s J F A r ts J F A r t

knUt Arnesen:ViCE PREsiDENt iNNOVAtiON & ENViRONMENt WALLENiUs

WiLHELMsEN sHiPPiNg

Miljinteressert? Ja tror du verden "vil overleve"? Ja Bekymret for klimautfordringene? Ja interessert i nye lsninger? Ja, Shipping skal ta sin del av det globale miljansvaret. Lsningen ligger i en kombi-

Hvordan ser fremtiden ut for shipping-industrien? Hva skjer nr v i samler representanter fra Norges strste shippingaktrer, presenterer dem for v isjonr teknologi og lar dem diskutere mil jvennlige lsninger? svarene fr du her.

tEkst: ystein tronstAd fOtO: einAr AslAksen, tAkk tiL NORsk MARitiMt MUsEUM fOR bRUk AV LOkALER.

myser inn i

Fremtiden

nasjon av mange tiltak som til sammen gir uttellinger. Bde nye tekniske lsninger, men ogs gjennom nye rammevilkr og kommersiell optimalisering av reiser og flteutnyttelse.Hva gjr du/dere for redusere utslipp? Jeg reiser kollektiv til og fra jobb hver dag, og vurderer etterisolering og jordvarme i huset mitt. Jeg har rn bil med lavt CO2-utslipp, og bt med lavt brennstofforbruk, motor og seil (20 hestekrefter). Rederiet har forskjellige pros-jekter og samarbeid med andre medlemmer av vr maritime klynge. Med miljfokusering, opplring, og ved mle og rapportere vre utslipp skal vi oppn synlige fremskritt.

UtsliPP:U t sl i p p Wa l l en i u s W i l h e l m s en s h i p p i n g:

B a sis 35 b ter s o m v i e i er e l l er ko n t r o l l er er:

c o 2: 1 12 0 0 0 0 t o n n

s o x : 12 6 0 0 t o n n

n o x : 3 0 3 3 0 t o n n

m l f o r r e d u ks j o n : m l f o r 2 0 2 0 :

c o 2: n e d 3 0 p r o s e n t

s o x : f o r t s e t t e k j p e l a v s v o v e l b u n ke r s o l j e

n o x : n e d 5 0 p r o s e n t

2 0 0 8 i m a g a s i n e t e l l e, n o r g e

elisABeth grieg: PREsiDENt NORgEs REDERifORbUND Og styRELEDER gRiEg

sHiPPiNg gROUP

Miljinteressert? Klimaendringene er ved siden av en mer rettferdig fordelig av verdens ressurser den vik-tigste og vanskeligste utfordringen for kloden vr. Jeg er opptatt av at vi gjr det vi kan for bremse den negative utviklingen, og legge til rette for at ogs fremtidens generasjoner har

en brekraftig verden leve i. Dette er et felles ansvar vi alle m ta innover oss.tror du verden "vil overleve"? Ja. Jeg er en optimistisk og positiv person som har stor tro p menneskets overlevelsesevne.Bekymret for klimautfordringene? -Bekymret, men mer opptatt av vre med finne de gode lsningene enn tenke "dom-medag".interessert i nye lsninger? Selvflgelig. Bde fordi det er ndvendig, men ogs fordi nye lsninger vil skape nye mulighet-er, brekraftige arbeidsplasser og ny og viktig

verdiskaping.Hva gjr du/dere for redusere utslipp? Personlig kjrer jeg Hybrid, bruker beina, resirkulerer, og arbeider aktivt for at vr nring skal bli mer miljvennlig. Rederiet har en nullvisjon for skadelige utslipp til luft og vann, og en effektiv strategi for hvordan vi skal oppn vr visjon. kt verdiskaping gjennom forskning og utviklingsprogrammer, og fokus p energire-duserende tiltak. I tillegg til det vi kaller "good housekeeping", samt at vi arbeider aktivt for strengere internasjonalt regelverk.

UtsliPP:U t sl i p p g r i eg s h i p p i n g g r o u p:

c o 2: 5 5 2 0 0 0 t o n n

s o x : 10 2 0 0 t o n n

n o x : 1 7 7 0 0 t o n n

m l f o r r e d u ks j o n : m l f o r 2 0 2 0 :

c o 2: n e d 2 0 p r o s e n t , s a m t i n s t a l l a s j o n

a v s c r u b b e r-t e k n o l o g i .

s o x : s c r u b b e r-t e k n o l o g i p p l a s s i n n e n 2 0 2 0

n o x : F l g e r k r a v f r a i m o ( i n t e r n a t i o n a l

m a r i t i m e o r g a n i z a t i o n).

36 37


Frode rody: LEDER fOR MiLJ, sikkERHEt Og kVALitEtsAVDELiNgEN LEif

HEgH

Miljinteressert? Jeg er svrt interessert i alle lsninger og tiltak som kan bidra til bevare miljet vrt, bde som privatperson og som leder for miljavdelingen i Hegh.tror du verden "vil overleve"? Jeg er i utgangspunktet optimist, men tror ikke verden "overlever" uten at hver og en av oss gjr en reell innsats for at den skal gjre det. Jeg mener at dette dreier seg om ha et riktig tankesett i bunnen. Vi m velge de

miljmessig riktige lsningene fremfor de enkle lsningene i stort og smtt. Vi m innse at det er summen av de sm tingene som skaper en miljbevissthetskultur. Nr vi har etablert en slik kultur vil resultatene komme av seg selv fordi grunnholdningen er riktig. Bekymret for klimautfordringene? Jeg synes det er fantastisk at klimautfordrin-gene er s tydelig og balansert kommunisert at alle har mulighet til gjre seg opp sin egen mening. Jeg er bekymret for at klimautfordrin-gene overskygger andre miljutfordringer vi str overfor, men jeg hper at en godt utviklet miljbevissthetskultur ogs vil bidra til at an-dre utfordringer etter hvert fr oppmerksomhet.interessert i nye lsninger? Ja, spesielt lsninger som innebrer alterna-tiver til fossile brennstoffer. Vinnerne p kort

sikt er de som implementerer gode energibe-sparende lsninger, mens vinnerne p lengre sikt er de som kommer opp med brekraftige alternativer til dagens energikilder.Hva gjr du/dere for redusere utslipp? Jeg sykler til jobb s ofte vr og freforhold tillater det. Jeg har investert i miljvennlig op-pvarming av huset, og er i ferd med installere varmepumpe p hytta. I jobbsammenheng prver jeg engasjere meg i flest mulig av de prosjektene som berrer miljet. Hegh er ISO 14001 sertifisert og vi har iverksatt mange tiltak for verne miljet, og vi bruker betydelige belp for redusere de potensielle skadevirkningene knyttet til ballast og for sikre at de eldre skipene vre blir resirkulert miljvennlig.

UtsliPP:U t s l i p p l e i f h e g h : B a s i s 3 0 b t e r s o m e r u n d e r v r t

m a n a g e m e n t . m a n g l e r 2 0 0 9 -t a l l f o r d e s k i p e n e v i e i e r,

m e n s o m e r d r i f t e t f r a s i n g a p o r e.

c o 2: 8 4 2 7 0 0 t o n n

s o x : 1 4 4 4 3 t o n n

n o x : 2 2 7 3 7 t o n n

m l f o r r e d u ks j o n f o r 2 0 10 :

10 p r o s e n t r e d u ks j o n f o r c o 2 , s o x o g n o x .

nils hy-Petersen: sENiOR ViCE PREsiDENt ENViRONMENt tHORVALD

kLAVENEss-gRUPPEN

Miljinteressert? Ja tror du verden "vil overleve"? Ja, men radikalt forandret Bekymret for klimautfordringene? Ja, srlig for politisk styring i forhold til ndvendige grep

interessert i nye lsninger? Ja, det er svaret p sprsml nummer to. Hva gjr du/dere for redusere utslipp? Personlig gjr jeg egentlig lite. Fra rederiets side prver vi forst muligheter og trusler, og iverksette tiltak for bedre energieffektiviteten p eksisterende lsninger og fremtidige skip. Jeg er opptatt av logistikk og utnyttelse av skip: Hastighet, strrelse, ballast/kombinasjonstrade, her kan vi redusere energibehovet og pne for ny anvendelse av energikilder.Atomkraft skal heller ikke utelukkes.

UtsliPP:U t s l i p p t h o r va l d k l a v e n e s s - g r u p p e n : V i m l e r o g

r a p p o r t e r e r c o 2 , s o x , n o x , s a m t u t n y t t e l s e, b a l -

l a s t g r a d o g h a s t i g h e t f o r u l i ke s e g m e n t e r a v f l t e r.

V i d r i v e r p o o l d r i f t m e d m a n g e s k i p i n n o g u t . F l t e n

s k i f t e r d e r f o r h e l e t i d e n i s t r r e l s e, s a b s o l u t t e

m e n g d e r g i r i k ke s t o r m e n i n g . V i f o k u s e r e r p

u t s l i p p p e r t o n n o g f o r s ke r m l e d e t d y n a m i s k ,

o g l e g g e d e t s o m p r e m i s s f o r n y e l s n i n g e r.

m l f o r r e d u ks j o n : V i a r b e i d e r h e l e t i d e n m e d

f o r b e d r e d a t a fa n g s t o g p r e s e n t a s j o n , m e n h a r i k ke

k va n t i t a t i v e m l o m k u t t p e r i d a g .

A38 39

s J F A r t

Snen ligger som et stille hav ved Norsk Maritimt Museum. Solen er p en lengre visitt og bader velvillig ute p Bygdy. forutsi fremtiden er ingen enkel kunst, men det er akkurat det vi skal prve p i dag. Praten seiler rundt bordet. Museet er fullt av etterlevninger fra en tid som en gang var. Midt blant fortidens minnesmerker str fremtiden p agendaen.

VI KAN BEGyNNE MED SE LITT P SKIP MED DRAGER, ELLER KITE.Knut Arnesen (WW): Dette er noe som flere har testet. Vi har testet skalte fixed wing sails i modelltank, og vr er-faring er at det virker p bter med lavere fart, men med en gang det blir litt mer fart s synker effekten. Dette m ses i forhold til relativ vindretning, for jo raskere skipet gr jo mindre medvind blir det. Vi opplevde fire til fem prosents reduksjon I energiforbruket. I tillegg er det utfordringer knyttet til at en kite m kunne tas opp og ned, samt srge for at den ikke er i veien.

Elisabeth Grieg (Grieg Shipping): Hadde ikke du sagt at dere har prvd det ut ville jeg trodd at det var en fleip, at det var umulig ha dette som et drivedyktig system. Hva med sikkerheten?

Frode Rody (Leif Hoeg): Sikkerhetsaspektet var det som slo meg ogs. Bevegelige wire i fri dressur p dekk hres ikke bra ut, jeg antar dette m vre datastyrt og at man m gjre grundige risikovurderinger i forkant.

Nils Hy-Petersen (Th. Klaveness): Dette er faktisk gan-ske serist, blant annet er Beluga tungt inne. Men felles-trekkene for sol, blge og vind er at det gir visse gevinster, men neppe vil dekke hele energibehovet om skipenes hastighet opprettholdes. Hastighet er et nkkelord, og 20 prosent reduksjon i hastigheten fra 14 til 11 knop vil for eksempel kunne gi 50-60 prosent energireduksjon. Hvis strrelsen p skipet samtidig kes med 20 prosent, slik at kapasiteten blir konstant, og ballastgraden reduseres, s vil dette alene kunne gi 70-80 prosent energisparing.

EG: Alts, det fins en rekke alternativer, og setter vi dem sammen er det store energibesparelser hente. Skal vi ha lavere fart vil vi ha behov for et regelverk. Men vi ser at markedet reagerer. Da markedet var drlig skrudde vi ned farten, og da det bedret seg gikk farten opp.

NHP: Det regelverket er egentlig allerede der. EEDI (Energy Efficiency Design Index).

EG: Jo, men det blir et frivillig regelverk.NHP: Problemet med en speed limit er at den ikke tar

hensyn til hva skipet blir benyttet til.KA: Jeg er enig, lavere hastighet og regelverk br hre

sammen slik at alle fr like rammevilkr.FR: Vi m se p totalbildet og brekke det ned i

enkeltfaktorer. Vi har vrt store E-Map-prosjekt, og har hittil klart redusere energiforbruket med sju prosent p mindre enn tolv mneder. Komponentene som er forbedret kan oppsummeres slik: Mer effektiv bruk av hjelpemotorer, optimalisering av trim (vinkelen mellom skip og havoverflate), planlegging av seilingene etter vind og strmforhold samt optimalisering av autopilot. Roret er jo egentlig en stor brems. Sju prosent spart energi betyr sju prosent reduksjon i utslipp til luft.. Nkkelen er f kost-nadselementet til g hnd i hnd med miljelementet.

Sparer en kite deg for energi, vil den spare deg for penger og da er den verdt investere i.

KA: utnytte vind vil kunne vre en viktig del av fremtiden.

EG: Dette er en del av en mellomlangsiktig plan. Men vi som industri m ta ansvar for f ned utslippene vre. Det er mange mter gjre det p, men lsningen vil vre en kombinasjon av regelverk, forskning og utvikling, bde internasjonalt og nasjonalt.

KA: Skipsfarten frakter tross alt 90 prosent av verdens gods. I forhold til det er transporten effektiv og utslippene lave.

Hva med skip med vindtnner? Slik som E-Ship 1 fra tyske Enercon?

KA: Det gir fremdrift, s det fungerer. Rotorene ker effekten, og det kan vre en dellsning.

NHP: Igjen vil jeg si at det ser svrt srbart ut med tanke p hastighet.

KA: Man m se p relativ vindretning i forhold til fremdriftsretningen. Vind, sol og blger kan sammen eller hver for seg bidra til redusere forbruk/utslipp. Men det mest effektive er redusere hastigheten.

NHP: Men vi m huske p at ogs slike rotorskip vil

sky sails:Turn wind into profit er slagordet til tyske Sky Sails, som produserer drager p opptil 600 kvadratmeter. Dragen, eller skips-kiten, er laget av to lag med duk, og formet slik at luften fres over, akkurat som p en flyvinge. Dette gir strre trekkraft enn vanlige seil, srlig siden vinden er kraftigere og mer stabil hyere oppe. Frem til 2015 planlegger de utruste 1500 frakt-skip, trlere og luksusyachter med drager som leverer 250 tonn trekk-kraft. Dragen flyr fra 100 til 300 meter over skipet. I enden av tauet som holder dragen gr det til hver side ut flere liner som strammes og slakkes av sm vinsjer som styres elektronisk. De er plassert i et skall av karbonfiber sammen med en datastyring. Slik ledes dragen rundt og rundt i en ttetallsform, s den ikke blir hengende dd foran skipet.

Utnytter vindenergi gjennom en drage festet til skipet. Kan fortrinnsvis brukes p frakteskip over lengre distanser, men ogs store fiskebter kan tilpasses. Avhengig av vindforholdene kan drivstoffutgiftene reduseres med opptil 50 prosent. Sterkere og mer stabil vind i hyden gir dragen et fortrinn.

Vrt fremtidspanel: Vre eksperter kommer fra Norges strste rederi og har ulik kompetanse.

40 41


E-sHip 1:E-Ship 1 er det frste moderne skipet som er basert p flettner-teknikken. Dette er imidlertid ingen ny teknikk, den tyske ingeniren Anton Flettner skte patent for et rotorskip allerede i 1922. Den gang ble konseptet ut-konkurrert av petroleumsprodukter, som var enklere og billigere. N kan det vre fremtiden. Skipet drives delvis av fire flettnerrotorer, som ser ut som store syler eller tnner p dekk, 25 meter hye og fire meter i diameter. Vindtnnene utnytter Magnuseffekten (etter den tyske fysikeren Heinrich Gustav Magnus), som er en kraft p et roterende objekt med fart gjennom luft, gass eller vske. Tnnene baserer seg p at et roterende objekt skaper en virvelstrm rundt seg selv. Luften vil strmme raskere p den ene siden og skape et undertrykk og dermed trekk-kraft. Et av Europas strste vindturbinsel-skap, tyske Enercon, produserer skipet. E-Ship 1 m ha hjelp av en dieselmotor, men Flettner-teknikken gjr at det bruker 30-40 prosent mindre drivstoff enn lignende skip. Hpet er at teknikken kan utvikles slik at det ikke er ndvendig med motor. Alternativt vil en motor basert p biodrivstoff gi et utslippsfritt skip.

Effektiv vindenergi ved utnytte magnuseffekten gjennom skalte flettnerrotorer. Rotorene skal kunne spare 30 - 40 prosent mindre drivstoff enn det ville ha gjort uten.

E/s orcEllE: DEN visjoNrE DElfiNEN Fremtidsskipet E/S Orcelle, fra Wallenius Wilhelmsen, er oppkalt etter den sjeldne Irrawaddy-delfinen. E/S str for Envi-ronmentally sound Ship, og tar utgangspunkt i at det vil bli knappere tilgang p olje og stl i fremtiden, og at utslippskutt blir innfrt. Skipet skal benytte seg av de energikildene som allerede er tilgjengelige ute p havet: Vind, sol og blger. Mlet er klare seg uten fossile brensler, og avgi kun vann og varme som etterprodukt. Tre store seil, utstyrt med solcel-ler, rager opp mot himmelen. Konseptskipet har et avansert blgedriftssystem, som bruker selve skroget, eksterne finner og blgenes bevegelse. Brenselscellen skal g p hydrogen. I tillegg er det lagt vekt p produsere skroget av resirkulerbart materiale, og utnytte lagringsplassen optimalt. Arbeidet med skipet begynte i 2004, og skipet har gjennomgtt store forandringer siden den gang. Slik det ser ut i dag vil modellen neppe bli bygd, men mye av teknikken vil videreutvikles og brukes i en annen form.

Konseptskip designet av Wilh. Wilhelmsen. Presenterer en visjonen for et nullutslipps bilfrakteskip slik det kan bygges i 2025. Fremdriften av skipet skal vre en kombinasjon av sol, vind og blger.

trenge en energikilde som driver rotoren rundt.FR: Det vil nok i beste fall bare vre et supplement.

Men faktum er at ansett om det skjer om 50 eller 100 r, vil det til slutt bli tomt for fossile brensler. Da m vi, uavhengig av miljbevissthet, finne p noe annet. Jeg ser for meg en fremtid der den fornybare energien omdannes p land, gjerne med utgangspunkt i sol, vind, blger eller andre naturfenomener.

MER VIND, MEN KOMBINERT MED SOLENERGI. SOLAR SAILOR.

KA: Det er det samme konseptet som vi har med Or-celle. Skal vi satse p dette m vi vre pne for at solceller i fremtiden vil ha mye hyere virkningsgrad enn i dag. Vi har solcellepanel p en av btene vre for prve det ut, og virkningsgraden er for lav, kun noen f prosent. Men ser vi fremover kan en hyere virkningsgrad vre en del av nye tekniske lsninger.

EG: Derfor er det viktig at vi har ordentlige mleinstru-menter s vi kan mle forbedringer.

NHP: Vi har i dag et utmerket program som heter EMIP, Energy Management in practice (Prosjekt etablert av Hegh, WW, Grieg, BW Gas og Klaveness, stttet av Norsk Forskningsrd).

EG: Stemmer det.FR: Dere i Wilhelmsen er vel de som har kommet

lengst, med Orcelle.KA: N vil riktignok denne konseptmodellen aldri bli

bygd, men den er vr ledestjerne og vi tar med oss viktige erfaringer i vrt videre arbeid.

FR: Jeg mener at teknologien vil utvikle seg s raskt at mye av dette er gammeldags tenkning lenge fr det er realistisk bygge. Likevel er det et verdifullt kommunika-sjonsprosjekt fordi det bidrar til f folk til tenke utenfor boksen.

NHP: Konkretiseringen har vrt en viktig tenketank som omfavner de mulighetene vi ser i dag. En ansporing og et springbrett for utvikling av realistiske lsninger for fremtiden.

Veitransportsektoren etterspr biodrivstoff og el-biler. Hva med skip som gr p biodrivstoff eller elektrisitet?

FR: Energien kan godt omdannes til elektrisitet, men utfordringen ligger i finne gode energibrere. Dagens batteriteknologi er ikke god nok.

NHP: Utfordringen med biodrivstoff er lage det p en fornuftig mte, og i store nok kvanta. Potensialet er nok strst for andre og tredje generasjon, gjennom for eksempel bruke avfallsprodukter.

FR: Det gjres allerede forsk med biodiesel p skip og det kan vre en lsning for noen typer skip p kort sikt, men det er langt unna lsningen p miljutfordringene.

KA: Jeg tror det er sannsynlig at det vil blandes inn en viss mengde biokomponenter i oljeprodukter, p samme som med diesel og etanol i dag.

FR: Det er to dilemmaer her. Biodrivstoff tilvirkes og produseres ofte langt unna brukssted, og m transpor-teres. I fremtiden vil kortreist energi vre populrt. Og s er det mat. I de tilfeller hvor biodrivstoff produseres p bekosting av matproduksjon s er det absolutt ikke brekraftig.

NHP: Derfor vil for eksempel sppel, avfallsprodukter og lignende vre mest aktuelt.

KA: I dag er det for sm volum. Det utnyttes langt bedre lokalt. Fr man overskudd p det er situasjonen en annen.

NHP: En analogi er se p det som en appelsin. Vi utvinner roljeproduktet ved skvise appelsinen og fr hyverdige drivstoff, som for eksempel bensin. Skip med s store motorer som vre, de tygger skallet, fruktkjttet, alt.

FR: Drivstoffet vi bruker ombord p skipene er rett og slett avfall fra petroleumsraffinering.

KA: Den nrmeste alternative bruken er jo asfalt. Rolje er arveslvet vrt. Vi klarer skape energi av avfallsproduktet i stedet for at det blir brukt p veien, med en virkningsgrad p 50 prosent. Det er egentlig fantastisk hyt, hyere enn virkningsgraden p en bilmotor.

Kan brenselceller vre noe? For eksempel drevet av hydrogen?

KA: Brenselceller er en interessant teknologi, men flsom avhengig av hvor mye du tar ut av den, og hydrogen er ikke et naturlig drivstoff. Det m fremstilles, og til det

trengs det energi. P samme mte er strm ogs en energi-brer. I tillegg er jo hydrogen svrt eksplosivt.

FR: Hydrogen er en energibrer og ingen lsning p selve energibehovet.

KA: Jeg kan muligens se en fremtid med atomreaktorer p land, som produserer hydrogen, som s fraktes frem til skipene.

FR: Skal det vre realistisk m det produseres i nrheten av bruksomrdet, det vil i s fall vre mest anvendbart for kortere reiser. Prinsippet er allerede prvd ut med bil, og lite tyder forelpig p at det egner seg for store skipsmaskineri.

KA: Den passasjerbten i Bergen MF Vgen, gr p hydrogen.

NHP: Det er heller ikke lange turen.KA: Neida. Det trengs en helt annen logistikk i forhold

til tilgang og sikkerhet enn fossile brennstoff. Bten kan bunkre ved kaien, og energien kan komme fra vindmller. Hydrogen kan vre en lsning for spesielle omrder, som fergetrafikk, men utfordringen er alts tilgjengelighet og sikkerhet.

NHP: Hydrogen kan brukes indirekte til manipulere drivstoff fr det anvendes.

FR: Det bruke elektrisitet til produsere hydrogen, for deretter benytte det som energibrer, kan vre et

lEar204:Amerikanske LEAR204 er en bt som er spesielt utviklet for vre elektrisk, og ikke en gammel design som har blitt tilpasset med en elektrisk motor. Med sitt datterskelskap No Fuel vil Lysaker-firmaet Kontroll Elektro markedsfre et bredt spekter av elektriske fremkomstmidler og finansielle lsninger. De skal importere og selge elektriske bter, biler, scootere og sykler. LEAR204 var den frste. N trapper ogs svenske Storsj opp produksjonen av elektriske bter. LEAR204 kan kjre dryt ti timer p en lading, og med en ekstra effektpakke kes motorkraften. Bten lades ved koble vanlig landstrm til kontakten bak. Den benytter seg av vedlikeholdsfrie skalte AGM-batterier (Absorbed Glass Mat), har hydraulisk styring og et LEAR-Lectric 36V driftsystem. Det var selskapet Lear Baylor Inc, med btkonstruktren Terry Baylor i spissen, som i 2005 nsket lage en elektrisk bt som kunne massepro-duseres. Bten markedsfres som miljren, stilfull og stillegende. Sprsmlet er om denne teknik

Documents

Zero Magazine