Administrasjonens
årsrapport
2018
Ivar Aasen-tunet
Olav H. Hauge-senteret
Vinje-senteret
Allkunne
Vinje-fondet
Administrasjonen
2
Framsida
På det opne 25-årsjubileumsarrangementet i Aasen-tunet 28.9.2018 song Synne Vorkinn (20) frå
Lesja den nye singelen sin «Lær meg å leve», som kom inn på radiolistene veka etter.
Foto: Svein Olav Humberset 2018.
3
Innhald1 Organisasjon 4
Avdelingar
2 Administrasjonen 9
3 Ivar Aasen-tunet 10
4 Olav H. Hauge-senteret 11
5 Vinje-senteret 12
6 Allkunne 13
7 Vinje-fondet 15
Arbeidsområde
8 Samling, forsking og dokumentasjon 15
9 Utstilling og formidling 19
10 Tilbod til barn og ungdom 20
11 Festivalar 23
12 Kulturprogram 28
13 Kafé og utleige 29
14 Butikkar 29
15 Digitale tenester 32
16 Kommunikasjon 34
17 Gjester 37
18 Økonomi 38
Vedlegg
Publisering 2018 41
Kultur- og festivalprogram 2018 43
Temautstillingar 2000–2018 61
1 Organisasjon
Ved inngangen til 2018 eig og driv Nynorsk
kultursentrum desse tiltaka:
• Ivar Aasen-tunet med Dei nynorske fest-
spela, handlenett.no og tunkatten.no
• Olav H. Hauge-senteret med Ulvik poe-
sifestival
• Vinje-senteret med Litteraturdagane i
Vinje
• Allkunne
I tillegg forvaltar stiftinga Vinje-fondet på
oppdrag frå Kulturdepartementet. Frå 2018
blir dette gjort av avdelinga Vinje-senteret.
Nynorsk kultursentrum har vore ein av
fire medlemer i Samyrkelaget Norske Barne-
blad sidan 2008.
I 2018 utførte vi 23,3 mot 19,7 lønte års-
verk året før. Over 80 personar har hatt
større eller mindre oppdrag for verksemda i
2018.
Nynorsk kultursentrum leidde arbeidet
med forskingsprosjektet «museum som min-
nepolitiske aktørar» i Litteraturnettverket,
leidde Nynorsk forum med dei 17 nasjonale
nynorskorganisasjonane, Fehn-forum og In-
ternational Network of Language Museums.
Figur 1. Betalte årsverk 2014–2018
1.1 Råd
24 stiftarar og partnarar står bak Nynorsk
kultursentrum.
Kvar stiftar utnemner for minst to år om
gongen ein medlem og ein varamedlem til
rådet i Nynorsk kultursentrum.
Arbeidsoppgåvene for rådet er desse:
1. Sjå til at stiftinga arbeider i samsvar med
føremålet
2. Velje to styremedlemer og ein vara-
medlem til styret i Nynorsk kultursent-
rum
3. Velje revisor for Nynorsk kultursentrum
4. Drøfte faglege spørsmål og aktuelle sa-
ker etter behov og eventuelt vedta frå-
segner om saker som gjeld arbeidsområ-
det for stiftinga, utan å binde styret.
Gjennom ei vedtektsendring er no funk-
sjonstida avgrensa til åtte år for rådsmedle-
mer. Rådet oppmodar jamleg stiftarane og
partnarane om å sikre god kjønnsbalanse.
Per Halse var rådsordførar, og sekretær
var direktøren.
Rådet hadde desse medlemene i 2018
(oppnemningsperiode i parentes):
Kommunar og fylkeskommunar
Hordaland fylkeskommune: Jon Askeland
(2011–19), vara May-Eva Sandvik (2015–19)
Møre og Romsdal fylkeskommune: Gunn
Berit Gjerde (2015–19), vara Hild Våge
(2015–19)
Rogaland fylkeskommune: Torkel Mykle-
bust (2005–19), vara Erik Tangeraas Lygre
(2015–18), erstatta av Unni S. Fuglestad
(2018–19).
Sogn og Fjordane fylkeskommune: Hege
Lothe (2015–19), vara Jon Olav Kvamme
(2015–19)
Telemark fylkeskommune: Jørund A.
Ruud (2014–19), vara Veslemøy Wåle (2018–
2019).
Ulvik herad: Hans Petter Thorbjørnsen
(2012–19), vara Jens Olav Holven (2015–19)
Vinje kommune: Signe Marie Kittelsaa
(2014–19), vara Jon Rikard Kleven (2017–18)
Volda kommune: Astrid Gjersdal (2015–
19), vara Anne Lise Fredly (2015–19)
Ørsta kommune: Jostein O. Mo (2008–19),
vara Hjørdis Almelid Vikenes (2008–19)
Forskings- og utdanningsinstitusjonar
Høgskulen i Volda: Per Halse (2014–19),
vara Gudrun Kløve Juul (2018–19)
Høgskulen på Vestlandet: Gunnar Yttri
(2012–19), vara Eli Natvik (2016–19)
Møreforsking: Inga oppnemning.
5
Møre Folkehøgskule: Einar Opsvik (2018–
2021), vara Birte Einan (2018–2021)
Noregs teknisk-naturvitskaplege univer-
sitet: Ivar Berg (2018–19), vara Randi Sol-
heim (2018–19).
Universitetet i Bergen: Ann-Kristin Hel-
land Gujord (2011–18), vara Endre Brunstad
(2015–18)
Universitetet i Oslo: Jon Gunnar Jørgen-
sen (2017–18), vara Gudleik Grimstad (2015-
18)
Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske
universitet: Åse Mette Johansen (2018–2021),
vara Ketil Zachariasen (2018–2021)
Kulturinstitusjonar
Litteraturselskapet Det Norske Samlaget:
Edmund Austigard (2015–2019), vara Håkon
Kolmannskog (2018–2019)
Det Norske Teatret: Carl Morten Amund-
sen (2012–19), vara Åse Ryvarden (2016–19)
Sunnmøre Museum: Elling Dybdal (2018–
19), vara Cecilie Rørstad (2015–19)
Målrørsle
Noregs Mållag: Vidar Lund (2014–19), vara
Bente Riise (2012–19)
Noregs Ungdomslag: Terje Svindseth
(2018–19), vara Mette Vårdal (2018–19)
Landssamanslutninga av nynorskkom-
munar: Odd Ivar Øvregård (2018–19), vara
Gunnar Strøm (2013–19)
Vestmannalaget: Inga oppnemning
1.2 Styre
Styret har sju medlemer og fire varamedle-
mer. Rådsordførar kan møte som observatør
på alle styremøta. Sekretær var direktøren.
Staten v/Kulturdepartementet utnemner
fire medlemer og to varamedlemer i num-
merert rekkjefølgje, rådet vel to medlemer
og éin varamedlem, og dei tilsette vel éin
medlem og éin varamedlem.
Styret attvalde 27.2.2018 Lodve Solholm
som styreleiar 2018–20.
Styret i 2018 var:
Oppnemnde av Kulturdepartementet 2018–2021
Lodve Solholm, Ålesund (utnemnd første
gongen 2014)
Hilde Løkensgard Bjørnsvik, Ål (ut-nemnd første gongen 2018)
1. varamedlem: Bjørn Lødemel, Hornin-
dal (utnemnd første gongen 2018)
2. varamedlem: Sven-Roald Nystø, Drag
(utnemnd første gongen 2018)
Oppnemnde av Kulturdepartementet 2016–2019
Hilde Barstad, Oslo (utnemnd første gongen
2016)
Sæbjørn Forberg, Skjåk (utnemnd første
gongen 2016)
Vald av rådet 2016–2019
Jon Østbø, Oslo (vald første gongen 2012)
Valde av rådet 2018–2022
Janne Nygård, Oslo (vald første gongen
2018)
Varamedlem for rådsvalde styremedle-
mer: Ellen C. Kvalsund, Ulstein (vald første
gongen 2016)
Vald av dei tilsette 2018–2020
Siri Beate Gjerde, Volda (vald første gongen
2018)
Varamedlem Stina Aasen Lødemel (til
1.11.2018), Laila Walseth Lid (frå 1.12.2018)
1.3 Medarbeidarar
Nynorsk kultursentrum hadde arbeidsavtale
med 71 medarbeidarar, mot 64 året før. Av
desse arbeidde 21 personar i 19 faste stil-
lingar.
Medarbeidarane utførte 23,3 årsverk mot
19,7 året før. Av dette stod dei fast tilsette for
18,9 årsverk, mot 16,1 året før. Frivillige ut-
førte 1,00 årsverk, mot 0,20 året før.
Det samla sjukefråværet utgjorde 4,1
prosent, mot 7,0 prosent året før. Av dette
var fråvær over 16 dagar 1,7 prosent, mot 3,9
prosent året før.
Desse medarbeidarane var fast tilsette el-
ler i vikariat for faste stillingar:
6
Ottar Grepstad, direktør (til 31.10.)
Per Magnus F. Sandsmark, direktør (frå 1.11.), redaktør Allkunne (til 31.10.) Stina Aasen Lødemel, redaktør Allkunne (frå 1.11.), redaksjonssekretær (til 31.10.)
Geir S. Netland, dagleg leiar Hauge-senteret
Kristian W. Rantala, dagleg leiar Vinje-sente-
ret (frå 1.1.)
Gaute Øvereng, dagleg leiar Aasen-tunet
Jorid Lekve Eide, salssekretær og festival-
produsent (frå 1.2.)
Siri Beate Gjerde, bibliotekar
Stein Arnold Hevrøy, dokumentasjonsan-
svarleg
Milan Ilic, kafé- og kjøkkenleiar
Ida Karin Aarflot Kornberg, formidlar (frå 17.9.) Anders Kalvatn, butikkansvarleg
Laila Walseth Lid, kommunikasjonsrådgivar
Guro Ljone, formidlar Hauge-senteret (om-
sorgspermisjon til 20.3.)
Sigbjørn Denton Mork, driftsansvarleg
Ragnhild Nabben, vikar formidlar (til 31.10.)
Ingrid I. Opedal, tunvert (60 prosent)
Olav Øyehaug Opsvik, programansvarleg
(frå 1.1.)
Sunniva Lund Osdal, prosjektmedarbeidar
(engasjement)
Janne Driveklepp Semb, økonomisekretær
60 prosent
Synnøve Marie Sætre, formidlar (til NÅR)
Anders Aanes, dokumentasjonsleiar
Oddny Nupen Aarflot, administrasjonssek-
retær 90 prosent
I gjennomsnitt arbeidde kvar fast tilsett
51 timar pluss- og overtid, mot 43 timar året
før.
50 medarbeidarar var tilsette i engasje-
mentsstillingar og utførte 4,4 årsverk, mot
3,6 årsverk av 28 medarbeidarar året før:
1.4 Verneombod og internkontrollutval
Milan Ilic var verneombod med Guro Ljone
som vara. Direktør og verneombod hadde
regelmessige møte gjennom året.
I internkontrollutvalet møtte direktør,
verneombod og styremedlem vald av dei til-
sette. Utvalet hadde eitt møte i 2018. Det blei
gjennomført brannøvingar og fysisk verne-
runde i begge avdelingane.
1.5 Rekneskap og revisjon
Rekneskapen blei ført av Voldaregnskap i
Volda.
Revisor var Hovden & Vatne Statsautori-
serte Revisorar AS v/ Dag Hopland.
1.6 Personalforvaltning
Nynorsk kultursentrum og Forskarforbun-
det har avtale om eit lokalt lønssystem som
gjeld for alle tilsette, bygd på alternativ B i
museumsovereinskomsten i Virke. Dette er
supplert med særavtalen «Lokalt arbeidsreg-
lement for Nynorsk kultursentrum».
Nynorsk kultursentrum har frå 2009 hatt
signert samarbeidsavtale om eit meir inklu-
derande arbeidsliv med Arbeids- og vel-
ferdsetaten. På denne måten systematiserer
vi arbeidet med å sikre eit godt arbeidsmiljø
betre.
1.7 Samarbeid mellom avdelingane
Frå og med 2016 har Nynorsk kultursentrum
hatt fire faggrupper med møte på tvers mel-
lom avdelingane:
• Museumsgruppe
• Nettredaksjon
• Programgruppe
• Salsgruppe
Måla er å fremje samarbeid mellom av-
delingane, samordne tiltak og bruke den
samla kunnskapen best mogleg.
Ein avdelingsleiar leier kvar gruppe, som
har minst to førebudde møte i halvåret. Alle
fast tilsette får referat med konklusjonar.
Faggruppene er ikkje vedtaksorgan som kan
binde enkeltavdelingar eller institusjonen
økonomisk eller fagleg. Gruppeleiaren tek
konklusjonane vidare til avgjerd av direktø-
ren.
1.8 Medlemskapar
Nynorsk kultursentrum var i 2018 medlem i
desse institusjonane og organisasjonane:
7
• Arkivforbundet (frå 2003)
• BIBSYS (frå 2000)
• Destinasjon Ålesund & Sunnmøre (frå
2005)
• Visit Hardangerfjord (frå 2012)
• Festivalforum Søre Sunnmøre (frå 2014)
• Hanen, nettverk for bygde- og gardstu-
risme (frå 2010)
• ICOM Norge (frå 2003)
• International network of language muse-
ums (frå 2016)
• Litteraturnettverket (frå 2008)
• Musea i Møre og Romsdal (frå 2000)
• Norges Museumsforbund (frå 2000)
• Norsk Barneblad (frå 2008)
• Norsk Bibliotekforening (frå 2004)
• Norsk Kulturhusnettverk(frå 2000)
• Norske Festivaler (frå 2005)
• Nynorsk Forum (frå 1997)
• Ulvik næringslag (frå 2012)
• Virke (frå 2008)
• Virke reiselivsnettverk for museum (frå
2011)
• Virke-nettverk for kulturledere (2017–
2018)
• Ørsta næringskontor
• Ørsta reiselivslag (frå 2000)
1.9 Verv og representasjon
Tilsette hadde verv og representasjonsopp-
gåver i 21 styre, råd og utval, som året før:
• Nynorsk Forum: Ottar Grepstad (til
31.10.) (leiar, 1997–), Per Magnus F.
Sandsmark (frå 1.11.2018, leiar)
• Forum for nynorsk i skulen: Ottar
Grepstad (2005–2018), Per Magnus F.
Sandsmark (2018–)
• Musea i Møre og Romsdal: Gaute Øver-
eng, styremedlem (2011– )
• Ørsta Reiselivslag: Gaute Øvereng (vara-
medlem 2011–)
• Fehn-forum: Gaute Øvereng (leiar,
2011–), Ottar Grepstad (2008–2018)
• Litteraturnettverket: Ottar Grepstad/ Per
Magnus F. Sandsmark, og elles har vi
møtt etter emne og behov.
• Interimsstyre Jon Fosse-arkivet: Ottar
Grepstad (2008–2018), Per Magnus F.
Sandsmark (2018–)
• Frukostforum i Volda: Ottar Grepstad/
Per Magnus F. Sandsmark, Gaute Øver-
eng, Stina Aasen Lødemel (2009–)
• Norsk Barneblad (2017–18): rådsmedlem
Laila W. Lid med personleg varamedlem
Jorid Lekve Eide, og rådsmedlem Stina
Aasen Lødemel med personleg vara-
medlem Gaute Øvereng
• Norsk Barneblad: Siri Beate Gjerde (sty-
remedlem 2017–20)
• Norsk Barneblad: Gaute Øvereng (vara-
medlem styret 2009–20)
• Nynorskfylket.no: Ottar Grepstad
(2012–2018), Per Magnus F. Sandsmark
(2018–)
• Styre i Ulvik næringslag: Geir S. Netland
(2013–)
• Cittaslow-råd, oppnemnd av Ulvik he-
rad: Geir S. Netland (frå 2014)
• Nasjonal komité for 200-årsjubileet for
A.O. Vinje i 2018: Ottar Grepstad (2014–
2018)
• Regionalt forum for kriseberedskap og
restverdiredning i Møre og Romsdal:
Anders Aanes (frå 2015)
• Museumsforum i Hordaland: Geir S.
Netland (frå 2015)
• Forskargruppe for nynorsk skriftkultur:
Ottar Grepstad (arbeidsutvalet –
31.10.2018), Anders Aanes (arbeidsutva-
let frå 1.11.2018) og Per Magnus F.
Sandsmark (frå 1.11.2018).
• Jury for Årets nynorskkommune: Gaute
Øvereng (2016–19)
• Styret i International network for lang-
uage museums: Ottar Grepstad (leiar,
2016–18), Per Magnus F. Sandsmark
(2018–)
• Kritikk av museum-prosjektet: Per Mag-
nus F. Sandsmark (2017–)
1.10 Råd og utval
Desse råda og utvala var i arbeid.
Programrådet for Ulvik poesifestival: Brit
Aksnes, Sindre Ekrheim, Kirstin Auestad
Danielsen, Endre Ruset og Eirik Vassenden.
Programrådet hadde eitt møte i 2018. Dagleg
leiar Hauge-senteret leier rådet.
8
Programrådet for Litteraturdagane i
Vinje: Odd Nordstoga, Stein Versto, Kjersti
Rorgemoen. Programrådet hadde eitt møte i
2018. Dagleg leiar Vinje-senteret leier rådet.
Redaksjon i Allkunne: Øystein Idsø Vi-
ken, Svein Tuastad, Mariann Schjeide, Espen
Tørset og Kjersti Opstad Strand. Redaktøren
i Allkunne leier redaksjonen.
Styret oppemnde i 2018 to nye råd og ut-
val, som byrjar arbeidet sitt i 2019:
Fagråd for Vinje-fondet: Laila Walseth
Lid, Guro Ljone, Håvard Tvedte og Kristian
Ihle Hanto
Utstillingsgruppe for Vinje-senteret: Ha-
rald Stanghelle, Sigrun Høgetveit Berg, Kris-
tian Lødemel Sandberg og Ingrid Sponheim.
1.11 Nasjonale nettverk
Nynorsk kultursentrum hadde nøkkelroller i
tre nasjonale nettverk i 2018.
Nynorsk forum er eit samarbeidsorgan
som i 2018 hadde 17 nasjonale, nynorske ins-
titusjonar, organisasjonar og bedrifter som
medlemer. Forumet arbeider særleg med er-
faringsutveksling, kompetanseutvikling og
samordning av tiltak, ikkje minst priorite-
ringar i dei årlege statsbudsjetta. Nynorsk
Forum hadde tre møte og handsama i alt 24
saker, mot 23 året før. Utanom informasjons-
utveksling og samordning var hovudsakene
nynorskprioriteringar i statsbudsjettet, kon-
sekvensar av stortingsvalet 2017, og kom-
mune- og regionreform. Frå 2018 er Nynorsk
kultursentrum formelt sekretariat for Ny-
norsk forum.
Fehn-forum er eit nettverk for dei seks
musea som har byggverk skapte av Sverre
Fehn. Desse ligg i Horten, Oslo, Hamar, Alv-
dal, Ørsta og Fjærland. Musea møtest til
vanleg minst ein gong i året. Føremålet er å
sikre erfaringsutveksling for førebyggjande
tiltak, utvikle kompetanse, samarbeide om
marknadsføring og eventuelt utvikle felles
produkt. Forumet hadde eit møte i 2018.
I samsvar med avtale med ABM-ut-
vikling etablerte Nynorsk kultursentrum
7.11.2008 Litteraturnettverket. Ved årsskiftet
var 29 driftseiningar ved 14 litterære mu-
seum med. Frå 2015 leier Aust-Agder mu-
seum og arkiv / Grimstad bys museer nett-
verket, som hadde to møte.
Litteraturnettverket sette i 2015 i gang ar-
beid med forskings- og dokumentasjonspro-
sjektet Museum som minnepolitiske aktørar un-
der leiing av Ottar Grepstad. Prosjektet blei
avslutta med publikasjon og lansering i
2018.
1.12 Internasjonale nettverk
Nynorsk kultursentrum inviterte i oktober
2015 språkmuseum over heile verda til å bli
med i International network of language muse-
ums. Nettverket blei formelt skipa i Milano
3.7.2016 og hadde ved utgangen av året 14
medlemer. Direktøren i Nynorsk kultursent-
rum leier nettverket.
1.13 Samarbeidspartnarar
Nynorsksenteret – Nasjonalt senter for ny-
norsk i opplæring. Også i 2018 samarbeidde
vi særleg om den nynorske barnebokveka
«Klart vi les!»
Seminarnettverket for poetisk tenking (frå
2015) blei skipa av Hauge-senteret i 2015. I
2017 arrangerte nettverket for andre gong eit
seminar, denne gongen «Lyrikk, samfunn og
krise».
I 2016 tok rådet initiativ til å opprette Na-
sjonalt forum for nynorskforsking. I første om-
gang blei dei sju universiteta og høgskulane
blant stiftarane og partnarane våre inviterte
med. Ved utgangen av 2019 hadde fire takka
ja, og prosjektet blir då følgt opp.
Nynorsk kultursentrum er med i forskar-
gruppa for skriftkultur ved Høgskulen i
Volda.
Dei fleste tiltaka Nynorsk kultursentrum
gjennomfører, involverer elles ulike samar-
beidspartnarar. Årleg har vi jamleg og mål-
retta kontakt med godt over 60 institusjonar,
organisasjonar og verksemder som er
spreidde i mange fylke landet over. Vi er
med i både lokale, regionale, nasjonale og in-
ternasjonale nettverk.
Denne utoverretta verksemda kravde
svært mykje arbeids- og reisetid i 2018.
9
1.14 Planar som styringsreiskap
Nynorsk kultursentrum har utvikla og revi-
derer regelmessig desse 11 langtidsplanane
som styringsdokument for verksemda (siste
vedtak i parentes):
• Visjon og strategi (2017)
• Sikring og bevaring (2015)
• Samling, forsking og dokumentasjon
(2018)
• Utstilling og formidling (2016)
• Digitale tenester (2017)
• Festivalar (2016)
• Kulturprogram (2017)
• Kommunikasjon (2015)
• Butikk (2018)
• Kafé (2018)
Alle planane blir drøfta og godkjende av sty-
ret, dei fleste med tre års mellomrom.
2 Administrasjonen
Administrasjonen auka inntektene med 24
prosent frå 3 631 000 i 2017 til 4 495 00 i 2018.
Med finansinntekter gav drifta eit underskot
på 266 000, mot 670 000 i overskot året før.
Dei høge kostnadene kjem av rekruttering
av ny direktør, feiring av 25-årsjubileet og
etablering av eit jubileumsstipend på 200 000
kr til Arnfinn Kolerud.
Dei viktigaste resultata var 25-årsjubi-
leum, oppdaterte bibliografiar av skjønnlitte-
rære debutantar, Ivar Aasen og Aasmund
Olavsson Vinje og publikasjonar om minne-
politikk, språkmuseum og nynorsk littera-
turhistorie. Det blei òg lagt grunnlag for å
etablere ei administrasjonsavdeling, og nye
system for personal, administrasjon og øko-
nomi.
2.1 Mål og strategi
Administrasjonen har vore i drift frå 1.1.2011
med direktøren som leiar og dekkjer muse-
umsfaglege og driftsfaglege fellesfunksjonar.
Avdelinga leier arbeidet med samfunnsrolla
og det språk- og litteraturpolitiske arbeidet
til Nynorsk kultursentrum.
Avdelinga leier arbeidet med å gjen-
nomføre tiltaka i Visjon og strategi og arbei-
der særleg med strategi, organisering og
utvikling av nye tiltak.
Administrasjonen skal sikre ein slitesterk
og personuavhengig organisasjon med kort
veg til overordna og avgjerder, og godt
handlingsrom for sjølvstendig arbeid.
Administrasjonen førebur og følgjer opp
alle møte i styre og råd, samordnar
verksemda driftsavdelingane imellom, ut-
viklar statistisk dokumentasjon, følgjer den
økonomiske utviklinga nøye og lagar nød-
vendige analysar. Fellesfunksjonane gjeld
særleg personalforvaltning, språk, økono-
mistyring, ikt, digitale tenester, forskings- og
utviklingsarbeid og kommunikasjon.
2.2 Bygningar og uteområde
Ansvaret for å forvalte bygningar og uteom-
råde ligg til dei ulike driftsavdelingane.
2.3 Forankring
Administrasjonen gir den nasjonale og inter-
nasjonale forankringa av verksemda i Ny-
norsk kultursentrum. Avdelingane står for
den regionale og lokale forankringa.
2.4 Organisering
Administrasjonen hadde ved utgangen av
året to faste tilsette, direktøren og økonomi-
ansvarleg (60 prosent). I tillegg var 60 pro-
sent av stillinga til administrasjonssekretær
og 30 prosent av stillinga som kommunika-
sjonsrådgivar knytte til avdelinga.
I leiargruppa sat direktør, avdelingsleia-
rar og kommunikasjonsrådgivaren. Leiar-
gruppa hadde 13 møte og handsama 119 sa-
ker, mot 122 saker på 13 møte året før
Etter ein grundig og open prosess om den
vidare organiseringa av institusjonen kon-
kluderte styret med at ei ny stilling som ad-
ministrasjonssjef skal opprettast når det øko-
nomiske grunnlaget er til stades.
1.11.2018 byrja Per Magnus F. Sandsmark
som den andre direktøren i den 25 år lange
historia til Nynorsk kultursentrum.
10
2.5 Innhald og drift
Avdelinga leidde forskings- og dokumenta-
sjonsprosjektet «Museum som minnepoli-
tiske aktørar» 2015–2018. Dette førte til ut-
giving av boka Forfattarenes skriftstader i
2018, med fire kapittel frå Nynorsk kultur-
sentrum.
Vi følgde utviklinga i arbeidet med
språksamlingane og Norsk Ordbok ved Uni-
versitetet i Bergen og Høgskulen i Volda,
men hadde inga rolle og var ikkje tillagd no-
kon oppgåver.
Avdelinga var mykje involvert i planleg-
ginga og gjennomføringa av 200-årsjubileet
for A.O. Vinje i 2018..
Sentrale kulturfaglege bidrag i 2018 var
oppdaterte utgåver av Vinje-bibliografien, Aa-
sen-bibliografien og Skjønnlitterære debutantar
på nynorsk og dialekt. Grepstad gav ut to ka-
pitlar i ei engelskspråkleg bok om språkmu-
seum, teksten Barnetimetanta i eventyrbyen og
boka Skriftkultur. Tidssignal frå det 21. århund-
ret, og første arbeidsdag publliserte Sands-
mark grunnartikkelen Den nynorske litteratu-
ren 1848–2018.
25-årsjubileet blei feira med 25-årsbok,
feiring 28.9.2018 med eit gratis og ope ar-
rangement i Aasen-tunet og middag for invi-
terte gjester. Det var til saman 530 gjester på
arrangementa. Det blei òg delt artiklar om
historia til institusjonen på nettstadene og i
sosiale medium.
2.6 Årets nynorskbrukar
Prisen «Årets nynorskbrukar» blei i 2018
delt ut for 19. gong.
Prisen gjekk til generalsekretær John-
Ragnar Aarset i Høgre fordi han braut eit
språkleg hegemoni i Høgre.
Prisen var på 100 000, diplom og eit
grafisk blad av Arne Nøst og blei overrekt
av styreleiar Lodve Solholm under opnings-
høgtida for Dei nynorske festspela.
3 Ivar Aasen-tunet
Driftsinntektene auka frå 14 556 000 i 2017 til
14 708 000 i 2018. Drifta gav eit underskot
på 134 000 mot eit overskot på 167 000 året
før.
Dei viktigaste resultata var temautstil-
linga Eg er om nynorsk identitet, tingings-
verket Ferdaminne av Tord Gustavsen, med
ny musikk til Aasmund Olavsson Vinje sin
sakprosatekst og relansering av
tunkatten.no. Aasen-tunet arrangerte dei
første Festspela på nye datoar tidleg i juni,
fekk besøksrekord og nådde meir enn 1 000
skuleelevar, museet satsa på familiearrange-
ment heile året, formidla ny nynorsk
litteratur på fleire arenaer til både barn og
vaksne, og hadde utøvarar på to ulike skule-
sekk- turnear i tre fylke.
Aasen-tunet hadde 23 380 gjester, mot
20 060 året før. Festspela hadde 7878 gjester,
kulturprogrammet samla 2691 gjester, utstil-
lingane 6727 og utleigearrangement utanom
festivalen 2351 gjester, medan 3933 var med
på skulesekk-framsyningar (figur 2).
Figur 2. Gjesteprofil Aasen-tunet 2014–2018 Absolutte tal
3.1 Mål og strategi
Ivar Aasen-tunet er eit nasjonalt dokumenta-
sjons- og opplevingssenter for nynorsk
skriftkultur. Dette er det eldste språkmuseet
i verda og det einaste språkmuseet i Norden.
Med 11 fast tilsette i 2018 er Aasen-tunet det
største litterære museet i landet.
Aasen-tunet er både arkiv, bibliotek og
museum, produserer utstillingar og utviklar
eit breitt kulturprogram, driv Dei nynorske
festspela, tunkatten.no og handlenett.no, har
11
kafé og butikk som ein svært viktig del av
publikumstilbodet, som også femner om
mange andre tenester.
Dokumentasjonssenteret har to hovud-
oppgåver: ta vare på relevant dokumenta-
sjon for ettertida, og aktivisere slik doku-
mentasjon i kulturskapande verksemd. Dette
dokumentasjonssenteret har eit digitalt tyng-
depunkt i aasentunet.no.
Basisutstillinga er på 350 m2 og fortel om
språk i verda, Ivar Aasens liv og verk, aktu-
elle emne frå nynorsk skriftkultur og inne-
held ei eiga avdeling for barn. Utstillinga
blei fornya i 2007 og i 2013–14.
3.2 Bygningar og uteområde
Nynorsk kultursentrum eig fem bygningar
og eit 30 mål stort uteområde i Aasen-tunet.
Dette kulturlandskapet er sterkt knytt til den
nynorske kulturhistoria og byd på ein auten-
tisitet som gjer sterkt inntrykk på mange.
Hovudbygningen frå 2000 i Aasen-tunet
er heidra med A.C. Houens fonds diplom for
framifrå byggjekunst. Dette er ein av dei
vakraste og mest særmerkte bygningane i
landet, med krevjande tekniske anlegg.
Jamleg vedlikehald og dagleg tilsyn blei
prioritert høgt også i 2018, både av byg-
ningar og uteområde. I 2018 blei området på
nedsida av tunvegen rydda for røter og de-
lar av gamlevegen kom dermed til syne
igjen.
Dei nye kontora i Steinhuset blei bygt om
og opna med tre nye faste arbeidsplassar.
3.3 Forankring
Både Volda og Ørsta er vertskommunar, og
vi har heile tida lagt stor vekt på nær kon-
takt med desse. Aasen-tunet samarbeider
både med kommunar, skular og næringsliv i
begge vertskommunane, og det er tydeleg at
mange ser på Aasen-tunet som ein viktig
institusjon.
Aasen-tunet hadde med anna eigne ar-
rangement i samband med Øyralangs,
Ørsta-Volda Pride og Austefjorddagane.
Nasjonalt har verksemda i Aasen-tunet
vunne tillit og respekt, og Aasen-tunet har
lenge vore ein nasjonal institusjon. Institu-
sjonen er blitt ein stad å vende seg til med
fagspørsmål, lån av utstillingar, erfaringsut-
veksling og språk- og litteraturpolitisk do-
kumentasjon.
3.4 Organisering
Aasen-tunet hadde ved utgangen av 2018 11
fast tilsette i 11 stillingar – dagleg leiar, fire
kulturfaglege og seks driftsfaglege medar-
beidarar. I tillegg hadde vi heile året ein pro-
sjektmedarbeidar for marknads- og kommu-
nikasjonsarbeid i eit deltidsengasjement.
4 Olav H. Hauge-senteret
Driftsinntektene auka med 43 prosent frå
5 267 000 i 2017 til 7 515 000 i 2018. Drifta
gav eit resultat på 18 6700 i 2018 mot 82 000
i 2017.
Figur 3. Gjesteprofil Hauge-senteret 2014–2018 Absolutte tal
Den viktigaste årsaka til auka driftsinn-
tekter var at 2018 var eit år med festival.
Sjølv om Poesifestivalen hadde eit mindre
omfattande program enn i 2016 og 500 færre
besøkande, auka billettinntektene med 60’
samanlikna med førre festival. Olav H.
Hauge-stipendet for unge diktarar blei delt
ut for første gong og markerte at festivalen
blei arrangert for 10. gong. Prisvinnar Erlend
O. Nødtvedt fekk eit stipend på 150’ finansi-
ert av Sparebanken Vest, Sparebankstiftinga
Hardanger og Ulvik herad. Den nye DKS-
framsyninga Les for livet! for mellomsteget
hadde førpremiere under festivalen. Skrive-
12
verkstaden Olav H. og eg er eit anna nytt un-
dervisningstilbod utvikla av Hauge-senteret.
Nettverket Poetisk tenking følgde opp semi-
naret Lyrikk i krisetider under festivalen og ei
artikkelsamling er under utgjeving.
Hauge-senteret hadde 10 350 gjester i
2018 medrekna Poesifestivalen, mot 6915
gjester i 2017 utan festival. Kulturprogram-
met samla 997 gjester, utleigearrangement
255, medan 2102 gjesta utstillingane og 3101
var med på skulesekk-framsyningar (figur
6).
4.1 Mål og strategi
Hauge-senteret er eit dokumentasjons- og
formidlingssenter for Olav H. Hauges liv og
verk og for lyrikk i mange former på tvers
av språkgrenser. Hauge-senteret er det
første lyrikksenteret i landet, og hadde fire
fast tilsette og ein prosjektmedarbeidar i
2018.
Basisutstillinga Indre syn, ytre blikk utgjer
145 m2 i seks store og små rom over to eta-
sjar. Utstillinga fortel om Olav H. Hauges liv
og verk, viser lyrikk i mange former på tvers
av språkgrenser med lyrikkbibliotek og ly-
rikkverkstad og boksamlinga etter Olav H.
Hauge.
Hauge-senteret produserer temautstil-
lingar, gjennomfører eit breitt kulturpro-
gram om skrift- og songlyrikk, driv Ulvik
poesifestival, digital formidling og eigen
museumsbutikk, og utviklar elevprogram i
og utanfor Den kulturelle skulesekken.
4.2 Bygning og uteområde
Hauge-senteret held til i det gamle herads-
huset på Brakanes og betaler leige for delar
av huset i samsvar med leigeavtale med Ul-
vik herad frå 2014.
Senteret disponerer til saman 294 m2 av
huset. I tillegg deler Hauge-senteret eit felle-
sareal på 183 m2 medrekna heradsstyresalen
som vi bruker til møte og arrangement.
Som ein del av leigeavtalen disponerer
også Hauge-senteret plassen framfor herads-
huset der det i sommarsesongen blir plassert
utemøblar og lyrikkbøker til inspirasjon og
ettertanke.
4.3 Forankring
Hauge-senteret har god kontakt og godt
samarbeid med Ulvik herad og Hordaland
fylkeskommune.
Hauge-senteret samarbeider også med
Venelaget Olav H. Hauge, og med Olav H.
Hauge-stiftinga der dagleg leiar er sekreta-
riat. Hauge-senteret forvaltar boksamlinga
etter Olav H. Hauge i tråd med Avtale om
samarbeid og deponi mellom Olav H. Hauge-stif-
tinga og Nynorsk kultursentrum 2014–2023.
Hauge-senteret blei Cittasow-sertifisert i
2018.
Hauge-senteret har eit avtalefesta samar-
beid 2015–2019 med Hardanger og Voss mu-
seum om Diktardagen. Vinnaren i 2018 var
Einar Økland, den 27. diktaren som blei
heidra.
4.4 Organisering
Hauge-senteret hadde fire faste heiltidsstil-
lingar – dagleg leiar, dokumentasjonsansvar-
leg, formidlar og salssekretær – og tre del-
tidstilsette utstillingsvertar. Ein prosjekt-
medarbeidar var engasjert for å gjere for-
midlings- og festivalarbeid.
4.5 Innhald og drift
Verksemda er utdjupa i kap. 8–18.
5 Vinje-senteret Driftsinntektene auka med 22 prosent frå
2 371 000 i 2017 til 2 661 000 i 2018.
Drifta gav eit resultat på 240 000 mot 325 000
året før.
Dagleg leiar byrja 1. januar 2018. Dei vik-
tigaste resultata var gjennomføring av første
sesongen med omvisingar ved Vinjestoga og
dei første Litteraturdagane i Vinje i regi av
Nynorsk kultursentrum.
Stortinget løyvde 8,4 millionar og fylkes-
tinget 2,0 millionar til Vinje kommune for å
byggje Vinje-senteret, og Vinje kommune
sjølv løyvde dei resterande 20,6 millionane.
Målet er at bygget opnar i 2020 og utstillinga
i 2021.
13
5.1 Mål og strategi
Vinje-senteret i Vinje skal bli eit dokumenta-
sjons- og formidlingssenter for dikting og
journalistikk, og målet er eit komplett publi-
kumstilbod hausten 2021.
Grunnlag, mål og tiltak er grundig om-
talte i prosjektplanen som blei lagd fram
29.2.2016. Denne planen låg til grunn for ar-
beidet også i 2018.
Basisutstillinga er budsjettert til 6,3 milli-
onar. Med løyvinga frå Stortinget og eiga av-
setjing i 2017-rekneskapen har vi alt 2,2 mil-
lionar til rådvelde. Styret fastsette i 2018
mandat for ei utstillingsgruppe og opp-
nemnde medlemer til denne.
5.2 Bygning og uteområde
Vinje kommunestyre la gjennom vedtak i
februar 2014 til grunn at Vinje-senteret blir
lagt til hovudetasjen Vinje skule etter om-
bygging, med Vinjar samfunnshus vegg-i-
vegg som sambruk ved større arrangement.
Gjennom skisseprosjekt og forprosjekt frå
arkitektane ligg det til rette for å etablere
Vinje-senteret på om lag 700 m2 inkludert
ein ny kontorfløy med fire arbeidsplassar.
I mars 2017 gav Riksantikvaren dispensa-
sjon frå kulturminnevernlova for det nybyg-
get som kontorfløya blir.
Vinjestoga blei restaurert av Vinje kom-
mune med opning i mars 2018.
5.3 Forankring
Få prosjekt i regi av Nynorsk kultursentrum
har vore betre forankra enn dette.
Arbeidet byggjer no på ein overtakings- og
driftsavtale mellom Vinje kommune og Ny-
norsk kultursentrum, signert 6.4.2017.
Den 200. fødedagen for A.O. Vinje blei
markert på Vinjar samfunnshus 1.4. saman
med Vinje kommune.
Nynorsk kultursentrum samarbeidde
med Nasjonalbiblioteket og Vinje kommune
om Vinje-jubileet i 2018 med arrangement i
heile landet, stor jubileumsfeiring i Vinje og
arrangement i samband med landsmøtet i
Noregs mållag.
5.4 Organisering
Nynorsk kultursentrum og Vinje kommune
samarbeidde tett om prosjektet også i 2018.
Avtalen mellom medlemslaget Litteraturda-
gane i Vinje og Nynorsk kultursentrum in-
neber at Vinje kommune og Nynorsk kultur-
sentrum skal gjere ein tilleggsavtale om fes-
tivalen.
5.5 Innhald og drift
Verksemda er utdjupa i kap. 7–18.
6 Allkunne
Driftsinntektene auka med 20 prosent frå 2
782 000 i 2017 til 3 327 000 i 2018. Drifta gav
eit resultat på 148 000 mot 83 000 året før.
Kulturdepartementet løyvde eit øyre-
merkt tilskot på 2 680 000 til Allkunne som
språkpolitisk tiltak. Allkunne fekk i tillegg
370 000 i eksterne prosjektmidlar frå Utdan-
ningsdirektoratet og Sparebanken Vest. 30
000 frå Sparebanken Vest og 35 000 frå Ut-
danningsdirektoratet blei inntektsført i 2018.
Allkunne fekk også 20 000 i gåvemidlar frå
Samlaget.
Figur 7. Tekstar og unike brukarar 2014–2018 Absolutte tal
Allkunne honorerer alle redaksjonelle
medarbeidarar. Honorar til forfattarar, fag-
konsulentar, omsetjarar, språkrettarar og re-
daksjon utgjorde 822 000, mot 668 000 året
før.
Ved utgangen av året hadde Allkunne
publisert 25 341 artiklar mot 25 030 året før.
14
3376 artiklar var originalskrivne for All-
kunne, medan 21 965 var redigerte artiklar
frå andre utgivingar.
Talet på brukarar økter auka med 30 pro-
sent frå 299 467 i 2017 til 389 741 i 2018. Talet
på sidevisingar auka med 20 prosent frå 585
181 i 2017 til 699 577 i 2018.
6315 likte Allkunne på Facebook, 2 2244
følgde leksikonet på Twitter, 534 følgde kon-
toen på Instagram, mot 5 608, 2248 og 313
året før.
Både i innhald og bruk var allkunne.no
den største av nettstadene våre.
6.1 Mål og strategi
Allkunne er eit redigert oppslagsverk med
digitalt kvalitetsinnhald på nynorsk. All-
kunne skal vere ein av dei fremste nettsta-
dene i ein digital nynorsk skriftkultur.
Allkunne skal gi nynorskbrukarane og
andre som ønskjer å lese nynorsk, godt og
påliteleg stoff som er kvalitetssikra språkleg
og tverrfagleg. Leksikonet skal styrkje posi-
sjonen til nynorsk skriftkultur på Internett
og kunnskapen om nynorsk skriftkultur i
samtid og fortid.
Allkunne er eit fritt og sjølvstendig opp-
slagsverk, redigert etter redaksjonelle ret-
ningslinjer som styret fastsette i 2016. Ret-
ningslinjene byggjer mellom anna på lov om
redaksjonell fridom, Redaktørplakaten, Ver
varsam-plakaten og forskingsetiske ret-
ningslinjer.
6.2 Organisering
Allkunne hadde i 2018 to faste stillingar.
Allkunne har ein tverrfagleg redaksjon
med fem eksterne medlemer som arbeidde
med vurdering av manuskript, innhaldsut-
vikling og strategiske prioriteringar. Redak-
sjonen hadde to møte i 2018 og handsama 12
saker. Dette kom i tillegg til handsaming av
alle nyskrivne artiklar.
6.3 Innhald og drift
Allkunne publiserer både leksikonartiklar,
artikkelseriar, kvissar og temasider. Stoffet
er dels originalskrive for leksikonet, dels re-
digert frå andre tidlegare utgivingar, som
Caplex og Fylkesleksikon for Sogn og Fjor-
dane.
I 2018 oppdaterte Allkunne 654 artiklar
mot 591 året før. Det blei lagt inn foto og vi-
deo i 708 artiklar mot 590 året før.
I 2018 lanserte Allkunne Nynorsk littera-
turhistorie i digital utgåve i samarbeid med
Det Norske Samlaget og Jan Inge Sørbø, med
periodeartiklar, kvissar og over 900 oppda-
terte forfattarbiografiar. Publiseringa er ein
del av prosjektet «Røystene som nådde må-
let», som er støtta av Fritt Ord og Spareban-
ken Vest.
I 2018 sette Allkunne i gang eit lesestimu-
leringsprosjekt, med lettlesne faktaartiklar
innan natur- og samfunnsfag for ungdom.
Prosjektet er støtta av Utdanningsdirektora-
tet og Sparebanken Vest og held fram i 2019.
I tillegg til temasida om Nynorsk littera-
turhistorie, laga Allkunne i 2018 temasider
om Vinje-jubileet og folk på vandring.
I 2017 gjorde Allkunne avtale med Det
Norske Samlaget om publisering av heile el-
ler delar av ei rekkje verk, og deler av Norsk
historie bd. 5 av Jostein Nerbøvik blei publi-
sert i 2018.
Allkunne fekk i 2018 omsett fleire artiklar
til engelsk om forfattar knytt til institusjonen
og om grunnforteljingane om nynorsk og lit-
teratur, slik at også utanlandske lesarar har
tilgang til denne informasjonen. Allkunne er
nærare målet om å vere eit allment oppslags-
verk på nynorsk. Frå og med 2018 har vi ar-
tiklar frå alle dei store fagområda i Caplex.
Ved utgangen av året var 14 792 oppdaterte
og omsette artiklar frå Caplex publiserte.
Allkunne har rett til å publisere 32 000 slike
artiklar i alt.
Dokumentasjonen av den nynorske kul-
turhistoria har blitt utvida med nye biogra-
fiar om skjønnlitterære forfattarar på ny-
norsk og dialekt, og historia om den ny-
norske litteraturen er publisert. I tillegg
publiserte vi i 2018 artikkelen «Den ny-
norske litteraturen 1848–2018» på all-
kunne.no. Dette er den første samla framstil-
linga av nynorsk litteraturhistorie, uav-
hengig av sjangrar, som omfattar både
15
dikting og saktekstar publisert i alle moglege
medium.
7 Vinje-fondet Vinje-fondet fekk 612 000 i tilskot frå Kul-
turdepartementet mot 598 784 året før.
Etter avtale med Kulturdepartementet
blir det ikkje gjort tildeling før i 2019.
7.1 Mål og retningslinjer
Vinje-fondet skal styrkje nynorsk journalis-
tikk og anna publisistisk verksemd på ny-
norsk, og medverke til større rekruttering av
nynorskbrukande journalistar.
Fondet skal gjere det lettare å vere ny-
norskbrukar, vere med og gjere nynorsk til
eit sjølvsagt språk i alle typar media, og sti-
mulere utgivarar og redaktørar til å enga-
sjere og tilsetje fleire nynorskbrukarar i ulike
media.
7.2 Organisering
Styret i Nynorsk kultursentrum svarar for
bruken av midlane.
Styret avgjer tildelingar på grunnlag av
innstilling frå eit fagråd, som legg til grunn
ei tilråding frå administrasjonen.
8 Samlingar, dokumenta-
sjon og forsking
Samlingane våre inneheldt 69 865 gjenstan-
dar og objekt ved utgangen av 2018. Av
dette var 64 prosent tilfredsstillande regist-
rert. Vi hadde også nær 115 hyllemeter arki-
valia, og av dette var 77 prosent tilfredsstil-
lande arkivert.
Vi hadde 10 302 museumsgjenstandar, og
av dette var nær 98 prosent tilfredsstillande
registrert (figur 8). Av 744 audiovisuelle ob-
jekt var nær 83 prosent tilfredsstillande arki-
vert, og av 58 819 band i dei ordinære bok-
samlingane var over 58 prosent tilfredsstil-
lande registrert.
Etter denne nye sorteringa av samlingane
blir tilvekst og avhendingar dokumentert for
kblei år frå og med 2018.
Figur 8. Samlingar og registreringar 2018 Prosent
Avisårgangar, bøker og småskrifter ut-
gjorde 84 prosent av samlingane. Desse blir
berre unntaksvis digitaliserte av di Nasjonal-
biblioteket digitaliserer alt norsk materiale.
Det same gjeld dei fleste av 8 638 band i bok-
samlingane etter Ivar Aasen og Olav H.
Hauge.
Vi hadde også publisert 381 objekt i Digi-
talt Museum. Dette femner om både muse-
umsgjenstandar bilete og trykte skrifter.
Av plassgrunnar førte vi også i 2018 ein
svært restriktiv tilvekstpolitikk for større
bokgåver og arkivmateriale.
Grunnlaget for arbeidet var Samlings- og
dokumentasjonsplan nr. 4 2015–2018 og Sik-
rings- og bevaringsplan nr. 5 2015–2018. Styret
vedtok 7.12.2018 ny Samlings-, forskings- og
dokumentasjonsplan nr.5 2019–2022.
8.1 Samlingsforvaltning
Frå og med 2018 blir samlingane våre delte i
fire kategoriar, og dokumentasjonen av 2018
er grunnlaget for dette.
Vi skil mellom museumsgjenstandar i ty-
dinga kultur- eller kunsthistoriske objekt frå
fortid og samtid, arkivalia som er lagrings-
verdig, audiovisuelle objekt (fotograf, bilete,
lydfestingar) av kulturhistorisk verdi, og
trykte og digitale skrifter i ordinære boksam-
lingar.
Museumsgjenstandar inkluderer særleg
gjenstandar etter Ivar Aasen, Olav H. Hauge
og andre, boksamlingane etter Aasen og
16
Hauge, utvalde titlar frå Reidar Djupedal-
samlinga og bruksgjenstandar frå samtid og
fortid. I 2018 hadde vi 10 302 slike gjenstan-
dar, og 96,7 prosent av dei var tilfredsstil-
lande registrerte.
Arkivalia inkluderer mellom anna klipp-
arkiv frå Noregs Mållag og Reidar Djupedal
og litteraturhistorisk arkiv etter Idar Handa-
gard, dessutan eige historisk organisasjons-
arkiv. Vi har fleire arkiv i deponi, som Peder
Hovdans Arkiv for norsk målreising, Sivert
Aarflot-arkivet og Jon Fosse-arkivet. Arkiva-
lia utgjorde nær 115 hyllemeter i 2018, og 73
prosent var tilfredsstillande registrert.
Audiovisuelle objekt inkluderer original-
opptak frå arrangement og munnlege minne
frå enkeltpersonar, utgivingar av filmar og
lydfestingar, historiske foto og kunstverk.
Det står att å skilje ut foto av historisk verdi
frå store mengder digitale foto. Bruksfoto for
marknadsføring og annan dagleg bruk er ik-
kje rekna med. Vi hadde 744 audiovisuelle
objekt i 2017, og 83 prosent var tilfredsstil-
lande registrerte.
Ordinære samlingar av bøker og skrifter blir
forvalta av biblioteket i Aasen-tunet, også
samlingar i andre avdelingar. Reidar Djupe-
dal-samlinga og utgivingar frå og med 1935 i
Aure-samlinga er dei to største. Frå og med
opninga i 2000 har samlingane auka med
5846 band i form av gåver og kjøp. Sam-
lingane utgjorde i 2018 58 819 band, og 58
prosent var tilfredsstillande registrerte.
Etter drøfting i rådet vedtok styret i 2015
kriterium for prioriterte forfattarar i sam-
lingane. Vi skal ha flest mogleg verk i første-
utgåver av dei forfattarane.
Ved utgangen av året var 15 132 titlar ka-
talogiserte i BIBSYS og 14 784 titlar i Micro-
marc. I 2018 blei 500 nye titlar av bøker, små-
skrifter og av-materiale katalogiserte.
Biblioteket i Aasen-tunet hadde 239 utlån
i 2017, mot 246 året før. Samlingane våre blei
brukte av både tilsette og eksterne brukarar,
og i tillegg lånte vi ut og sende kopiar til
andre bibliotek.
8.2 Samlingar i Aasen-tunet
Ivar Aasen-tunet forvalta 10 prioriterte sam-
lingar ved utgangen av 2018.
Ivar Aasen-samlinga: 226 registrerte gjen-
standar og om lag 2400 bøker og skrifter.
Reidar Djupedal-samlinga: Samlinga på 34
000 band inneheld bøker, særprent, små-
trykk og periodika frå ulike fagområde, mest
språk- og litteraturvitskap, på minst 15 ulike
språk. I tillegg kjem 22 kartongar med
aviser, blad og avisklipp. I 2017 avhenda vi
518 dublettar.
Sivert Aarflot-arkivet: Over 2000 original-
dokument i 43 arkivboksar, deponert av Si-
vert Aarflot-museet.
Delar av Norsk boksamling (Anton Aure-
samlinga): om lag 5000 band med bøker og
skrifter utgitt 1936–1979 (Aure-samlinga del
II), og 2200 årgangar av 147 ulike aviser,
blad og tidsskrift frå perioden 1877–1972.
Samlinga er deponert av Det Norske Samla-
get. Resten av samlinga er førebels deponert
ved Nasjonalbiblioteket.
Arkiv for norsk målreising (Peder Hovdans
arkiv): 153 arkivboksar med avisklipp og
noko anna materiale i ganske ordna former,
og ein stor og svært innhaldsrik handskriven
protokoll som gjennom 50 år dokumenterer
bruken av nynorsk i kommunar, skulekrin-
sar og kyrkjesokn fram til om lag 1950. Arki-
vet er deponert av Det Norske Samlaget.
Noregs Mållags avisklipparkiv 1983–2005:
155 kassettar og permar.
Jon Fosse-arkivet: 20 øskjer grovsortert ma-
teriale frå og med 1979.
Historisk saksarkiv: Dette inneheld mellom
anna arkivalia om Aasen-museet frå 1898,
det nye Aasen-tunet frå 1990, Dei nynorske
festspela frå 1990, og komplett arkiv etter
Ivar Aasen-året 1996 og Språkåret 2013.
Arkiv for nynorsk presse: Eit mindre arkiv
med materiale samla inn og brukt av Ottar
Grepstad i arbeidet med boka Avisene som
utvida Noreg (2010).
Språkfakta: Ei stor samling dokumenta-
sjon, kjeldeskrifter m.m. samla inn og brukt
av Ottar Grepstad i arbeidet med publikasjo-
nane Nynorsk faktabok og Språkfakta frå og
med 1998.
17
8.3 Samlingar i Hauge-senteret
Hauge-senteret forvalta fire prioriterte sam-
lingar ved utgangen av 2018:
Olav H. Hauges boksamling: 6237 bøker og
tidsskrift. Samlinga er registrert i Micromarc
av Ulvik folkeboksamling, kontrollert ved
plassering i Hauge-senteret i 2014 og depo-
nert av eigaren Olav H. Hauge-stiftinga. Bø-
kene som blir viste i basisutstillinga, er sette
opp mest mogleg slik dei stod hos Olav H.
Hauge kring 1990.
Brev 1970–1975: Samlinga inneheld alle
dei 134 breva og postkorta som Olav H.
Hauge og Bodil Cappelen skreiv til kvar-
andre 1970–75. Cappelen gav samlinga i
gåve til Hauge-senteret i 2011.
Hauge-materiale: Sidan opninga i 2011 har
Hauge-senteret fått inn ein del Hauge-rela-
tert materiale, til dømes bøker, notatbøker,
fotografi og kopiar av brev skrivne av
Hauge. Ved utgangen av 2018 var 1167 gjen-
standar registrerte, mellom dei 35 samlings-
verdige gåver. Det meste er avisutklipp som
blir registrerte med tittel, materialtype,
sjanger, årstal, og eventuelle tilleggsopplys-
ningar.
Hauge-foto: Samlinga inneheld store delar
av Bodil Cappelens private fotosamling, gitt
i gåve av henne i 2012. Ved utgangen av
2015 var 105 av desse bileta digitaliserte.
Mesteparten er fotografi frå 1970- og 80-åra
som ikkje har vore offentleggjorde før. I til-
legg er der ein heil del originalar av tidle-
gare publiserte bilete. Nynorsk kultursent-
rum gjorde i april 2016 avtale med fotograf
Odd E. Nerbø om bruksrett til 31 bilete av
Olav H. Hauge. Bileta er sikra som digitale
filar.
8.4 Samlingar i Vinje-senteret
Vinje-senteret forvalta tre prioriterte sam-
lingar ved utgangen av 2018:
Erik Gjestvang-samlinga: Erik Gjestvang
frå Skien, no busett i Vinje, gav i 2014 ei stor
og verdfull boksamling til Vinje kommune. I
avtalen med kommunen heiter det at sam-
linga «skal inngå i Vinje-senteret frå den tid
det er etablert». Samlinga utgjer bort imot
300 hyllemeter. Vinje kommune registrerte
den prioriterte delen av samlinga i Micro-
marc i 2015 og 2016 med til saman 9547 tit-
lar.
Vest-Telemark Blad: I 2016 tok vi over ein
god del arkivalia og gjenstandar frå avisa på
det vilkåret at vi står fritt til å makulere det
vi ikkje meiner er samlingsverdig. Gåva set
oss i stand til å fortelje historia om denne
avisa.
Idar Handagard-samlinga: Nynorsk kultur-
sentrum kjøpte i 2017 ei større litteraturhis-
torisk samling etter forfattaren og forleggja-
ren Idar Handagard. Samlinga inneheld mel-
lom anna sju originalbrev frå A.O. Vinje.
8.4 Kunstsamling
Nynorsk kultursentrum byggjer år for år
varsamt opp ei kunstsamling.
8.5 Sikring og bevaring
Arbeidet blei følgt opp på grunnlag av Sik-
rings- og bevaringsplan nr. 5 2015–2018. Priori-
terte sikrings- og bevaringstiltak blei gjen-
nomførte.
8.6 Dokumentasjon og forsking
Nynorsk kultursentrum arbeidde i 2018 med
12 eigne dokumentasjons- og forskingstiltak.
Språkfakta (frå 1998). Denne dokumenta-
sjonen av Ottar Grepstad er truleg den mest
omfattande og pålitelege statistiske doku-
mentasjonen av ein skriftkultur som nokon
gong er blitt laga. Arbeidet har resultert i
mange og til dels omfattande publikasjonar.
Ei enkel interaktiv utgåve og samandrag på
engelsk blei gjort klar til publisering i 2018,
og blir lansert i 2019.
Eit språk blir til (frå 1998). Dette er ein krø-
nike over utviklinga av nynorsk skriftkultur
like frå 1646 til i dag. Dokumentasjonen blir
oppdatert ved kblei årsskifte og publisert på
allkunne.no med to inngangar – år for år,
dag for dag.
Ivar Aasen-bibliografi (frå 2002). Denne
har vore i arbeid i lengre tid med fleire de-
lutgivingar. I 2018 blei det heile utvida og
samla i Aasen-bibliografien. Skrifter av og om
Ivar Aasen 1826–2016. Bibliografien inneheld
18
dokumentasjon av både publiserte og upub-
liserte skrifter av Aasen.
Historia om Ivar Aasen-museet/ Nynorsk kul-
tursentrum (frå 2003). Vidare dokumentasjon
blei samla inn også i 2018, og i 2018 blei dei
skrive ei 25-årsbok til jubileet.
Language museums of the world (frå 2008):
Etter forarbeid 2008–2009 blei ein omfat-
tande dokumentasjon av museum for språk
og skriftkultur verda rundt teke opp att i
2014. Den samla dokumentasjonen av 59
språkmuseum m.m. blei publisert i skriftet A
world of languages and written culture i 2015.
Arbeidet heldt fram i 2018 og blei avslutta
med dokumentasjonen Language museums of
the world. Ottar Grepstad publiserte to artik-
lar i boka Languages museums på Routledge.
Nynorsk litteraturhistorie (frå 2009). Beho-
vet for eit slikt verk omtalte vi for første
gong i årstale nr. 9 i 2009. Arbeidet blei teke
opp att i 2013 og i meir utvida form i 2014.
Historia om nynorsk skjønnlitteratur blei
skriven av Jan Inge Sørbø og utgitt som Ny-
norsk kulturhistorie i 2018. Denne blei gjort
tilgjengeleg i forkorta utgåve på allkunne.no,
redigert av Per Magnus F. Sandsmark.
Sandsmark skreiv også grunnartikkelen Den
nynorske litteraturen 1848–2018 i 2018.
Hauge-bibliografien. Arbeidet tok til att i
2018 og første del av bibliografien skal bli
publisert i løpet av 2019. Denne skal inne-
halde oversyn over Olav H. Hauge-dikt pub-
lisert i bøker, Olav H. Hauges omsetjingar
publisert i bøker, og akademiske skrifter om
Olav H. Hauges forfattarskap. Seinare skal
bibliografien ta for seg større delar av Hau-
ges produksjon, og musikk og filmar basert
på Hauges verk. Ambisjonen er at den på
sikt skal bli meir omfattande enn Hauge-bib-
liografien av Bjørkan et. al. frå 1980.
Skjønnlitterære debutantar på nynorsk og di-
alekt (frå 2014). Ein første dokumentasjon i
enkelt format blei publisert i Nynorsk faktabok
2005. I 2014 blei arbeidet teke opp att, og
skriftet Skjønnlitterære debutantar på nynorsk
og dialekt 1843–2014 blei publisert i 2015. Ny
og utvida oppgåve til og med 2017 blei pub-
lisert i 2018.
Museum som minnepolitiske aktørar (frå
2014). Dette dokumentasjons- og forskings-
prosjektet for litterære museum har første-
amanuensis Olaf Aagedal som fagleg men-
tor. Med støtte frå Norsk kulturråd blei pro-
sjektet gjennomført 2015–2018 under vår lei-
ing, og med deltaking frå både Aasen-tunet
og Hauge-senteret. I alt var seks delprosjekt
i arbeid ved årsskiftet. Boka Forfattarens
skriftstader. Litterære museum i norsk minnepo-
litikk blei gitt ut på Samlaget våren 2018.
Vinje-bibliografien (frå 2016). Bibliografien
over skrifter av og om A.O. Vinje er ein pa-
rallell til bibliografien over skrifter om Ivar
Aasen og dannar ein del av det faglege
grunnlaget for Vinje-senteret. Boka Vinje-bib-
liografien. Skrifter av og om Aasmund Olavsson
Vinje 1843–2016 blei utgitt i 2017. Denne blei
supplert i 2018.
Økland-samlingane (frå 2017). Einar Øk-
land har eineståande samlingar av trykksa-
ker og bruksgrafikk. For avgrensa og intern
bruk blei materialet i 2017 dokumentert i Øk-
land-samlingane. Eit portrett av skrift- og bilet-
kultur. Samlingane utgjer om lag 453 hylle-
meter.
Stadfesting av nynorsk skriftkultur (frå
2018). Per Magnus F. Sandsmark arbeider
med eit prosjekt om korleis lesarbrevskri-
bentar definerer «språknøytral» i kommune-
språkdebattane i Stavanger, Midt-Telemark
og Ålesund. Anders Aanes og Per Magnus F.
Sandsmark deltek i forskarprosjektet Fog-
derifylket Møre og Romsdal, der dei under-
søkjer språklege skiljelinjer i fylket.
Nettverk for poetisk tenking (frå 2015). Dette
blei skipa i 2015, og er eit samarbeid mellom
Olav H. Hauge-senteret og lyrikkforskarar, -
kritikarar og andre personar med litteratur-
fagleg kompetanse. Dei fleste medlemmene
er tilsett i universitets- og høgskulesektoren.
Formålet med nettverket er å halde ein aktiv
debatt kring tenking, poesi og tilhøvet mel-
lom poesi og samfunn. Nettverket held for-
skingsseminar og seminar på Poesifestivalen
annakblei år, i tillegg til å publisere vitskap-
lege artiklar og essay.
19
9 Utstillingar og formid-
ling
I 2018 hadde vi 9813 utstillingsgjester, mot
8568 året før. 6727 personar gjesta utstil-
lingane i Aasen-tunet, mo t 6700 året før.
Hauge-senteret hadde 2102 utstillingsgjester,
mot 1868 året før.
Aasen-tunet laga éi ny temautstilling i
2018 og utvida ei utstilling om julehefte frå
2014. Hauge-senteret laga ei ny temautstil-
ling. Til og med 2018 har avdelingane laga
39 temautstillingar. Komplett liste ligg ved.
Figur 9. Representasjon og publisering 2014–18 Absolutte tal
I alt viste Hauge-senteret og Aasen-tunet
sju temautstillingar i 2018, som året før.
Dokumentasjons- og formidlingsarbeidet
var svært utoverretta også i 2018. Tilsette og
personar i verv stod for 125 bøker, artiklar,
skrifter og foredrag, mot 62 året før. Styre-
medlemer og tilsette representerte ved 170
møte og tilstellingar, mot 181 året før (figur
9). Aktivitet knytt til Språkåret 2013 er ikkje
rekna med i figuren.
Grunnlaget for arbeidet var Utstillings- og
formidlingsplan nr. 4 2017–2020.
9.1 Basisutstillingar
Aasen-tunet og Hauge-senteret forvaltar
kvar sine basisutstillingar og heldt desse ved
like i 2018 med jamlege oppdateringar.
I Forfattarrommet i basisutstillinga presen-
terer Aasen-tunet heile tida ni forfattarar.
Kblei år blir nokre av dei skifta ut, og til no
har vi presentert 52 forfattarar.
9.2 Temautstillingar
Aasen-tunet laga ei ny temautstilling i 2018:
Eg er. Ei utstilling om språk og identitet. Utstil-
linga blei denne gongen supplert av ei utan-
dørs fotoutstilling med ti portrett av ulike
nynorskbrukarar, tekne av fotograf Anne
Marte Før. Utstillinga hadde også ein video-
installasjon, i tillegg til plansjar og banner.
Hauge-senteret hadde to temautstillingar
i 2018. Den eine var laga i høve A. O. Vinje-
jubileet, Ferdaminne frå Troja til Vestlandet, og
tok føre seg poesien i den reiselitterære tra-
disjonen Vinje står i. Den andre utstillinga
var Menneske og språk på vandring, på lån frå
Aasen-tunet.
Dette året viste Aasen-tunet fire temaut-
stillingar:
• Olaug Nilssens basar 2. januar – 2. april
• Kort sagt: stort tenkt. Ei utstilling om novel-
ler 3. april – 31. mai
• Eg er. Ei utstilling om språk og identitet 1.
juni – 22. november
• Frå Joletre til Juleroser. Ei utstilling om ny-
norske julehefte 23. november og ut året.
Hauge-senteret viste to temautstillingar:
• Ferdaminne frå Troja til Vestlandet
• Menneske og språk på vandring
9.3 Vandreutstillingar
I 2018 kunne vi tilby bibliotek, museum og
andre interesserte 32 vandreutstillingar. Tru-
leg har få museum eit liknande tilbod.
Aasen-tunet hadde tre utlån av vandreut-
stillingar, mot to året før (tabell 1).
Tabell 1. Utlån vandreutstillingar 2014–2018 2014 2015 2016 2017 2018 Utstillingar 6 3 4 2 3 Stader 3 3 12 2 2
Språksamlaren Ivar Aasen. Midt-Troms
Museum Barnemuseum 6.2.-1.9.2018
Halldis i livet. Hauge-senteret 1.11.–21.12.
Menneske og språk på vandring, Hauge-sen-
teret, frå oktober 2018
Frå og med 2000 har vi hatt 179 utlån av
28 ulike utstillingar i 18 fylke. Det er uråd å
20
føre nokon påliteleg statistikk for gjestetal på
vandreutstillingar.
9.4 Publisering
Tilsette heldt 80 større foredrag og presenta-
sjonar, mot 32 året før. Dei fleste foredraga
har vore tilgjengelege som manuskript.
Tilsette publiserte 45 bøker og lengre sig-
nerte artiklar i aviser, tidsskrift og bøker,
mot 30 året før. Av dette var 13 større utgiv-
ingar, mot fire året før.
9.5 Fagleg representasjon
Representantar for Nynorsk kultursentrum
deltok på 170 eksterne tilstellingar, mot 180
året før. Møta blei haldne mange stader, flest
i Ulvik, Ørsta og Oslo.
9.6 Publikumssørvis
Som før om åra fekk tilsette jamleg spørsmål
frå publikum på telefon, i e-post, via sosiale
medium og ein hende gong i vanlege brev.
Ofte er det skuleelevar som treng hjelp til
heimeoppgåver. Det er også vanleg at vi får
spørsmål frå folk som leiter etter dikt eller
tekstar der dei berre har nokre få ord eller
verselinjer. Ein del førespurnader kom frå
akademiske og andre fagmiljø.
I Aasen-tunet svara bibliotekaren og do-
kumentasjonsleiaren på dei fleste spørsmåla
utanfrå. I Hauge-senteret svara formidlaren
og dokumentasjonsansvarleg på spørsmål.
Skriftlege svar blir tekne vare på slik at
det er lett å hente dei fram når det trengst.
9.7 Vinjestoga
Nynorsk kultursentrum tok i april 2018 over
formidlingsansvaret for husmannsplassen
der Aasmund Olavsson Vinje vaks opp, den
nyleg restaurerte Vinjestoga. Vinjestoga var
tilgjengeleg for publikum i frå 1. juni til 24.
august, og for grupper frå april til november
2018. Omvisarane Anne T. Romtveit, Re-
becca Egeland og Aasmund Nordstoga gjen-
nomførte 1150 registrerte omvisingar i Vinje-
stoga i 2018.
10 Tilbod til barn og
unge
14 294 barn og skuleelevar gjesta arrange-
ment og utstillingar, mot 13 510 året før.
Dette var 60 prosent av alle gjestene våre,
mot 50 prosent året før. 7771 elevar og lærarar var med på fram-
syningar i Den kulturelle skulesekken, mot
8948 året før – av dette 3933 på turnear (figur
10). 10 347 barn var med på dei pedagogiske
tilboda våre i 2018, mot 10 978 året før. Til og med 2018 hadde Aasen-tunet laga
åtte produksjonar og reviderte utgåver for
Den kulturelle skulesekken, og Hauge-sente-
ret tre. Den siste produksjonen til Hauge-
senteret, Les for livet, blei produsert i samar-
beid med Aasen-tunet, men blir no admi-
nistrert av Hauge-senteret. Figur 10. Gjester skulesekk-framsyningar 2014–2018 Absolutte tal
Frå og med 2004 har vi gjennomført 1953
turnéframsyningar av ti produksjonar i Den
kulturelle skulesekken for 65 680 elevar og
lærarar i åtte fylke. 2407 elevar gjesta utstillingane våre, mot
2178 året før. Aasen-tunet heldt fram med faste familie-
dagar vår og haust, og dei utvida program-
tilboda Festsprell for barnefamiliar og for-
fattarbesøk til skulane under Dei nynorske
festspela. Vi hadde i 2018 til saman 11 ute-
bibliotek i åtte kommunar.
21
10.1 Nye tilbod
Ved utgangen av 2018 kunne Nynorsk kul-
tursentrum tilby fire produksjonar i Den
kulturelle skulesekken. Den nye produksjo-
nen for 5.–7. steg Les for livet!, skrive av Lars
Mæhle, hadde premiere under Ulvik poesi-
festival 2018. Produksjonen var på turné i
Sogn og fjordane hausten 2018.
Aasen-tunet har i fleire år samarbeidd
med Ørsta mållag og Ørsta kommune om å
gje eit tilbod til barnehagane i Ørsta. Tidle-
gare er det Oppdrag alfabet! som er blitt vist.
Då produksjonen stod utan skodespelar,
laga formidlaren i Aasen-tunet den nye
framsyninga Bok, boks, bokstav. Framsyninga
presenterer barna for Lurivar, legg opp til
språkleik og formidling av nynorsk barnelit-
teratur.
I samband med temautstillinga på
Hauge-senteret, Ferdaminne frå Troja til Vest-
landet, blei det utvikla eit formidlingsopp-
legg som retta seg mot barnehage og små-
skulen som heiter «Å reisa i bøkene si verd».
Hauge-senteret har vore med på oppstar-
ten av av prosjektet Nøringen, eit kultur-
skuletilbod for barn frå 4 – 6 år, med fokus
på kulturarv. Hauge-senteret sitt bidrag inn
vil dreie seg om Olav H. Hauge, lyrikk og
folkedikting.
10.2 Tunkatten Lurivar
Etter premieren i november 2006 er tunkat-
ten Lurivar blitt det fremste verkemiddelet
vårt for å nå dei yngste barna. I 2018 var han
på fem arenaer: Aasen-tunet, turnear i Den
kulturelle skulesekken, Lurivar.no, gjennom
utebiblioteka og i eigenproduksjonen Bok,
boks, bokstav frå Aasen-tunet i barnehagane i
Ørsta. Nettstaden er omtalt i kapittel 15.
I Aasen-tunet heldt Lurivar påskefest for
128 barn og vaksne over tre dagar, 197 barn
og vaksne var med på ti Lurivar-omvisingar
i sommarsesongen.
Utebiblioteka hadde 2413 gjester, mot
1940 året før.
Lurivar og det hemmelege skrinet blei vist
for 1 898 elevar og lærarar, og Bok, boks, bok-
stav blei vist til 139 barn og vaksne i barne-
hagane i Ørsta.
10.3 Barn og småbarnsfamiliar
Vi gjennomførte 79 arrangement for barn og
småbarnsfamiliar, mot 38 året før – 62 i Aa-
sen-tunet og 17 i Hauge-senteret. Aasen-tunet hadde ti barneprogram i vår-
programmet, 25 under Dei nynorske fest-
spela, ti i sommarsesongen og 14 i haustpro-
grammet. I tillegg stod barnekunstutstillinga
i november for to arrangement. Hauge-senteret hadde eitt familiearrange-
ment i vårprogrammet, eitt i haustprogram-
met, og eitt under Ulvik poesifestival. Det
var også tre program for skuleelevar under
poesifestivalen, i tillegg til skriveverkstaden
Olav H. og eg, som var ute på 11 skular der
185 elevar deltok. I påska 2018 arrangerte vi
påskejakt for barn i utstillinga dei dagane
senteret var ope.
10.4 Barnehagar
Aasen-tunet har hatt omvisingstilbod for
barnehagar frå 2009. I 2018 var 84 barneha-
gebarn med på omvisingane, mot 45 året før.
Hauge-senteret har hatt omvisingstilbod for
barnehagebarn sidan 2015. I 2018 var 99 bar-
nehagebarn med på slike omvisingar, mot 19
året før.
Også i 2018 arrangerte Aasen-tunet
barnekunstutstilling for barn frå barneha-
gane i regionen. Barna tok utgangspunkt i
Jakob og Neikob og Alle Andre av Kari Stai.
Barn frå 22 ulike barnehagar las boka og
laga verk til utstillinga. Til saman 324 barn
var med på fire opningar, mot 357 året før.
I 2017 vedtok Ørsta kommune lokal ram-
meplan for barnehagane. Rammeplanen
trekker fram at barnehagebarna skal få
kunnskap om Ivar Aasen og få opplevingar
knytt til Aasen-tunet Dette er eit viktig ut-
gangspunkt for arbeidet vi gjer ut mot kom-
munen.
10.5 Skular
Utanom skulesekk-turnear på eksterne are-
naer gjesta 2178 elevar utstillingane våre,
22
mot 2492 året før. Av dette var 1708 i Aasen-
tunet, mot 2178 året før, og 470 i Hauge-sen-
teret, mot 314 året før. Like sidan hausten 2000 har Aasen-tunet
hatt program for ulike alderssteg i skulen.
Tilboda blir alltid tilpassa det skulane øns-
ker. I 2018 var dette dei ti standardtilboda,
tilpassa gjeldande læreplan:
• Oppvekståra til Ivar Aasen: barnesteg
• Ivar Aasens verk med Ivar Aasens ordtak:
barnesteg, ungdomssteg og vidaregå-
ande
• Arkitektur: barnehage, barnesteg, ung-
domssteg og vidaregåande
• Dialektar: barnesteg, ungdomssteg og vi-
daregåande
• Nynorske teikneseriar: barnesteg, ung-
domssteg og vidaregåande
• Nynorske dikt: barnesteget, ungdomsste-
get og vidaregåande
• Samtidslitteratur: ungdomssteget og vi-
daregåande
• Om Allkunne og kjeldekritikk på internett:
ungdomssteget og vidaregåande
• Bokformidling: barnehage, barnesteg,
ungdomssteg og vidaregåande
Hauge-senteret har hatt skuletilbod sidan
opninga i 2014. I 2018 har formidlar arbeidd
med revidering av eksisterande program og
utvikling av nye. I 2018 kunne Hauge-sente-
ret tilby fire elevprogram:
• Å reise i bøkene si verd 1.-2. steg
• Tanke og draum – eit museumsbesøk for
alle sansar 1.–4. steg
• Ein tanke slo meg – bli kjend med Olav
H. Hauge 8. – 10. steg
• Kva kan vi lære av diktet? Vgs
Oktober 2018 var Hauge-senteret invitert
med på museumstokt med seglbåten Ma-
thilde i samarbeid med Hardanger fartøy-
vernsenter. Formidlar var med om bord og
gjennomførte ein skriveverkstad inspirert av
livet til sjøs og med oppgåver frå skriveverk-
staden Olav H. og eg. Formidlar deltok på 4
muesumstokt og hadde skriveverkstad for
88 elevar i 6 klasse frå Kvam.
10.6 Den kulturelle skulesekken
Nynorsk kultursentrum hadde fire produk-
sjonar på turné
• Lurivar og det hemmelege skrinet (1.–4.
steget)
• Les for livet! (5.–7. steget)
• Snakk om språk! (8.–10. steget)
• Ein nordmann likar ikkje å vera våpen-
laus (8.–13. steget)
Ein eller fleire produksjonar blei kjøpt inn
av fylka Oppland, Buskerud, Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Frå og med skuleåret 2009/2010 har Aa-
sen-tunet samarbeidd med vertskommunane
om årlege program i Den kulturelle skule-
sekken til alle elevane på 3., 6., 8. og 10. ste-
get. I 2018 hadde Festspela tilbod om eige
skuleprogram til grunnskulane i Ørsta og
Volda kommunar, med besøk av tre ulike
forfattarar. Dette erstatta det tidlegare tilbo-
det til 8. steg.
Det årlege programmet fordelte seg slik:
• Bli kjend med Ivar Aasen. 250 elevar på tre
arrangement, 3. steg
• Det ligg mellom linjene. 223 elevar på fem
arrangement, 6. steg
• Forfattarbesøk. Festspeldiktaren Lars
Mæhle møtte 265 elevar på ni arrange-
ment, 8. steg
• Snakk om språk! 254 elevar på ni arrange-
ment, 10. steg
I tillegg gav Ørsta Mållag og Ørsta kom-
mune den nye framsyninga Bok, boks, bokstav
i gåve til alle fem- og seksåringane i barne-
hagane i Ørsta. Det blei fem framsyningar
for 139 for barn og 17 barnehagetilsette, mot
femframsyningar for 1108 barn og 20 barne-
hagetilsette året før på framsyningar av Bok,
boks, bokstav.
Hauge-senteret har samarbeidd med Ul-
vik herad om å tilby litterære program til
barnehage og skuleelevar i Den kulturelle
skulesekken. Våren 2018 fekk 80 barn frå
barnehagen og 1.–4. klasse med seg pro-
grammet Timothy mister seg sjølv med Ve-
gard Markhus. Hausten 2018 fekk 54 elevar
frå 1.–4.klasse forfattarbesøk med Gro
23
Dahle, og 32 elevar i 5.–7. klasse hadde skri-
vekurs med Gro Dahle.
10.7 Klart vi les!
Frå og med 2012 har Aasen-tunet utvikla
Klart vi les! Nynorsk barnebokturné. I 2018 var
Møre og Romsdal fylkesbibliotek, Sogn og
Fjordane fylkesbibliotek og Nynorsksenteret
med i samarbeidet, som året før. Saman med forfattaren Vegard Markhus
presenterte vi i 2018 nynorsk barnelitteratur
for barnehagelærarar, elevar og lærarar
på barnesteget. Vi hadde to veker på turné
om hausten, ei veke i kblei fylke.urneen in-
neheldt 18 forfattarbesøk i ulikefolkebiblio-
tek og skular, fem lærarmøte og to seminar-
dagar i dei to fylkeskommunane.. 675 elevar
var med på forfattarbesøka i bibliotek og
skule, 128 lærarar var med på forfattarbesøk
og lærarmøta, og vi hadde 70 deltakarar på
seminara.
10.8 Nasjonalt lesedøgn
Hausten 2017 gjekk Nynorsk kultursentrum
inn i eit formelt samarbeid med Samlaget
om Nasjonalt digitalt lesedøgn våren 2018.
Lesedøgnet blei eitt av hovudarrangementa
under 150-årsjubileet til Samlaget. Elevar på
1.–4. steg i heile landet blir inviterte til ein
heil dag med lesing av nynorsk barnelittera-
tur på den digitale leseplattforma Lesemeis-
ter.no. Aasen-tunet hjelpte Samlaget i den
praktiske gjennomføringa av prosjektet.
10.8 Lettlesne artiklar
I 2018 sette Allkunne i gang eit lesestimule-
ringsprosjekt, med lettlesne faktaartiklar for
ungdom innan natur- og samfunnsfag. Dette
gir også yngre ungdommar tilgang til kvali-
tetssikra innhald på allkunne.no. Prosjektet
held fram i 2019.
11 Festivalar I 2018 gjennomførte Nynorsk kultursentrum
tre litteraturfestivalar med samla driftsinn-
tekter på 5 800 000 mot 2 095 000 for ein fes-
tival i 2017.
Grunnlaget for arbeidet med Dei ny-
norske festspela var Langtidsplan for festivalar
2017–2020.
Kulturrådet løyvde i 2017 midlar til eit
tingingsverk om A.O. Vinje som blei fram-
ført på alle dei tre festivalane våre i 2018.
Komplett festivalprogram ligg ved.
11.1 Dei nynorske festspela
Dei nynorske festspela er ei årleg feiring av
den nynorske skriftkulturen og dei norske
dialektane. I 2018 blei festivalen arrangert
for 27. gong.
Driftsinntektene auka med 20 prosent frå
1 992 000 i 2017 til 2 394 000 i 2018. Festspela
gav eit underskot på 108 000, mot eit under-
skot på 17 000 året før.
Billettinntektene kom på 413 000, mot 274
000 året før. Medrekna fribillettar utgjorde
førehandssalet 31 prosent, mot 39 prosent
året før. Den sosiale profilen kom til uttrykk
ved at heile 32 prosent av arrangementa var
utan inngangsbillettar, mot 37 prosent året
før, og billettprisane varierte mykje.
Medrekna internsal utløyste Festspela ei
bruttoomsetning på 234 000 i kafeen og bu-
tikken dei fire festspeldagane, mot 263 000
året før. Butikken selde mindre til festspel-
gjestene enn tidlegare år, kafeen enda på om
lag same nivå som året før.
Festspela blei gjennomførte med 50 eigne
arrangement og 18 arrangement med eks-
terne arrangørar, til saman 68, mot 53 året
før. I alt gjennomførte vi arrangement på 22
scener utanfor Aasen-tunet, mot 15 året før.
I 2018 var 74 prosent av arrangementa i
vår regi, og der var også 64 prosent av gjes-
tene. Fordelen med mange eigne arrange-
ment er at vi då styrer innhald og økonomi.
Ulempa er at færre eig i festivalen og invol-
verer seg direkte i prosjektet. Det eksterne
engasjementet er likevel stort, med 42 sam-
arbeidspartnarar.
113 utøvarar var med i programmet, mot
111 året før.
Dei nynorske festspela hadde 7843
gjester, mot 4054 året før. Det er ny publi-
kumsrekord og over budsjettet på 6650.
24
Temaet Identitet gav oss nok å spele
på i programplanlegginga. Publikum fekk
møte temaet mellom anna i foredrag om identitet i den nynorske litteraturen, i samta-
lar om kjønn og identitet, om vestlendingen,
og om bygging av identiteten til litterære ka-rakterar.
Festspeldiktar Marit Eikemo prega programmet med samtalar om eigen forfat-
tarskap, litterær vising av ein bustad til sals, i
samtale om språk for tru, og vi fekk møte ei
av bøkene hennar gjennom ei opplesings-
framsyning med skodespelarar frå Det
Norske Teatret. Ho fekk også sunnmøringar
til å ete hardangerretten hakkasteik, og skryte av ho.
Dei litterære og språklege arrange-menta er kjernen i festspelprogrammet. Dei
samla i år jamt over tilnærma full sal. Fest-
spela hadde som før fleire faglege originalfo-
redrag og førte vidare mange faste postar,
som Ivar Aasen-minneforedraget, møte med
Årets nynorskbrukar og ein utanlandsk fore-dragshaldar i programposten Verda den vide
om språk i andre land.
Programmet strekte seg frå lett til-gjengeleg visepop og tradisjonsmusikk til
unike møte med litterære tekstar, både for
seg sjølv og i dialog med musikk. Vi gav 12-konserten i Volda kyrkje publikumsrekord
med eit unikt meistermøte mellom felespela-rane Jorun Marie Kvernberg og Susanne
Lundeng. Operaen Kimen nådde breitt ut
med mange aktørar, og tingingsverket Ferda-minne av Tord Gustavsen gav ei heilt unik
tolking av Aasmund O. Vinje sin 150 år gamle tekst. Aasen-stemnet avslutta med ein stemnetale med meining og av ypparste
klasse frå Frode Grytten, og ein delvis imp-
rovisert duo-konsert frå Susanne Lundeng
trio, grunna tåke på flyplassen.
Festspela held på sin klare nynorskprofil
og klarer likevel å fornye seg innanfor dei rammene. Det kunstnarlege og faglege ni-
vået på utøvarane er som regel høgt, utan at her er mange opplagde plakatnamn. Vi gjer
mykje for å unngå dei opplagde gjenganga-rane; det viser breidda og vinn tillit.
Dei nynorske festspela hadde også i 2018 eit breitt tilbod for barn og unge.
Åtte arrangement fekk plass under
vignetten Festsprell, frå konsert i Aasen-tu-
net til forfattarmøte på bibliotek og levande
lydsti til barneboktua. Kaihuset i Ørsta
hadde for første gong aktivitetskveld med
litterært tilsnitt, og Urørt-vinnar JON OLAV vitja studenthuset Rokken.
I år var første gongen vi arrangerte
Festspela i skuleåret. Den moglegheita
brukte vi, og fire utøvarar møtte i alt 1193
elevar frå 11 skular. Festivalorganisasjonen hadde passe
mange frivillige og ryddig organisering. Vi utvida staben av fast tilsette med 21 deltids-
tilsette og 39 frivillige, mot 52 året før.
Avviklinga baud på få vanskar, og
Festspela var ein trygg stad å vere for både
store og små. På kritiske punkt blir organi-
seringa forbetra år for år, også i 2018. Det var noko meir tid mellom arrangementa i Sa-len, ein ekstra salsstasjon for kafeen ute i tu-net og eit stort mattelt som skjerma mot
nedbør. Også i år blei utvalde arrangement
strøyma på nett og gav dermed fleire høve til
å oppleve nokre av høgdepunkta på Fest-spela.
Programmet blei lansert 14.3., mot
26.4. året før. Det var få endringar i pro-grammet etter lanseringa.
Vi brukte 339’ i marknadsføring,
mot 342’ året før. Dette utgjorde 15 prosent
av samla festivalkostnader, mot 17 året før. I
stor grad marknadsførte vi Festspela gjen-nom dei faste kanalane, der sosiale medium
no er ein sjølvsagd del. Riksmedia var også i 2018 lite interesserte i festivalen.
Vi er til dels for rause med svært høg
kunstnarleg kvalitet som kostar på gratisar-
rangement. For seinare år vil festivalen sjå
nærmare på balansen mellom gratis og be-talte arrangement. Framdrifta i programplan-
legginga er også no betre slik at programmet
blir ferdig før 1.3. frå 2019.
25
11.2 Ulvik poesifestival
Med Olav H. Hauges forfattarskap som
grunnlag skal Ulvik poesifestival fremje in-
teresse for Hauges forfattarskap og lyrikk i
mange former. Festivalen skal vere ein møte-
plass for innsikt, formidling og opplevingar
som kan overraske og skape gjenkjenning.
Festivalen i 2018 var den tredje i Hauge-sen-
teret sin regi.
Driftsinntektene auka frå 1 786 000 i 2016
til 2 426 000 i 2018. Sidan større del av festi-
valstøtta for 2017 blei inntektsført i 2018 enn
til festivalen i 2016 kunne overskotet vore
større.
Billettinntektene auka med 20 prosent,
506 000 i 2016 til 609 000’ i 2018. Medrekna
fribillettar utgjorde førehandssalet 71 pro-
sent, ein auke på 18 prosent frå 2016. Den so-
siale profilen kom til uttrykk ved at sju ar-
rangement var gratis. Billettprisane varierte,
men alle arrangement hadde studentrabatt.
Poesifestivalen utløyste ei bruttoomset-
ning på 192 000 i butikken og festivalkroa
dei tre festivaldagane, mot 174 000 i 2016.
Museumsbutikken ligg litt under omset-
ninga i 2016, medan festivalkroa hadde meir
sal.
Poesifestivalen blei gjennomført med 34
arrangement på 13 arenaer, mot 35 arrange-
ment på 16 arenaer i 2016. I tråd med evalu-
eringa i 2016 har vi redusert talet på arenaer
for å forenkle gjennomføringa. 33 av 34 ar-
rangement var i eigen regi, mot 33 av 35 i
2016.
Ulvik har stadfesta posisjonen som ei god
festivalbygd for både fastbuande og tilrei-
sande. Korte avstandar mellom arenaene og
mange dyktige lokale frivillige gir festivalen
ei god intim innramming. Samarbeidet med
Frukt- og siderruta, Hauge-heimen på
Rossvoll og Slow Food Hardanger, som stod
for kortreist og god mat i festivalkroa, er
med på å styrke identiteten til festivalen. I
tillegg har festivalen eit interessert og lyd-
høyrt publikum som bidreg til god festival-
stemning.
Festivalen hadde 4 727 gjester, mot 4 982 i
2016. Besøksnedgangen var som forventa
med bakgrunn i redusert arenakapasitet. Det
positive er at billettinntektene er 16 prosent
over budsjett og 11 prosent høgare enn i
2016. Overskotet skulle vore høgare med re-
kordstore offentlege løyvingar til festivalen.
Årets tema var ordskifte. Temaet var nok til
stades i det litterære programmet. 10 av dei
25 lyrikarane som gjesta festivalen bidrog til
ein diktantologi med nyskrivne dikt om-
kring festivaltema og nokre også i dialog
med Olav H. Hauge.
I 2018 blei festivalen arrangert for tiande
gongen, og i samband med jubileet har Ny-
norsk kultursentrum fått etablert Olav H.
Hauge-stipendet for unge diktarar. Stipen-
det på 150 000 kr er finansiert av Spareban-
ken Vest, Sparebankstiftinga Hardanger og
Ulvik herad, og går til ein skrift- eller song-
lyrikar som har utmerka seg gjennom å for-
nye det lyriske språket. Erlend O. Nødtvedt
er vinnar av det første Olav H. Hauge-sti-
pendet som blei tildelt under opningssere-
monien av Poesifestivalen.
Ulvik poesifestival har ein tydeleg prog-
ramprofil innanfor lyrikkfelt. Festivalen skal
syne breidda og mangfaldet i lyrikken med
både songlyrikk, brukslyrikk og fleire sce-
niske uttrykk som gjer at festivalen appelle-
rer til ulike målgrupper. Lyrikarane har ein
sentral plass i programmet, og Poesifestiva-
len er staden der publikum møter både etab-
lerte og unge talentfulle lyrikarar på ny-
norsk, bokmål og svensk.
Diktframføring har ein sentral plass i pro-
grammet, og saman med den litterære sam-
talen skal festivalen auke interessa for både
song- og skriftlyrikk. Musikkprogrammet
konsentrerer seg derfor om dei gode song-
tekstane.
Herborg Kråkevik kom til Ulvik for å
samtala med den kjende og folkekjære poe-
ten Kolbein Falkeid. Blandinga samtale, le-
sing og song frå scena, og Kråkevik si sær-
eigne formidlingsevne gjorde dette til eit av
høgdepunkta under festivalen.
Programposten «Når poetane får velje»
var vellykka, her presenterte etablerte forfat-
tarar som Cecilie Løveid, Knut Ødegård og
Tone Hødnebø nye poetiske stemmer som
Bendik Vada, Øyvind Rangøy og Juliane
26
Rui. Unge talentfulle lyrikarar som fortener
merksemd.
Eit anna høgdepunkt var årets Ulvika-
samtale der stipendiat Øystein Hide sam-
talte med professor Eirik Vassenden om
Olav H. Hauges dagbøker og den litterære
dagboktradisjonen.
Dei musikalske innslaga hadde stor
spennvidde med alt frå progressiv etnisk
musikk frå den unge kvartetten 9 Grader
Nord til folkemusikk og barokkimpulsar
med Tidekverv. Festivalpublikummet fekk
for første gong oppleve ordmeisteren Ole
Paus i Ulvik. Tingingsverket Ferdaminne
med Tord Gustavsen var eit anna høgde-
punkt for mange av årets gjester.
Festivalen hadde fleire arrangement for
barn, unge og familiar. Om lag 200 elevar frå
10 skular i regionen fekk vera med på skri-
veverkstaden Olav H. og eg med forfattarane
Endre Ruset og Joakim Kjørsvik.
Les for livet! den nye framsyninga i Den
kulturelle skulesekken hadde førpremiere
for elevar frå Eidfjord, Granvin og Ulvik un-
der festivalen. Den nye diktsamlinga til Ruth
Lillegraven Skogen den grøne blei lansert i eit
populært familiearrangement med fri inn-
gang. Vinje-jubileet blei også markert med
dokketeater-framsyninga Blåmann.
Ulvik poesifestival var ein trygg stad å
vere både for store og små. Festivalen var
godt organisert og grundig planlagt. Festi-
valprodusenten hadde gjort eit godt forar-
beid med dei mange frivillige, alle samar-
beids-partnarane og ikkje minst alle utøva-
rane. I tillegg til ni medarbeidarar ved
Hauge-senteret var meir enn 55 frivillige i
aksjon.
Programmet blei lansert med hovudpos-
tar 10.4. og i komplett form 14.6. Dette pro-
grammet blei gjennomført utan endringar.
Vi brukte 222’ i marknadsføring, mot 240’
i 2016. Den summen utgjorde om lag 10 pro-
sent av dei samla kostnadene. Vi marknads-
førte festivalen gjennom lokalaviser, utvalde
nasjonale aviser, og i stor grad gjennom be-
talt og ubetalt annonsering på Facebook.
Nettstaden Poesifestivalen.no og konto-
ane i sosiale medium blei bukte systematisk
med jamlege oppslag om arrangement og
utøvarar. Programdrypp, dikt og spelelister
blei systematisk delte i sosiale medium. Fes-
tivalen presenterte alle programpostane til
årets festival på Facebook frå juni til septem-
ber. Det var også kontinuerleg formidling
frå arrangement på sosiale medium og nett-
stad under sjølve festivalen.
Det blei i år gjennomført publikums-
undersøking for andre gong i festivalhisto-
ria. 112 svara på undersøkinga. Neste under-
søking skal gjennomførast i 2020. Dei fleste i
årets undersøking svarar på alle spørsmåla
vi stiller. Alle svarer at dei er svært nøgd el-
ler ganske nøgd med festivalen. Det er ingen
som svarar «nei» på spørsmålet om dei kjem
att til neste festival;
• Festivalen er har eit godt vakse pub-
likum. 86 prosent av gjestene er over
50 år
• Sjølv om gjennomsnittsalderen er
høg er berre 28 prosent av gjestene
pensjonistar
• 73 prosent av gjestene er her heile
festivalhelga
• 45 prosent bur på hotell og over-
nattingsstader, medan dei fleste
andre bur privat hos slekt og vener
• Mesteparten av festivalgjestene
deltek på mellom 3 og 5 arrange-
ment
• 41 prosent får vite om festivalar-
rangementa via internett og sosiale
media, dei fleste andre frå vener og
kjente
• Dei fleste er svært nøgde med festi-
valen, og heile 69 prosent vil til-
bake neste gong
11.3 Litteraturdagane i Vinje
Litteraturdagane i Vinje blei etablerte i
2001 av frivillige, som etter blei danna
medlemslaget Litteraturdagane i Vinje. På
årsmøtet i laget i 2016 fekk styret i full-
makt å forhandle med Nynorsk kultur-
sentrum om at festivalen skulle bli ein del
av Vinje-senteret, og i 2018 er Vinje-sente-
27
ret for første gong arrangør av Litteratur-
festivalen. Nynorsk kultursentrum har ik-
kje talunderlag eller sluttrapportar frå fø-
regåande festivalar. Vi har dermed ikkje
eit godt grunnlag for å vurdere utviklinga
i festivalarbeidet jamført med tidlegare år,
men som arrangør av andre festivalar er
det mogleg å gje ein kvalifisert første vur-
dering.
I 2018 er det gjennomført ei evaluering
av planlegging, organisering, program,
marknadsføring, festivalstader og teknisk
gjennomføring. Dette er det staben i Vinje
og programrådet som har gjort, der prog-
ramrådet i hovudsak gav tilbakemeldingar
på innhald og praktisk gjennomføring frå
utøvar og publikumsperspektiv. Publi-
kumsundersøkinga med 65 respondentar
gir ein peikepinn på kven gjestene er, og
korleis dei opplever programtilbod og
gjennomføring av arrangement undervegs.
Dei første Litteraturdagane i Vinje i regi av
Nynorsk kultursentrum gjekk med 71 000 i
overskot. Dei samla inntektene var på
979 000.
Festivalen krev store ressursar, og my-
kje av tilskotet frå Kulturdepartementet og
Vinje kommune blei ført her. Det trengst
over tid eigne tilskot til festivalen, for at
denne ikkje skal gå utover framdrifta for
Vinje-senteret.
Litteraturdagane i Vinje 2018 hadde
2183 gjester fordelt på 32 arrangement i ei-
gen regi og 1 eksternt. Ingen av program-
postane gav heilt fulle hus, men kvar ei-
naste innandørs programpost var godt be-
søkt, med 80–90 prosent av kapasiteten ut-
nytta.
Det er stor avstand mellom kvar festi-
valarena, og kvar kapasiteten på kvar
programpost er godt utnytta. Det kan
peike på at festivalen har eit godt innar-
beida, lojalt publikum, og at publikum-
sauke ikkje må vere eit satsingsområde.
Det lojale publikumsgrunnlaget gjer eit
godt høve til å utvikle program og festival-
oppleving, med dramaturgi, servering, lo-
gistikk, kommunikasjon og atmosfære.
Salsinntekter frå butikk og servering
går til Aasen-tunet og Vinje-senteret.
I overtakingsavtalen med Medlemsla-
get Litteraturdagane i Vinje står tydelege
datoar for avvikling i 2018 og 2019. Tids-
punktet for 2018 kom ikkje i konkurranse
med andre liknande festivalar, ikkje nasjo-
nalt og ikkje regionalt. Lokalt var det ei ut-
fordring med tidspunktet i Vinjedagen.
Dette er eit større arrangement som samlar
næringsliv, lag og organisasjonar frå Vest-
Telemark. Vinjedagen er godt besøkt av
både aktørar og publikum. I tillegg arrang-
erer dei ei fotballturnering for dei små.
Administrasjonen valde å samarbeide
med Vinjedagen frå dag ein. Dette gjorde
vi ved å gje ungane ei gratis forestilling på
Vinjehuset: Gubben på sokkelen – ei familie-
framsyning om A.O. Vinje og ein konsert
med Oddbjørn Aase og Sigrid Aase i Ve-
saas-parken utanfor kommunehuset.
Gubben på sokkelen blei suksess med fullt
hus, medan konserten i Vesaas-parken
ikkje trakk så mange publikummarar.
Samarbeidet var eit godt tillegg til Littera-
turdagane i Vinje. Problemet med Vinjeda-
gen og Litteraturdagane i Vinje er at det er
såpass mange involvert i Vinjedagen at det
er vanskeleg å få tak i frivillige, og fleire
av dei aktuelle målgruppene til festivalen
er i drift av Vinjedagen. Dette kjem til å
fortsette i framtida, og denne utfordringa
må vere synleg i planlegginga av kom-
mande festivalar.
Det blei i år for første gong gjort ei festi-
valundersøking etter malen i Nynorsk kul-
tursentrum. Administrasjonen har ikkje
kjennskap til tidlegare publikumsunder-
søkingar. Det vil seie at det ikkje er jam-
stillingstal for festivalhistoria i Vinje. Men
det er mogleg å sjå på desse tala opp mot
dei andre festivalane. Nokre av hovud-
punkta frå denne er:
28
• Festivalen er har eit godt vakse
publikum. 86 prosent av gjestene
er over 50 år, og 58 prosent er pen-
sjonistar
• 56 prosent av gjestene var i Vinje
festivalhelga
• 63 prosent bur privat, på hytte eller
hos slekt og vener
• 81 prosent deltek på over 3 arrang-
ement
• 38 prosent får vite om festivalar-
rangementa frå vener og kjente.
25% frå internett og sosiale me-
dium. Berre 0,05% frå programblad
• Dei fleste er svært nøgde med festi-
valen, og heile 87 prosent vil
tilbake neste gong
12 Kulturprogram Det samla kulturprogrammet hadde drifts-
inntekter på 1 694 000, mot 1 490 000 året før.
Dette gav eit overskot på 62 000, mot 45 000
året før.
Figur 12. Arrangementsstader kulturprogram 2014–2018 Absolutte tal
12.1 Arrangement Ivar Aasen-tunet
Kulturprogrammet inneheldt 75 arrange-
ment mot 85 året før. Desse samla 2691 gjes-
ter, mot 2715 året før.
I 2018 gjennomførte vi ikkje skulebesøk
frå festspeldiktaren, men prioriterte heller eit
omfattande skuleprogram under Festspela.
Andre faste programpostar som den in-
ternasjonale morsmålsdagen og Ivar Aasen
sin fødselsdag 5.8. blei gjennomført som tid-
legare. Programmet Bok og bakverk, som var
nytt i 2017, blei gjennomført på både vår- og
haustprogrammet.
Vårprogrammet i eigen regi blei gjen-
nomført frå 4.2. til 23.5. Olaug Nilssen i sam-
tale med Siri Økland om boka Tung tids tale
trekte klart mest gjester på vårprogrammet.
Sommarprogrammet blei avgrensa til to
veker med spesialomvisingar med Lurivar
og arrangementet «Arkiverte løyndomar»
med Ottar Grepstad og Ellen E. Nicolaysen i
høve Ivar Aasens fødselsdag 5.8. Haustprogrammet i eigen regi blei gjen-
nomført frå 7.9. til 9.12. 25-års jubileet til
Nynorsk kultursentrum blei den viktigaste
hendinga i Aasen-tunet denne hausten.
Boknatta la vi vekt på omsetjing av moderne
klassikarar til nynorsk.
Hausten 2018 var det tre familiedagar.
Familiedagane hadde kvar sine tema, med
presentasjon av barnebøker og verkstad
knytt til dette.
12.2 Arrangement Hauge-senteret
Hauge-senteret hadde 21 eigne arrangement
same som året før. Desse samla 997 gjester,
mot 932 året før.
Hauge-senteret arrangerer kulturpro-
gram knytt til Verdas poesidag 21.3.,
Sidersleppet i mai og Olav H. Hauges
fødselsdag 18.8. I 2018 blei også Den interna-
sjonale morsmålsdagen 21.2. markert.
Vårprogrammet gjekk frå 27.1. til 18.5.
Både Verdas poesidag med Stein Torleif
Bjella og konsert med Frode Grytten Beat
Band blei publikumssuksessar med fulle
hus.
Diktardagen blei markert for 26. gong på
Hardanger folkemuseum på Utne den 16.6.
Haustprogrammet byrja den 18.8. med
markering av Hauges fødselsdag og oppvar-
ming til Ulvik poesifestival. For første gong
vitja poeten Gro Dahle Ulvik, og hadde fullt
program med to arrangement i skulen, skri-
vekurs for vaksne og forfattarmøte med
29
opplesing og samtale. For første gong samla
familiedagen over 50 besøkande.
12.3 Program Vinje-senteret
Vinje-senteret hadde fire eigne arrangement
i 2018, utanom Litteraturdagane i Vinje og ei
rekkje samarbeidsarrangement i løpet av
feiringa av 200-årsjubileet til A.O. Vinje.
Vinje-senteret hadde ei nasjonal rolle i
gjennomføringa av Vinje-jubileet som infor-
masjonsnav og formidlar av digitale ressur-
sar og tinging av Vinje-produksjonar. Lag og
organisasjonar frå heile Noreg sendte inn
sine arrangement til Vinje-senteret, som re-
sulterte i ein kalender på vinjesenteret.no
med over 200 arrangement fordelt på heile
landet.
Under hovudmarkeringa av Vinje-jubi-
leet i Vinje skipa Vinje-senteret til fire kul-
turfaglege arrangement på Vinjar samfunns-
hus laurdag 6. april, med 300 registrerte
gjester fordelt på arrangementa Så sant som
det er skrive med Hadle Reisæter, Vinje på ta-
larstol og gullstol med Ottar Grepstad, Vinje i
dikt og prosa med Vigdis Ystad, og Vinjes litte-
rære kvinner med Margunn Vikingstad.
13 Kafé og utleige
Omsetninga i kafeen i Aasen-tunet auka
med 16 prosent frå 627 000 i 2017 til 781 000 i
2018. Drifta gav eit underskot på 116 000
mot eit underskot på 125 000 året før. Sum-
mane inkluderer utleige.
Figur 13. 2014–2018 1000 kroner
Matsal utgjorde 52 prosent av omset-
ninga, mot 47 prosent året før. 21 prosent
kom frå internomsetning, likt med året før
(figur 13).
Frå og med 2015 har Westre bakeri i
Ørsta selt om lag 60 100 Tunbrød frå Åsen, og
Ole Ringdal på Hellesylt har selt om lag 952
kg Tunpølse frå Åsen.
Grunnlaget for drifta var Langtidsplan ka-
feen nr. 5 2018–2020.
13.1 Kafédrift
Kafeen er ein integrert del av det samla pub-
likumstilbodet i Aasen-tunet, skal drive
kommersielt og gi viktige eigeninntekter.
I år var Festspela frå 7. juni til 10. juni.
Juni stod for 31 prosent av årsomsetninga
for kafeen, mot 34 prosent i juni og juli året
før. Festspeldagane gav kafeen eit sal på
162 000, mot 113 000 året før. Då er intern-
omsetninga ikkje rekna med.
Kostnadsfaktoren er forholdet mellom sal
og varekostnad. I 2018 var kostnadsfaktoren
33 prosent, mot 34 prosent året før. Denne
faktoren har vore ganske låg og stabil over
mange år.
13.2 Utleige
Inntektene frå utleige av lokale til lukka og
opne arrangement auka frå 54 000 i 2017
til 109 000 i 2018. Sal av mat og drikke og
andre tenester kjem i tillegg.
Talet på utleigearrangement gjekk opp
frå 54 i 2017 til 60 i 2018.
14 Butikkar Omsetninga i dei fire butikkane i Aasen-tu-
net, Hauge-senteret, Vinje-senteret og nett-
butikken Handlenett var på til saman 1 527
000, opp frå 1 344 000 i 2017. Dette er ein
auke på 14 prosent frå 2017 til 2018.
Den samla butikkdrifta for dei tre butikkane
i Aasen-tunet, Hauge-senteret og nettbutik-
ken Handlenett gav eit underskot på 367,
mot 284 året før.
30
Nettbutikken Handlenett stod for 13
prosent av brutto butikksal, mot 16 prosent
året før. Ved utgangen av 2018 hadde Hand-
lenett 7105 adresser, mot 7051 året før.
Eit samla boksal på 747 stod for 49
prosent av omsetninga, mot 45 året før. Bok-
salet auka med 137 frå 2017.
Samla varekjøp på 910 utgjorde 51
prosent av alle kostnadar, same som året før.
Butikkane hadde i alt 1643 kurante varer ved
årskiftet mot 1456 eit år tidlegare.
Butikkane er ein integrert del av det
samla publikumstilbodet i Aasen-tunet og
Hauge-senteret og skal ha mykje å seie for
eigeninntektene våre.
Figur 14. Inntektsprofil butikkar 2014–2018 1000 kroner
14.1 Butikk Aasen-tunet
Omsetninga minka med 2 prosent frå
1 107 000 i 2017 til 1 084 000 i 2018. Drifta
gav eit underskot på 202 000, mot eit under-
skot på 284 000 året før.
Boksalet gjekk opp 7 prosent frå 454 000 i
2017 til 488 000 i 2018 og utgjorde 43 prosent
av samla sal, same som året før.
Som før om åra var Aasen-boksaren best-
seljaren, men oppvaskklut med dialektord nær-
mar seg i sal eksemplar. Det årlege salet av
festspelkrus er jamt høgt i sal kroner, og vi
har selt godt med Aasen-magnetar saman-
likna med året før. Dei fem bestseljarane
stod for 20 prosent av samla butikksal (tabell
4).
Tabell 4. Bestseljarar Aasen-butikken 2018 Sal kroner og eksemplar
Aasen-boksarar 844 89 828
Oppvaskklut med dialektord 640 14 428
Aasen-magnetar 303 11 453
Festspelkrus 254 41 865
Handlenett med Aasen-sitat 172 12 451
Generelt sel Aasen-butikken framleis meir
barnebøker enn vaksenbøker, og vi tener på
at dei fleste bokhandlane har eit dårleg utval
av nynorske barnebøker.
For vaksenbøker konkurrerer vi særleg
med Haugenbok.no og nettbutikken til
Samlaget. Nyare norsk skjønnlitteratur er
vanskeleg å selje anna enn når forfattarane
er til stades og signerer bøker. Elles set
mange pris på å finne andre typar bøker her
enn andre stader.
14.2 Butikk Hauge-senteret
Omsetninga gjekk opp med 36 prosent frå
237 000 i 2017 til 322 000 i 2018. Drifta gav eit
underskot på 165 000, mot 198 000 året før.
Boksalet auka med 32 prosent frå 156 000 i
2017 til 206 000 i 2018 og utgjorde 64 prosent
av alt sal, mot 66 prosent året før.
Hauge-senteret selde 162 Postkort med
eplemotiv, og det meste av det som selde
bra, var knytt til forfattarskapen til Olav H.
Hauge. Hauge-senteret hadde ingen storsel-
jar, men dei fem bestseljarane stod for 5,5
prosent av samla sal.
Som venta var omsetninga i museums-
butikken på topp i sommarsesongen. Festi-
val i september gjorde til at dette blei den
beste salsmånaden dette året.
Ser vi på enkeltmånadar som april (med
omsetning lik null) ser vi kor nøye tala i bu-
tikken heng saman med besøkstala i utstil-
linga. (Besøkstala for april var på 50. Av
desse var berre 14 prosent betalande gjester.)
Julesalet i desember auka med 24 prosent
frå 2017 til 2018. Største auken låg i novem-
ber månad, sjølv om det var i desember vi
hadde arrangement i museet. Besøkstala for
utstillinga i november var låge. Slik sett kan
vi sjå det som positivt at butikken i 2018
trakk fleire kundar på eiga hand, enn i 2017.
Tabell 5. Bestseljarar Hauge-butikken 2018 Sal kroner og eksemplar Postkort eplesortar 162 1932
31
Bokmerke Hauge 87 2419 Olav H. Hauge; Dikt i samling 72 10 698 Hauge-magnetar 67 1939 Postkort Poesifestivalen 67 1020
14.3 Butikk Vinje-senteret
Vinje-butikken blei etablert til hovudmarke-
ringa av Vinje-jubileet i Vinje 4.-6. april. Va-
relageret blei sett opp med Vinje-relaterte
bøker og varer frå Aasen-tunet, og nokre lo-
kale varer frå Vinje handverkslag som Vinje-
stav, nøkkelring, Blåmann-kort. Denne am-
bulerande butikken flytta rundt til dei aktu-
elle arrangementsstadane under jubileet,
som Vinjar og Vinje-huset. Butikken var
også i drift på Vinje-huset under landstreffet
til Noregs mållag 12.-13. april. Same meto-
dikk blei bruka under Litteraturdagane i
Vinje, men då i regi av Aasen-tunet.
Frå juni til august var det Vinje-relaterte
varer i sal i Vinjestoga, som bøker av og om
A.O. Vinje, Blåmann speledåse og Vinje-bok-
støtte. Totalt sal av varer i Vinjestoga og i
samband med arrangement var i 2018
42 000.-
14.4 Handlenett.no
Bruttoomsetninga i nettbutikken Handle-
nett.no gjekk ned med 8 prosent frå 221 000 i
2017 til 204 000 i 2018. Nettbutikken stod for
15 prosent av det samla butikksalet, mot 14
prosent året før. Sal via telefon og e-post blir
rekna med i den vanlege butikkdrifta.
Grunna innføring av GDPR gjekk talet på
aktive kundeadresser ned med heile 71 pro-
sent frå 1369 i 2017 til 402 i 2018. Ordretalet
gjekk opp med sju prosent frå 464 til 495,
medan omsetninga per ordre minka frå 476 i
2017 til 412 i 2018.
I 2018 selde nettbutikken mest av Aasen-
boksarar, oppvaskklut med dialektord, kort-
haldar med Aasen-ordtak og Bø og Bæ-dok-
ker.
Ved årsskiftet kunne nettkundane velje
mellom 1996 varer, mot 2026 varer ved ut-
gangen av 2017. Kvar månad var i gjennom-
snitt 1332 gjester innom nettbutikken, mot
1273 året før. Førjulssalet stod for 33 prosent
av årsomsetninga – november 17 prosent og
desember 17 prosent av årsomsetninga, mot
21 og 24 prosent året før.
I 2018 kom 25 prosent (38 prosent i 2017)
gjennom søk, 31 prosent (33) var direkte tra-
fikk, og 44 prosent (23) av kundane kom via
peikarar frå andre nettstader. Av dei sist-
nemnde kom 83 prosent (89) frå våre eigne
nettstader. Desse stod for 36 prosent (32) av
omsetninga i nettbutikken.
Kjøpsfrekvensen måler kor mange som
går vidare frå å kome inn på nettbutikken til
å gjennomføre kjøp. Denne kjøpsfrekvensen
var i 2018 på 3,1 prosent i Handlenett.no,
mot 3,0 prosent i 2017.
Vi bruker MailChimp til å administrere
og sende ut nyheitsbrev. I 2018 sende vi ut
20 nyheitsbrev gjennom denne tenesta, mot
10 året før.
14.5 Nye varer
Aasen-tunet produsert eit nytt sitjeunderlag
i ull frå Røros Tweed, denne gongen i grønt
med sitat av A.O. Vinje: «No ser eg atter
slike fjell og dalar som dei eg i min fyrste
ungdom såg». Festspelkrus og -t-skjorte
hadde i år tekst av Marit Eikemo. Av desse
selde festspelkruset best.
Hauge-butikken laga ein ny turkopp i
emalje med illustrasjon av Ulvik-fjellet Vass-
fjøra og med sitat av Olav H. Hauge. Butik-
ken produserte også ein ny plakat med ut-
gangspunkt i eit utvalt motiv frå serien med
eplepostkort som vi laga i 2017.
Vinje-senteret laga ein ny boksar: «Store-
gut». 87 Storegut-boksarar blei selde i 2018.
14.6 Varelager
Etter nedskriving for ukurans var den samla
lagerverdien 1 245 000 , mot 1 140 000 året
før. No er Vinje-senteret med i desse tala.
Vi har jamleg skrive ned varelageret for
ukurans for å hindre at fiktive verdiar byg-
gjer seg opp. I 2018 skreiv vi ned lagerver-
dien med 52 000, mot 82 000 året før.
32
Etter dette utgjorde verdien av butikkla-
geret 80 prosent av nettoomsetninga i butik-
kane i 2018, mot 79 prosent året før. Bøker
utgjorde 42 prosent av samla varelagerverdi,
mot 29 prosent året før.
Ved årsskiftet hadde Aasen-butikken der-
med 1254 kurante varer på lager, mot 1149
året før.
Hauge-butikken hadde 73 kurante varer
på lager, mot 67 året før.
Vinje-butikken hadde i sitt fyrste år ein
lagerverdi på 56 000 og ingen ukurante varer
på lager.
15 Digitale tenester
I 2018 opna Nynorsk kultursentrum nettsta-
dene nynorsk.no og litteraturdagane.no og
opna konto for Vinje-senteret på Instagram,
tok over Litteraturdagane i Vinje og etab-
lerte Nynorsk lesedøgn på Facebook. Med
det hadde Nynorsk kultursentrum i 2018 ti
nettstader og 15 kontoar i sosiale medium.
Handlenett.no er omtalt i kapittel 14.
Talet på økter auka med 18 prosent frå
594 507 i 2017 til 698 574 i 2018. Desse såg på
1 481 058 sider, mot 1 252 694 året før (figur
15).
Aasentunet.no fekk ein engelsk versjon i
2015, haugesenteret.no til sommaren 2016,
og allkunne.no har artiklar om Ivar Aasen,
Olav H. Hauge, Aa.O. Vinje, Tarjei Vesaas,
Halldis Moren Vesaas, Aslaug Vaa, norsk,
nynorsk, bokmål, om nynorskpressa i
Amerika og nynorsk litteraturhistorie på
engelsk.
Figur 15. Bruk av nettstadene 2014–2018 Absolutte tal
Det vi digitaliserer og publiserer, over-
lappar ikkje det arbeidet Nasjonalbiblioteket
gjer.
Grunnlaget for arbeidet var Langtidsplan
digitale tenester nr. 6 2018–2021.
15.1 Nettstader i utvikling og bruk
Nettstadene våre er utvikla over tid og blei
opna på desse tidspunkta:
Aasentunet.no 26.4.2000
Tunkatten.no 12.9.2006
Allkunne.no 20.10.2009
Haugesenteret.no 22.9.2011
Festspela.no 3.6.2013
Handlenett.no 17.7.2013
Poesifestivalen.no 20.6.2014
Vinjesenteret.no 29.2.2016
Litteraturdagane.no 5.6.2018
Nynorsk.no 1.10.2018
Nynorsk kultursentrum gjorde i 2017 avtale
med Norsk Målungdom om å kjøpe dome-
net nynorsk.no, og tok det i bruk i 2018. Fø-
rebels er nynorsk.no ikkje utnytta i særleg
grad, men er viktig for framtidig nettstruk-
tur, som er under planlegging.
15.2 Allkunne.no
Som allment digitalt oppslagsverk treng All-
kunne gode tekniske løysingar til å presen-
tere stoffet på, både tekst, bilete og anna au-
diovisuelt innhald. I 2018 kom allkunne.no
med nye funksjonar – tidslinjer og sitatfelt –
som utvidar måten å formidle på. Nettstad-
løysinga som blei lansert i 2015 fungerer
godt og gir rom for utvikling og tilpassing.
Allkunne er tilrettelagt som godkjent, di-
gitalt hjelpemiddel til eksamen.
33
Ved utgangen av året hadde Allkunne
publisert 25 341 artiklar, mot 25 030 året før,
og sletta 666 artiklar.
Allkunne no hadde 329 591 unike bruka-
rar og 699 577 sidevisingar, mot 252 329 og
585 181 året før.
Både i innhald og bruk var allkunne.no
den største nettstaden vår også i 2018.
Allkunne er største nordiske oppslagsver-
ket i sosiale medium.
Innhaldet er omtalt i kapittel 6.
15.3 Aasentunet.no
År for år har vi bygt ut aasentunet.no.
Hausten 2018 publiserte vi ein serie insti-
tusjonshistoriske artiklar i høve 25-årsjubi-
leet til Nynorsk kultursentrum.
Digital publisering av Fedraheimen 1877–
1891 er det største enkeltprosjektet på nett-
staden. Ved utgangen av 2018 var 15 av 15
årgangar publiserte med 8545 artiklar.
Arbeidet med å publisere tekstar frå fleire
nolevande eller nyare forfattarar held fram i
2019.
Aasentunet.no hadde 137 076 unike
brukarar og 322 760 sidevisingar, mot
138 635 og 304 041 året før.
15.4 Festspela.no
Her er informasjon om utøvarar og program,
billettsal, praktisk informasjon til publikum,
presse og frivillige, og arkiv med dokument
frå tidlegare festspel.
Festspela.no hadde 10 826 unike brukarar
og 49 745 sidevisingar, mot 7334 og 36 710
året før.
15.5 Tunkatten.no
Nettstaden er eit aktiviserande formidlings-
tilbod for barn i alderen 5–12 år om nynorsk
språk og litteratur.
Nettstaden opna i ny drakt 1.12.2018 med
responsiv og universelt utforma nettbunad.
Nettstaden inneheldt ved utgangen av
2017 mellom anna 13 originaltekstar om
Lurivar av ulike forfattarar, blogg, lydbøker
med utdrag frå 15 nynorske barnebøker,
ordliste og boktips. Der var 73 songar med
lydfiler og notar i Tunkattens songbok.
Born sende også inn spørsmål til nettsta-
den.
I desember hadde Tunkattens adventska-
lender 4480 gjester mot 1321 året før.
Publikum kunne laste ned og spele av
lydfiler gratis, og vi dekte som før Tono-av-
gifta.
Tunkatten.no hadde 21 331 unike bruka-
rar og 252 106 sidevisingar, mot 23 641 og
271 673 året før.
15.6 Haugesenteret.no
I hovudsak blei nettstaden nytta til å infor-
mere om arrangementstilbod, kulturarrange-
ment og utstillingar.
Det blei også publisert lyrikkfaglege
artiklar om lyrikk og litteratur og akademisk
arbeid. Formidlingsartiklar om lyrikk blei
presentert kvar månad under « Månadens
bok» og «Drypp frå boksamlinga». I 2018
lanserte vi også «Mitt Hauge dikt». Besø-
kjande lyrikarar og songlyrikarar som vitjar
senteret i løpet av året presenterer her sitt
favorittdikt av Hauge.
Under fana for «Barn og unge» lanserte vi
ei digital utgåve av Poesiverkstaden. Her
ligg skrivetips frå 4 ulike forfattarar. Tipsa er
meint å brukast i skulesamanheng eller for
dei som likar å skrive på fritida.
Hauge-senteret hadde 20 043 unike
brukarar og 47 441 sidevisningar i 2018, mot
21 843 unike brukarar og 46 315
sidevisningar året før.
15.7 Poesifestivalen.no
Her er informasjon om utøvarar og program,
billettsal, praktisk informasjon til publikum,
presse og frivillige og presentasjon av årets
diktantologi med 10 nyskrivne dikt i dialog
med festivalteam og Olav H. Hauge.
Poesifestivalen hadde 8382 unike bruka-
rar og 45 804 sidevisningar, mot 8682 unike
brukarar og 36 194 sidevisningar for 2016.
15.8 Vinjesenteret.no
Strukturen er som for dei andre nettsta-
dene, men framsida er tilpassa det faktum
34
at vi førebels er utan slikt som opningsti-
der og billettprisar. I staden henta vi fram
dei viktigaste delane av prosjektplanen for
Vinje-senteret. I 2018 var vinjesenteret.no
nettstaden for Vinje-jubileet 2018, med na-
sjonalkalender for alle Vinje-relaterte ar-
rangement, jubileumsnyhende, ressursar
for arrangørar, informasjon om den nasjo-
nale, regionale og lokale jubileumsnemnda
og ei samling av unike, nyproduserte
Vinje-tekstar frå forfattarar, akademikarar,
journalistar og kulturfolk frå heile landet.
I 2018 besøkte 8360 unike brukarar nett-
staden, mot 3931 året før.
15.9. Litteraturdagane.no
Strukturen er som for dei andre festival-
nettstadene, med informasjon om utøva-
rar, program, billettsal, praktisk informa-
sjon, presse og frivillige.
Frå september 2018 besøkte 190 unike
brukarar nettstaden. Det blei ikkje lagt inn
sporing på nettstaden før medio septem-
ber 2018. Besøket før festivalen i august er
ikkje med.
15.10 Besøk og brukarar
53 prosent (56 prosent i 2017) av alle bruka-
rane på nettstadene kom til nettstadene gjen-
nom søkjemotorar. 25 prosent (22) kom di-
rekte inn på nettstadene, medan 22 prosent
(22) kom via peikarar frå andre, som Face-
book. Allkunne.no er inkludert frå 2017.
Det skil seg mykje kvar brukarane til
ulike nettstader kom frå. Alle nettstadene
hadde i 2018 størst trafikk frå søkjemotorar,
men festivalnettstadene, tunkatten.no og
handlenett.no hadde ei likare tredeling enn
avdelingsnettstadene, som hadde klart flest
besøk frå søkjemotorane. (I 2017 gjekk fleire
direkte inn på festivalnettstadene, Handle-
nett.no og Tunkatten.no enn via søkemoto-
rane, medan Allkunne, Aasentunet.no og
Haugesenteret.no fekk fleire via søkemoto-
rar.
Kvar nettbrukar såg i gjennomsnitt på 3,0
sider per økt i 2018, mot 3,2 sider året før.
Det var store skilnader mellom dei ulike
nettstadene, men eit mønster der musea og
Allkunne har lågt tal, festivalane, nettbutik-
ken og Vinje-senteret noko høgare og tun-
katten mykje høgare (tabell 6).
Tabell 6. Sidevisingar etter nettstad 2015–2018 Gjennomsnitt per brukar 2015 2016 2017 2018 Aasentunet.no 2,2 2,2 1,8 1,8 Haugesenteret.no 2,0 2,1 1,8 1,9 Vinjesenteret.no - 2,0 1,8 3,1 Allkunne.no 2,3 2,3 1,9 1,8 Festspela.no 2,4 3,4 3,7 3,3 Poesifestivalen.no 1,3 4,2 2,3 3,7 Tunkatten.no 8,3 11,5 8,1 5,7 Handlenett.no 4,9 6,5 4,4 3,6 Litteraturdagane.no 1,9
Godt og tilgjengeleg fagstoff er ein del av
grunnlaget for nettstadene. Dei største
brukarane er skular over heile landet.
Mange elevar, studentar, lærarar og andre
fagfolk finn tilbod på nettstadene våre som
dei ikkje finn andre stader. Det er også grun-
nen til at sidene om Ivar Aasen var mellom
dei mest populære på nettstadene i 2018
med 10 924 gjester på opningssida.
Tunkattens songbok hadde i 2018 28 604
økter (31 216). I 2018 var det 41 276 avspe-
lingar og 9348 nedlastingar frå denne song-
boka, mot 45 825 og 4049 året før.
For festivalane skilde programsidene seg
ut, på Haugesenteret.no var det Bodil Cap-
pelens utvalde dikt, og på Aasentunet.no
songen «Det lyser i stille grender». På Vinje-
senteret.no er det Vinje-jubileet som har fått
mest merksemd, og på Allkunne.no artikke-
len om Ivar Aasen.
16 Kommunikasjon Kommunikasjonskostnadene utanom løn
auka med 55 prosent frå 1 415 000 i 2017 til
2 192 000 i 2018. Dette utgjorde 6,7 prosent
av samla kostnader, mot 5,1 prosent året før.
Vi sende ut 125 pressemeldingar, mot 99 i
2017. Ulvik poesifestival, Litteraturdagane i
Vinje, NK-jubileum og direktørskifte var ho-
vudårsakene til auken.
Ivar Aasen, Olav H. Hauge og A.O. Vinje
er skilt ut i ein eigen tabell, så tala for ulike
35
sider av verksemda vår inkluderer av-
delinga, festival og leiarar. Ulike sider av
verksemda vår blei omtalt i 6016 registrerte
artiklar og oppslag i norske massemedium,
mot 4 388 året før (figur 16 a og b). I 2016 var
talet 4214.
Vi praktiserte også i 2018 open informa-
sjon og svara på alle dei spørsmåla som
kom.
Figur 16a. Medieomtale 2013–2017 Tal medieklipp
Figur 16b. Medieomtale 2013–2017 Tal medieklipp
Det samla opplaget for trykksaker var
119 254 eksemplar, mot 82 000 året før. Av
dette stod Hauge-senteret for 41 200 ek-
semplar, Aasen-tunet for 64 700, Vinje-sente-
ret for 12 500 og administrasjonen for 854.
Grunnlaget for arbeidet var Langtidsplan
for kommunikasjon nr. 9 2016–2019.
16.1 Mediedekning
Mest omtalt av institusjonane våre var Aa-
sen-tunet, før Nynorsk kultursentrum, Ottar
Grepstad, Dei nynorske festspela, Hauge-
senteret, Allkunne og Vinje-senteret.
Av norske litteraturfestivalar vi under-
søkte, var vi blant dei mest omtalte med Dei
nynorske festspela (300). Bjørnsonfestivalen
låg over med 314 og Norsk litteraturfestival
under med 296. Aasen-tunet var omtalt 620
gongar, Prøysenhuset 557, Aukrustsenteret
296 og Hamsunsenteret 167. Noregs Mållag
var omtalt om lag dobbelt så mange gonger
som Aasen-tunet.
Ivar Aasen blei omtalt 2046 gonger, mot
1962 året før. Olav H. Hauge blei omtalt 618
gonger, mot 514 året før. Aasmund Olavsson
Vinje blei omtalt 906 gonger, mot 272 året
før.
Over tid viser omtalane at poesi blir mykje
meir brukt enn lyrikk, og nynorsk blir omtalt
dobbelt så mange gonger som dialekt. I 2018
registrerte vi 7525 oppslag om nynorsk, mot
6750 året før. Tilsvarande tal for dialekt var
3795 og 3759.
16.2 Presse og kringkasting
Alt i alt sende vi ut 125 pressemeldingar,
mot 99 i 2017. Dei aller fleste blei også publi-
serte på nettstadene og i sosiale medium.
61 av meldingane var frå Aasen-tunet, 8
frå Vinje-senteret og 22 frå Hauge-senteret.
Nynorsk kultursentrum sende ut 32 presse-
meldingar i 2018 og Allkunne to.
I samarbeid med Noregs Mållag og LNK
abonnerte vi på medieklipp frå Retriever.
16.3 Trykksaker
I 2018 gav Aasen-tunet ut to nummer av
meldingsbladet Symra, i januar og septem-
ber. Dei blei trykte i 5000 og 6500 eksemplar
0
5000
10000
2014 2015 2016 2017 2018
Medieomtale 2014–2018, tal medieklipp
AASEN-TUNET
Gaute Øvereng
Dei nynorske festspela
Aasen-tunet / Aasentunet
ALLKUNNE
0
1000
2000
3000
4000
2014 2015 2016 2017 2018
Medieomtale 2014–2018, tal medieklipp
A.O. Vinje / Aasmund …
Olav H. Hauge
Ivar Aasen
36
og distribuert til fast adresseliste og til faste
utleveringsstader i ti kommunar.
Dei nynorske festspela hadde i 2018 same
grafiske profilen på alle trykksakene, utvikla
av formgivar Thomas Lewe.
Festspelavisa var som tidlegare år eigen-
produsert avis på 32 sider i fire fargar. Avisa
blei trykt i 28 000 eksemplar, mot 22 000 året
før. Den blei spreidd som innstikk i heile
opplaget til Sunnmørsposten 24.5., som inn-
stikk i Møre Nytt 28.5., og lagd ut i butikkar
og andre samlingsstader i regionen.
Ein programfaldar blei spreidd i 24 000
eksemplar til alle husstandar og eit utval
samlingsstader i dei ti næraste kommunane.
Festspelplakaten blei trykt i 1200 eksemp-
lar i fleire format og send til mellom andre
bibliotek, kulturhus og rådhus i utvalde
kommunar.
Hauge-senteret gav ut to utgåver av mel-
dingsbladet Onen, i januar og august. Begge
blei trykte i 9000 eksemplar. Onen blei
spreidd som innstikk i Avisa Hordaland (om
lag 7000 husstandar) og til bibliotek, turistin-
formasjonar, tenestetorg, kafear og reisemål i
Hardanger og på Voss. Bladet blei også lagt
ut på Bergen offentlege bibliotek og andre
utvalde kulturarenaer i Bergen.
Reisemålsbrosjyrane blei distribuert til
alle reiselivsaktørar i Hordaland. I tillegg låg
brosjyren framme på alle romma i Brakanes
hotell og konferansesenter. Hotellet nyttar
også brosjyren i mapper til kundegrupper
og anna marknadsføring av Ulvik.
Til Ulvik poesifestival blei det trykt opp
200 plakatar og 12 000 programbrosjyrar,
som blei distribuerte regionalt og lokalt.
Til poesiverkstaden «Olav H. og eg» blei det
trykt opp 1000 brosjyrar.
Vinje-senteret produserte meldingsbla-
det Dølen for første gong. 4000 eksemplar
blei distribuert til husstandar i Vinje.
Litteraturdagane i Vinje hadde eit
programhefte i 8500 eksemplar, som blei dis-
tribuert til husstandar i Vinje og på sentrale
møtestader.
Administrasjonen laga eit 25-års jubi-
leumshefte i 400 eksemplar, som blei gitt
som gåve til alle gjester jubileumsdagen. Ut-
greiinga «Diktarar og dialektar.» blei trykt i
200 eksemplar og «Aasen-bibliografien»
trykt i 150 eksemplar. «Language museums
of the world» blei trykt i 100 eksemplar.
16.4 Annonsering
Alle arrangementa i Aasen-tunet blei annon-
serte i lokalavisene Møre, Møre-Nytt, Vike-
bladet, Vestlandsnytt og Fjordingen, og ut-
valde arrangement blei annonsert på Face-
book.
For Dei nynorske festspela brukte vi om
lag to tredelar av annonsebudsjettet lokalt
og ein tredel i riksmedium.
Aasen-tunet var også i 2018 med i Ørsta
Reiselivslag og Destinasjon Ålesund &
Sunnmøre si marknadsføring av regionen.
Til arrangementa på Hauge-senteret
trykte vi plakatar som blei spreidde i nær-
miljøet. Arrangementa blei annonserte i
Avisa Hordaland og på gratissida «Det
skjer» i Bergens Tidende. Hauge-senteret er
medlem i Destinasjon Hardanger.
Ulvik poesifestival blei i større grad
marknadsført i sosiale medium og mindre i
trykte medium i 2018.
Litteraturdagane i Vinje annonserte i Vest-Telemark Blad og Varden. I tillegg blei det annonsert i sosiale medium som Face-book og Instagram.
Dei tre festivalane hadde fellesannonse i programbladet for litteraturfestivalen i Lille-hammer.
16.5 Sosiale medium og strøyming
Talet på følgjarar i sosiale medium auka
med 16 prosent frå 20 181 i 2017 til 23 367 i
2018. Desse fordelte seg med 14 908 følgjarar
på sju Facebook-kontoar, 3893 likarar på tre
Twitter-kontoar og 1380 følgjarar på tre
Instagramkontoar.
Både Aasen-tunet, Hauge-senteret og
Vinje-senteret har kontoar på Facebook,
Instagram og Twitter (ikkje Vinje), og er
mest aktive i marknadsføringa av aktivitetar
og drypp frå utstillingane på Facebook og
Instagram.
37
Meldingskanalen Twitter blei i 2018 mest
brukt til å spreie pressemeldingar med poli-
tisk innhald, utdrag frå talar, innlegg, debat-
tar og foredrag under Festspela.
16.6 Reiselivssamarbeid
Som medlem i Ørsta reiselivslag og i Desti-
nasjon Ålesund og Sunnmøre er Aasen-tunet
nemnt som reisemål i brosjyrar og anna
trykt og digitalt materiell frå reiselivslaga.
Frå 1.1.2017 marknadsfører selskapet seg
på nynorsk, både digitalt og på trykk. Ny-
norsk kultursentrum tok initiativ til denne
endringa i 2012.
Aasen-tunet var med på Bygdeturisme-
kampanjen, ein del av ein Noregskampanje
til Innovasjon Norge for å profilere Noreg
som feriemål for folk busett i Noreg.
Hauge-senteret er medlem i Reisemål
Destinasjon Hardanger Fjord og Ulvik desti-
nasjon med omtale i Hardanger Guiden
2018.
16.7 Logo- og profilprogram
Litteraturdagane i Vinje fekk i 2018 logo og
profilprogram i same utforming som dei
andre avdelingane og festivalane. Arbeidet
med å lage i meir utfyllande profilhandbok,
som skal gjere det enklare for fleire å bruke
profilmalen rett, blei sett i gang hausten
2018.
17 Gjester
Med tre festivalar og høg aktivitet i av-
delingane var 2018 det året med nest flest
gjester nokon gong, gjestetalet auka med 39
prosent frå 27 143 i 2017 til 37 844 i 2018. Aa-
sen-tunet hadde 23 380 gjester mot 20 060
året før og 26 866 i 2016. Hauge-senteret
hadde 10 350 gjester mot 6915 året før og 11
332 i 2016. Vinje-senteret hadde 3594 gjester
mot 168 gjester året før og 1350 i 2016.
Vi hadde fleire gjester enn året før på
eigne arrangement, festivalar og i utstil-
lingar, men færre på skuleturnear og utleige-
program enn året før (figur 17).
Figur 17. Gjesteprofil 2014–2018 Absolutte tal
Truleg er vi eit av musea i Noreg med
størst del barn og unge blant gjestene. I 2018
var 37 prosent av gjestene barn og unge, mot
50 prosent året før.
Ved utgangen av året hadde Nynorsk
kultursentrum hatt 6 134 432 gjester og
brukarar.
17.1 Gjesteprofil
I 2018 kom 81 prosent av gjestene til festival,
utstillingar eller skulesekk-framsyningar,
mot 80 prosent året før. Skulesekkfram-
syningane stod for 19 prosent (32 prosent i
2017) av gjestene, utstillingane for 26 prosent
(33), Dei nynorske festspela for 21 prosent
(15), Ulvik poesifestival for 12 prosent, og
Litteraturfestivalen i Vinje for 6 prosent.
Gjestene fordelte seg annleis utover året
enn i 2017, og sommarsesongen med to festi-
valar var best (tabell 7). Aktivitetsprofilen
vår gjer at gjestene likevel kjem meir jamt
gjennom året enn tilfellet er for mange andre
museum.
Tabell 7. Prosentfordeling gjester etter sesong 2013–2018 Vår Sommar Haust 2013 32 37 31 2014 18 31 51 2015 27 46 27 2016 30 31 39 2017 40 31 29 2018 25 39 36
38
17.2 Marknadsposisjon 2016
Den siste nasjonale museumsstatistikken
som er gitt ut er museumsstatistikken for
2016.
Rekna i gjester er vi ein liten institusjon i
Noreg og ganske middels i Møre og Roms-
dal. I digitale tenester er vi blant dei store.
I 2016 hadde 109 museumseiningar 11,3
millionar gjester. Av dette stod vi for 0,4
prosent, mot 0,2 prosent året før. Seks muse-
umseiningar i Møre og Romsdal hadde 368
358 gjester. Av dette stod vi for 10,9 prosent,
mot 5,9 prosent året før.
Musea i heile landet hadde 13,3 millionar
brukarar på nettstadene sine. Av dette stod
vi for 3,1 prosent, mot 2,3 prosent året før.
Musea i Møre og Romsdal hadde 759 526
brukarar på eigne nettstader. Av dette stod
vi for 55 prosent, mot 34 prosent året før.
Tabell 8. Barn og unge gjester 2013–2016 Prosent av alle gjester 2013 2014 2015 2016 Nynorsk kultursentrum 42 40 33 40 Møre og Romsdal 27 36 29 27 Noreg 28 27 25 23
Barn og unge utgjer ein mykje større del
av gjestene våre enn for musea i Møre og
Romsdal og for heile landet (tabell 8). Dette
gjeld også dei som var med i pedagogiske
tilbod (tabell 9).
Tabell 9. Pedagogisk verksemd for barn og unge 2013–2016 Prosent av alle gjester 2013 2014 2015 2016 Nynorsk kultursentrum 38 36 28 33 Møre og Romsdal 7 11 11 14 Noreg 12 9 8 7
17.3 Gjesteundersøking
I 2018 gjennomførte vi nye publikumsunder-
søkingar i sommarsesongen i Aasen-tunet,
ved Ulvik poesifestival og under Litteratur-
dagane i Vinje
17.4 Opningstider
Opningstidene for Aasen-tunet har, med
små justeringar, vore dei same sidan op-
ningssesongen, med utvida opningstider un-
der Dei nynorske festspela, og ope enkelte
dagar i dei store høgtidene:
1.6.–15.8.: mån–fre 10–16, søn 12–17
16.8.–31.5.: mån–fre 10–17, laur og søn 12–17
Hauge-senteret hadde desse opningsti-
dene:
2.1.–21.12.: tys–fre 10–16
3.5.–9.9..: laur og søn 11–17
15.9..–22.12.: laur 12–15
Vinjestoga var open frå
1.6 til 24.8. med desse opningstidene: 11–17
17.5 Billettsystem og prisar
Den etablerte prismodellen blei ført vidare
med berre små endringar i 2018. Aasen-tu-
net og Hauge-senteret hadde dei same pri-
sane:
• Vaksne 100,00
• Barn og unge 6–16, og studentar 50,00
• Honnør 70,00
• Familie (inntil to vaksne) 220,00
• Grupper (minst 15 personar) 70,00
• Skuleklassar 20,00
• Tillegg utanom opningstid 25,00
Alle festivalgjester hadde fritt tilgjenge til
basisutstillingane.
Billettprisane i Vinjestoga var:
• Vaksne 80,00
• Barn 40,00
• Honnør, student, grupper 60,00
• Familie 200,00
Vi har like sidan opningssesongen lagt
vekt på å venje publikum til at kvalitet kos-
tar og at dei skal få valuta for pengane. Sam-
stundes skal tilbodet vårt romme høveleg
mange arrangement som er gratis eller kos-
tar svært lite. For enkeltarrangement varierte
prisane i 2018 frå 0 til 400 kroner, noko meir
enn i 2017.
Dei nynorske festspela, Litteraturdagane i
Vinje og Ulvik Poesifestival hadde både gra-
tistilbod, svært rimelege arrangement og
nokre dyrare. Publikum kunne løyse festi-
valpass med tilgjenge til alle arrangement til
1600 kroner på alle dei tre festivalane.
39
18 Økonomi
Driftsinntektene auka med 14 prosent frå
28 607 000 til 32 705 000. Driftskostnadene
auka med 19 prosent frå 27 367 000 til
32 608 000.
Med resultatet i 2018 er eigenkapitalen
over 4,6 millionar ekskludert vedlikehalds-
fondet.
Eigenkapitalen passerte ein million så
seint som i 2011 og to millionar i 2013.
18.1 Resultat
Drifta gav eit resultat på 175 000 mot
1 328 000 året før.
18.2 Vedlikehald og investeringar
Dei vedlikehaldsoppgåvene vi meinte var
nødvendige, blei gjennomførte i 2018. Vi
gjorde også større investeringar i ny infra-
struktur for tunkatten.no, restaurering av
Ivar Aasen-museet frå 1898 og kontor i
Steinhuset.
Trass i slike store investeringar auka av-
skrivingskostnadene berre frå 551 000 i 2017
til 657 000 i 2018, og likviditeten blei styrt
godt gjennom heile året.
18.3 Driftsinntekter
Rekneskapsført driftstilskot frå Kulturdepar-
tementet blei redusert med 1 prosent frå 19
579 000 til 19 474 000 grunna manglande løy-
vingar frå Vinje-fondet.
Offentlege prosjekt- og driftstilskot elles
auka til 5 680 000 frå 3 168 000 med 79 pro-
sent.
Tabell 12. Profil driftsinntekter 2013–2018 Prosent Stat Fylke Kommunar Marknad 2013 59 3 4 34 2014 64 4 9 23 2015 67 4 7 22 2016 62 3 9 23 2017 68 4 6 19 2018 61 5 11 23
Billettsal, sal av varer og tenester, utleige
og sponsoravtalar m.m. utgjer marknadsinn-
tektene. Desse auka frå 5 309 000 til
7 439 000.
Medrekna inntektsførte øyremerkte mid-
lar til Vinje-fondet og Allkunne utgjorde or-
dinært driftstilskot frå Kulturdepartementet
61 prosent i 2018, mot 68 prosent året før .
18.4 Driftskostnader
Kostnadene auka meir enn inntektene i 2019.
Året var offensivt, med storslått jubileums-
feiring og fleire omfattande og kostbare til-
setjingsprosessar.
Figur 18. Kostnadsprofil 2015–2018 Prosent
Samla lønskostnader auka med 23 pro-
sent frå 13 890 000 til 17 100 000.
Offentlege refusjonar blei redusert frå
726 000 kr til 197 000 kr. Dette blei i stor grad
brukt til å tilsetje prosjektmedarbeidarar for
å løyse dei aktuelle oppgåvene.
Nynorsk kultursentrum har vore medlem
i Statens pensjonskasse sidan 2000. Pensjons-
kostnadene var på 1 016 000 mot 602 000 året
før. Dette utgjorde 3 prosent av kostnadene.
Vi kjøpte varer og tenester for 5 610 000
mot 5 495 000. Dette utgjorde 17 prosent av
kostnadene, mot 29 året før.
Reisekostnadene auka med 40 prosent frå
1 414 000 til 1 965 000 etter ein kraftig ned-
gang, med berre ein festival, og ingen festi-
val i Hardanger eller Vest-Telemark i 2017.
Reisekostnaden er lågare i 2018 enn han var
med to festivalar i 2016 og 2014.
18.5 Drifts- og prosjekttilskot
40
Nynorsk kultursentrum inntektsførte
19 474 000 kr i statstilskot frå Kulturdeparte-
mentet mot løyva 20 060 000 kr. Dette skul-
dast at det ikkje blei noko utdeling frå Vinje-
fondet i 2018. Desse midlane er overførte til
2019.
Den nest største tilskotsgivaren er Ulvik
kommune med 2 169 000 kr inntektsført til-
skot, Hordaland fylkeskommune med
997 000 kr. Begge gir både tilskot til drift og
til festival. Vinje kommune med 975 000 kr
til drift kjem like etter, deretter 300 000 kr frå
Telemark fylkeskommune, 140 200 kr frå
Møre og Romsdal fylkeskommune, 75 000 kr
frå Ørsta kommune og 75 000 kr frå Volda
kommune.
I tillegg blei det inntektsført 961 000 kr i
andre offentlege inntekter. Dei største til-
skotsgivarane er Norsk kulturråd (tingings-
verk Ferdaminne og forskingsprosjektet Mu-
seum som minnepolitiske aktørar), Utdan-
ningsdirektoratet (prosjektet artiklar for
ungdomssteget), Lom kommune (på vegner
av Lom, Skjåk, Vågå og Oppland for utgrei-
ing av Diktarhuset) og Kulturdepartementet
(Språkfakta Interaktiv).
18.6 Samarbeidspartnarar
Vi hadde i 2018 gode og langsiktige sponsor-
og gåveavtalar med tre samarbeidspartna-
rar:
• Sunnmørsposten
• Sparebank1 Søre Sunnmøre
• Sparebanken Vest
Vi fekk òg gåver og tilskot frå Sparebank-
stiftinga Hardanger, Det Norske Samlaget
og Fritt Ord.
Også desse samarbeidde vi med:
Amfi Ørsta, Avisa Hordaland, Bakk-Ola-
marka, Bertel O. Steen Volda, Bil & Gummi-
service, Brakanes barne- og ungdomsskule,
Brakanes hotell og kurs- og konferansesen-
ter, Buskerud fylkeskommune, Cappelen
Damm, Den grøne kafé, Den nasjonale komi-
teen for Vinje-jubileet 2018, Destinasjon Åle-
sund & Sunnmøre, Det Grøne Treet, Det
Norske Samlaget, Drøs bakeri og kafé, Elle-
melle, Flamme Forlag, Forlaget Oktober,
Forlaget Skald, Forskingsdagane, Frivillig-
sentralen i Volda, Fru Svendsen kunst- og
kulturkafé, Frukt- og siderruta, Furene AS,
Gyldendal Norsk Forlag, Hardanger og Voss
Museum, Herøy mållag, Hordaland fylkes-
kommune, Hotell Ivar Aasen, Hovdebygda
soge- og velferdslag, Høgskolen i Innlandet,
Høgskulen i Volda, Jærmuseet / Garborgsen-
teret, Litteraturnettverket, Lydkjelleren,
Medlemslaget Litteraturdagane i Vinje,
Møre folkehøgskule, Møre og Romsdal fyl-
kesbibliotek, Møre og Romsdal fylkeskom-
mune, Nasjonalbiblioteket, Naturfestivalen,
Nettbuss, Noregs Ungdomslag Norsk Barne-
blad, Norsk Forfattarsentrum, Norsk kul-
turråd, NRK Nynorsk mediesenter, NRK
Sogn og Fjordane, Nynorsksenteret, Nytte-
vekstforeningen i Ålesund, Olav H. Hauge-
stiftinga, Ole Bull Akademiet, Ole Ringdal
as, Racer, Rossvoll, Selja forlag, Slow Food
Hardanger, Sogn og Fjordane fylkeskom-
mune, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek,
Sparebanken Vest, Sparebankstiftinga Har-
danger, Spinneriet kjøpesenter, Sula biblio-
tek, Sunnhordland Museum, Sunnmøre kul-
turnæringshage, Sunnmøre museum, Sunn-
mørsposten, Telemark fylkeskommune,
Tine Meierier Ørsta, Torgdagen i Ulvik,
Tussa ASA, Ulvik folkebibliotek, Ulvik he-
rad, Ulvik kyrkje, Ulvik næringslag, Ulvik
Sogelag, Ulvik Turlag, Universitetet i Ber-
gen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Sta-
vanger, Universitetsforlaget, Vagant, Vene-
laget Olav H. Hauge, Vest-Telemark Mu-
seum, Vinje Handverkslag, Vinje kommune,
Volda Fotball, Volda kommune, Volda kul-
turskule, Volda læringssenter, Volda næ-
ringsforum, Volda og Ørsta kunstlag, Volda
omsorgssenter, Volda sokneråd, Volda stat-
lege mottak, Volda vidaregåande skule, Voss
bibliotek, Voss Lyd, Westre bakeri, Ørsta Bil,
Ørsta folkebibliotek, Ørsta frivilligsentral,
Ørsta kommune, Ørsta Mållag, Ørsta opp-
læringssenter, Ørsta næringskontor, Ørsta
reiselivslag, Ørsta sokneråd.
Nynorsk kultursentrum takkar alle!
41
Ottar Grepstad: Skjønnlitterære debutantar på nynorsk og dialekt 1843–2017. 2. utgåva. E-bok, Ørsta 2018
–: Language museums of the world. 2. utgåva. E-bok, Ørsta 2018
–: Aasen-bibliografien. Skrifter av og om Ivar Aasen 1825–2017. Ørsta 2018
–: Barnetimetanta i eventyrbyen. Manuskript. Gåve som e-bok til Det Norske Samlaget 24.3.2018 og som særtrykk 28.4.2018
–: Skriftkultur. Tidssignal frå det 21. hundre-året. Det Norske Samlaget, Oslo
Ottar Grepstad ofl.: (red.): Den store ideen. Personane, dokumenta, forteljingane 1993–2018. Ørsta 2018
–: Diktarar og dialektar. Ei utgreiing om ein kulturinstitusjon i Ottadalen. Ørsta 2018
–: «Fri oss frå evalueringstyranniet». Muse-umsnytt nr 1 2018
–: «Språkstrid på nøytral grunn? Ein kom-mentar til eit dusin oppslagsord i dei to norske ordbokverka». Aasentunet.no 24.1.
A.O. Vinje: «Den norske språksituasjo-nen». Omsett frå engelsk med merknader. Vinjesenteret.no 22.3.2018
–: «Då Vinje såg verda utanfrå». Viinjesen-teret.no 22.3.2018
–: «Den gløymde fornyaren». Dag og Tid 23.3.2018
–: «Den gløymde fornyaren av barne-songen». Sunnmørsposten 2.4.2018
–: «Vinje på talarstol og gullstol». Vinjesen-teret.no 7.4.2018
–: «Forskingskritikk med smal pensel». Museumsnytt nr 2 2018
–: «Historia før Nynorsk litteraturhisto-rie». Dag og Tid 29.6.
–: «The Oldest Language Museum: The Ivar Aasen Centre, Ørsta, Norway», i Nadia Cannata et al (red.): Language museums, Routledge, London 2018, under utgiving
–: «Language museums in change: politics of memory and diversity of language», i Na-dia Cannata et al (red.): Language museums, Routledge, London 2018, under utgiving
–: «Ein ettertanke». Aasentunet.no m.m. 28.9.
–: «Forfattarens skriftstader» (red.), Det Norske Samlaget -
Per Halse og Lodve Solholm: «Ideens ring-verknader». Morenytt.no 26.9., Møre-Nytt 27.9., Sunnmørsposten 1.10. Stein Arnold Hevrøy: «Olav H. Hauge-sam-lingane, kva og kvar er dei?». I Medlemshefte for Venelaget Olav H. Hauge 11.12. Per Magnus Finnanger Sandsmark: Den ny-norske skjønnlitteraturen 1850–2015. Forkorta og digital utgåve, med kvissar og tidslinjer. E-bok, Ørsta 2018 –: «Solveig Abrahamsen», «Matias Aske-vold», «Nikolai Astrup (politikaren)», «Den nynorske litteraturen 1848– 2018» «Ola El-vestuen», «Torill Eidsheim», «Torgeir Knag Fylknesnes», «Metoo», «Helge Andre Njå-stad», «Marit Berger Røssland», «Geir Polle-stad», «Iselin Nybø», «Marit Berger Røss-land», «Kjersti Toppe», «Tor Mikkel Vara», «Trøndelag fylke», leksikonartiklar All-kunne.no 2018 Gaute Øvereng: Noreg rundt med Ivar Aasen. Årbok for Hovdebygda, Hovdebygda soge og velferdslag 2018.
42
KULTURPROGRAM 2019
Vår januar–mai
TYSDAG 2. JANUAR-2.APRIL
Basisutstilling, Ivar Aasen-tunet
Olaug Nilssens basar
Temautstilling om forfattaren
FREDAG 19. JANUAR
12.30 Hauge-senteret
Lansering av leseaksjonen Tid for ti
Aksjonen Tid for ti 2018 er skreddarsydd
for sjuande klasse, og har som mål å auke
det språklege sjølvbiletet til elevane, og
etablere betre haldningar til nynorsk.
I samarbeid med Foreningen !les
Fri
LAURDAG 27. JANUAR
18.30 Elvatun, Ulvik
Voggesongar undervegs
Ein konsert med utgangspunkt i vogge-
songar som innvandrarkvinner har med
seg frå sine heimland.
I samarbeid med Voss bibliotek og d’kor
Kr 200 / 100 student
TORSDAG 1. FEBRUAR
13.00 Bikuben, Det Norske Teatret
Presentasjon av programmet for Vinje-ju-
bileet 2018
Den nasjonale jubileumsnemnda presente-
rer programmet for Vinje-jubileet 2018.
Jon Rikard Kleven, ordførar Vinje kom-
mune, Anders Sandvik assisterande råd-
mann Vinje kommune, Kristian W. Ran-
tala, dagleg leiar Vinje-senteret, Siw Elena
Skinnemoen, Folkeakademiet, Eirin S.
Skinnemoen, Folkeakademiet og Tom Ro-
ger Aadland, musikar.
Fri
SØNDAG 4. FEBRUAR
13.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Familiedag: Do
Ei stinkande reise i bæsjens historie
Aktivitetar til å fordøye
Kr 70 / 50 familie pr. person
TYSDAG 6. FEBRUAR-1. SEPTEMBER
Midt-Troms Museum Barnemuseum
Språksamlaren Ivar Aasen 1813-1896
Temautstilling
SØNDAG 11. FEBRUAR
13.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Kunstverkstad
Rita Slotterøy frå Seanse
Inspirert av bøkene Norges låver og Av stein
Kr 500
ONSDAG 14. FEBRUAR
19.00 Elvatun, Ulvik
Migrasong
Reidun Horvei gir eit viktig innblikk i
norsk-amerikansk historie. Songar som
norske immigrantar hadde med seg til det
nye landet, og songar som oppstod i møte
med nye kulturar.
I samarbeid med Ulvik herad
Kr 200 / 350 familie
TORSDAG 15. FEBRUAR
14.00 Kafeen, Ivar Aasen-tunet
Bok og bakverk
Bjella: «Jordsjukantologien»
Lundquist: «Eg og ho eg kunne ha vore»
Helge Torvund, «Alt brenner»
Gratis
ONSDAG 21.FEBRUAR
13.00 Ulvik folkebibliotek
Morsmålsdagen
Vi feirar det språklege mangfaldet i bygda
på den internasjonale morsmålsdagen.
I samarbeid med Ulvik folkebibliotek
Fri
ONSDAG 21. FEBRUAR
19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Gresk for meg
43
Ord, uttrykk og verdsbilete på ulike språk
Reidun Aambø
I høve den internasjonale morsmålsdagen
Kr 100
TORSDAG 1. MARS
11.00 Hauge-senteret
Timothy mister seg sjølv
Forfattar og illustratør Vegard Markhus
kjem til Hauge-senteret med høgtlesing og
song. Dessutan treng han hjelp til å finne
nokre forsvunne kroppsdelar og løyse eit
kroppsdelspuslespel.
I samarbeid med Ulvik herad
Fri
SØNDAG 4. MARS
13.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Familiedag: Fiskelykke
Ingunn Røyset
Kr 70 / 50 familie pr. person
ONSDAG 7. MARS
19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Tung tids tale
Olaug Nilssen i samtale med Siri Økland
Kr 100
SØNDAG 11. MARS
15.00 Salen og kafeen, Ivar Aasen-tunet
Digg!
Anders Totland fortel om god mat og la-
gar deilige rettar av restemat
I samarbeid med Framtiden i våre hender
– Søre Sunnmøre
Kr 150
TYSDAG 13. MARS
14.00 Kafeen, Ivar Aasen-tunet
Bok og bakverk
Brevet til Rosalin av Øystein Orten
Gratis
ONSDAG 21. MARS
19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Vêret i poesien
Kva rolle har vêret i dikta til Hans Børli,
Arne Garborg og Ivar Aasen?
Fire litteraturmuseum presenterer sine
diktarar og deira forhold til vêret. Ingun
Aastebøl, Anno Museum, Inger Undheim,
Garborgsenteret og Anders Aanes, Ivar
Aasen-tunet.
I høve den internasjonale poesidagen, og
den internasjonale meteorologidagen to
dagar seinare
I samarbeid med Litteraturnettverket
Kr 100
ONSDAG 21.MARS
20.00 Syse gard, Ulvik
Verdas poesidag
I diktsamlinga Jordsjukantologien kretsar
Stein Torleif Bjella om dei to store tragedi-
ane i livet: tap av kjæraste og jordskifte.
Bjella les dikt, samtalar om poesi og syng
og spelar.
Kr 250
MÅNDAG 26.–ONSDAG 28. MARS
13.00 Salen og utstillinga, Ivar Aasen-tunet
Påskejakt med Lurivar
Maria Halseth som Lurivar
Kr 70 / 50 familie pr. person
TYSDAG 3. APRIL-31. MAI
Basisutstillinga, Ivar Aasen-tunet
Kort sagt: stort tenkt. Ei utstilling om no-
veller
Temautstilling
LAURDAG 5. APRIL
12.00 – 16.00 Vinjar Samfunnshus, Vinje
Så sant som det er skrive
Hadle Reisæter les høgt frå dikt og prosa
av A. O. Vinje
Vinje på talarstol og gullstol
Ottar Grepstad om talaren A. O. Vinje
Vinjes poesi i dikt og prosa
Vigdis Ystad fortel om Vinjes posei i dikt
og prosa
Vinjes litterære kvinner
44
Margunn Vikingstad fortel om Vinjes litte-
rære kvinner
Fri
TORSDAG 12. APRIL
19.30 Hauge-senteret
Utstillingsopning: Ferdaminne frå Troja
til Vestlandet
Den nye temautstillinga syner korleis
ulike reiselitterære verk – frå Homers
Odysseen til Erlend Nødtvedts Vestlandet
– brukar poesi. Forfattar Tomas Espedal
kjem for å snakke om Aasmund Olavsson
Vinjes Ferdaminni og å lese frå eigne verk.
Fri
SØNDAG 15. APRIL
19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
The secrets of the best museums
Tomislav S. Šola, professor emeritus, Zag-
reb
I 2002 etablerte Šola verdskonferansen
«Best in Heritage». Dit har han kvart år in-
vitert dei beste musea frå fleire verdsdelar.
Kva gjer museum gode?
Gratis
TORSDAG 26. APRIL
19.00 Voss kulturhus
Seljefløyta (AVLYST)
Lansering av diktsamlinga Seljefløyta med
upubliserte Hauge-dikt, redigert av Bodil
Cappelen. Bodil Cappelen les og held poe-
sikonsert saman med felespelar Knut
Hamre og Ranveig Lægreid.
I samarbeid med Voss kulturhus
FREDAG 18. MAI
21.00 Lekve gard, Ulvik
Siderslepp: Frode Grytten Beat Band
Ein pulserande konsertkveld mellom eple-
tre i bløming. Frode Grytten Beat Band
miksar eksplosiv poesi med songar av ar-
tistar som Talking Heads, Bruce
Springsteen og The Velvet Underground –
Amerika med vestlandsbeat!
Kr 275
ONSDAG 23. MAI
19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Glimt av opphav
Christine de Luca, Odd Goksøyr og Øy-
stein Orten
Kr 100
Sommar juni–august
FREDAG 1. JUNI
12.00 Basisutstillinga, Ivar Aasen-tunet
Utstillingsopning: Eg er. Ei utstilling om
språk og identiet
FREDAG 1. JUNI-22. NOVEMBER
Basisutstillinga, Ivar Aasen-tunet
Eg er. Ei utstilling om språk og identitet
Temautstilling
LAURDAG 16. JUNI
15.30 Hardanger folkemuseum, Utne
Diktardagen
Diktartavla vert delt ut til ein markant
norsk lyrikar og i 2018 går prisen til Einar
Økland. Tale til prisvinnaren ved Idar Ste-
gane, konsert med Cecilie Anna.
I samarbeid med Hardanger folkemuseum
Kr 200
25.-29. JUNI
Kl 13.00 Kaféen, utstillinga og biblioteket,
Ivar Aasen-tunet
Orda rundt med Lurivar
Daglege vandreutstillingar for familiar
Kr 100 / 220 familie / 50 barn
23.-27. JULI
Kl 13.00 Kaféen, utstillinga og biblioteket,
Ivar Aasen-tunet
Orda rundt med Lurivar
Daglege vandreutstillingar for familiar
Kr 100 / 220 familie / 50 barn
45
SØNDAG 5. AUGUST
17.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Arkiverte løyndomar
Ottar Grepstad: Nye avsløringar om Ivar
Aasen
Ellen E. Nicolaysen: Anton Aure – port-
rett av ein samlar og ei samling
Gratis
Haust
september–desember
SØNDAG 2. SEPTEMBER
13.00-17.00 Aasen og utescena, Ivar Aasen-
tunet
Soppdag
Ålesund & Sunnmøre nyttevekstforeining
Gratis
FREDAG 7. SEPTEMBER
19.00–21.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Benedicte Maurseth – Tidekverv
Konsert med Berit Opheim, Rolf Lislevand
og Håkon Stene
Kr 300 / 250 h / 200 s u
ONSDAG 12 SEPTEMBER
14.00–15.00 Kafeen, Ivar Aasen-tunet
Bok og bakverk: Frå Vesaas til Eikemo
Gratis
FREDAG 14. SEPTEMBER
09.30–13.30 Salen, uteområde og ev. ka-
feen, Ivar Aasen-tunet
Dukketeater: Blåmann
For påmeldte barnehagarONSDAG 19.
SEPTEMBER
18.00-19.00 Høgskulebiblioteket, Berte
Kanutte-huset, Høgskulen i Volda
Nynorsk digital oppvekst – Forskingsda-
gane i Volda
Panelsamtale leia av Per Magnus Fin-
nanger Sandsmark
Arrangementet er ein del av Forskingsda-
gane i Volda, og eit samarbeid mellom
Høgskulen i Volda, Volda mållag og All-
kunne
Gratis
ONSDAG 26. SEPTEMBER
19.00-20.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Gud skapte, Linné ordna, Aasen samla
Foredrag ved Torbjørn Urke
Kr 100 / 50
MÅNDAG 1. OKTOBER-31. DESEMBER
Basisutstillinga, Hauge-senteret
Menneske og språk på vandring
Temautstilling
ONSDAG 3. OKTOBER
14.00–15.00 Kafeen, Ivar Aasen-tunet
Bok og bakverk: Frå Duun til Sortland
Gratis
TORSDAG 4. OKTOBER
19.00-20.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Mørk sommar
Ragnar Hovland i samtale med Jan Landro
Kr 200 / 150
SØNDAG 7. OKTOBER
13.00-15.00 Salen og utstillinga, Ivar Aa-
sen-tunet
Familiedag: Ti ville ekspedisjonar
Kr 70 / 50 (familie per pers)
ONSDAG 17. OKTOBER
19.00-20.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Ikkje ver redd for sånne som meg
Sumaya Jirde Ali i samtale med Lars Petter
Sveen
150 / 100
TORSDAG 1. NOVEMBER
18.00-22.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Boknatt: Klassikarar på nynorsk
Tre samtalar om klassikar-serien til Skald
forlag. Musikkinnslag ved Rune Klakegg
og Cecilie Schilling mellom samtalane.
46
TORSDAG 1. NOVEMBER-21. DESEM-
BER
Basisutstillinga, Hauge-senteret
Halldis i livet. Halldis Moren Vesaas
(1907-1995)
Temautstilling
1 Frankenstein 200 år
Øystein Vidnes i samtale med Svenn Arve
Myklebost
2 Gertrude Stein – Alice B. Toklas’ sjølv-
biografi
Brit Bildøen i samtale med Jan Inge Sørbø
3 Kvifor nynorske klassikarar?
Simone Stibbe og Jan Inge Sørbø i samtale
Kr 300 / 200
SØNDAG 4. NOVEMBER
13.00-15.00 Salen og utstillinga, Ivar Aa-
sen-tunet
Familiedag: Mørkt
Kr 70 / 50 (familie per pers)
ONSDAG 14, NOVEMBER
14.00–15.00 Kafeen, Ivar Aasen-tunet
Bok og bakverk: Frå Nygard til Lillegra-
ven
Gratis
FREDAG 23. NOVEMBER-31. DESEMBER
Basisutstillinga, Ivar Aasen-tunet
Frå Juletre til Juleroser. Ei utstilling om
nynorske julehefte
Temautstilling
LAURDAG 24. NOVEMBER
20.00-21.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Kjemilie
Visejazz
Kr 250 / 150 (medlem Jazzklubben / stu-
dent og ungdom)
SØNDAG 9. DESEMBER
13.00-15.00 Salen og utstillinga, Ivar Aa-
sen-tunet
Familiedag: Jakob og Neikob
Kr 70 / 50 (familie per pers)
Den kulturelle skulesekken
Ein nordmann likar ikkje å vere våpenlaus
Eit program for 8.-10. og vidaregåande
skule med rap-utøvarar Per Olav Hoff
Mydske og André Jarnvig Jensen. Fram-
syning om lyriske verkemiddel, lyrikksoge
og det å slost med rap og dikt. Var på
turné i Oppland hausten 2018.
8. OKTOBER
Lena-Valle videregående skole avd. Lena,
Østre Toten
8. OKTOBER
Vestoppland fengsel avd. Gjøvik, Gjøvik
9. OKTOBER
To framsyningar Gjøvik vgs., Gjøvik
10. OKTOBER
To framsyningar Raufoss vgs., Vestre To-
ten
11. OKTOBER
Dokka vgs., Nordre Land
11. OKTOBER
Vestoppland fengsel avd. Valdres, Vestre
Slidre
12. OKTOBER
Nord-Gudbrandsdal vgs. avd. Dombås,
Dovre
22. OKTOBER
Lena-Valle videregående skole avd. Lena,
Østre Toten
23. OKTOBER
Nord-Gudrbrandsdal vgs. avd. Otta, Sel
24. OKTOBER
To framsyningar Vinstra vgs., Nord-Fron
25. OKTOBER
To framsyningar Lillehammer vgs. avd.
Nord, Lillehammer
26. OKTOBER
Gausdal vgs., Gausdal
47
26. OKTOBER
NTG Lillehammer, Lillehammer
Les for livet!
Eit program for 5.-7.klasse produsert i
samarbeid mellom Ivar Aasen-tunet og
Olav H. Hauge-senteret. Lars Mæhle har
skrive manus og Siri Beate Fossum og Kim
Helge Strømmen står på scena. To fram-
tidsmenneske er fanga i romsonden Lit-
tera, og berre litteraturen kan berge dei. I
Les for livet! får elevane vere med på ei
spennande ferd tilbake til jorda. På vegen
dukkar vi inn i fem utvalde barne- og ung-
domsbøker på nynorsk. Hausten 2018 var
produksjonen på turné i Sogn og Fjordane.
15. OKTOBER
Atløy skule, Askvoll
15. OKTOBER
Askvoll skule, Askvoll
16. OKTOBER
Flekke skule og barnehage, Fjaler
16. OKTOBER
Dingemoen skule, Fjaler
17. OKTOBER
Bulandet, Askvoll
17. OKTOBER
Holdedal Montessoriskule, Askvoll
18. OKTOBER
Gjelsvik skule, Askvoll
18. OKTOBER
Bygstad skule, Gaular
19. OKTOBER
Viksdalen skule, Gaular
19. OKTOBER
Sande skule, Gaular
22. OKTOBER
To framsyningar Naustdal barne- og ung-
domsskule, Naustdal
23. OKTOBER
Brandsøy skule, Flora
23. OKTOBER
Torvmyrane skule, Flora
24. OKTOBER
Eikefjord barne- og ungdomsskule, Flora
24. OKTOBER
Steinhovden skule og barnehage, Flora
25. OKTOBER
Florø barneskole, Flora
26. OKTOBER
Krokane skule, Flora
29. OKTOBER
Høyanger skule, Høyanger
29. OKTOBER
Kyrkjebø skule, Høyanger
30. OKTOBER
Lavik skule, Høyanger
30. OKTOBER
Hyllestad skule, Hyllestad
31. OKTOBER
Solund barne- og ungdomsskule, Solund
31. OKTOBER
Eivindvik barnehage og skule, Gulen
1. NOVEMBER
Bjordal skule, Høyanger
1. NOVEMBER
Brekke barnehage- og skule, Gulen
2. NOVEMBER
Byrknes barnehage- og skule, Gulen
2. NOVEMBER
Dalsøyra skule, Gulen
Lurivar og det hemmelege skrinet
Den prislønte forfattaren Lars Mæhle har
skrive manus til denne produksjonen, som
har form som eit musikkteater med littera-
tur- og kunstformidling. Komponist Beate
Lech har laga musikk til songane som blir
brukt i framsyninga
I framsyninga får elevane møte tunkatten
Lurivar som har med seg ein koffert med
nynorske biletbøker. Så dukkar kunstmå-
laren opp med staffeli og målesaker. Han
har også med seg eit skrin han passar godt
på. Kunstmålaren elskar illustrasjonane i
biletbøkene Lurivar har med seg. Men
Lurivar bryr seg ikkje så veldig om illust-
rasjonane i bøkene, han er mest interessert
i orda og forteljingane. Han er også veldig
nysgjerrig på kva som er oppi det hemme-
lege skrinet til kunstmålaren og pønskar
ut ein måte for å lure til seg skrinet.
48
MÅNDAG 8. JANUAR
Egge skole, Lier
Nordal skole, Lier
TYSDAG 9. JANUAR
Høvik skole, Lier
ONSDAG 10. JANUAR
Heia skole, Lier
Hennumsmarka skole, Lier
TORSDAG 11. JANUAR
Hegg skole, Lier
Hallingstad skole, Lier
FREDAG 12. JANUAR
Oddevall skole, Lier
Sylling skole, Lier
MÅNDAG 15. JANUAR
Krokstad skole, Nedre Eiker
TYSDAG 16. JANUAR
Steinberg skole, Nedre Eiker
Stenseth skole, Nedre Eiker
ONSDAG 17. JANUAR
Mjøndalen skole, Nedre Eiker
TORSDAG 18. JANUAR
Gullaug skole, Lier
Solberg skole, Nedre Eiker
FREDAG 19. JANUAR
Rosendal skole, Nedre Eiker
Åsen skole, Nedre Eiker
MÅNDAG 3.SEPTEMBER
Nerstad skole, Sigdal
Prestfoss skole, Sigdal
TYSDAG 4. SEPTEMBER
Eggedal skole, Sigdal
ONSDAG 5. SEPTEMBER
Folkestad skole, Hurum
Tofte skole, Hurum
TORSDAG 6. SEPTEMBER
Sætre skole, Hurum
Steinerskolen i Hurum, Hurum
FREDAG 7. SEPTEMBER
Hyggen skole, Røyken
Midtbygda skole, Røyken
MÅNDAG 8. OKTOBER
Torvbråten skole, Røyken
Frydenlund skole, Røyken
TYSDAG 9. OKTOBER
Nærsnes skole, Røyken
Slemmestad barneskole, Røyken
ONSDAG 10. OKTOBER
Sydskogen skole, Røyken
Spikkestad barneskole, Røyken
TORSDAG 11. OKTOBER
Noresund skole, Krødsherad
Krøderen skole, Krødsherad
FREDAG 12. OKTOBER
Enger skole, Modum
Buskerud skole, Modum
MÅNDAG 29. OKTOBER
Vikersund skole, Modum
Sysle skole, Modum
TYSDAG 30. OKTOBER
Stalsberg skole, Modum
Snakk om språk
I dette opplegget får elevane møte to pro-
fesjonelle utøvarar som er opptekne av
språk. Produksjonen har form som ei
framsyning med aktiv deltaking frå tilhøy-
rarane. I samtalen kjem dei inn på elevars
og eigne haldningar til språk. Dei diskute-
rer skriftspråksituasjonen, dialektbruk,
språkendringar, språk og makt og språk-
leg vane. Med i tilbodet er ei utstilling om
ungdom og språk, og programmet blir
bygd opp rundt denne temautstillinga.
Tema som blir tekne opp er: sjølvsagt,
stolt, vane og språkleg kultur.
MÅNDAG 8. JANUAR
Nore Neset ungdomsskule, Os
TYSDAG 9. JANUAR
Nore Neset ungdomsskule, Os
ONSDAG 10. JANUAR
Nore Neset ungdomsskule, Os
TORSDAG 11. JANUAR
Nore Neset ungdomsskule, Os
FREDAG 12. JANUAR
Os ungdomsskule, Os
MÅNDAG 15. JANUAR
49
Os ungdomsskule, Os
TYSDAG 16. JANUAR
Os ungdomsskule, Os
ONSDAG 17. JANUAR
Moster skule, Bømlo
TORSDAG 18. JANUAR
Kaland barne- og ungdomsskule, Austr-
heim
Årås skule, Austrheim
FREDAG 19. JANUAR
Årås skule, Austrheim
MÅNDAG 22. JANUAR
Sandnes skule, Masfjorden
Nordbygda skule, Masfjorden
TYSDAG 23. JANUAR
Matre skule, Masfjorden
Mo skule, Modalen
ONSDAG 24. JANUAR
Lindås ungdomsskule, Lindås
TORSDAG 25. JANUAR
Lindås ungdomsskule, Lindås
FREDAG 26. JANUAR
Lindås ungdomsskule, Lindås
MÅNDAG 5. FEBRUAR
Knarvik ungdomsskule, Lindås
TYSDAG 6. FEBRUAR
Knarvik ungdomsskule, Lindås
ONSDAG 7. FEBRUAR
Knarvik ungdomsskule, Lindås
TORSDAG 8. FEBRUAR
Knarvik ungdomsskule, Lindås
MÅNDAG 12. FEBRUAR
Knarvik ungdomsskule, Lindås
TYSDAG 13. FEBRUAR
Knarvik ungdomsskule, Lindås
ONSDAG 14. FEBRUAR
Nordhordland kristne grunnskole, Lindås
TORSDAG 15. FEBRUAR
Ostereidet ungdomsskule, Lindås
FREDAG 16. FEBRUAR
Ostereidet ungdomsskule, Lindås
MÅNDAG 12. MARS
Gossen barne- og ungdomsskole, Aukra
TYSDAG 13. MARS
Gossen barne- og ungdomsskole, Aukra
ONSDAG 14. MARS
Julsundet skole, Aukra
TORSDAG 15. MARS
Julsundet skole, Aukra
Fræna ungdomsskule, Fræna
FREDAG 16. MARS
Fræna ungdomsskule, Fræna
MÅNDAG 19. MARS
Fræna ungdomsskule, Fræna
TYSDAG 20. MARS
Fræna ungdomsskule, Fræna
ONSDAG 21. MARS
Fræna ungdomsskule, Fræna
TORSDAG 22. MARS
Hustad barne- og ungdomsskole, Fræna
FREDAG 23. MARS
Bud barne- og ungdomsskole, Fræna
MÅNDAG 9. APRIL
Helland skule, Vestnes
TYSDAG 10. APRIL
Helland skule, Vestnes
ONSDAG 11. APRIL
Helland skule, Vestnes
Tomrefjord skule, Vestnes
TORSDAG 12. APRIL
Tomrefjord skule, Vestnes
FREDAG 13. APRIL
Sunnylven skule, Stranda
Stranda ungdomsskule, Stranda
MÅNDAG 16. APRIL
Stranda ungdomsskule, Stranda
TYSDAG 17. APRIL
Stranda ungdomsskule, Stranda
ONSDAG 18. APRIL
Godøy skule, Giske
TORSDAG 19. APRIL
Godøy skule, Giske
Valderøy ungdomsskule, Giske
FREDAG 20. APRIL
Valderøy ungdomsskule, Giske
MÅNDAG 23. APRIL
Valderøy ungdomsskule, Giske
TYSDAG 24. APRIL
Valderøy ungdomsskule, Giske
ONSDAG 25. APRIL
Valderøy ungdomsskule, Giske
TORSDAG 26. APRIL
Valderøy ungdomsskule, Giske
50
DEI NYNORSKE FESTSPELA
Torsdag 7. juni
9.00–13.00 Møre Folkehøgskule, Ørsta
Perspektivmøte for Nynorsk
Lukka møte
09.30-14.30 Gymsalen, Vikemarka skule
Roald Kaldestad: Heavykatten
Dalane, Hovden, Velle, Vikemarka og
Åmås skule, 1.-4 trinn
09.30.-14.30 Multimediesal, 3. etasje, Øyra
skule
Nynorsk er bynorsk, Terje Torkildsen
Volda ungdomsskule, Austefjord, Dals-
fjord og Folkestad skule, 8.-9. trinn.
09.30-14.30 Øyra skule, Volda
Apetryne
Atle Hansen
Austefjord, Bratteberg, Dalsfjord, Folke-
stad, Mork, Ulvestad og Øyra skule, 7.
klasse
10.00 Ivar Aasen-statuen, Ørsta
Blomar ved bauta: Ivar Aasen-statuen
Gaute Øvereng, dagleg leiar Ivar Aasen-
tunet
Gratis
13.00–16.15 Møre Folkehøgskule, Ørsta
Nynorsk forum
Lukka møte
15.00–21.00 Kaihuset, Ørsta
Ope hus på Kaihuset
I samarbeid med Kaihuset, Volda ung-
domsråd og Ørsta ungdomsråd
16.30 Kunsthuset, Ørsta
Opning kunstutstilling
Roar Hagen i samtale med Ottar Grepstad
Musikk v/kulturskulelevar
Arrangør: Volda og Ørsta kunstlag
Gratis
17.00–24.00 Kafeen, Ivar Aasen-tunet
Festspelretten 2018: Hakkasteik/gryna-
steik/brurasteik
Komponert av festspeldiktaren
17.30–18.00 Ivar Aasen-tunet (ute, ved
flaggstonga)
Velkomen!
Vi ønsker publikum velkomne i tunet
18.00–19.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Opningshøgtid
Festspeldiktar Marit Eikemo framfører ein
nyskriven tekst
Opningstale ved debutant Tharaniga L.
Rajah
Utdeling av prisen Årets nynorskbrukar
2017
Musikkinnslag: Frida Ånnevik
Framføring av Festspelsongen
Allsong
Programleiar: Maria Horvei
Kr 200 / student og ungdom 150
Rett etter Opningshøgtida
Gamletunet, Ivar Aasen-tunet
Blomar ved bauta: Ivar Aasen-bautaen
Festspeldiktar Marit Eikemo les og kransar
Ivar Aasen-bautaen
Allsong: «Dei gamle fjelli»
Gratis
20.00–21.15 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet
Frida Ånnevik
Konsert
Kr 350 i amfiet/ 325 / ungdom 250 / barn
200
21.30–22.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Årets nynorskbrukar 2018
John-Arne samtale med Heidi Fagna
Kr 150 / student og ungdom 80
22.00-01.00 Studenthuset Rokken
51
JON OLAV
I samarbeid med Studenthuset Rokken
Kr 200 / 150
23.00–01.00 Peisestova, Møre folkehøg-
skule, Ørsta
Målbar
23.15–23.45
Roar Hagen
i samtale med Maria Horvei om karikatu-
rar som politisk språk og bileta som for-
mar identiteten vår
Kr 100 / student og ungdom 70
Fredag 8. juni
09.00-10.00 Kunsthuset, Ørsta
Frukostmøte
Roar Hagen teiknar og fortel om politikk
og næringsliv
I samarbeid med Volda og Ørsta kunstlag
og Fugl føniks kaffibar
Kr 150 – frukost inkludert
09.30-14.30 Amfiet, Øyra skule
Amfiet, Øyra skule
Heavykatten, Roald Kaldestad
Austefjord, Bratteberg, Dalsfjord, Folke-
stad, Mork, Vikebygda, Ulvestad og Øyra
skule. Målgruppe: 1.-4. trinn.
9.30-14.30 Storstova, Velle skule
Atle Hansen: Apetryne
Dalane, Hovden, , Velle, Vikemarka og
Åmås skule, 7. trinn
9.30–14.30 Aulaen, Ørsta ungdomsskule
Terje Torkildsen: Nynorsk er bynorsk
To framsyningar 8.klasse ØUS, ei fram-
syning Bleidal og Vaksenopplæringa
10.00–10.45 Salen, Ivar Aasen-tunet
Ivar Aasen-minneforedraget: «Eg finner
vel eit hus som vil meg hysa»
Reisa som nynorsken sin identitet
Jan Inge Sørbø, professor, Høgskulen i
Volda
Kr 120 / ungdom 70
11.00–11.45 Volda omsorgssenter
Nynorsktango m/Øyvind Robak trio: Aa-
sen, Vinje og Grieg
Song og musikk
I samarbeid med Volda kommune og Den
kulturelle spaserstokken
Gratis
11.00–11.30 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet
Festsprell: Silje Sirnes Winje
11.30–12.30 Aktivitetar
I samarbeid med
Høver best for barn 3–6 år
Kr 70 / 50 familie per person
11.30–12.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Medietimen
Utdeling av Kulturdepartementets ny-
norskpris for journalistar
Programleiar: Juryleiar Solveig Barstad
Arrangør: NRK Nynorsk mediesenter
Musikkinnslag: Sigrid Moldestad
Gratis
11.30–12.00 Fugl Føniks, Ørsta
Kaffi, bokstaveleg talt
Hilde Kvalvaag les frå Lev vel, alle
Kr 70 / ungdom 50
12.00-13.00 Ulstein vgs
Linda Eide: Meirfiksjon
Elevar ved Ulstein vgs
13.00-14.00 Ulstein vgs
Linda Eide: Meirfiksjon
Elevar ved Ulstein vgs
12.30–13.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Festspeldiktaren
Festspeldiktar Marit Eikemo i samtale med
Maria Horvei om forfattarskapen sin
I samarbeid med Samlaget
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
70
52
13.00–13.45 Bakk-Ola-marka, Ørsta
Nynorsktango m/Øyvind Robak trio: Aa-
sen, Vinje og Grieg
Song og musikk
I samarbeid med Aktivitetssenteret Bakk-
Ola-marka
Gratis
14.00–14.45 Salen, Ivar Aasen-tunet
Vestlandet
Erlend O. Nødtvedt, Runar Gudnason i
samtale med Eivind Myklebust om å finne
seg sjølv mellom bakkar og berg
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
80
15.00–15.45 Salen, Ivar Aasen-tunet
Kven er eg – og er det viktig?
Samtale om språket og orda som definerer
oss – på godt og vondt.
Kristin Fridtun, Linda Klakken og Thara-
niga L. Rajah i samtale med Per Magnus
Finnanger Sandsmark
I samarbeid med Allkunne.
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
80
16.30–17.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Munn til munn
Om den munnlege forteljartradisjonen
Forfattar Bergsveinn Birgisson, rappar Ru-
nar Gudnason i samtale med festspeldik-
tar Marit Eikemo
Kr 150 / honnør 120 / student og ungdom
80
17.00-19.00 Volda bygdetun
Familiestund i bygdetunet
Musikk frå Silje Sirnes Winje og lesing frå
lesegledar Trond Strand
I samarbeid med stiftinga Sunnmøre mu-
seum
Kr 150 / barn, student og ungdom 100 / fa-
milie 75 per person
18.00–19.30 Propellhallen kulturarena,
Volda
Kimen
Opera av Magnar Åm basert på Kimen av
Tarjei Vesaas
Arrangør: Magnar Åm
Kr 430 / ungdom 320 / barn og student 230
18.00–19.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Alt inkludert
Lesing av Alt inkludert av Marit Eikemo
med skodespelarar frå Det norske teatret
v/Ellen Birgitte Winther, Nina Woxholtt,
Eivin Nilssen Salthe og Paul Åge Johanne-
sen
I samarbeid med Det Norske Teatret
Kr 200 / barn, student og ungdom 100
20.00–21.30 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet
Sigrid Moldestad
Kr 350 / honnør, student og ungdom 250 /
barn 150
22.00–22.45 Salen, Ivar Aasen-tunet
B.R.U.S.
Godbitar og sære saker frå den nynorske
vinylsoga
Platekåseri med Olav Hove, allmennlærar
med to vekttal i musikk, mest kjent frå
Utakt på NRK P1, og samlaren Arild Tor-
vund Olsen, som i år har endå fleire vinyl-
plater med nynorske songar!
Kr 100
23.00–02.00 Peisestova, Møre folkehøg-
skule, Ørsta
Målbar
23.30-24.00
Finst det liv på mars?
Songar frå den engelskspråklege populær-
kulturen omsett og framført på nynorsk
Heidi Marie Vestrheim, Roy Ole Førland
og Frode Grytten
Kr 150 / student og ungdom 100
Laurdag 9. juni
53
10.30 Gågata, Ørsta sentrum
Festspelfrukost
Arrangør: Butikkane i gågata
10.30 Spinneriet, Volda sentrum
Festspelfrukost og familiekonsert
10.30 Peisestova, Møre folkehøgskule
Samtidsruinar
Festspeldiktaren les frå boka som har ins-
pirert Svein Olav Humberset til si fotout-
stilling
11.00
Knølkvalen Kai
Heidi Marie Vestrheim og Roy Ole Før-
land
Arrangør: Volda frivilligsentral og Volda
næringsforum
11.00 Gågata, Ørsta sentrum
Festsprell
Arrangør: Butikkane i gågata, Ørsta friid-
rettslag, Topp trening og Bondens mark-
nad
11.00–12.00 Ørsta folkebibliotek
Festsprell:
Forfattarbesøk: Arnfinn Kolerud les frå
Snillionen
Høver best for barn 8–12 år
Kr 50
11.00–11.45 Matsalen, Møre folkehøgskule
Essayisten Vinje
Festspeldiktar Marit Eikemo og Gunnar
Skirbekk i samtale med Ottar Grepstad
Kr 150 / ungdom 100
12.00 Ørsta stadion
Festsprell på friidrettens dag
Kl 13.00 Lesegledar Trond Strand
Arrangør: Ørsta friidrettslag
12.00–12.45 Volda kyrkje, Volda
12-konsert: Susanne Lundeng og Jorun
Marie Kvernberg
Unikt meistermøte
Gratis
12.00–12.30 Fru Svendsen, Ørsta
Kaffi, bokstaveleg talt
Bergsveinn Birgisson les frå Svar frå brev til
Helga
Kr 70 / ungdom 50
13.00–13.45 Hus til sals, Ørsta / Volda
Gratis og uforpliktande verdivurdering
Lesing og samtale om norske hus og eige-
domsmekling
Festspeldiktar Marit Eikemo og Frode
Grytten
I samarbeid med Sparebank1 eigedoms-
mekling
Kr 150
13.00–13.45 Salen, Ivar Aasen-tunet
Verda den vide: Katalansk språk og iden-
titet
F. Xavier Vila, professor ved Universitetet
i Barcelona
Kr 120 / ungdom 70
14.00–14.30 Det Grøne Treet, Volda
Kaffi, bokstaveleg talt
Gjertrud Langva les frå Vi spring ikkje slik
vi sprang
Kr 70
14.00–15.00 Salen, Ivar Aasen-tunet
Det nynorske i det nordiske
Kvifor ei nynorsk litteraturhistorie? Kva
skil den nynorske litteraturen frå den nor-
diske?
Professor Jan Inge Sørbø og Marta Nor-
heim i samtale med Eivind Myklebust.
Info om Allkunne-artikkel.
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
80
54
14.00–14.30 Scena, Austefjordhelg
Festsprell: Snillionen
Arnfinn Kolerud les frå Snillionen
15.15–16.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Linda Eide: Meirfiksjon
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
80
16.30–17.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Mødrer i litteraturen
Samtale med festspeldiktar Marit Eikemo,
Hilde Kvalvaag og Marta Norheim
Samtaleleiar: Kristin Fridtun
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
80
17.30 – 18.15 Utstillinga, Ivar Aasen-tunet
Karakterbygging
Frode Grytten og Marit Eikemo fortel om å
skrive fram roman- og novellekarakterar
Kr 150 / honnør 100 / student og ungdom
80
[Salen oppteken frå kl. 17.30 til øving, Tord
G.]
18.00–19.30 Propellhallen kulturarena,
Volda
Kimen
Opera av Magnar Åm basert på Kimen av
Tarjei Vesaas
Arrangør: Magnar Åm
Kr 430 / ungdom 320 / barn og student 230
18.00 Det Grøne Treet, Volda
Kviss med Allkunne.no
Leia av Per Magnus Finnanger Sands-
mark, redaktør i Allkunne.no
Kr 50
20.00–21.15 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet
Herborg Kråkevik
Konsert-kabaret
Kr 350 / student og ungdom 250 / barn 150
22.00–23.15 Salen, Ivar Aasen-tunet
Ferdaminne
Tingingsverk til Vinje-jubileet av Tord
Gustavsen
Tord Gustavsen, piano, Tore Brunborg,
sax, Jarle Vespestad, trommer, Cecilie Jør-
stad, resitasjon
Kr 400 / student og ungdom 200
23.00–02.00 Peisestova, Møre folkehøg-
skule, Ørsta
Målbar
23.15–23.45
Linda Eide og Herborg Kråkevik
Kr 150 / student og ungdom 100
Søndag 10. juni 11.00–12.00 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet
Festspelgudsteneste i det fri
Preike ved Kari Veiteberg, biskop i Oslo
Musikk ved Susanne Lundeng og Bjørn
Andor Drage
Lesing ved festspeldiktar Marit Eikemo
Arrangør: Volda sokneråd i samarbeid
med Ørsta sokneråd
12.00–17.00 Kafeen og Jostein Nerbøvik-
plassen, Ivar Aasen-tunet
Kyrkjekaffi og søndagskafé
12.30-13.00
Festsprell: Levande lydsti
Instrument-skattejakt for dei minste på
veg til Barneboktua
I samarbeid med kulturskulane i Ørsta og
Volda
Gratis
13.00–13.30 Høgetua, Ivar Aasen-tunet
Festsprell: På Barneboktua
Høgtlesing frå Ei kjedeleg bok, skriven av
Vegard Markhus
I samarbeid med Det Norske Samlaget
Gratis
13.00–13.45 Salen, Ivar Aasen-tunet
55
Språk for tru
Biskop Kari Veiteberg og festspeldiktar
Marit Eikemo i samtale med Linda Eide
Kr 150 / student og ungdom 80
15.00–16.30 Uteamfiet, Ivar Aasen-tunet
Aasen-stemnet 2018
Stemnetale: Frode Grytten
Susanne Lundeng trio
Susanne Lundeng, fiolin, Arnfinn Berg-
rabb, trommer, Bjørn Andor Drage, tang-
entar og Are Simonsen, lyd/elektronikk
Kr 200 / honnør 150 / ungdom og barn 100
LITTERATURDAGANE I
VINJE
Torsdag 23. august
08.10-09.40 Bø vidaregåande skule
Nynorsk litteraturhistorie på nett: premi-
ere
Redaktør Per Magnus F. Sandsmark
Redaksjonssekretær Stina Aasen Lødemel
Forfattar Marit Kaldhol
allkunne.no
12.30–14.00 Dalen vidaregåande skule Ny-
norsk litteraturhistorie på nett All-
kunne.no
Fredag 24. august
09.00 Vinjesenteret.no
Ny tekst i dag: Ottar Grepstad: ”Tillegg
til Vinje-bibliografien”
09.00 Blomar ved Bauta
Edland: Storegut-statue v/Ragnvald
Christenson
Vinje: Vinje-statue og Vinje-bauta v/dagleg
leiar Kristian
W. Rantala
Åmot: Vesaas-statuane v/ordførar Jon Ri-
kard Kleven
10.00–10.30 Norheimstunet omsorgssenter,
Edland
Olav Nordstoga les tekstar av A.O. Vinje
I samarbeid med Vinje kommune
10.30–10.45 Rauland skule
Marit Kaldhol les og samtalar med elevar
I samarbeid med Vinje kommune
11.00–17.00 Vinjestoga, Vinje
Omvising kvar time med ei Vinje-fortel-
jing
Rebecca Egeland
11.30–12.00 Kommunehuset, Åmot
Boklunsj med Jan Inge Sørbø
12.00–12.45 Vinjar samfunnshus
Opningshøgtid
Opningstale ved direktør Åse Wetås,
Språkrådet
Ragnar Hovland: Alltid undervegs
Allsong og fleire andre innslag
12.45 Vinjar samfunnshus
Festivallunsj
12.45–13.30 Åmot skule
Marit Kaldhol les og samtalar med elevar
I samarbeid med Vinje kommune
13.30–14.15 Vinjar samfunnshus
Dei nynorske fornyarane
Jan Inge Sørbø om Nynorsk
litteraturhistorie. I samarbeid med
Samlaget
14.30–15.15 Vinjar samfunnshus
Vinje vestanfor
Vinje i England og Skottland
Guy Puzey, University of Edinburgh
15.30–16.15 Vinjar samfunnshus
56
Vinje in English
Beryl Foster om å omsetje Vinje-songane
til engelsk, med lydprøver
17.00 Midtbø
Omvising i forfattarheimen til Tarjei og
Halldis Moren Vesaas
19.30–20.45 Festsalen, Vinjehuset, Åmot
Huldra
Tingingsverk av Tord Gustavsen
Tore Brunborg, Jarle Vespestad, Sigurd
Hole og Rune Børø
I samarbeid med Dei nynorske festspela
og Ulvik poesifestival
21.00–24.00 Vestibylen, Vinjehuset
Festivalkro med alle rettar
21.30–23.00 Vestibylen, Vinjehuset
Litteraturkviss med Allkunne.no
Kvissmeister: redaktør Per Magnus
Finnanger Sandsmark, Allkunne
09.00 Vinjesenteret.no
Ny tekst i dag Utdrag frå Rita Mundal:
Tustar før Tusten
10.00–10.45 Vesaas-salen,
Raulandsakademiet
Vinje, makta, økonomien
Morten Søberg, essayist og direktør
Sparebank1
11.00–11.45 Vesaas-salen,
Raulandsakademiet
Det store spelet
Atle Grønn, sjakk-kommentator i Dag og
Tid, og direktør Åse Wetås i Språkrådet Kr
150
11.00–17.00 Vinjestoga, Vinje
Omvising kvar time med ei Vinje-
forteljing
Rebecca Egeland
11.45 Matsalen, Raulands-akademiet
Festivallunsj
12.30–13.15 Vinje-salen,
Raulandsakademiet
Vesaas-foredraget 2018
Rita Mundal: Tustar før Tusten
13.30–14.15 Vinje-salen,
Raulandsakademiet
Slagerens kunst – Vidar Sandbeck og
lyrikken
Foredrag av Kjartan Fløgstad
14.45–15.30 Vinje-salen,
Raulandsakademiet
Tarjei Vesaas’ debutantpris
Olav Vesaas, Åse Wetås og Anne M. K.
Prinos om Zeshan Shakar, prisvinnaren
2017
14.00–14.30 Vesaas-parken, Åmot Konsert
med Sigrid og Oddbjørn Aase
I samarbeid med Vinjedagen
16.00–17.00 Vinjehuset
Gubben på sokkelen. Familieforestilling
om A.O.
Teater for barn av Aasmund og Ellen
Nordstoga
16.45–17.30 Buss frå Raulands-akademiet
til Edland
Litterær transportetappe
18.00–22.30 Edland samfunns-hus
FESTKVELD
18.00–19.15 Festsalen
Vinje, vår mann
Lars Amund Vaage, Aasmund Kaldestad,
Kyrre Eikaas Ottesen.
I samarbeid med Sogn og Fjordane Teater
og Rom for ord
57
19.30–20.30 Storeguthallen
Festivalkaffi med kringle, kling og
gomme
20.30–21.15 Storeguthallen
Storegutprisen 2018
Stein Versto deler ut prisen til Olav
Vesaas. Aasmund Nordstoga syng
Storegut-songar. Arrangør: Medlemslaget
Litteraturdagane i Vinje
21.30–22.30 Festsalen
Fløgstads songbok
Kjartan Fløgstad, Berit Opheim og Gabriel
Fliflet
I samarbeid med Ulvik poesifestival
23.30–02.00 Raulandsakademiet
Nattopen festivalkro med alle rettar
Søndag 26. august
09.00 Vinjesenteret.no
Ny tekst i dag: Ei overrasking
10.00–10.45 Parkering, Plassen
Litterær vandring frå Plassen til Vinje
kyrkje
Stein Versto og Olav Nordstoga
11.00–12.00 Vinje kyrkje Festivalgudste-
neste med litterær ettertanke
Arrangør: Vinje sokneråd
11.00–17.00 Vinjestoga, Vinje
Omvising kvar time med ei Vinje-fortel-
jing
Anne T. Romtveit
13.00–13.45 Vinje biletgalleri, Smørklepp
Vinjes Rosa
Jon Haarberg om Rosa Kjeldseth,
14.00–14.30 Vinje biletgalleri, Smørklepp
Anne Hytta solo
Ordførar Jon Rikard Kleven: Takk og vel-
komen attende i 2019
ULVIK POESIFESTIVAL
Torsdag 6. september
11.00 Ulvik sjukeheim, Ulvik
Lyrisk tjuvstart
Poesikonsert med forfattar Ruth Lillegra-
ven og musikar Rannveig Djønne
Fri
13.00 Den grøne Kafè, Ulvik
Lyrisk tjuvstart
Poesikonsert med forfattar Ruth Lillegra-
ven og musikar Rannveig Djønne
Kr 150 / fri for pensjonistar
I samarbeid med Den kulturelle spaser-
stokken i Ulvik herad
Fredag 7. september
9.00, Bauten over diktinga til Olav H.
Hauge, Allmennningen, Ulvik
Diktblomar til Olav H. Hauge
Geir S. Netland, dagleg leiar Olav H.
Hauge-senteret
Elevar frå Brakanes Skule og Granvin
Skule
Fri
12.00 Fleirbrukshallen, Brakanes skule, Ul-
vik
Les for livet!
Premiere på ny framsyning produsert av
Nynorsk kultursentrum. Lars Mæhle har
skrive manus, på scena står Kim Helge
Strømmen og Beate Fossum.
Fri
12.00 Hauge-senteret, Ulvik
Lyrikk i krisetider
58
Kvifor får lyrikk ein framskoten plass i kri-
setider? På kva premisser deltek lyrikken i
den offentlege samtalen?
Seminar der festivaltema står i fokus. Med
Ingrid Nielsen, Ole Karlsen, Eirik Vassen-
den, Sissel Furuseth, Stein Arnold Hevrøy
og Sindre Ekrheim.
Kr 100 / fri for student
16.00 Rossvoll, Ulvik
Festivalvorspiel med Erlend O. Nødtvedt:
Sidervisdom
Bergenspoet Erlend O. Nødtvedt les frå sin
nyaste roman Vestlandet i hagen til Olav H.
Hauge.
Kr 100
18.00 Elvatun, Ulvik
Festivalopning
Velkomen ved dagleg leiar Geir S. Netland
Opningstale ved Herborg Kråkevik
Hordaland fylkeskommune helsar ved
fylkesordførar Anne Gine Hestetun. Nyskriven poesi og diktopplesing ved Er-
lend. O Nødtvedt, Mona Høvring, Catha-
rina Gripenberg, Bendik Vada og Cecilie
Løveid
Musikkinnslag ved Herborg Kråkevik
Utdeling av det fyrste Olav H. Hauge-sti-
pendet ved jurymedlem Stein Erik Lunde
Kr 150 / 100 student
19.00 Elvatun, Ulvik
Syng liv i ditt liv
Konsert med Erik Lukashaugen og Ar-
beidslaget
Kr 250 / 200 student
21.30 Kongressenteret, Ulvik
Ole Paus
Konsert
400 / 350 student
23.00 Elvatun, Ulvik
9 grader nord
Konsert
Kr 300 / 250 student
24.00 Festivalkroa, Elvatun, Ulvik
Microbandet
Konsert
Fri
Laurdag 8. september
10.00 Elvatun, Ulvik
Ulvika-samtalen 2018: Olav H. Hauge og
den nynorsk dagboka
Kva er ei dagbok, og korleis kan ho vere
med på å forme både liv og forfattarskap?
Doktorgradsstipendiat Øystein Hide i
samtale med professor i nordisk litteratur
ved Universitet i Bergen, Eirik Vassenden.
Kr 150 / 100 student
11.00 Ulvik folkebibliotek, Ulvik
Nye poetisk røyster
Debutantane Sigmund Løvåsen og Svan-
hild Amdal Telnes i samtale med biblio-
teksjef Theresa Wallevik.
Kr 100
11.30 Elvatun, Ulvik
Nynorsk lyrikkhistorie
I Nynorsk litteraturhistorie presenterer
forfattar og professor Jan Inge Sørbø ny-
norsk litteratur frå Asen til i dag. Sørbø
samtalar med Herborg Kråkevik, ein stor
formidlar av den nynorske songlyrikken.
Kr 200 / 150 student
13.00 Syse gard, Ulvik
Lyrikk på Frukt- og Siderruta:
Gjendikting som politisk handling og fe-
minisme
Poetane og gjendiktarane Tone Hødnebø
og Anna Kleiva møter redaktør og kritikar
Carina Bedarri til samtale om korleis gjen-
dikting kan bli forstått som politisk hand-
ling og feminisme.
Kr 150 / 100 student
59
13.00 Rossvoll, Ulvik
Hauge-dikt i Hauges hage
Poesitreff på Rossvoll med meisterspele-
mann Knut Hamre og skodespelar Liv
Bernhoft Osa. Utdeling av Amboltprisen
2018.
Arrangør: Venelaget Olav H. Hauge
Kr 250 / 150 honnør, student, venelags-
medlem
14.30 Syse gard, Ulvik
Lyrikk på Frukt- og Siderruta:
Når poetane får velje
Kva yngre poetar har dei etablerte poetane
lagt merke til?
Vi møter poetane Tone Hødnebø, Juliane
Rui, Cecilie Løveid, Bendik Vada, Knut
Ødegård og Øyvind Rangøy.
Kr 150 / 100 student
15.00 Fjordsalongen, Brakanes hotel, Ulvik
Skogen den grøne
Lansering av Ruth Lillegraven si nyaste
diktbok for born, Skogen den grøne.
I samarbeid med Det Norske Samlaget.
Fri
15.00 Hauge-senteret, Ulvik
Solreven
Kjartan Hatløy si dikting er blitt tysk film.
Filmframsyning og samtale mellom poet
Kjartan Hatløy og regissør Frank Wierke.
Kr 150 / 100 student
16.00 Lekve gard, Ulvik
Lyrikk på Frukt- og Siderruta:
Svein Tang Wa & Gjøkene
Konsert
Kr 300 / 250 student
17.30 Kongressenteret, Ulvik
Tord Gustavsen ensemblet: Ferdaminne
Konsert
Kr 400 / 350 student
19.30 Elvatun, Ulvik
Lyrisk festkveld – Ordskifte
Poetisk festkveld med poetane Øyvind
Berg, Cecilie Løveid og Knut Ødegård. Dei
tek på ulike måtar opp samtidsaktuelle
tema i diktinga si, og her møter dei forfat-
tar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til
samtale.
Kr 250 / 200 student
21.00 Kongressenteret, Ulvik
Herborg Kråkevik møter Kolbein Falkeid
Konsert og samtale
Kr 350 / 300 student
23.00 Elvatun, Ulvik
Tom Roger Aadland med band
Konsert
Kr 300 / 250 student
24.00 Festivalkroa, Elvatun
Lyrikk-kro med kviss
Redaktør i Allkunne Per Magnus Fin-
nanger Sandsmark held nynorsk lyrikk-
kviss i kroa.
Fri
Søndag 9. september
11.00 Rossvoll, Ulvik
Poetisk møte med Catharina Gripenberg
Den finlandssvenske poeten Catharina
Gripenberg les dikt og samtalar med poet
og kritikar Sindre Ekrheim.
Kr 150 / 100 student
11.00 Fjordsalongen, Brakanes hotel, Ulvik
Lesing ut frå tema
Med utsyn til fjorden får festivalgjestene
høyre fire framifrå poetar lese frå sine
diktkatalogar. Med Asta Olivia Norden-
hof, Øyvind Berg, Tone Hødnebø og Kjar-
tan Fløgstad.
Kr 150 / 100 student
11.00 Hauge-senteret, Ulvik
Blåmann, blåmann, bukken min
60
Ei ny barneframsyning om venskap og
lengsel av og med Siw Elena Skinnemoen.
Framsyninga byggjer på den songen som
Aasmund Olavsson Vinje skreiv i 1860.
13.00 Elvatun, Ulvik
Sandharpesongar
Konsert med Berit Opheim, Gabriel Fliflet,
Kjartan Fløgstad og Lars Klevstrand.
Kr 300 / 250 student
13.00 Hauge-senteret, Ulvik
Poeten i si samtid
Kvar brenn det for poetane Asta Olivia
Nordenhof, Mona Høvring og Ingrid Niel-
sen? Og kva for lyrisk uttrykk får det? Dei
tre les og samtalar med kritikar Kaja
Schjerven Mollerin.
Kr 150 / 100 student
15.00 Ulvik kyrkje, Ulvik
Tidekverv
Avslutningskonsert og plateslepp med Be-
nedicte Maurseth og Berit Opheim.
61
Temautstillingar 2000–
2018 Premieredatoar
* Ikkje laga som vandreutstilling
** Utstillinga blei første gongen vist 28.11.2015
i Aasen-tunet, men har ikkje vore registrert her
1 22.6.2000 Diktaren et marsipan. Rune Belsvik,
festspeldiktar 2000
2 19.11.2000 Songen om kysten. Livet langs
havkanten slik det er skildra i litteraturen
3 25.1.2001 Askerkretsen. Miljøet rundt Hulda
og Arne Garborg på Labråten
4 21.6.2001 Den som diktar, byggjer bruer. Brit
Bildøen, festspeldiktar 2001
5 26.9.2001 Kaffikoppens kulturelle kraft. Kaffi-
stovene hundre år
6 9.11.2001 Diktarens litterære liv. Olav Duun
125 år
7 20.1.2002 Mannen som kristna landsmålet.
Elias Blix
8 16.3.2002 Tre forfattarar – mange fantasiar.
Ragnar Hovland, Torvald Sund og Lars
Amund Vaage 50 år
9 20.6.2002 Ei røyst som er mi. Einar Økland,
festspeldiktar 2002
10 13.2.2003 Striper, ruter, bobler. Nynorske
teikneseriar frå Smørbukk til Margarin
11 26.6.2003 Utbrytaren Marie Takvam. Festspel-
diktar 2003
12 24.6.2004 Musikken i språket. Frode Grytten,
festspeldiktar 2004
13 4.11.2004 Klassisk kulturarv. Liner frå Eu-
ropa til den norske bokheimen
14 23.6.2005 I Edvard Hoems tid. Festspeldiktar
2005
15 11.11.2005 Med blikk for republikk. Re-
publikanarar i Noreg gjennom 100 år
16 29.1.2006 Viljen til språk. Mange røyster –
felles mål
17 22.6.2006 Olaug Nilssens basar. Festspeldik-
tar 2006
18 28.6.2007 Store forteljingar for små øyre.
Barne- og ungdomsbøker frå Løland til Osland
18 25.9.2007 Halldis i livet. Halldis Moren
Vesaas 1907–1995
19 3.2.2008 Diktarens utvegar. Olav H. Hauge
1908–1994
20 26.6.2008 Stille musikk. Språk, litteratur, mu-
sikk
21 26.6.2009 Det usynlege språket. Omsetjing og
gjendikting
22 15.8.2009 Kunsten i livet. Diktaren Jon Fosse
23 21.8.2009 Undrande og skapande. Rasmus Lø-
land og nynorsk barnelitteratur
24 24.6.2010 Kort sagt: stort tenkt. Ei utstilling
om noveller
25 20.2.2011 Elias Blix. Ordets sølvsmedkunst-
nar 1836–1902. Ny utgåve av utstilling frå
2002
26 24.6.2011 Hjarteklapp. Ung forelsking og
kjærleik
27 29.6.2012 Kryssord og magi. Songlyrikk frå
Bob Dylan til Arne Moslåtten
28* 7.9.2012 Sjeli ho spela. «Glør i oska» med
teikningar av Jon Hjelmevoll
29 1.3.2013 Språksamlaren Ivar Aasen 1813–
1896
30 26.6.2014 Makta i språket. Ei utstilling om
språk, makt og demokrati
31* 13.6.2015 Nye sting i gamal duk
32 26.6.2015 Språk til sals! Ei utstilling om rek-
lamespråket
33* 12.5.2016 Filmpoesi
34 15.6.2016 Menneske og språk på vandring
35* 4.12.2016 Obstfelder, Jonsson og Hauge. I sam-
arbeid med Nasjonalbiblioteket
36* 11.5.2017 Ordefar. Randi Annie Strand
37 15.6.2017 Sannare enn røynda? Ei utstilling
om liv og dikt i litteraturen
38 12.4.2018 Ferdaminne frå Troja til Vestlandet
39 1.6.2018 Eg er. Ei utstilling som språk
og identitet
40** 23.11.2018 Frå Joletre til Juleroser. Ei ut-
stilling om nynorske julehefte
62
Forfattarrommet i Aasen-
tunet 2000–2018 I Forfattarrommet i basisutstillinga presenterer
Aasen-tunet heile tida ni forfattarar. Kblei år
blir nokre av dei skifta ut, slik at den vesle ut-
stillinga om ein forfattar blir vist i om lag tre
år.
1 Olav Duun 22.6.2000–9.11.2001
2 Kjartan Fløgstad 22.6.2000–5.10.2002
3 Jon Fosse 22.6.2000–23.6.2004,
26.9.2007–17.2.2012
4 Arne Garborg 22.6.2000–20.1.2002
5 Olav H. Hauge 22.6.2000–22.2.2001,
1.8.2008–1.9.2010
6 Rasmus Løland 22.6.2000–20.6.2002
7 Erna Osland 22.6.2000–23.6.2004
8 Halldis Moren Vesaas 22.6.2000–
20.8.2001, 4.12.2006–26.9.2007
9 Aasmund Olavsson Vinje 22.6.2000–
19.2.2003
10 Hulda Garborg 22.2.2001–17.11.2004
11 Tarjei Vesaas 20.8.2001–17.11.2004
12 Marie Takvam 9.11.2001–25.6.2003
13 Tor Jonsson 20.1.2002–21.6.2005
14 Hans Skjervheim 20.6.2002–21.6.2005
15 Eldrid Lunden 5.10.2002–4.12.2006
16 Kristofer Uppdal 19.2.2003–4.12.2006
17 Sigmund Skard 25.6.2003–21.6.2006
18 Marit Tusvik 23.6.2004–27.2.2008
19 Olav Aukrust 23.6.2004–27.2.2008
20 Are Kalvø 17.11.2004–24.11.2010
21 Per Sivle 17.11.2004–1.8.2008
22 Reidar Djupedal 21.6.2005–24.11.2010
23 Eva Jensen 21.6.2005–24.11.2010
24 Rønnaug Kleiva 21.6.2006–24.11.2010
25 Jon Hellesnes 4.12.2006–24.11.2010
26 Åse Gruda Skard 27.2.2008–17.2.2012
27 Frode Grytten 27.2.2008–17.2.2012
28 Arthur Arntzen 24.11.2010–1.4.2015
29 Anders Hovden 24.11.2010–23.1.2014
30 Kåre Lunden 24.11.2010–23.1.2014
31 Helga Eriksen 24.11.2010–23.1.2014
32 Maria Parr 24.11.2010–1.4.2015
33 Gunnhild Øyehaug 24.11.2010–
1.4.2015
34 Helge Stangnes 17.2.2012–1.4.2015
35 Magnhild Bruheim 17.2.2012–1.4.2015
36 Marit Kaldhol 17.2.2012–8.10.2013
37 Agnes Ravatn 23.1.2014–8.12.2016
38 Lars Mæhle 23.1.2014–12.1.2018
39 Oddgeir Bruaset 23.1.2014–8.12.2016
40 Linda Eide 23.1.2014–8.12.2016
41 Lars Petter Sveen 1.4.2015 –
42 Jan Roar Leikvoll 1.4.2015 –12.1.2018
43 Arvid Hanssen 1.4.2015 –12.1.2018
44 Brit Bildøen 1.4.2015 –
45 Ruth Lillegraven 1.4.2015 –12.1.2018
46 Kari Stai 8.12.2016–
47 Marit Eikemo 8.12.2016–
48 Gunnar Skirbekk 8.12.2016–
49 Rune Timberlid 12.1.2018-
50 Øystein Orten 12.1.2018-
51 Mette Karlsvik 12.1.2018-
52 Knut Ødegård 12.1.2018-
63