STEINERHØYSKOLEN Rudolf Steiner University College
Fag – og emneplan i
Pedagogikk og elevkunnskap 1 og 2
Steinerpedagogisk lærerutdanning
med bachelorgrad
(180 studiepoeng)
Side 2 av 33
Innhold
Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) ................................................................................... 3
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1............................................................................................ 11
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2............................................................................................ 17
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3............................................................................................ 22
Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) ................................................................................. 26
Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4............................................................................................ 28
Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 5............................................................................................ 31
Side 3 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng)
Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det utgjør den
lærerfaglige plattformen i samvirke med praksisopplæringen og de fagdidaktiske emnene. Kjernen i
faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige
læring og utvikling. Faget skal være en følgesvenn på veien til å bli lærer og ha en progresjon som
følger og forsterker studiene i undervisningsfagene og praksisopplæringen. Det skal gi et bredt
kunnskapsgrunnlag i pedagogiske grunnsyn og forskning. I samarbeid med andre fag skal studentene
utvikle grunnleggende FoU-kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og
gjennomføre mindre, selvstendige FoU-prosjekter.
Kunnskap om steinerpedagogikkens idémessige grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske
mangfold og tradisjon er del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk-komparativt i møte
med relevant pedagogisk teori og aktuell forskning. Steinerpedagogikken ble utviklet av Rudolf
Steiner med utgangspunkt i hans antroposofiske virksomhet. Til en steinerpedagogisk
lærerkompetanse hører derfor kjennskap til og bearbeidelse av utvalgte temaer fra antroposofien.
Det gjelder særlig forholdet mellom utviklingsprosesser i barndom og ungdomstid og vektleggingen
av handlingsbaserte, emosjonelle og tankemessige læringsmodaliteter. Sentralt er også en didaktikk
orientert mot læringsskrittene på veien fra sansbare erfaringer til begrepsmessig forståelse.
Overordnet sett dreier det seg om sammenhenger mellom de materielle og de spirituelle aspektene
ved tilværelsen. Steinerskolene henter inspirasjon til en human og etisk orientert pedagogikk fra en
slik helhetstenkning.
Faget skal gi impulser til faglig forståelse, til lærerens selvforståelse og til utviklingen av en
profesjonell kompetanse integrert med personlig vekst og danning. Kunstfagdidaktikk og kunstnerisk-
praktiske øvelser er integrert i den faglige undervisningen for å styrke danning,
kunnskapsbearbeidelse og undervisningskunstneriske ferdigheter.
Målene for læringsutbyttene følger progresjonen i praksisopplæringen. Studentene starter med å ta
ansvar for begrensete deler av og perspektiver ved undervisningen. Etterhvert tar de, under
veiledning av praksislærer, ansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av et flerfaglig
undervisningsopplegg over flere uker. Emnene har også en progresjon i dybde, idet arbeidet med de
enkelte undervisningsfagene og praksisopplæringen stadig åpner for ny kunnskap og refleksjon.
Derfor vil enkelte temaer bli behandlet to ganger. Et eksempel er at den steinerpedagogiske
utviklingsdidaktikken behandles både i første og tredje studieår, men med forskjellige innfallsvinkler
og andre mål for selvstendig bearbeidelse og kritisk refleksjon.
Det mangfoldige klasserommet
Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i
ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale
bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et
inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, menneskerettigheter,
demokrati, kristne tradisjoner, andre religioner, sekularisering, fundamentalisme og etikk er basert
på et flerfaglig samarbeid mellom Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Samfunnsfag, men hører
særlig til emnene 1 - 3 i Pedagogikk og elevkunnskap.
Side 4 av 33
I emne 1 inngår temaene Profesjonsetikk, Livssynsmangfold, Skolens samfunnsmandat og Didaktikk. I
emne 2 inngår temaet i Oppvekst, sosialisering og identitet og Klasseledelse og undervisning.
I emne 3 inngår temaene i Metodemangfold og tilpasset opplæring og Personlig og profesjonell
utvikling i læreryrket.
«Det mangfoldige klasserommet» tilsvarer 10 stp til sammen.
Målgruppe
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 – 3 er obligatoriske emner.
Eksterne søkere til Pedagogikk og elevkunnskap 1 på Steinerhøyskolen må ha bestått lærerutdanning
eller annen relevant grunnutdanning for undervisning i norsk steinerskole.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.
Oppbygging av faget
Pedagogikk og elevkunnskap 1 er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng. Fagets oppbygging er
som tabellen under viser.
Semester Emnenavn Studiepoeng
Høst 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.
Undervisningskunst.
10
Vår, 1.studieår Pedagogikk og elevkunnskap, emne 2. Oppvekst, sosialisering
og identitet. Begynneropplæring. Klasseledelse og vurdering.
10
Vår, 2.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold og
tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens personlige og
profesjonelle utvikling. Religion og livssynsmangfold.
10
Faglige og didaktiske perspektiver i faget
Kunnskapsforankring
Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet
mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og
internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese
vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.
Side 5 av 33
Kunnskap om steinerpedagogikkens filosofiske grunnlag, didaktiske synspunkter og metodiske
mangfold er en viktig del av faget. Det behandles i kraft av seg selv og kritisk-komparativt i møte med
bredden av annen pedagogisk forskning.
Psykososialt læringsmiljø
Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og
elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om
disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og
holdninger til å både støtte og utfordre elevene.
Samiske forhold og rettigheter
Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer for å ivareta opplæring om
samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den
interkulturelle kompetansen i pedagogikk innbefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og
språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.
Bærekraftig utvikling
Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller
spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer. Denne kompetansen må utvikles gjennom
hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er
avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere
som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.
Mediekompetanse og digital kompetanse
Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole,
teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlag for at studenten forstår historiske
sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn og teknologisk utvikling og at
studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.
Internasjonale perspektiver
Pedagogikkfaget skal forberede studentene på et framtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold
og pluralisme. Det innbefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og
kunnskap om hvordan elevenes ressurser kan tas i bruk i det mangfoldige klasserommet.
Skoleutvikling ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i
pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette
innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser,
deriblant steinerpedagogisk faglitteratur.
Fagets arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen vil være organisert i klasse og seminargrupper og vil delvis være basert på
forelesninger. I tillegg vil studentene møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt
studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene kan
utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid, for eksempel gjennom muntlige
presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer
i praksisopplæringen og individuelle skriveoppgaver med lærer- og/eller studentrespons hører til i
faget. Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstema belyses ut fra
Side 6 av 33
ulike faglige perspektiver og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige
prosjekter inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse- og gruppearbeid.
Estetiske arbeidsmåter
Estetiske arbeidsmåter er sentrale i faget Pedagogikk og elevkunnskap på to måter, som del av
studentenes profesjonsrettete danningsvei, og som øvelse av undervisningsferdigheter.
Musikk
Gode vokale ferdigheter, evne til musisk bevegelse og mestring av et instrument er del av en
steinerpedagogisk lærerkompetanse. Emne 1 gir studentene grunnleggende opplæring i utøvende,
lyttende og skapende musikkvirksomhet. I emne 2 settes musisk virksomhet inn i et
utviklingsperspektiv, med vekt på begynneropplæringen. Refleksjon over musikkdidaktikk og -
metodikk knyttes til utøvende musisering, dans, komponering og til musikk som estetisk arbeidsmåte
i og på tvers av skolefag. I emne 3 fortsetter arbeidet med musikkformidling.
Eurytmidans
Musikkens og språkets grunnelementer danner utgangspunktet for eurytmisk dans og bevegelse, der
oppmerksomheten er rettet mot kvalitative nyanser i forhold til klanger, språklyder, puls og rytmer.
Gjennom faget gis studentene i lærerutdanningen mulighet til å oppleve dansen, gjøre egne
erfaringer og å få forståelse for fagets muligheter utfra et kunstnerisk- og praktisk/pedagogisk
perspektiv.
Maling-tegning
I steinerpedagogisk arbeid er billedkunst en viktig faktor for personlig vekst og utvikling.
Bearbeidelser av egen billeddannelse er et daglig anliggende. Teorifag fordypes og fordøyes gjennom
tegning og maling. I tillegg pleies faget gjennom alle skoleår som selvstendig uttrykksform. I
lærerutdanningen er det derfor av stor betydning at studentene erobrer dette fagområdet på en
måte som gjør at de kan bli skapende og selvstendige.
Studentene arbeider for å beherske mange deler av billedkunstfaget, både teknisk og uttrykksmessig.
Øvelser som tar i bruk ulike tegne- og maleteknikker samt teoretisk og praktisk tilnærming til
fargelære er et grunnlag. I tillegg legges det vekt på en allmenn kunnskap om fagområdets historiske
utvikling. Etter hvert arbeider studentene med oppgaver som er rettet direkte mot klassetrinn og
temaer.
Språkforming – dramaøvelse
Gesten og stemmen er arbeidsinstrumenter for læreren. Språkformingsfaget arbeider for
mangfoldighet i disse instrumentene. Studentene arbeider med den egne stemmen, fleksibilitet i
uttrykket og forskjellige stilarter i sitt språklige uttrykk. Arbeid med eldre og nyere tekster er
integrert i faget.
Praksisopplæring
Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere
praksisperiodene. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og
elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.
Side 7 av 33
Skikkethetsvurdering
Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket.
Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av
studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som
utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket
for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i
utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle
kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan
fattes gjennom hele studiet. Se Steinerhøyskolens hjemmeside for mer informasjon om
skikkethetsvurdering.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer
og muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike
emneplanene.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav.
Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører
arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet
bestemmes av faglærer i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til inntil to nye innleveringer.
Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter
som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får
ingen nye forsøk.
Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med faget forutsetter samhandling
med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget og vurdering av
undervisningsøvelser. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved
lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor
oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis
kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av
faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær
dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt
kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings-/eksamensformer
Sem. Emnekode og
emnenavn
Sp. Vurderings-
/eksamensform
Vurderings-
uttrykk
Sensor
Side 8 av 33
Høst Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 1
10 Individuell skriftlig
oppgave
Bestått –
Ikke bestått
To interne
sensorer
Vår Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 2
10 Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
A-F
To interne
sensorer
Vår Pedagogikk og
elevkunnskap 1, emne
3
10 Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
A-F Intern og
ekstern sensor
Samlet vurdering
Studentene gis avsluttende vurdering i Pedagogikk og elevkunnskap 1- 3 (30 studiepoeng) når emne
1, emne 2 og emne 3 er gjennomført med bestått karakter. Emnene 2 og 3 blir vurdert likt ved samlet
karakter.
Vurderingskriterier
Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av eksamen
A Fremragende Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
B Meget god Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
C God Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i
faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til
læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
D Nokså god Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Side 9 av 33
E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
F Ikke bestått Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor
kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og
selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og
tilrettelegging av et godt læringsmiljø.
Vurderingskriterier ved bruk av eksamensuttrykkene Bestått - Ikke bestått:
Bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene A-D
Ikke bestått: Tilsvarende kriteriene for karakterene E-F
Vurderingskriterier muntlig eksamen
Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av eksamen
A Fremragende
Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god
fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god
struktur og sammenheng i fremstillingene.
B Meget god
Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og
selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt
strukturert.
C God
Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne
til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale
kunnskapsstoffet.
D Nokså god
Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler
når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og
sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er
overfladisk.
E Tilstrekkelig til
bestått
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og
faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse
og mangelfull sammenheng i fremstillinger.
F Ikke godkjent Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til
kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.
Side 10 av 33
Rettigheter og plikter ved eksamen
Rettighetene og pliktene til eksamenskandidaten går frem av forskrift om studier og eksamen ved
Steinerhøyskolen. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva
som blir regnet som fusk ved eksamen.
Side 11 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1. Læring og utvikling.
Undervisningskunst.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 1, Learning and development. The art of
teaching.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Studiepoeng 10
Semester Høst i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 har studenten følgende læringsutbytte definert
som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om skolens formål og demokratiske mandat
har kunnskap om dagens skole i lys av religiøst mangfold, norsk livssynshistorie og tema som
kristendom, sekularisering og pluralisme
har kunnskap om elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
kjenner til sentrale utviklingslinjer i pedagogikkens idéhistorie
har bred kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper og ulike teoretiske perspektiver på
motivasjon, læring og utvikling, deriblant steinerpedagogiske perspektiver
har kunnskap om ideer og begreper knyttet til antroposofisk menneskekunnskap som grunnlag
for pedagogisk praksis
har kunnskap om krav og forventninger til lærerrollen, profesjonsetikk og egenutvikling
har grunnleggende kunnskap om systematisk observasjon av elever
har kunnskap om kunst som erkjennelses- og uttrykksform
har kunnskap om å knytte undervisningen på en etisk forsvarlig måte opp mot natur, miljø og
bærekraft
Side 12 av 33
Ferdigheter
Studenten
kan drøfte hvordan menneskerettighetene og barns rettigheter er aktuelle i ulike
skolesituasjoner
kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst- og livssynsmessig mangfold
kan kommunisere og samarbeide med elever og foresatte med ulike livssyn, ulike sosiale
bakgrunner, og ulike språklige tilhørigheter
kan anvende fagbegrep og begrunne didaktiske valg i teori om læring og undervisning
kan drøfte og anvende kunnskap om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske
konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen
kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonene
kan bruke en forskende holdning i refleksjon om ulike perspektiver på mennesket som biologisk,
sjelelig og åndelig vesen
kan bruke estetiske arbeidsformer i undervisningen og anvende kunstfaglige øvelser for egen
danning og faglig utvikling
kan integrere etiske perspektiver på natur, miljø og bærekraft i undervisningen
Generell kompetanse
Studenten
har kunnskap om og kan drøfte pedagogiske og didaktiske muligheter og utfordringer i lys av
skolens samfunnsmandat
er lydhør for profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer knyttet til elevers læring og utvikling
kan reflektere over betydningen av lærerens menneskelige og faglige egenskaper i
læringsarbeidet med barn
kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene med utgangspunkt i relevant
kunnskap, gjeldende læreplaner og eksisterende rammefaktorer
Innhold
Tema 1: Pedagogiske grunnelementer
- pedagogisk idéhistorie
- utviklings- og læringsteorier
- det utviklingsdidaktiske grunnlaget i steinerpedagogikken
- antroposofisk menneskekunnskap
Tema 2: Skolens samfunnsmandat
- demokratisk kompetanse, elevenes rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv
- Steinerskolens historie og utvikling
Tema 3: Livssynsmangfold
- sentrale religioner og livssyn i Norge
- norsk livssynshistorie
Side 13 av 33
Tema 5: Lærerrollen og didaktikk
- læreplaner
- planlegging av undervisning og læring
- kunst i undervisningen og undervisningskunst
- natur, miljø og bærekraft
Arbeidskrav
Arbeidskravene må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen i emnet. Se
fagplandelen ovenfor for nærmere informasjon om krav til innlevering og vilkår ved manglende
innlevering.
Utviklings- og læringsteorier
Veiledet individuell skriftlig pensumbasert oppgave om steinerpedagogiske perspektiver på utvikling
og læring. Formålet med arbeidskravet er å lære kravene til pensumbaserte tekster og anvendt på
grunnleggende faglig teori.
Omfang 1500 ord +/- 10 %.
Språk og læring
En flerfaglig gruppeoppgave i samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk på
6000 ord +/- 10 % om språk og læring, med påfølgende muntlig gruppefremføring på 10-15 minutter.
Formålet med arbeidskravet er trening i observasjon og utvikling av kompetanse i å tolke
observasjoner med utgangspunkt i teoretiske perspektiver. Innholdet i arbeidskravet er basert på
observasjoner i praksis og relevant faglig teori.
Vurdering
Eksamensform
Individuell pensumbasert skriftlig oppgave på 4000 ord +/- 10%.
Hjelpemiddel til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Bestått / Ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Side 14 av 33
Pensum
Barkved, F. (2017) Kompendium med utvalgte artikler om steinerpedagogikk. Oslo: Steinerhøyskolen.
(55 s.).
- Edlund, B. (2010). Kulturøyer – antroposofiske tiltak for mennesker med spesielle behov 1924-
1990. Oslo: Antropos. (s.21-34). (13 s.).
- Mathisen, A. (2007). Om syvårsperiodene. Oslo: Steinerhøyskolen (18 s.).
- Mathisen, Arve (2010). Kompendium om vesensleddene m.m. Oslo: Steinerhøyskolen. (10 s.). - Steinnes, J. (2004). Rudolf Steiner: pedagogikk som kunstnerisk aktivitet. I Pedagogikkens
mange ansikter: pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.).
Barkved, F. (2017). Hjemløshet og Jeg-erfaring. Oslo: Antropos. (s. 7 – 42) (35 s.).
Bergem, T. (2014). Læreren i etikkens motlys. Oslo: Gyldendal. (Kap. 3, s. 84 – 106) (22 s.).
Biesta, G. (2015). “Å kreve det umulige.” Å arbeide med det uforutsette i utdanningen. I: Torgersen,
G-E. Pedagogikk for det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget. (s.273 – 282) (9 s.).
Busch, T. (2013). Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter. Bergen: Fagbokforlaget. (88 s).
Dahlin, B. (2017). The Social and Political Aspects of Education. I: Dahlin, B. (2017) Rudolf Steiner. The
Relevance of Waldorf Education. Springer briefs in Education. Key Thinkers in Education. Springer. (s.
113 – 123) (10 s.).
Gjøsund, P. og Huseby, R. (2017). Eleven i fokus. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1 – 3) (40 s.).
Halvorsen, T. (2017). Pedagogikkens pionerer. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. (Utdrag: s. 58-86, 113-
140, 175-188, 192-207, 211-226) (98 s.).
Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del
2, Læring, kap. 6-10 og 15-16. Del 5, Det mangfoldige samfunnet, kap. 32 og 34 - 38) (209 s.).
Kranich, E.-M. (2003). Pedagogisk antropologi. Oslo: Antropos. (s. 13-74) (61 s.).
Lim, Boo Yeun (2004). The Magic of the Brush and the Power of Color: Integrating Theory into
Practice of Painting in Early Childhood Settings. I: Early Childhood Journal, Vol. 32. No. 2. October
2004. (s.113 – 119) (7 s.).
Mathisen, A. (1997). Antroposofien i Steinerskolen. I Tidsskriftet Steinerskolen 1997 nr. ¾. (s. 63 – 78)
11 s.).
Mathisen, A. (2011). Hva er en læreplan? I Steinerskolen 2011. Nr.2 (6 s.).
Side 15 av 33
Mathisen, A. (2014). En læreplan for steinerskolene. Oversikt – steinerpedagogisk idé og praksis. Oslo:
Steinerskoleforbundet. (20 s.).
Skaftnesmo, T. (2015). Det trehetlige menneske. I Edlund, B. & Thurmann-Nielsen Skeie, I. (red.)
(2015). Steinerpedagogikk i barnehagen Oslo: Rudolf Steinerhøyskolen (s.145-159) (14 s.).
Skagen, K. (2005). Innledning. I Steiner, R. Teosofi. Oslo: Antropos. (20 s.).
Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? I Undheim. S. og M. von der
Lippe (red.) 2017. Religion i skolen - Didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget. Oslo:
Universitetsforlaget. S. 101 – 117 (16 s).
Stabel, A-M. (2016) Hva skal vi med skole? Steinerskolens historie i Norge 1919 – 2016. Oslo: Pax
Forlag. (334 s.).
Stabel, A-M. (2018). Kompendium. Utvalgte artikler om religionsundervisningen i steinerskolen. Oslo: Steinerhøyskolen. (65 s.).
- Hoffmann, V. (2015) Annual Festivals in Waldorf Schools in multi-religious or non-Christian
cultural Settings. Master Thesis RSUC, (s. 26- 39 (13 s.).
- Kvalvaag, J. (2003). Mikael i vår tid. Rudolf Steiners bidrag til en moderne mytologi. I Tidsskriftet Steinerskolen, 2003, nr. 3. (6 s.).
- Pearce, J. (2017). From Anthroposophy to non-confessional preparation for spirituality?
Could common schools learn from spiritual education in Steiner schools? I: British Journal of
Religious Education. (28 s.).
- Tellmann, M. (2007). Religionsundervisningen i steinerskolen. I Tidsskriftet Steinerskolen 2007, nr. 4. (5 s.).
- Steiner, R. (1919). Waldorfskolen og dens ånd. (Oversatt av Sissi Tynæs, 1971). I: Tidsskriftet
Mennesket, nr. 3, 1971. (8 s.).
- Øgaard, A. (2003). Hvorfor feire Mikaelsfesten? I Tidsskriftet Steinerskolen 2003, nr. 3 (3 s.).
Steiner, R. (2005). Teosofi. Oslo: Antropos. (s.7-77). (70 s.).
Steiner, R. (2006). Barnets oppdragelse. Oslo: Antropos. (40 s.).
Steiner, R. (2008). Antroposofi og pedagogikk. Oslo: Antropos. (s.15-47) (32 s.).
Steiner, R. (ukjent år). Goethe og kunsten. I: Tidsskriftet Spektrum (ukjent årgang). (s.191 – 201) (10
s.).
Undheim, S. og M. von der Lippe (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? I Undheim. S.
og M. von der Lippe (red.) 2017. Religion i skolen - Didaktiske perspektiver på religions- og
livssynsfaget. Oslo: Universitetsforlaget. S. 11 – 25 (14 s).
Weisser, H. (1999). Undervisningskunst og kunstnerisk undervisning: idé og erfaring i Steinerskolen.
Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kapittel 4: Om en kunstnerisk undervisning. (s.51 – 67) (16 s.).
Side 16 av 33
Øyen, S., Solheim, B. (2016). Akademisk skriving, en veiledning. Oslo: Cappelen Damm. S. 9-94 (85 s.).
Samlet: 1387 sider.
Ressursbøker for musikk:
Weisser, H. (2005). Folkevisenes fortellinger. Helter, helgener, hverdagens hendelser. Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Weisser, H. (2010). Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Oslo: Olifant.
Ressursbok for akademisk skriving:
Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Oppslagsverk:
*Kunnskapsløftet. Mål og innhold i grunnskolen. Oslo: Pedlex Norsk Skoleinformasjon.
*Opplæringsloven med forskrifter. Lov 17 juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande
opplæringa. Bergen: Fagbokforlaget.
Læreplan for steinerskolen, Norsk http://www.steinerskole.no/wp-
content/uploads/2015/09/Læreplan-for-steinerskolene-2007-grunnskolen
Orienteringslitteratur
Dalland, C. P. & Dalland, O. (2016). Studentens hva, hvordan og hvorfor. Oslo: Gyldendal Akademisk.
(Kap. 1, 2, 3, 6, 7, 9, 10, 11)
Orienteringslitteratur til emne 2
Barneloven:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7
Menneskerettigheter:
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/menneskerettigheter/id1160/
Opplæringsloven:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Orienteringslitteratur til emne 3
Lærerprofesjonens etiske plattform:
https://www.utdanningsforbundet.no/upload/L%C3%A6rerprof_etiske_plattform_A3_bm.pdf
Side 17 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2. Læreren og
elevmangfoldet. Begynneropplæring.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 2. The teacher and the pupil diversity
Beginning school.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad
Studiepoeng 10
Semester Vår i 1.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 har studenten følgende læringsutbytte definert
som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om forholdet mellom identitet, livssyn og verdier hos elever
har kunnskap om dagens oppvekstvilkår og skole i lys av kulturelt og religiøst mangfold
har kunnskap om flerspråklighet og læring
har bred kunnskap om læring, motivasjon, læringsstrategier og vurderingsmåter tilpasset eleven
har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som nøkler til metodisk
mangfold
har kunnskap om arbeidsmåter for god klasseledelse og godt samarbeid med foresatte
har kunnskap om overgangen barnehage – skole og om 1.klassepedagogikken i steinerskolene
har kunnskap om sentrale didaktiske prinsipper som er aktuelle i begynneropplæringen
har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse,
trivsel og læring
Ferdigheter
Studenten
kan diskutere sider ved kompleksiteten i barns oppvekstbetingelser i dagens samfunn
kan reflektere over skolens normative grunnlag i lys av religiøst og livssynsmessig mangfold
Side 18 av 33
kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte
eleven
kan iverksette kunnskap om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med
praksisopplæringen
kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige
vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
kan anvende fagbegreper og begrunne sine didaktiske valg i forhold til teorier om
begynneropplæring, læring og undervisning
kan anvende kunnskap om overgangen barnehage – skole for å skape gode, alderstilpassete
læringsmiljøer i begynneropplæringen
Generell kompetanse
Studenten
kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og
kolleger
kan praktisere god dialog med elever, foresatte, kolleger og andre instanser om elevenes faglige,
personlige og sosiale læring og utvikling
Innhold
Tema 1: Oppvekst, sosialisering og identitet
- oppvekstvilkår i et historisk og sosiologisk perspektiv
- identitetsutvikling i det mangfoldige samfunnet
- språklig og kulturelt mangfold i skolen
Tema 2: Klasseledelse og vurdering
- klasseledelse, relasjoner og læringsmiljø
- arbeids- og vurderingsformer
- kartleggingsprosedyrer
- digitale læremidler
Tema 3: Begynneropplæring
- overgang barnehage – skole, foreldresamarbeid
- lek og vennerelasjoner
- 1.klassepedagogikk
- inkluderende læringsmiljø
- læringsstrategier, motivasjon og mestring
- undersøkende læringsformer
- flerfaglig undervisning og organisering av læringsaktivitet
- estetiske arbeidsmåter
Side 19 av 33
Tema 4: Estetiske arbeidsmåter
- musikk
- eurytmi
- maling-tegning
Arbeidskrav
Portaloppgave musikk
Instrumental og vokal fremføring av et avtalt antall musikkstykker og/eller sanger i gruppe.
Individuell prøve i grunnleggende musikkteori. Formålet med arbeidskravet er å sikre at studentene
har grunnleggende teoretiske og praktiske ferdigheter i musikk, som grunnlag for det videre arbeidet
med musikk.
1.klassepedagogikk
Individuell skriftlig oppgave på 1000 ord +/- 10 % om overgangen barnehage-skole og steinerskolens
læreplan for 1.klasse.
Flerfaglig arbeid med begynneropplæring
En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæring på 6000 ord +/- 10 % i
samarbeid med pedagogikk og elevkunnskap, norsk og matematikk. Den muntlige framføringen skal
ha praktisk-estetiske elementer og ha et omfang på 10-15 minutter.
Formålet med oppgaven er å få kunnskap om den kompetansen elevene har i matematikk og norsk
ved skolestart, og å få kunnskap om betydningen av arbeid med relasjoner i klasserommet. Videre
skal studentene erfare betydningen av praktisk-estetiske arbeidsformer i begynneropplæringen.
Formålet er dessuten å videreutvikle kompetansen i å beskrive og tolke empiriske data i lys av
teoretiske perspektiver i en akademisk tekst, jf. arbeidskrav i språk og læring i emne 1.
Dersom den skriftlige delen ikke blir godkjent, kan arbeidet forbedres og leveres inn en gang til.
Dersom studentene ikke møter til den muntlige framføringen, eller denne ikke blir godkjent, kan de
etter nærmere vurdering få en ny mulighet til å presentere.
Vurdering
Eksamensform
Skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.
Sensurordning
Eksamen vurderes av to interne sensorer
Tillatte hjelpemidler
Alle hjelpemidler tillatt.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått eksamen og F for ikke bestått eksamen.
Side 20 av 33
Pensum
Barkved, F. (2016). Tekstutvalg om tema ‘Tanke, følelse, vilje’. Oslo: Steinerhøyskolen. (50 s.).
Berg, A. (2008). Hele kroppen trengs for å lære. I: Kibsgaard, S., Grunnleggende læring i et
stimulerende miljø i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.).
Brostrøm, S. (2013) Play as main road in children’s transition to school. In Lillemyr, O.F., Dockett, S.,
and Perry, B. (eds. Varied perspectives on play and learning: Theory and research on early years’
education, 37-53. (16 s).
Bø, A. K., & Stenersen Hovdenak, S. (2011). Elever som verdensborgere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift,
95(03). (11 s.).
Bøyesen, L. (2014). Betydningen av morsmålsferdigheter og sammenhengen mellom første- og
andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift (4), 286-297. (11s.).
Cold, B. (2004) Estetisk stimulerende læringsmiljø. I Imsen, G. (red) Det ustyrlige klasserommet. Om
styring, samarbeid og læringsmiljø i grunnskolen. Oslo: Universitetsforlaget. s 73 – 92. (20 s).
Drugli, M B og Onsoien, R. (2009). Vanskelige foreldresamtaler – gode dialoger. Oslo: Cappelen
Akademisk Forlag. (s.32-46) (14 s).
Finser, T.M. (1994). School as a Journey. The Eight-Year Odyssey of a Waldorf Teacher and his Class.
USA: Anthroposophic Press. (Kap. 1, 3, 4, 6, 8) (93 s.).
Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Utdrag. (40 s.).
Frønes, I. (2013). Å forstå sosialisering. Oslo: Gyldendal akademiske (s. 11- 65) (54 s.).
Heldal Stray, J & Wittek, L. (2014). Pedagogikk. En grunnbok. Oslo: Cappelen Damm akademisk (Del 2, kap.13,14; Del 3, kap. 17 – 25, Del 5, kap. 33, 34) (213 s.).
Høigård, A. (2013). Tekstmestring. I: Barns språkutvikling – muntlig og skriftlig. Oslo:
Universitetsforlaget. (Kap. 4) (17 s.).
Mathisen, A. (2015). Kirsebærblikket. Om hode, hjerte og hånd i pedagogikken. I Tidsskriftet
Steinerskolen 2015/3. (6 s.).
Moen, B. B. (2014). Det viktige samarbeidet mellom skole og hjem. Kap 10 i Moen, B.B. Kulturelt og
etnisk elevmangfold i skolen. Fagbokforlaget, s 195-207. (7 s).
Moser, T. (2010). Den sosiale kroppen. I Moser. T., Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L., Kroppslighet i
barnehagen: pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 5)
(14 s.).
Side 21 av 33
Patzlaff, R. og Sassmannhausen, W. (2007). Overgangen til skole og læring – hvor når er det rette
tidspunkt? I: Sund læring. Rudolf Steiner-pædagogik for barnet fra 3 til 9 år. Stuttgart: Pädagogische
Forschungsstelle. (9 s.).
Postholm. M.B. (2015). Klasseledelse: Hva forskningen sier. I: Engvik, G, Hestbek, T.A., Løkensgard
Hoel, T. Postholm (red). Klasseledelse for elevenes læring. Oslo: Akademika. (Kap 1, s 21-39) (15 s).
Rawson, M. (2015). Assessment: A Waldorf Perspective. I: Research Bulletin, Autumn/Winter 2015.
USA: Research Institute for Waldorf Education. (13 s.).
Slemmen, Trude (2017) Vurdering for læring i klasserommet Oslo: Gyldendal akademisk (kap. 2.3.4.)
(50s).
Steiner, R. (1996). Livsbetingelser for fremtidens oppdragelse. Oslo: Antropos. (5.foredrag) (16 s.).
Steiner, R. (2013). Sjelens gåter. Oslo: Antropos. (Utdrag: s. 55-74, 207-220, 259-273). (46 s.).
Samlet: 725 sider
Ressurslitteratur for musikk:
Bjørkvold, J.R. (2007). Det musiske menneske. Oslo: Freidig Forlag.
Weisser, H. (2010). Følgesvenner. Sanger om små og store fortellinger. Oslo: Olifant.
Ressurslitteratur for akademisk skriving:
Pettersen, T. (2015). Skriv. Fra idé til fagoppgave. Oslo: Gyldendal.
Kilder for tema 3:
Steinerbarnehageforbundet (2018). Pedagogisk plan for Steinerbarnehagene.
Steinerskoleforbundet (2007). Plan for 1.klasse i steinerskolene.
Side 22 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3. Metodemangfold og
tilpassing. Spesialpedagogiske temaer. Lærerens personlige
og profesjonelle utvikling.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 3. Adapted education, special needs
education. Personal and professional development as
teacher.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad for
trinn 1-7
Studiepoeng 10
Semester Vår i 2.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 3 har studenten følgende læringsutbytte definert
som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om elementer i antroposofisk menneskekunnskap som bakgrunn for
steinerpedagogisk metodikk
har kunnskap om forskjellige former for motivasjon, læreforutsetninger og læringsformer i
steinerpedagogisk og annen fagtradisjon
kjenner til aktuell forskning om metodiske prinsipper for god opplæring
har kunnskap om tilpasset opplæring; bruk av varierte arbeidsmåter og vurderingsformer
har kunnskap om bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen
har kunnskap om rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i grunnskolen
har kunnskap om ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering
har kunnskap om hvordan steinerpedagogikken kan tilrettelegges for elever med særskilte behov
kjenner til aspekter ved personlig og profesjonell utvikling i læreryrket
Side 23 av 33
Ferdigheter
Studenten
kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid i elevfellesskapet og tilpasset den enkelte
eleven
kan iverksette kunnskapen om steinerpedagogikkens metodiske prinsipper i forbindelse med
praksisopplæringen
kan observere og analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av forskjellige
vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen
kan bruke kunnskap om læremidler og digitale læringsverktøy i tilpassete undervisningsopplegg
kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse som danningsverdier i skolen
kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i
etterkant
Generell kompetanse
Studenten
kan lede læringsarbeid med omsorg, innsikt og respekt for den enkelte elev, de foresatte og
kolleger
har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole
preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan
kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre
samarbeidspartnere
Innhold
Tema 1: Metodemangfold og tilpasset opplæring
- læringsfellesskapet av jevnaldrende; felles lærestoff, individuelle uttrykk
- individuelle motivasjonsfaktorer og strategier i læringsarbeid
- ideer fra antroposofisk menneskekunnskap for mangfold i undervisningen
- metodiske prinsipper i steinerpedagogikken
Tema 2: Spesialpedagogiske temaer
- formelle og organisatoriske rammebetingelser for spesialpedagogisk arbeid i skolen
- ulike vansker som kan hemme læring og sosialisering; diagnoser og problembeskrivelse,
behandling og tiltak
- forebygging av og tiltak mot mobbing
- inkludering og spesialpedagogisk oppfølging i skolen; samarbeid med foresatte og faglige
instanser
Tema 3: Personlig og profesjonell utvikling i læreryrket
- antroposofisk menneskekunnskap og lærerens egenutvikling
- profesjonsetikk
- utvikling av pedagogisk kreativitet og intuisjon
- endringskompetanse
Side 24 av 33
Tema 4: Estetiske arbeidsmåter
- musikk
- språkforming og dramaøvelser
Arbeidskrav
Tilpasset opplæring
Gruppearbeid om metodemangfold og tilpasset opplæring i steinerpedagogikken, med muntlig
presentasjon på ca. 15 minutter. Individuell skriftlig oppgave på 1000 ord +/- 10 %.
Tiltak for elever
Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/ spesialpedagog) om skolens tiltak
for elever med lavt læringsutbytte for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen. Omfang
1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres individuelt.
Biografi
En 15-20 minutters individuell, forberedt presentasjon av biografien til et menneske som har levd
med en funksjonshemming, eventuelt fra foreldreperspektiv.
Vurdering
Eksamensform
Individuell skriftlig hjemmeeksamen, 3 dager.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
Intern og ekstern sensor.
Vurderingsuttrykk
Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen
Pensum
Aeppli, W. (2003). Menneskets sanser: Hvordan kan de pleies? (s. 9-44). Oslo: Antropos. (33 s.).
Brekke, B. og I. Wilberg, 2017, Frihet, fantasi og utfoldelse: En kvalitativ studie av estetiske
arbeidsformer i lærerutdanningene (s. 1–13). Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk, (3). (13 s.).
Brøyn, T., Schultz, J.(red.) (2005). IKT og tilpasset opplæring. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg. (40 s.).
Dahlin, B. (2005). Sveriges waldorfskolor har utvärderats av universitetet. UTBILDER(3), 16-19. (4 s.).
Side 25 av 33
Dahlin, B. 2017, Rudolf Steiner. The Relevance of Waldorf Education (Kapittel 1, 2, 3, 4 og 5). Cham,
Switzerland: Springer. (76 s.)
Eisner, E. W. (1994). On the art of teaching. I E. W. Eisner (Red.), The educational imagination: On the
design and evaluation of school programs (s. 154-170). New York, NY: Macmillan. (15 s.).
Mathisen, A., Tellmann, M (2018). Caring for nature in Waldorf education – A pedagogy of
imagination, love and ethical thinking. Steinerhøyskolen. (14 s.).
Mathisen, A. (2007). Om langsomhet i pedagogikken – aristoteliske og platonske elementer i Rudolf
Steiners «Allmenn menneskekunnskap». Steinerhøyskolen. (5 s.).
Martzog, P., Kuttner, S., & Pollak, G. (2016). A comparison of Waldorf and non-Waldorf student-
teachers’ social-emotional competencies: Can arts engagement explain differences? Journal of
Education for Teaching, 42(1), 66-79. (14 s.).
Moen, T. (2012). Forebygging av problematferd i lys av prinsippet om inkludering. I: Bjørnsrud, H. og S. Nilsen (Red). Tidlig innsats. Bedre læring for alle (s. 121-132). Cappelen Damm Akademisk. (11 s.).
Ohnstad, F. (2015). Profesjonsetikk i skolen (Kapittel 1 og 3) Oslo: Cappelen Damm. (33 s.).
Edlund, B. og Køttker, E. (Red.). (2015). Kompendium i spesialpedagogikk. Oslo: Steinerhøyskolen.
(143 s.).
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi (s. 22-110). Oslo: Universitetsforlaget. (88 s.).
Sobo, E. J. (2014). Salutogenic education? Movement and whole child health in a Waldorf (Steiner)
school. Medical anthropology quarterly, 0(0), 1-20. (20 s.).
Steiner, R. (2008). Almen menneskekunnskap. Oslo: Antropos. (Utdrag: 1.,2.,4., 8., 9. og 14. foredrag)
(143 s.).
Wennerberg, T. (2011). Vi er våre relasjoner. Om tilknytning, traumer og dissosiasjon (s. 29-120).
Stockholm: Arneberg Forlag. (91 s.).
Wilson, D., Hausstätter, R. S. & Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen (Kap1, 2, 3, 5, 6 og 7). Bergen: Fagbokforlaget. (86 s.).
Totalt 829 sider
Side 26 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng)
Målgruppe
Pedagogikk og elevkunnskap, emne 4 og 5, er valgbare emne for studenter i steinerpedagogisk
lærerutdanning med bachelorgrad.
Læringsutbytte
Læringsutbyttet er beskrevet i emneplanene.
Oppbygning av faget
Semester Emnenavn Studiepoeng
Høst 3.studieår Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4. Skolen som
organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i
steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.
10
Vår, 3.studieår Pedagogikk og elevkunnskap, emne 2. Oppvekst, sosialisering
og identitet. Begynneropplæring. Klasseledelse og vurdering.
20
Faglige og didaktiske perspektiver i faget
Se s. 3 -5
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan inkludere fremføringer
og muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike
emneplanene.
Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav.
Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører
arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet
bestemmes av faglærer i hvert enkelt tilfelle.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav
innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til inntil to nye innleveringer.
Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter
som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får
ingen nye forsøk.
Side 27 av 33
Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Arbeidet med faget forutsetter samhandling
med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget og vurdering av
undervisningsøvelser. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved
lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor
oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis
kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av
faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær
dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt
kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.
Vurderings-/eksamensformer
Sem. Emnekode og
emnenavn
Sp. Vurderings-
/eksamensform
Vurderings-
uttrykk
Sensor
Høst Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 4
10 Individuell skriftlig
oppgave
Bestått –
Ikke bestått
To interne
sensorer
Høst Pedagogikk og
elevkunnskap, emne 5
20 Individuell skriftlig
hjemmeeksamen
A-F
Intern og
ekstern sensor
Samlet vurdering
Tekst utarbeides studieåret 2018-19.
Side 28 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4. Skolen som
organisasjon. Sammenhenger og utviklingslinjer i
steinerskolens læreplan. Kunstprosjekt.
Engelsk emnenavn Pedagogy 2, subject 4. School as an organization.
Connections and lines of development in the Waldorf
curriculum. Art project.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 10
Semester Høst i 3.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 4 har studenten følgende læringsutbytte definert
som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om ulike samarbeids- og ledelsesformer i en steinerskole
har kunnskap om sentrale innhold, arbeidsmåter og tverrfaglige motiver knyttet til hvert
skoleår i steinerskolens læreplaner, fra 1.klasse til 3.videregående trinn
kan analysere læreplantekster
kjenner til den norske skolens, utdanningens og lærerens mandat og funksjon til ulike tider
samt steinerskolens utvikling i Norge og i verden
har dagsaktuell kunnskap om lover og forskrifter som forplikter til etisk refleksjon og
handlingskompetanse i yrkesutøvelsen som lærer
har kunnskap om skolekultur og skolens potensial som kulturarena
Side 29 av 33
Ferdigheter
Studenten
kan analysere lærerrollen i norsk skole og steinerskolen i et historisk, filosofisk,
samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv
kan bruke kunnskap om læreplaner i undervisningsplanlegging og lokalt læreplanarbeid
kan forklare og reflektere over lærerrollen i forhold til forskjellige perspektiver
kan drøfte og reflektere over yrkesetiske perspektiver og dilemmaer
kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse
i etterkant
kan planlegge og delta i kulturarrangementer i skolen
Generell kompetanse
Studenten
kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og
kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og
andre samarbeidspartnere
har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et
pluralistisk og flerkulturelt samfunn
kan fremme fellesskap gjennom kulturelle erfaringer i læringsfellesskap preget av språklig og
kulturelt mangfold
Innhold
Tema 1: Skolen som organisasjon
- strukturer, samarbeid og ledelse i en steinerskole
- skoleutvikling; steinerskolenes utvikling og fremtidsmål
- den norske skolen og steinerskolen i et internasjonalt perspektiv
Tema 2: Sammenhenger og utviklingslinjer
- læreplanhistorie og læreplanutvikling
- helhet og sammenheng i steinerskolenes trettenårige læreplan, 1.klasse – 3.videregående
trinn
- Kunnskapsløftet 2006; læreplaner for grunnskolen
Tema 3: Kunstprosjekt
- skolekultur, skolen som kulturarena
- feiringer og prosjekter på tvers av klasser og fag
Arbeidskrav
Case om kollegiesamarbeid
Informasjon før studiestart i 2.studieår.
Analyse av læreplantekster
Informasjon før studiestart i 2.studieår.
Side 30 av 33
Utvikling av kunstprosjekt
Informasjon før studiestart i 2.studieår.
Vurdering
Eksamensform
Presentasjon av kunstprosjekt i gruppe. Mål, innhold, gruppestørrelse og omfang avtales mellom
faglærere og studentene.
Hjelpemidler til eksamen
Alle hjelpemidler er tillatt brukt.
Sensorordning
To interne sensorer. Tilsynssensor er tilknyttet emnet i henhold til Steinerhøyskolens retningslinjer.
Vurderingsuttrykk
Bestått/ikke bestått.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen blir arrangert som ved ordinær eksamen.
Pensum
Foreligger før studiestart i 3.studieår.
Side 31 av 33
Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 5
Emnekode og emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 5.
Engelsk emnenavn Pedagogy 1, subject 5.
Studieprogrammet emnet inngår i Steinerpedagogisk lærerutdanning med bachelorgrad.
Studiepoeng 20
Semester Høst i 3.studieår
Undervisningsspråk Norsk
Innledning
FoU-oppgaven er et selvstendig og forsknings- og litteraturbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal
formulere og besvare en relevant problemstilling. FoU-oppgaven er lagt til faget pedagogikk og
elevkunnskap og skal ha relevans til lærerprofesjonen. Tematisk skal FoU-oppgaven forankres i
studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller faget pedagogikk og elevkunnskap. Temaet
skal ha en tilknytning til/relevans for steinerpedagogikken.
FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere sin faglige kunnskap og innsikt
gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen.
Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studentene skal samle og systematisere
relevant faglitteratur og eventuelt bruke erfaringsmateriale/empiri for å kaste lys over den valgte
problemstillingen. FoU-oppgaven skal gi studentene erfaring med å søke og anvende litteratur og
bygge på selvvalgt pensum. Oppgavens påstander, momenter og synspunkter skal være faglig
underbygget og dokumentert. Retningslinjer for akademisk skriving og akademisk integritet skal
følges, og oppgaven skal reflektere innsikt i relevante forskningsmetodiske kunnskaper.
FoU-oppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og
retningslinjer for akademisk forfatterskap/rapportering. Det er krav til form, omfang og innhold.
Læringsutbytte
Etter fullført emnet har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse:
Side 32 av 33
Kunnskap
Studenten
har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning
har kunnskap om forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring
skole og læreryrket
har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i steinerskolens
virksomhet som er utviklet gjennom FoU-oppgaven
har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom FoU-
oppgaven
Ferdigheter
Studenten
kan søke, vurdere og anvende relevant pedagogiske teori og forskning for å forbedre og
videreutvikle læringsarbeidet i steinerskolen
kan innhente, vurdere og bruke teoretisk og forskningsbasert kunnskap for å belyse og
utdype en pedagogisk problemstilling slik den er formulert i FoU-oppgaven
kan bruke forskningsmetoder som er relevante for oppgavens forskningsspørsmål
har ferdigheter i akademisk skriving
Generell kompetanse
Studenten
kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et
forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en
overbevisende måte
kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger
Arbeidsmåter
Kandidaten har en veileder oppnevnt blant kollegiet på lærerutdanningen.
Arbeidet med FoU-oppgaven starter med et skriveseminar og skal leveres til fastsatt tid i
høstsemesteret. Oppgaven legges fram ved en muntlig presentasjon der medstudenter,
representanter for lærerkollegiet og sensorene er tilstede.
Arbeidskrav
Deltakelse i obligatorisk undervisning, skrivekurs, gruppearbeid og tekstdeling
Levering av problemstilling og deler av teksten til fastsatte datoer
Delta i gruppeveiledning og individuell veiledning; ta imot veiledning underveis i
oppgavearbeidet
Endelig vurdering
Oppgaven skal ha et omfang på 10.000 – 12.000 ord. Den skal leveres til fastsatt dato og presenteres
muntlig. Den blir vurdert av intern og ekstern sensor med karakterskala A – F. Veileder er vanligvis
intern sensor. Tittel og karakter på FoU-oppgaven noteres på vitnemålet.
Side 33 av 33
Kriterier for karakterfastsettelse og bestemmelser om sensur, klage, gjentak finnes i
studiehåndboken og på læringsplattform.
Hvis oppgaven vurderes til karakteren F, ikke bestått, kan kandidaten levere ny oppgave til angitt
frist.
Innhold
- Kunnskapsteori og forskningsmetode
- Forskningsetikk
- Akademisk skriving
Pensum
Foreligger før studiestart i 3.studieår.