Villedende informasjon på sosiale medier gir dårligere vaksinasjonsdekning | Tidsskrift for Den norske legeforening
Villedende informasjon på sosialemedier gir dårligerevaksinasjonsdekning
FRA ANDRE TIDSSKRIFTER
KETIL SLAGSTADTidsskriftet
Villedende informasjon om vaksiner spredt via Twitter øker vaksineskepsisen ibefolkningen og bidrar til dårligere vaksinasjonsdekning, viser en ny studie.
Illustrasjon: John Holcroft / NTB
Vaksineskepsis er en alvorlig trussel mot folkehelsen over hele verden. Sosiale medierspiller en viktig rolle i å spre villedende informasjon og antivaksinepropaganda. I en nystudie som er publisert i tidsskriftet BMJ Global Health, ble Twitter-meldinger omvaksinerelaterte tema fra hele verden i perioden 2018–19 analysert (1). Meldingene ble såkoblet mot datasett som målte hvordan sosiale medier mobiliserte politisk handling, oghvor utbredt propaganda fra fremmede makter var i det enkelte land.
Bruk av sosiale medier for å mobilisere politisk handling var assosiert med øktsannsynlighet for at befolkningen ikke oppfattet vaksiner som trygge. Dess mer fremmedfeilinformasjon det var i sosiale medier, dess større var fallet i vaksinasjonsdekningen overtid.
– Denne studien er viktig og svært relevant med tanke på pandemien vi nå befinner oss i,sier Victor Chimhutu, som er førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet ved
Villedende informasjon på sosiale medier gir dårligere vaksinasjonsdekning | Tidsskrift for Den norske legeforening
Universitetet i Bergen.
– Et vaksinasjonsprogram mot covid-19 må ha høy tillit i befolkningen for å ha effekt,påpeker han.
– Sammenhengen mellom sosioøkonomiske forhold og vaksineskepsis er undersøkt imange studier, men stort sett bare i enkeltland eller i store tverrsnittsstudier. I dennestudien sammenliknes forholdene i flere land. En svakhet er likevel at studien bare bruktedata fra Twitter. Facebook brukes mer enn Twitter, særlig i lavere sosioøkonomiske sjikt,sier Chimhutu.
– Norge har høy vaksinasjonsdekning og lite vaksineskepsis, og befolkningen har stor tillittil myndigheter og helsevesen. Forutsetningene er altså gode for å få gjennomførtvaksinering mot koronavirus. Men også i Norge finnes antivaksinegrupper. For å hindre atbarn og ungdom blir eksponert for antivaksinepropaganda på sosiale medier, og atvilledende informasjon om vaksiner får feste seg, spiller foreldre, lærere og politikere enviktig rolle, sier Chimhutu.
LITTERATUR:
1. Wilson SL, Wiysonge C. Social media and vaccine hesitancy. BMJ Glob Health 2020; 5: e004206.[PubMed][CrossRef]
Publisert: 8. januar 2021. Tidsskr Nor Legeforen. DOI: 10.4045/tidsskr.20.0916© Tidsskrift for Den norske legeforening 2020. Lastet ned fra tidsskriftet.no