- 1. Nunap ilusai // Typologier Siunissami sanaartukkat qanoq
isikkoqassappat?Hvordan skal fremtidens bygninger se ut? Siunissami
sumi qanorlu ittunik sanaartornissaq oqallisigitillugu, ullumikkut
Kalaallit NunaanniNr man n diskuterer hvor det skal bygges og
hvordan ting skal se ut i fremtiden, m det gis isikkut
atorne-qanngitsut periarfissinneqarsinnaasariaqarput. Soorunalimi
ilisimaarisat mulighet til utvikle arkitektur som faktisk ikke
finnes i Grnland i dag. Man kan selvsagt gjenta
atuinnarneqarsinnaapput, aaqqissuus-sinikkut, ilusilersuinikkut
isikkulersuinikkullu, kisiannilidet kjente, bde i struktur, type og
uttrykk, men det er n ogs en muligheten til redefinere aamma
Kalaallit Nunaanni isikkulersuinikkut nutaa-liornissaq
ammaffigisariaqarluni. Ukiunigrnlandsk arkitektur. Mye av det som
er bygget i de siste femti rene er av moderat til lav kingullerni
50-ini sanaartorneqarsimasut ilarpassui, isikkumikkut
atorto-rissaarutitigullumiarkitektonisk og teknisk kvalitet (man
har da ogs vedtatt sanere store deler av blokkbebyggelsen
malinnaavallaarunnaarsimapput (aammalumi illorsuit ilarpassui
60ikkunneersut ingutserlugit fra midten av 1960-tallet). Ambisjonen
om nye arkitektoniske uttrykk og hy kvalitet nutaaliorfiginissaat
akuerineqarsimalluni). Nutaanik pitsaasumillu isikkulersuinissamik
siunnerneq, p det bygde m gjelde uavhengig av hvor det bygges, og m
gjelde for all fremtidig sumiluunniit sanaartornermi
atuuttariaqarpoq, Kalaallillu Nunaanni siunissami
atuuttussatut.boligbebyggelse i Grnland. Ambisjonen om arkitektur i
verdensklasse forutsetter en pen, Nunarsuarmi isikkulersui-nikkut
anguniagaqarnissaq ammasuusariaqarpoq, misissuisoqunderskende og
progressiv holdning til det som skal komme, og det man ikke kjenner
fra takkuttussanillu tikilluaqquserpalaartoq, siornatigut
ilisimasarinngikkaluaraanniluunniit.fr.Ineqarnikkut
atugassarititaasut isikkulersueriaatsillu annikikkaluamik
oqallisigilaarsimavavut, Vi har laget en kort drfting av
bo-kvalitet og arkitektur med utgangspunkt i typologier
(enfamiliehus, massakkut sa-naartortakkat aallaavigalugit
(ilaqutariinnut illut, ilaqutariinnut arlalinnut
illut,flerfamiliehus, blokker) som til en viss grad er kjent i
Maniitsoq og i Grnland i dag. Hensikten er gi illorsualiallu)
ullumikkut Maniitsumi Kalaallillu Nunaanni ilisimaneqareersut.
Tamatumani inspirasjon og ider til hvordan bygninger og boliger i
fremtiden kan se ut, uten gi ferdige svar eller siunissami
illuliortiternissami qanoq nutaamik isummer-sornissaq
siunertaalluni, inivitamik ferdige bilder. Et hvert prosjekt og en
hver bolig kan bli utviklet i forhold til sitt spesielle program,
og naammassiniagaqanngikkaluarluta. Pilersaarut illuliassarlu
suugaluarluun-niit soorunalimi den spesielle situasjonen det skal
st i. atorneqarnissaminut naleqqussagaasussaavoq, aammalumi
immikkut atorfissaqartitaanera eqqarsaatigalugu. 45
2. Nunap ilusai // Typologier Najoqqutassaq pissutsinut
assigiinngitsunut illulioriaatsinullu tunngasunik takutitsisoq:
Matrise som viser ulike situasjoner og boligtypoliger:
Immikkoortuni ilusilersorneqarnera, nuna, isikkivik inissiallu
avatangiisiisa pitsaassusii apeqqutaallutik, illup qanoq
ittuussusissaaKvaliteter ved topografi, terreng, utsikt og bomilj p
de ulike tomtene kan optimaliseres gjennom valget av boligtype.
aalajangerneqarsinnaavoq. inissiat quleriit portusuut:inissiat
quleriit mikisut- akuleriiaartut inissiat quleriit portusuut:
inissiat quleriit mikisut: illut aneersuartarfillit: ilut
ataatsimoortut: ilut ataatsimoortut: punkthus:
smblokk-hybrid:punkthus:smblokk:terrassehus:sammenbygde boliger:
sammenbygde boliger: N-V-S-N N N N-NNN-V-S- N-V-S- S-N-V V VV V V
situasjon : pissutsit: N-V-S-S S SV-S S S isikkivik: utsikt :
silataani: uterom :47 3. Nunap ilusai // TypologierIllut
ataatsimoortut nutaaliornermi nunap sanaa/ilusaa::illorsuit
portusuutperiusiulersimavoq, tassa isikkut portus-sutsillu
assigiinngitsut. Taamma inissialianut typologi::punkthus
ataatsimoortumik periusiulersi-malluniinissiat maaniinnaq
inissitatut isikkoqarnerat,ataatsimoortunilu inissiat
amerlassusiiassigiinngitsorujussuusinnaallutik.
Matumaniassigiinngitsut assi-giinngissuseqarluartullu
marluktakuneqarsinnaapput, aappaani tarpangasuu- illut portusuut -
inissiat quleriitN-V-S-sanngorlugit inissitaallutik,
tunuatungaatigut punkthus - blokkaqquserlugit majuartarfilerlugit
elevaatorilerlugillu, Isikkivik utsikttassanilu inissiat
ataatsimoortumiksammiviit tamarmik alle retningerisikkiveqarlutillu
seqi-nermut sammiveqarlutik. avatangiisit uteromArlaat qeqqatigut
majuartarfeqarlutilluN-V-S-N-V-S- qaqqajunnani silami
ataatsimoorussaq,Velevatoreqar-put (sanaartukkat qeqqanni)
aneersuartarfiit privaatit felles uterom p bakkeplan, private
ter-isikkivii aneerasaartarfiilu assigiinngitsunut sam-rasser
miveqarlutik. Ataatsimoortunik inissialiornermipissuseq situasjon
soorunalimi silaanaap sanaar-torfissallu Illorsuit portusuut
tamanut sammivillit manissoq / qaqqajunnaq flate / knaustoppqanoq
issusii apeqqutaalluinnartarput.Punkthus med henvendelse til alle
kanterN-V-S- Ataatsimoortunik inissialiat amerlasuutigut toqqavii
Nunap ilaani piukkunnarsinnaasut:qaffataasarput, taamaaliornikkut
sumiiffimmi Ataatsimoortunik inissiat qaqqajunnat
qaaviniataatsi-moorussat inuppalaassuseeruttarlutik
sanaartorneqarajupput, taamaalillutik
isikkiviisuusupagisatulluunniit - taamaattumik
nunamutsiammasissunngorlugit. Ataatsimoortuniktunngasunik
ataatsimoortumik inissialiornissaq inissiat tarpangasuusanngorlugit
inissitat,soqutiginarnerujus-suulluni pitsaanerullunilumi.
inussiarnerpallaarunnaartarput amerlasuutigutAsserlugit, inunnut
ataasiakkaanut qaqqami qaaqap tungaanut sammititaasaramik.pigisatut
ataat-simoorussatullu silamiataatsimoorfilerneqarsinnaasut
(ajornanngippatinissia-nut atasunngorlugit) sumiiffimmi
pitsaasumiksilaannaqartitsilersinnaasut. Mulig egnede omrder:
Punkthus kan gjerne plasseres p hydedrag i Punkthus er en klassisk
typologi fra modernismenlandskapet der det er utsikt til flere
himmelretninger. som kan ha mange ulike former og hyder. Felles
Vifteformede punkthus kan ha en mer ensidig Illorsit portusuut
tarpangasut qilaap nalaanut isikkivillit for alle punkthus er at de
er frittstende bygninger, henvendelse, og gjerne plasseres opp i
mot Vifteformet punkthus med henvendelse til en himmelretning men
de kan ha stor variasjon i antall leiligheter pbakenforliggende
terreng (fjell).1:20000 hvert plan. Her er det vist to radikalt
ulike typer punkthus der den ene typen har en vifteformet plan med
adkomst, trapp og heis i bakkant, og der alle
misissuineq::illorsuit portusuut leiligheter har omtrent den samme
henvendelse mot utsikt og sol. Den andre typen er med sentral
assersuut::illorsuit portusuut kjerne av trapp og heis (midt i
bygget), og der leilighetene vil f ulike kvaliteter med utsikt og
balkonger til ulike retninger. Hvilken grunnform
observasjon::punkthus et punkthus br ha er selvsagt avhengig av bde
eksempel::punkthus klimatiske og terrengmessige betingelser.
Punkthus Danviksklippan i Stockholm, Backstrm / Reinius,
1940-45Ortdrivaren Kiruna, Ralph Erskine, 1966 Illut portusuut -
tarpangasuusatN punkthus - vifteer ofte lftet fra bakkeplan med den
konsekvens Isikkivik utsikt at fellesarealer p bakken blir
upersonlige og isikkiveqarnerusoq / tarpangasuussaqneglisjert det
gir derfor en vesentlig kvalitet for en dominerende utsiktsside /
vifte punkthusbebyggelse ha boliger helt til bakkeplan.
avatangiisit uterom qaqqajunnani silami ataatsimoorussaq, Det er
mulig lage skjermede, private og felles VV majuartarfiusat
namminerisatuteplasser (gjerne trukket inn i bygningskroppen)
felles uterom p bakkeplan, private terrasser som kan f godt lokalt
mikroklima. pissuseq situasjon sivingarngup pissusia
skrentsituasjonManiitsoq Kortedala, Brolid / Wallinder, 1950-tallet
Bremen, Alvar Aalto, 1962Strms Drammen, idkonkurranse, 70N
arkitektur49 S 4. Majuartarfiusatut inissillugit inissiat Nunap
ilusai // Typologier nalinginnaasumik
majuartarfiusanngor-lugitnunap sanna::illut
aneersuartarfillitinissinneqartarput, soorlu blokkit
sivingasumiassersuut::illu aneersuartarfilik inissitat. Piffissami
nutaane-rusumi taamatuttypologi::terrassehusinissialiortiternerit
misilittaagaasimapput, taamaalilluni assi-giinngitsorpaalunnik
kinguneqartumik, illulioriaatsinillueksempel::terrassehus
akuleriissitsinermik pi-lerfiusumi sanaartorfiit
periarfissarititaannik atorluaalluni, aammalumi inissiat
ataasiakkaarlutik namminerisaminnik isikkoqartarlutik, sumiiffimmi
pitsaassut-sikkut periarfissat atorluarlugit. Majuartarfiusatut
inissillugit inissiat qaqqani inissanik atorluaanerusinnaapput,
peqatigitillugulu ataatsimoorfissat najugalin-nut
tunnganerulersillugit.Mountain dwellings restad, Kbenhavn, BIG +
JDSAlvevegen, Troms, 70N arkitekturTerrassehus er tradisjonelt
jevnt terrasserte ogNunap ilaani piukkunnarsinnaasut: skrnende
blokker som gjerne ligger i et fallende Majuartarfiusatut
inissillugit inissiat terreng. I nyere tid er det eksperimentert
mye medsumiiffiup sannaanut/ilusaanut naleqqus-
terrassehustypologien, og det skapt en mangfoldig,sarlugit
sananaeqarsinnaapput, tassa hybrid arkitektur som utnytter
terrasseringenssanaartorfissamut imaluunniit sivinga-neq penbare
kvaliteter, men samtidig gir individuelt naleqqutsillugu.
Sanaartorfiup pissusia utformede boliger og optimalisering av de
tunngavissatut piukkunnarpallaan-ngikkaluaq stedsspesifikke
kvaliteter. Terrassehus kan f
godsanaartorfissaqqippaallaanngikkaluarluunniit utnyttelse av
boliger p bakkeplan, og samtidig,malinneqarsinnaallu-ni. inntrukne
private uteplasser.Mulig egnede omrder:Terrassehus kan tilpasses
ulike terrengformerenten ved bygge seg opp av terrenget, ellerved
formes til fallende terreng. Kan utnytteIllut
aneersuartarfillit-assigiinngitsutIllu aneersuartarfilik
nalinginnaasoq terrengsituasjoner som i utgangspunktet virker
Terrassehus hybridGenerelt terrassehus utilgjengelige og vanskelige
bebygge.1:20000misissuineq::illu aneersuartarfilikassersuut::illu
aneersuartarfilikobservasjon::terrassehuseksempel::terrassehus Illu
aneersuartarfilik N- terrassehusIsikkivik utsikt Isikkiveqarnerup
pitsanngorsarnera optimaliserer utsiktssituasjonavatangiisit
uteromS-N-V qaqqajunnami avatangiisit namminerisat V
ataatsimoorussalluunniit + majuartarfiusat private og felles uterom
p bakkeplan + terrasserpissuseq situasjon sivinganernut
naleqqussaaneq tilpasses terrengsituasjonV-S SisimiutBrinken
terrasse, Troms, 70N arkitektur51 5. Nunap ilusai //
TypologierBQulimiguulimmik mittarfiusimasoq Qulimiguullit
mittarfikuata eqqaani kujammut majuartarfiusaliorluni
assigiinngitsunik misileraaffeqarpoq, sumiif- Illu
aneersuartarfilik - akuleriiaartuut terrassehus hybridfiup
periarfissarititai, isikkiviginnera, silaannaa seqineqassusialu
naapertorlugit. Sumiiffik aqqusinersuakkut at-taveqarpoq, tamannalu
akulikitsunik sapinngisamik tamakkiinerusumik atorniarneqarluni
(tassalu sumiiffiup A nu-nataata m2-terii tamangajaviisa inissianut
atorlugit. Taamaalilluni tamaani inissiat 300-t angullugit
periarfissa-qarlutik. Nalinginnaasumik inissiat majuartarfiusatut
inissitsitigaallutik (najugaqarfittai sapinngisamik pisuinnaat
aqqutaat ataatsi-moortillugit, ataatsimut isertarfillit,
majuartarfillit elevatorillit) sanaartorfissap qulaatungaani,
gangvei majuartarfiitbiilit uninngasarfiattrapp uigulukuttullu
assi-giinngitsut (inissiat arlalikkaarlugit) sumiiffiup kujammut
kangiatungaani. Sumiiffikparkering sanaartorfigiuminartuuvoq,
ataatsimoortumillu attaveqarfeqarnissaa ajornaatsuulluni, nunap
atugassarititaipinnguartarfiklekeplassIllut uiuleriiaat imikut
igitassallu isugutasut atorlugit naggorissaarneqarsinnaasumik.
Illoqarfiup qeqqanut
qanittunnguuvoq,Akunnittarfiusinnaasoqeventuellt hotell rekkehus
hybrid tamatumunngalu pisuinnarnut majuartarfiusatigullu
aqqusinniisoqarsinnaalluni.Tamatumani oqquiffissanik
sanaartortoqarsinnaavoq (qulisat ukiukkut oqquiffissiat) tassa
silami ataatsimoor- fiusinnaasut. Naggorissaatissat
katersornerisigut sumiiffiup ilaani naatsitisinnaaneq
misilinneqarsinnaavoq naasoqarfik vegetasjonssone A silami kiisalu
naatsitivinni. biilit aqqutaat bilvei Kissaatigineqarpallu
sanaartukkat ilaat hotellitut atorneqarsinnaavoq. Studiefelt gammel
heliport I omrdet rundt den gamle heliporten og srover er det laget
et testfelt med hybride terrasseblokker som er forskt optimalisert
i forhold til omrdets terrengmessige forutsetninger,
utsiktsforhold, generelt klima og ikaartarfik solforhold. Omrdet
benytter eksisterende hovedveisystemer, og det er lagt opp til en
relativt hy tetthet med en utnyttelse p ca. 100% for hele omrdet
(det betyr at det er like mange m2 boligareal som hele tomtas
gangbro B utstrekning. Dette gir et potensielt antall leiligheter p
opp i mot 300. Generelt er det skissert leiligheter i terrasse
(boflate stort sett p ett plan, med felles adkomster, trapp og
heis) verst i feltet, og smalere rekkehushybrider (leiligheter over
flere plan) nederst mot sr-st i omrdet. Omrdet er lett bebyggbart
og det kan legges til rette for felles infrastruktur der det kan
eksperimenteres med kologiske lsninger for kompostering av
avlpsvann og vtavfall. Det er korte avstander til sentrum, og det
kan etableres nye snarveier med gangveier og trappetraser.Det kan
lages mange lsoner bde i bygningskropper (inntrukne balkonger og
vinterhager) og i utendrs fellesarealer. Ved akkumulering av
kompostjord kan det eksperimenteres med vegetasjon i deler av
omrdet nordNbde utendrs og i eventuelle veksthus.Dersom det er
nskelig er det god mulighet til konvertere en av bygningene til
hotell. n pisussamut pilersaarut 1:2000 situationsplan 1:200053 6.
Nunap ilusai // Typologier sipinera snitt A- A 1:1000
takussutissiaq: qulimiguulinnut mittarfeqoq -
aqqusinerniMiitarfikumi sanaartortoqarnissaanut siunnersuummi nuna
ilusaaillustrasjon: heliport - gatemilj - rekkehus hybrid sipinera
snitt B- B 1:1000Snitt gjennom foresltt bebyggelse ved heliport55
7. Nunap ilusai // Typologier isikkivikutsiktukiuunerani
naatsiivikvinterhage isikkivikutsikt sivinganermut naleqqussaaneq
tilpassing til terreng majuartarfiusat assiaqutsikkat skjermet
terrassesumiiffiit naasullitsoner med vegetasjonqattunermi
inissiatboliger til bakkenilloqarfimmi assiaqutikkatskjermede
byromukiuunerani naatsiivikvinterhagemajuartarfiusat
assiaqutsikkatskjermet terrasse Isikkivinnit assigiinngitsunit
isigalugu: Mittarfikumi sanaartorfissatut siunnersuut nutaaq
Axonometrisk perspektiv: ny foresltt bebyggelse ved heliport 57 8.
Nunap ilusai // Typologier Assit: Mittarfikumi sanaartugassatut
siunnersuutaasutut illut akorngi aneerasaartarfiillu
isikkivillitillustrasjoner: mellom husene og utsiktsterrasse i ny
foresltt bebyggelse ved heliport 59 9. Inissiat marlunnik
amerlanerusunik quleriillit Nunap ilusai // Typologierblokkitut
ataatsimut taaneqartar-put, tamakkulinunap sanna:: Iinissiarsuit
mikisut isikkumikkut, angissutsimikkut isikkumikkullu
typologi::smblokkassigiinngitsoru-jussuusinnaallutik.
Matumanilutakuneqarsinnaallutik blokkit assigiinngitsutaamma
inissisimaffimmikkut - soorlu sumiiffikmalillugu inissitat
(amerlasuuti-gut blokkersuarniktaaneqartartut), sumiiffimmi tukimut
inissitat.Aamma blok-kit akuleriit takuneqarsinnaapput,tassa
allatut isikkulerlugit sanaat. Maniitsumi blokkitinissiat mikisut -
akuleriiaartut smblokk - hybrid N sumiiffimmi nuna malillugu
inissitaanerupput. Isikkivik utsiktAmerlanertigut
nalingin-naasumillu sammiviit amerlaneritaneraasaartarfiit
isertarfiutigisut atugaapput,flere henvendelser blokkinili
taamaattuni aamma isertarfeqarfiitavatangiisit uterom N-V-S- illut
akornanni pisut assigiinngitsutassiaqutserneqarsinnaagaluarput.
Blokkit VV forskjellige situasjoner mellom husene amerlasuuti-gut
qaqqajunnani qaffataallutikpissuseq situasjoninissitaasarput,
tamatumalu kinguneranik maninnerusoq flateataatsimoorfiusinnaasut
inuppalaarunnaartarlutik Blokkit akuleriitatoriumaneqanngitsut -
taa-maattumillu blokkitHybridblokkSsanaartorfimminni toqqasut
pitsaanerullutikNunap ilaani
piukkunnarsinnaasut:soqutiginarne-rujussuullutillu.
Assiaqutsikkanik Blokkiaqqat eqimattaanerusumiknamminerisanillu
silami ataatsimoortarfiliiso- sanaartugaasarput, sumiiffimmut
naleqqus-sarlugitqarsinnaavoq (akjornanngippat inissianut atasunik)
sanaartugaasut.najoruminarnerulersitsi-sumik.Blokker er en
samlebetegnelse for bygningeri mer enn to etasjer, men de kan ha
svrt ulikform, strrelse og arkitektonisk uttrykk. Her viservi
eksempler p generelle blokker plassert i uliketyper terreng enten
langs med terrenget (oftekalt lamellblokker), eller p tvers av
terrenget. Deter ogs vist en hybridblokk som viser alternativ Mulig
egnede omrder:arkitektonisk utforming. I Maniitsoq er det
forSmblokker er gjerne kompakte bygninger som Blokki sumiiffimmi
tukimut inissitaq det meste brukt blokker som ligger langs med kan
utformes fleksibelt i forhold til terrengform ogBlokk p tvers av
terreng terrenget. Det er tradisjonelt ofte brukt svalganger
henvendelse.1:20000som adkomst til leilighetene, men det er mulig
assersuut::inissiat mikisut akuleriiaartutmisissuinermi
paasisat::inissiat mikisutassersuut::inissiat mikisut sanimut
blokkit uigulukkuttuliatf til skjermede adkomster ogs i denne
typenboliger. Blokker er ofte lftet fra bakkeplan medden konsekvens
at fellesarealer p bakken blirupersonlige og neglisjert det gir
derfor envesentlig kvalitet for en blokkbebyggelse ha
eksempel::rekkesmblokk eksempel::hybridesmblokkboliger helt til
bakkeplan. Det er mulig lageskjermede, private og felles uteplasser
(gjerneobservasjon::smblokktrukket inn i bygningskroppen) som kan f
godt Iinissiarsuit mikisutN lokalt mikroklima. smblokkIsikkivik
utsikt pingaarnertut isikkivik en dominerende
utsiktsretningavatangiisit uterom saava (ataani) tunualu
(qulaa)N-VV foran (nedenfor) og bak (over)pissuseq situasjon
sivinganerup naleqqussarnera - / salliarnartaqarneq tilpasses
skrning- /avsatssituasjonSocial housing
Mulhouse,Frankrike,Tietgenkollegiet restaden, Kbenhagen,Lacaton
& Vassal architectesLundgaard & TranbergK9 Strandkanten,
Troms, 70N arkitektur61S 10. Inissiat katillugit sanaat illunik
qanoq Nunap ilusai // Typologier ikkaluanilluunniit
ataatsimoortunik taane- Nunap sannaa/ilusaa::illut ataatsimoortut
qartarput, tassa illut marluk katitasinnaallutik arlallilluunniit
katitat imaluunniit uigulukuttut. typologi::sammenbygde boliger
Matumani illut assigiinngitsumik katitikkat takuneqarsinnaapput
tamakkulu aamma qanoq ilillugit sivingasuni isikkivilerlugit
seqerngup tungaa-nut saatillugit inissitsiterneqarsinnaasut.
Uigulukuttut illullu katitat qaqqamik atuilluarnikkut
inissinneqarsinnaapput, aammattaarlu oquisarfinnikillut
ataatsimoortut - sanileriiaat N sammenbygde boliger - rekke
pitsaasunik periarfissaqarlutillu avatangiisaat
silaannaqarluarsinnaallutik.Isikkivik utsikt pingaarnertut
isikkivik en dominerende utsiktsretningavatangiisit uterom
silataani namminerisat ataatsimoorussallu V private og felles
uteromssituasjonerpissuseq situasjon maninnertat
qaqqajunnalluunniit p flate eller skrentsituasjon Inissiat
uiguleriiaat RekkehusS Nunap ilaani
piukkunarsinnaasut:observasjon::sammenbygde
boligermisissukkat::inissiat ataatsimoortut Uigulukuttut inunnut
marlukkaanut sanaartugaapputeksempel::sammenbygde
boligerassersuut::inissiat ataatsimoortut (annerpaamik qulariit
marluk) qaqqani quleriit marlunnik portunerutillugit
majuartarfiusanngorlugit inissinnissaat piukkunnaateqarani.Inissiat
uiguleriiaatRekkehus Inissiat marluuttarissatTomannsbolig Mulig
egnede omrder: Rekkehus eller tomannsboliger (maks to plan) egner
seg best til terreng med en hydeforskjell p Maniitsoq Fremtidens
bolig Nuuk, konkurranseforslag, 70N arkitekturen etasje eller
mindre. 1:20000 Sammenbygde boliger er en samlebetegnelse for alle
typer sm-boliger der det er sammenbygd to eller flere boliger slik
at de danner tomannsboliger eller rekkehus. Det er her vist ulike
kombinasjoner av sammenbygning av boliger og det
ermisissukkat::illut uiluleriiaat vist hvordan denne typen boliger
kan legges iassersuut::illut uiluleriiaatassersuut::illut
uiluleriiaat fallende terreng mot utsikt og sol. Rekkehus og
sammenbygde boliger kan f god kontakt motobservasjon::rekkehus
bakken, og det er gode muligheter for lage
l-eksempel::rekkehuseksempel::rekkehus Illut ataatsimoortut -
eqimattatN situasjoner med godt mikroklima. sammenbygde boliger -
clusterIsikkivik utsikt pingaarnertut isikkivik en dominerende
utsiktsretningavatangiisit uterom silataani namminerisat
ataatsimoorussalluS- VV private og felles
uteromssituasjonerpissuseq situasjon maninnertat
qaqqajunnalluunniit p flate eller skrentsituasjonInissiat
marluuttarissatTomannsbolig Rekkehus, Maniitsoq Nkken, Troms,70N
arkitektur Eos Mariastaden Helsingborg, Wilhelmson arkitekter63 11.
Nunap ilusai // Typologier Uigulukuttut Kalaallit illuat -
siunissami illuliassat Nuuk. Nunani Tidligere studier av Det
grnlandske hus - boliger for Rekkehus Avannarlerni 70N
arkitektur-ip 1999-imi unammisitsinermifremtiden Nuuk. Nordisk
prekvalifisert konkurranse gjort avajugaassutigisimasaa.70N
arkitektur i 1999. Eqqarsaatigissallugu nuannarinngilarput.
TamatumuunamiVi liker ikke tenke p det. Det gjr ansvaret s stort.
Og oppgavenakisussaaffik an-nertoqaaq. Suliassarlu
imaanaanngeqaluni. Tamannali nesten umulig. Likevel vet vi det jo
alle.tamatta ilisimavarput. Hus former vre liv.Illutta inuunerput
toqqammaveqartippaa.S gjr vi vrt beste. Med engasjement planlegger
vi det gode liv.Uagullu sapinngisannguatsinnik
malinnaaniartarpugut. Slik det er for oss. Nitidig og nyaktig fr vi
alt til passe sammen. ViNuannaarluta inuune-rup nuannersuunissaa
piareersarfigisarparput.husker det vi har lrt.Atugassarigatsigumi.
Suut tamaasa imminnu tulluartillugitsanarfisarpavut. Ilikkakkagullu
eqqaamasarlu-git.Og glemmer kanskje det viktigste. At det gode liv
ikke kan planlegges.Pingaarnerilli puigorajuttarpavut. Fordi det
gode liv for meg er ikke det gode liv for deg.Inuuneq pitsaasoq
pilersarusiorneqarsinnaanngilaq.Inuunermi uannut pitsaasoq
imaanngimmat ilinni aamma S kaster vi drmmen om det gode liv p
bten, og argumentererpitsaasuussasoq. kaldt og nkternt om
basisfunksjoner, det ndvendige, om konomiTaava inuunermik
pitsaasumik takorluugarput igittaraarput, og produksjon. Det gr
fint. Vi tegner ett hus, to hus, tre, ti, tusen.tunngaviusumillu
pisariaqartitat pingaarnertut eqqartulertarlugit, Summen er
overraskende nok ikke en husform, men en
samfunnsform.pisariaqartitat, aningaasaqar-neq nioqqutissiornerlu.
PitsammikDet gr ikke s fint lenger.ingerlapput. Illu
titartartaraarput, illut mar-luk, pingasut, qulittusintillillumi.
Inernerali tassaagajuttarani illussaq, inuia-qatigiilli Vi m
tilbake til tenke p det vi ikke liker tenke p. Frittliggende
boligpisariaqartitaat. Pitsaasumimmi ingerlavallaarunnaaratta.At
hus former vre liv.Illut inissitaanaat S m vi tenke p
nytt.Eqqarsaat nuannarinngisarput
uterfigeqqittariaqarparput.Tassalu illutta inuunerput
toqqammaveqartimmagu.Allatummi eqqarsartariaqassaagut.Ataaseq
ataaserlu katikkaanni ataatsillu ilaqqillugit taavaataaseq
inerneris-savaa. Marluk sisamanik ilagaanni arfineq-pingasunillu
ilaqqillugit inerneris-savaa ataaseq. Illut katiteraannin pluss n
pluss n er n. To pluss fire pluss tte er n.
Summenamerlanerulernavianngillat, inuiaqatigiilli
pi-lersinneqassapput. Illutav sammenstilte boliger er ikke flere
hus, men et samfunn.aaqqissuunnerisigut attavilersornerisigullu
inissaq ataatsimoorlutaOrganiseringen og struktureringen av
boligene er med p definerepilersissavarput, tassa pisortat
ineqarfiutaat.det rommet vi er sammen om, -det offentlige rommet.
Illut akornatigut pisuinnarnut aqqutit sangujoraartutStien som
slynger seg mellom huseneAqquserngit qaqqatulli qarajuttutGata som
flger knausenes bueIllut marluk akornanni illoqannginnersaq Plassen
mellom de to husrekkene Illumik oqarutta, pilersaarusiornermi
kukkusoqartarpoq 1 plus 1 plus 1 Snakker vi om hus, er det alltid
en planleggingsfeil hvis n pluss n= 3-uppat.pluss n er tre.
Nassuiaat assitaalu: 70N illussanik titartaasaroq, Bjrn Otto
Braaten tekst og illustrasjoner: 70N arkitektur, Bjrn Otto Braaten
65 12. Pinngortitap tunniussinnaasaiDet er over hele verden en stor
utfordring at det Massakkut sammisat: Nunap ilusai // Typologier er
et stadig kende forbruk av natur og ikke-inissiarsuarnik
nutarterineqnutaaliortuunngitsut atornissaat nunarsuarmi
1960ikkunni blokkit sanaartugarsuittamarmi unamminartitaavoq.
Taa-mafornybare ressurser. Bygge- og
anleggsnringennaliliiffigalugillu ullutsinnut malinnaatinnis-
blokkrehabilitering atuinermi sanaartukkatigut atuineq (Norge- str
for rundt 40% av dette forbruket (i Norge) saat salliutillugu
eqqartorneqarput, kisiannilimi) 40 procentiuvoq, atuinermullu
atatillugu og har derfor et stort potensiale for bidra til etaamma
suliffeqarfiusimasut ato-runnaarnikutatuilluarnissamut
tapertaalluartuulluni. redusert forbruk. P samme mte som det
erallanngortillugit atorluarsinnaaneriPingaartumillu illoqarfiit
pioreersut assiliinnarlugit viktig ta diskusjonen om bygge i
eksisterende eqqartorneqarsinnaapput. Blokkit
inissiarsuitnutaaliornermut sanilliullugit
sanaartor-nissaqbystruktur kontra etablere en ny bydel i jomfruelig
isikkumikkut atortorissaarusersornerisigulluoqallisigitillugu,
aammali pingaaruteqarluni landskap, er det viktig reflektere over
om gamleallanngortinnis-saat pisariaqarpoq, soorluEsbjerg-ip
aqqutaanituulli (Kalaallillu Nunaatabygningsstrukturer som
Esbjerg-ip (og andre oqorsarneqarnerisa qanorlu
akulikitsiginissaat,sinnerani blokkit) sanaartukkat
nutaanngitsuttilsvarende blokker over hele Grnland) kan
sa-naartorfiisa atorluarnissaat,
isertarfiinutassiliinnarneqassanersut atortukut ilaat atorlugit vre
en ressurs heller enn et avfallsproblem. I entunngasut,
ataatsimoorussaqarfiinut silamiluiginneqarnerisigulluunniit
ajornartorsiutinikGrnlandsk sammenheng vil det vre en
naturligperiarfissanut tunngasut,
attaveqaatitigutpilersitsisoqassanersoq. Kalaallit
Nunaannikulturell konsekvens gjenbruke ressursene etter
pitsanngorsaaffiginissaat kii-salu qalliutaasapissutsinut
atatillugu kulturikkut eqqarsariartaatsi-et prinsipp om at alt har
verdi.saqqaasalu pitsaanerulersinnissaat.mut tulluartuussalluni
sapinngisamik atorsinnaasutatoqqinneqarnissaat. I samtaler og
tilbakemeldinger fra borgerne kommer det klart fram et generelt
nske omAktuelle objekter:Innuttaasut oqallinnerini
akissuteqarnernilumi sanering av de hvite blokkene. Det er
forventeDet er i frste omgang de modernistiskeersarissisimalluni,
blokkit qaqortorsuit ettersom blokkene i stor grad er forbundet
medblokkstrukturene fra 1960-tallet som er
vurdertingutserneqaannarnissaat kissaatigineqartoq. sosiale stigma
og problemer, og at de i tillegg har som rehabiliterings- og
ombyggingsobjekter, men qaavatigut/silatatigut sananeqinissiat
ataatsimoortitat lav teknisk standard. Vi vil imidlertid vise at
det erogs nedlagte industribygninger kan betraktesbygge utenpsl
sammen leiligheterTamannalumi eqqumiiginarsinnaanani
blokkimmipineqartut inuuniarnikkut ajornartorsiuter-fullt mulig
gjenbruke og omdanne disse blokkene som ressurser for omdanning.
For boligblokkenepassuarnik pilersitseqataanikkuupput,til moderne
og funksjonelle boliger, og at deter det aktuelt med arkitektonisk
omdanning ogatortorissaarutitigullumi
malinnaasimanngivillutik.finnes et alternativ til riving. Dette er
en diskusjonteknisk standardhevning med hensyn p isolasjonUagulli
takutikkusup-parput, blokkit pineqartutsom foregr flere steder i
verden, og flere kjenteog tetthet, leilighetsstrrelser og
bokvaliteter,allanngortiterlugit najugaqarfittut aammaarkitekter
har engasjert seg i problemstillingen. aktivering av bakkeplan,
inngangssoner, fellesarealatorluarneqarsinnaasut, taamalu
ingutsiin- og uterom, bedret teknisk infrastruktur og
bedrenarneriniit allatut atorneqarsinnaallutik. TaamatutDet er ogs
et innlegg i en diskusjon ommaterialer i overflater og
fasaderoqallinnerit nunarsuarmi assigiinngitsuniboligkvalitet
generelt, og om hva som faktiskingerlanneqarput, arkitektillumi
ilisarisimaneqartut erstatter de blokkene som blir sanert. Her er
detarlallit ajornartorsiummik malinnaalluartuullutik. spesielt de
punkthusene som n bygges i Nuuk (som erstatning for gamle
boliglameller) som harNajugaqarfiit pitsaasusii pillugit qanorlu
ittunik engasjert til debatt. Det er viktig ikke gjenta deblokkit
ingutsigassat taarserneqassagaluarnersut samme feilene som ble
gjort p 1960-tallet da denalinginnaa-sumik oqallinnermut aamma
tamannahvite blokkene ble bygget.Toqqammavik atorlugu aktivere
grunnplanilaavoq. Tamatumani Nuummi karsiusarsuarnik
Nutarnerinissami piukkunnarsinnaasut 1:20000blokkiliat
(najugaqarfin-nut taartissatut) Det er enkelte steder gjort noen
enkle forsk p renovering, men det er viktig se hvilke strre mulige
objekter egnet for rehabilitering 1:20000oqallisaanerusimallutik.
Pingaaruteqarporluassersuut::inissiarsurnik nutarterineq1960ikkunni
blokkit qaqortorsuitstrukturelle omdanninger som m gjres for f
tilsanaartorne-qarnerini kukkuluttorsimanerit gode, moderne
boliger.uteqqinneqannginnissaat.
observasjon::loftgangsblokkeksempel::blokkrehabilitering
misissukkat::loftgangsblokkSumiiffinni arlaqanngitsuni
nutaaliorneritmisilinneqarsimapput, pitsaasunilli
isikkulinniknajugaqarfeqarnissami qalipaatit
saqqaasaluallanngortinneri naammanngillat.Esbjerg-ip
ManiitsoqPlateau Sallianartaq, ManiitsoqTour Bois le Prtre Paris,
Lacaton & Vassal architectes Jgersborg Water tower Gentofte,
Dorte Mandrup Arkitekter67 13. Nunap ilusai // Typologier
nutaarterineq takussutissiaq: esbjerg-ipaqqutaani - blokkit
sanaartugaasimasut allanngortinneri - nutaamik isikkulerlugit
oppgradering illustrasjon: esbjerg-ip - omdanning av
blokkbebyggelse - nytt fasadeuttrykk69 14. Nunap ilusai //
Typologier Esbjerg-ip iluarsartuunneqarnissaanut taarsiullugu
inissiat ilusaat: Isertarfeqarfiit/aneerasaartarfiit issittumi
pissutsinut naleqqutinngillat,
allanngortiterneqarnissaa.81m2109m269m2 81m281m2
57m2leilighetstyper:aammalumi blokkit illuatungeriillugit
inissarujussuarmik atuiffiullutik.Siunnersuummi
isertarfeqarfiit/aneerasaartarfiit minnerusunngortitaapput,
taa-57m245m2 Uani assersuutitut atorparputEsbergip-aqquta,
kalaallit Nunaanili57m2 57m257m270m2 32m2 32m2 57m2 arlalinnut
ajornartorsiut attuumassuteqarpoq. Assersuutpilersaarutaareersut 5
+ 6maalilluni najugaasinnaasunik inissaqarnerulerluni,
inigisassanummi atugassaqeksiterende plan 5 + 6annerulermat,
illuatungeriit-sigullu qaamaneqarnerulerluni. Aqqusineqarfiit
nalinginnaasuuvoq, takutinne-qarlunilu qanoq illuliap
allanngorluguassiaquserlugit, elevatorillu atorlugit inigisat
tikikkuminarneru-lerlugit. inissialiarineqarsinnaanera, qanorlu
isikkiviup silaannalersorneqarnerata pitsanngorsarneqarsinnaanera.
+Qaliat, iikkat naqqillu oqorsagaanerulerlugit silataatigut
poortorluarnerullugit,igalaavi taarserlugit na-linginnaasumik
inissiat pitsaasusii kivillugit (soorlu Esbjerg ip omdanning som
alternativ til sanering.uffarfiisa iggaviisalu). Tamatumuunalu
aamma inissiat namminerinerusaminnik Vi har brukt Esbjerg-ip som
eksempel her, men problemstillingen er
48m248m252m257m2annerusunillu aneerasartarfilerlugit. Inissiat
atoruminarnerulerlutik soorlu relevant for flere steder i Grnland.
Eksempelet er generelt, og viser isertarfii allillugit
ilitsivissaqarnerulerlugit, inissiallu amerlanerusut hvordan
bygningen kan omdannes til andre typer boliger, og hvordan
quleriinngorlugit. Silataasa iigaat nivinngaavittut
atorsinnaasunngorlugit, soorlu bde utsiktsforhold og
klimatilpasning kan optimaliseres. pilersaarut 7ittujaariffittut
peqqumaasivittullu.plan 7 + + Blokkit qeqqini ataatsimoorussassat
pitsaalluinnartut, soorlu errorsisarfiit,ilitsiviit,
ataatsimuualaartarfiit, pin-nguartarfiit ataatsimiittarfiillu
ilanngunneqarput.Blokkit eqqaat pitsanngorsarneqarlutik, inissiallu
quleriinnguk-kat(isikkiveqarnissaq qulakkeerniarlugu) naqqaniit
qummut pilersitaallutik.65m267m270m2 77m2Blokkini inissiat
amerleriaateqarnissaat anguniagaavoq, angissutsimikkut pilersaarut
6plan 6isikkumikkullumi, tamannalu saq-qaasa ilusaasigut
takuneqarsinnaassalluni.Aammattaarlu init inissiat isuiniittut
igalasserneqassapput, taa-maalillutikqaamaneq isikkivilinnit
arlalinniit pissarsiarineqassalluni inissiallukimmut sammisortaat
isikkivi-gilluinnassallutik. Esbjerg-ip
aqqutaaniittut++ingutsigassat, pinngortitamik atuilluarnissamik
misiliinermi nukitsigutatuinermi, igitassanik kuuffitsigullu
atuinertigut, nukinnik
atuilluarnerunissamutaqqutissiuussisuusinnaallutik, tassa
atorluarsinnaasunik inissialiornermi pilersaarut 5illoqarfimmillu
ineriartortitsinermi. 0 515 05 15plan 582m2 91m292m2 pioreersup
saneraaniit isigalugusaneraaniit isigalugutverrsnitt eksisterende
tverrsnittSvalgang er i utgangspunktet vanskelig i et arktisk
klima, i tillegg til at det++beslaglegger hele den ene fasaden av
blokka. I forslaget brytes svalgangen pilersaarut 4opp i mindre
deler slik at det blir frre leiligheter om hver del, i tillegg til
atplan 4flere leiligheter kan bli strre og f lys fra to sider.
Adkomstsituasjonen er ntakineranit isigalugu mer skjermet, og det
er i tillegg lagt inn heis for gjre leilighetene bedre
lengdesnitttilgjengelige.93m294m295m299m2Tak, vegger og gulv
etterisoleres og fr ny utvendig kledning, og vinduerskiftes ut det
gjres en generell oppgradering av teknisk standard (f.eks.baderom
og kjkken). I tillegg kan flere leiligheter f skjermede, strre
pilersaarut 3balkonger og vinterhager. Leilighetene er blitt mer
funksjonelle med bl.a.plan 3++strre inngang og mer bodplass, og
flere leiligheter gr over to plan. Det er+ lagt vekt p at fasadene
fremdeles skal kunne brukes til utvendig opphengningfor oppbevaring
og individuelt uttrykk.kujammut kangimut sammerngasrst fasade Det
er lagt inn hykvalitets fellesarealer midt i blokka med vaskerom,
boder,100m2 104m2 115m2 fellesterrasse, lekeplass og
mteplasser/oppholdsarealer. Utearealene rundtblokka oppgraderes og
det legges boliger (over to plan for sikre utsikt) helt ned
pilersaarut2 plan 2 til inngangs-/stueetasjen. Det er et ml at det
skal bli strre mangfold av leiligheter innenfor blokka, bdei
strrelse og type, og at dette uttrykker seg med strre variasjon i
fasaden.+ Det er ogs mulig la endeleiligheten f vindu p gavlfasaden
slik at de fr lysog utsikt til tre kanter leilighetene mot vest vil
da f glede av en spektakulrutsikt. En renovering av Esbjerg-ip kan
inng i et kologisk eksperiment der pilersaarut 1bde energiforbruk,
og avfalls- og kloakkhndtering vil vre eksempelprosjekterpioreersup
kujammut kangimut sammerngaeksiterende srst fasade05plan 1
15117m2142m2for brekraftig boligbygging og byutvikling. 71
