1. Inuutissarsiut // Nring Ullumikkut pisortat suliffeqarfiutaat, umiarsualiviit inuutissarsiuteqarfiillu Offentlige institusjoner, havn og erverv er i dag innvevd i eksisterende illoqarfiup ilusaanut ilaaginnar-put. Illoqarfiup nutaartassaani nutaanikbystruktur. Det er en forestilling om at det i en ny bydel vil vre mulig suliffeqarfiliortiternissaq inuutissarsiuteqarfiliornissarlu naatsorsuutigi- bygge opp nye institusjoner og nringsvirksomhet. Realistisk sett neqarpoq. Eqqarsaatigilluaraanni Maniitsumi pisortat pigisaannik er det lite sannsynlig at det for Maniitsoq er hensiktsmessig flytte suliffeqarliornissami soorlu naluttarfiliornis-saq/filmertarfiliornissarlu eventuelle nye offentlige investeringer som svmmehall og kulturhus/ illoqarfiup avataaniittariaqarput. Illoqarfiup nutaartassaa, Maniitsumikino ut av sentrum. En ny bydel er, p tross av en relativt stor utbygging sanaartortoqar-luareeraluaq, illoqarfilianut annertuunut allanut sanilliullugu i Maniitsoq, et lite boligomrde i andre og strre urbane sammenhenger. annikitsuinnaassaaq. Norgemi Oslo-mi assersuu-titut taaneqarsinnaavoq, Et eksempel fra Oslo i Norge viser at det strste bolig-/drabantbyomrdet: immikkoortortaq: Groruddalen, inunnik 80.000-t sinnerlugit najugaqarfiusoq,Groruddalen, med over 80.000 innbyggere, stort sett bare har skoler og taamaal-laat atuarfeqarlunilu niuertarfeqarpoq, filmertarfeqaranidagligvarehandel, men ingen kino eller kulturhus. Avstandene mellom kulturikkullu illorsuaqarani. Aammami illoqarfitoqqaq nutaartaalu imminnut eksisterende by og ny bydel er heller ikke lengre (ca. 1km) enn at det i attuumaasaannaramik (1 kilometerinik) akunneqaramik, allatut oqarluniandre sammenhenger ville bli definert som nr (gangavstand). En ny pisuinnaq tikin-neqarsinnaalluni. Illoqarfik nutaamik immikkoortuleraanni, bydel vil i hovedsak trenge nrhandel og offentlige institusjoner som tunngaviusumik oqartariaqarluni qanittumi pisiniar-feqarpoq, pisortatskole og barnehager dimensjonert etter det antallet boliger som etableres. suliffeqarfeqartariaqarput soorlu atuarfik meeqqerivillu, immikkoortortamut naapertuuttunik. Dersom det skal vre hensiktsmessig flytte havna til et nytt omrde,m det foreligge en grundig totalvurdering av konomi og driftsgrunnlag Umiarsuliviup nutaamik immikkoortortamut nuuttariaqarnissaafor en ny havn, satt opp i mot en utvidelse og fornyelse av eksisterende pissusissamisoorsorinassappat, aningaasaqar-nermut ingerlatsinermulluhavn. En industrihavn vil uansett bli opparbeidet i forbindelse med den tunngasortai tamakkiisumik nalilersuiffiusariaqarpoq, tassanye smelteren. Det samme gjelder opparbeiding av nye nringsarealer. umiarsualiviup pioreersup allinissaanut sanilliullugu. Qanorluunniit I dag er det flere tomme bygninger og omrder som er egnet til ittoqaraluarpat aatsiterivissatut suliffissuaqarfimmut umiarsulivissaq nringsvirksomhet av en viss type (kontor og service). sanioqqunneqarsinnaanngilaq. Taamaatuttaaq aamma nutaanik inuutissarsiuteqarfiliornissaq pisariaqarluni. Ullumikkut sanaartukkanik nunatanillu atorneqanngitsunik arlalinnik peqarpoq, inuutissarsiutinut arlaannut (allaffeqarfiit kiffartuussiviillu) atorluarsinnaasut.takussutissiaq: illoqarfiup nutaartassaani pisortat illuutaat - meeqqerivik - utoqqaat illuat - maniitsumi atuarfik nutaaq illustrasjon: offentlige bygg i ny bydel - brnehave plejehjem - maniitsoq ny skoleimmikkoortuni illunillu pioreersunik effektiviseringpitsanngorsaaneq av eksisterende omrder og bygningernutaanik inuutissarsiorfissatutumiarsualiveqarfissatullu potensieltpiukkunnarsinnaasutnye nrings- og havneomrder1:20000 73

2. Pisussamut pilersaarut 1:2000Inuutissarsiut // Nring situationsplan 1:2000 _illoqarfiup qeqqa _sentrumsomrder Peal qq til liss issa tilby ut a visy gnin mm ge g ut Ko husr mm dh u us ni p al la pe ffi ss sy qqi ua ge sshu aainuussutissarsiutit/akunnittarfikhotels vik inissiat erhverv/boligBRny UG BR SE UG N n SE ut N aaq timersortarfik idrtshal atuarfik INUER USS HV UTIS ER skole V/B SAROL SIUinissiat boligIG TIT/IN ISSIAT qCAFa oq fitufal irkeoq l. kgINISI KBO SIAT RFLIGIARNin ngdA SA uu ou su ms AS TIKttu -h S RI BUt i us NE ad- lluatm oq rke ki al ufF CAfikIUTITIlloqarfiup qeqqa ullumikkumut sanilliullugu inissatigutSentrum br f strre tetthet enn i dag og br styrkes med flere RS IS TSAatorluarneqarnerusinnaagaluarpoq, qeqqani periarfis-sat sentrumsfunksjoner, offentlige forml, forretning, kulturtilbud og boliger. SU V U US ERamerlinerisigut, soorlu pisortat susassaqarfii, niuertarfiit, kulturikkut Vi viser to sentrale sentrumsomrder som kan utvikles uavhengig av IN HVsammisassaqartitsiviit inissiallu. Sumiif-finni qitiusumik susassaqarfiit hverandre, men som begge har stor kapasitet og stort potensiale. in hve ER er uu vssKu i utineriartortinneqarsinnaasut imminnut atanngitsut marlukin lor KS IN RS ERis ltu arto aq ultusa er su Tk SA HV UU IU Vil rik rtrsER iu SS TIT ku its Vtakusassiarivavut, tamarmilli inissaqarluarlutillu periarfissaqarluartut. Omrde ved den gamle fiskefabrikken kan romme store nye titfik t ine UT arIS ttniprogrammer som kulturhus/kino, svmmehall, veksthus, forretninger -rm titun l irhIN HViuak oteAalisakkerivikup eqqaa susassaqarfinni annertuunikog torg. Omrdet er soleksponert, ligger tett mot havna og kan girs us ERERUU E saisut IN HVh SS RV ss UU Einissiiviusinnaavoq, soorlu kulturikkut illorsuaq/filmer-tarfik, naluttarfik,uu vManiitsoq en ny fasade mot sjen og havna. Kaiene her kan bli UTin hveer SS RV/IS S UT BOineriartortitsivik, niuertarfiit illoqannginnersarlu niuerfiusinnaasoq. viktige for sm fiske- og fangstbter. Omrdet markerer enden av AR IS LIG SISA UTSumiiffik seqerngup saq-qarsimaarfigisarpaa, umiarsualivimmut gangveisystemet som gr gjennom sentrum. RS IT IUqanittumiilluni imaaniillu Maniitsumik isikkuminarsaataassalluni.T IT/INTas-sani talittarfiit aalisarnikkut pinialunnikkulluOmrde det gamle torget er i dag underutviklet som et viktig byrom,ISSIATtpingaarutilinngorsinnaallutik. Sumiiffik pisuinnaq qeqqaniit aqqutinikog har et stort potensiale til utvikles til bli Maniitsoqs torg media it/i ni sstikinneqartarpoq. torghandel, vilt- og fiskemarked, forretninger og boliger. Torget har en utfrontal henvendelse mot sentrum, og en mot havna og havet. Torgeti rssa tis lig su /bo suu rvin hveIlloqannginnersaq niuffaffiusartoq ullumikkut pingaarutilittut iluamikkan forandre uttrykk p sommer og vinter, med bla. springvann somerpiorsaaffiunngilaq, Maniitsumilu niuffaffiusinnaasutut pingaarutilittutom vinteren kan bli isskulptur.ineriartortinneqarsinnaagaluarluni, uumasunik nujuartanikaalisakkanillu niuffaffik, niuertarfiit inissiallu. Illoqannginnersaqtakussutissiaq:qeqqata tungaanut, taamatullu umiarsualivimmut immallu tungaanutaalisakkerivik allanngortillugu piuinnassaaq - tukertitsivik, kulturiammasuuvoq. Illoqannginnersaq ukiuunerani aasaaneranilu allatut inuutissarsiuteqarfillusassarsinnaavoq, ilaatigut tissaluttuliinikkut ukiukkut sermimik illustrasjon: illoqarfiup qeqqata pitsanngorsarnera ullutsinnut malinnaatillugu: akulikillisillugu - allanngortilluguoppgradering av eksisterende sentrum med moderat forandring: fortetting - omdanning kusassarlugu.fiskefabrikk bevares og omdannes - veksthus, kultur og erverv 75 3. 3 Pisussamut pilersaarut 1:2000 Inuutissarsiut // Nring situationsplan 1:2000 qaliap qaava m2-imut 1 mm sialuk = 1 liter imeq 1 mm regn = 1 liter vand pr. m2 tagflade 1 mm regn = 1 liter vand pr. m2 tagfladeIllu INERIARTORTITSIVIK _illoqarfiup qeqqakaaviiaarnermut tunngasoq _sentrumsomrderREGNvandSNESN VKSThus - kredslb Pe al qqtil liss issatilby ut avi sy gnin m mSNSN E Ege g ut Kohu sr mmRE REGNGNdh u va vaus ni ndndpallape ffisssy qqi uage ssinuussutissarsiutit/ hu aa akunnittarfik hotelBR s v inissiatik erhverv/boligny UG BR SE UG N n aputaasiviullunilu imiisivik qerinaveersagaqfrostsikker beholdning--SNE og VANDSNE og VAND SE ut frostsikker beholdning N aa q nunamut naggorissaatittimersortarfikkompostJORDkompostjordidrtshal inuussutissarsiutit/inissiaterhverv/boligtakussutissiaq: pisortat takutertsiviutaat - atorluaanikkut nioqqutissiorfikillustrasjon: offentlig veksthus - brekraftig matproduksjonINU ER USS atuarfik9HV UTISERV/B SAR OL SIU skole IG TIT /INISSinissiat bolig IAT8 CAF 5 aqoqfit uf al rke oq l. ki g INI S IK BO SIATRF LIGIARN KULTURikkumut tunngasunik in ngd AA SS Kuu o u7 su msSA UTI illoqannginnersami tuniniaavik ttu -hRI B t i usNE ad-llu IT at UTKULTURtorv SI m SAR ISUTSS RVUU VEoq rkeIN RHEkial 4 AFufC fik SARSIUTIT IN RH LIG UU VE ESS RVERHVERV/BO UTINUUSSUTISISSARS/ INISSIAT IN RS ER Akunnittarfimmut IUT SA HV UU IU VITalliliissutER SS TIT tilbyg. hotel k UT arfiIS 6 itt -T TIU nun lSI ARIN HVak oteS 5 ISERUU EUTSS RVh SS RV UU VE IN H UT ERIS S 1 AR al IK SI Eh FM R UT M TA IT UT SV AL N rikkuti Kultu ortitsinerm2Na q luin eriart ud ulis ttar aq en aa fikillorsu kulturhus T d nn VKSrs gitsba oss qin3 illoqarfiup qeqqata pitsanngorsarnera annertuumik allanngortillugu: akulikillisillugu - allanngortillugu nutaaliorfigalugu - nutaamik umiarsualiviup tungaanut suliaralugu takussutissiaq: aalisakkerivik ingutserlugu - nutaaliorfigalugu: tukertitsivik-/kulturikkut illu, timersorneq inuutissarsiuteqarfiilluoppgradering av eksisterende sentrum med betydelig forandring: fortetting - omdanning nybygg - ny havnefront illustrasjon: fiskefabrikk rives - ny bebyggelse: vekst-/kulturhus, sport og erverv77 4. pilersaarut program3 Inuutissarsiut // Nringnutaamik sanaartorneq umiarsualivik havneomrde4 Kulturikkut ineriartortitsinermi illorsuaq2sannaartugaq atatiinnassaaq ny bygning nutaamik sanaartorneq allilerluguvkstKULTURhus NALUTTARFIK SUTORNIARTARFIKny bygningbygning bevares - udvidesSVMMEhalCAFE1 sanaartukkat atatiinnassapput5atatiinnarneqassaaq Nutaamik INUUSSUTISSARSI-assequuteqarnermut inissaqbevaresbygninger bevares iconplads til nyt ERHVERV hus K STV IKSIVIT NAAT6 fabrikki piissaaq LU nutaamik sanaartorneq ILINEQARFIIT /INUUSSUTISSARSIUT saqqummer- fiskefabrik fjernes - sitsivik teaterny bygning cafe atuakkanik atorniartarfik katersortarfik BOLIG / ERHVERV udstilling NALUTTARFIK teater bibliotek SVMMEHAL forsamling pinnguartarfik / uffarfik puaasartitaq / sauna / ukiuunerani naluttarfikputtasoq // silami sassaalliineqKULTURIKKUT ILLORSUAQ legeland / spa / sauna / vinterbadning flydebro // udendrs serveringKULTURhus TALITTARFIK ALLISSAAQKAJEN UDVIDES79 5. pilersaarut program Inuutissarsiut // Nring illoqannginnersaq torv7 sanaartugaq nutaaq KALAALIMINEERNIARFIK ny bygning 8 sanaartukkat nutaatILLOQANNGINNERSASSAQ BRTTETnye bygningerNYT TORVillut piiarneqassapput bygninger fjernesillut piiarneqassapputilloqannginnersaq ammarluguumiarsualivimmut isikkivikbygninger fjernes-torvet bnes-udsigt til havnPISINIARFIK PinnguartarfikTissaluttuliaq Sutorniartarfik caf 9 sanaartukkat nutaat INISSIAT ny bygning BOLIG isikkivikudsigt81 6. 88Inuutissarsiut // Nring ILLOQANNGINNERSAQ nutaaq: aasakkut ILLOQANNGINNERSAQ nutaaq: ukiukkut det nye TORV: sommer det nye TORV: vinter takussutissiaq: illoqannginnersaq - inuutissarsiuteqarfik inissiarlu - peqqissarneq - ataatsimoortarfik tusatsiakkanik oqallittarfikillustrasjoner: torg - erverv og bolig - lek og rekreasjon - mteplass og kamikkpost 83 7. BrekraftBrekraft xx, xx Attassisinnaaneq // // xx, Imminut nammassinnaaneq/napatissinnaaneqSilaanaap allangoriartorneranut naleqqussarneq atortussatigutOm brekraft Ullumikkut ineriartortitsinerni imminut napatissinnaaneq avatangiisinillu atorluarsinnaasutigut oqorsaasersuilluarnik-kullu anguneqarsinnaavoq.Det er i dag en politisk selvflge definere hye ambisjoner mht. pitsaanerulersitsiniarneq politikkikkut pingaartitatut oqariartuutaasarput. Aammattaarlu apisarnera eqqarsaatigalugu inissianik (sumiiffinni)brekraft og miljstandard ved nye utbygginger. Det betyr ikke at det vil Imaanngilaq imminit takkukkumaartut, siunissamili anguniagassatut oqariar-inisseeriaaseq, aasakkullumi oqquartaniitsitsisarnissaqkomme av seg selv, men at det i fremtidige guide lines m defineres og tuutaasariaqarlutik allaaseralugillu, sumiiffimmi sanaartukkatigut pitsaassutsitmisissuiffigineqartariaqarlutik. Illuinnaat eqqarsaatigalugit aneersuar- beskrives hvilken standard som gjelder for omrdet og det enkelte bygg. qanoq ittuusariaqartut. Iluamik eqqarsarnerunavianngilaq pitsaassuseq tarfeqartitsinermi illumut atasuutinnissaat anguniartariaqarluni, seqerngupDet er en illusjon tro at det ikke koster mer i rene investeringer hyne pitsaasoq anguniarlugu annertunngitsunik aningaasaliiffissatut isigi- qinngornerata kissaa atorluarlugu, taamaalillunilu sumiiffinni silaanaap standarden, men kt kvalitet vil derimot gi bedre driftskonomi over byggets gaanni, illuatungaatigulli pitsaassuseq pitsaaguni piunerani ingerlatsinikkut kissaa qaffatsinneqarsinnaammat. Illoqarfiup nutaartassaani aneersuar-tarfiitlevetid. Boligstandarden i Grnland m bli bedre enn i dag, og penbare aningaasartuutikinneruffiusussaa-voq. Kalaallit Nunaanni illut pitsaassusii seqerngup qinngornerata kissaata tungaaniitinnginnissaat unamminartuussaaq.boligkvaliteter og hy teknisk og arkitektonisk standard m utvikles og ullumikkumut sanilliullugit pitsaanerusariaqarput, kiisalu illut pitsaasutIlloqarfitoqqami isikkiviit aamma seqenrgup qinngornerata tungaanniillutik.implementeres i fremtidige boliger. teknikkikkut atortorissaartut isikkorissullu ineriartortitassaapput siunissami inissiaqarnikkut atuutilersussatut. Nunagissaanerit unamminartorujussuupput nunatat allanngorarnerujussui, Tetthet og mulighet til god utnyttelse av infrastruktur, samt korte avstander aammalumi nunarsuarmi ilusiler-suinikkut piumasaqaatit eqqarsaatigalugit.og god tilrettelegging for gende og syklende er i seg selv brekraftig. Som Illut akulikissusii attaveqaatitigullu periarfissarissaarneq, taamatullu ornigassat Pisarnertulli illunik qaqqanut inissitsitserisarnerit aamma isiginiarnis-saaten konsekvens av dette vil det, bde teknisk, konomisk og sosialt vre mer qanitsillugit kiisalu pisuinnarnut sikkilertunullu aqqutissarisaartillugu,pisariaqarluni, soorunalimi mianersortumik. Nunap pissusaa malillugu brekraftig fortette og forsterke den eksisterende byen Maniitsoq fremfor tamanna immini atuilluarnerusussaavoq. Tamatumalu malitsigisaanik,sanaartornikkut Maniitsumi periut-sip ingerlateqqinnissaa pisariaqassaaq,bygge en ny bydel over 1km unna. Dersom det konkluderes med etablere Ma-niitsup illoqarfitoqaani teknikkikkut, aningaasaqarnikkut inunnullutassa qaartiterineq nunagissaanerlu atorpallaarnagit. Maniitsumi utoq- en ny bydel m det sikres at ogs den gamle bydelen og den eksisterende atugassarititaasutigut atorluaanerussaaq, il-loqarfiup avataani 1 kilometerinik qaat illutaavani nunap pissusaanik malinninniittarnermi periusitoqqaqhavne- og sentrumsstrukturen styrkes. ungasissulimmi nutaamik immikkoortortaliinngikkaluarluni. Illoqarfilli nutaa- qimatsineruvoq, tassani annertuumik qaartiterineq nalimmassaanerluni mik immikkoortortalernissaa aalajangiunneqarluni inerniliunneqassappat, atorneqarsimagamik. Attaveqaatinik aqqusinernik pisuinnaallu aqqutaannik For en ny byvekst, bde i form av en eventuell ny bydel, eller som en tamatumani illoqarfitoqqap umiarsua-liviullu kiisalu qeqqani aaqqissuutat teknikkikkut aaqqiinerit pisariaqarput, taamaalilluni pisariaqanngitsumikbyomdanning av eksisterende by, vil det vre endel brekraftsmomenter piorsaaffiunissaat aamma qulakkeerniarneqartariaqassalluni. qaartiterisoqarani. Aqquserngit inger-lavissaat nunap isikkuanik som br legges til grunn som guide lines: allannguivallaarnaveersaarluni inissittariaqarput. Illoqarfimmik nutaaliornermi, soorlu nutaamik immikkoortortaliornermiUniversell tilgjengelighet har blitt en forutsetning i europeisk og illoqarfitoqqamilluunniit allannguinermi, tulliuttutigut aallaavigalugit nukinnik Illoqarfik/pinngortitaq Kalaallit Nunaanni imminnut ataqatigiilluinnartuupputskandinavisk bygningslovgivning de seneste rene. Det vil vre naturlig at atorluaanissat toqqammavilersuutaasariaqarput:- angerlarsimaffinniit asiarfissaq aanaralaarsuaq, tamannalumi aamma dette implementeres i et fremtidig Maniitsoq. Det er imidlertid lett se store innuttaasut toqqissisimanerinut takussutissaalluni. Maniitsumi aatsiteri-vissami utfordringer knyttet til topografien og til mten man tradisjonelt har anlagt Sutigut tamatigut tikikkuminartuutitsinissaq ukiuni kingullerni europamiilloqarfiup nutaartassaa pingaarnertullu aqqusinissaa, nunami qaqqanut trappeadkomster til boligene. nunanilu avannarlerni sanaartornik-kut inatsisitigut piumasaqaataalernikuuvoq.asialaarnissamut iluaqutaa-sussaavoq, aamma illoqarfitoqqamiit. Nunatat Tamatumalu siunissami aamma Maniitsumi atuutsinnissaa pissu-immikkuullarissut illoqarfiup nutaartassaani aamma takussaasa-riaqarlutik, Passivhus-/ lavenergistandard er ikke lovfestet, men vil sannsynligvis bli sissamisuussalluni. Nunalli sannaatigut kiisalu periusitoqqat atorlugit inissianutsoorlu illoqarfitoqqami taamaattoq.kunne bli det i nr fremtid. Det er uansett p alle mter lurt legge seg opp majuartarfeqartitsisarnertigut aamma unamminartorpassuaqarluni.i mot hyeste standard for varmeisolasjon nr det skal bygges nytt. Mye av Naggorissaatissiorneq Maniitsumi uumassuseqartut igitassartaanit den eksisterende bebyggelsen har drlig isolasjon og teknisk kvalitet, og m Illu nukinnik atuinikiffiusoq inatsisitigut aaqqitaanngilaq, siunissamili nunatanut naggorissaasiorneq ingerlan-neqarsinnaavoq. Aammattaaq inunnit etterisoleres og oppgraderes. qanittumi inatsisiliuunneqariaannaallu-ni. Taammaakkaluartorli nutaamik ataasiakkaanit pisortanilluunniit illoqarfimmiit kuuffissuartigut eqqaqqanik sanaartortoqassatilugu oqorsaasersueriaatsikkut pitsaanerpaaffissamiititsi- naggorissaasiorfimmik pilersitsisoqarsinnaalluni - imaanut kuutsiinnarnagit. Varmepumpe fra sj er en svrt gunstig og effektiv varmeprodusent,Ungasissuseq: nissaq sutigut tamatigut isumatusaarnerussalluni. Ullumikkut sanaartukkat Taamaattoqarsinnaanera ilisimaa-rineqarpoq, aammalumi naasorissaasunit med opptil 5x virkningsgrad. Det forutsettes felles varmesentraler for flereilloqarfittaassaq biileqqaarluni ilarparujussui oqorsaarnerlutaaqa-lutillu teknikkikkut malinnaatitaanngeqaat, inerisaatitut misilittagaqarfiulluni, soorlu Norge-p sineriaani. boenheter, og vannbren varme. Vannbren varme er ogs et komfort-tiltak tikinneqarsinnaassaaq, illoqarfiupsom har god fleksibilitet til bruk med flere energikilder. Varmepumpe kanqeqqassaatut siunnersuut pisuinnarluni taamaalillutik oqorsaqqittariaasarlutillu pitsanngorsartariaqartarlutik. cykilerluniluunniit tikinneqarsinnaavoqogs benyttes som varmekilde til eventuelle veksthus i Maniitsoq sentrum. Erngup kissartup pumpia pitsaasuuvoq, tallimariaammikavstand: ny bydel blir bilavhengig, foresltte sunniuteqarsinnaasoq. Inissiallu arlallit ataatsimoo-russamikKlimatilpasning vil kunne skje gjennom bruk av holdbare materialer og sentrumsnre omrder kan ns gende/syklende kiassaateqarfeqarnissaat pisariaqarluni. Imermik kissartumik god isolasjon. Videre br det gjres underskelser av bygningsplasseringer pumpeqartitsinikkut pitsaasuuvoq, nu-kinnit arlalinnit aallerfiusinnaasoq. (lokalt) for hindre unsket snopphopning, samt for skape gode l- By/Natur er nrt integrert i Grnlandske byer - det er korte avstander fra Aammattaaq imermut kissartumut pumpeqartitsineq, Maniitsumi naatsitsivi- situasjoer om sommeren. P boligniv br i hovedsak private balkongerboligomrder og ut i naturterreng, noe som ogs er sterkt uttrykt som viktig liornermi atorluarneqarsinnaalluni.trekkes inn i boligkroppen for skape l, fange solvarme for derved hevefor befolkningens velferd. En ny bydel i Maniitsoq og en ny hovedvei motlufttemperaturen p uteplassen lokalt. I den nye bydelen er det en utfordringsmelteren vil gi en lettere adkomst til bakenforliggende naturterreng, ogsat hovedinnfallssektor for solvarme er motsatt av utsiktssektor. I eksisterendefra den eksisterende byen. Det karakteristiske landskapet br vre et tydeligby er solsektor og utsiktsektor sammenfallende.element i den nye byen, som det er det i den eksisterende. Terrengtilpasning er en utfordring med et svrt kupert terreng og kende Kompostering av organisk avfall kan gi et godt og nringsrikt tilskuddkrav til universell utforming. Det er imidlertid et svrt markant karakteristika til etablering av vegetasjon i Maniitsoq. Det er ogs mulig etablereog en stor inspirasjon se den mten bygningene tradisjonelt har vrt individuelle eller sentrale anlegg for kompostering av kloakk fra byen isatt oppe p fjellet, med en forsiktig berring av grunne. Det br vre en stedet for pumpe dette p havet. Dette er historisk sett kjente og utprvdeforutsetning at det skal viderefres en Maniitsoq mte tilpasse bygg til metoder for kultivering av karrig jordbruksjord, f.eks. fra kysten av Norge.terrenget, uten undig sprengning og planering. Det nye eldresenteret iManiitsoq viser et brudd med tidligere tankegang om terrengtilpasning, oger bygget p en stor utsprengning og grusfylling. Teknisk infrastruktur brlegges i veier og gangveier for unng undig fjellsprengning. Veifringerm i detalj tilpasses det srbare terrenget. 85 8. Attassisinnaaneq // BrekraftEqqakkanik immikkoortiterineq: Nerisassat nutaat2Kialaartitat / assiaqutit 1 Eqqakkanik immikkoortiterineq-->uumassusilinneersunit eqqakkat naggorissaasiassat (immikkoortitereqqinneq/saliineq/uninngatitsineq/ ) illoqarfimmeersullu-pissusissamisoortutAalannguuttoq/ fersk og kortreist mat-assassukkatLune soner / skjermingErngup nunameersup avataannarsuanutaalaannguunneraFordamping//naggorissaanermi naatsiiveqarnermilu atugassanik naggorissaasiorneq nakkutigineqarluni ingerlasoq --> Nerisassanik tunisassiornissami naatitsivinni-naturlig-hndlagetevapotranspirasjonnaasorissaanermilu naggorissaat (niuernikkut/ namminersortuunikkut)-->nerisassat illoqarfimmi tunisassiassatut neqeroorusiat (nutaat illoqarfimmeersullu) +-->Eqqakkat nerisassaneersut--> Illut inerisaaviit/nunamik 2 Kissalaartitat paasineqarneraniit pinngortinneqarnerinut + immikkoortumi piginneqqaartussaanermi atortunut tunngasunik ilisimatusarneq -->nunamik atuineq -niuernikkut naggorissaasersuinikkut naggorissaalluni naatsiiviliorneq /imermik atueqqinnikkut imerterineq (4)-->Peqqissarfiusinnaasunik/qasuersaarfiusinnaasunik nunatanik -Namminersornikkut Veksthus/jordbrukQarsutsisoorneqOverlp4 qorsooqqissuliortiternissaq -->naatsivimmit naasorissaanermillu eqqakkat naggorissaatinngortinneqassapput /naggorissaatitut tunisassiaralugit --> -kommersiell -privat Immap qaava Overvann 3 Eqqakkat aqqutaa saligivimmut ingerlaarfilik -->Eqqakkat suliarineqassapput/Kuuffik behandles/errortuutikoq tangikuujarneqarlunilu uumassusilinneersunikImmikkoortumi piginneqqaartussaanermutatortussanik ilisimatusarneqakuujarneqassaaq (kuuffinni sorujuk)-->kuuffimmiit kinneq patajaallisarneqarluni bakteriaajarneqassaaq -->Immikkoortiterineq/Nunamut naggorissaatissanikForskning p regionalt opphavsmateriale 9 123tunisassiorneq -->Nerisassanik tunisassiorneq --> 6Imeq errortuutikoqimermik atueqqinneq: Grvann4 erngup qaava imerlu errortuutikoq nakkartinneqarlutillu salinneqassapput -->Imeq katersorneqassaaq, perusuersartarfinnut kuutsittakkanut errortuutitut, 1naasunik imerterutitut imermillu tissaluttulianut atorneqarsinnaallutik--> Aalannguuttoq/ sorujuiaat/nakkartitsivik Naatsiivimmi naatsitsisarneq/ naggorissaaneq/Erngup nunameersup avataannarsuanut aalaannguunnera -->Sialuk/aput/erngup qaava--> Eqqakkanik immikkoortiterineq Erngup atoqqinneqarnera -eqqakkat uumassusilinneersut / naatsiiviliaq -nuna naggorissaammik naggorissuutitaq Suliarinera: ilaatigut UV atorlugu kalkertaajaaneq Behandling: bl.a.UV-behandlingalkalisering nerisassakutTankiTank hagebruk/ jordbruk/ park Avfallsortering -organisk avfall/ matavfall -frodig jord ved gjdslingVanngjenvinningNukissiuutit:5 Kuuffissuit saligivimmut atanilerneqassapput-->Kuuffiit suliarineqassapput /Imeq errortuutikoq tangikuujarneqarlunilu uumassusilinneersunik akuujarneqassaaq Filter/sil(kuuffinni sorujuk)--> errortuutikumeersumit kissamik nukissiaq kiassaateqarfimmut ingerlatinneqassaaq, ungasianiit kissaanermi atussalluni /Inimik kiassaaneq Naggorissaaneq -naggorissaatiliuut-->Errortuutikoq salitaq kuutsinneqassaaq (taseq, kuunnguaq, kuuk)--> Aalannguuttoq/Erngup nunameersup avataannarsuanut aalaannguunnera --> Sialuk/aput/ -immikkoortiterinerup kingorna -naggorissaammik tunisassiorneqerngup qaava (4)--> -najoqqutassiorneq uppernarsaasersuineq6 taseq(agguaqatigiisillugu kissassuserisartagaa:0-10C) imeq kissartumut pumpimut ingerlatinneqassaaq (siammasissuniittuni atortorissaarut)-->kissartumillu Kompostering -komposteringsanlegg -ettersorteringnukissiaq imeq kissartumut pumpikkoorlugu pilersinneqassaaq -->kiak kissamik taarsersuutikkoortillugu nateq kiassaallu erngup kissarneranit kiassagaasunut -produksjon av gjdsel -utarbeidelse av forskrift og sertifiseringingerlatinneqassaaq.kuuffissuit patajaallisarneri+ 7 Imeq seqerngup qinngorneranit kiassagaq (siammasissuniittuni atortorissaarut) erngup kiassakkap pumpiamut ingerlatinneqassaaq-->Erngup kiassakkapsorujuujarneriluStabilisering og steriliseringpumpiamut ingerlatinneqartoq kissamik taarsersuutitikkoortillugu inimik maqitsiviullu ernganik kiassaanermi atorneqassaaq (nateq/kiassaat erngup kissarneranitav avlpsslamkiassagaq).AtortulersuutitKallerup innera:Infrastruktur+ 8 Anoresaateqarfik (qitiusoq) aamma ungasianit kiassaanermi aqqutinit (siammasissumiittut) innaallagissat aqqutaannut pisortanit pigineqartunut pilersuissapput Qorsooqqissoqarfiit-->Imermut kissartumut pumpimut, qullernut il.il sarfaq atugassaq.AssartuineqIlloqarfik/ ineqarneq/ nuna -peqqissarfik-Cykelerfissaq/ pisuinnaat aqqutaat Grnne omrder -tamanut ilaasartaatit -rekreasjon-biilinut angallaffiulluartoqTransportInuunermi atugarissaarnerulernissami illoqarfiup, ineqarnerup nunallu pitsanngorsarneqarnissaannut arlaqartut iluaqutaasinnaapput:-sykkelsti/ gangveg-offentlig transport9 Qorsooqqissoqarfiit/avatangiisinut migutsitsinngitsoqarfiit + illut nukimmik atuinikitsuliornissamik angusaqarusussuseq (nukissiut attassisinnaasoq) + d-bilkollektivnunamut naleqqussaaneq + sanaartornermi atortut attassilluarsinnaasut + silaannaap pisusiinut naleqqussaaneq + tamatigoortumik ilusiliineq + assartuutit rudnb Ste Maniitsoq aqagu + -akulikitsut -inooqataaneq3/5 8 9 -qanittumiittut -inissiat pitsaassusii -Pinngortitaq Tamanut atortoq Maniitsoq i morgenTikinneqarsinnaanera -tett Universell -sosialttilgjengelighetKompostering: nik Illoqarfik/ineqarneq/nuna+ Soukiss orne up -korte avstander lfa iut ra -boligstandardn inng rngAnorimit nukissiaq 7 -natur By/bolig/landskap1 Avfallsortering-->organisk avfall til komposteringsanlegg (ettersortering/ rensing/ lagring)/Kontrollert produksjon av sertifisert gjdsel til jordbruk og hagebruk er q eqietVindkraft siunglla ut/ + gis-->Gjdsling ved matproduksjon i veksthus og jordbruk (kommersiell/ privat)-->Tilbud av lokal produsert mat (fersk og kortreist)-->Matavfall-->S aa issiSilap pissusaanutinn nukNukik 2 Oppdagelse og skapelse av lune soner+forskning om regional opphavsmaterial-->Anlegging av hager og park med frodig jord ved gjdsling/Vanning medKloakk (blackwater)naleqqussaaneq lta an nirKuuffissuaq (imeq-maskiinat/uumassusilnneersut/kimiimik akooru- vo ing eraKallerup innera Klimatilpasningge itresirkulert vann(4)-->Oppfostring av grnne omrder til rekreasjon-->avfall fra hagebruk og jordbruk til kompostering/Produksjon av gjdsel-->oto nukgornerrortuutikoq)-imermut kissartumut pumpi-seqinermit anorimillu nukissiorneq Inissiap pitsaassusialle gu inn3 Kloakk ledes til renseanlegg-->Kloakk behandles/Avlpsvann skilles fra nringssalter og organisk stoffer (avlpsslam)-->Avlpsslam stabiliseres og -mekanisk/biologisk/kjemisk behandlingBoligkvalitet8 lce arn p q-kuuffissuarnut saligut /ph pEnergi So aam rngusteriliseres-->Kompostering/Produksjon av gjdsel til jordbruk-->Matproduksjon-->Elektrisitet+Q eqeIllut atuinikitsut/Kvartal-renseanleggVanngjenvinning: S-varmepumpe Nukimmik atuinikitsutKittaaraluni saligut-sol- og vindkraftKiassaateqarfik-kloakkrenseanleggPassivhus/ avinngarusimaneq4 Overvann og grvann siles og renses-->Vann lagres og brukes igjen for vannklosett, vanning av planter og til vannskulpturer-->Fordamping/evapotranspirasjonVarmesentralLavenergistandardIsolasjon +-->Regn/sn/overvann-->utillit suliarineriImermut kissartumut pumpinunamut naleqqussaaneqEnergi:Terrengtilpasning 5 Kloakk ledes til renseanlegg-->Kloakk behandles/Avlpsvann skilles fra nringssalter og organisk stoffer (avlpsslam)-->Varmeenergi fra avlpsvannet Imermut kissartumut pumpi Anori/aput Vind/snoverfres i varmesentral til fjernvarmenett/Oppvarming av rom-->Renset avlpsvann ledes i resipient (sj, bekk, elv)-->Fordamping/evaporasjon-->Regn/sn/overvann (4)-->UngaNKissamik taarsersuutFjern sianit kia varme ssaa+Varmepumpenett nerm6 Sjvann(gjennomsnittlig temp.:0-10C) ledes til varmepumpe i et hushold (desentralt anlegg)-->Varmeenergi settes fri i varmepumpe-->Varme overfres vedi aq qutitSeqineqSol V Varmeveksler(+)+varmeveksler til vannbre gulvvarme og radiator. KompressoriTaseq/imeq Kompressor Varmepumpe sj/vann Isikkivik UtsiktSSanaartornermi atortussat 7 Oppvarmet vann fra solfanger (desentralt anlegg) fres til varmepumpe-->Frigjort varmeenergi fra varmepumpe brukes ved varmeveksler til oppvarming av romQitiusoq + moh -Avatangiisit pillugit nalunaarutSentraltstrm til varmepumpe, belysning osv. VentilTaseqNuna Imeq salitaq kuuffimmeersoq Renset avlpsvann0-10CSj TerrengBy/ bolig/ landskap, flere komponenter vil bidra til en by, til boliger og landskap av hy livskvalitet:6 9 Grnne omrder + ambisjon om passiv-og lavenergihus (brekraftig energikilde) + terrengtilpasning + brekraftige byggematerialer + klimatilpasning +Siammasissumitakussutissiaq: illoqarfimmi atorluaanikkut aaqqissuussineq universell utforming + brekraftige transportsystemer + planlegging av infrastruktur + fortettingsprinsipp akkumuleres i byenDesentraltillustrasjon: bredyktig bykosystem-->byen med sosiale knutepunkter mens landskapet vil fortsatt sette sitt preg p de forskjellige sted (havet/fjell, vann/stein).87 9. Attassisinnaaneq // Brekraft Naasoqassuseq Om vegetasjon Byen som sted for produksjon av mat er blitt en global bevegelse Maniitsumi innuttaasunik ataatsimiititsinermi illoqarfiup nutaartassaataIlloqarfimmi nerisassirofeqarsinnaaneq nunarsuarmi tamarmiDet er i beboermter i Maniitsoq uttrykt nske om kunne ha mer(urban agriculture) som omfatter alt fra hager i byenes parker, naasulersorneqarsinnaanera orpilersor-neqarsinnaaneralu kissaatitut atuuttuuvoq (nunaateqartarneq), tamatumani illoqarfinni vegetasjon og trr i en ny bydel. Det finnes et arboret i Narsarsuaqmellomrom, gamle industriarealer og gammel infrastruktur, til grnne saqqummiunneqarnikuuvoq. Kalaallit Nunaata Orpiuteqarfiasanaartorfiunngitsuni katersuuttarfinni naatsivinniit, illut akornini,(Kalaallit Nunaata Orpiuteqarfia) der det finnes gode kunnskaper om taklandskaper og produksjon av frukt som bytrr. I mange megabyer er Narsarsuarmiippoq, Kalaallit Nunaanni nunatat naasoqassusiiniksuliffissuaqarfikut toqqavikuini atta-veqaatillu aqqutikuini, qaliathy vegetasjon i Grnland. Vi har ogs konsultert Kristian Nyvoll ved dette en del av underliggende demokratiprosesser, men har ogs, etter ilisimaarisaqarluartoq. Uaguttaaq Troms-mi Issittumi naatitsiviu-qaavini naatsitsivinnut kiisalumi illoqarfinni orpinnik naatsitanut.Arktisk-alpin botanisk hage i Troms, som har kommet med noen hvert som verdens matproduksjon har stagnert, helt klart ftt strre og tilik Kristian Nyvoll attaveqarfiginikuuarput, assigiinngitsutigulluIlloqarferujussuar-ni amerlasuuni taama periuseqarneq innuttaasut anbefalinger. P bakgrunn av en kort, innledende underskelse virkermer serist fokus som fremtidig overlevelsesprosjekter. I Grnland vil innersuussuteqarnikuulluni. Annikikkaluamik misissueqqaarnermioqartussaaqataanerinut atatitaasarpoq, kisiannili aamma nu-narsuarmidet sannsynlig kunne etablere trr i lune soner i Maniitsoq, menndvendigvis matproduksjon og jordbruksproduksjon f et annet utslag Maniitsumi oqquartani orpinnik naatitsisinnaaneq periarfissaqarsorinarpoq,nerisassaalatsinerup pileriartorneranut attuumassuteqarami, siunissamidette m prves ut i konkrete forsk p stedet. Opphavsmateriale er og fokus, men de samme ideer om kortreist og lokalprodusert mat som tamannali su-miiffinni misilinneqaqqaartariaqarluni. Aallarniutitut inuussutissaqartitsiniarner-mi saqqummeraluttuinnassagunarluni. Kalaallit ekstremt viktig (mer for noen arter som bjrk og furu). I mineraljord kan gjelder andre steder, vil selvsagt ogs vre interessant diskutere i ikkutassat pingaaruteqartuupput (pingaartumik bjrk aam-ma furu Nunaanni nerisassaqassutsikkut pisariaqartitsinermi nunaate-qarnermilu, man plante rett ut. Det m vannes i etableringsfasen, samt skjermes for Grnland. eqqarsaatigalugit). Nunami atortussiassanik naatsitsiviusinnaasumiallatut periuseqartoqassaaq, kisiannili qanittuni sumiiffinnilu allanituullikonkurrerende vekster og menneskelig slitasje. Myrjord m dreneres, ikkussiinnarluni naatitsisoqarsin-naavoq. Aallaqqaammut imerterineq nerisassiorfeqarsinnaaneq atuukkiartortussalluni, Kalaallillu Nunaanniog det m plantes i l-soner. Tilgang til, og etablering av vekstjord kan Programmering av grnne omrder er en mte hente frem pisassaaq, taamatullumi aamma ungalullugit allanit inunnillu nungullar- oqallisiginissaa aamma pisariaqarluni.til en stor grad komme fra kompostering av organisk avfall og kloakk fragrunnleggende egenskaper i omrdet slik som topografi, vegetasjon, sarneqaqqunagit. Nuna myralik paqqersagassaasarpoq, oqquartaanilu befolkningen. ulike naturkvaliteter osv. Dette er enkle, men viktige observasjoner som ikkussuiffigalugu. Nunami naatsitivilior-nissaq uumassusillit kuuffissuillu Nunatanik pilersaarusiornissaaq sumiiffinni nunap isikkuanut, gjr det mulig se, og etablere nye strukturer og nye lag av program igitassartaat atorlugit naggorisaasianik naggorissaanikkut pisinnaavoq. naasoqassusianut, pissutsimigullu allanngo-rassusianut il.il. Produksjon av mat i Grnland har i hovedsak vrt knyttet til fangst,og bruk som kan forberede omrdet for en fremtidig byplan. I Grnland pinngitsoorani pisariaqarpoq. Taama isigineq nalinginnaasuugami jakt og fiske, og noe jordbruksproduksjon i Sr Grnland. Ved etableringvil slike grnne omrder ogs kunne programmeres for vinterbruk som Nerisassaqassuseq Kalaallit nunaanni aalisakkanit piniakkanillu pingaartinneqartariaqarpoq, assigiinngitsutigummi siunissamiav en aluminiumssmelter i Maniitsoq br det utredes muligheter forhvit struktur, -der landskapet kan forandrer bruk og karakter om vinteren annertoorujussuuvoq, annikinnerusumillu aamma Kalaallit illoqarfiliornissamut pilersaarusiornermi aaqqissuussinernilu pisariaqarluni. industriell produksjon av mat i industri-drivhus i forbindelse medp grunn av store snmengder. Nunaata Kujataani naggorisakkaniit. Maniitsumi alumiiniumik Kalaallit Nunaanni nunatat qorsuit taamaattut aamma ukiuunerani aluminiumssmelteren. Det er et tiltak som vil virke p mange niv: - aatsiteriviliornikkut, naatsitsiviit toqqammavigalugit nerisassiorsinnaaneq nunatatut qaqortutut atugassatut piler-saarusiorneqarsinnaapput - nunap ved anvende all energi som produseres til verket, -ved generere Ved lage omrder med sammenhengende naturkvaliteter, misissuiffigisariaqarpoq. Taama iliuuseqarnissaq arlalitsigut pisinnaa-voq: aperujussuarnerata kinguneranik allatut atorneqarsinnaalerlugit.arbeidsplasser, og ved sikre Grnland mer kontroll over egenbevegelseslinjer, offentlige og private programmer osv. bygges lag - nukiit aatsiteriviliornermi pilersinneqartut tamakkiisumik atornerisigut, matproduksjon. Det er lite sannsynlig at det legges fjernvarme fraav strukturer som kan underskes hver for seg, men som samtidig - suliffeqarfinnik pilersitsinikkut, Ka-laallillu Nunaanni nerisassianikSumiiffiit nunatat pinngortitatut pitsaassutsimikkutsmelteren til byen, og energi og varme i Maniitsoq by m derfor komme virker sammen nr lagene mtes eller overlapper. Byer trenger ofte nioqqutissiorsinnaanerup inerisaaviginissaata qulakkeerneratigut. assigiinngissutaasa, nikerarnerisa, pisortanit inuinnarnit il.il. fra andre kilder som elektrisitet og varmepumper fra sjvann (se andreen viss dynamikk og visse forstyrrelser for at de skal oppleves som Aatsiteriffis-samiit kiammik illoqarfiup pilersorneqarnissaa qularnakujuppoq, pilersarusiorfiginerisigut, assigiinngitsut tamarmik immikkut steder i rapporten). Det foresls at det kan etableres mindre veksthusinteressante. Denne mulige spenningen og dynamikken kan oppst i taamaattumillu Maniitsup illoqarfiani nukiit pi-sariaqartitat tassani misissugassatut aaqqissuuneqarsinnaapput, ta-makkuli imminnut lokalt og individuelt for mer sesongbasert matproduksjon (sommer) det foldingen mellom ulike strukturer og kulturer; -for homogene strukturer pilersinneqartariaqarlutik, soorlu innaallagiaq tatsiniillu (nalunaarusiami ataqatigiillutik attuumasinnaallutik qaleriillutilluunniit. Illoqarfiit ilaat vil i store deler av ret vre mulig varme opp med passiv solvarme. og samfunn kan ofte bli uinteressante. Selv om Maniitsoq selvsagt har allami takuuk) imermut kissartumut pumpit. Siunnersuutigineqassaaq, eqeersimaartorujussuuf-fiupput, ilaallu arlaatigut aaqqissuutamik en begrenset kompleksitet, er det mulig dyrke frem og forsterke ogs naatsitsivimmik annikinnerusumik sumiiffimmi piler-sitsisoqassasoq, soqutiginarsagaasarlutik. Immikkoorutitut periarfissat ingerlanerillu ting som i dag ikke er fremtredende. inuillu ataasiakkaat namminneq (aasaanerani) atugassaminnik tamakku, immikkoortut agguataarnerisigut kiisalu aaqqissuussaanermikkut naatsitsisinnaallutik - ukiup annersaani seqerngup qinngornerata kissaa kulturikkullu assigiinngissuseqar-sinnaallutik, - aaqqissuussat inuiaqatigiillu atorneqarsinnaavoq. assigiiaat amerlasuutigut soqutiginaataaruttarput. Maniitsoq katiti- gaanermigut killeqaraluarluni, ullumikkut saqqumilaanngikkaluit aamma inerisaaffigineqarsinnaapput. 89 10. Inuutissarsiutigalugu naatitsivik qulaaniit isigaluguAttassisinnaaneq // Brekraft snitt: vertikalt industri drivhusseqerngup qinngorneranik nukissiuutinut toqqaviksolcellepanelnerisassanik tunisassiorneq assersuut::illu naatitsiviknaturlig ventilasjon pinngortitap silaannalersorneqarnera Bubble, Vstra Hamnen Malm, Monica Gora eksempel::drivhusmatproduksjonEqqakkat isumagineqarneri Illu naatitsivik inuutissarsiuutaasoq offentlig Illup iluani naatsitsiviliaq ukiuunerani naatitsivik Illoqarfimmi illu naatsitsivik avfallshndteringindustridrivhus pisortanit pigineqartoqvinterhagelokale drivhusillu + naatitsivik hus + drivhusEden Project / Geodesic Dome, Buckminster Fuller(offentlig) innendrs hage Manitsumi naasoqartarneq naatitsivinnik illuliinikkut sivitsortinneqarsinnaapput. Immikkut kiassaasersunngikkaluarluni seqinngup qinngorneranit nukissiuut kisiat atorneratigut silap qerinnarnera qaangiutiinnartorli naasunik naatitsisoqarsinnaassaaq. JUNIPER-EINEBETULA-BJRKJuniperus communis/ Common juniper/ Eine* Dvergbjrk:Vekstsesongen i Maniitsoq kan utvidesBetula glandulosaSALIX- VIEbetula nanaSalix alaxensis / Feltleaf willow / Alaskavie / Kaneq (Betula pubescens / Vanlig bjrk (-dun) / Birch* )Salix arctica / Arktisk pil / Arctic willowSalix arctophila // Nothern willow(Betula tortuosa / Fjellbjrk / Mountain Birch)(Usikkert om bjrk vil overleve, viktig med stedseget med mange uker ved bruk av veksthus. ISalix calcicola //Woolly willowSalix fuscescens // Alaska bog willowmateriale) realiteten kan det plantes/ss allerede fra detSalix glauca / Slvvie / Gray-leaf willow*Salix niphoclada //Barrenground willowLARIX-LERKLarix sibirica/Sibirsk lerk/Siberian larch* er slutt p nattefrosten uten at det trengsSalix planifolia // Diamondleaf willowSalix polaris / Polarpil / Polar willowLarix laricina / Amerikansk lerk / TamarackLarix lyalii / Fjellerk / Subalpine larchtilleggsoppvarming utover solenergi.SORBUS-ROGN POPULUS- POPPELSorbus decora / Labrador rogn / Northeast AmericanPopulus balsemifera / Balsampoppel / Balsam poplar*mountain ash* Populus trichocarpa / Brayshaw black cottonwoodSorbus groenlandica / Greenland mountain ashPRUNUS-KIRSEBRRIBES-RIPSPrunus padus / Hegg / Bird cherry*Ribes rubrum / Hagerips / RedcurrantPICEA - GRAN kan fungere i som lebeplantning, men Naatsivik ataatsimoorussaq /ukiuunerani naatsiivik blokkimutPINUS_FURUPinus sylvestris / Skogfuru / Scots pine*blir ingen prakteksemplarer, vil ikke bli hye.nutaamut nutarterinermiluunniit ikkutaq naasut, peqqissarfik, iloqannginnersaq 1:20000Pinus contorta / Vrifuru / Lodgepoe pine *bilde Felles hage/vinterhage inkorperert i ny eller rehabilitertvegetasjon, rekreasjon, park 1:20000( verdt prve, f.eks med fr fra Porsanger) blokkbebyggelse naatitsivik maaniinnarmiittoq frittstende drivhus Nuna: naasoqassuseqLandskap: vegetasjon Nunami issinnginnerusumi nunap affaa tikillugu I de lavarktiske vegetasjonssonene er inntil misissukkat::nunap qanoq issusia observasjon::landskapsteksturer naasunit assigiinngitsunit 325-it missaaniittunithalvparten av grunnen dekket av vegetasjon, qallerneqarsimavoq.og antall arter er omkring 325.Imarpissuup issikinnerusup sineriaa, Lavarktisk oceanisk, kysten fra 60-70 nord avannarpasissuseq 60-70 Mye nedbr og vind. Flyer med krekling Sialoqarluartarlunilu/apilluartarluniludominerer, -iblandet grnlandsk pors. Mye anoreqarluartartoq. Avaalaqiaqarfiit palleqarfiilludvergbjrk og lav vier. Varmekrevende vekster observasjon::planter misissukkat::naasut JUNIPER-EINE SALIX- VIE SORBUS-ROGNRIBES-RIPS PINUS-FURU ilaatigut paarnaqarluarfiupput. Kiammiksom hytvoksende vier fr ikke fotfeste. pisariaqartitsisut soorlu pallerit portusuunngortartut Mange blomster vokser i det botanikere atasinnaanngilat. Naasorpassuit naasorsiortartunit kaller urteleier. Sisimiut (66 56 12 N ) og naasusuvimmik taaneqartartumi naasarput. Maniitsoq (65 25 0 N) ligger i denne sonen. Sisimiut (66 56 12 N ) Maniitsorlu (65 25 0 N) nunap immikkoortuaniipput. Kilde: Arne Christian Stryken, Grnland,Topografisk forlag Oslo 2005, s. 150 Tigulaariffik: Arne Christian Stryken, Kalaallit Nunaat, Topografiskimik naqiterivik Oslo 2005, BETULA-BJRKLARIX-LERKPOPULUS- POPPELPRUNUS-KIRSEBRPICEA-GRAN qupp. 15091 11. Aallartiffik // Points of DeparturePoints of Departure // motstnd, srbarhet, premature gratification Piareersarneq, aallaaviit mianernartuilu Illoqarfiup nutaartassata ineriartortinnissaa kigaatsumik ingerlanneqassagaluaq, sutigut ineriartortitsinissaq pia-reersimaffiusariaqarpoqNaatsiiviit pisortanit pigineqartutC (aallavissatut - q.95), pilersaarutillumi suuneri. Illoqarfiup pioreersup ineriartortinnissaa, at-taveqaatit toqqammavigalugit ingerlanneqarsinnaavoq, illoqarfiullu nutaartassaani ineriartortitsinissami aqqu-serngit, erngup attavii kuuffiillu ingerlanneqaqqaassallutik. Isumaqarluinnarpugullu periuseq taanna illoqarfiup pioreersup iluani aallaavittut allanngortiterinermilu atorluarneqarsinnaasoq.Illoqarfiup nutaartassaata eqqaa, ullumikkut Maniitsormiunik sunngiffimmi ornigarneqarluartutut oqaatigineqar-poq. Taamaattumik sumiiffik annerusumik ilisimaarileqqullugu suut pitsaaqutiginerai nittarsaatigisariaqarput, pi-sussamut piareersaatitullusoq. Tamatumani London-imi titartaasartut eqqumiitsuliortullu muf-ikkut premature graticfication-imik taagugaat assersuutigineqarsinnaavoq, tassa qanoq iliuuseqarnissamikcommunity garden kajumissaarineq, ineriartortitsineq suli aallartinngikkaluarluunniit. Tamatumanilu siunertaalluni, pilersaarutini pileqqaarneriniit atorluarneqarsinnaasut C toqqammavissiuunnissaat. Maniitsumi imatut iliortoqarsinnaalluni, naatitsivissanik/or-pinnik misileraaneq, - nunamiit qillattarfissanik pilersitsinerit, - aammalumi pisuinnarnut sikkilertunulluunniit aqqu-sineeqqiornerit, taamaalilluni illoqarfimmut qanittumi pilertortumik, ajornaatsumik isumannaatsumillu pinngorti-tami ornitassaqqissunik pilersitsilluni.assersuut:: eksempel:: Sumiiffik sumiiffimmi aammalumi nunarsuarmi ataqatigiinnermi siusinnerusukkut eqqartukkatigut assigiinngit-sutigut mianernartuuvoq. Taamaattumik misissueqqissaarnerit ingerlateqqinnerini una aallaaviusariaqarluni, tassa pingortitaq inuiaqatigiillu avammut ilisarnaataasa mianernartuunerat, kiisalu ineriartortitsinissamik iller-suinissamillu pilersaarusiornerit sapinngisamik ingerlanneqartariaqarlutik. Forberedelse, utgangspunkter og srbarhetLe 56 St Blaise Paris, atelier darchitecture autogere Selv om en utbygging av en ny bydel vil ha en relativt stram fremdrift, br det gjres en refleksjonPOD - 1 POD - 1 over hvor utbyggingen frst begynner (points of departure - s.95), og med hvilke programmer.Ataasiakkaatigut ataatsimullu pisuinnarnut oppgradering og tilrettelegging gang- ogC Ved utbygging i eksisterende by vil det langt p vei vre mulig knytte seg p eksisterendeaqqusineeqqanik cykilerfissanillu sykkelforbindelse, bde som helhet og som A infrastruktur, mens det i en ny bydel m opparbeides strre vei-, vann- og avlpssystemer fr pitsanngorsaaneq aaqqissuussinerlu: issiaartarfiit, enkeltinngrep: benker, leplasser, gatelys, utbygging kan starte. Like fullt mener vi det er interessant, langt p vei bruke samme tenkning for pinnguartarfiit, aqquserngit qullilersorneri, utsiktsplasser, hager etc. utgangspunkter og omdanning ogs innenfor eksisterende by. nasiffilersuineq, naatsiviit il. Il..POD - 23 21 POD - 2 oppgradering av torget Omrdet for den nye bydelen ble beskrevet som et aktivt brukt friluftsomrde for beboerne Illoqannginnersap pitsanngorsarneqarneraPOD - 3 i Maniitsoq allerede i dag. En mulig introduksjon tll et nytt omrde kan vre allerede n POD - 3fotballplan/hall introdusere og etablere elementer av positiv karakter i omrdet som en form for forberedelse avArsaattarfik/timersortarfikPOD - 4 planen. En metode er det arkitekt- og kunstnergruppa muf i London kaller premature gratificationPOD - 4 tursti gjennom planlagte omrder till som gr ut p engasjere og motivere til engasjement, allerede fr utbyggingen har kommet iPilersaarusiorfiusuni pinngortitap takornarissanitnaturopplevelsesomrdeB gang. Konkret er hensikten gi noen av de beste delene av planen fysisk manifestasjon helt i misigisassarsiorfiusinnaanera POD - A oppstarten av prosessen. I Maniitsoq kan dette f.eks. vre etablere eksperimentsoner medPOD - A borgerhage anlegges med lokal kompost 4 vegetasjon/trr, - opparbeiding av fiskeplasser fra land, - og til og med et gang-/sykkelnettet Illoqarfimmeersumit naggorissaasikkamik POD - B assersuutit/sumiiffinni assigiinngitsuni susassaqartitsinerit - PODs 1:20000 som vil gi en lettere adkomst til nye bynre naturomrder, og raskere, enklere og tryggereinnuttaasunut naatsiiviliortoqassaaqborgerhage startes i planlagte omrdereksempel steder/aktiviteter som kan bli Points of departure -PODs 1:20000 kommunikasjonslinjer innenfor bystrukturen. POD - B POD - C Pilersaarusiorfiusuni innuttaasunut eksisterende utsiktspunkter og flensesteder Omrdet er i en lokal kontekst og i en global kontekst srbart p de ulike niv som tidligerenaatsiliortoqassaaq har vrt diskutert. En videre underskelse av omrdet br derfor ta utgangspunkt i, ogPOD - Cerkjenne srbarheten bde som natur, som samfunn og som globalt ikon, og primrt lageIsikkiviit pilattarfiillu pioreersut planer for utvikling og beskyttelse som aktivt igangsettende strategier. POD-mi illoqarfiup nutaartaa: naatitsineq, timigissarnermi inuttullu pisariaqartitanik sammisassaqartitsineq, naapittarfik, nasiffissat, pisuttuarfissat cykilerfissalluPODs i ny bydel: planting, fysiske og sosiale aktiviteter, mtested, utsiktspunkter, tur- og sykkelstier 93 12. Aallartiffik // Points of Departure Aallaavissat (POD): Siunnersuutitsinni ajugaasumi (70N arkitektur/Dahl&Uhre arkitekter) for Nordhavnenkonkurransen i Kbenhavn; Excentral Park Edge Dynamics (desember 2008), pilersaarusiornikkut periusissat assigiinngitsut saqqumiuppavut, sumiiffinnut atatitaanerusutut ersarinnerusumillu. Oqaatsit pingaartillugit atukkat ilagivaat, qallunaatut Aallavissatut taaneqartoq, oqaatigeqqaarneratulluunniit Points Of Departure (POD). POD-lu tassa pilersaarusiornermi aallaavik, imaluunniit pilersaarusiornerup suna aallarniutigisaraa. Uagut oqaatsip POD-p oqallisiginerani una pivarput, ukiut kingulliit qulit iluini illoqarfimmik ineriartortitsinermi akerleriit pilersarnerat, inernerigajutaallu. POD-lu pilersarluni paasissutissat attuumassutillit imarisaat, imaluunniit allatut ittumik ilisimasat pilernerisigut qangatut ittuunngitsoq illoqarfinnik nutarterinikkut pilersartoq. POD-t tamakku tassaallutik akerleriit pilersitaat, illoqarfiup nutaap isummersorfissaatut. Tamatumani pinngortitamut tunngasut, inuiaqatigiinnut aaqqissuussaanerinut tunngasut, kulturikkut eriagisassanut tunngasut allalluunniit suugaluit pineqarlutik, illoqarfiup torrammik nammassinissaanut akornusersuutaasinnaasutut akuerisat.POD-mik isummap pileqqaarfiatut nassuiaataasinnaasoq tassaavoq, illoqarfiup soqutiginaatilimmik eqeersi-maartuunissaani aaqqissuussinikkut kulturikkullu assigiinngitsutigut akornutissaqarnerup kingunerisa inernerat. Suut pissangarnartut eqeersimaarfiusussaasullu naapiffiat, imaluunniit aaqqissuussinerit kulturillu naapiffiat, - tassa aaqqissuussinerit inuiaqatigiillu soqutiginaateqalertarfiat eqeersimaarnerusarfiallu.Points Of Departure (POD): I vrt vinnerforslag (70N arkitektur/Dahl&Uhre arkitekter) for Nordhavnenkonkurransen i Kbenhavn; Excentral Park Edge Dynamics (desember 2008), lanserte vi flere viderefringer for planleggingsmetoder i en mer konkret kontekst og skala. Et av de sentrale begreper som ble laget Pisuinnaat aqqutaat illoqarfittaassamut ingerlassaaq / pinngortitaq gangvei fortsetter ut i ny bydel / naturomrdevar det som p dansk ble kalt Udgangspunkter, eller originalt Points Of Departure (POD). PODs er et begrep for hvor planleggingen begynner, eller hva det er som igangsetter en plan. I vr drfting av begrepet POD ligger en analyse av de seneste tirs motsetning mellom gode nsker for byutvikling, og det som ofte blir det faktiske resultatet. PODs oppstr som elementer av iboende informasjon eller tilfrt kunnskap av en annen type en de urbane tepper som vanligvis rulles ut i nye bydannelser. Disse PODs blir hendelser av motstand som den nye byen m forholde seg til. Det kan vre naturelementer, sosiale strukturer, kulturminner, eller andre elementer av nesten en hvilken som helst type som man vil tillate forstyrre bildet av en perfekt bydannelse.En dyptliggende erkjennelse i idegrunnlaget for PODs er at byen m ha dynamikk og forstyrrelser for at den skal kunne oppleves som interessant. Den mulige spenning og dynamikk ligger i mtet mellom, eller i foldingen mellom ulike strukturer og kulturer; -for homogene strukturer og samfunn blir uinteressante og lite livskraftige.95 13. Aallartiffik // Points of Departure Illoqarfiup nappataa - Maniitsumi angalaarluni - isikkivik Ullumikkulli illoqarfiup annersaani qeqqa napillugu aqquteqareerpoq. Taannalu illoqarfiup qeqqaniit pisortat suliffeqarfiutaannut pingaarutilinnut kulturimullu tunngassutilinnut aqqutaasarluni, attaveqaatitulli pitsaanerulersinneqarsinnaanera periarfissaqarluarluni.Pisoqarfiusussaq // illoqarfiup qiterisaa 0500 1000kjerneomrde // sentrumssone1500 200025002840 Maniitsumi ornitassat imminnut ima qanitsigipput, allaat biilit atortariaanatik, pisuinnaallu aqqutaat illuatungeriillugu talligaanni, illoqarfimmi attaveqaatit pitsaanerulerlutillu atorneqarnerulersinnaagaluarput, pinngortitamut ingerlaannartumillu sisorartarfimmut taamatullumi illoqarfiup nutaartassaanut attavilerlugu. kanali ikaartarfikpinngortitami illerngitkanalbrugseniliveqarfik Attaveqaatissaq ersarinnerulersinniarlugu pingaarnertullu inissisimalertinniarlugu2500 0naturlype500 1000 bro atuarfik skolenaapiffiup napparsimavikpinnguartarfik 2000 Maniitsup katersugaasivia kirkegrd 25002840 maniitsoq museum massakkugallartoq imaaliortoqarsinnaavoq: aqqusineq sinerlugu pisuinnarnut aqqutissiorluni,ga ffisP sykehushkalekeplasspilersaarut:isu ng saq siammarprogram:oqaluffitoqaq atasuinnarmik qalliuserlugu. Aqquserngit qulleqareerput, takorannernerulaartunilli gammel kirke illut uiguleriiaat pisiffik imaqlinjepisiffiktelepostinissiarsuit haviliveqarfik taseqkanaligrnlandsbanki/ pinnguartarfik boligblokk basketballertarfik ikkussisoqarsinnaalluni, soorlu assiaqutaasigut qullilerlugu. Aqqusinernut atatillugukirkegrd sjkanal grnlandsbanken rekkehus boligbasketbane / lekeplassbrettet ut arsaattarfik plsemik issiavilersuinissaq siunnersuutigissavarput, seqineq malillugu saqitinneqarsinnaasussanik fotballbane kalaalimineerniarfik brtetsilarlummullu illersuusikkanik. Issiviaviit piukkunnartunut inissinneqassapput, soorluilloqannginnersaq torgetattavik: iliveqarfiup, arsartarfiup pisiniarfiilluunniit eqqaani. Issiaviit aamma illoqarfiupattavik: Imerniartarfik Ajoattavik: ikerasaliaqujaqqerivik Salliarnartaq 2000forbindelse: forbindelse:ATI lu g ilaani allatigut atorluarneqarsinnaapput, soorlu isikkivinni/nasiffinni. u0500 1000 kanal 1500cafe Ajourstenbrudd2000forbindelse:plateau25002840ATI Pisuinnarnut aqqut takujuminarnerulersinniarlugillusooq, illut saqqaat aqqusernit qanoq ittuussusii:veitype:attavik:attavik:attavik: putorsuaq tamatumunnga sammisut kusassarneqarsinnaapput - saqqaanniumiarsualivik mittarfitoqaq forbindelse: tunnelsivinganerni majuartarfiitforbindelse:forbindelse:havnheliportnunami majuarfissaliaq eiffeltrniaqqusineeqqat saligaatsut terrengtrappterrengtrapp eiffeltrrn kusanartulianik. Tamatumunngalu atatillugu pisiniarfiit, pisortatrene gangveierpaarlangasuni angallanneqkryssende trafikk suliffeqarfiutaat/illuutaat allallumi ammanerulersinneqarsinnaapput,sineriak atuarlugu angallaffik langsgende traffik sivinganerni majuartarfiit pisuinnaat aqqutaannut pilerisaarutillusooq. Aallarniutigaluguterrengtrapppinnguartarfik lekeplass iliveqarfik qaqqaqpingortitami/sisorartarfimmi illerngitikerasaliaq allaffissuup matua pisuinnaat aqqutaannut sammisoq0natur -/ skilype500 1000kanal 15002000 kirkegrd 2500 fjell 2840 ammaqqinneqarsinnaagaluarpoq.silami sumiiffiit:uteomrder:iliveqarfiktaseqikerasaliaq 1500 kirkegrdsjkanalpinnguartarfikarsalerisarfik/ballertarfik arsaattarfik lekeplass ballbaneisikkivimmut assersuisut/akor- fotballbanenutaasut: qaqqat illulluunniitfysisk sperre for utsikt: illoqannginnersaqfjell eller hus torgSuliniutit: illup qaliata isui illoqarfiup qeqqanut sammisut ataqatigiissunngorlugit kusassarneqas- sivinganerni majuartarfiitsapput, soorlu illoqarfiup pilersaarusiorneqarnerani allagarsiiviit nivinngaaviusartut saniatigutbrugsen naapiffupterrengtrapp 500 10000eqqumiitsuliarpalaanngorlugit... 5001000 1500hka 20002500 2840 0suliniut / Illut qaliaasa isuini kkat eqqumiitsuliattiltak: Gavlene som vender ut mot gaten i sentrumssone oppgraderes som enia lersuInissiat uiguleriiaat tsul tiltak / gavl -kunstsammenbindene element-et kunst i byen prosjekt: pisiffikrekkehus boligmi i rkpisiffik qqu stve Kommunip allaffissua k e r kun mi fo rdhus rinissiarsuit rra et boligblokk ma erri : p : l isu orlinoqarfiit aaqqissorneqarneri: qulliit / issiaartarfiitata gfurban innredning : lys / benker ikerasaliaqalia gan Ungaluliaq qaammaqq user ikaartarfik kanaliliveqarfik t q gspinngortitami illerngitnaapiffik Maniitsup katersugaasivia lysende rekkverk sugbro su r lannaturlype atuarfikbrugsen pinnguartarfikkirkegrda e aq 0500 1000skole hka 1500 napparsimavik lekeplass 2000maniitsoq museum 25002840im vlis a suliniut / issiaartarfiit qulliitsykehusss g Qullersuit pioreersutinieksisterende lyktestolper tiltak / benk -lyspisiffiktelepostiKommunip illut uiguleriiaat / inissiarsuit pisiffikn a a s utiliveqarfiktasersuaqikerasaliaq boligblokksinallaffissua pinnguartarfik basketballertarfikkirkegrd nut sangutissjkanalgrnlandsbanki rdhus tungaarekkehus bolig basketbaneQulliit pioreersut grnlandsbanken/ lekeplass gup o laarsaattarfik qernies mot slys eksisterende oqaluffitoqaq fotballbanet uqquartaasumi issiaarfiit, se egammel kirke rissiaartarfinnut piukkunnartoq illu benker som gir le, og kan d fin plass ha benk p illoqannginnersaqgu torg rl u inissisimaffik nutaaq: pisoqarfik, biilit aqqutaani pisuinnarnut aqqutissiaq: isumassarsiffik: tyskit strandkorbe-iliaatsi ne ny beleggning: i kjerneomrde, fortau p bilveier: inspirasjon: tyske strandkorbe a q er pisuinnarnut aqqutissiaq ataqatigiissunik qallersuineq2840ne fortau 500 1000sammenhengende beleggning150020002500iussuliniutit / inissisimavik Aqqtiltak / belegningap putAnnersuaq: ssSisoraatinik timersortarfikPinngortitami illerngitIkerasak: Maniitsup katersugaasivia:eiffeltrn: isikkivikIllerngit qaammaqqusisugaasariaqarputilloqarfimmi najoruminartoq illorsuatoqqat kulturimullu eiffeltrn: utsikt a tunngassuteqartut atatiinnarneri eq nSkisportsted Kanal:Sanaartukkanut allanut isin veiManiitsoq museum: erNaturlype hyggelig sted i inissaqarneq2840 q i ss d e br bli lyslype500 1000 byen1500plass til flere bygg2000bevarer gl. bygninger og gl. kultur 2500 seq ryssen er r k innuttaasut: pitsaassutit/suliniutitku tArsaattarfik:Tasersuaq:Oqaluffitoqaq:nak t ove borger: kvaliteter/tiltakataatsimiittarfik saqqummer- Atuarfik: eqqaamasassat basketballertarfik: ssufu rlpeGM-mi pissartanngornuffissatut Siunnersuut: tatsimi kulturikkutsammisaqartitivik ta e o aallilernera qeerlutuunut illuaqqatsitsinermut affiiFotballbane: Sj:Gammel kirke:sanaartoriaaseq qangatoortoq ballbane: arla strek utvides til GM Forslag: sm husmtested - utstillingslokale Atuarfik:aktivitetsplassit pa under mesterskap til ender i dammen kulturminne ngIlloqannginnersaq: gammel byggestil user gsNiels Lynge-p Aqq. kinaassutsimut tunngatil- aqq vil o Jenserarlaap Aqq. lugu naapisimaarfik:k at / / dette nutaarsiassanik tusarleqa-rsuk vei tigiiffiusartoq qal l e ang Torg: unik ng p g Kuurtartoq nkkelsted i forhold til iissiqatig elegn identitet: t ata e b kamikkpost-stemning qqaengend ee nhusin Aqq samme97 14. Aallartiffik // Points of Departure Byens ryggrad gangforlp gjennom Maniitsoq et Point of Departure 09 Allerede i dag er det en gangveg som gr som et snitt gjennom de mest sentrale deler av sentrum. Denne forbindelsen forbinder sentrum og viktige offentlige og kulturelle institusjoner, men har et stort potensiale til bli en enda viktigere og bedre forbindelse.08 I Maniitsoq er avstandene s korte at man ikke behver bil. Ved forlenge gangveien i begge retninger kan det lages enda bedre og mer direkte koblinger i byen, og skapes forbindelser til 07naturomrder, skilyper og ny bydel.For gi forbindelsen strre synlighet og betydning kan det p kort sikt gjres tiltak som: fortau06 gjennom sentrum og langs kjreveier, sammenhengende beleggning. Gatelys finnes allerede men kan suppleres med mer dekorativ belysning som f.eks. lysende rekkverk. Det foresls 05gatemblering som f.eks. benker som kan dreies etter solen og samtidig gir le for hardt vr. Benkene plasseres p egnede steder langs ruten som f.eks. ved lekeplass, kirkegrd, ballbane04 eller ved butikk. Benken kan ogs brukes i andre deler av byen eller p utsiktspunkter. For 03 enda forsterke karakteren av gangforlpet kan det tenkes utsmykke fasader mot gangveien - 01 02 gavlkunst. I tillegg kan forretninger, offentlige funksjoner og annet pnes opp og henvende seg mot gangstrket. En start kunne vre gjenpne rdhusets lukkede inngang fra gangveien. ullumikkut i dag inissisimaneq belegning Illup qaliata isuani_eqqumiitsuliaq gavl_kunst 01 02 03 040506 070899 15. Aallartiffik // Points of Departure Illup iluani arsaatarferujussuaqArsaattarfiup inissisimaneraPlacering af fodboldbane Timersortarfissuup 11-nik baneqarsinnaanera Nunat assigiinngitsut maleqqusaat malillugu, arsaattarfik GM- For at f plads til en fodboldbane, som opfylder de internationale ml, ilimagineqarpoq. Timersor-tarfilioriaatsit assigiinngitsuupput: mi apissartan-ngornermut atorneqarsinnaanisaanut arsaattarfik slik at man kan spille GM kampe, vil det vre ndvendigt at sprnge i Aalajangersimasumik inissillugu sanaar-tugaq, qulisaq,inissaqassappat, pisariaqas-saaq qaqqap tassaniittup qaartiternissaa. det eksisterende fjeld. Dette er uanset om man vlger at anlgge en tupiusaq (arsaattarfissatut akuerisaanngitsut)Tamanna avaqqunneqarsinnaanngi-laq, silami illulluunniit iluani udendrs bane eller en hall. Den rde linie p diagrammerne angiver Aalajangersimasumik inissillugu timersortarfiliornermiarsaattarfilorniaraanni.hvor fjeldet gr i dag. sanaartoriaaseq malillugu betonngimik, saviminermik,Diagrammimi titarneq aappalaartumi, qaqqap suklkoornera qisummik taakkuluunniit ataatsimut atorlugittakuneqarsinnaa-voq.Ved at anlgge en storhal, bliver indgrebet i fjeldet strre, men man vil sanaartortoqarsinnaavoq. Tamakkiisumik oqorsagaassaaq. Angisuumik haliliorniaraanni, qaqqaq suliassaq annertunerussaaq, derimode have en indendrs fodboldbane, som kan bruges ret rundt. Sanaartornissaq 40-60 mill. koruunit missiliorlugit akeqassaaq. kisianni illuatungaatigut illup iluani arsaattarfeqalissaaq ukioq naalluguDet er muligt at anlgge denne hal uden gre indgreb i eksisterende Ukiumut nukimmik atuinera/kiassarneqarnera 250.000atorneqarsin-naasumik. Inissiat eqqaniittut sunngikkaluarlugitbygninger. 450. 000 naleqarpoq. Aalajangersimasumik inissillugit haliliornissamut periarfissaa-qarpoq. timersortarfiliat aningaasaliiffigissallugit akisuujupput.SILAMI ARSAATTARFIK IVIGAASANIK QALLERSUGAQ UDENDRS FODBOLDBANE MED KUNSTGRESS Timersortarfissuillu imminut akilersinnaasumik oqimaaqa- tigiissarneqassappata, pitsaasumik alutornartumilu inissinneqarnissaat pisariaqartoq misilittakkat tamatigut takutittarpaat.Timersortarfik qulisaq plastikkimik sanaajuvoq, betonngimik ungalullugu aalajangerneqarsimasoq, inissaaniitiinnaniarlugu silaannalersorneqassaaq, taamaalilluni qulaani naqitsinera Assimi takuneqarsinnaasoq tassa RBK Rosenborg Airdomen Assimi takuneqarsinnaasoq tassa Ancohoragemi timersor- silataanit annertuninngortillugu. Sanaartornissaq 17 mill.(DUOL), Norge, 2007. SHS-imit assilisaq. tarfik, Alaska, 2007. YEADOM-imit assilisaq. koruunit missiliorlugit akeqassaaq. Ukiumut nukim-mik bildet viser RBK Rosenborg Airdomen (DUOL),bildet viser hallen i Anchorage, Alaska, 2007. Norge, 2007. Bilde tatt av SHS.Bilde tatt av YEADON. atuinera/kiassarneqarnera 800.000-inik naleqarpoq. DUOL YEADON Statens Bygningstekniske Etat-mitYEADON-i issituni annertuumik silap Timersortarfinnik qulisanik tuniniaasut marluupput: YEADONakuerisaasunik qulisanik timersortarfilianik allanngorarnerinut akiuussinnaasunik aamma DUOL. Issittup silaannaanut tunngasunik tamarmik(DUOL-inik), ScandiHall Scandinavia (SHS)timersortafinnik tunianiaanermik misilittagaqarput.ullutsinni tuniniaassartuni kiser-maajuvoq.ilaatigut misilittagaqarpoq, Norgellu Airdomeni sikivinnerpaamik ukiut 40-t angullugit sineriaani ajornartorsiutaasimasutut/ AqqusineqanngitsoqAqqusinersualik atorsinnaassu-seqarpoq. Maskinataa RBK-ilungersunartorsiutaasimaneratulli Bane: 110 x 75 m Nuna tamakkerlugu maleqqusatMed hovedvej imeersumit siusinnerusukkut pissarsiaanikuu- annertutiginani. YEADON-i Canada Alaska-mulluUden hovedvej sumit, sanilliullugu 4,5-imit annertunerusumik timersortarfinnik tunisaqartareerpoq.Banen: 110 x 75 m - internationalt ml pisinnaasaqarneruvoq, taamaat-torliTimersortarfiit anorimut apummullu ingerlatsinermi aningaasartuutit 50 procenti akiuussinnaasunngorlugit glava-mik foliemik tungaanut sipaarneqarsin-naalluni. Timersorarfik matusamik 7 cm-isut silissuseqartumikTIMERSORTARFIK ARSAATTARFIUSOQFODBOLDHAL taamaattoq 14 mill. Koruunit missiliorlugitoqorsaasigaapput. Taamatunik atuinikkut silap akeqarpoqanorersuarnerani apingaatsiarneraniluunniitillup nakkaattoorsinnaanerapinaveersimatinneqassaaq. YEADON Storhall for innendrs fotballbanetimersortarfiit 16 mill. koruuni missiliorlugit Med storhall menes en hall som inneholder en 11er bane. akeqarput. Timersortarfik oqorsaasersugaq/ Det finnes forskjellige typer haller: Permanente bygg, oqor-saasersugaanngitsoq ukiut 7-it missiliorlugit Overtrykk, Letthaller (ikke godkjente som fotballbane) qaangiunnerini imminut akilersinnaapput, ukiullu Med permanente haller menes tradisjonelle byggverk 20-t ingerlanerini sipaarutaasinnaasoq 2,6 mill.koruuniulluni. av betong, stl, tre eller en kombinasjon av disse. De er storsett fullisolerte. Byggekostnader er omtrent 40-60 mill. Energikostnadene er 250.000 450. 000 per r. Permanente haller er kostbare investeringer. All erfaring tilsier at en storhallYEADON skal ha en helt ideell og unik beliggenhet for kunne g iErfaringene til YEADON ligger bl.a. i leveranseav haller i polare strk med ekstreme vrforhold konomisk balanse. som er minst like vanskelig/tft som langs DUOL Norskekysten. YEADON har levert haller i bde En overtrykkhall er der en plastduk er montert p en ringmurScandiHall Scandinavia (SHS) er i dagCanada og Alaska.AqqusineqanngitsoqAqqusinersualik av betong, og hvor duken holdes oppe ved at luft blses inn ogden eneste leverandr av overtrykkshallerHallene isoleres med 7 cm glava lukket med folie,Hali: 120m x 95m isiginnaartunut inissat 1100 ilanngullugit. Med hovedvej skaper et overtrykk i forhold til ute. Byggekostnader er omtrent(DUOL) som er godkjent av Statensstyringssystemer for vind og sn. Slik system skal Arsaattarfiup angissusia 110m x 75m. Bygningstekniske Etat. Airdomen har min. hindre kollaps nr orkanen kommer eller er det Isiginnaartunut inissat apeqqutaallutik hali naleqqussarneqarluarsinnaavoq. 17 mill. Energikostnadene er 800.000 per r.levetid p 40 r. Maskineriet har 4,5 merekstremt med sn. Prisen for YEADON haller erUden hovedvej kapasitet enn tidligere maskineri hos RBK, omtrent 16 mill. Inntjeningen p isolert/uisolert hall Hallen: 120m x 95m - inkl. tilskuertribune med plads til 1100 Det finnes to leverandrer av overtrykkshaller: YEADON og men sparer ca 50% av driftskostnadene. utgjr ca. 7 r og besparelsen i en periode p 20Selve banen mler 110m x 75m. DUOL. Begge har erfaring med arktiske strk.Prisen for hallene er omtrent 14 mill. r er 2,6 mill.Hallen kan nemt tilpasses afhngigt af nskede antal tilskuerpladser.qaqqaq pioreersoq eksisterende fjeld 1:5000101 16. Aallartiffik // Points of Departure Illoqarfik majuartarfiilluByen og trappene Ullumikkut majuartarfiliornermi malitassat, pitsorluttut atuisinnaanerannut an-nertuumikDagens byggeforskrifter, med stort krav til tilgjengelighet for bevegelseshemmede, gjr det piumasaqaateqartut, ullutsinni Maniitsoq-mi illut tikillugit majuartar-fiit sanaartuinnassallugit vanskelig fortsette bygge trapper som de som danner ankomstveier til husene i dagens ajornakusoorpoq. majuartarfiit tamakku Maiitsumi Ullumikkut illoqarfimmut pingaarnertut Maniitsoq. Disse trappene er i dag et av de vesentligste kjennetegn ved byen. For ilisarnaataapput. Inunnut avataaniit tikittunut majuartarfiit taakku tupinnartutut/allanartutut mennesker som kommer utenfra fremstr de som magiske, eksotiske og pittoreske. alutornartutullu isiginiar-neqartarput. Man kan begynne p en lang trapp nede i byen, og ende helt oppe p fjellet. Illoqarfimmiit majuartarfikkut takisuutigut qummut ingerlagaani, qaqqap qaar-piaanutI tillegg til adkomstveier til eldre boligbebyggelse, er trappene bygget apuuttoqarsinnaavoq.som adkomster til telebygg og antenneanlegg, og andre funksjoner som ligger p fjelltopper. Trapper er effektive for komme opp Utoqqarnut inissiat tungaanut aqqutit saniatigut, majuartarfiit telip illuaraanut naaralaartitsivimmullu, bratte fjellsider - danner gater med gatebelysning, og har sm kiisalu qaqqat qaani atortunut allanut aqqutitut sanane-qarsimapput. Qaqqat sivingarnisigut avstikkere til hvert lite hus langs trasen. qummukarniaraanni majuartarfiit iluaqu-taalluarput aqquserngit qaammaqqusersugaasut illullu 1 qaqqami majuartarfiit (qulimiguulimmut mittarfik) mikisunnguit tungaa-nut atanilersugaallutik.Selv om trappene er der i dag, er det et srbarttrapp opp mot fjellet (helistop) element som lett kan forsvinne. Bevisstheten Majuartarfiit atorluarneqartuusut Maniitsumullu immikkoorutinngortinneqarsinnaasut takornarissanutom trappene kan f en oppgradering og soqutiginarsarneqarsinnaanerat ilisimaneqarpoq. i fremtiden bli lftet frem som et av Maniitsoqs absolutte srtrekk bde funksjonelt og som et interessant Stairways of the Mind: Our materialist culture has turned buildings into objects of utility devoid of moment for turister. any mytho-poetic content. However, in addition to providing physical shelter, buildings should also house our souls, memories and dreams. Like all art, architecture expresses the human existential condition, and our lived space and mind define each other reciprocally. Architecture addresses the body and is experienced multi-sensorily. Fundamental architectural experiences are encounters that appear as verbs rather than nouns. One of the most potent images of architecture is the stair, which possesses a wealth of metaphoric and symbolic connotations. The stair is the symbolic spine of the house, whereas ascending a stair in dream-imagery signifies copulation. The qualitative 2 qaqqami teletoqqap tungaanut majuartarfiitdifferences of ascending and descending derive from the images of Heaven and Hell. Stairs appeartrapp opp mot fjellet, mot telebygning frequently in literature, cinema and painting due to their extraordinary image power. The staircase is simultaneously a stage and an auditorium. It is also a vertical configuration of the labyrinth with125m majuartarfiit consequent associations of vertigo, and getting lost. Our human reality has become threateningly125m trapp concrete and one-dimensional as the environment has lost its symbolic dimension. One of the most demanding tasks of architects today is to re-mythologize and re-poetisize the built environment. Is it feasible that stairs would again come to express the existence of Heaven and Hell?4Juhani Pallasmaa 23 http://www.pep-web.org/document.php?id 3 illut akornatigoortut majuartarfiit, pisuinnaarnullu ikaartarfiittrapp og gangbroer som gater mellom husene 4 majuartarfiit sinerlugit qulliit gatebelysning langs trappene 1103 17. Aallartiffik // Points of Departure mikisunut pinnguarfissaq ungalulik / karsiusaq sioqqanik immigaq utoqqaat illuata eqqaa kravlegrd / sandkasse kaamisartakkanik issiavilinnut/rullatorilinnut tikikkuminartuussaaq 15 nrhet til eldresenter,13tilgjengelig for rullestol/rullator14121110152 9864 730 20timissanik isiginnaarfikfuglekikkingissiaarfiit oqquartamiittut, siqerngullu sammivianut sangutinneqarsinnaasut tyskit strandkorbe-iliaannit isumassarsiaq benk som gir le, og kan dreies etter solen inspirert av tysk strandkorbe c+7-imi qaqqap tungaanut sinaakkutaa killugaq kanten skret til der den treffer fjellet i c+7 Tunoqqusaaq - nasiffik c+7 Aallartiffik Innuttaasut ataatimiitsinneqarneraani Maniitsumi sumiiffiit immikkut pitsaassusillit taakkar-torneqarput, arlaqartullu isumaqarput taanna immikkut pitsaasuseqartoq. Taanna aasakkut nuannaariartarfissatut pikkunneqarpoq, kiisalu arfernik/timmissanillu nasiffittut.Pilersaarummik siunnersuteqarpugut sumiiffiup tikikkuminarnerunissaanut, sivinganeq malillugu aqqutilerlugu, arlalinnillu issiaarfilerlugu isikkiveqarfilerlugulu. Tunoqqusaaq anorimut sammisuuvoq, kisiannili uninngaarfiit oqquartamiilutik.Tunoqqusaaq - utkikkspunkt c+7 et Point of Departure P borgermtet ble det utpekt steder med spesielle kvaliteter i Maniitsoq, og flere mente dette stedet hadde spesielle kvaliteter. Stedet ble beskrevet som et utfluktssted som det er fint oppholde seg p om sommeren, og et utkikkspunkt for hval-/fugletitting.Vi foreslr et prosjekt som gjr stedet mer tilgjengelig for allmennheten, med en ny gangvei som flger terrengformen, og flere sitteplasser og utsiktsplasser. Tunoqqussaaq er vindutsatt, men oppholdsstedene ligger i lesoner. c+7 123 4 567 8 9 101112 13 1415sipinera snitt 1:500105 18. Piffissaq allannguinerlu // Tid og omdanning Bateson talks about survival not in resisting change, but in terms of accommodating change. It means that your thinking has to be every bit as fluent and adaptive as the kind of systems you are talking about. In other words, you can not apply rigid or dogmatic principals to systems that are themselves fluent, adaptable, changing and always incorporating feedback. () It is a way of thinking that mirrors the dynamism of ecological systems themselves. (Stan Allen in dialogue with Florian Sauters, Theory, Practice and Landscape, Natural Metaphor - Architectural Papers III, 2007) Piffissaq allanngortiterinerlu Qangaanerusoq kunngip kaasarilluunniit illoqarfiliornissaq qanorlu ittuunissaat aalajangivillugit naalakkiutigisaraluaraat, ullutsinni illoqarfiit nutaat pilersaarusiarsuartigut allanngortikkuminaatsutigut taamaattuartussatut isigineerunnikuupput. Ullumikkut nunarsuarmi tamarmi illoqarfiit ineriartortitaanerini ilusaat tuniniaanermi akigititanit aningaasarsiornikkullu ammanerunermit aqutaalluinnarput. Nunaqarfinniit illoqarfinnut nutsernerujussuaq peqatigisaanik, ukiuni kingullerni 40-iniit 50-inut illoqarfiit ineriartortinneqarsimaqaat. Tamanna tunngaviusumik aamma Kalaallit Nunaanni pisimammat takussutissaqarpoq, nunarsuarmili illoqarferujussuarnut sanilliullugu annikitsuaraannaalluni.Illoqarfik ineriartussappat allanngortinneqassappalluunniit, tamanna kissaatigineqarsimassalluniluunniit pissutsinik tunngaveqarsimassaaq. Maniitsumi alumiiniumik aatsiteriffiliornissaq pissutaaqataalluinnarpoq, tassa tamatumani aningaasarsiornerup annertusinissaa inoqarnerulernissarlu patsisaallutik. Aatsiteriffissarli pinngitsuussagaluarpat, ineriartortitsinermi periarfissanik allanik ujartuisoqartariaqassalluni, pitsaanerusumik inuutissarsiuteqarnissaq eqqarsaatigalugu.Maniitsumi piffissap sivikitsup sivisunerusulluunniit iluani qanorluunniit pisoqassagaluarpat, nalunaarusiami matumani eqqartorneqartutuulli piareersimanissaaq pisariaqavippoq. Maniitsumi aatsiteriveqalissappat, inuit inissiallu amerlasoorujussuit allallumi atorfissaqartitat piaartumik aaqqiiviginissaat pisariaqalertussaammat. Illoqarfiup nutaartaliornissaanut atatinngikkaluarlugu, akulikinnerulersitsinikkullu inissianik aaqqiissuteqarnissaq piareersarfigisariaqarluni. Taamalu akulikinnerulersitsinikkut inissiat untritillit arlallit pissarsiarineqarsinnaassallutik, peqatigitillugu attaveqarnermut tunngasortai aaqqiivigineqassallutik. Taamaaliornikkut kommunimi ineriartorneq sillimaffigineqalissaaq, taamatullu aamma ataavartumik ineriartortitsinissaq pilersaarusiorlugu.Illoqarfik uumassusilittut isigigaanni, nikikkiartorani aaqqissuutaanarnermut sanilliullugu, taava pilersaarusiorneq ineriartortitsinerlu eqaatsumik, ammasumik naleqqusagaasumillu ingerlajualissaaq.Tid og omdanning Mens det i tidligere tider gjerne var n konge eller keiser som bestemte at en by skulle anlegges og hvordan den, etter helt bestemte regler, skulle se ut, er det bare unntaksvis at det i dag anlegges nye byer etter store og langtidsvirkende planer. De seneste desennier er det i stor grad markedskreftene og en liberalistisk konomi som har styrt utviklingen av byer over hele verden. I kombinasjon med en svrt omfattende folkeforflytning fra landsbygder til byer, har dette frt til en eksplosiv byvekst de seneste 40-50 rene. I prinsippet er det mulig avlese denne tendensen i Grnland ogs, men i vesentlig mindre skala enn i mange av verdens megabyer.For at en by skal kunne vokse eller omdannes m det vre en ytre eller indre drivkraft for at dette skal skje. For Maniitsoq ligger det potensielt en stor drivkraft i en eventuell etablering av en aluminiumssmelter, bde konomisk og gjennom kning av befolkningen. Dersom smelteren ikke kommer m det finnes andre momenter som kan opprettholde en dynamikk, og stimulere utvikling av et mer komplekst nringsliv.Uansett hva som skjer i Maniitsoq p kort eller lang sikt er det klokt gjre refleksjoner og forberedelser slik denne rapporten legger an til. Kommer det en aluminiumssmelter til Maniitsoq m forberedelsene vre gjort for mte det store trykket som vil komme p skaffe nye mennesker boliger og nye attraksjoner. Uavhengig av om det blir utviklet en ny bydel vil en fortettingsstrategi pne for umiddelbare forberedelser og bygging. En slik fortetting gir rom for flere hundre nye boliger samtidig med at det tilrettelegges for ny infrastruktur. Dette gir en mulighet for kommunen til vre i forkant av utviklingen, og til kunne starte et arbeide med en lpende og fleksibel planlegging.Dersom man betrakter byen mer som en levende organsime enn som en statisk plan og struktur, betyr det at planlegging og utvikling vil vre dynamisk, fleksibel, kommuniserende og adaptibel til de forandringer som mtte komme.107