Upload
mariann-solberg
View
1.407
Download
2
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Forelesning, metodekurs for masterstudenter i statsvitenskap, om mitt delprosjekt "Menneskesyn i omstillingsprosessene i Store Norske", del av prosjektet "Konjunktur og kultur. En analyse av omstillingsprosessene i Store Norske.
Citation preview
Filosofisk samtale
som metode?Forelesning til metodekurs
19. november 09
Førstelektor Mariann Solberg
U-VETT - Universitetet i Tromsø 2
Konjunktur og kultur -
Hovedproblemstilling
Hvilke interne og eksterne forhold kan
forklare den positive utviklingen Store
Norske har gjennomgått de siste 5- 10
årene, hvordan spiller disse forholdene
sammen og hvilken betydning vil disse ha
for bedriftens fremtidige utvikling?
U-VETT - Universitetet i Tromsø 3
Konjunktur og kultur –
Forskningsprofil
• Tilnærmet aksjonsforskningsprofil
– ”at forskerne gjennom hele perioden både gir
kontinuerlig tilbakemelding om sine funn og på
andre måter kan inngå i dialog med bedriften
om erfaringer og videre utvikling
• Flerfaglig, ikke tverrfaglig
U-VETT - Universitetet i Tromsø 4
Filosofi i et empirisk prosjekt?
• Filosofien kan i liten grad gi konkrete svar
på hvorfor en utvikling i en bedrift har
forløpt slik den har.
• Filosofien stiller spørsmål ved det
opplagte. Gjennom spørsmålene kan man
bli mer oppmerksom på det man tar for
gitt. Dette kan åpne opp for å se problemer
på nye måter og finne andre løsninger.
U-VETT - Universitetet i Tromsø 5
Innhold i dette innlegget
• Den filosofiske samtalen - hvordan vi
brukte den som metode i Store Norske-
prosjektet
• Forskningsdesign - metode
• Idealer og normative føringer
• Empiri og filosofi
U-VETT - Universitetet i Tromsø 6
Menneskesyn i omstillings-
prosessene i Store Norske
• Har omstillingen medført en endring i
menneskesynet i bedriftskulturen?
• Hva slags menneskesyn ligger i den ”nye”
bedriftskulturen, kan en merke at dette skiller
seg fra den ”gamle”?
• Hvordan er det å være menneske i Store
Norske?
U-VETT - Universitetet i Tromsø 7
Utgangspunkt
• Filosofisk teori: Opplysningsfilosofi, Kant,
Marx, Vetlesen
• Arbeidslivsforskning: New public
management, Røvik, Sollund m. fl.,
Karlsen, Hardy & Leiba-O’Sullivan
• Tidligere forskning på Svalbard & Store
Norske
• Filosofisk samtale, dokumentstudier
U-VETT - Universitetet i Tromsø 8
Begreper vi ville forholde oss til
– Myndighet
– Myndiggjøring
– Autonomi
– Verdighet
• sentrale for en forståelse av de grepene
ledelsen peker ut som viktige i forhold til
medarbeiderne i bedriften
• er forbundet med det menneskesynet som
råder i bedriftskulturen
U-VETT - Universitetet i Tromsø 9
Mål for samtalene
• å få de ansattes, fagforeningenes og
ledelsens perspektiv på omstillings-
prosessene
• justere det jeg foreløpig hadde tenkt om
dette – avkrefte antakelser
• justere de teoretiske perspektivene jeg på
forhånd hadde antatt som sentrale
• åpne opp for ”realitetene” i erfaringene
U-VETT - Universitetet i Tromsø 10
Myndiggjøring problematisert
• Demokratisering og maktutjevning eller effektiv ressursutnyttelse og produktforbedring?
• Individualisering?
• Mer frihet – økt ansvar, en fordel eller en ulempe?
• Kan myndighet gis eller må det tas?
• Målet om en fleksibel organisasjon eller humanisme – eller begge deler?
• ”Hva var ledelsens begrunnelse?” kontra ”Hva er arbeidernes opplevelse?”
• Har ledelsen fortsatt makten og kontrollen?
U-VETT - Universitetet i Tromsø 11
Spørsmål vi ville stille
• Hva var bakgrunnen for at ledelsen satte inn de ulike
tiltakene som peker mot en myndiggjøring av
arbeiderne?
• Hva var begrunnelser for å gi tilbud om utdanning?
• Hvorfor ville en redusere antall regler?
• Hvordan var det ifølge medarbeidere før en fikk ny
ledelse, før en satte i gang utdanningstiltakene og før
en reduserte antallet regler og instrukser?
• Hvordan opplevde man endringene, og hva er
forskjellig etterpå?
U-VETT - Universitetet i Tromsø 12
Føringer I
• ikke ha for fastlåste spørsmål
• åpen for det samtalen fører med seg,
• lytte
• viktigste spørsmål: hvorfor, hvordan er
dette for deg, hva mener du med det?
• introduserer ikke de spesifikke begrepene
U-VETT - Universitetet i Tromsø 13
Føringer II
• snakke om de konkrete tiltakene
• kronologisk gjennomgang på:
– hva tiltakene har betydd for den enkelte
– hva den enkelte har tenkt om det
– hvilken forskjell har det gjort (praktisk, i forhold
til identitet, etc.)
U-VETT - Universitetet i Tromsø 14
”Setting”
• Møtes rundt et bord med en kaffekopp, på
opphold i gruva, på kontor, på kafe, i
messa
• Forsker, filosofisk praktiker og en ansatt,
fra fagforening, mellomleder eller leder
• Praktikeren fører ordet, forsker noterer
• Ikke opptak (ikke lurt!)
U-VETT - Universitetet i Tromsø 15
Myndiggjort medarbeider
• Takler arbeidshverdagen uten detaljstyring
• Er bevisst egne kvaliteter
• Tar avgjørelser
• Tar det ansvar som tilligger stillingen
• Tar ansvar for eget arbeidsmiljø og egen sikkerhet
• Ber om hjelp når det trengs
• Bestemmer over egen utvikling
• Tar selvstendig initiativ
- selvstendighet og ansvar
U-VETT - Universitetet i Tromsø 16
Tema for samtalene
Tre konkrete tiltak som vi gikk ut fra
bedriften hadde gjennomført:
– tilbud om utdanning (videregående nivå og
teknisk fagskole)
– reduksjon av regler og instrukser
– eventuelt endringer i mellomledernes posisjon
og myndighetsområde
U-VETT - Universitetet i Tromsø 17
Filosofisk samtale - kjennetegn
Utviklingssamtale med filosofisk praktiker
– dialog (ekte samtale vs ”terapi”)
– svake / manglende konsistens- og
koherenskrav
– flertydig ikke entydig
– ikke intervjuer versus informant, men to
samtalepartnere. Likeverd?
– skal være refleksiv og selvrefleksiv
– prosessorientert, ikke resultatorientert (?)
U-VETT - Universitetet i Tromsø 18
Filosofisk samtale som metode?
Forskjell fra intervju?
– Kan ikke ha for fastsatt dagsorden
– Detaljert intervjuguide kan ikke nyttes
– ”Resultatet” kan i liten grad planlegges
Forskjell fra filosofisk samtale?
– Kan ikke legge så mye vekt på det
selvrefleksive
U-VETT - Universitetet i Tromsø 19
Hvem er samtalen til for?
• I filosofisk samtale er det samtalepartner
som skal komme inn i en prosess, få
”resultater” av samtalen
• I våre samtaler: vi som forskere skulle inn i
en forståelsesprosess, og få ut noen
”resultater”, men også mål om at det
skulle bety noe for de ansattes forståelse
av omstillingen
U-VETT - Universitetet i Tromsø 20
Vitenskapelig metode?
Vitenskapelig metode?
Problematiske trekk?
• Svake / manglende konsistens- og
koherenskrav
• Prosessorientert
Problematisk ideal?
• Flertydighet
• Apori (dilemma, villrede, uvisse)
U-VETT - Universitetet i Tromsø 21
Kan filosofisk samtale bidra
med noe andre metoder ikke
kan bringe fram?
• Hvis kombinert med teoretisk/filosofiske
refleksjoner i forkant og etterkant…
• En ro i forhold til det uavsluttede, uavklarte
• Glidende overganger i forskjell mellom
filosofi og andre samfunnsvitenskapelige
disipliner heller enn prinsipielle
U-VETT - Universitetet i Tromsø 22
Samtalene versus begreper og
teorier
• Begrepene brakt inn på forhånd - og
koplet inn i etterkant – i skriftlige
refleksjoner over samtalenes innhold
• Nye distinksjoner trådte fram i løpet av
samtalene