View
169
Download
2
Tags:
Embed Size (px)
Citation preview
Ivar Giæver
Professor Emeritus ved Rensselaer Polytechnic Institute, NY.
Æresdoktor og Vista-professor ved Universitetet i Oslo.
Vinner av Nobelprisen i fysikk 1973
Ivar GiæverAnsatt ved General Electric Company i 1954, først i
Ontario, Canada deretter i Schenectady i New York.
Gikk gjennom GE’s opplæringsprogram for ingeniører og
ble i 1958 ansatt på konsernets forskningslaboratorium.
Samtidig studerte han ved Rensselaer Polytechnic Institute i
Troy, New York og oppnådde Ph. D. graden i teoretisk fysikk
i 1964.
Ivar Giæver mottok et Guggenheim Fellowship-stipend
i 1969-70 og reiste til Cambridge for å studere biofysikk.
General Electric tildelte ham et Coolidge-stipend
i 1975-76 som ble brukt ved University of California
og ved Salk Institute for Biological Sciences i La Jolla
Post Doc.: Fra faste stoffer til biofysikk
Great minds think alike…?
Ansatt på patentkontoret i Oslo 1953
Nobelprisen i fysikk 1973
Amerikansk statsborger fra1964
Ansatt på patentkontoret i Bern 1903
Nobelprisen i fysikk 1921
Amerikansk statsborger fra 1940
Forskningen fram mot Nobelprisen
Ivar Giæver forsket på teorien som beskriver superledning
Teorien, kjent som BCS-teorien, etter fysikerne
Bardeen, Cooper og Schrieffer, beskriver blant annet
et forbudt energiområde for elektronene i superlederen.
Forskningen fram mot Nobelprisen
Giævers eksperimenter påviste eksistensen av det forbudte
energiområdet og åpnet videre for en ny måte for å forstå
superledere og kvantemekanisk tunelleffekt
Forskningen fram mot Nobelprisen
Giævers fem første artikler fra perioden 1960-1962 er i dag til sammen sitert
over 1200 ganger (Web of Science) og ble utført før oppnådd Ph.D. grad.
Nobelprisen i 1973
Prisen ble tildelt for deres oppdagelser om kvantemekanisk
tunelleffekt i faste stoffer. Den ene halvparten ble delt mellom
Esaki og Giæver, den andre halvparten gikk til Josephson.
Nobelprisen i 1973
Giævers eksperimenter la grunnlaget for teoretikeren
Josephsons arbeid med en ny teori om bl. a. tunelleffekt
for elektronpar i superledere -The Josephson effect.
Nobelprisen i 1973
Alle tre utførte sine viktigste arbeider før oppnådd Ph.D.
Både Esaki og Giæver arbeidet i private bedrifter, henholdsvis
Sony Corporation og General Electric Company.
Forskningen etter Nobelprisen
Fra ca. 1971 og fram til i dag har Ivar Giæver
hatt fokus på biofysikk, spesielt makromolekyler
og celler på ikke-organiske overflater.
Han sluttet hos General Electric i 1988 og gikk til
et professorat på Rensselaer Polytechnic Institute.
Samme år ble han også Vista-professor ved UiO,
med økonomisk støtte fra Statoil.
Forskning og innovasjon
Ivar Giæver grunnla firmaet Applied BioPhysics
i 1991 og er i dag Chief Technology Officer.
Firmaet utvikler teknologi for å studere
aktivitet i celler og dyrevev ved bruk av
impedans-målinger.
Ivar Giæver har bidratt til 26 registrerte
patenter i USA, den siste i 2004.
Priser og utmerkelser
Mottok Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize fra
American Physical Society i 1965
Tildelt Vladimir K. Zworykin Award i 1974 fra
National Academy of Engineering:
”For his original contributions to the fields of electronic tunnelling, super-
conductivity and in-situ protein detection”
Æresdoktor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Universitetet i Oslo i 1976.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste utmerkelse,
Gunnerusmedaljen ble tildelt Ivar Giæver i 2010.
Priser og utmerkelser
I professor Morten M. Laanes lab. på
Biologisk institutt i 2007 -sammen
Erlend Haugarvoll og Haakon Nordhagen
Ivar Giæver -fortsatt aktiv forsker
Eksperimenterer med ECIS sammen biologistudent Carmen Campbell.
Ivar Giæver -fortsatt en aktiv forsker
Ivar Giæver
Middag i Odd Hassels hus på Nordberg sammen Inger Giæver, Rolf Wahlstrøm og
biologistudent Carmen Campbell.
VILHELM BJERKNES’ HUSThe new Science Library
(Realfagsbiblioteket)
Get Real
Commitment to Science
for students and employees at
University of Oslo
– et sted å legge grunnlag for ny forskning,
fortsette læringen, bli inspirert, møte
venner, kollegaer og foreleser.
Who?
The norwegian scientist
Vilhelm Bjerknes (1862-1951) is regarded as one of the founders of meteorology.
He was also a prominent scientist in physics and geophysics.
The New Science Library in Vilhelm Bjerknes’ hus
and
Science debate in Norway- a cooperation with Fritt Ord