Romantikk, idealisme, naturalisme, realisme, impresjonisme, post-impresjonisme...

1800-tallet

1800-tallet• Kunstnerens rolle som leverandør av en bestilt

vare forvitrer ytterligere.• Skulle man male det publikum ville ha, eller

skulle man følge ”sitt indre”?• Den industrielle revolusjon var ikke positiv for

håndverkstradisjonene, og de nyrike hadde ikke tradisjoner.

• Kunstnerne begynte å se på seg selv som ”en egen rase”.

Nye krav til kunstneren• De som forble leverandører av en stil

(genremalere) kunne leve godt i sin samtid, men er gått i glemmeboken.

• Det ble etter hvert forventet at kunstneren skulle uttrykke seg selv og være original.

• Paris seiler opp som Europas ubestridte kunsthovedstad.

1800-tallets ”ismer”• Romantikken/idealismen (1800 – 50)• Realismen/naturalismen (Ca. 1840 - 80)• Mindre retninger som:

– Pre-rafaelittene (faller forsåvidt inn under romantikk/idealisme)

– Tysk-romerne (faller forsåvidt også inn under romantikk/idealisme)

– Biedermeier• Impresjonismen (fra ca. 1870).• Post-impresjonismen (fra ca. 1890)

Kunstepoker fra renessansen og frem til 1900

Giotto og andre renessanse-forløpere

Ungrenessanse

Høyrenessanse

Manierisme

Barokk

Rokokko

Neo-klassisisme

Romantikk

Naturalisme/realisme

Impresjonisme

Postimpresjonisme/Symbolisme/Art nouveau (Jugend)

1300 1400 1500 1600 1700 1800 1900

1789 1815 1870-71

Romantikk, naturalisme, realisme

• Caspar David Friedrich• Eugène Delacroix• John Constable• William Turner• Francisco de Goya• Jean-Baptiste Camille Corot• Jean-François Millet• Gustave Courbet• Dante Gabriel Rosetti (pre-rafelittene)• Norske:

– I.C.Dahl– Adolph Tiedemann– Hans Gude– Erik Werenskiold– Christian Krogh– Harriet Backer

• Edouard Manet• Camille Pissarro• Edgar Degas• Pierre-Auguste Renoir• Claude Monet• James Abbott McNeill Whistler • Georges Seurat (pointillismen)• Paul Cézanne• Paul Gauguin• Vincent van Gogh• Pierre Bonnard• Henri Rosseau• Edvard Munch• Gustav Klimt

Impresjonister, post-impresjonister, symbolister, jugend

Romantikken• En reaksjon på opplysningstidens fornuftsidealer.• Typisk for romantikken:

– Naturlengsel og –mystikk– Det følende, filosoferende og lidenskapelige

menneske. – Ensomhet og ”Weltschmerz”. – Tro på fortidens uskyld

• Klassisismens teknikker blir for det meste videreført.• I Norge (men ikke bare i Norge) blir romantikken et middel for

å fremme nasjonale idealer.

Romantikk

Realisime

Francisco de Goya (1746 – 1828)

• Er spesiell:– Har flere stiler og

svært ulike motivvalg– Er tidlig ute med

realistiske bilder– Har en egen

umiskjennelig stil.

Selvportrett 1815

Francisco Goya (1746 – 1828): Gruppe på balkong, ca. 1810 – 1815.

Goya: Påkledd Maja, 1800 - 1803

Goya: Naken Maja, 1800 - 1803

Goya: Henrettelsene den 3dje mai 1808, malt 1814.

Goya: Forbannelsen, 1797 - 98

Let’s go to Britain!

William Blake (1757 – 1827): Skaperen (håndkolorert metallsnitt), 1794.

Blake: Dante’s inferno: The Circle of the Lustful el. The Whirlwind of Lovers , 1824 - 27

Joseph Mallord William Turner (1775 – 1881)

J.M.W. Turner (1775 – 1881): Karthagos grunnleggelse, 1815.

Claude Lorrain: Havn, 1638.

J.M.W. Turner (1775 – 1881): Dampbåt i snøstorm, 1842.

Turner: Slaveskipet (”Slaver kaster over bord døde og døende, tyfon på vei”), 1840

John Constable (1776 – 1837)

John Constable: Studie av tretammer, 1821.

Constable: Høyvognen, 1821.

Karl Friedrich Schinkel: Gotisk dom ved vannet, 1813

Caspar David Friedrich (1774 – 1840)

Caspar David Friedrich (1774 – 1840): Vandrer over hav av tåke, 1818

Caspar David Friedrich (1774 – 1840): Morgen i fjellene, 1822 - 23.

Friedrich: Søstrene på balkongen, 1820.

I. C. Dahl: Vesuv i utbrudd, 1826

Fransk romantikk

Vive la France, vive la republique!

Eugène Delacroix: Friheten fører folket, 1830

Sen neo-klassisisme

Jean-Auguste-Dominique Ingres (1780 – 1867): Badende, 1808

Delacroix: Giaour og Hassans kamp, 1826

Théodore Géricault (1791 – 1824): Medusas flåte, 1820

Eugène Delacroix: Friheten fører folket, 1830

Théodore Géricault (1791 – 1824)

Eugène Delacroix (1798 – 1863)

F.C. Heim. De offisielle utstillingene: Karl X av Frankrike deler ut utmerkelser på ”Salongen” i Paris, 1824.

Så var det gamle Norge, da…• I Norge var romantikken den første stilen som

fikk sitt eget uttrykk.• Stilen var beleilig for nasjonsbyggingen etter

1814.• Fremstillingen av den storslagne norske natur og

landets rene og stolte bonde- og fiskerbefolkning står sentralt.

• I det store kunsthistoriske bildet uten den store betydning, men naturligvis unik i motivvalg.

Adolph Tidemann(1814 – 1876)

I. C. Dahl (1788 – 1857)

Erik Werenskiold (1855 – 1938)

Hans Gude (1825 – 1903)

Lars Hertervig (1830 – 1902)

Thomas Fearnley(1802 – 1842)

I. C. Dahl (1788 – 1857): Lyshornet, 1836

Caspar David Friedrich (1774 – 1840): Morgen i fjellene, 1822 - 23.

Thomas Fearnley: Slindebirken, 1839

Hans Gude: Fra Hardanger, 1847

Tiedemann og Gude: Brudeferden i Hardanger, 1848

Tiedemann: Haugianerne, 1852

Adolph Tiedemann (1814 – 1876): Bestemors brudekrone, 1867.

Hans Fredrik Gude (1825 – 1903): Fiskere ved soloppgang, 1873

Lars Hertervig (1830 – 1901): Skogstjern, 1865

Erik Werenskiold: Tømmerlass

Naturalismen/realismen• I 1840-årene forlater noen romantikken og

begynner å male virkeligheten som de mener de ser den.

• Naturalismen, som senere videreføres i realismen, blir født (noen slår disse sammen i begrepet realisme).

• Starten på realismen settes til ”Barbizon-skolen”, representert ved Corot.

Jean-Baptiste Camille Corot (1796 – 1875): Hagen i Villa d’Este i Tivoli, 1843.

Jean-Francois Millet (1814 – 75): Aksplukkere, 1857.

Gustave Courbet (1819 – 77): Steinbryterne, 1851

Gustave Courbet (1819 – 77): Bølgen, 1869

Ilja Jefimovitsj Repin: Pramdragere, 1871

Norsk realisme: Christian Krogh (1852 – 1925): Albertine i politilegens venteværelse, 1885 - 87

Krogh: Fiksing av seilet

Prerafaelittene• En annen reaksjon på akademiens

pompøse tradisjoner:– Rafael var den som innledet kravet om

skjønnhet på bekostning av sannheten.– Hvis sannheten ligger i religionen, må vi tilbake

til før Rafael, til ungrennesansens ånd!– Motivene er romantiske: Sterke følelser fra

legender fra den klassiske litteraturen og middelalderen.

Dante Gabriel Rossetti (1828 – 1882): ”Ecce Ancilla Domini”, 1849 – 1850.

Fra Angelico: Bebudelsen. Veggmaleri i klosteret S. Marco i Firenze, ca. 1440

Sir John Everett Millais: Ophelia, 1852

John William Waterhouse (1849 – 1917): The Lady of Shalott, 1888

Tysk-romerne• En tysk skole som mente man måtte

kombinere det objektive og det subjektive.• Resultatet kunne være mystiske scener

malt med naturalistiske og klassiske teknikker.

• Prerafelittene og tyskromerne kalles ved fellesnavnet ”idealistene” og fikk betydning for senere kunst.

Arnold Böcklin: De dødes øy, 1886

Impresjonismen• Oppstår i Frankrike som en videreføring av

realismen.• Helt nye måter å se virkeligheten på, der

man for eksempel tok hensyn til at også skyggene har farge og at virkeligheten i et øyeblikk er et ”kaos av lys og farge”.

• Atelierarbeid viser ikke virkeligheten! hevdet impresjonistene.