Sammen mot mobbing!

4 GAULDALSPOSTEN 19. november 2014

-Hva synes du om at Midtre Gauldal

kommune vurderer å innføre eiendoms-

skatt?

Hans Petter Breiby, Støren-Det er jeg motstander av. Da må i tilfelle hele kommunen være med på det. Ingen bør bli fritatt.

Ingeborg Snøfugl, Støren-Det er greit at de vurderer det alternativet også. Penger må de ha.

Berit Tovmo, Singsås-Litt usikker. Kanskje er det det som skal til for å få økonomien på fote. Jeg ser ingen annen løs-ning, men hadde foretrukket å unngå eiendomsskatt.

Jon Kristian Granmo, Soknedal-Det er jeg i mot. Det rammer helt usosialt. Da hadde det vært bedre å øke den ordinære skatten.

Ordet fritt Leserinnlegg sendes til: [email protected]

Angrep på ArbeidsmiljølovenFor første gang i arbeidsmiljø-lovens historie opplever vi at arbeidstakernes vern svekkes – ikke styrkes – gjennom lov-endring. Vi går baklengs inn i fremtida. Hvorfor: Regjeringen har foreslått en rekke endringer i arbeidsmil-jøloven. Forslagene vil gjøre det enklere for arbeidsgiver å ansette i midlertidig stillinger, og å pålegge deg mer overtids-arbeid og søndagsarbeid. De tillitsvalgtes rolle på arbeids-plassene vil bli svekket – det er kanskje også meningen.

LO I Gauldal mener at flere midlertidige stillinger verken

gir flere jobber eller gjør det enklere for utsatte grupper å komme inn i arbeidslivet.

LO i Sør-Trøndelags fylkeskon-feranse krever at det må mobili-sere til en politisk generalstreik for å markere alvoret i situa-sjonen dersom det kommende lovforslaget fra regjeringen blir i samsvar med høringsforslaget.

Regjeringen vil gi arbeidsgiver utvidet rett til å:-ansette midlertidig-pålegge overtidsarbeid-avtale lengre arbeidsdager-pålegge søndags- og helgear-beid

-gi arbeidstakerne dårligere kompensasjon for beredskaps-vaktVidere vil regjeringen gi Ar-beidstilsynet myndighet til å avgjøre flere søknader om ek-streme arbeidstidsordninger, i stede for at det avgjøres av fagorganisasjonene.

Konsekvensen vil bli:-arbeidstakernes ansettelses-vern svekkes-minsket reell medbestemmelse-manglende forutsigbarhet i hverdagen-varslingsmuligheter på ar-beidsplassene svekkes-organisasjonens oppslutning

og ansvarlighet settes under pressLO mener at helheten i for-slagene rokker ved kjernen av den norske samfunnsmodel-len. Samlet sett vil dette endre viktige forhold i det norske ar-beidslivet.Et velregulert, velorganisert og anstendig arbeidsliv med sterk samarbeidskultur er en hoved-årsak til den norske modellens produktivitet, omstillingsevne og suksess.Vern om arbeidsmiljøloven!

John Anders TrosetLO i Gauldal

4 5

Kinonytt

xxx

xxxxxx

xxxxxx

xxxxxx

xxxxxx

Partipolitisk uavhengig lokalavis. Utkommer onsdager.Abonnement tlf: 92 80 82 22 E-post: [email protected] - [email protected]: Postboks 84, 7291 StørenSats: Fonnfjell Reklamebyrå v/ Brit Oddny GressethAbonnement: 1/1 år: 970 kroner - 1/2 år: 570 kronerAnsv. redaktør: Bjørn Ivar Haugen. Tlf. 91 11 15 01E-post: [email protected]: Magnhild Nordbø (92 25 22 29)Tore Wolden (95 14 94 18)Naturfotografer: Terje Buseth (91 34 34 26)Trond Svardal (92 44 67 65)

Annonsepriser (ekskl. mva.):Pr. spalte mm kr. 5,401. side kr. 9,30Fargetillegg 30%Private linjeannonser: kr. 15,- pr. linjeMinstepris linjeannonser: kr. 45,-Kontakt: Per Jostein Wolden tlf: 40625119Annonsefrist:Mandager før utgivelsen kl. 15.00Trykk: Nr. 1 Adressa-Trykk, OrkangerEttertrykk av bilder, stoff og annonser til lates kun etter avtale, og redaksjonen står uten ansvar for stoff som ikke er bestilt.

Gauldalsposten arbeider etter "Vær Varsom-plakatens" regler for god

presseskikk. Den som kjenner seg berørt av urettsmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: [email protected]

xx or r sidenVed: Asbjørn Furunes

xxxxxx

Ring og bestill verkstedtime

i dag!

Tlf.:

72 43 11 12

Bygget 2, Engan7290 Støren

Salg av nye og brukte biler – ring Olav Lund på tlf 913 43 712

• PKK (EU-kontroll)• Reparasjon av alle bilmerker• Takst og reparasjon av bilskader• Reparasjon/skifte av frontrute• Diagnoseverktøy for ALLE bilmerker• Klima/AC – service• Hjulstillingskontroll• Utleiebil• Vi henter og bringer på Støren

• Service og reparasjon av alle bilmerker• EU-Kontroll• Klima og AC service• Klima sopp og bakterie-fjærning• Reparasjon eller skifte av glass/frontruter• Feilsøking/diagnose• Reparasjon av skader• Bilpleie• Montering av ekstrautstyr











Bestill time i dag

Salg av nye og brukte bilerRing Atle Gunnes på tlf 951 05 405

Salg av nye og brukte bilerRing Olav på tlf. 913 43 712Atle tlf. på 951 05 405















Bestill time i dag

Salg av nye og brukte bilerRing Atle Gunnes på tlf 951 05 405

Salg av nye og brukte bilerRing Olav på tlf. 913 43 712Atle tlf. på 951 05 405

Bestill time i dag• Service og raparasjon av alle bilmerker• EU-kontroll• Klima og AC service• Klima sopp- og bakteriefjæring• Reparasjon eller skifte av glass-/frontruter• Feilsøking/diagnose• Reparasjon av skader• Bilpleie• Montering av ekstrautstyr

Salg av nye og brukte biler ring Olav 913 43 712 / Atle tlf. 951 05 405

Engan, Størene-post:

[email protected]

BilSalg: Olav:

913 43 712 atle:

951 05 405

Lovens lange arm(er)På nyåret 1984 kom det til mange nye personer ved lensmannskontoret i Midtre Gauldal. Faksimile viser fra venstre kontorassistent Mary Sand Lange, lensmannsbet-jent Per Bjarne Bonesvoll, førstebetjent Lars Roar Ho-vin, lensmannsbetjent Atle Løberg og Olav Kjøtrød, som var den eneste som hadde vært ved kontoret ei viss tid. Bonesvoll vikarierte for Arne Grådal, mens Hovin vikari-erte for Kjøtrød mens han var konstituert lensmann. Løberg var også vikar.

Ingen kommunesammenslåing i 1984Kommunesammenslåing var tema også for 30 år siden. I januar 1984 foreslo tidligere sekretær hos kommunalmi-nisteren, Kjell Ursin Smith, å redusere antall kommuner i Norge fra rundt 450 til 80-90. Og det ville bety bare fem kommuner i Sør-Trøndelag. Forvaltningen vil bli enklere og mer rasjonell, mente han. Og nær sagt sjølsagt betydde det: - Bort med fylkeskom-munene som eget forvalt-ningsnivå.

Men dette forslaget var ikke så godt politisk fundert og ble vel mer oppfattet som et privat forslag Kjell Ursin Smith. Den sittende kommu-nalministeren avviste nemlig forslaget.

Rådmann Paul K. Jusnes mente at forslaget var urea-listisk bare 20 år etter forrige kommunesammenslåing. - En må vente minst i en genera-sjon, sa han.Ordfører Anders Storrøsæter (Sp) mente også at forslaget

var dødfødt bare så kort tid siden forrige sammenslåings bølge.

Varaordfører Eirik Kårstad (H) syntes forslaget virket veldig dramatisk, men mål-settinga med det var positivt. - Får vi enda større enheter vil det begynne å ligne de gamle fogderiene, så vi har jo visse tradisjoner med store enheter, sa Kårstad. - Jeg kan også se det positive i at fyl-kesforvaltninga kommer bort. Fylkeskommunen har vel ikke

fungert slik som den skulle. Men skulle forslaget bli en realitet, er det jo noe som lig-ger langt fram i tida, sa han til reporter Eli Refseth.

Faksimile viser hvordan råd-mann Paul K. Jusnes (innfelt) kunne tenke seg en storkom-mune «Gaula» etter ei sam-menslåing av Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros dersom Kjell Ursin Smith's forslag skulle bli realistisk. Og med Støren som kommu-nesenter.

Atle Fredagsvik

nyheter nyheterGAULDALSPOSTEN 5.februar 2014 GAULDALSPOSTEN 5. februar 2014

TARIME: 24. januar høstet elevene ved Tarime yrkesskole for første gang mais på «Nylandet».

Av: Asbjørn Furunes

Dette jordstykket, som ble kjøpt av Tarime Yrkesskoles Venner for tre år siden, ga brukbar avling.Brorparten av elevene ved skolen gikk denne fredags morgenen rundt de tre kilometerne fra skolen, og startet straks innhøstinga. Dette ble fort unnagjort av de rundt 150 elevene. Da Torgny Steinskog kom med traktor og henger for å hente

avlingen i elleve-tida, var arbeidet gjort. I full fart og under stor jubel ble kolbene kastet opp i hengeren.Åkeren ble sådd i oktober og etter vel tre måneder var avlinga altså innhøstingsklar. En slik åker kan med andre ord gi tre avlinger i løpet av et år i Afrika.I Tarime reises nå også grunnmu-ren til det som skal bli et guttein-ternat. Byggingen i Tanzania er gjort mulig blant annet med støtte fra bidragsytere i Midtre Gauldal. Åsane videregående skole i Bergen har støttet opp med 60.000 kroner gjennom operasjon dagsverk.

Maisinnhøsting og bygging av internat

Fakta Ekteparet Solveig og Torgny Steinskog fra Vagnildgrenda i Soknedal har bodd i Tarime siden november. Denne måneden har de besøk av journalist Asbjørn Furunes som også tidligere har skrevet om den norske foreningen Tarime Yrkesskoles Venner i Tanzania, og støtten folk på Afrikas østkyst får av folk i Midtre Gauldal. Tarime yrkesskoles venner har kjøpt en eiendom på 18 mål i Tarime. Dette stedet har fått navnet Busetgrenda. Kjøpet ble gjort i forbindelse med en tur som blant andre Ingvar Troøyen og Terje Fagereng fra Kotsøy og Busetgrenda var med på. Eiendommen ble en gave til den kristne menigheten i landsbyen Nkerege ved Maraelva som renner ut i Viktoriasjøen. Handelen ble gjort med en lokal bonde. Kjøpesummen på fi re millioner tanzanianske shilling tilsvarer rundt 13.600 norske kroner. Oppgjøret skjedde ved at Magnar Aune fra Soknedal overrakte en stor bunke med sedler til den lokale selgeren.

Innhøsting. To av elevene, Elisabeth Christopher (t.v.) og Gonche Charles tar av maiskolbene under inspeksjon av Solveig og Torgny Steinskog Traktoren i bakgrunnen ble gitt av Tarime Yrkesskoles Venner i fjor. Den ble nå brukt til å kjøre maisen tilbake hvor den kommer godt med i matlaginga på internatskolen.

Bærer mørtel på hodet. Torgny Steinskog (t.v.) inspiserer støpinga. Fundi Matunda, som er en av sjefene for prosjektet, står nede i et av de 27 hullene som er gravd. Til høyre er en av de mange kvinnene som bar mørtel i skytteltrafi kk fra blandemaskina. Den solide grunn-muren er beregnet til et bygg på fem etasjer, men det blir nå i første omgang et bygg på én etasje med 12 rom. Hvert rom vil gi plass til seks gutter i internatet.

NYHETER

Skolen må stå fram som både pro-fesjonell og empatisk i sin kamp mot mobbing.Mobbing har den siste uken vært en hovedsak i nyhetsbildet. Utdanningsdirektoratet har of-fentliggjort en liste over norske skoler som har hatt høye mobbe-tall over flere år, noe som naturlig nok er mat for media både lokalt og nasjonalt. Samtidig er vi blitt presentert for grusomme enkelt-saker, som i tilfellet Odin som tok sitt eget liv i en alder av 13.

Kampen mot mobbing er noe alle samfunnsborgere må ta del i, og det er en kamp som er for omfat-tende og for viktig til at vi kan overlate den til skolen alene. Vi som er voksne må gå foran med et godt eksempel, både i arbeids-liv, frivillig arbeid, i den digitale verden og som politikere. Det er med mobbing som med trafikkulykker: Vi må ha en null-visjon, men samtidig være klar over at problemet alltid vil være til stede og at det dermed må job-bes kontinuerlig med for å mini-mere antall uønskede hendelser.

Visste dere at skoleelever har en individuell rett til å ha et godt skolemiljø? Ett av de viktigste regelverks-områdene i opplæringsloven er kapittel 9a. Det er nå over 10 år siden disse kravene ble en del av loven. Kommuner og skoler

som etterlever minimumskravene til arbeidet med elevenes fysiske og psykososiale skolemiljø, vil sannsynligvis jobbe godt både med å forebygge mobbing og med å sette inn konkrete tiltak når uønskede tilfeller skjer. I mini-mumskravene ligger også krav om tett involvering av familien og om en internkontroll som sik-rer at systematikken hele tiden videreutvikles. Gode rutiner som er forankret i hele personalgrup-pen, sikrer rask handling og felles praksis.

Elever og foreldre er sikret ret-tigheter når det gjelder skolers plikt til å følge opp alle former for krenkende atferd, det være seg mobbing, vold, rasisme eller trakassering. Ansatte i skolen har plikt til å handle og til å varsle om saken til skoleledelsen. Sko-len skal ikke igangsette en intern «granskning» for å vurdere om opplevelsen av krenkelser er re-elle eller ikke, den har plikt til å handle ut fra elevens/foreldrenes subjektive opplevelse.Ordet «enkeltvedtak» nevnes ofte i slike sammenhenger. Ordet kan fort assosieres med byråkrati og masse papirarbeid, langt unna hverdagen til de som opplever å bli krenket. Kravet om enkeltvedtak er likevel helt avgjørende for at hjelpen som tilbys skal oppleves som riktig og tilstrekkelig. Et slikt vedtak

er en skriftlig forpliktelse fra skolen, for hvordan den enkelte elevs individuelle rett til å ha et tilfredsstillende skolemiljø skal ivaretas. I tillegg sikres familien en klagerett hvis de opplever at skolens/kommunens vedtak ikke er godt nok. Hvis klagen ikke tas til følge av kommunen, kan den påklages videre til Fylkesman-nen som er statens representant i fylket og dermed helt uavhengig.

Fylkesmannens behandling av slike klagesaker har høyeste prio-ritet, nettopp fordi vi vet at det akkurat da er noen som ikke har det bra på skolen. Vi setter oss inn i alle sakens dokumenter, før vi i de fleste tilfeller drar ut og har samtaler både med eleven/foreldrene og skolen/kommu-nen. Noen ganger kan vi samle partene til felles diskusjon om løsninger, i andre tilfeller er det ikke grunnlag for dette. I enkelte saker må vi oppheve skolens/kommunens vedtak og sette inn mer konkrete tiltak. I alle saker stiller vi krav om umiddelbar iverksetting av tiltakene, og at de kontinuerlig evalueres i tett samarbeid med hjemmet.

Vi må bry oss! Parallelt med det offentliges formelle oppfølging, kommer forventningen som påhviler alle oss som jobber i utdannings-systemet: Vi må bry oss! Vi må

forstå hvor emosjonelt krevende, og hvor altoppslukende en slik situasjon oppleves for de som er involvert. Med andre ord skal vi være empatiske samtidig som vi gjennom oppfølging i tråd med regelverket sikrer at demokra-tiske rettigheter oppfylles. Betydningen av god kommunika-sjon er avgjørende for hvordan skolens oppfølging oppleves av familien. Enkeltvedtaket må utar-beides så fort som mulig, det må forklares hva som er hensikten med et slikt dokument, hvordan det både forplikter skolen og gir familien rett til medvirkning, og hele prosessen må gjennomføres via tett dialog og basert på re-spekt. Med en slik tilnærming vil det også være enklere for fami-lien å få tillit til skoleledelsens og lærernes profesjonelle oppfølging av problemene. For alle som er opptatt av å bi-dra til å redusere omfanget av mobbing og andre krenkelser, anbefales Utdanningsdirekto-ratets nettside http://www.udir.no/Laringsmiljo/ . Her finnes både informasjon om regelverk og rettigheter, praktiske verktøy og diskusjonsoppgaver.

Lasse Arntsen, utdannings- direktør hos

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Sammen mot mobbing!KRONIKK

Education

Sammen mot mobbing!