Embed Size (px)
Citation preview
Fremmedspråk på tvers av skolene Fra klasserom +l ne-rom
Hvordan kan språklæring i teknologitunge læringsmiljø prak7seres om tre år?
Samling Bodø 13.april kl 0900-‐1130 ST, NT, NO, MR – SAFO
Inger Langseth, PLU, NTNU
Visjon for læring på neM
Hvordan vil vi at studie7lbudet for fremmedspråk ut skal være fremover? v Bedre FAG+lbud Ql elevene!
v Studere fag de er interessert i v Ne-verk over fylkesgrensene?
v Hever kvaliteten og sikrer Qlbudet Hvordan kan teknologi bidra Ql å nå visjonen? v Lærere som former elever som igjen vil forme
samfunnet (Europarådet – demokraQ – LM+2)
NeMverk for fremmedspråk nivå III
MÅL: Utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som trengs for å designe læring i web 2.0 omgivelser (f2f). 1. Lokalt arbeid med læreplaner: fagets innhold, språk,
struktur og språklæring: nye forståelser? 2. Ta i bruk nye digitale tjenester i fagene: nye
arbeidsformer for lærer og elev 3. Utvikle holdninger Ql samarbeid og deling, samt digital
danning: lærer og elever 4. Begrepsforståelse, teori om teknologi og læring: utvikle
et metaspråk om ne-læring
Læreboka?
Individuelt arbeid hjemme?
Lærerstyrt, lineært?
Teknologiske paradigmeski\er Teknologiske brudd -‐ det store bildet Alfabetet – (filosofer,kirken)
Noen få skrev og leste, alle ly-et Trykkekunsten – (forlag)
Flere skrev, alle leste Fra en 7l mange
Interne-/WWW – (programmerere)
Noen programmerer, Alle skriver og leser Fra mange 7l mange
Vi trenger også nye begrep
• Hard knowledge er et produkt – Forankret, forsket på, anerkjent – Godkjent, publisert
• SoO knowledge er en prosess – Flytende, erfares, drø\es – Fra et ståsted Ql et annet (noder i et neMverk)
– GjennomsikQg, dialogform
07.04.15 6
Kri$sk literacy
Literacy
Vi må ta i bruk ny teknologi
Digitale tjenester – Teknologien er ikke (verdi)nøytral – Brukeren utvikler egne bruksmønstre – Som danner trender (Orlikowski)
Det er teknologien som driver frem nye undervisnings-‐ og læringsformer, ikke forskningen.
Power tools extended the power of the body. Computer tools extend the power of the mind.
(JohnS. Brown)
DisrupQve praksiser • Affordance (Giddens, 1984)
– Din foresQlling om mulige handlinger i tjenesten – (U)synlige forhold mellom tjenesten – læreren og klassen
• Enactment (Weick) – Hvordan du velger å bruke tjenesten i praksis – Ha mot Ql å stå i det – prøve ut flere ganger
• Sensemaking (Weick) – Reflektere over hvordan det gikk i en prosess/loop – Sense giving, dra slutninger av sine erfaringer -‐ forske
• Iden+fica+on (Simens, 2005) – Oppdage mønstre som kan brukes Ql å endre handlinger – Begrepsfeste handlinger – Utvikle en ny ruQne, nye praksiser
Tjeneste
Lærer/elev Elev/lærer
FB TwiMer
Vi må umordre våre praksiser
En digital tjeneste har en struktur som legger opp Ql en type bruk. (Utviklerens idé FB, TwiCer, Google). Faglæreren finner sin egen måte å bruke tjenesten på og utvikler en metodikk i forhold Ql det. Eksempel: Presentasjonsverktøy – hvilke funksjoner bruker du? – Hva skjer når du benyMer PPT i neMundervisning?
NeMundervisning
InterakQv POWER POINT
CHAT Spørsmål Svar Innspill Lenker ….
Samskriving: notater Vik7ge begrep Vik7ge uCrykk
Samskriving: sammendrag
Samarbeid: lenker Mer informasjon
Minipresentasjoner Inviterte gjester
Flipped: Individuelt arbeid Tekster, videoer
Vi må umordre våre praksiser Samskrive i Power Point: Oppgave grupper à 2-‐3
U4ordringer med ne8basert undervisning? • Et tema • Et bilde • Tre setninger
hMps://docs.google.com/presentaQon/d/1gVGwcqWB2vcSPih2RTgffiuAjZAgZJ1s1Ybki4MZBHU/edit?usp=sharing hMp://alturl.com/uj85n (Shorturl.com) Hvordan kan deMe utnyMes i neMundervisning? Un example: hMps://docs.google.com/presentaQon/d/1eTlLd2hBBsXTyjIyvktgzXu3AxiyCXLd4OoBAFHXFcs/edit?usp=sharing
SeMe strøm på gamle metoder eller utvikle nye læringsformer?
Skolestua 1800
Klasserommet 1900
Klasserom med teknologi 2000
MOOC E-‐læring NeMkurs 2005
DisrupQve læringsprosesser
Lærere og elever er ikke ”trent” opp Ql å samarbeide digitalt. Web 1.0 krever ikke mye samarbeid. ParadigmeskiOet • Læringsprosessene: Web 2.0 krever at elevene lærer å samarbeide og dele og at lærere legger Ql reMe for det.
• Vurderingsformen: prosjekt, gruppeoppgaver er et naturlig resultat av deMe. (SummaQve vurderinger)
• Læringssynet: sosialkonstrukQvisme tvinger seg frem på grunn av nye digitale tjenester.
Hvordan lærer vi sammen?
The World Wide Web is an informa7on system of interlinked hypertext documents that are accessed via the Internet Samskrivingsoppgave
Crowdsourcing for informasjon: Hva er WEB 1.0 -‐ WEB 2.0 og WEB 3.0? hMp://padlet.com/inger3/neMverksamling
Noen blir liM ville de første gangene! hMp://samskrive.ndla.no/p/vwgjhNPswQ
Hva med elevene? Motstand i elevgruppen: Er elevene ”digital naQves” og lærerne ”digital immigrants”? Fixed mindset: intelligence is fixed, upset by mistakes -‐ afraid of challenges. Growth mindset: Their intelligence can be developed through hard work over Qme -‐ take up challenges.
Carol Dweck hMps://www.youtube.com/watch?v=26h02O1B3eo
Begrepet LITERACY (Rheingold) Literacy deles inn i tre typer ferdigheter:
1. Old literacies: reading and wriQng 2. New literacies: audiovisual ”reading and wriQng” in new genres 3. Social competence: old and new literacies used socially
Literacy involverer grunnleggende ferdigheter:
Konsum og produksjon…..mange strategier Samarbeid og deling….holdninger Metarefleksjon….begrepsforståelse Forskjellige typer tekster
Eleven må utvikle sosiale ferdigheter
From communi+es of place (felles bakgrunn) to communi+es of interest (forskjellig bakgrunn).
Noen nye umordringer
Kommunisere med mennesker med forskjellig bakgrunn– forhandle, løse problemer…. Kri+sk literacy: Samle og vurdere informasjon fra forskjellige kilder Dele arbeidsflate workspaces, social networking sites (Email, chat, notes, video conferencing)
Noen erfaringer?
Elevene arbeider individuelt
Blakstad-‐Balas (phd)
Elevene har læringsstrategier
Kan elevene i større grad planlegge, gjennomføre og vurdere egen læring? Uformell læring: Elever er selvregulerte når de vil
-‐spille piano, gitar -‐installere/fikse noe = YouTube tutorials -‐Dataspill, sjakk etc
(Haugsbakken&Langseth, 2014) Kan deMe utnyMes i læringsprosessene?
Uformell læring, Vg1 YF
Validitetskjeder Læreplankategorier: Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering
Oppmerksomhet: Fokus MulQtasking
Gruppeoppgave
• Finn en digital tjeneste du har lyst Ql å lære deg, finn partnere.
• Beskriv hvordan deMe kan fremme læring i diM fag.
• Del refleksjonene
Et eksempel byggfag hMp://padlet.com/arve_leraand/ajza5kkp2mm7
Noen idéer!
Videoproduksjon
Hvordan kan egenproduserte videoer brukes i undervisning og veiledning? – Av eleven – Av læreren
Lag din egen video med utgangspunkt i for eksempel i diM bidrag i PPT oppgaven, gi Qlbakemelding på en elevtekst, …….
Muntlige Qlbakemeldinger
Sosiale medier Facebook, TwiMer Hvordan kan vi bruke FB i læringsprosessene i fag, eller Skal vi bruke FB?
– Grupper? Åpen eller lukket – Venner? Lærer vs elever
• Hva skiller TwiMer fra FB? – Følgere eller venner
Notater
Er det læringsfremmende å ta notater? Hvordan utvikler man ferdigheter i å ta notater? Hvilke tjenester gjør det mulig å skrive og dele notater?
Hvis JA, fortseM
Note taking eller note making
Evernote, OneNote, Notebook Videonot.es
Samskriving
Er det læringsfremmende å skrive sammen med noen? Hva er de største umordringene? Hvordan foregår skriveprosessen? Hvilke tjenester kan brukes?
Hvis JA, gå videre
Struktur, innhold, språk
Google Drive, samskriving NDLA, Padlet
hMp://padlet.com/arve_leraand/ajza5kkp2mm7
Digitale notater
Blogg & mikroblogg
Personlig læringsne-v
erk Samskriving
Spill og læring
Sosiale bokmerker
SOS 6606 SKOLE 6921
Fordypning
PLN – Et neMverk for læreres læring (FB, Canvas, Google Drive)
Oppmerksomhet – MulQtasking – parallell prosessering – Selvregulert læring
Veiledning – VideoQlbakemeldinger (Screencast-‐O-‐maQc) – NeMsamtaler (Skype, Google Hangouts)
Flipping • Videoproduksjon • SpørsmålsQlling, (Kahoot, SocraQve)
Canvas SOS 6606 Skole 6921
Læringspla}ormen
CANVAS (EdX)
hMp://bibsys.instructure.com
Ekstra
Informasjonsfiltre (Rheingld, 2012: Net smart)
Socially mediated infotenQon – conQnuously detecQng informaQon that might be useful -‐ tools: – 1755 Encyclopedia was created to cope with books
overload, – Later tools: index, ref books, bibliographies, notes,
criQcs : – 2000 Wikipedia deals with overload today: where to
start, but not where to end – 2015 Cogni+ve tools: aMenQon & judgement • Formulate goals and turn them into intenQons by paying
aMenQon ( mindfulness)
Våre neMvaner
Hva er mul+tasking? – rask veksling mellom forskjellige oppgaver med – forskjellig innhold som ikke er knyMet sammen. – er derfor egentlig "task switching”
Hvilke konsekvenser har mul+tasking?
– vekslingen er forbundet med en kostnad (Switching cost). – kan knyMes Ql begrenset +dsbruk 24-‐7 – Og Ql oppmerksomhet som er en knapp ressurs
Ved arbeid som krever dyp konsentrasjon kan omsQllingsprosessen ta opp Ql 30 minuMer. Det antas også at produkQviteten går ned med 20-‐40% hver gang du ski\er mellom forskjellige oppgaver. Forskning har også vist at det fører Ql opp Ql 50% større feilmargin.
Derfor bør du kanskje switche mer bevisst!
MulQtasking -‐ test Ta testen: Skriv setningen: Mul7tasking fører ikke 7l dybdelæring.
Skriv og tell antall bokstaver i setningen: 1-‐2-‐3…
Skriv ned kombinasjonen av bokstav og tall: M1-‐U2-‐……
Kan elevene ta ansvar for sine neMvaner?
Parallell prosessering – et tema Hvordan kan vi trene elevene i parallell prosessering i ne8møte? Parallell prosessering kan beskrives som et ski\e
– fra å tenke på organisering av Qd -‐hvor skal jeg være Ql hvilken Qd, – Ql å tenke på organisering av oppmerksomhet -‐ hva er miM fokus nå.
I en slik sammenheng er det vikQg å filtrere bort uvesentlige distraksjoner og tvinge seg selv Qlbake på sporet. Umordringen ligger i å forholde seg Ql distraksjoner uten å filtrere ut vikQg informasjon som er av betydning for det arbeidet som skal umøres. Vurdering for læring (elevene planlegger, gjennomfører og vurderer egen læring)
Mul+tasking er task switching fra et tema Ql et annet. (FaceBook, læreren, VG, Youtube) Parallell prosessering er arbeid i to modus med eM tema ( lyMe¬er)
Selvregulert læring
Tenking involverer å utøve kontroll
– Maintain focus on one task -‐ one goal, short term – A-une to what is important in the environment (Websites, tweets)… – Filter out unwanted sQmuli (FB, SMS, E-‐mail…) – Short distrac+ons help stay focused. (dopamine squirt) – Withdraw aMenQon from acQviQes unrelated to goal of the moment – SelecQve inaMenQon (selecQve awareness test ”game ”, Dan Simons)
VIDEO -‐ Chess og One call: Ta en pause: hMps://www.youtube.com/watch?v=E_yCQuJMSEE
Personlig læringsneMverk PLN
Finn ledende “tenkere” på fagområdet og følg dem på sosiale medier? – Linkedin, Akademia.edu, TwiMer, FB, Wordpress
Umorsk digitale tjenester -‐ sosiale medier – Google+, Netvibes, – Scoop.it, (kuratortjenester) – TEDEd Skype Videonotes EdPuzzle Screencast-‐O-‐MaQc – Delicious, (lenkedeling) – Wikispaces, blogg, Kahoot, SocraQve, Slideshare, Prezi
Din digitale profil
Hvordan fremstår du på sosiale medier? • Hvem vil ha interesse av å google deg?
– Arbeidsgivere – Elever, foreldre
• Hvordan få bort uønskede lenker?
Hvem følger deg? • Er det reM å gi myndigheter / private aktører Qlgang Ql
dine data?
Delingskultur (Rheingld, 2012: Net smart p. 113)
Kjennetegn ved slike kulturer: • RelaQvt lave barrierer for deltakelse • Sterk støMe i arbeidsprosessene • Uformell modellæring og sQllasbygging • Tilhørighet og følelse av å bidra posiQvt • En grad av sosial Qlhørighet (Qlbakemeldinger)
Jenkins
Delingskultur (Rheingold, 2012: Net smart)
Hvordan ser en uformell delingskultur ut? • Some connecQng paMerns – Friendship driven hanging out FB (unstructured, densely
connected and locally based + F2F= mainstream) – Interest driven messing around (not friends, find each other,
old and new parQcipants, not mainstream or popular in local culture= passionalte and knowledge seeking serious learning= producers online) ex Jobs, Gates broad demographic origin!
These kids will form society in future – creaQon, exchange, collaboraQon and criQque of media creatd by parQcipants(Ito, 2001)
Hva vil skje i de nærmeste årene? Lærere og elever kan nå snart bruke data om elevenes læring for å Qlpasse undervisnignen. (mer enn bare innleveringer)
Læringsanalyse gjør det mulig å følge elevenes læringsprosesser underveis i undervisningen. Det gir rom for Qlpasset opplæring og individuelle læringsløp.
Mikro-‐meso -‐ makronivå
Kompis/EVU& Faggruppe kurs
Vi trenger mer forskning på teknologi i skolen! Vi må kunne sQll spørsmål ved innarbeidede ruQner! To kurs fra 2015
– Smart læring for faggrupper skole 6921 – Smart læring for individer SOS 6606
hMp://mooc.no
