Hvordan kan Wikipedia brukes som bakgrunn for

lederartikler?

Av Olav BergoBergensavisen

Hvem er jeg?

• Forsker ved Norsk Regnesentral (1971-75).• Sjefredaktør og adm dir for Bergensavisen

fra 1994-2009.• Medlem av ledelsen i A-pressen da

pressegruppen ble omorganisert til konsern og kjøpte TV2.

• Tillitsvalgt i Mediebedriftenes landsforening 1996-06.

• Startet www.ba.no og www.bergen360.no.• Prosjektleder for A-pressen interaktiv 1997-

2000, som startet pressegruppens øvrige nettaviser.

• Styremedlem i bl a WAN, ENPA, NTB og ANB.

Wikipedia har størst verdi for glokale redaksjoner

(global/lokal)• Foreløpig!• Facebook styrker svake vennskap,

Wikipedia styrker små redaksjoner med glokalt perspektiv.

• Hvorfor? Hvordan?• Wikipedia har størst verdi som

kunnskapskilde på områder der vi har overflatisk og ufullstendig kunnskap.

Hvorfor? Fordi:

• Wikipedia er lite utviklet på lokalt innhold, med noen glitrende unntak.

• En lokal redaksjon har mye mer kunnskaper og bedre kilder til lokal kunnskap enn Wikipedia.

• Men Wikipedia har rikt på innhold på:– Geografi– Biografier– Tidens store spørsmål– Linker til andre nyhetskilder

Hvordan? Slik:

• Wikipedia er et godt verktøy for raskt å bekrefte/avkrefte det vi tror vi vet:– Fakta– Relevante aktører– Stavemåter– Historikk– Omriss av problemstillinger– Andre aktuelle kilder

Et eksempel:

• BAs hovedleder torsdag 2 april 2009 om det kommende møtet i G20-gruppen om et felles opplegg for å komme gjennom finanskrisen.

Bakgrunn fra Wikipedia

• G20– Forrige møte– Medlemsland– Hovedaktører

• IMF – Kinas stemmevekt– Aktuelle problemstillinger

Noen andre kilder:

• Downing street 10 (Number10.gov.uk)

• Economist (economist.com)• Spiegel online (spiegel.de)• New York Times (nytimes.com)• Det hvite hus (whitehouse.gov)• Det internasjonale pengefondet

(imf.org)• OECD (oecd.org)• Verdensbanken (worldbank.org)

Hvorfor er Wikipedia nr 1?

• Fordi kunnskapen er oversiktlig, lett tilgjengelig og aggregert på ulike måter. Ofte god oversikt over andre kilder i link-listen.

• Fordi tiden er knapp.• Fordi Wikipedia er faktapreget, og en

lederartikkel søker å presentere fakta på en nøytral måte, men tilrettelegge for faktabaserte, poengterte og debattskapende vurderinger.

Når er Wikipedia upålitelig?

• Faktaområder der det skjer hyppige endringer og Wikipedia ikke .

• Faktaområder som krever tett redaktørstyring.

Når er andre bedre egnet?

• Dialog med nyhetskilder og/eller publikum

• Faktasjekk eller redaktørvurderinger.• www.bergen360.no• www.twitter.no• www.facebook.no• www.ba.no/skattelisten• www.google.no• www.regjeringen.no