Upload
jarl-hova
View
2.297
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Livets tog
For en stund siden leste jeg en bok, hvor livet,ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget. En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder, hvor vi får mange
spennende oplevelser og lykkelige stunder. Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykke.
Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker, som vi forventervil følge oss gjennom hele reisen – våre foreldre.
Dessverre ersannheten en ganske annen.
De går av på et tidspunkt underveis
og lar oss reisevidere helt alene,
uten deres kjærlighet og omsorg,
deltagelse og vennskap.
Underveis på vår reise kommer andrepassasjerer på toget.Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv.
Det er våre søsken, våre vennersamt de mennesker vi knytter til oss,
og lærer å holde av.
Mange reisende går på toget ogopfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker
opplever mye sorg på sin
reise gjennom livet.
Mange av de andre
passasjerene i toget , er alltid
beredt til å hjelpe dem , som har bruk for en utstrakt
hånd.
Mange etterlater seg et vedvarende savn når
de går av toget.
Andre går bare på- og av igjen -
og vi har bare så vidt merket at de var der.
Det undrer oss, at mange av de passasjerer som vi holder aller mest av, setter seg i en helt annen kupé, og lar oss reise med toget alene.
Dessverre viser det seg så ofte, at vi allikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved
siden av dem allerede er
opptatt.
Slik er livet. Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed, men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom livet så godt vi formår og makter det.
Vi forsøker å komme godt ut av det med alle
våre medreisende,og vi har øye
for deres særegenheter, og deres beste
sider.
Husker på; at det på enhver strekning kan det forekomme farer
som påkaller vår forståelse og vår aktive
inngripen.
Når vi selv gjør noe galt, viser det seg,
at detallikevel
er noen der, som forstår oss.
Det store mysterium med reisen er, at vi aldri riktig
vet........ Vi vet ikke når vi er helt
fremme og vi vet ikke når vi skal av for godt.
Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget
for alltid.........Jeg tror at avskjeden
med venner, som jeg traff underveis på
reisen, vil gjøre riktig
vondt.
Det gjør meg imidlertid
også lykkelig å tenke på
hvordan jeg har hjulpet
dem til å øke deres
bagasje med nyttig og brukbart innhold.
Vi må ha som mål å få en god reise. Ved reisens
avslutningen bør det også vise seg å ha vært
anstrengelsene verd.
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme og reise videre..Plassen
vi etterlater oss bør romme en lengsel etter
gode og fine erindringer på livets
reise
Nyt livet. Det kommer ikke i reprise!GOD REISE!