Norsk institutt for naturforskning

Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding

Fremtidige FoU - oppgaver knyttet til store rovdyr iNorge

Reidar AndersenTore BjerkeScott M. BrainerdInga BruteigHenrik BrøsethJan 0. GjershaugHåkon HustadArild LandaJohnD.C. LinnellTorgeir NygårdHans C. PedersenKetil SkogenErling J. SolbergHanne SvarstadJon E. SwensonBernt-Erik SætherTorkild Tveraa

NINANorsk institutt for naturforskning

NINA Fagrapport 67

NINA Norsk institutt for naturforskning

Utredninger i forbindelse med ny rovviltmeldingFremtidige FoU - oppgaver knyttet til store rovdyr i Norge

Reidar AndersenTore BjerkeScott M. BrainerdInga BruteigHenrik BrøsethJan 0. GjershaugHåkon HustadArild LandaJohn D. C. LinnellTorgeir NygårdHans C. PedersenKetil SkogenErling J. SolbergHanne SvarstadJon E. SwensonBernt-Erik SætherTorkild Tveraa

nina fagrapport 67

NINA publikasjoner

NINA utgir følgende faste publikasjoner:

NINA FagrapportHer publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid,problemoversikter, kartlegging av kunnskapsnivået innen etemne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som etalternativ eller et supplement til internasjonal publisering, dertidsaspekt, materialets art, målgruppe m.m. gjør dettenødvendig.Opplag: Normalt 300-500

NINA OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som NINA gir tiloppdragsgiver etter fullført forsknings- ellerutredningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes avfagrapportene, vil oppdragsmeldingene også omfattebefaringsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års-rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a.Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)

NINA Project ReportSerien presenterer resultater fra begge instituttenes pro-sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk.Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier,analyser av spesielle problemer eller tema, etc.Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper

TemahefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etter behovbl.a. for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet.Målgruppen er "allmennheten" eller særskilte grupper, f. eks.landbruket, fylkesmennenes miljøvern-avdelinger, turist- ogfriluftlivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig formog med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevntepublikasjoner.Opplag: Varierer

Fakta-arkHensikten med disse er å gjøre de viktigste resultatene avNINAs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder,

tilgjengelig for et større publikum (presse, ideelleorganisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikereog interesserte enkeltpersoner).Opplag: 1200-1800

I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forskningsresultater iinternasjonale vitenskapelige journaler, gjennom populær-faglige tidsskrifter og aviser.

Tilgjengelighet: Apen

Prosjekt nr.: 12970003

Ansvarlig signatur:

Ilyk124(441

2

Andersen, R., Bjerke, T., Brainerd, S.M. ,Bruteig, I.,Brøseth,H., Gjershaug, J.0. ,Hustad, H. ,Landa, A., Linnell, J.D.C.,Nygård, T., Pedersen, H.C., Skogen, K., Solberg, E.J.,Svarstad, H., Swenson, J.E., Sæther, B.-E. & Tveraa, T. 2003.Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding. FremtidigeFoU-oppgaver knyttet til store rovdyr i Norge. - NINAFagrapport 67: 14pp.

Trondheim, november 2003

ISSN 0805-469XISBN 82-426-1366-4

Forvaltningsområde: Bevaring av biologisk mangfoldManagement area: Conservation of biodiversity

Rettighetshaver C):NINANorsk institutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:Reidar Andersen

Design og layout:Lill Lorck Olden

Illustrasjon omslag:Bearbeidet i Adobe Photoshop av Kari Sivertsen.Fotograf: Tom Schandy

Sats: NINAKopiering: Norservice

Opplag: 200

Kontaktadresse:NINATungasletta 2N-7485 TrondheimTelefon: 73 80 14 00Telefax: 73 80 14 01

Oppdragsgiver:

Direktoratet for naturforvaltning (DN)

ReferatAndersen, R., Bjerke, T., Brainerd, S.M. ,Bruteig, I.,Brøseth,H., Gjershaug, J.0. ,Hustad, H. ,Landa, A., Linnell, J.D.C.,Nygård, T., Pedersen, H.C., Skogen, K., Solberg, E.J.,Svarstad, H., Swenson, J.E., Sæther, B.-E. & Tveraa, T. 2003.Utredninger i forbindelse med ny rovviltmelding. FremtidigeFoU-oppgaver knyttet til store rovdyr i Norge. - NINAFagrapport 67: 14pp.

Gjennom de siste årenes forskningsprosjekter og etomfattende utredningsprosjekt, er det lagt grunnlag for at denkommende rovviltmeldingen kan bygge på en solid plattformav både økologisk og samfunnsvitenskapelig forskning, itillegg til erfaringsbasert kunnskap fra ulike interessegrupperog lokalsamfunn. I denne rapporten gjennomgås behovet forytterligere forskning og utvikling (FoU) for å dekkekunnskapsbehovet i en fremtidig rovviltforvaltning:

• Vi trenger mer kunnskap angående hvilke verdier folklegger i natur og dyreliv, hva som påvirker disse, oghva nordmenn mener om menneskets rolle i naturen.Det er behov for å gjennomføre evaluering avprosjekter som tar sikte på å dempe konfliktene rundtstore rovdyr, samtidig som det må prøves ut modellerfor samarbeid mellom lokale aktører og forskere omutvikling og gjennomføring av ulike konfliktdempendetiltak.

• Vi trenger mer kunnskap om konfliktdimensjoner somikke er knyttet til næringsvirksomhet, større innsikt ihvordan rovviltkonfliktene utspiller seg i andre land,samt oppfølgingsstudier om evt. tilvenningseffekterav tilstedeværelsen av rovdyr.

• Det er fortsatt et stort behov for mer spesifikkkunnskap om biologien til de enkelte storerovdyrarter, samt om deres interaksjoner medmennesker og husdyr. Modellene for store rovdyrslevedyktighet samt uttak av rovdyr må gjøres meranvendbare for forvaltningen.

• Det er behov for videreutvikling og forbedring avovervåkingsmetodikken som benyttes til å overvåkebestandene hos alle artene.

• Vi trenger utvidede studier av de direkte og indirektevekselvirkninger mellom store rovdyr og hjortevilt,samt utvikling av alternative høstningsstrategier forhjortevilt i rovdyrområder.

• Det er behov for økt FoU - innsats omkring storerovdyrs betydning for økosystemprosesser i norsknatur.

• Det er store kunnskapsbehov når det gjelderbeiteeffekter på vegetasjon og biologisk mangfold iulike naturtyper og ulike geografiske områder iNorge. I områder der rovviltforvaltningen direkte ellerindirekte fører til endret bruk av utmarka er det viktigå få kunnskap om hvilken effekt dette har på detbiologiske mangfoldet.

3

nina fagrapport 67

• Det er behov for videre utvikling og iverksetting aveffektive skadeforebyggende og konfliktdempendetiltak. I denne sammenheng er det behov for et fagligsterkt Viltskadesenter i Norge, med kompetanse til åsette forskningsresultater inn i et anvendt perspektivog til å drive informasjonsarbeid relatert til storerovdyr. Et slikt senter bør etableres som endesentralisert organisasjon i samarbeid mellomnaturfaglige, landbruksfaglige og samfunnsfagligeforskningsmiljøer.

Det synes også å være et klart behov for å gi en bedrehelhetsforståelse av de prosesser store rovdyr er involvert i påarts-, samfunns-, økosystem- og landskapsnivå. En slikhelhetsforståelse vil kreve bredt anlagte prosjekter meddeltagere fra ulike fagmiljø og ulike brukergrupper i norsknatur.

Emneord: Store rovdyr - rovvilt - rovviltforvaltning - FoU -forskning og utvikling - kunnskapsbehov

Inga Bruteig, Henrik Brøseth, Jan 0. Gjershaug, Arild Landa,John D.C. Linnell, Torgeir Nygård, Hans C. Pedersen & ErlingJ. Solberg, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta 2,NO-7485 Trondheim.Tore Bjerke, Hanne Svarstad & Ketil Skogen, Norsk instituttfor naturforskning, Fakkelgården, Storhove, NO-2624Lillehammer.Scott M. Brainerd & Håkon Hustad, Norsk institutt fornaturforskning, Postboks 736 Sentrum, NO-0105 OSLO.Reidar Andersen, Norsk institutt for naturforskning,Tungasletta 2, NO-7485 Trondheim og Institutt for Biologi,Norges Teknisk- Vitenskapelig Universitet, NO-7491Trondheim.Bernt-Erik Sæther, Institutt for Biologi, Norges Teknisk-Vitenskapelig Universitet, NO-7491 Trondheim.Jon E. Swenson, Norsk institutt for naturforskning, Tungasletta2, NO-7485 Trondheim og Institutt for biologi ognaturforvaltning, Norges landbrukshøgskole, Postboks 5014,NO-1432 As.Torkild Tveraa, Norsk institutt for naturforskning,Polarmiljøsenteret, NO-9296 Tromsø.

nina fagrapport 67

AbstractAndersen, R., Bjerke, T., Brainerd, S. M., Bruteig , I., Brøseth,H., Gjershaug, J.0., Hustad, H., Landa, A.,Linnell, J.D.C.,Nygård, T., Pedersen, H.C., Skogen, K., Solberg, E.J.,Svarstad, H., Swenson, J.E., Sæther, B.-E. & Tveraa, T. 2003.Report for the large Predator Policy Statement. Research anddevelopment requirements related to large carnivores in Nor-way. - NINA Fagrapport 67: 14pp.

The Government white paper on predator management that iscurrently being prepared can be founded on a solid platform ofecological and sociological research, in addition to experi-ence-based knowledge from various interest groups and ruralcommunities. In this report we point out the remaining gaps inour knowledge and the research requirements needed to fillthese gaps:• We need more information about the values that people

place in nature and animal life, what influences these val-ues, and especially about what Norwegians think abouttheir role in nature. There is also a need to evaluate pro-jects that aim to reduce conflicts associated with largecarnivores, as well as testing various models for coopera-tion between local interest groups and researchers whendeveloping conflict reducing actions.

• We need more knowledge on conflict dimensions that arenot associated with economic conflicts, better knowledgeon how the large carnivore conflict is in other countries,and follow-up studies on how people adapt to the pres-ence of carnivores.

• There is still a need for knowledge about specific aspectsof the species ecology, and their interactions with peopleand livestock. Models of carnivore population viability andharvest need to be adapted for practical application.

• It is still necessary to improve the monitoring methodologyof all large carnivore species.

• We need more studies of the direct and indirect effects ofpredation on wild ungulates, and harvest strategies thatapply to ungulates living in areas with large carnivores.

• We need better data on the ecological role that large car-nivores play in the Norwegian ecosystem.

• There are large gaps in our knowledge about how live-stock grazing effects vegetation and biodiversity in thevarious habitats and geographic areas of Norway. Weneed better knowledge about the consequences for biodi-versity in areas where large carnivore recovery will influ-ence the pattern of land-use.

• There is a need for further implementation of mitigationmeasures and conflict reduction measures. In this contextthere is a need for a Wildlife Damage Center that has thecompetence necessary to place research results into anapplied context and run an information service related tolarge carnivores. Such a center should be established asa decentralized network involving cooperation betweenecology, agricultural and sociological research environ-ments.

4

There is also a clear need for a more holistic view of the wayin which large carnivores influence species, community, eco-system, and landscape level processes. Such projects will re-quire a broad based project involving participation of scientistsfrom various disciplines and various interest groups.

Key words: Large carnivores — predators - predator man-agement - research and development requirements - knowl-edge requirements.

Inga Bruteig, Henrik Brøseth, Jan 0. Gjershaug, Arild Landa,John D.C. Linnell, Torgeir Nygård, Hans C. Pedersen & ErlingJ. Solberg, Norwegian Institute for Nature Research,Tungasletta 2, NO-7485 Trondheim, Norway.Tore Bjerke, Hanne Svarstad & Ketil Skogen, NorwegianInstitute for Nature Research, Fakkelgården, Storhove, NO-2624 Lillehammer, Norway.Scott M. Brainerd & Håkon Hustad, Norwegian Institute forNature Research, Postboks 736 Sentrum, NO-0105 OSLO,Norway.Reidar Andersen, Norwegian Institute for Nature Research(NINA), Tungasletta 2, NO-7485 Trondheim and Departmentof Biology, University of Science and Technology, NO-7491Trondheim, Norway.Bernt-Erik Sæther, Department of Biology, University of Sci-ence and Technology, NO-7491 Trondheim, Norway.Jon E. Swenson, Norwegian Institute for Nature Research,Tungasletta 2, NO-7485 Trondheim and Department ofBiology and Nature Conservation Agricultural University ofNorway, Box 5014, NO-1432 AS, Norway.Torkild Tveraa, Norwegian Institute for Nature Research,Polarmiljøsenteret, NO-9296 Tromsø.

ForordStortinget har gjennom behandlingen av Innstilling tilStortinget nr. 110 (2001-2002) bedt Regjeringen om å leggefrem en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen innenutgangen av 2003. Det skal foretas en gjennomgang av ny ogoppdatert kunnskap som kan danne et beslutningsrunnlag forfastsetting av bestandsmål, forvaltningsmodeller, tiltak ogvirkemidler for å redusere konfliktene i rovviltforvaltningen.Denne rapporten er en del av en serie fagrapporter som NINAgir ut i forbindelse med utredningsarbeidet i forkant av den nyerovviltmeldingen.

I denne rapporten gis en oversikt over relevante FoU-oppgaver som vil dekke sentrale kunnskapsbehov i enfremtidig rovviltforvaltning.

Trondheim, november 2003

5

Innhold

nina fagrapport 67

Referat 3Abstract 4Forord 51 Innledning 62 FoU innen det samfunnsvitenskapelige felt 6

2.1 Evaluering/aksjonsforskning 62.2 Konflikter uten næringstilknytning 62.3 Komparativ forskning 72.4 Tilvenningseffekter 7

3 FoU relatert til store rovdyrs levedyktighet 74 FoU knyttet til bestandsovervåking av store rovdyr 85 FoU spesifikt for de enkelte store rovdyrarter 8

5.1 Gaupe 85.2 Ulv 95.3 Bjørn 95.4 Jerv 105.5 Kongeørn 11

6 FoU med fokus på "økosystemstudier" 127 FoU om rovdyr — hjorteviltinteraksjoner 12

7.1 Direkte effekter av store rovdyr 127.2 Indirekte effekter av store rovdyr 127.3 Utvikling av høstingsmodeller 13

8 FoU relatert til beiting og biologisk mangfold 139 Utvikling av forebyggende og konfliktdempende tiltak 14

nina fagrapport 67

InnledningFor bare et par tiår tilbake var kunnskapen om de storerovdyra for de fleste av oss basert på myter, legender oghistorier som hadde oppstått i en periode hvor store rovdyr varfraværende eller svært fåtallige. Nå presenteres den tredjestortingsmeldingen om rovdyr og rovdyrforvaltning, og dennevil kunne baseres på en solid plattform av både økologisk ogsamfunnsvitenskapelig forskning, i tillegg til erfaringsbasertkunnskap fra ulike interessegrupper og lokalsamfunn. Vi harderfor i dag tilgang på gode beskrivelser av store rovdyrsatferd, diett, bestandsdynamikk, forhold til mennesker ogmenneskenes forhold til dem. Likevel er det på en rekkeområder behov for mer eksakt kunnskap, og det er viktig at vihar like stort fokus på å lære hvordan vi kan leve sammenmed rovdyr, som å lære om rovdyr. Sett i en størresammenheng trenger vi kunnskap om hvordan vi vil at vårerovdyr skal forvaltes sammen med en rekke andre interesser iden norske naturen — med andre ord; hva slags økosystem erdet vi ønsker å ha?

Det finnes mange ulike måter å forvalte de store rovdyra på iNorge. Vi har i utgangspunktet areal, habitat og byttedyr nok tilat vi kan la de naturlige interaksjonene bestemme tettheteneav de ulike involverte arter. De aller fleste innser imidlertid atmed de konflikter som oppstår rundt store rovdyr, og detradisjoner som ligger i utnyttelse av den naturen vi deler medstore rovdyr, er ikke et slikt "naturlig økosystem" — nivårealistisk. I den andre ytterkant synes det også å være sværtliten aksept for å utrydde rovdyra fra Norge. At en fremtidigstabil rovviltforvaltning må være basert på en betydelig gradav aksept blant befolkningen, synes klart. Det må derforskaffes mer generell kunnskap om hvordan det norske folk vilat våre utmarksområder skal fungere, samt kunnskap omhvordan vi vil prioritere og hanskes med de ulike konfliktersom nødvendigvis vil oppstå.

I etterkant av en ny stortingsmelding ser vi et klart behov for åiverksette gode "demonstrasjonsprosjekter "- hvor viktigeelementer vil være bruk av skadereduserende tiltak, utviklingav økoturisme, utvikling av jakt- og fellingsrutiner for storerovdyr, og utvikling og styrking av nødvendig kunnskap forforvaltning av de felles ressurser mennesket og rovdyrautnytter. Slike prosjekt må iverksettes i stor skala, med dennødvendige grad av forutsigbarhet for brukerne, og medgrundig oppfølging og evaluering.

Det synes også å være et klart behov for å gi en bedrehelhetsforståelse av de prosesser store rovdyr er involvert i påarts-, samfunns-, økosystem og landskapsnivå. En slikhelhetsforståelse vil kreve bredt anlagte prosjekter meddeltagere fra ulike fagmiljø og ulike brukergrupper i norsknatur.

6

2 FoU innen det samfunns-vitenskapelige felt

Innen samfunnsforskningen mangler det kunnskap angåendehvilke verdier folk legger i natur og dyreliv, hva som påvirkerdisse, og hva nordmenn mener om menneskets rolle inaturen. Dette er avgjørende informasjon for å forstå hvilkentype natur og kulturlandskap vi vil ha. Det finnes nå enomfattende forskning om holdningsendringer innenforsosialpsykologien. Dette vil kunne danne basis for videreforskning knyttet mer spesifikt til store rovdyr

Det mangler fortsatt kunnskaper om hva som former barn ogunges holdninger til natur og dyreliv, spesielt hva angårrovdyr. Særlig påfallende er kjønnsforskjellen i folks syn pårovdyra — kvinnene er langt mer negative enn menn til rovdyr inærheten. Det er ikke gjort grundige studier av hvordan dennekjønnsforskjellen utvikler seg.

Vi vet også for lite om hvilke faktorer som påvirker voksnesholdninger til dyr. Grovt sett er det de eldre som er negative tilrovdyr. Vi vet ikke om dette er en kohort-effekt, eller om det erandre og ukjente faktorer som øker skepsis til rovdyr medøkende alder. En måte å finne ut mer om dette på er å gjentaen holdningssurvey med noen års mellomrom, for å se omaldersforskjellene endrer seg. Det ble utført en nasjonalsurvey i 2000. En ny (forkortet) versjon bør utføres f.eks. i2005.

2.1 Evaluering/aksjonsforskning

Ulike prosjekter som tar sikte på å dempe konfliktene rundtstore rovdyr er blitt satt i verk, men for det meste utenskikkelige evalueringsopplegg. Dels er det behov for ågjennomføre slik evaluering, og dels er det behov for å prøveut modeller for samarbeid mellom lokale aktører og forskereom selve utviklingen og gjennomføringen av ulikekonfliktdempende tiltak. Det er dette som kan kalles"aksjonsforskning". Begrepet ble utviklet på 70-tallet, ogbetegnet da forskning der forskerne arbeidet aktivt sammenmed ulike "undertrykte" grupper for å bedre deres situasjon.Det brukes nå om forskning av den typen som for eksempeldrives ved Arbeidsforskningsinstituttet, der forskerne arbeideraktivt sammen med ansatte og ledelse i bedrifter for å løseulike problemer, utvikle samarbeidsmodeller, osv. Norskesamfunnsforskere sitter inne med omfattende kunnskaper omrovviltkonfliktene, og disse kunnskapene bør nå dannegrunnlag for utvikling av konfliktdempende tiltak — men førstog fremst innen rammen av prosjekter der lokale aktører haren førende rolle.

2.2 Konflikter uten næringstil-knytning

Nyere norsk forskning har vist at rovviltkonfliktene, særlig desom gjelder ulv, kan få betydelig omfang og voldsom intensitetogså der næringsinteresser nesten ikke berøres. Selv om

dette er konklusjonen i flere studier, vet vi stadig for lite omdisse sidene ved konfliktbildet. Siden ulike varianter avgeografisk differensiert forvaltning vil medføre at ulvenetablerer seg i områder uten sau og tamrein, er det destoviktigere å forstå hva som kan skje i slike områder. Skal enkunne dempe eller til og med forhindre alvorlige konflikter der,er det viktig å forstå dynamikken i ikke-næringsrelatertespenninger og motsetningsforhold knyttet til store rovdyrsgjenkomst i naturen.

2.3 Komparativ forskning

Det er mange myter om det særnorske ved rovviltkonfliktene,men ser vi nærmere etter, viser det seg at lignende — til delsidentiske — konflikter utspiller seg overalt der rovdyra har værtborte og nå kommer tilbake. Økonomiske og sosialeendringsprosesser synes også å føre til oppblomstring avkonflikter i områder der det har vært rovdyr bestandig, menhvor det ikke lenger er mulig å få folk til å gjete buskap, ellerder jaktutleie har fått en økonomisk betydning det ikke haddefør. Sammenligning av de norske rovviltkonfliktene med demsom utspiller seg i andre land vil kunne hjelpe oss med åavdekke samfunnsmessige endringsprosesser av en merallmenn karakter, som ligger under eller påvirker utviklingenav ulike naturbrukskonflikter. For sterkt fokus på tilsynelatendesæregne lokale forhold kan føre til at vi overser ellerundervurderer viktige faktorer som påvirker menneskersforhold til naturen i vår del av verden. Slike faktorer kan værevanskelige å håndtere for de som bare har ansvar forrovviltforvaltning, men for vår forståelse av konfliktbildet vil devære helt sentrale. Ettersom det er forsket relativt lite på detterundt omkring, vil nok innsats på dette området innebære etmer omfattende forskningssamarbeid med europeiske ognordamerikanske kolleger enn bare innhenting av foreliggendelitteratur.

2.4 Tilvenningseffekter

Det framholdes ofte at en tilvenningseffekt vil gjøre at de delerav rovviltkonfliktene som ikke springer ut av trusler motøkonomiske eller andre materielle interesser, etter hvertsvekkes av seg selv. Dette virker jo som en rimelig antagelse,og det kan være mye som tyder på at det stemmer, men vi vetingen ting om det. Imidlertid bør det nå ligge til rette for enoppfølgingsstudie både i Østerdalen og i Østfold, som kan sioss noe om nettopp dette. Hvis det virkelig er sånn at folk flest"venner seg til det", har også det implikasjoner forkonfliktdempingsstrategier — da kan disse kanskje rettes merspesifikt mot grupper som har spesielle, mer eller mindrehåndgripelige, grunner til å være skeptiske til (for eksempel)ulven.

7

nina fagrapport 67

3 FoU relatert til store rovdyrslevedyktighet

Sentrale spørsmål i forvaltningen av alle de fire store rovdyravil være å bestemme hvor stor en bestand bør være for at denskal karakteriseres som levedyktig i henhold til internasjonaltvedtatte kriterier, og hvordan uttak av individer vil påvirke denframtidige bestandsveksten. Dette krever avansertbestandsmodellering, hvor Norge i dag har internasjonaltledende fagmiljøer. For å kunne gjøre disse modelleneforvaltningsmessig mer anvendbare trengs hos alle arterdetaljerte individbaserte studier i et fåtall avgrensete områderhvor hunnenes reproduksjon og dødelighet følges over tid. Deter også et sterkt behov for nøye oppfølging av nyetablertebestander hos alle arter hvor man kan få informasjon omhastigheten på bestandsveksten ved lave tettheter.

nina fagrapport 67

4 FoU knyttet til bestands- 5 FoU spesifikt for de enkelteovervåking av store rovdyr

Generelt er det behov for videreutvikling og forbedring avovervåkingsmetodikken som benyttes til å overvåkebestandene hos alle artene. Det behøves forskning for åutvikle mer kostnadseffektive metoder for innsamling avbestandsdata av tilstrekkelig presisjon. Det vil være et klartbehov for å videreutvikle og forbedre de estimeringsmetodenevi i dag benytter for å estimere bestandsstørrelsene ut framinimum antall reproduserende enheter i bestanden. Etprioritert område bør være å utviklebestandsestimeringsmetoder som baserer seg på data fraovervåkingen og som innbefatter muligheter forhøstingsmodeller.

Bruk av genetiske metoder representerer en betydelig styrkingav bestandsovervåkningen av store rovdyr. Det er et stortbehov for videreutvikling av slik metodikk i tilknytning tilovervåkningen av alle artene.

Det bør i årene som kommer også fokuseres på å utvikledifferensiert metodikk som tar hensyn til at vi har ulikedelbestander i Norge med forskjeller i viktige parametere somfor eksempel reproduksjon, dødelighet og migrasjon.

Lokalt personell medvirker i dag innen deler avbestandsovervåkningen av store rovdyr, og det er behov for åutvide og videreutvikle metodene for slik lokal medvirkning foralle artene.

Det vil være behov for å etablere en kobling mellom rovvilt- oghjorteviltovervåkingen. I en slik styrking bør det i tilleggvurderes å inkludere de genetiske og vilthelsemessigeaspekter knyttet til store rovdyr og hjortevilt.

8

store rovdyrarter

5.1 Gaupe

Det er de siste år innsamlet en betydelig mengde datavedrørende gaupas arealbruk, predasjonstakt ogreproduksjonsevne. Det gjenstår fortsatt en detaljertbearbeiding av en del av disse data, men for å kunne utformebærekraftige forvaltningsstrategier av denne arten behøves ihovedsak mer kunnskap om variasjoner i rekruttering,konkurranse med andre rovdyrarter (s.k. "intraguild"-interaksjoner) og utforming av bærekraftige høstingsstrategier.Mer spesifikt:

• Det vil være svært viktig å få klarhet i hvilke faktorer sompåvirker graden av rekruttering inn i en gaupebestand.Årsaken(e) til de overraskende store årlige og geografiskevariasjoner i rekruttering som er avdekket er lite kjent. Detvil derfor fortsatt være behov for intensiv oppfølging av etmindre antall gauper i ulike områder. Det etablertesamarbeid med svenske forskningsprosjekter må styrkesytterligere.

• På bakgrunn av de eksisterende data innsamlet bådegjennom de pågående feltstudier av gaupe ogovervåkingsprosjektet, bør det utarbeides forbedredeforvaltningsplaner for denne arten, i samarbeid medlokale/regionale aktører.

• Det vil være behov for kunnskap om gaupas økologiskerolle i områder hvor vi har andre store rovdyr. Blant anneter det av interesse å finne ut mer om hvordankadaverutnytting artene i mellom påvirker predasjonsrate,for eksempel når ulv, bjørn og jerv har tilgang på kadaversom gaupa har forlatt. Det er også av interesse å studeremer inngående hvilke effekter ulven har på gaupa, foreksempel om ulven er i stand til å ekskludere gaupa inoen grad.

• Vi trenger mer kunnskap om gaupa i områder der denikke har tilgang på rådyr. I denne sammenheng vil detvære av interesse å undersøke gaupas diett og adferd ideler av Nord-Norge der tamrein og småvilt er hovedføde.Et sentralt spørsmål er hvilken respons gaupa har på etsåpass mobilt byttedyr som tamrein.

• Det er behov for mer kunnskap om hvilken effekt rådyrasspredning i landskapet og eventuelle "source-sink" -dynamikk har på gaupas predasjon. Det vil for eksempelvære av interesse å undersøke i hvilken grad rådyr framer jordbrukspregede områder (mindre utsatt forpredasjon) erstatter rådyr i mer skogspregede områder(mer utsatt for predasjon). Dette arbeidet forutsetterytterligere GPS - studier av gaupas bevegelser i landskapmed ulik topografi og fragmenteringsgrad, samt studier avspredningsdata for rådyr.

• Bestandsovervåkingen av gaupe bør suppleres medgenetiske "snapshot" - undersøkelser.

• Vi trenger mer kunnskap om hvordan jakt påvirker sosialorganisering hos gaupe.

5.2 Ulv

Igangsettingen av et felles norsk - svensk forskningsprosjektpå ulv har i løpet av de siste 3-4 år skaffet til veie betydeliginformasjon om de fleste sider av den skandinaviskeulvebestandens biologi samt samfunnsfaglige spørsmål.Resultatene kan på en helt annen måte enn tidligere brukes tilå belyse bestandsstørrelse, vekstpotensial, effekter påbyttedyrbestander, genetikk, effekter av uttak av ulv,betydning for utøvelse av utmarksforvaltning etc. Mye arbeidgjenstår før en sammenstilling av resultatene foreligger. Engjennomgang av dagens situasjon viser imidlertid at følgendeområder peker seg naturlig ut for videre oppfølging:

• Demografi - spesielt med hensyn på forskjelligemortalitetsfaktorer knyttet til forskjellig alder, kjønn ogsosial status og spesielt knyttet opp mot betydning ogomfang av illegal jakt. Bruk av telemetri, VHF, GPS ogGPS/GSM har gitt oss ny viten, men en fortsatt bruk avdenne teknologien er nødvendig for å fremskaffe datasom bl.a. kan brukes i levedyktighetsanalyser.

• Den skandinaviske ulvebestanden har siden begynnelsenav 1990-tallet økt årlig med ca. 25%. Dette betyr atbestanden de siste 10-åra har økt kraftig i antall, menogså i utbredelse. Dette gir grunnlag for en økendedatakonflikt knyttet til hvor stor bestanden er. Enomfattende bestandsovervåking, hvor tradisjonelle og nyemetoder kombineres, er helt nødvendig for å demme oppfor en slik konflikt.

• Betydningen av ulv som predator på våre viltbestander,så vel hjortevilt som småvilt. Fylle inn manglendekunnskap når det gjelder predasjonsmønster; sesong ogenarts-flerartssystemer. Spesielt med sikte på å belyseinterspesifikke relasjoner mellom ulv, gaupe og bjørn.Bruk av GPS-teknologi har ført til at skandinaviskeundersøkelser nå fremskaffer helt nye ogoppsiktsvekkende data som ikke tidligere har værttilgjengelig. Når det gjelder predasjon er spesielt effektenav sommerpredasjon på byttedyrbestandene fortsattsvært mangelfull.

• Gjennom å kombinere resultater fra genetisk og økologiskforskning vil en kunne påvise omfang av innvandring,innavlsdepresjon, slektskapsstruktur og forandring avgenetisk variasjon i populasjonen. Bruk av DNA-analyserfra ulveekskrementer vil også være svært nyttig i arbeidetmed bestandsovervåking, spesielt knyttet til ikke-territorielle ulver.

• Ulven er en kontroversiell art som mange mennesker haret svært ambivalent forhold til. Fortsatte studier avulv/menneske - relaterte problemer slik som angrep påjakthunder, husdyr, og betydningen avskadeforebyggende tiltak i vid forstand er nødvendig for åredusere konfliktnivået.

9

nina fagrapport 67

• Uansett om ulvens potensielle fare for mennesker er liten,føler mange mennesker ubehag og direkte frykt i områdermed ulv. Det er derfor nødvendig å fremskaffe tiltak forlindring av frykt i ulveområder.

• En framtidig forvaltning av ulv i Norge vil sannsynligvisinnebære uttak i form av lisensjakt. Det er derfornødvendig å undersøke effekten av ulike fellingsstrategierpå ulvebestanden og ulvens sosiale organisering. Det vilogså være av stor verdi å undersøke betydningen avforskjellige fellingsstrategier som konfliktdempende tiltak.

5.3 Bjørn

• Bjørnebestanden øker i antall og utbredelse. Meddetaljerte opplysninger om hvordan bjørner beveger seggjennom landskapet, spesielt under utvandring, kan vifinne ut hvilke landskapsfaktorer som hindrer og fremmerbjørnens bevegelser, hvilke landskapsfaktorer bjørnerforetrekker når de skal etablere seg i et område, ogbjørnens sosiale struktur i disse områdene mednyetableringer. Dette ville gjøre det mulig å modellerebjørnebestandens framtidige utbredelse. Det vil værenyttig for forvaltningen å vite hvor bjørnen etablerer segførst, blant annet i forhold til prioritering og planlegging avbruk av forebyggende tiltak.

• Med utvidelse av utbredelsesområdet kommer flere ogflere mennesker i kontakt med bjørnen. Ved ådokumentere folks holdninger til bjørn i etablertebjørneområder kontra områder der bjørnen nettopp erkommet eller snart ventes å komme, vil forvaltere bedrekunne forstå hvilke holdninger som er mer forbigående oghvilke som er mer permanente. Dette vil hjelpe i arbeidetmed langsiktig konfliktløsning. Vi må også se på muligetiltak for å lindre frykt i bjørneområder

• Problemer med nærgående bjørner og "problembjørner"øker med økende antall bjørn. Vi vet svært lite omårsakene til at bjørner blir nærgående. Ved å forstå dettekan vi bedre utvikle tiltak for å forebygge problemet. Vitrenger også mer kunnskap om andre effektive tiltak for åløse problemet utover felling.

• Det vil være mulig å jakte på bjørn etter at bestanden harnådd et akseptabelt nivå. Vi vet at bjørnebestander erømfintlige for jakt, men den skandinaviske bestanden erlangt mer produktiv enn nordamerikanske bestander ogtåler et høyere jaktuttak. Vi bør dokumentere jaktenseffekter på en bjørnebestand på flere uttaksnivåer. Vi børogså vite hvilke effekter usikkerhet (demografi, miljø,bestandsestimering, osv.) har i forhold til jakt på bjørn.Bjørnen viser høy grad av variasjon i ungeproduksjonmellom individer. Vi vet ikke om dette er korrelert medsannsynligheten for å bli felt, men om dødeligheten pga.jakt er positivt eller negativt korrelert medproduksjonsevnen, kan jakt ha en mye større respektivtmindre effekt på bestanden enn antatt ved bruk avgjennomsnittsverdier i høstingsmodeller.

nina fagrapport 67

• Et nytt bestandsestimat for hele Skandinavia samt et kartover relative tettheter av bjørn ville hjelpe norskeforvaltere bedre til å forstå den framtidige utviklingen avbestanden i Norge.

• Det reises etiske spørsmål om forskning på dyr sombjørn. Vi bør dokumentere om det finnes langtidseffekterav implantatsendere på overlevelse, vekst ogforplantning. Dessuten må vi vite om det finnes effekterav immobiliseringsmedikamenter, fangst, radiomerkingosv på overlevelse, vekst og forplanting.

• Påvirker forvaltningen bjørnebestandens genetiskestatus? Kunnskap om genetikk blir en mer og mer viktigfaktor i forvaltning av bestander, spesielt små bestander,og nye teknikker gjør det mulig å dokumentereindividenes genetiske status. Vi vet at langtvandrendebjørner har en større sannsynlighet for å bli drept somfølge av et forvaltningsvedtak, og hos noen arter har manfunnet en genetisk komponent til utvandring. Om dissefellingene og genetikk er korrelert, kan forvaltningsvedtakpåvirke bjørnebestandens genetiske status. Likeledes vetvi at felling av mange store hannbjørner påvirkerparringssuksessen til yngre hannbjørner. Dette kanpåvirke bjørnebestandens genetiske status ved å endreantall potensielle fedre til ungene som blir født etterfelling. Det er viktig å dokumentere hvorvidt slikeforvaltningstiltak påvirker en bestands genetiske struktur,ikke bare for bjørn, men også generelt.

• Det er stor interesse for resultatene fra bjørneforskningblant publikum. Derfor bør det satses mer på formidling,men samtidig bør vi kunne dokumentere om formidlingleder til et mer opplyst publikum, og om det påvirkeropinionen. Vi vet heller ikke om handlingsplaner, som f.eks. Action Plan for the Conservation of Brown Bears inEurope, fører til endringer i bjørneforvaltningen.

• Vi trenger mer kunnskap om hvilken respons bjørn ogandre rovdyr viser på ulike forebyggende tiltak, foreksempel elektrisk inngjerding, gjeting og bruk avvokterhunder. Data fra GPS- og radiomerkede bjørner vilvære viktig grunnlagsmateriale for slike studier.

5.4 Jerv

• Jervens bruk av flerbruklandskapet, dens rolle iøkosystemet og samspill med andre store rovdyr bør stå ifokus og må inkludere forskning både i Nord- og Sør-Norge. Forskningen bør blant annet fokusere på åundersøke det biologiske fundamentet for at jerv kan levei samme område som andre store rovdyr. Hittil er jervenkjent for å holde til i utilgjengelige høgfiellsområder medlite menneskelig påvirkning. Nye studier ved hjelp avradiosendere viser at jerven faktisk også trives godt iskogen, men da helst langt fra bebyggelse og veier.

• Kunnskap om jervens spesifikke krav til leveområder ogdens tilpasningsdyktighet til menneskeskapte endringer i

10

miljøet er viktige forhold som bør undersøkes bedre.Dette krever samtidig kunnskap om endringer ibestanden, menneskelige konflikter og betydningen avbruk og forvaltning av leveområdene.

• Hvordan jerven samspiller med de andre rovdyrene oghvilken betydning disse har for jerven sin utbredelse ogantall er lite undersøkt. Men det er etter hvert mange somhar observert at jerven dukker opp på kadaver som ulv,bjørn eller gaupe har drept. Selv om jerven i stor gradjakter selv, er det åpenbart at den spesielt vinterstid ogsåutnytter rester av døde dyr som den finner. I så måte kanjerven godt karakteriseres som "Nordens hyene". Vedhjelp av intensive sporinger og GPS - radiotelemetri påflere arter rovdyr og byttedyr kan betydningen av andrestore rovdyr for tetthet og ynglesuksess hos jervenklarlegges bedre.

• I dag er det mulig å bestemme individ av jerv ved hjelp avDNA-analyser av ekskrementer, og de to siste årene erdet gjennomført en storstilt innsamling av ekskrementerfra jerv i hele Sør-Norge. Analysene utført av genetikerneved Universitetet i Uppsala viser at antall individer som etresultat av ekskrementprøver, er sammenlignbare medantall funnet ved registrering av aktive hi. Det børgjennomføres et lignende oppsett i Finnmark for å testehvor god dekning hiregistreringsmetoden gir der.

• I Sør Norge har det vært økende konflikter fordi jervenstadig erobrer "nytt" terreng og etablerer seg i områdermed sau på beite. Et av forskningsmålene bør være å fåbedre innblikk i hvilken innvirkning sauen har på jervensynglesuksess og områdebruk. Vi har undersøkt hvorvidttisper og valper er involvert i tapene og om tapene blirredusert etter uttak av familiegrupper. Men det er så langtikke funnet bevis for at familiegrupper av jerv eller valperer mer involvert i sauetap enn andre jerver. Heller ikkeavskytning av jerv og gaupe sett over et 10-års perspektivi Troms fylke ser ut til å ha gitt noen effekter i redusertetap, verken av sau eller tamrein. Det er med andre ordnødvendig å ha grundig kjennskap til jervstammen i etområde før en i detalj kan belyse effektene av de ulikefellingstiltak forvaltningen måtte velge. En avutfordringene blir derfor å undersøke effektene av deforskjellige forvaltningstiltakene på tapene av både reinog sau, men også hvordan dette påvirker utvekslingmellom delbestander og den sosiale dynamikken ijervstammen.

• Flere års forskning har vist at det beste tiltaket er å skillerovdyr og sau. Spesielt for jerv kan tidligsanking i noentilfeller redusere tapet, men dette blir av næringsutøveremange steder regnet som et kontroversielt tiltak som deter stor motstand mot. Jervens utbredelse og potensielleleveområder er for det vesentlige i områder som nyttes tilsommerbeite for sau, og tapene har blitt mer ennfordoblet i Sør-Norge gjennom de siste ti år. Det vil derforbli konflikter i disse områdene med mindre en finner fremtil effektive tiltak. Enkelte saueraser som for eksempel

spælsau har vist seg å være målbart mindre utsatt for åbli drept av jerv enn tyngre raser som dala og ryggja.Enda mindre og lettere raser som gammelnorskutegangarsau er hittil ikke prøvd mot jerv. Forskning på åfinne fram til beitedyr og driftsformer som reduserer tap tiljerv bør derfor være et satsningsområde.

• Viktige forhold som også bør undersøkes er hvor og nårsau blir drept av jerv i forhold til hvor de foretrekker åbeite. Ved hjelp av dette vil vi finne ut om sauen er likeutsatt for å bli drept av jerv i hele beiteområdet eller omde er mest utsatt i spesielle terrengtyper. En tilsvarendeundersøkelse av tamrein på vinterbeite i Troms viste atreinen, om den kan, helst unngår å beite på steder hvorrisikoen for å bli drept av rovdyr er stor. Her var tap tilgaupe det største problemet. Det var først og fremst ibjørkeskogen og i snaufjellet, på steder hvor terrengetgjør det mulig for gaupa å smyge seg tett opp tilreinsdyrene uten å bli oppdaget, at den drepte reinsdyr.Jerven drepte også reinsdyr på steder med kort avstandtil skjul, men i mindre kupert terreng enn reinsdyrenenormalt foretrakk.

• I mange sammenhenger er det hevdet at rovdyr flyttermed byttedyrene, mens de fleste undersøkelser har vistat rovdyrene generelt er ganske stedbundne. Men forblant annet ulv i Nord-Amerika er det vist at de kan følgeetter caribou (villrein) når disse trekker sørover tilvinterbeitene. Hvorvidt jerven aktivt flytter sin bruk avleveområdet etter forekomst av beitende husdyr ellerbyttedyr som for eksempel villrein og tamrein når denneflytter mellom vinterbeite, kalvingsområder ogsommerbeite, er problemstillinger som hittil ikke erundersøkt.

5.5 Kongeørn

• Landsdekkende overvåking og kartlegging av bestandenbør prioriteres, både for å kunne vurdere effekten avtiltak, og for at bestandstall skal kunne brukes medtilstrekkelig presisjonsnivå i en mulig framtidig nyerstatningsordning.

• Basert på individmerkede kongeørner bør det innsamlesdata på alderssammensetningen i bestanden,reproduksjonsrate og dødelighet, til bruk i enbestandsmodell.

• Kongeørnas rolle som predator bør klarlegges bedre.Kongeørnas funksjonelle og numeriske respons i områdermed ulik byttedyrtilgang bør studeres. "Intraguild"-interaksjoner bør også studeres - er kongeørna først ogfremst en åtselseter, som rydder opp der andrepredatorer har vært på ferde, og er kongeørnas predasjonadditiv eller kompensatorisk?

• Vi anbefaler at det blir satt i gang et forskningsprosjekt forå belyse kongeørnas predasjon på tamrein påFinnmarksvidda vinterstid. Dersom de innrapporterte

11

nina fagrapport 67

tapstall er reelle, er disse forholdene bemerkelsesverdigesammenlignet med forholdene i landet ellers. For å greiedette må en fange ørn på åte vinterstid og utstyre demmed radiosendere, for videre å studere disse individenenøye i felt.

• Det blir stadig søkt om tillatelser til felling avskadegjørende individer. Imidlertid vet man lite omeffekten av dette tiltaket. Lite er kjent om kongeørnasatferd i områder med mye tap. For å få etkunnskapsgrunnlag bør en merke noen individer medGPS - sendere for å finne ut mer om atferdsmønsteret tilkongeørn i slike områder. En bør også i større gradevaluere effekten av tiltak som utsatt saueslipp og tidlignedsanking i belastede områder, samt effekten av gjeting.For rein bør en evaluere effekten av vårforing og kalving ihegn. Det bør skaffes mer kunnskap om de økologiske ogdriftsmessige faktorer som er styrende for tapene av sauog tamrein. Spesielt vil vi framheve faktorer sombeitedyras kondisjon og hva som påvirker denne, oghvilke innsatsfaktorer i form av tilsyn, foring og reguleringav beitesesong som gir størst effekt i form av redusertetap. Dette kan gjøres ved å studere tapsfrekvens inaboområder med ulike driftsmåter. I tillegg bør en foretaen kost/nytte-vurdering som kan settes inn i ensosioøkonomisk sammenheng. Dette vil også kunne bidramed momenter til en ny og mer rettferdigerstatningsordning.

nina fagrapport 67

6 FoU med fokus på "økosys-temstudier

Et stadig viktigere moment i debatten om tilstedeværelsen avde store rovdyra i norsk natur er deres betydning forøkosystemprosesser. Sentrale spørsmål i dennesammenheng er hvordan den framtidige bestandsutviklingenav hjortedyr og småvilt vil være i områder hvor arter somgaupe og ulv regulært inngår. Dette er komplekse spørsmålsom befinner seg i en økologisk forskningsfront hvor Norgegjennom en planmessig strategisk satsing vil kunne leverebidrag til den generelle forståelsen. Slike studier må ogsåinvolvere de indirekte effekter av predasjon, slik somendringer i byttedyrenes atferd, inkludert endringer ihabitatutnyttelse, rovdyrs seleksjon av hjortevilt og åtseleteresutnyttelse av kadaver og dennes effekt på næringssyklus.

Studier med økosystemfokus er svært viktige for bedre åforstå tapene av beitedyr, særlig når det gjelder tamrein.Utvilsomt dreper rovdyr mange beitedyr, men tap voldt avrovdyr er ofte knyttet til andre faktorer slik som klima ogkonkurranse mellom beitedyr om beiteressurser. Ofte dørkalver og lam av sult uten at rovdyr er involvert. Dette erdokumentert for både sau og tamrein i Norge, men det erfortsatt stort behov for mer kunnskap. For å reduserekonflikten mellom rovdyr og mennesker er det derfor sværtviktig å få kvantifisert i hvilken grad tapene skyldes rovdyr ellerandre årsaker.

For å videreutvikle en god rovviltforvalting er det nødvendig åstudere demografi og populasjonsdynamikk hos rovvilt,hjortevilt, beitedyr og utvalgte økosystemkomponenterparallelt over et geografisk og tidsmessig perspektiv som errelevant også i forvaltningssammenheng. Ved å implementereslike studier i en felles design vil det genereres viktigesynergier hvor produktet er større enn summen avenkeltstudiene.

Vi vet i dag svært lite om sykdoms- og parasittstatusen hosvåre store rovdyr. Vi trenger mer kunnskap om bådeforekomsten av- og smitte-/spredningsmønster for sykdom ogparasitter.

12

7 FoU om rovdyr — hjortevilt-interaksjoner

7.1 Direkte effekter av store rovdyr

Forskningen så langt har stort sett fokusert på den direktenåværende effekten av bjørn, ulv og gaupe på bestander avelg og rådyr, for eksempel hvor mange elg engjennomsnittsulv dreper per år. Deler av dette arbeidet måfortsette for å finne variasjonsbredden i de direkte effektene. Itillegg vil det være naturlig å undersøke effektene på andrehjortevilt i den grad ulv, bjørn og gaupe tillates å etablere seg iområder med mer hjort og villrein.

Av framtidig interesse for forvaltningen er det å avdekkehvordan effekter på hjorteviltet påvirkes avhjorteviltsammensetning, tetthet av hjortevilt (tetthetsavhengigrespons), rovdyrsammensetning og ikke minst tetthet avrovdyr (predatoravhengig respons). Dette er undersøkelsersom krever store mengder data og vil best kunnegjennomføres ved et koordinert samarbeide mellom flereprosjekter og til dels av prosjekter lokalisert til samme område.

I dag finnes det god informasjon om hvor mange individer somhøstes fra ulike hjorteviltpopulasjoner, og det finnes til delsgode data på populasjonsstørrelse. Tilgangen på relevantedemografiske data er imidlertid begrenset. Dette gjør at man imeget begrenset grad kan forklare den store geografiske ogtidsmessige variasjonen i tap av hjortevilt til rovdyr.Framtidig overvåkning av hjorteviltbestandene bør derforkombineres med godt designede demografiske studier.

7.2 Indirekte effekter av storerovdyr

Det er også av interesse å finne ut om størrelsen på allerededokumenterte direkte effekter, hovedsakelig på elg og rådyr,endres over tid etter hvert som hjorteviltet evolusjonært og'kulturelt' tilpasser seg tilstedeværelsen av store rovdyr.Atferdsstudier av hjortevilt innenfor et utvalg av områder medog uten rovdyr vil over tid kunne gi svar på dette.

Endret atferd grunnet rovvilt (for eksempel mindre beitetidmed marginale beiteområder) kan også medføre endring ikondisjon og reproduksjonsrater med konsekvenser forhjorteviltets bestandsdynamikk. Vi vet lite om slike effekter,men kunnskap om disse forhold er essensielle for forståelsenav den samlede effekten av rovdyr på hjorteviltstammene. Avsamme grunn vil det være viktig å avdekke eventuellekompensatoriske effekter av predasjon. Dette gjelder styrkenav kompensatorisk endring i fruktbarhet når avkom somfortsatt er gjenstand for foreldreomsorg predateres, men ogsågraden av kompensatorisk dødelighet som følge av predasjon.Kompensatoriske mekanismer er mye diskutert i denvitenskapelige litteraturen fordi det potensielt kan ha storinnvirkning på det samlede utfallet av predasjon, men liteempirisk informasjon er tilgjengelig omkring fenomenet.

7.3 Utvikling av høstingsmodeller

Utvikling av alternative høstingsmodeller i rovviltområder erunderveis, men som følge av fortsatt usikre parameterverdiervil dette være en prosess der nye, og forhåpentligvis bedre,modeller utvikles etter hvert som mer forskningsdata blirtilgjengelig. En spesiell utfordring vil det være å utviklemodeller som både tar hensyn til hjorteviltets romligedynamikk (migrasjon og spredning) og den spesiellefordelingen av ulverevir i Skandinavia, - der ulverevir sjeldengrenser opp mot hverandre.

En forutsetning for å kunne utvikle realistiske modeller erdessuten bedre kunnskap om hvordan konkurranse mellomstore rovdyr (hovedsakelig mellom gaupe, ulv og bjørn)påvirker artenes bestandsdynamikk. I tillegg er det et stortbehov for mer kunnskap om variasjonen i atferd,'bestandsdynamikk' og andre forhold blant hjorteviltjegere. Tiltross for at vi besitter god kunnskap om antall, kjønn og alderpå hjortevilt som høstes, vet vi forsvinnende lite om hvordanvariasjon i jegeradferd, jaktmetoder, jegerverdier, forvaltnings-regimer etc. påvirker dynamikken i antall jegere og hva somhøstes. Med slike data tilgjengelig vil vi være bedre rustet til åforutsi utfallet av forskjellige høstingsmodeller. Dennekunnskapen må ikke nødvendigvis opparbeides innenfortypiske 'rovdyrprosjekt', men er en essensiell brikke for åutvikle gode forvaltningsmodeller både innenfor og utenforrovdyrområder.

13

nina fagrapport 67

8 FoU relatert til beiting ogbiologisk mangfold

Det er store kunnskapsbehov når det gjelder beiteeffekter påvegetasjon og biologisk mangfold i ulike naturtyper og ulikegeografiske områder i Norge. I områder der rovviltforvaltingendirekte eller indirekte fører til endret bruk av utmarka er detviktig å få kunnskap om hvilken effekt dette har på detbiologiske mangfoldet. De ulike forvaltningsstrategiene forrovvilt vil kunne påvirke utmarksbruken, spesielt beitebruken, iulike deler av landet. Større kanalisering av beitedyr vil giredusert beitebruk i en del områder, og økt beitetrykk i andre.Det er viktig å studere effekter av både redusert og øktbeitebruk i ulike naturtyper, hovedsakelig ulike ogskogøkosystem. I samband med dette trenger vi:

• Kartfesting av trua og sårbare naturtyper og arter i ulikedeler av landet der beitebruken er i endring grunnet rovvilt

• Eksperimentelle langtidsstudier med økosystempers-pektiv på beiteeffekter

• Kvantifisering av beitetrykk i ulike økosystem: Hva eroverbeite, evt. lavt, middels og høyt beitetrykk

• Effektstudier av sambeite mellom ulike husdyr og mellomhusdyr og hjortevilt

• Økosystemeffekter av beite på ulike organismegrupper(sopp, karplanter, virvelløse dyr, fugler, mindre pattedyr)

• Metodikk for overvåking og kartlegging av beiteeffekter ogbiologisk mangfold

Kartlegging, overvåking og forsking innen disse områdene vilkunne gi bedre grunnlag for valg av forvaltingsstrategier forrovdyr som best ivaretar det biologiske mangfoldet. En børbenytte anledningen til å knytte forskingsprosjekt om disseproblemstillingene til områder der en tester ulike metoder, somflytting av beitedyr, gjeting, inn/ut - gjerding, endring avbeitesesong, buskapsendringer mm.

nina fagrapport 67

9 Utvikling av forebyggendeog konfliktdempende tiltak

Det er behov for videre utvikling og iverksetting av effektiveskadeforebyggende og konfliktdempende tiltak. Vi trengerblant annet mer kompetanse på ulike former for håndtering avspesielle problemindivider (med og uten felling), samtveiledning og kompetanse på konfliktdempende tiltak ilokalsamfunn, som ikke nødvendigvis har direktesammenheng med tap av sau og tamrein.

I denne sammenheng er det behov for et faglig sterktViltskadesenter i Norge, med kompetanse til å setteforskningsresultater inn i et anvendt perspektiv og til å driveinformasjonsarbeid relatert til store rovdyr. Et slikt senter børetableres som en desentralisert organisasjon i samarbeidmellom naturfaglige, landbruksfaglige og samfunnsfagligeforskningsmiljøer.

Som nevnt i kapittel 1 ser vi et klart behov for å iverksettegode "demonstrasjonsprosjekter" - hvor viktige elementer vilvære bruk av skadereduserende tiltak, utvikling avøkoturisme, utvikling av jakt- og fellingsrutiner for store rovdyr,og utvikling og styrking av nødvendig kunnskap for forvaltningav de felles ressurser mennesket og rovdyra utnytter. EtViltskadesenter vil kunne kobles til slike prosjekter.

14