Emergency Management and Interaction during Crises – in Maritime Context.Presentasjon av forskning ved HSN

Høgskolen i Sørøst-Norge


Emergency Management and Interaction during Crises – in

Maritime Context.

Presentasjon av forskning ved HSN

Jarle Løwe SørensenHøgskolelektor HandelshøyskolenInstitutt for økonomi og ledelse


Lederfunksjonen / disiplinen som har som

oppgave å etablere nasjonale, regionale og

lokale rammeverk knyttet til reduksjon og håndteringer av risiko

Strategisk beredskapsledelse (Emergency Management)

Forebygging

Respons

Forberedelse

Gjenoppbygging


Hva er risiko?

Sier noe om forholdet mellom sannsynlighet og konsekvens

«Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier.» (DSB, 2015)


Fare

En kilde som kan utvikle seg til en nødsituasjon eller katastrofe

Beskriver en tilstand som krever øyeblikkelig tiltak Kan være stor eller liten Kan føre til en krise

Hendelsene har konsekvenser som rammer flere viktige samfunnsverdier

Hendelsene krever ekstraordinær myndighetsinnsats som ikke kan håndteres gjennom etablerte rutiner og ordninger


Naturlige og teknologiske farer

Teknologiske farer (menneskeskapte)

• Strukturell brann• Demningsbrister• Farlige stoff / materiale • Kjernekraft• Terrorisme• Kjemiske• Biologiske• Radioaktive• Eksplosjon • …

Naturlige farer

• Oversvømmelser• Jordskjelv• Orkan• Storm• Tornado• Skogbranner• Skred• Vulkanutbrudd• Tørke• Ekstremvær• …


Krise

Crisis (latin) = plutselig forandring / avgjørende vending

Når er det krise?Hva som oppfattes som en krise varier fra

person til person situasjon til situasjon

Samfunnsperspektiv:«Når det oppstår ein situasjon som truar eller kan true kjerneverksemda og/eller truverdet til organisasjonen» (DSB)

Krisers natur følger ikke sosiale struktur eller organisatoriske, regionale og nasjonale grenser


Kriseberedskap

Beredskap, eller kriseberedskap, innebærer å være forberedt på negative hendelser

Å ha god beredskap innebærer at vi holder oss oppdatert på eksisterende og framtidig risiko

«Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje»

(Aristoteles, 384–322 f.Kr.).


Hva er Integrert krisehåndtering?

Innsatser rettet mot negative hendelser som truer vår velferd

Utvikles gjennom:

samvirke Informasjonsutveksling relevant forskning risiko- og sårbarhetsanalyser øvelser


Norske sjøområder og kystlinje – en oversikt

Sjøområdene er ca 7 ganger større en fastlands-Norge

Indre farvann (sjøområdet innenfor grunnlinjen): 125 313 km² Sjøterritorium (12 mils grensen): 114 701 km² Territorialfarvann (sjøterritorium + indre farvann): 240 014 km² Kontinentalsokkelen (avgrensning mot annen stat): 2 039 951 km²

Kystlinjen er verdens nest lengste: 100 .915 km (2,5 gang rundt jorda)

7 000 km hovedleder og 20.000 km bileder 22.000 fyr, lykter, sjømerker og andre navigasjonsveiledere 700 statlige fiskerihavner

(kilde: Statens kartverk og Samferdelsdepartementet)


Hvem utgjør maritim sektor? (utvalg)

Skipsfart (frakt, passasjer, …)

Maritim næringsvirksomhet

Olje og gass sektoren

Alle virksomheter som eier opererer designer bygger leverer

Maritim infrastruktur (havner, fyr og merker, farledere, …)

Privatpersoner (Dagens Næringsliv: 750.000 fritidsbåter)

utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter (maritimt forum)

Vg.no

Rederi.no


Norsk maritim næring

«Alle virksomheter som eier, opererer, designer, bygger, eller leverer utstyr eller spesialiserte tjenester til alle typer skip og andre flytende enheter»

En av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner med 1800 skip og rigger i internasjonal fart verden over

De maritime næringene representerer 6-9 prosent av den totale verdiskapingen

Sysselsetter 110 000 mennesker

Skaper årlig verdier for 175 milliarder kroner

Norsk sjømatnæring leverer sjømat til 130 landRederi.no


Olje og gass

Petroleumsnæringen er Norges viktigste næring!

2015: 15 % av Norges BNP20 % av statens inntekter39 % av norsk eksport

Ndla.no

E24.no


Potensielle farer

Brann Alvorlige personskader og dødsfall Økonomisk nedgangstid Akutt forurensning Kollisjoner Grunnstøtinger Forlis Terrorisme Piratangrep …


Norske maritime ulykker siden 2. verdenskrig (utdrag)1946: «Brattegga»-forliset i Nordland, utenfor Laukvik i

Vågan1951: «Bess»-forliset i Nordsjøen, vest for Danmark,1954: «Laforey»-forliset i Sogn og Fjordane, Ytterøyane ved

Florø1956: «Brenning»-forliset i Sogn og Fjordane, Stadhavet1959: «Pelagia»-forliset i Nordland, sør for Skomvær i Røst1959: «Peder Vinje»-forliset i Finnmark, Nordkappbanken 1962: «Sanct Svithun»-forliset i Nord-Trøndelag1965: «Boye Nilsen»-forliset i Nord-Troms1974: «Gaul»-forliset i Finnmark, Nordkappbanken1980: «Alexander Kielland», Nordsjøen1990: «Scandinavian Star»-ulykken i Nordsjøen1997: «Leros Strength»-forliset i Nordsjøen»1999: Sleipner-forliset i Hordaland2004: MS «Rocknes» i Hordaland2009: «Full City», Telemark2011: «Godafoss» i Østfold


Beredskap langs norskekysten

3 hovedområder:

1. Farleder og havner

2. Beredskap mot akutt forurensing

3. Sjøsikkerhet

Demokraten.no

Sb.no


Hvordan forebygge, forhindre og håndtere maritime kriser?

1. Utvikle informasjon og tjenester som gir den sjøfarende en mer forutsigbar og tryggere seilas.

Fyr, merker, GPS-systemer

2. Trafikkovervåke og veilede Gir oversikt og kan avverge farer

3. Internasjonalt samarbeid

4. Samhandle (felles innsats)(Samferdselsdepartementet)


Internasjonale maritime forpliktelser og samarbeid

The International Maritime Organization (IMO) Norsk: Den internasjonale skipsfartorganisasjonen (IMO) FNs sjøsikkerhetsorganisasjon Opprettet i 1948 for å ivareta sikkerhet til sjøs og å hindre forurensning 171 Medlemsnasjoner

Forvalter og er ansvarlig for en rekke konvensjoner: International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS) International Convention on Maritime Search and Rescue (SAR) International Convention for the Prevention of Pollution from Ships (MARPOL)

European Maritime Safety Agency (EMSA) Norsk: Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået (EMSA) EUs organ for sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning Ansvar for å utvikle og drifte tekniske løsninger knyttet til implementeringen av

EUs regelverk


4 Nasjonale beredskapsprinsipper

1. AnsvarsprinsippetDen organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.

2. Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.

3. NærhetsprinsippetKriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.

4. SamvirkeprinsippetMyndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.


Eksempler på aktører i den maritime beredskapskjeden

Offentlige Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for søk- og redningstjenesten Nærings- og fiskeridepartementet som stiller krav til sikkerhet om bord på

skip Samferdselsdepartementet har ansvar for forebyggende sjøsikkerhetsarbeid Kystverket

Private Rederier Oljeselskaper Næringsvirksomhet

Frivillige og humanitære organisasjoner Redningsselskapet Røde kors


Hvordan få disse til å dra i samme retning?

Være forberedt på negative hendelser

Holde seg oppdatert på eksisterende og framtidig risiko

Kontinuerlig utvikle beredskapen gjennom Informasjonsutveksling relevant forskning risiko- og sårbarhetsanalyser øvelser samvirke


Pågående forskningsprosjekt på HSN

Emergency Management and Interaction during Crises – in Maritime Context

Bakgrunn: FoU-avtale mellom Redningsselskapet og HSN

Mål: Å øke og utvikle forståelsen av norsk tverrsektorielt samarbeid og samvirke i maritime kriser


4 delprosjekt

Dp1: Opplevd samvirke i maritimt krisearbeid Kartlegge opplevd samvirke i maritime kriser

Dp2: Samvirke, læringsutbytte og effekt av maritime øvelser

Kartlegge opplevd og observert samvirke, læringsutbytte og effekten av maritime kriseøvelser

Dp3: Fordeling av organisatorisk ansvar og myndighetEstimere fordelingen av organisatorisk ansvar og myndighet (C2) blant samvirkende organisasjoner i kriser

Dp4: Interessenter, tilbydere, brukere og operasjonssentralers valg av overlappende organisasjoner i maritime hendelser og kriser

Kartlegge årsaker til valg av aktør i kriser


www.usn.no/sbik

Takk for oppmerksomheten!

Government & Nonprofit

Emergency Management and Interaction during Crises – in Maritime Context.Presentasjon av forskning ved HSN