Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012

HORISONT HELGELANDPressemelding Helgeland Sparebank XX.XX.XX

En drivkraft for vekst på Helgeland 1 – E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012

HORISONT HELGELANDUtviklingstrekk på Helgeland 2012

En drivkraft for vekst på Helgeland 2

Forord HORISONT HELGELAND Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en driv-kraft for vekst på Helgeland. Banken har sine røtter i regionen gjennom en 150 år lang historie. Vi er derfor opptatt av fremtidsutsiktene for Helgeland. I denne første utgaven av HORISONT HELGELAND presenterer vi ulike perspektiver og utviklingstrekk på Helgeland. Vi har god grunn til å være stolte over egen region – og flere burde si det høyt i ulike sammen-henger – selv om vi også har utfordringer. Helgeland er rik på naturressurser. Vi er i dag tyngde-punktet i Nord-Norge innen prosess- og verksted-industri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje og gass, men vi må også

trygge industriutviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom

by-/stedsutvikling og opplevelsesøkonomi. Kunnskap er en viktig forutsetning for videre vekst i regionen. Vi ønsker derfor å videreutvikle HORISONT HELGELAND i samarbeid med andre kunnskapsmiljø på Helgeland og i Nordland. Vi håper du finner nyttig informasjon allerede i denne utgaven. Vi tar gjerne i mot tilbakemeldinger slik at temavalgene, faktagrunnlaget og analysene av Helge-land kan bli enda bedre i en eventuell neste utgave. Helgeland, oktober 2012

Jan Erik Furunes Administrerende direktør Helgeland Sparebank [email protected]

INNHOLD Forord Tidsbilde Tema Tema 1: Introduksjon

Tema 2: Befolkning

Tema 3: Sysselsetting

Tema 4: Ledighet

Tema 5: Utdanning

Tema 6: Demografi

Tema 7: Boligpris

Tema 8: Næringsliv

Tema 9: Gjeld

Tema 10: Oppsummering Etterord Regionbanken

HORISONT HELGELAND Utviklingstrekk på Helgeland 2012 UTGITT AV Helgeland Sparebank KILDER Helgeland Sparebank (HSB) Statistisk Sentralbyrå (SSB) Eiendomsverdi Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg

2 3 10 11

12

13

14

15

16

17

18

19

20 21 26



Tidsbilde



Tidsbilde EN VERDEN I FORANDRING GLOBALØKONOMIEN I kjølvannet av finanskrisen sliter de rike landene med lav vekst, høy arbeidsledighet og rekordstor statsgjeld. De fattige og fremvoksende landene har taklet krisen bedre og veksten er høy. Den globale maktbalansen er i ferd med å endre seg. NASJONALØKONOMIEN I privat sektor skjer en todeling der kompetanse og kapital flyttes fra tradisjonelle til oljerelaterte næringer. I offentlig sektor vil helsesektoren om tjue år ha behov for halvparten av ungdomskullet hvis veksten fortsetter. Den nasjonale arbeidskraftutfordringen er økende. FINANSSTYRINGEN Den ene utviklingen er nordmenns høye gjeld – spesielt veksten i boliglån og boligpriser. Den andre utviklingen er kronens høye valutaverdi – spesielt utfordrende for eksportindustri og reiseliv. Den finans-politiske rentevurderingen er krevende. MATPRODUKSJONEN I år 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda – matproduksjonen må øke med 70 % for å sikre nok mat. I Norge er selvforsyningen av landbruksmat på 50 % – kun 3 % av arealet er jordbruksareal og dermed kulturlandskap. VEKSTOMRÅDENE Globalt er IT og helse blant de største vekst og investeringsområdene i offentlig og privat sektor. Data- og genteknologi er en motor i medisinsk utvikling og velferdsteknologi er et nytt innovativt vekstområde for å møte eldrebølgen.



Tidsbilde EN REGION I FORANDRING VEKSTEN Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdi-skaping. Økt sysselsetting, lav ledighet og stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk du kan lese ut av grafene i temadelen. Grafene viser også forskjellen mellom kommunene. BAKTEPPET Sammenlignet med Nordland og Norge er imidlertid befolkningsveksten på Helgeland svakere. Det samme gjelder veksten av de med høyere utdanning. Kombinert med en demografi med færre ungdom og eldrebølgen er dette et bakteppe i temadelen. INDIKATOREN Et annet poeng i temadelen er veksten i gjeld. Økte utlån fra bankene er en indikator på optimisme. Gjelds-veksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helgeland kan være en utfordring. Denne veksten er en risiko når det blir økonomisk tilbakeslag og økt ledighet. EUROKRISEN Helgeland – med unntak av noen kommuner – kom stående gjennom den forrige globale finanskrisen og amerikanske boligboblen i 2008-2009. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har regionen så langt styrt unna. NHO er likevel bekymret for eksporten i 2013. NÆRINGSLIVET Eksportindustrien på Helgeland innenfor metaller og fisk har i stor grad unngått internasjonale markeder preget av stagnasjon. Mineraler og trevarer har også vært i gjennom en høykonjunktur. Investeringer og landbasert aktivitet øker inn mot oljesektoren.



ENERGISEKTOREN Helgeland vokser som olje- og gassregion. De viktigste stikkordene er Norne, Skarv og Aasta Hansteen-feltet. Samtidig investerer HelgelandKraft og Statkraft 6 milliarder i energitiltak. Potensialet for småkraftverk er 3000 GWH og anslåtte investeringer på 9 milliarder. PRIMÆRNÆRINGEN Helgeland er preget av optimisme innenfor mat-produksjonen. 200 opprettsanlegg langs kysten står for en betydelig verdiskaping og eksportinntekt. Land-bruket satser i store automatiserte driftsbygninger og regionen er blitt et tyngdepunkt på svineproduksjon. TJENESTESEKTOREN Flere attraktive karrieremuligheter har resultert i at unge Helgelendinger har vendt hjem. Statlige virksom-heter utgjør over 1500 årsverk og IT-bedrifter som leverer i hele Norden over 200 årsverk. Nye ingeniør-bedrifter vokser også fram drevet av oljeaktiviteten.

HELGELAND – VIRKSOMHETER OVER KOMMUNEGRENSER

”Trenger en grenseløs region på Helgeland” Kommunikasjonsdirektør Olav Fjellså i BP – HA 15.09.12

HelgelandsKraft 1964A/L og 2001AS

Coop Helgeland 1989 Helgelandssykehuset 2002 Helgeland Politidistrikt 2002 Helgeland Museum 2003 Helgeland Sparebank 2005 Helgeland V&M 2008 Helgeland Invest 2011 Inkubator Helgeland 2011 Helgeland Reiseliv 2011 Olje- og gassnettverk Helgeland 2011



SAMFERDSELEN Infrastrukturutfordringen på Helgeland er på flere milliarder i veger, tuneller, havner og jernbane. Fly-plasstrukturen er i hovedsak landet med anbefalinger fra Avinor, men ennå ikke finansiert. Dette har vært det store stridstemaet i regionen i tillegg til bompenger. HANDELSNÆRINGEN Helgeland har hatt en sterk vekst i butikkhandelen de siste årene med etablering av flere store kjøpesenter og kjeder. Markedet har sine begrensninger noe COOP Helgeland sliter med. Nye hotellplaner og kulturhus skal realiseres. Bygg og anlegg har godt med oppdrag. HØGSKOLETILBUDET Et sentralt område er kunnskapsutfordringen i regionen. Helgeland Kunnskapssenter (Campus Helgeland) er under bygging og vil samlokalisere tilbud fra flere Universitet og Høgskoler. Dette er en kritisk faktor for å beholde ungdommen i regionen.

HELGELAND – SATSNING PÅ KUNNSKAP Campus Helgeland er den største satsningen noensinne utenfor campus Bodø i regi av Universitetet i Nordland. Ryggraden i satsningen er både helsefag og økonomifag. Samtidig etablerer Universitetet i Nordland et forskningsmiljø i Mo i Rana – senter for industriell forretningsutvikling – med egne stipendiater. Helgeland Sparebank har støttet denne viktige satsningen med 3 millioner. IT-fag i regi av Nesna og ingeniørfag i regi av Narvik samt bibliotekfag i regi av Tromsø gir et bredt tilbud. Rana kommune og private bør nå ta tak i hybelsituasjonen for studentene.



KULTURNÆRINGEN Helgeland vokser på opplevelsesøkonomi. Mangfoldet er omfattende: Idrett, kultur, kunst, musikk, dans, media, teater, festivaler, reiseliv og mattradisjoner samt design og arkitektur. Dette er sentrale virkemidler i en strategi for by-/stedsutvikling og nye arbeidsplasser. UTFORDRINGENE Noen av utfordringene for Helgeland framover: Statsgjeldkrisen og høg kronekurs for eksportindustri. Eldrebølgen og iverksetting av samhandlingsreform. Kunnskapsutfordringen og kamp om arbeidskraft. Infrastrukturutfordringen og flyplasstruktur. Flersidig satsning – fra olje og gass via industri-

utvikling og matproduksjon til opplevelsesøkonomi. Underliggende kostnadsvekst med press på

lønninger og avhengighet av arbeidsinnvandring.

HELGELAND – NOEN ANDRE PERSPEKTIV Store eksportbedrifter på Helgeland har hoved-kontor i Pittsburgh, Rio de Janeiro og Barcelona. Hovedkontorets betydning i et økonomisk og sam-funnsmessig perspektiv: Eierskap, ledelse, kapital, beslutninger, staber og kunnskapsarbeidsplasser. Nye kunnskapsintensive virksomheter vil dominere fremtiden og tiltrekke seg ungdom med høy utdanning. Noen omsetningstall på Helgeland til ettertanke: Mo Industripark 6,5 milliard kroner HelgelandsKraft 1,4 milliarder Nova Sea 1,1 milliard kroner Oljeleverandørindustrien 0,9 milliard kroner



FREMTIDEN ”Helgeland i dag og frem mot 2020” er tittelen på en rapport Helgeland Sparebank fikk utarbeidet i 2010 som en del av bankens 150-årsjubileum. Her følger to utdrag om trender og prosesser i dag og inn mot 2020: Trender ”Vi vil i det videre rette et spesielt fokus mot 5 trender som vi mener vil ha spesielt stor betydning for Helge-land frem mot 2020. Disse trendene er: Fremveksten av et globalisert kunnskapssamfunn. Økende urbanisering. Økt fokus på klimaendring og miljø. En akselererende teknologisk utvikling. Økt fokus på opplevelsesøkonomien.” Prosesser ”Det er i dag igangsatt en rekke prosesser og prosjekt på Helgeland som med varierende grad av sikkerhet vil være på plass i 2020: Toven tunellen er ferdig. Veipakke Helgeland er på plass. Storflyplassen er bygd. Helgeland er vert for 5 store olje- og gassfelt. Helgeland har verdens grønneste prosessindustri. Småkraftutbyggingen mot 2020 blir stadig grønnere. Vindmølleparkene er kommet for å bli. Det er mer hipt å bo på Helgeland. Det har vært en rekke kommunesammenslåinger.”

HELGELAND – ENESTE STATLIGE FORETAK På Helgeland finnes det et statlig foretak – Helge-landssykehuset HF. I foretaksperioden 2002-2011 vokste helseforetaket fra vel 900 til over 1200 års-verk (31 %). Fordelingen av den %-vise veksten: Mo i Rana 20 %, Mosjøen 28 %, Sandnessjøen/ Brønnøysund 21 % og ambulanseområdet 259 %. Årsomsetning i dag på over 1,4 milliarder.

LES MER OM

UVIKLINGSTREKK PÅ HELGELAND www.hsb.no

Årsrapport 2011 og Helgeland i dag og frem mot 2020

UTVIKLINGSTREKK I NORD www.kpb.no

Indeks Nordland 2012 og Levert 2011 www.helse-nord.no

Demografi og levekår i Nord-Norge og Norge



Tema

HATTFJELLDAL ALSTAHAUG BINDAL BRØNNØY DØNNA GRANE HEMNES HERØY LEIRFJORD

LURØY NESNA RANA RØDØY SØMNA TRÆNA VEFSN VEGA VEVELSTAD



Tema 1: Introduksjon UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET HISTORISK PERSPEKTIV Helgeland har alltid vært rik på naturressurser i form av mineraler, vannkraft og fisk. Dette har vært basisen for befolkningsveksten samt industri- og velstandsutviklingen i regionen. I dag er det olje- og gassforekomstene i Norskehavet utenfor Helgelandskysten som kan gi ny vekst. Utfordringene er primært adressert til industri-, tjeneste- og kompetansemiljøene i regionen: Kapital, kunnskap og innovasjon. Befolkningsveksten på Helgeland har siden 1950 og fram til 1. halvår 2012 vært på moderate 12,4 %. Til-bakeslaget for Helgeland kom i 1970 med nedadgående internasjonale konjunkturer for eksportindustrien. I denne temadelen (med kildehenvisninger) skal vi se nærmere på ulike utviklingstrekk på Helgeland langs flere akser. De fleste grafene tar utgangspunkt i 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff – og følger utviklingen fram til 2012. De siste to årene har vært preget av den europeiske gjeldskrisen. Det gjennomgående hovedbildet er imidlertid at Helgeland så langt styrer unna de nye internasjonale krisene. De fleste grafene er selvdokumenterende og viser utviklingen for kommuner, regionen, fylket og landet. Økonomiske regioner er definert slik av Statistisk Sentralbyrå (SSB): Region Mo i Rana (Rana, Nesna og Hemnes), region Mosjøen (Vefsn, Grane og Hattfjelldal), region Sandnessjøen (Alstahaug, Herøy, Leir-fjord, Dønna, Lurøy og Træna) og region Brønnøysund (Brønnøy, Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad).

Helgeland

Befolkningsutvikling

50.000

60.000

70.000

80.000

90.000

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Helgeland


50.000

60.000

70.000

80.000

90.000

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

190.000

205.000

220.000

235.000

250.000

Helgeland Nordland (høyre akse)

Helgeland

Befolkningsendring i %

-10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

Helgeland

Nordland

Norge

1950-2012 1950-1970 1970-2012

Befolkningsendring i %

-20 % 0 % 20 % 40 % 60 %

Region Mo i Rana

Region Mosjøen

Region Sandnessjøen

Region Brønnøysund



Tema 2: Befolkning HELGELAND VOKSER I BEFOLKNING Den globale finanskrisen slo inn i 2008. Dette var også det året Helgeland klarte å snu befolkningsned-gang fra 1970 til oppgang. Siden dette tidspunktet har befolkningen i regionen vokst jevnt. Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 0,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 7,2 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland


76.000

76.500

77.000

77.500

78.000

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland

Befolkningsfordeling 30.06.12

0 10.000 20.000 30.000

RanaVefsn

BrønnøyAlstahaug

HemnesLeirfjordSømna

LurøyNesnaHerøyBindalGrane

HattfjelldalDønnaRødøyVega

VevelstadTræna

Helgeland - økonomiske regioner

Befolkningsfordeling 30.06.12

0 10.000 20.000 30.000 40.000

Region Mo i Rana

Region Mosjøen




Befolkningsendring i % 2007-30.06.12

-3 % -2 % -1 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 %

Region Mo i Rana

Region Mosjøen



Helgeland

Nordland

Norge

Helgeland

Befolkningsendring i % 2007-30.06.12

-10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 %

TrænaBrønnøy

HerøyNesnaRana

HemnesAlstahaug

Leirfjord Vevelstad

SømnaLurøy

HattfjelldalRødøyVefsn

DønnaVega

GraneBindal



Tema 3: Sysselsetting HELGELAND ØKER SYSSELSETTINGEN Sysselsettingen øker noe ujevnt på Helgeland. En liten nedgang kom under den globale finanskrisen i 2008-2009. Jobbskapingen bidrar til økt befolkning, lav ledighet og stigende boligpriser i regionen. Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 2,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 1,5 % og i Norge på 3,1 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland

Sysselsettingsfordeling 2011

0 5.000 10.000 15.000

RanaVefsn

AlstahaugBrønnøyHemnes

LurøySømnaNesnaHerøy

LeirfjordHattfjelldal

RødøyDønnaBindalGraneVega

TrænaVevelstad

Helgeland

Sysselsettingsutvikling

35.500

36.000

36.500

37.000

37.500

2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland

Sysselsettingsendring i % 2007-2011

-15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 %

TrænaHemnes

HerøyRanaLurøy

NesnaBrønnøy

AlstahaugVega

DønnaVefsn

Sømna Vevelstad

RødøyLeirfjord

HattfjelldalGraneBindal


Sysselsettingsfordeling 2011

0 5.000 10.000 15.000 20.000

Region Mo i Rana

Region Mosjøen




Sysselsettingsendring i % 2007-2011

-2 % -1 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 %

Region Mo i Rana

Region Mosjøen



Helgeland

Nordland

Norge



Tema 4: Ledighet LAV LEDIGHET PÅ HELGELAND Høgeste ledighet på Helgeland i perioden var på 1.083 personer i 2010. Siden dette året har ledigheten blitt redusert til 746 personer. Den nye europeiske statsgjeldkrisen har ennå ikke slått inn i regionen. Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 4,8 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 12,7 % og i Norge på 39,3 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland

Ledighetsutvikling

400

600

800

1.000

1.200

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland

Ledighetsfordeling 30.06.12

0 100 200 300

RanaVefsn

AlstahaugBrønnøyHemnesLeirfjord

NesnaHerøyLurøy

HattfjelldalDønnaRødøyVega

BindalSømnaTrænaGrane

Vevelstad

Helgeland

Ledighetsendring i % 2007-30.06.12

-100 % -50 % 0 % 50 % 100 % 150 % 200 %

GraneVevelstad

SømnaLurøyRana

HerøyDønnaVegaVefsn

BrønnøyBindal

HemnesAlstahaug

LeirfjordRødøyNesna

HattfjelldalTræna


Ledighetsfordeling 30.06.12

0 100 200 300 400

Region Mo i Rana

Region Mosjøen




Ledighetsendring i % 2007-30.06.12

-20 % -10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

Region Mo i Rana

Region Mosjøen



Helgeland

Nordland

Norge



Tema 5: Utdanning FLERE MED HØGERE UTDANNING PÅ HELGELAND Personer med universitets- og høgskoleutdanning på Helgeland øker også. Det er et uttrykk for økning i det generelle utdanningsnivået i Norge. Og mer attraktive jobber i offentlig og privat sektor i regionen. Økningen på Helgeland fra 2007 til 2011 er på 11,6 %. Til sammenligning er økningen i samme periode i Nordland på 13,3 % og i Norge på 15,9 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland

Utdanningsutvikling universitet/høgskole

11.000

11.500

12.000

12.500

13.000

2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland

Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011

0 2.000 4.000 6.000

RanaVefsn

AlstahaugBrønnøyHemnes

NesnaLeirfjordSømna

LurøyBindalHerøyDønna

HattfjelldalVega

RødøyGrane

VevelstadTræna

Helgeland

Utdanningsendring i % universitet/høgskole 2007-2011

-10 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

TrænaLeirfjord

HerøyVevelstad

LurøyBrønnøy

RødøyBindal

AlstahaugRana

SømnaHemnes

VegaNesna

HattfjelldalVefsn

DønnaGrane


Utdanningsfordeling universitet/høgskole 2011

0 2.000 4.000 6.000

Region Mo i Rana

Region Mosjøen




Utdanningsendring i % uni./høgskole 2007-2011

0 % 5 % 10 % 15 % 20 %

Region Mo i Rana

Region Mosjøen



Helgeland

Nordland

Norge



Tema 6: Demografi FLERE ELDRE OG FÆRRE UNGDOM PÅ HELGELAND Eldrebølgen er ikke bare et fenomen på Helgeland. Store deler av Europa er preget av det samme. Arbeidskraft framover kan bli en flaskehals og også regionen vil være avhengig av arbeidsinnvandring. Reduksjonen på Helgeland fra 2007 til 01.01.12 i aldersgruppen 0-19 år er på 4,1 %. Økningen i samme periode i aldersgruppen 67 og oppover er på 6,6 %. (Kilde: SSB bearbeidet av HSB)

Helgeland

Demografiutvikling 2007-01.01.12

15.000

17.000

19.000

21.000

23.000

0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år +


Demografiendring i % Mo i Rana 2007-01.01.12

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %

0-19 år

20-39 år

40-59 år

60 år +


Demografiendring i % Mosjøen 2007-01.01.12

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %

0-19 år

20-39 år

40-59 år

60 år +


Demografiendring i % Sandnessjøen 2007-01.01.12

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %

0-19 år

20-39 år

40-59 år

60 år +


Demografiendring i % Brønnøysund 2007-01.01.12

-10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 %

0-19 år

20-39 år

40-59 år

60 år +



Tema 7: Boligpris ØKENDE BOLIGPRISER PÅ HELGELAND Boligprisveksten i Norge er i Europatoppen. Prisveksten på Helgeland er større enn i de største byene både i sør og nord. Dette omfatter både eneboliger og leiligheter i regionen. Økningen på Helgeland fra 2007 til 30.06.12 er på 49,3 %. Til sammenligning er økningen i Bodø på 13,2 %, Tromsø 6,9 %, Trondheim 26,8 % og Oslo 27,3 %. (Kilde: Eiendomsverdi bearbeidet av HSB)

Helgeland

Boligprisutvikling per kvm

10.000

12.500

15.000

17.500

20.000

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland

Boligprisfordeling per kvm 30.06.12

0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000

Rana

Vefsn

Alstahaug

Brønnøy

Helgeland

Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Rana

Vefsn

Alstahaug

Brønnøy

Helgeland

Boligprisfordeling per kvm 30.06.12

0 10.000 20.000 30.000 40.000 50.000

Helgeland

Bodø

Tromsø

Trondheim

Oslo

Helgeland

Boligprisendring i % per kvm 2007-30.06.12

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland

Bodø

Tromsø

Trondheim

Oslo



Tema 8: Næringsliv HELGELAND HAR ET SOLID NÆRINGSLIV Aksjeselskap med forretningsadresse på Helgeland omsatte i 2010 for 29,5 milliarder. Sammenligningen av fire bedriftsøkonomiske nøkkeltall mot Nordland og Norge viser solide bedrifter i regionen. Dette er basert på fem kriterier fra tilfredsstillende eller bedre: Ikke tilfredsstillende – svak – tilfreds-stillende – god – meget tilfredsstillende. (Kilde: Nøkkeltall Eniro ASA/Erlend Bullvåg bearbeidet av HSB)

Helgeland

Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.)

0 10.000 20.000 30.000

Omsetning

Gjeld

Egenkapital

Helgeland

Næringsliv tilfredsstillende i % resultatgrad 2010

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland

Nordland

Norge

Helgeland

Næringsliv tilfredsstillende i % likviditetsgrad 2010

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland

Nordland

Norge

Helgeland

Næringsliv tilfredsstillende i % egenkapitalandel 2010

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland

Nordland

Norge

Helgeland

Næringsliv tilfredsstillende i % totalkapitalrentabilitet 2010

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 %

Helgeland

Nordland

Norge



Tema 9: Gjeld UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND I ET RISIKOPERSPEKTIV Norge er så langt det europeiske unntaket med god vekst i økonomien. Optimismen er sterk i de fleste husholdninger og i store deler av næringslivet. Helgeland – i likhet landet for øvrig – har siden 2007 vokst både i befolkning og verdiskaping. Veksttakten er langs de fleste akser svakere på Helgeland enn lands-gjennomsnittet som de ulike temaene foran illustrerer. Et uttrykk for optimismen og velstanden er veksten i gjeld. Siden 1990 har utlånsveksten i norske hus-holdninger vært på 352,6 % og i norsk næringsliv på 280,6 %. Veksten på Helgeland er også sterk. Samlet gjeld i Norge per 30.06.12 er på 3.650 milliarder. Netto lånegjeld i % av brutto driftsutgifter i kommunene på Helgeland varierer fra 141,4 % til 25,8 % med et gjennomsnitt på 66,3 %. Utlånsvolumet til Helgeland Sparebank er på 19 milliarder og veksten har vært upåvirket av internasjonale kriser. Denne gjelden uten innskuddsreserver kan være en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt ledighet. Boligprisene i Norge fortsetter å stige. Internasjonale analytikere og Finanstilsynet er bekymret. Ekspertene strides om vi står foran en norsk boligboble. Historien viser at det alltid kommer et økonomisk tilbakeslag – ofte uforutsigbart og uventet. Helgeland er i siget og optimismen er sterk, men regionen bør også være forberedt på at intet vokser inn i himmelen. (Kilde: SSB/HSB bearbeidet av HSB)

Helgeland Sparebank

12 mnd utlånsvekst i % næringsliv

-5 %

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

HSB Helgeland SSB Norge

Helgeland Sparebank

Gjeldsutvikling (mill. kr.)

0

1.000.000

2.000.000

3.000.000

4.000.000

1990 1995 2000 2005 2010

Norske husholdninger Norsk næringsliv

Helgeland Sparebank

12 mnd utlånsvekst i % husholdninger

0 %

5 %

10 %

15 %

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

HSB Helgeland SSB Norge



Helgeland

Sysselsettingsutvikling

35.500

36.000

36.500

37.000

37.500

2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland

Utdanningsutvikling universitet/høgskole

11.000

11.500

12.000

12.500

13.000

2007 2008 2009 2010 2011

Helgeland

Næringsliv status økonomi 2010 (mill. kr.)

0 10.000 20.000 30.000

Omsetning

Gjeld

Egenkapital

Helgeland


50.000

60.000

70.000

80.000

90.000

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010

Tema 10: Oppsummering HORISONT HELGELAND Helgeland har siden 2007 vokst i befolkning og verdiskaping. Internasjonale kriser de siste årene har regionen så langt klart å styre unna. Veksten på Helgeland er imidlertid svakere enn gjennomsnittet i Norge. I HORISONT HELGELAND synliggjøres utviklingstrekkene langs flere tema og perspektiv. Helgeland er rik på naturressurser som mineraler og kraft. Dette var også det politiske fundamentet for industrialiseringen og befolknings-veksten etter krigen. Befolkningen på innlandet (region Mo i Rana og Mosjøen) har siden 1950 vokst med 48,1 %, mens kysten (region Sandnessjøen og Brønnøysund) har blitt redusert med 16,0 %. Tilbakeslaget for Helgeland kom i 1970 med redusert etterspørsel for industrien. I 2008 kom skiftet med befolkningsoppgang som har fort-satt fram til 2012 drevet fram av bl.a. vekst i offentlig/statlig sektor og olje- og gassaktiviteten utenfor Helgeland. Dette vil også gi kysten – kombinert med en offensiv havbruksnæring – helt nye muligheter. I HORISONT HELGELAND vises sentrale utviklingstrekk fra 2007 – året før den globale finanskrisen inntraff – og utviklingen følges fram til 2012. Et kort sammendrag av de grafiske framstillingene: Helgeland øker i befolkning. Økt sysselsetting, lav ledighet og

stigende boligpriser samt et robust næringsliv er fire sentrale utviklingstrekk i regionen.

Befolkningsveksten på Helgeland er lavere enn i landet. Det

samme gjelder de med høyere utdanning. Kombinert med en demografi med eldrebølge er dette en del av utfordringsbildet.

Gjeldsveksten i husholdninger og næringsliv i Norge og på Helge-

land kan være en utfordring. Denne gjelden er en risiko når det blir et økonomisk tilbakeslag med økt arbeidsledighet.

Helgeland er i dag det definitive tyngdepunktet i Nord-Norge innen miljøvennlig prosess- og verkstedindustri, kraftproduksjon, havbruk og nå olje- og gassaktivitet. Status og utfordringer i kortform: Helgeland vokser i befolkning og verdiskaping. Veksten trues av den europeiske statsgjeldkrisen. Veksten trues av den voksende eldrebølgen. Regionen må møte kunnskapsutfordringen. Regionen må løse infrastrukturutfordringen. Fremtiden kan være olje/gass, men vi må også trygge industri-

utviklingen og matproduksjonen. Trivsel, identitet og muligheter kan styrkes gjennom by/steds-

utvikling og opplevelsesøkonomi. Helgeland har alle muligheter framover. Vi bor i en av de flotteste regionene i Norge – rik på naturressurser og naturopplevelser fra hav til fjell. I horisonten for Helgeland ligger utfordringene på vegen inn i en stadig mer globalisert kunnskapsøkonomi og fremtid.

Helgeland

Boligprisutvikling per kvm

10.000

12.500

15.000

17.500

20.000

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland


76.000

76.500

77.000

77.500

78.000

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland

Ledighetsutvikling

400

600

800

1.000

1.200

2007 2008 2009 2010 2011 30.06.12

Helgeland

Demografiutvikling 2007-01.01.12

15.000

17.000

19.000

21.000

23.000

0-19 år 20-39 år 40-59 år 60 år +



Etterord



Etterord HELGELAND – ET MANGFOLDIG LANDSKAP MED MANGE MULIGHETER Etterordet setter Helgeland inn i et historisk perspektiv og er skrevet av Ivar Roger Hansen, cand. philol, f. 1955 i Mo i Rana. Siden 2004 ansatt som daglig leder ved Petter Dass-museet i Alstahaug. ”Men dernede i Helgeland! Hvad var det for noget selsomt ved denne landsdel? Det var lysets milde klar-het, som, sammensatt og blandet av lys fra syd og lys fra nord, grep en, fylte ens indre med noget mykt og godt, ikke Sør-Norges dunkelhet, ikke den nordlige landsdelens hvitklare voldsomhet, men noget midt i mellem.” Slik beskrives Helgeland i ”Årbok for Den Norske Turistforening” i 1935. Helgeland som landet midt i mellom. Og slik er vi nå engang plassert: som det sørlige nord og det nordlige sør, med blikket rettet i begge retninger. Helgeland, eller Hålogaland, omfattet opprinnelig områdene fra grensen mot Namdalen i sør helt opp til Malangen, men etter hvert innskrenkes det hellige landet. Peder Claussen Friis beretter i sin ”Beskrifelse over Norriges Land” fra 1632 at Helgeland strekker seg opp til Fugløya i Gildeskål. Aschehougs leksikon mener Helgeland strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag i sør til halvøya Kunna i Meløy i Nord. I dagens forståelse av Helgeland er hele Meløy kommune avstått til Salten og nabohøvdingene i nord.



HELGELAND SOM ADMINISTRATIVT OMRÅDE Den mest framtredende forståelsen av Helgeland i dag er knyttet til geografi og historie. Helgeland er et navn med tradisjoner. Her regjerte Hårek på Tjøtta som sågar fikk navnet sitt skrevet inn i vår nasjonale historie. Siden kom Torolv Kveldulvson, Sigrid på Sandnes, godseiere og Petter Dass. I middelalderen besto Helgeland av to såkalte halvfylker, Herøy og Rødøy, med de respektive gårdene som maktsentra ved visse servicefunksjoner. En tid før 1604 da Helgeland ble innlemmet i Nordlandenes len, hadde området status som eget len. Administrativt framsto Helgeland som et tilsynelatende nokså enhetlig område fram til midten av 1800-tallet. Etter det har den administrative inndelingen gått langs forskjellige linjer alt etter hvilket formål den hadde. Kirken, skatteinnkrevingen, politi og rettsvesen er blant de offentlige instanser som har bygd sin organisasjon stort sett uavhengig av den offisielle inndelingen som etter hvert har resultert i 18 kommuner på Helgeland. De eneste offentlige forvaltningsinstitusjoner som i dag omfatter hele Helgeland er Helge-land Politidistrikt og Helgelandssykehuset. BEFOLKNING På midten av 1600-tallet omfattet Helgelands befolkning ca. 15.000 sjeler. Folk trakk etter hvert innover i landet og bosatte seg i fjordstrøkene og oppetter dalene. I Nordlands Trompet uttrykker Petter Dass sin bekymring over befolkningsveksten i Vefsn: ”Thi Fiorden er meget bebygget for tet, Forproppet, forstoppet, aldeles besæt Med flere, end Jorden er mægtig.” Helgelands befolkning har alltid vært et variert og sammensatt fenomen. Gjennom godseierfamiliene, embetsmannsslekter og handelshus ble stadig nytt blod tilført. Svensk innvandring har også satt sine spor, og en utstrakt sjøveis kontakt med omverdenen bidro til å skape nye relasjoner og variasjoner i befolkningsgrunnlaget. I nyere tid har gruvedrift jernbanebygging og spesielt industriutbyggingen i Rana og Vefsn bidratt til at den helgelandske befolkningen springer ut av en gedigen kulturell smeltedigel. Helgeland nådde en topp i folketallet omkring 1970 med vel 82.000 innbyggere. I dag er vi knapt 78.000. Men etter flere år med en negativ vekst i befolkningen, synes det nå som om trenden har snudd. Befolkningsveksten er likevel lavere enn i resten av landet. I nasjonal sammenheng er hele Helgeland i dag, med sine 18 kommuner, som en middels norsk by å regne når det gjelder folketall. På hele Helge-land bor det fem tusen færre enn i Kristiansand kommune, tre tusen flere enn i Fredrikstad. Det er et tankekors. Det er imidlertid ingen grunn til å ha de samme bekymringer som gamle Herr Petter. For hver kvadrat-kilometer av vårt langstrakte distrikt finner vi bare 4,3 innbyggere. Vandrer vi rundt i Vestfold vil vi støte på 103 vestfoldinger på samme areal. Vi har med andre ord rikelig med plass til flere. NÆRING OG BRUK ”Ney! Fisken i Vandet, det er vores Brød, og miste vi hannem, da lide vi nød.” Slik beskrev Petter Dass fiskens betydning for livet på Helgeland. Den var livsviktig. Storsildfisket i perioden 1865-1875 var også en økonomisk blomstrende tid for distriktet. Fortsatt spiller fisken en viktig rolle i verdiskapningen på Helgeland, både den som svømmer fritt i havet og den som mates i merder. Naturen på forskjellig måte har vært og er fortsatt den viktigste ressursen for verdiskapning på Helgeland. Det var tilgangen på råstoff: jernmalm og elektrisk kraft som var grunnlaget for etableringen av A/S Norsk Jernverk i Mo i Rana i 1946. Tilgang på rimelig elektrisk kraft lå også til grunn for etableringen av aluminiumsverket i Mosjøen på slutten av 1950-tallet. I dag står vi forhåpentligvis ved inngangen til en ny industriell vekstperiode på Helgeland, og da med olje og gass som viktigste ressurser.



I 1816 reiste den svenske vitenskapsmannen Sven Nilsson omkring på Helgeland. Han kom til Rana og registrerte at området var rikt på naturressurser. Men hva hjalp det, når man ikke kunne videreforedle dem på skikkelig vis. Han hørte at det skulle finnes sølv i Mofjellet, men ingen visste hvor. Her fantes rike jernmalmforekomster, men ikke noe jernverk. Jernet kjøpte man fra Jämtland. Her fantes kalk, men ikke noe kalkbrenneri. Her var store fosser å se, men ikke noe vadmelsstamperi. Bøndene laget selv sitt vad-melstøy. Leire av høy kvalitet fantes også, men ikke noe krukkemakeri. Noe tjærebrenneri var heller ikke å se. Tjære og kimrøk ble importert fra utlandet. Den gang som da: Det er en utfordring å kunne skape flere arbeidsplasser og øke verdiskapningen gjennom videreforedling av de naturgitte ressurser som vi forvalter på Helgeland. KOMPETANSE OG KUNNSKAP Gjennom statistikk blir vi stadig minnet om at Helgeland ikke utmerker seg når det gjelder høyere utdanning hos befolkningen. I løpet av de siste fem årene har utdanningsnivået imidlertid vokst betydelig, men vi ligger fortsatt både under gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet. Tradisjonen for høyere utdanning på Helgeland er ikke spesielt sterk. For fiskere, bønder og industri-arbeidere har livets skole hatt en høy status, og den har tradisjonelt vært lett tilgjengelig. På slutten av 1800-tallet fantes det i Vefsn både folkehøgskole og middelskole. I Rana ble det etablert en privat middelskole i 1911, men kommunen var lite villig til å gi skolen økonomisk støtte med den begrunnelse at skolen var en klasseskole, og de ønsket ikke å støtte utdanning av overklassens barn. I 1933 var støtte til skolen igjen oppe til debatt i kommunestyret. En av dem som stemte mot støtte, begrunnet det slik: ”Det er for tiden en sann syndeflod i samfunnet av folk som går og vifter med eksamensvitnesbyrd. Det ser nu ut til å utvikle sig derhen at man snart kommer til å fordre middelskole-eksamen av tjenestepiker.” Et privat Handelsgymnas ble opprett i Rana i 1945, etter hvert med elever fra hele Nord-Norge. Men også her var kommunen restriktiv med økonomisk støtte. Kremmere hadde vi nok av, ble det sagt, om ikke Mo i Rana skulle bidra med en økning. Mens helgelendingene allerede på midten av 1800-tallet tok sin examen artium i Kristiania, skulle det gå om lag 100 år før samme mulighet var tilstede hjemme. Rana Gymnas ble etablert først i 1953, som det første på Helgeland. Høgskolen i Nesna har sin historie som går tilbake til 1918. Den har gjennom årene bidratt til en stabil rekruttering til læreryrket og senere også spilt en viktig rolle i utdanningen av sykepleiere. Sammen med Universitetet i Nordland vil høyskolen fortsatt spille en avgjørende rolle for utvikling av et bredt kompetansenivå på Helgeland. VÅR HELGELANDSKE SJEL Landskap og historie har tradisjonelt vært betraktet som viktige elementer i vår identitetsbygging. Dagens helgelendinger er på ingen måte identitetsløse, men det kan synes som om den regionale bevisstheten og identitetsfølelsen for Helgeland som helhet ikke er av samme format som tilfellet var hos tidligere generasjoner. Den nederlandske samfunnsgeografen Guido van Rijkom peker i en masteroppgave på at på Helgeland er både den lokale patriotismen og lojaliteten overfor det nærmeste serviceområdet sterkere enn den regionale identiteten. Dette mener han har både historiske og praktiske grunner. Regionen er forholdsvis stor med lange avstander og tildels vanskelige kommunikasjoner. Som en følge av dette har hele fire regionsentra vokst fram (Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund). Og alle har tatt mål av seg å kunne tilby service- og velfredstjenester over et bredt spekter. Denne situasjonen er svært forskjellig fra situasjonen i Salten der Bodø framstår som et samlende senter for administrasjon, handel og utdanningstilbud.



Gjennom de siste 50 – 60 år har industrialiseringen skapt et brudd med de tradisjonelle sosio-økonomiske og kulturelle mønster. Kampen om menneskelige, naturmessige og offentlige ressurser har skapt misunnelse og ufred i etterkrigstidens Helgeland, sier Rijkom. Endelig peker han på at bygging av samarbeid og identitet i løpet av 1990-årene har skjedd på flere sub-regionale nivå gjennom de tre regionrådene som koordinerer kommunalt samarbeid på Helgeland. I følge kulturhistorikeren Anders Johansen beror kulturell identitet ikke på levd likhet og enhet, men på en oppfatning, en følelse og en vilje i oss selv. Ønsker vi å framstå som helgelendinger, vil det være et resultat av et bevisst valg på grunnlag av symboler vi ønsker å identifisere oss med, ikke ubetinget bare på grunnlag av historisk arv. Om en da ser behov for å bygge og videreutvikle regionale nettverk på Helgeland, blir utfordringen å skape nye symboler som taler et språk som inspirerer til samhandling i vår moderne tid. Og med syn for felles utfordringer, muligheter og mål, kan vi skape en helgelandsånd som kan bidra til å løfte regionen inn i en ny og enda rikere framtid på alle områder.



Regionbanken



Regionbanken MED HJERTE FOR HELGELAND

Helgeland Sparebank

Forvaltningskapital 2011 (mill. kr.)

0 20.000 40.000 60.000 80.000 100.000 120.000 140.000

SpareBank 1 SR-BankSparebanken VestSpareBank 1 SMN

SpareBank 1 Nord-NorgeSparebanken Møre

Sparebanken HedmarkSparebanken Sør

Sparebanken PlussSparebanken Sogn og Fjordane

Sparebanken ØstSandnes Sparebank

Helgeland SparebankSpareBank 1 Buskerud-VestfoldSpareBank 1 Østfold-Akershus

SpareBank 1 Ringerike-Hadeland

Helgeland Sparebank

Markedsandel i % hovedbankforbindelse PM 2011

HSB 54 % DNB (NB og PB) 26 % SB 1 NN 15 % Andre banker 5 %

TILSTEDE OVER 150 ÅR Sparebankene har ”spilt en viktig rolle for en flersidig utvikling av lokalsam-funnenes selvstyre, selvfinansiering og utvikling” (Wikipedia). I 2005 ble dagens Helgeland Spare-bank etablert gjennom en fusjon av Helgeland Sparebank i Mosjøen og Sparebanken Rana i Mo i Rana. I forkant hadde det vært flere struktur-endringer: I sør 1977-1982: Vefsn (1860) slått

sammen med Brønnøysund, Herøy, Velfjord, Vevelstad, Vega og Brønnø

I nord 1964-1991: Rana (1876) slått

sammen med Korgen, Lurøy, Rødøy og Hemnes

LEDENDE OG LØNNSOM Helgeland alle muligheter – regionen vokser både i befolkning og verdi-skaping. Visjonen til Helgeland Sparebank er å være en drivkraft for vekst på Helge-land. Hovedmålet til banken er gjennom balansert vekst å opprettholde posisjonen som en lønnsom og ledende bank på Helgeland. Helgeland Sparebank har som den eneste banken på Helgeland en tydelig regional ambisjon og profil: Et regionalt finanshus

Et bredt distribusjonsnett

En samfunnsengasjert lokalbank

En attraktiv kunnskapsvirksomhet



Regionbanken MED HJERTE FOR HELGELAND

Helgeland Sparebank

Kundebarometerindeks 2011-2012

0 20 40 60 80 100

Helgeland Sparebank

Terra-gruppen

SpareBank 1-gruppen

DNB-konsernet

Tilfredshet Lojalitet

Helgeland Sparebank

Trivselsindeks 2012 (TNS Gallup)

0 20 40 60 80 100

Offentlig virksomhet

Produksjonsbedrifter

Service/tjenesteyting *

Handelsvirksomhet

Andre virksomheter

Snitt (50.000 intervjuer Skandinavia)

Helgeland Sparebank *

EN DRIVKRAFT FOR VEKST Norges 12. største sparebank av 112 – 16 kontor i 14 kommuner på Helge-land. Forvaltningskapital på 24 milliarder

og markedsandel over 50 % En selvstendig regionbank, alliansefri og børsnotert – eneste bank med hovedkontor i regionen. En komplett lokalbank og tyngst råd-givingsmiljø – god kompetanse og raske beslutninger lokalt. En solid egenkapital på 1,7 milliarder – lokalbasert finansiell styrke i utvikling av regionen. En aktiv støttespiller for idrett, kultur og kunnskap – årlig støtte på 12-20 millioner. En sentral eier i Helgeland Invest – ett av de største investeringsselskapene i Nord-Norge.

LEDER RANA BLAD 22.09.11 ”Dette er ikke første gang Helgeland Sparebank trår til og berger prosjekter som har kommet skeivt ut økonomisk. Samtidig er det sparebanken som ofte gjør det mulig overhode å starte opp med bygging og utvikling av idretts-anlegg i regionen, gjennom bankens uttalte politikk som lokal støttespiller. En god, lokal bank er et stort aktivum for et lokalsamfunn, fordi banken er tett på, kjenner markedet og menneskene, og ser hva som vil gagne ikke bare banken, men lokalsamfunnet som den er en del av.”



Helgeland er rik på naturressurser – hvor tar verdiskapningen og kapitalavkastningen vegen?

”95 prosent av naturgassen som produseres i verden, går til energiformål. Den brennes på kjøkken, skaffer varme i hus og blir til elkraft i gasskraftverk. De siste 5

prosentene brukes i petrokjemisk industri. I denne industrien blir naturgass til et enormt spekter av industriprodukter vi alle bruker daglig.

Rikgass er naturgass med høyt innhold av etan, propan og butan. Dette er ”fløten” i naturgassen og grunnlag for titusenvis av arbeidsplasser og stor verdiskapning i den petrokjemiske industrien verden rundt. Rikgass er derfor en strategisk industriressurs,

og viktig for internasjonal industri. Kampen om rikgassen kunne vært tittelen på denne boka.

Som et klassisk råvareland eksporterer Norge 99 prosent av naturgassen vår. Vi

overlater stort sett til andre å hente ut merverdien som ligger i foredling av gassen til produkter. Vi kunne gjort mye mer, spesielt ut av rikgassen. Men det finnes krefter som vil ha rikgassen vår inn i andre lands industri. Dessverre klarer de det, i stadig

økende utstrekning.”

Thrillertriologien TRAKTATEN – utdrag fra forordet i bok nummer to Forfatter Hogne Hongset – tidligere informasjonssjef i Statoil og på Mongstad

Trondheim

Tromsø

Internasjonal og nasjonal produksjonskapital

Regional og lokal produksjonskapitalFinanskapital Tromsø

Finanskapital Oslo og Stockholm

Mo i Rana

Helgeland

Polarsirkel- og Himmelblålandet

Tyngdepunkt i Nord-Norge• Prosess- og verkstedindustri

• Kraftproduksjon

• Havbruk

• Olje- og gassaktivitet



News & Politics

Horisont Helgeland - Utviklingstrekk på Helgeland 2012