Kulturelle stereotypier og aspirasjoner i overgangen til arbeidJulia Orupabo, Institutt for samfunnsforskning

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 3

· Det norske arbeidsmarkedet er fremdeles sterkt kjønnssegregert (Reisel og Teigen 2014).

· Personer med etnisk minoritetsbakgrunn tjener mindre, opplever større risiko for arbeidsledighet, er oftere overkvalifiserte, og erfarer diskriminering i ansettelsesprosesser (Brekke & Matsekaasa 2008; Støren 2010, Midtbøen & Rogstad 2012).

Det segregerte arbeidsmarkedet

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 4

· Mellom land: Datateknologi en mannsjobb i Norge, kvinnejobb i Malaysia (Lagesen 2008; Mellström 2009).

· Innad i Norge ser vi også variasjon. Måten kjønn og etnisitet påvirker karrierer på, varierer mellom ulike utdanninger og yrker (Drange 2012; Orupabo 2014).

· Etnisitet mindre å si i profesjoner med sterk regulering, for eksempel medisin (Drange 2012).

· Etterkommere velger kjønnsutradisjonelle utdanninger (Reisel 2014).

Variasjon og endring

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 5

· Metode og datamaterialet.

· Teoretiske verktøy.

· Hvilken betydning har erfaringen med inkludering og ekskludering i en utdanningskontekst for individers ambisjoner og muligheter i overgangen til arbeid?

Det segregerte arbeidsmarkedet

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 6

· Kvalitative intervjuer med 36 sykepleiere, datateknologer og bioingeniører før og etter fullført utdanning.

· Bioingeniør og sykepleieutdanningene er kvinnedominerte, og den datateknologiske utdanningen er mannsdominert.

Datamaterialet

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 7

· Kulturelle stereotypier er kognitive skjemaer som brukes for å systematisere informasjon om den sosiale verden (Fiske, 1998).

· Hvis vi ønsker å forstå et segregert arbeidsmarked, må vi også undersøke hvordan slike stereotyper kan begrense og muliggjøre vår egne valg og ønsker.

· Individer må tro på at de har de ferdighetene som er nødvendige for å prestere i en gitt karriere, for at de skal utvikle preferanser for denne karrieren (Correll, 2004).

Teoretiske perspektiver

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 8

· Hvilke erfaringer, kjennetegn og egenskaper oppfatter studentene som kompetanse?

· Studentene har en felles oppfattelse av hva den ideelle kompetansen er.

· Men de har ulike muligheter til å bruke dette idealet for å fremstå som kompetente eller for å legitimere egen tilstedeværelse i et karriereløp.

· Å være minoritet eller majoritet er ikke noe de er, men gjøres til gjennom sosiale relasjoner. I disse prosessene kan betydningen av kjønn og etnisitet gjøres både viktig og uviktig.

Kompetanseidealer i tre utdanninger

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 9

· Erfaringer med direkte og indirekte ekskludering.

· Kvinner med og uten etnisk majoritetsbakgrunn beskriver manglende tilhørighet og eierskap til de ideelle kompetanseformene.

· Kompetanseideal i datateknologikontekst: Programmering (formell).

· Menns væremåter og interesser for teknologi (uformell).

Minoritetsposisjon: Datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 10

· Charlotte: De er jo sånne som har sittet foran pc’en siden de ble født nærmest. Kjæresten min er helt frelst. Han kan jo egentlig mer enn meg om data (…)Vi [jenter] er ikke oppvokst med å sitte foran datamaskinen.

Minoritetsposisjon: Datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 11

· Siv: Og egentlig så har jeg begynt å se på andre ting også, sånn som ikke har med data å gjøre. (…). Men det er veldig mange som er litt usikre som meg. Og jeg vet en av dem skal begynne på politihøyskolen. Skal liksom ikke satse på dette i det hele tatt(…) Jeg tenker et datastudium er jo uansett greit å ha, det kan brukes til veldig mye. (…). I det siste så har vi egentlig prata om det, som jeg sa i stad, vi føler at vi ikke er kvalifisert for sånne veldig bra jobber da. At vi kanskje er litt innstilt på å begynne ganske langt nede på bunnen.

Minoritetsposisjon: Datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 12

· Sibel: Jeg har endret meg mye siden da. Jeg gikk med hijab og dekket meg til. Nå tenker jeg etterpå at det kanskje kan være grunnen til at jeg mistet mye av jobbene. Fordi IT markedet var ikke klar for det. (…).Du må være i den standarden for å få jobb, og hvis du viker litt unna ved å bære spesielle hodeplagg eller er annerledes, så er det ikke noen muligheter egentlig.

Majoritetsposisjon og datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 13

· Kompetanseidealet i bioingeniørkonteksten:

· Språkferdigheter (formell).

· Norsk «kultur» (uformell).

· Menn med etnisk minoritetsbakgrunn opplever seg ekskludert av dette idealet.

Minoritetsposisjon: Bioingeniør

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 14

· Dilan: Jeg har prøvd å rekruttere noen på alle måter når vi skal løse oppgavene. For eksempel, det var et praktisk arbeid som skulle gjøres på labben. Jeg, en fra Somalia og en norsk jente skulle jobbe i samme gruppe. Det var ikke sånn at vi kunne velge hvem vi kunne være med. Plutselig ville ikke jenta jobbe med oss fordi ho forsto oss ikke språkmessig. (..) Som en bioingeniør når du jobber for et sykehus så vet du at det kommer til å være masse folk som ikke er norske. Og hvis du har problemer med å kommunisere med oss her, hvordan vil du jobbe på en lab på et sykehus senere?

Minoritetsposisjon: Bioingeniør

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 15

· Mohammed: Så det første året søkte jeg mange ganger og steder, men fikk ikke jobb på sykehusene. Så jeg jobbet i ISS som renholder det første året. (…) Jeg søkte mange ganger, men fikk ikke svar. Det andre året søkte jeg til A-hus. De trengte en vikar på blodbanken. Jeg hadde et intervju, og hun sa at hun skulle svare. Men jeg forventer ikke noe, selv om jeg prater godt norsk, som en norsk student. Jeg hadde bodd fem år i Norge. Sjefen sa at hun skulle ringe tilbake, men jeg hørte aldri noe. (…) Man kan ikke si at det er fordi at de er flinke og hvem som ikke er flinke. Men jeg kjenner folk som ikke er så flinke, men allikevel har fått jobb. En av studentene som jeg kjenner, han er veldig, veldig flink, han har utdanningsbakgrunn fra før fra universitetet i sitt hjemland. Han har også ett år på medisin herfra, han er veldig flink. Når læreren stiller spørsmål, så imponerer han lærerne også. Men han fikk ikke jobb.

· J: Så du tenker at dette har mye med bakgrunn å gjøre?

· Mohammed: Ja.

· J: Selv når man får vist seg frem i praksis?

· Mohammed: Ja.

Minoritetsposisjon: Bioingeniør

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 16

· Informantene som har erfaringer med ekskludering i en utdanningskontekst, er utrygge med tanke på egne muligheter i arbeidsmarkedet.

· Et fellestrekk er at de senker sine aspirasjoner, for eksempel tror at de må begynne i en jobb med lav status, eller at de fremstår som motløse med tanke på å få jobb, allerede før de har fullført utdannelsen.

Oppsummering

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 17

· Kompetanse et maskulint ideal.

· Både menn med og uten etnisk majoritetsbakgrunn fremstiller seg selv som kompetente gjennom å ta eierskap til den ideelle kompetansen.

· Mennenes selvpresentasjon: viser til tekniske ferdigheter, livsstil i ungdomsårene, og tar avstand fra kvinner.

Majoritetsposisjon: Datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 18

· Adil: Hvor mange jenter vet du om som er 13- 14 år som kan sitte i fem timer foran en PC og bare kødde med den? Bare for å finne ut hva som skjer hvis du gjør ditten og datten. Det er ikke mange jenter som gjør det.

· J: Hva betyr det å kødde med den?

· Adil: Gå inn på systemfiler åpne verktøy, finne ut hva skjer hvis jeg trykker ditten og hva skjer hvis jeg gjør datten. (..) Det er en nysgjerrighet. (...) Det er ikke noe sosialt galt med dem[jenter], men de er inne på et felt som de kanskje har misforstått. Hva er en dataingeniør? Kanskje de har trodd at de kan lære alt her. Ikke at man må ha forkunnskaper før.

Majoritetsposisjon: Datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 19

· Sheraz: Det som er veldig greit med det studiet her, selv om du kommer til et stadium der du aldri får deg jobb og du har kunnskapene, så kan du starte selv. Det er lett og ikke noe stress. Fordi programmering er på en måte å gi en person en fabrikk. Så lenge man har ideer, så kan man lage hva som helst. Det er akkurat sånn det er.

Majoritetsposisjon: Datateknologi

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 20

· Kompetanse, etnisitet og norskhet.

· Kvinner med og uten etnisk majoritetsbakgrunn bruker ideal i egen selvpresentasjon, og i diskvalifisering av menn.

Majoritetsposisjon: Bioingeniør

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 21

· Mette: Du må sjekke ting to ganger hele tiden for å være sikker på at ting er riktig. (…) Og jeg tror at det er viktig å prate godt norsk og skjønne hva som blir sagt og sånn. Fordi det er jo noe vi merker på labben da, at ting blir misforstått. Og da kan det være ting som blir gjort galt og da blir alt ødelagt. (…) [De er fra] Somalia og sånn. Jeg føler at de… De er veldig greie mot oss, men at de kanskje har et annet syn på damer da. Jeg liker liksom ikke at folk henger over meg og skal sjekke alt jeg gjør. For det har jeg dobbeltsjekka fra før av.

Majoritetsposisjon: Bioingeniør

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 22

· Jelena: Vi får vite ganske mye om andre når vi går ut i praksis og hvordan de oppfører seg. Når noen kanskje ikke makter å handhilse på andre på praksisstedet, så snakker man jo om det. Det blir liksom, det er ikke akkurat bra.

Majoritetsposisjon: Bioingeniør

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 23

· Kategorien ”god språkbeherskelse” rommer egenskaper som nøyaktighet, ansvarsfull og pålitelighet, og peker på en arbeidsmoral.

· Dette er en form for arbeidsmoral som bærer i seg ulike dimensjoner av norskhet, der språkbeherskelse, og holdninger til kjønnslikestiling er signaler på studentenes oppfattelser av det ideelle.

Kompetanseideal

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 24

· Hvilken betydning informantenes erfaringer med trygghet og risiko i en utdanningskontekst har for deres aspirasjoner i overgangen til arbeid?

· Kvinnene i den datateknologiske utdanningen og mennene på bioingeniørutdanningen senker sine aspirasjoner.

· Sammenvevingene mellom de uformelle og formelle aspektene ved kompetanse bidrar til at noen informanter opplever at de har gode muligheter til å lykkes med egne karriereprosjekter, mens andre føler seg begrenset og tviler på egne valg og muligheter.

Brudd og kompromisser

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 25

· Aspirasjonene til informantene som opplevde seg begrenset og fremmedgjort av kompetanseidealene, preges i større grad av brudd og kompromisser i overgangen til arbeid.

· Et kompromiss kan forstås som en karrierebeslutning der individet gir opp sine mål fordi veien til å oppnå målene oppfattes som utilgjengelig (Gottfredsson og Lapan, 1997).

Brudd og kompromisser

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 26

· Dilan: Jeg har lært hvor vanskelig det er å skaffe en jobb hvis du ikke kjenner noen fra før på det stedet du skal jobbe. (…) Hvilken jobb du hadde før, hvordan karakterene dine er, hvor fornøyde de er med deg i praksis – det teller ikke i det hele tatt.(…) Det at jeg begynte på master, jeg hadde jo lyst på jobb, men siden jeg ikke klarte å skaffe jobb så kan jeg ikke bare sitte. Så jeg må gjøre noe.(…) Jeg håper jo at når jeg blir ferdig med master at det vil gi meg en bedre mulighet. Hvis jeg da ikke får jobb så er det muligheter for å ta doktorgrad. Da har du betaling allikevel vet du, når man jobber med doktorgrad.

Brudd og kompromisser

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 27

· Bekreftelse på at man er «god nok» og passer inn i et felt man tidligere opplevde seg som fremmedgjort.

· Kompromisser kan innebære at individer forsøker å realisere sine aspirasjoner og håndtere skuffelse ved å velge alternative karrierer.

· Både seleksjon og selvseleksjonsprosesser.

Brudd og kompromisser

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 28

· (1) Ressurssterke grupper besitter en form for «yrkeskunnskap» som hjelper dem å manøvrere i arbeidsmarkedet, en ressurs som innebærer at de erfarer mindre barrierer når det gjelder å realisere egne aspirasjoner.

· Seleksjonsprosesser før man begynner på utdanning. Vi starter med ulike forutsettinger.

Seleksjon og selvseleksjon

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 29

· (2) Individers ressurser og forutsetninger i overgangen til arbeid, henger også sammen med kulturelle betingelser i ulike felt, både i utdanning og arbeidsmarkedet.

· Selvsosialiseringsprosess, der vi lærer og tilpasser våre ønsker og aspirasjoner til de mulighetene vi oppfatter at vi har innenfor en konkrete utdannings og yrkeskontekst.

· Individers posisjon som mann, kvinne, etnisk minoritet eller majoritet former aspirasjoner, men disse prosessene er verken gitt eller statiske. De varierer mellom ulike kontekster i utdanning og arbeidsmarked.

Seleksjon og selvseleksjon

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 30

· (3) Etterspørselssiden. Beslutningene til praksisveiledere, arbeidsformidlere og arbeidsgivere.

Seleksjon og selvseleksjon

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 31

· Selv om kjønn har en historisk underliggende betydning i noen yrkesgrupper, kan slike logikker endres og utfordres.

· Å forstå hvordan ulike sosiale differensieringsprinsipper kan virke sammen og forsterke eller utfordre betydningen av hverandre, er en viktig oppgave for fremtidig forskning.

En flerdimensjonal forståelse

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 32

· Kulturelle forståelser av kompetanse begrenser og muliggjør aspirasjoner og valg i overgangen til arbeid.

· Disse prosessene varierer mellom ulike utdanninger og kontekster i arbeidsmarkedet.

· Kjønn virker som en sentral ekskluderingsmekanisme i det datateknologiske karriereløpet, mens i bioingeniør er det kombinasjonen av etnisitet og kjønn som gjør en forskjell.

En flerdimensjonal forståelse

www.likestillingsforskning.no www.samfunnsforskning.no 33

· Rangeringen av kvinner og menn, den etniske majoritet og minoritet, avhenger blant annet av hvordan kompetanse innenfor et spesifikt yrke er kjønnsmessig og etnisk kodet.

· Interaksjonen mellom studenter, mellom studenter og lærere, eller mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, utgjør viktige kontekster for endring og stabilitet i individers karrierepreferanser og aspirasjoner.

En flerdimensjonal forståelse