Kan man måle melk metervis?

kan man måle melk meterviS?om univErsEll utformingAv Lene Pettersen

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trådte i kraft januar 2009 og skal sikre universell utforming av blant annet IKT. Selv om Norge fremdeles er et stykke unna amerikanske forhold, hvor varekjeder som Target blir saksøkt dersom nettstedet ikke innfrir tilgjengelighetskrav, vil loven få store konsekvenser for blant annet offentlig sektor. Hvordan skal nettsteder som retter seg mot allmennheten nærme seg målet om universell utforming?

For å sikre at offentlige nettsider skal være tilgjengelige for alle benyttes i hovedsak norge.no’s kvalitetskriterier og internasjonale W3C WAI og WCAG kriterier som måleredskap. Norge.no har fått kritikk fra flere hold, der det hevdes at kriteriene er utilstrekkelige for å vurdere graden av tilgjengelighet for et nettsted. Kriteriene, som i disse dager er under vurdering måler hovedsaklig kvantitative forhold, og skjærer alle nettsteder over én kam. Er det mulig – eller i det hele tatt interessant – å vurdere tilgjengelighet uten å se på hvordan hvert enkelt nettsted har løst oppgaven i lys av sin egen strategi, sine egne målgrupper, sitt eget budskap og sin egen samfunnsoppgave?

Hva er så egentlig universell tilgjengelighet og utforming? På den ene definisjonssiden tenker man i retningen lik tilgang for alle. På den andre definisjonssiden sees begrepene i et mer utvidet perspektiv, og vektlegger like muligheter til deltakelse for alle, uansett forutsetninger. Det ene utelukker ikke det andre, men hva skal til for å kunne oppfylle målsettingen bak loven?

Brukerne er mennesker, og alle mennesker forstår informasjon ulikt. Dersom du er lærer i en klasse på skolen og har som en viktig oppgave å lære elevene å bli gode samfunns-borgere: vil du si nøyaktig det samme til alle og være sikker på at det oppfattes, forstås og brukes på samme måte av alle? Neppe. Brukere har ulike forutsetninger, ulike måter å tilegne seg kunnskap på, ulikt kunnskaps- og ferdighetsnivå. Hvordan kan vi tenke pedagogisk i utformingen av nettløsninger, slik at budskapet treffer, engasjerer, utvikler og kvalifiserer flest mulig til deltakelse i samfunnet?

tilgJengelig for Hvem?La oss ta et kjapt blikk på den norske befolkningen. SSB viser at det bor 4,7 millioner mennesker i Norge, hvorav 303 000 av oss er utenlandske statsborgere. Bare i Oslo snakker 140 000 innvandrere 212 ulike språk. Vi har 1,2 millioner 55-åringer som pr i dag ikke bruker IKT. 20% av alle nordmenn har ned-satte funksjonsevner, og én av tolv menn er fargeblinde. 130 000 mennesker i Norge er synshemmede eller sterkt svaksynte. Hvor mange som bruker briller vites ikke. Det vi derimot vet er at halvparten av synshemmede mennesker som har minibankkort aldri har tatt ut penger alene, og at 33% av de samme menneskene ikke kan benytte heis uten hjelp fra andre. Vi vet også at 91,2 % av hørselshemmede mennesker bruker mobiltelefon, og at 33% av Norges befolkning har lese- og skrivevansker. Hvor mange av oss som har kognitive vansker finnes det lite kunnskap om. 80% av internettbrukerne benytter nettet for å ta kontakt med styresmaktene, og vi er i toppsjiktet hva gjelder internettdekning i en verden der stadig flere tjenester tilbys over nettet. Det blir derfor et demokratisk problem når informasjon blir presentert i formater eller former som stenger ulike grupper utenfor fra samfunnsdeltakelse.

Bildet som her tegnes opp av Norge i dag gjør det fristende å spørre: hva er egentlig normalitet? ”Det er så mange måter å falle utenfor på, og så mange måter å insistere på sitt likeverd, at enhver ambisjon om å etablere en skala for normalitet og det unormale i vår tid er totalt urealistisk”1 . Hva som betraktes som normalt avhenger helt av konvensjoner som i seg selv er kulturelt betinget. Å finne ”normalen” blir litt som å tro at det går an å lage teknologiske løsninger med merkelappen One size fits all.

Mennesker med merkelappen nedsatte funksjonsevner har tradisjonelt blitt betraktet som minoriteter i det norske samfun-net, og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er ett politisk grep for å sikre likeverd hva gjelder informasjonstilgang og rettigheter. Men er verktøyene vi bruker til å sikre universell utforming noe mer enn BMI for nettsider? Er de tilstrekkelige for å sikre at IKT er inkluderende og skaper muligheter, og ikke begrensninger?

Hvordan måler vi UniverSell Utforming?World Wide Web Consortium, W3C, er en internasjonal paraplyorganisasjon som arbeider med å utvikle nettstandarder. WAI er ett av fire områder underlagt W3C og WCAG er igjen en del av en serie med retningslinjer for tilgjengelighet og et sett av dokumenter om hvordan internett skal gjøres tilgjengelig for funksjonshemmede.

WCAG 2 – Web Content Accessibility Guidelines - har i USA og England blitt formaliserte krav. Norge.nos kvalitetskriterier bruker i dag et delsett av WCAG, i tillegg til egendefinerte kriterier som deles inn i tre hovedområder: tilgjengelighet, brukertilpasning og nyttig innhold. Kvalitetskriteriene til norge.no er i disse dager under revidering, og det er mye som tyder på at kriteriene vil legge seg på et målenivå hva gjelder WCAG 2.0 i nær tilknytning til retningslinjene til rike applikasjoner - ARIA. W3C’s retningslinjer deles inn fra 1. til 3. grad av viktighet. Dersom man passerer de ulike valideringstestene i regi av W3C vil merker som disse representere et kvalitetsstempel av nettsidene dine;

Disse logoene/kvalitetsstemplene er den enkelte innholds-leverandør til nettsiden ansvarlig for2. Det vil si at det er opp til webredaktøren eller vedkommende som publiserer å påse at nettstedet overholder kravene. Hvilket er interessant, da de aller fleste valideringsfeil lages av webredaktørene selv, som regel uten engang å vite om det. Ifølge en studie utført i Norge3 har 37% av Rønjums utvalg av webansvarlige dårlig eller svært dårlig kunnskap om WCAG, 68% har dårlig eller svært dårlig kunnskap om CSS og 44% dårlig eller svært dårlig kunnskap om HTML 4.0. 99% av webredaktørene forventer at utvikler besitter kunnskap om klientsidekode.

Kvalitetsstemplene fra W3C er viktige av flere grunner. De skaper en bevissthet omkring tilgjengelighet/utforming, og bidrar til å sette viktige temaer på dagsorden. Kriteriene er videre med på å sikre alle borgere lik tilgang til informasjon. Her kommer imidlertid også svakheten ved kriteriene inn: det at

jeg har tilgang til informasjon er ikke ensbetydende med at jeg forstår den og at den er nyttig for meg! Og det fordi, som jeg vil vise senere i artikkelen, målekriteriene vi opererer med overser den enkeltes forståelse, fortolkning og meningsdannelse.

Hva er egentlig UniverSell Utforming?Det ligger en rekke politiske føringer for universell tilgjen-gelighet og utforming, og med den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven blir føringene forankret i norsk lovverk4. Om vi retter blikket bakover kan det synes som at ulike aktører legger ulikt innhold i begrepene. Regjeringen la høsten 2007 frem en odelstingsproposisjon om oppfølging av NOU 2005:85. Likeverd og tilgjengelighet, hvor lovens ”formål er å sikre likeverd og fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og å hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne”6. All ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi rettet mot allmennheten skal fra 1. januar 2011 være universelt utformet, foreslår Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Fornyings- og administra-sjonsdepartementet (FAD). ”Mange av dagens informasjons-teknologiske løsninger er dårlig tilpasset store grupper av befolk-ningen. Mens noen er født med nedsatt funksjonsevne eller har fått den redusert i yngre år, blir stadig flere av oss eldre, ofte med nedsatt syn og hørsel som resultat”, er å lese i pressemelding 4. juli 20077. I juni 2008 ble ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov8, vedtatt og i § 11. Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) knyttes diskriminering direkte til universell utforming:

”Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. (…) Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011 (…).”

Okei, så er universell tilgjengelighet - eller utforming - lovfestet, men hva er det egentlig? Frank Fardal fra norge.no poengterer at ”brukervennlighet er ikke det samme som tilgjengelighet”. Kriteriene skal først og fremst sikre at bruker har tilgang til informasjon9, slik at informasjon for eksempel ikke kan lages som en bildefil, fordi teksten da verken kan forstørres eller leses med leselist. Deltasenteret kommenterte forut for den nye loven denne forskjellen i hva som legges i begrepet tilgjengelighet:

I noen sammenhenger blir ”tilgjengelighet” brukt synonymt med ”tilgang” for å beskrive hvem som har adgang til et nettsted eller til bestemte funksjoner på nettstedet. I andre sammenhenger brukes tilgjengelighet for å beskrive systemets oppetid. I vår sammenheng bruker vi tilgjengelighet i betydningen brukervennlig for alle. Det er viktig at det framgår klart og tydelig i kravspesifikasjon og anbudsdokumenter hva man mener med tilgjengelighet. Tilgjengelighet handler også om å gi alle mulighet til å delta 10.

Sosial og helsedirektoratet definerer tilgjengelighet som ”…at innholdet på en nettside kan leses av alle, uavhengig hva slags utstyr som brukes, eller hvilke fysiske forutsetninger brukeren har”11. Hva betyr ’leses av alle’? Jeg kan lese finsk, men forstår allikevel ikke innholdet fordi jeg ikke kan språket. Dette likhetsbegrepet fremheves også i NOU rapporten Fra bruker til borger fra 200112:

”Ytrings- og informasjonsfrihet er en viktig del både av de demokratiske grunnverdiene og av menneskerettighetene. Tilgjengelighet til informasjon er av avgjørende betydning for å kunne skape like muligheter på alle områder i samfunnet og den er en vesentlig forutsetning for borgerdeltakelsen”.

Med det utvidede tilgjengelighetsbegrepet i St.meld. nr. 8 (1998-99) Eit tilgjengeleg samfunn, kom problemstillinger knyttet til deltakelse i informasjons- og kommunikasjons-samfunnet på dagsordenen. Generelt er det økt oppmerksom-het omkring at ulike grupper i befolkningen står i fare for å bli utestengt fra fellesskapet fordi de ikke kan nyttiggjøre seg den informasjonen som finnes. Dette kan skyldes manglende språkkunnskaper, redsel for å ta i bruk ny teknologi eller nedsatt funksjonsevne.

Det er lite tvil om at det hersker enighet blant sentrale aktører i samfunnet om at universell tilgjengelighet er viktig. Bruken av de to perspektivene er imidlertid inkonsekvent: På den ene siden er målet at alt innhold skal kunne nås uavhengig av teknisk utstyr eller ulike funksjonsnedsettelser, altså i betydningen lik tilgang for alle. Andre ser begrepene i et mer utvidet perspektiv, og mener de handler om like muligheter til deltakelse for alle, uansett forutsetninger. Disse perspektivene speiler på mange måter en holdningsendring i samfunnet og i lovverket for øvrig.

31kan man måle melk meterviS?pErspEktiv

32kan man måle melk meterviS?

pErspEktiv

Det blir et demokratisk problem når informasjon blir presentert i formater eller former som stenger ulike grupper utenfor fra samfunnsdeltakelse

De aller fleste valideringsfeil lages av webredaktørene selv, som regel uten engang å vite om det

Hva betyr det at innholdet på en nettside skal kunne leses av alle? Jeg kan lese finsk, men forstår allikevel ikke innholdet fordi jeg ikke kan språket.

ROINES

RETNELUSNOK

ROINUJ

Kognitivt utfordrende

KOGNITIVT UTFORDRENDE

KOGNITIVT ENKELT

KONTEKSTBERIKET KONTEKSTREDUSERT

Visuell kategorisering

W3C WAI-AWCAG 1.0 W3C WAI-AA

WCAG 1.0 W3C WAI-AAAWCAG 1.0

EKSTERNE BRUKEREBehovTendenserSegmenterBegrensninger

EtnografiObservasjon

IntervjuerAnalyse

INTERNE BRUKEREBehovKultur

KompetanseBegrensninger

TILGANGI hovedsak kvantitativ metode som benytter tellbare måleredskaper

I hovedsak kvalitativ metode som benytter ikke-tellbare måleredskaper

LETT TILGJENGELIG

Mediet/Avsender/Budskap

Genreforventninger

Holdninger og preferanser

GRADEN AV IDENTIFIKASJON Nært

Fjernt

Assosiasjoner - sammenligninger - paraleller - likheter - kunnskap - flyvetanker

ENVIROMENTORGANIZATION

GROUP

INDIVIDUAL

ORGANIZATIONAL CULTURE

CROSS CUTTING CULTURE

SUBCULTURES


NESTED SUBCULTURES

Dette betegnes som GAP modellen. Fra å mene at den enkelte ikke passer inn i systemet går man over til å se at det er systemet som setter begrensningene.

Med ulike perspektiver får vi en utfordring når vi skal måle tilgjengelighet. Vi kan sortere definisjonene grovt inn i to ytterpunkter som vi for ordens skyld kan kalle for Tilgang (jeg får tak i informasjonen) og Lett tilgjengelig (jeg kan nyttiggjøre meg informasjonen ut fra mine egne forutsetninger). Tilnærmingsmåten ’Tilgang’ vektlegger at informasjon er mulig å få tak i uavhengig av hjelpemidler informasjonen mottas gjennom (leselist, bryterplate, pekeskjerm, forstørre font osv.) Tilnærmingsmåten ’Lett tilgjengelig’ på sin side går utover det rent tekniske, og trekker inn et forståelsesbegrep som ofte blir knyttet mot brukerens opplevelse. Lett tilgjengelig betyr at brukerens bakgrunn hva gjelder kultur, klasse, kjønn og alder samt kognitive forutsetninger ikke skal være et hinder for samfunnsdeltakelse. Brukerens opplevelse er avhengig av at informasjon på et nettsted er organisert slik at hun intuitivt finner frem til det hun søker gjennom en logisk oppbygget informasjonsarkitektur, at den er presentert på måter som forenkler navigasjon og som gir mening og gjenkjennelse.

Lett tilgjengelighetsbegrepet faller, slik jeg ser det, utenfor i debatten om universell tilgjengelighet/utforming. Lett tilgjen-gelighet er ikke en teknisk målbar størrelse, fordi den handler om deg og meg. Om mennesker, og om hvordan vi forstår og tenker. Den handler om at jeg som bruker har mine egne for-ventninger og forestillinger om hvor stoff er plassert, og hvordan informasjon henger sammen. Jeg har også et språk og et begreps-apparat som jeg gjerne vil kjenne igjen i innholdet jeg oppsøker. Hvis slike faktorer totalt utelates i utformingen av nettsteder kan konsekvensen være at jeg opplever viktig informasjon som utilgjengelig, selv om nettstedet scorer høyt på kvalitetsmålinger.

Usability (brukervennlighet) hektes av webguruer som Jacob Nielsen og Ben Shneiderman på fem knagger13

1. Learnability: How easy is it for users to accomplish basic tasks the first time they encounter the design? 2. Efficiency: Once users have learned the design, how quickly can they perform tasks? 3. Memorability: When users return to the design after a period of not using it, how easily can they re establish proficiency? 4. Errors: How many errors do users make, how severe are these errors, and how easily can they recover from the errors? 5. Satisfaction: How pleasant is it to use the design?

Hovedvekten i definisjonen går på at brukeren skal ha en viss læringskurve gjennom bruken. Den er taus hva gjelder arkitektur, navigasjon og ikke minst meningsfull kommunika-sjon, språk og retorikk. Norges ISO standarder14 for usability, ISO 9241, del 11, trekker i sin definisjon i det minste inn dimensjonen kontekst: “the extent to which a product can be used by specified users to achieve specific goals with effective-ness, efficiency and satisfaction in a specified context of use15. Konteksten til brukerne av W3Cs nettsider er for eksempel en

helt annen enn eksempelvis brukerne av NRK, Youtube eller nettbanken. Det er lett å tro at man gjennom å trekke inn brukskvalitet og brukervennlighet som tillegg til definerte W3C-krav møter etterlengtede kvalitative aspekt ved universell tilgjen-gelighet. Men dette blir feil. Som Dag Svanæs fra Universitetet i Agder så korrekt illustrerte sammen med Dagfinn Rømen på Nokios konferansen 200816, er ikke brukskvalitet og universell tilgjengelighet gjensidig utfyllende.

WWW Som kommUnikaSJonSmediUmDet som i tillegg må på banen er et overordnet kommunika-sjonsblikk på den enkelte løsning. Kommunikasjon er en formidlingsprosess fra en avsender til en mottaker gjennom bruk av et medium. Mediet i denne artikkelens sammenheng er www, et medium kjennetegnet især ved dets muligheter for toveiskommunikasjon. Toveiskommunikasjon i mediet www åpner for en maktforskyvning fra avsender til mottaker ved at folk involverer seg – blant annet gjennom interaktivitet. Og dermed øker mottakeren sine muligheter for å være med på å prege den fjerde statsmakt.

Carl Bernstein, journalist for The Washington Post, og som hadde sitt gjennombrudd etter å ha avdekket The Watergate break-in, hevdet i et debattprogram på BBC World våren 2008 at ”New media creates idiot culture”, et utspill som resulterer i 17 500 treff på søkestrengen ’Carl Bernstein idiot culture’ i Google. I utgangen av 2005 anslo man antall bloggere på nettet til omkring 4 500 00017. Det er i dag en hel del mennesker som i langt større grad enn noen gang tidligere har mulighet til å påvirke politiske beslutninger, sette agendaer og delta i samfunnsdebatten. Undersøkelser om eDemokrati viser at også medlemmer av Norges Handikapforbund er aktive brukere av IKT og internett, og at de ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder deltakelse i nettdebatter (Fuglerud 2006).

På denne måten kan vi si at internett som kommunikasjons-medium bidrar til å demokratisere samfunnet. I alle fall gjelder dette for den ressurssterke delen, som både er tilknyttet internett, som har datamaskin, som på lang vei er funksjonsfrisk (hva nå det enn er), som har høy språklig kompetanse og som har kunnskaper om hvordan internett fungerer. Det er derimot stor fare for ytterligere utestengelse dersom du nettopp ikke er en del av dette samfunnslaget. Den dagen skatteetaten ikke lenger sender ut ligningen i papirversjon i posten, men man selv blir nødt til å skaffe den elektronisk vet jeg at min stefar fra Filippinene sliter, med sin lavere utdannelse, svake norskkunn-skaper og dårlige kjennskap til internett utover vg.no. Ja, da er det best at denne ligningen er presentert på en plankesikker måte ved at den i det minste er lett å forstå, er enkel å få fatt i fordi den er plassert på et intuitivt sted i informasjonsarkitek-turen, og har et språk som gir mening. Enda godt min stefar ikke har fysiske funksjonshindringer i tillegg. Han er, som en stor del av Norges befolkning, en digital immigrant:

“A digital native is a person who has grown up with digital t echnology such as computers, the internet, mobile phones and MP3. A digital immigrant is an individual who grew up without digital technology and adopted it later ”18.

Brukerne i dagens informasjonssamfunn er en mangfoldig gruppe, og universell tilgjengelighet må bidra til at ingen blir hengende akterut. For å sikre dette strekker verken W3C eller norge.no’s kvalitetskriterier til alene. Prosjekter som eDialog har til hensikt å se enkelttjenester i et helhetlig lys og er viktige initiativer som erkjenner at brukeren bør møtes helhetlig. Et poeng som i slengen er verdt å også ta med seg er våre danske naboers erfaringer: ”Hver fjerde danske er digital analfabet. I 2012 vil hele 72 procent af danskerne være det. (…) Mange danskere mangler de helt basale it-kompetencer og endnu flere vil komme til det i fremtiden, derfor skal der udarbejdes en national handlingsplan”, skriver dansk Computerworld19.

Det er ønskelig at spesielt informasjon fra offentlig sektor treffer, engasjerer, utvikler og kvalifiserer flest mulig til deltakelse i samfunnet. For å bidra best mulig til dette mener jeg altså at vi bør ivareta tre hensyn når vi utformer nettløsninger:

1. Det tekniske – i stor grad ivaretatt ved å tilfredsstille norge. no’s kvalitetskriterier og internasjonale W3C WAI kriterier2. Det brukerorienterte – ivaretas ved å analysere hvem de er, og hvilke behov og forutsetninger de har.3. Det retoriske – ivaretas ved å tilpasse budskap, språk og virkemidler til brukerens premisser for å berøre, engasjere og drive til handling.

Retorikk er læren om talekunst, og forbindes av mange med noe negativt. Retorikk brukes innenfor alle medier, og handler om å overbevise mottakeren om å følge ditt spor, og å adoptere din måte å se omgivelsene på. I historiefortelling benytter avsender en del retoriske virkemidler for at mottakeren skal ta samme perspektiv som avsender.

Barack Obama brukte nye medier for hva det var verdt i sin valgkamp. Han fikk 16 millioner mennesker til å synge ’Yes we can!’ til en musikkvideo på Youtube. Hvordan klarte han dette? Han skapte engasjement gjennom å spille på elementer i sin for-tellerteknikk som de ulike målgruppene kunne identifisere seg med. Gjennom blogger, YouTube og mulighet for mottakerne til å spre budskapet videre til sine nettverk igjen lyktes Obama i å treffe de menneskene som ville være helt avgjørende å få på



pErspEktiv

Det er ønskelig at spesielt informasjon fra offentlig sektor treffer, engasjerer, utvikler og kvalifiserer flest mulig til deltakelse i samfunnet.

ROINES

RETNELUSNOK

ROINUJ



KOGNITIVT ENKELT







IntervjuerAnalyse





LETT TILGJENGELIG


Genreforventninger



Fjernt



GROUP

INDIVIDUAL



SUBCULTURES


NESTED SUBCULTURES

Pluralismen i metoden

sin side, nemlig unge afroamerikanere. I tillegg laget Obama sitt eget personaliserte interaktive nettverk (à la Facebook). Ved å bruke hele spekteret av fortellergrep lyktes Obama å treffe syls-karpt, og nå sitt overordnede mål. Og da er vi ved sakens kjerne: identifikasjon gjennom subjektive fortellergrep.

Obama brukte et retorisk nærvær i sin fortellerform. Vi vet at budskap som rører deg på en personlig og emosjonell måte som gjør at du identifiserer deg og kjenner deg igjen, gjør at du opplever at det handler om deg. Bildene av mennesker som hopper ut av Twin Towers gjør umåtelig inntrykk til tross for at de er geografisk like langt unna som for eksempel Nigeria. Men siden de som hopper ligner oss selv og våre liv beveges de aller fleste mottakere mer enn dersom det hadde vært mennesker som ikke lignet oss selv overhodet. Det er tobarnsfaren, alene-moren eller datteren med sine historier og sine liv som vi ser hoppe. Det kunne vært oss selv. Og man kan på en måte si at det handler om oss selv. Utsultede barn på mors arm i et lenge utsultet afrikansk land vi ikke ante eksisterte åpner ikke for samme grad av identifikasjon fordi de er få felles linjer å trekke mellom de andre og oss selv.

Ved å benytte subjektive fortellergrep basert på mottakerens identifikasjonsunivers20 vil du som avsender kunne treffe mottakerens hjerte med din fortelling, slik at ditt budskap med all sannsynlighet vil gå hjem. Figur: Brukerens/mottakerens identifikasjonsunivers er

en kontinuerlig klassifikasjonsprosess for å etablere mening gjennom identifikasjon (Pettersen 2000).

no man iS an iSlandBrukeren møter informasjon ut fra tidligere erfaringer og sin egen begrepsverden. De fleste av oss vet at et lite ikon av et hus betyr Hjem, og at ved et klikk vil man havne på forsiden av nettstedet. Logoer og ikoner av handlevogner er andre etablerte konvensjoner.

Ikoner og metaforer som bygger på brukerens erfaringer er gull verdt dersom en ønsker å lage forståelige nettsider. Ved å kjøre kvalitative analyser i forkant av utviklingen av nettsteder, vil brukernes ubevisste begreper, erfaringer, metaforer og assosia-sjoner avdekkes. Det man avdekker bør bygges inn og benyttes i hele konseptet, i grafisk design, informasjonsarkitektur og navi-gasjon. Slik møter vi brukeren på hennes premisser, og hjelper henne til raskt å forstå hvor innhold finnes og hvordan hun kan bruke det.



pErspEktiv

Språk er en meningsbærer av informasjon. Nettportalers språk-bruk, navnekonvensjoner, menyer og andre begrepsvalg kan skape barrierer for brukeren dersom det ikke gjenspeiler hennes begrepsverden. Et par eksempler fra egen brukerhverdag: jeg leter etter informasjon om hareskår, men avsender har bestemt (selvsagt ut fra sin egen begrepsverden) at dette heter ’leppe-kjeve-ganespalte.’ Og hvordan kan jeg vite at ’Dagsprøve-kjennemerke’ er det samme som ’Prøveskilt’? Hvem sitt språk brukes for å beskrive innholdet? Fagfolk ansatt i organisasjonen? Prosjekteierne? Teknikere eller utviklere? Ledelsen? Kommunika-tørene? Brukerne?

Vi kan låne et blikk fra antropologien og forsøke å ’grasp the native point of view’. Med dette perspektivet formidles innhold ved å tilby innholdselementer og funksjonalitet som er viktige, gyldige og relevante for brukeren (the native) Vi bruker rett og slett hennes språk for å formidle vårt budskap.

I diskusjonen om universell utforming savner jeg en knytning mellom tilgjengelighet og kommunikasjon. Fordi ingen portaler er like blir det feil å operere med et fast sett måleredskaper. Bør portaler (og all annen teknologi) ha en gjennomtenkt kom-munikasjonsstrategi som forteller hvem som er målgruppene, hva som er budskapet, hvorfor (målsetting) og en beskrivelse av hvordan budskapet skal formidles? Hvis det var slik ville alle disse strategiene se ulike ut. Og det er her begrepsparet skyter seg selv i benet. For det universelle som skal sikre noe for alle, sikrer ikke dette ved å trekke opp noen retningslinjer som alle avsendere skal følge. Universell tilgjengelighet, slik jeg ser det, sikres best ved at hver avsender bygger ut fra sin egen strategi, sine egne målgrupper, sitt eget budskap og sin egen samfunnsoppgave.

Det er som sagt bra at det er etablert målekriterier for universell tilgjengelighet. Dette skaper bevisstgjøring og gjør at mange brukere som ellers ville hatt problemer nå får tilgang til viktig informasjon. Vi ville imidlertid komme et langt stykke lenger dersom vi ikke nøyde oss med at portalen validerer i henhold til W3C-krav, men tenkte tilgjengelighet i et videre perspektiv som inkluderer innhold, arkitektur, språk og forståelse.

brUkerSentrert UtviklingUstrukturerte og kvalitative dybdeintervjuer med deltakende observasjon åpner for dypdykk i etnografi om menneskene som skal bruke systemene vi utvikler. ”Empiriske studier av faktisk bruk kan være nyttige i forbindelse med utviklingen av nye IT-systemer”21. Ved å inkludere selve bruken og brukeren vil menneskers uuttalte kunnskap lettere avdekkes, og målbildet vil bli enklere å tegne. Antallet nettsteder som speiler organisato-riske inndelinger og terminologi vil bli færre, flere nettsteder vil ha brukerrettet og relevant informasjon22. Gjennom grundige kvalitative analyser for å kartlegge grunnleggende konvensjoner, eller det Geertz kaller common sense23, utvikle tett mot feltet gjennom brukermedvirkning, og se målbildet i lys av øvrige samfunns- og medietendenser vil vi være ett skritt nærmere å sikre flere borgere muligheter for samfunnsdeltakelse.

Ved å tenke både kvantitativ og kvalitativ tilgjengelighet inn i alle teknologiske prosjekter fra et tidlig stadium vil det på sikt spares inn ressurser i andre kanaler, blant annet ved å lage et utgangspunkt som lett lar seg overføre til nye medier. Vi lever i en tid preget av konvergens, hvor skillene mellom ulike medier utviskes og får nye former. I tillegg vet vi at nettsider med korrekt kodeverk øker kvaliteten for alle brukergrupper. Løsningene vil treffe flere brukergrupper, og når vi vet at vi bare blant Norges 1,2 millioner seniorer (de over 55 år) finner 750 000 som ikke bruker IKT, ser vi et definitivt behov for å redefinere dagens begrepspar ’universell tilgjengelighet’ og bygge det ytterligere ut. Seniormarkedet er stort, og vil innen kort tid gjennom satsninger fra staten finne frem til nettet24.

viktigHeten av å paSSe tidenKvalitetsvurderinger av offentlige norske nettsteder har pågått siden 2001. Politiske føringer og retningslinjer plasserer univer-sell tilgjengelighet som et begrep som på den ene siden handler om demokrati, rettigheter og like muligheter, og på den andre om teknisk utforming. Men som målebeger benyttes et sett av valideringsredskaper, norge.no og W3C, som setter likhetstegn mellom universell tilgjengelighet og teknisk målbare egenskaper. Portaler blir målt ut fra hvor mange forhåndsdefinerte standard-krav de tilfredsstiller.

ROINES

RETNELUSNOK

ROINUJ



KOGNITIVT ENKELT







IntervjuerAnalyse





LETT TILGJENGELIG


Genreforventninger



Fjernt



GROUP

INDIVIDUAL



SUBCULTURES


NESTED SUBCULTURES

Nettstedet ditt tilbyr RSS.Flott! Men inngår begrepet i brukernes begrepsverden, forstår de hva symbolet betyr og representerer? kanskje bør det forklares og presenteres ut fra brukernes forutsetninger



pErspEktiv

Det er lite tvil om at W3C og kvalitetskriteriene til norge.no er viktige for å sikre at alle samfunnsborgere får samme muligheter til å tilegne seg informasjon og kunnskap. Testkriteriene legger press på at universell utforming får den plass den fortjener i et moderne eDemokrati. Men mitt poeng er at universell til-gjengelighet handler om mer enn å lese en nettside, det handler om å forstå og tilegne seg kunnskap, det handler om at nett-siden skal gi brukeren mening. Vi vet jo at det ene ikke uteluk-ker det andre, men det synes som om de politiske føringene ikke skiller tilstrekkelig nok mellom det kvantitative, målbare og det kvalitative, umålbare. Det må flere redskaper inn i verktøykassen for å kunne gjennomføre helhetlige vurderinger av internett-løsninger25, for det er faktisk ikke mulig å måle melk metervis.

Jeg ønsker jeg meg et sett helhetlige kvalitetskriterier som vil utfylle dagens evalueringer, som henter frem ISO-standarder om usability, som inkluderer et kommunikasjonsfokus, og som involverer brukerne gjennom kvalitative perspektiver og metoder. Jeg ønsker at fagfolk fra ulike leire sammen utarbeider et revi-dert sett av verktøy, slik at vi kan løfte blikket mot informasjon som noe som skal være tilgjengelig for alle, blind som seende, mann som kvinne, ung som gammel, fattig som rik, norsk som innvandrer. Å gi folk muligheten til å delta på like premisser er noe annet enn å behandle alle likt26.

1 http://www.culcom.uio.no/publikasjoner/normalitet.html - Thomas Hylland-Eriksen side 142 http://www.w3.org/WAI/WCAG1-Conformance#level-AAA 3 Eirik Rønjum, frokostseminar Tilgjengelighet i regi av Dataforeningen 15/5-074 Og det til tross for at menneskerettighetene fra 1948 hele tiden har ligget der med mye av de samme oppfordringene5 http://www.dok.no/diskriminerings-og-tilgjengelighetslov-bebudet- hoesten-2007-.366726.html 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/NOUer/2005/NOU-2005-8/3. html?id=390523 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/pressesenter/ pressemeldinger/2007/81.html?id=475964 8 http://www.lovdata.no/all/tl-20080620-042-0.html 9 Frokostseminar om tilgjengelighet i regi av Dataforeningen 15.05.0710 http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00010/Tilgjengelige_ nettst_10365a.pdf 11 http://www.shdir.no/samspill/involvere_brukerne/internett_for_alle/__hva_ er_tilgjengelighet___16956 12 NOU 2001:22 8.3.213 http://en.wikipedia.org/wiki/Usability#Definition. Jeg lar Den Store Debatten om brukskvalitet, brukeropplevelse og hva usability skal hete på norsk ligge for denne gang.14 International Organization for Standardization (ISO) er en internasjonal standardiseringsorganisasjon som utgir standarder innenfor en rekke

områder. Norges medlem i ISO er Standard Norge http://no.wikipedia.org/ wiki/ISO 15 http://www.usabilitynet.org/tools/r_international.htm#9241-11 16 http://nokios.no/program/sesjoner_c1 17 Hugh Hewitt, Blog – Understanding the information refomrmation that’s changing your world, Nelson 200518 http://en.wikipedia.org/wiki/Digital_natives19 http://www.computerworld.dk/art/38326?cid=4&q=it+analfabeter&sm=sear ch&a=cid&i=4&o=23&pos=24 20 Lene Pettersen 2000:167.21 Antropologen Lars Risan ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo http://www.effin.org/Dokumenter/EPJ_statlige_ manovrer.pdf 22 Professorene Kujala og Kauppinen ved institutt for teknologi ved Universitetet i Helsinki mener ”it is critical to the success of a system that appropriate and representative users are involved in the development work” http://www.cs.tut.fi/~kujala/IdenSKff04.pdf 23 Clifford Geertz, Local knowledge, 2000:1024 Tore Langemyr Larsen, daglig leder av www.seniornett.no, Tilgjengelighetsseminar 15/2-07i regi av Dataforeningen.. ”Vi må gjøre design logisk og lettforståelig” hevder Larsen, slik at også de eldre samfunns borgerne får tilgang til informasjon. 25 Og gjerne også innenfor annen teknologi som intranett, sakarkivsystemer, mobiltelefoni med mer for å sikre folk muligheten for yrkesaktivitet26 Ingen armer, ingen kake, utgitt av Telenor med støtte av Sosial og helsedirektoratet 2007

Kildehenvisninger:Fuglerud, Kristin Skeide, Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk 2001-2006, Rapport av Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne og Sosial- og helsedirektoratet 2006

Geertz, Clifford The Interpretation of Cultures: Selected Essays. New York: Basic Books 1973

Geertz,Clifford Local knowledge. Basic books New York 2000

Hewitt, Hugh Blog – Understanding the information reformation that’s changing your world. Nelson 2005

Pettersen, Lene Seeing is believing? Or vice versa? – en undersøkelse av forholdet mellom organiseringen av representasjoner formidlet gjennom fjernsynet og folks meningsfulle konstruksjoner av disse. Hovedfagsoppgave UiO 2000.

Rømen, Dagfinn, Universell utforming av nettbaserte tjenester – en evaluering av funksjonshemmede brukere. Masteroppgave NTNU 2008

Wagner, Roy, Symbols that stand for themselves. The University of Chicago Press, Chicago 1986

Wagner, Roy Invention of culture. The University of Chicago Press, Chicago 1981

Technology

Kan man måle melk metervis?