Hvordan realisere et ambisiøst mål om fossilfri kollektivtrafikk i 2020

Frode Hvattum

Strategisjef, Ruter

2 av side 114

på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele Ruters trafikkområde i 2013309

3 av side 114

millioner flere påstigninger i 2013 enn i 2012 3 % vekst i trafikken 10

Fra 285 mill reiser i 2011 …til ~550 mill reiser i 2030

Dobling av reiser innen 2030

Ruters miljømål: • Å ta trafikkveksten kollektivt er

viktigst• Kun kjøre på fornybar energi• Redusere energiforbruket • Minimere lokale utslipp til luft• Minimere støy og vibrasjoner• Ha miljøbevisste kunder med

på laget• Være i front • Samsvar mellom liv og lære

6 av side 114

Av hensyn til regionens miljø og funksjonsdyktighet skal veksten i motorisert trafikken tas kollektivt1

7 av side 114

Alle Ruters transportmidler skal være fossilfri innen 20202

8 av side 114

2007- 2012: Mer kollektivtrafikk med mindre utslipp

Drivstoff som andel av bussflåten 2014

58%

3%

28%

2%5% 3% 0%

dieseldieselhybridbiodieseletanolnaturgassbiogasshydrogen

10 av side 114

Buss og båt er utfordringen

Laveglobaleutslipp

Høye lokale utslipp

Lavelokale utslipp

Høyeglobaleutslipp

El - batteri

El - brenselcelle

Biogass

Bioetanol

Bio-diesel

Diesel

Euro 6 reduserer

lokale utslipp fra eksos

(Fra 2014)

Naturgass

Bensin

Drivstoff og teknologi, 2013 2020

Drivstoff og teknologi, 2013 2020

MiljøkostnadNOx, partikler, klimapåvirkning

Betalbare kostnaderKapital, vedlikehold og drift

Økonomisk mest fordelaktig

Beste miljøvalget Beste løsning for økonomi og miljø

90 000kr/år

0kr/år

8kr/km 45 kr/km

Bearbeidet på bakgrunn av TØI 2011 og McKinsey 2011

Diesel

Bio-diesel

Bio-etanol

Biogass

El - batteri

El - brenselcelle

Bensin

Natur-gass

Drivstoff: Paradigmeskifte

Status Fossilfri2020

Eksisterende kontrakter

Nye kontrakter

Innsikt og analyser Dialog med marked

Eksempler på «dialog med markedet» 1. Bussteknololgi og drift: Ut i fra regionens kollektivmarked og Ruters transportbehov: Hvilke

batterielektriske busser i markedet i dag og i nærmeste fremtid kan utføre arbeidet? Er det realistisk å ha et betydelig innslag av batterielektriske busser i regionen 2020? Hvilke ruteområder eller typer linjer passer best? Hvilke tilpassinger antas det at må gjøres i planlegging og driftsopplegg for å kunne sette inn batterielektriske busser?

2. Infrastruktur: Hva vil være utfordringene ved høyt antall elbusser ved ett eller flere bussanlegg? Er noen av dagens bussanlegg bedre egnet til elbusser enn andre? Hva er de største usikkerhetene knyttet til ladeinfrastruktur og relaterte tjenester? Hva er de mest relevante forretningsmodellene for lading av elbusser? Ettersom standarder for ladeinfrastruktur ikke er på plass, hvordan sikrer vi fleksibilitet og langsiktig bruk av infrastrukturinvesteringene?

3. Kostnader: Hvordan antas kostnadsdifferansen være på kort og på mellomlang sikt, mellom batterielektrisk bussdrift og mer konvensjonelle løsninger? Hva antas være de viktigste kostnadsdriverne?

4. Strategi for innfasing av elbusser: Hva er den optimale tilnærmingen til 2020-målet, ut i fra kostnad, kvalitet og ytelse? − a. Når bør innfasingen av batterielektriske busser skje? Nå eller nærmere 2020? − b. Hvordan velger vi riktig teknologi? Bør Ruter spesifisere teknologivalg, eller bør leverandørene i markedet gjøre dette? − c. Trenger vi storskala testing? Eller heller noen små tester for så raskere å gå over til ordinære, kommersielle kontrakter? − d. Bør testing skje på tilpassede, enkle linjer, eller heller på mer krevende linjer for å stresse teknologien mer?

5. Anskaffelse, kontrakt, forretningsmodell: Hvilke endringer må Ruter gjøre for å tilrettelegge for et betydelig innslag av batterielektriske busser i 2020, sammenlignet med dagens modell for innkjøp, eierskap, drift osv? Bør Ruter legge teknologiske føringer i anbudene for å få inn elbusser eller kan dette overlates til markedet? Hva er de mest relevante forretningsmodellene og ansvarsfordeling for batterielektriske busser og tilhørende infrastruktur i denne regionen? Hva slags risikovillighet finnes hos leverandører og operatører og hva slags insentiver er viktig for å få markedet til å ta deler av risikoen.