Bioingeniørfaglig institutt Fremtidstrender i ... · Helsepolitikk, rekruttering, utdanning og...

22.10.2018

1

Bioingeniørfaglig institutt

Fremtidstrender i laboratoriedriftenAutomasjon og IT i medisinske laboratorier 19. Oktober 2018

Liv Kjersti Paulsen – NITO Bioingeniørfaglig institutt

En yrkesgruppe i utvikling og en vitenskap for framtiden!

22.10.2018

2

NITOs sekretariat

FAG- OG MARKED

KOMMUNIKASJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

FORHANDLING OG ARBEIDSLIV

BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT (BFI)

SAMFUNNSPOLITISK

ORGANISASJON

ServicesenterØkonomiIT

ForhandlingerJuridiskTillitsvalgtopplæring og bedriftsgrupper

KommunikasjonsarbeidIngeniørens stemme (redaksjon)

Region SørRegion VestRegion ØstRegion MidtRegion Nord

UtredningsarbeidPolitisk arbeid

GeneralsekretærStab, spesialrådgivere

HR

MedlemssenterAnalyse og produktutviklingMarkedKompetanseutviklingMøtesenter/ResepsjonNITO-studentens sekretariat

BFIs sekretariatHelsepolitikk, rekruttering, utdanning og fagutviklingBioingeniøren (vitenskapelig tidsskrift)

NITOs sekretariat

FAG- OG MARKED

KOMMUNIKASJON

ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

FORHANDLING OG ARBEIDSLIV

BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT (BFI)

SAMFUNNSPOLITISK

ORGANISASJON

ServicesenterØkonomiIT

ForhandlingerJuridiskTillitsvalgtopplæring og bedriftsgrupper

KommunikasjonsarbeidIngeniørens stemme (redaksjon)

Region SørRegion VestRegion ØstRegion MidtRegion Nord

UtredningsarbeidPolitisk arbeid

GeneralsekretærStab, spesialrådgivere

HR

BFIs sekretariatHelsepolitikk, rekruttering, utdanning og fagutviklingBioingeniøren (vitenskapelig tidsskrift)

MedlemssenterAnalyse og produktutviklingMarkedKompetanseutviklingNITO-studentens sekretariat

22.10.2018

3

BFIs sekretariat

Lisa Husby Sande, instituttlederFA

GS

TY

RE

BFIs fagstyre 2017-2019 Astrid Møllersen bell, Lene Haugnæss, Barbro Henriksen, Kjetil Jenset, Gro Jensen og ledes av Rita von der Fehr.

BFIs fagstyret er det øverste valgte organet i NITO BFI. Fagstyret velges hvert tredje år av instituttets medlemmer.

Eva Lisa Piiksi, seniorrådgiver

Liv Kjersti Paulsen, rådgiver

Vibeke Furuly, rådgiver

Margrete Tennfjord, politisk rådgiver

Grete Hansen, redaktør

Svein Arild Nesje-Sletteng, journalist

Anne Kathrine Kvissel,vitenskapelig redaktør

Kirsti Berg,vitenskapelig redaktør

Valgte råd og styrer:Rådgivende utvalgYrkesetisk råd (YER)SpesialistkomiteenStudiefondets styreRedaksjonskomiteen

Internasjonalt arbeid

Autorisasjon

Bioingeniørkongressen

Spesialistgodkjenning

22.10.2018

4

Hvordan ser fremtiden ut?

Hvordan ser fremtiden ut?

22.10.2018

5

► Etterspørselen etter bioingeniører• Helse og omsorg 2040

► Medisinsk og teknologisk utvikling• Eksponentiell utvikling• Mektig teknologi• Kunstig intelligens

► Hvordan vil laboratoriedriften utvikle seg?• Hva forventer helsevesenet av laboratoriet?

Fremtiden

Helse og omsorg 2040Samfunnsøkonomisk analyse på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Scenarioprosjekt om framtidens behov for helsepersonell

22.10.2018

6

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse

22.10.2018

7

► I 2050 er 34 % av Europas befolkning over 60 år.

Aldrende befolkning

► Hjerte og kar► Diabetes► Kreft

Livstilssykdommer

22.10.2018

8

► Nye sykdommer på grunn av reise og innvandring

► Infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens!

Global helse

Behovet for Bioingeniører kan

fordobles frem mot 2040

De siste tiårene har det skjedd en enorm

utvikling i bruken av teknologi, både

kommunikasjonsteknologi men ikke minst bruk av

teknologi i diagnostisering,

behandling og oppfølging av sykdommer.

22.10.2018

9

► Året da menneskets utvikling tokfarvel med evolusjonen?

► Året da kunstelig intelligens virkeligble intelligens? • Den fjerde industrielle revolusjon?

Vitenskapsåret 2017

Kunstig blod og vev laget av stamceller

22.10.2018

10

Sårheling ved hjelp av stamceller

http://www.technovelgy.com/ct/Science-Fiction-News.asp?NewsNum=2886

Mektig teknologi

► Den mest voksende teknologien i dag

► Spenner over flere klassiske fagområder

► En milliarddel(10-

9), på atomnivå

► Nanomolekulær diagnostikk-Lab-on-a-chip

► Målsøkende nanokapsler• forbedret levering av medikamenter vedbehandling av kreft og infeksjoner

• målrettet diagnostikk og behandling

Nanoteknologi

22.10.2018

11

Biosensor-analyserer tårevæske

Gregory Herman Oregon State University

► Stor kunnskap om egen helse

► Mer egenmåling og selvtesting

► Eier sine egne opplysninger

► Forventer teknologi og best mulig pasienttilbud

► Forventer gode informasjonskanaler og service

► Bioingeniører veileder brukere

Den digitale pasienten

22.10.2018

12

http://news.mit.edu/2017/scientists-unveil-crispr-based-diagnostic-platform-0413

CRISPR – ikke bare genredigering

Forskerne demonstrerer metodens allsidighet på en rekke applikasjoner:

► Påvisning av virus eller bakterier i pasientblod eller urinprøver i løpet av timer• Skiller mellom de genetiske beslektede virus og bakterier (f.eks stammer av Zika-virus)• Kan påvise resistensgener (f.eks E.coli)

► Kan raskt lese genetisk informasjon, for eksempel risiko for hjertesykdom, fra en spyttprøve

► Metoden kan brukes i hurtigtester

22.10.2018

13

Kunstig intelligens

► Watson-utviklet av IBM som kan analysere og behandle enorme mengder data v.h.aalgoritmer og »intuisjon»

► Kan foreslå diagnose og behandling ved hjelp av informasjon om sykehistorie, all publisert vitenskap, pasientens genom, aktuell sykdomsforekomst i området osv.

Kunstig intelligens

22.10.2018

14

Nå situasjonenEksempel fra Sykehuset i Vestfold

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Mikrobiologisk avdeling

bakteriologi infeksjonsserologi genteknologi

3 400 000

3 500 000

3 600 000

3 700 000

3 800 000

3 900 000

4 000 000

4 100 000

4 200 000

4 300 000

4 400 000

2013 2014 2015 2016 2017

Med. biokjemi

Paradigmeskifte i patologifaget- Fra anatomisk til molekylær tilnærming

22.10.2018

15

Hvordan vil laboratoriedriften utvikle seg?

► Spesialiserte sykehuslaboratorier

•Medisinsk utvikling og raskere pasientforløp

► Desentralisering

•Kortere liggetid på sykehus•Større analyserepertoar pasientnært•Større behov for bioingeniører i primærhelsetjenesten

Laboratoriet som rådgiver og diagnostisksamarbeidspartner

► Medisinske diagnostikk er blitt mer og mer komplekst

► Det feilrekvireres

► Resultater kan være vanskelig å tolke

22.10.2018

16

Laboratoriet som rådgiver og diagnostisksamarbeidspartner

► Vi må samarbeide tettere

► Blir laboratoriene på chat?

Hva forventer sykehuset/helsevesenet av bioingeniører og laboratoriene?

► At laboratoriene har kunnskap om hvilken teknologi som finnes for å gjøre diagnostikken og pasientbehandlingen best mulig. Krever KUNNSKAP!

22.10.2018

17

Hva forventer sykehuset/helsevesenet av bioingeniører og laboratoriene?

► At laboratoriene har kunnskap om hvilken teknologi som finnes for å gjøre diagnostikken og pasientbehandlingen best mulig. Krever KUNNSKAP!

► At laboratoriet sørger for å ha effektive systemer som tar unna økende prøvemengde uten at svartiden forsinkes Krever OMSTILLING!

Hva forventer sykehuset/helsevesenet av bioingeniører og laboratoriene?

► At laboratoriene har kunnskap om hvilken teknologi som finnes for å gjøre diagnostikken og pasientbehandlingen best mulig. Krever KUNNSKAP!

► At laboratoriet sørger for å ha effektive systemer som tar unna økende prøvemengde uten at svartiden forsinkes Krever OMSTILLING!

► At laboratoriet bidrar proaktivt for å bedre pasientflyten og pasientbehandlingen ved sykehuset Krever SAMARBEID!

22.10.2018

18

Hva forventer sykehuset/helsevesenet av bioingeniører og laboratoriene?

► At laboratoriene har kunnskap om hvilken teknologi som finnes for å gjøre diagnostikken og pasientbehandlingen best mulig. Krever KUNNSKAP!

► At laboratoriet sørger for å ha effektive systemer som tar unna økende prøvemengde uten at svartiden forsinkes Krever OMSTILLING!

► At laboratoriet bidrar proaktivt for å bedre pasientflyten og pasientbehandlingen ved sykehuset Krever SAMARBEID!

► At laboratoriet sørger for å ha systemer som får svar raskt ut til rekvirentene Krever NYTENKNING!

NITO mener

► Vi må sørge for å videreutvikle oss i tak med teknologiutviklingen og virksomhetsutviklingen.

► Vi må ha tilstrekkelig kunnskap i møte med fremtidige utfordringer

I fremtiden kommer vi til å ha de jobbene vi skaper selv!

22.10.2018

19

nito.no twitter.com/nitonorge facebook.com/NITONorge

Støperigata 1, Postboks 1636 Vika, 0119 Oslo

Takk for oppmerksomheten!

Bioingeniørene og bioingeniørfaget – en yrkesgruppe i utvikling og en vitenskap for framtiden!

Bildene i denne presentasjon er etter avtale med getty.images og Bioingeniøren