Dramaturgi pp

Preview:

Citation preview

DRAMATURGI

Forklar begrepet!

• Læren om dramaet og/eller scenekunstverkets struktur og funksjon

• Læren om dramaets vesen og virkning• Dramaturgi: av gresk drama (handling)

og ergon (arbeid)• Dramaturgi er arbeid med handling• Dramaets handlingsgang eller fabel.

Når vi snakker om dramaturgi, kan vi blant annet snakke om:- Dramaturgens arbeid

- Oppbygging og virkning (enkeltverk, sjangre, tidsepoker)

- Dramaturgi som en bestemt modell

Dramaturgiske modeller”All models are wrong,some are useful” (George Box)

Aristotelisk

Episk

Simultan

Metafiksjonell

Klassisk, Hollywood, dramatisk kronologi, innlevelse,

Fortellende, brudd, betraktning

Likestilt Samtidighet som ikke skaper helhet

Dramaturgi i historisk perspektiv

• Antikken - Aristoteles og tragediens oppbygging

• Middelalderen - episodisk, simultanitet• Renessansen

– Dramaturgi uten skrevet tekst (Commedia dell arte)

– Shakespeare utnytter og utfordrer Aristoteles og klassistenes krav til tragedien og komedien.

ANTIKKEN: Poetikken og Aristoteles

• Dramaturgiens startpunkt; Poetikken (om diktekunsten) skrevet av Aristoteles ca år 330 f.Kr.

• Poetikk er en formulering av en kunstarts eller en sjangers egenart og virkning.

• Poetikken utgjør en grunnstein i Vestens tenking om teater.

• Den greske grunnforståelsen av kunst som en etterlikning eller gjenspeiling av naturen har hatt stor betydning for den senere oppfatningen av teatret som samfunnets ”speil”.

• Aristoteles formulerer det klassiske skillet mellom komedie og tragedie.

• Dette er en tradisjon som har holdt seg til vår tid.

Enhetlig handling

• Handlingen = fabelen

• Et bestemt krav om handlingens enhet.

• Handlingen må være både avsluttet og fullstendig.

• En begynnelse• En midte

• En slutt

• Hendelser i handlingen som følger hverandre logisk, er det som vi i dag forstår som klassisk dramaturgi (modell!)

Knute (desis)

• Stigende spenning som løper kontinuerlig gjennom forestillingen, og som topper seg på et bestemt punkt i handlingen.

• Spenningen skapes ved at alle handlingens elementer samles i en knute (desis).

• Desis rommer intrigen/konflikten.

Omslag og gjenkjennelse

• Vendepunkt eller omslag (peripeti).

• Vendepunktet faller ideelt sett sammen med gjenkjennelsen (anagnorisis). Her gjennomskuer helten knuten og forstår sin egen skjebne.

Løsning

• Knutens løsning (lysis).

• Handlingen tones ut, en ny orden opprettes. Eks: Kong Ødipus blinder seg selv som erkjennelsen på synden.

Virkning

• Publikums innlevelse vil/skal/bør føre til sjelelig renselse (katharsis).

MIDDELALDEREN

• Mysteriespillene: bibelens beretninger som en serie episoder, kunne være svært ulike i form og stil

• Utgjør likevel en helhetlig syklus (alle episodene befinner seg i samme univers: det bibelske)

• TID: Dramaturgisk anakronisme• ROM: stasjonsdramaturgi, simultanscenen• Dramaturgisk fleksibilitet.

• Ingen ”Aristoteles” i middelalderen

• Ingen nedskrevne regler

• I det 20.århundret har mange teaterfornyere latt seg inspirere av middelalderens teater (utvikling av scenerommet, simultanitet som dramaturgisk modell)

RENESSANSEN

Commedia dell arte- en dramaturgi basert på improvisasjon og

faste typer. - Binær (todelt) struktur

- Ofte bare to personer på scenen samtidig- Relasjonene: enten samarbeid eller motstand- Sosial status: enten høy eller lav- Vanskelig å peke på en hovedperson eller en helt

(omtrent like mange replikker)

Shakespeare

”..enten det gjelder tragedie, komedie, historiespill, pastorale, pastoral komedie, historisk pastorale, tragisk historiespill, tragikomisk pastoralt historiespill - og alt sammen med eller uten tidens og stedets enhet” Polonius i Hamlet

Shakespeares tragedier

• En persons liv og undergang, ofte med døden som utfall.

• Ansvarsfordelingen og årsaken til hovedpersonens fall kan være uklar

• Hos den tragiske renessansehelten griper personlige egenskaper, ytre omstendigheter og skjebnekrefter inn i hverandre.

Shakespeares komedier• Ofte kjærlighet, fra kaos til harmoni.• Shakespeares komediers inneholder elementer og

strukturer fra mange tradisjoner, ikke bare den greske

• Unge elskende som må overkomme vanskeligheter, ofte skapt av eldre.

• Adskillelse og gjenforening. • Mistaken identities• En smart tjener• Spenninger innen en familie• Et sammensatt plot• Flittig bruk av ordspill

Shakespeares brudd med klassisk dramaturgi

• Karakterene: det finnes tragiske skikkelser i komediene og burleske skikkelser i tragediene

• Shakespeares sjangerblanding hang sammen med teaterrommet: ingen faste kulisser anga sted eller sjanger.

• Brudd på enhetene: ofte mer enn en handlingstråd, også på flere steder

• Episke trekk: prolog og epilog• Spill i spillet• Enetale• Replikker direkte mot publikum

Kan vi bruke Aristoteles sin modell til å si noe om ”much

ado about nothing?”- gjør kort rede for fabelen (handlingsganen) i

”much ado about nothing”- Hvem mener du er hovedpersonen(e)?

Begrunn svaret.- Beskriv knuten (desis): spenningen

(hovedkonflikten, intrigen)- Hvor vil du plassere vendepunktet (peripeti)

og gjenkjennelsen (anagnorisis)? Begrunn svaret

- Opplevde du Katharsis? :)

Typisk shakespeare?

• På hvilken måte er dette en typisk Shakespare-komedie? Vis med eksempler

• Hvilke trekk fra commedia dell´ arte finner du i filmen? Vis med eksempler

• Lær deg ”sigh no more ladies” utenatt!

Recommended