Hus og heim 2013

Fredag 20. september 2013 www.hitra-froya.no

Lunt og koselig Lunt og koselig ved sjøkanten ved sjøkanten Side 4-7

Side 10-11

Evas museumEvas museumSide 16-17

Utsikt til hele verden Utsikt til hele verden Side 18-19

DrømmeboligenDrømmeboligen

2 | HUS & HEIM LOKALAVISA HITRA•FRØYA

En øyværing drikker i gjennomsnitt fem kopper kaffe hver dag. - Folk i alle aldere kjøper kaffemaskiner som aldri før, sier forhandler Hege Jamtøy

HF Sten Egil Røvik

– Det fi nnes så mange bra kaffemaski-ner på markedet, men det fi nnes færre bra kaffetyper. Det er aller mest her forskjellene ligger, sier Hege Jamtøy til lokalavisa.

Fem kopper daglig

Kaffe er nå mer populært en noen gang og etter Finland er Norge det landet hvor det drikkes mest kaffe i verden, med et snitt på hele fem kopper daglig.

- Nest etter olje, er kaffe faktisk blitt verdens mest omsatte handelsvare, forteller Hege Jamtøy, som har blitt helt hekta på de brune bønnene. Men slik har det ikke alltid vært.

Fra ikke, til masse

For Heges del var imidlertid ikke kaffe interessant i det hele tatt, før hun oppdaget kaffen fra Rombouts og Malongo. Da ble hun imidlertid så betatt at hun rett og slett ønsket å forhandle merket distribuert av selska-pet Zinzino.

– Jeg drakk ikke kaffe jeg, jeg likte det ikke. Men for tre år siden fi kk jeg servert en kopp med Rombouts & Malongo, og da forandret hverdagen seg. Nå har jeg nok blitt det vi kan kalle en kaffe-elsker, ler Jamtøy, som ikke legger skjul på at hun i dag nok drikker godt over det dobbelte av nor-malen.

Kaffeekspert

Og i takt med sansen for kaffe økte også interessen, og i dag kunne Hege sikkert fortalt i evigheter om kaffen som også i følge Jamtøy skal være nokså helsebringende i riktige doser.

– Kaffe inneholder masse av an-

tioksidanter i form av polyfenoler, en substans som av mange er sett på som langt mer viktig enn både C - og E-vitaminer. Men det er en del ting man skal vite, før man øker dosen da, fortsetter Jamtøy.

Ikke bare vidunderstoff

For i følge kaffeelskeren er ikke kaf-fe bare kaffe, og det er mange ting man skal ta hensyn til før man velger hvilken kaffe som skal fylle oss med energi en tidlig kvist på morgenen.

Ufi ltrert kaffe inneholder ofte koles-trol, og lavkvalitetskaffe inneholder også ofte tungmetaller. Hurtigbrenning av kaffe kan til og med øke syrenivået i kaffen, forteller Jamtøy advarende. Så hvilke maskiner er på moten akku-rat nå, undrer utskremte.

– Jeg har intrykk av at folk er opp-

tatt av pris, og ikke minst design. Det er utrolig mange bra kaffemaskiner på markedet nå, men dessverre er det få som egentlig bryr seg om hvordan kaf-fen smaker, forteller kaffeelskeren.

Alle vil ha maskin innen 2025

Men skal man tolke Jamtøy er nok kaffetrakteren en utdøende rase snart, for hele 10 prosent av befolkningen har allerede investert i en eller annen form for kaffemaskin.

– Fortsetter trenden vil de fl este ha kjøpt kaffemaskin innen 2025, avslut-ter Hege Jamtøy og byr på en kopp helsebringende morgenkverker.

Fem om dagen

Noen oppskrifter til en kopp annerledes kaffeAmericanoHell èn enkel kopp espresso (5cl) i en kaffekopp. Fyll opp med varmt vann.

Wiener MelangeLag en espresso og rør i 1-2 ss sjoko-lade eller kakkaopulver. Hell blandin-gen over i et stort krus og fyll opp med melkeskum.

Café Cappuchoc4 espresso (20cl) 100 gram mørk sjokolade, 4 dl melk og ¾ dl krem . Varm opp 4 dl melk i en kaserolle og la sjokoladen smelte i den varme melken. Tilsett til slutt espressoen og fyll drikken over i varme krus top-pet med krem. Strø til slutt resten av sjokoladen over kremen og nyt.

LOKALAVISA HITRA•FRØYA HUS & HEIM | 3

MIDT-NORGE

STØRRELSE ER VIKTIG I BOLIGMARKEDETDet er ikke alltid sånn at størst er best, men i boligmarkedet er faktisk størrelsen på meglerforetak noe av det aller viktigste. Viktig for oss, men først og fremst for deg når du skal selge bolig. • Størrelse øker sjansen for å nå hele markedet med boligen din• Størrelse er en forusetning for at megler skal være tilgjengelig for deg• Størrelse er en forutsetning for å ha spesialister på alle viktige områder• Størrelse øker sjansen for å oppnå markedspris for boligen din

Få gratis verdivurderingRing 05250storrelseerviktig.em1.no

Marita Dyrø har, sammen med mannen Vidar og barna Johan og Ovedie, bygd seg et hjem helt nede ved sjøkanten på idylliske Dyrøy.

HF Drea Utvik Karlsen

Vi har kjørt i tjuefem minutter fra Frøyas sentrum Sistranda for å komme til det nyrenoverte huset til Marita og Vidar, som ligger helt nede ved sjøen på Dyrøy, nord på Frøya. Vi blir møtt i døra av Marita med Ovedie på 1 år på arma.

- Hei! Velkommen inn til oss, smiler hun og slipper oss inn i hjemmet sitt.

Ettåringen smiler fornøyd. På stua sitter Johan på 4 år og ser barne-TV. Marita er alene med dem en måned i gangen, da Vidar jobber turnus.

- Og allikevel, med to så små barn, så klarer du å holde det så ryddig og fl ott her? spør vi.

- Ja, vet du - jeg liker å ha det ryd-dig. Jeg er glad i å holde det rent. Jeg

får liksom ikke ro før det er ryddig, jeg blir stressa i kroppen av det. Men det har ikke alltid vært sånn altså. Jeg vokste opp med at det var reint og ryddig, men da jeg var yngre så rota jeg fælt selv. Ting lå strødd uttover alt. Mamma pleide å si «hvordan skal det gå med deg når du fl ytter for deg selv», haha!

- Jeg kan stå i hagen og føle jeg er på ferie

Forts. neste side

Huset som ligger ved sjøkanten på Dyrøya har en praktfull utsikt. Denne utsikten kan nytes både fra badekaret (bildet til venstre) eller når man sitter ved stuebordet. (t.h)

Marita koser seg i huset ved sjøkanten. Her sammen med datteren Ovedie.

- Når kom interessen din for å ha det fi nt rundt deg, da? Når begynte du å interessere deg for interiør?

- Jeg har jo aldri bodd alene. Jeg fl yt-ta rett hjemmefra og inn med Vidar, og vi fl ytta til Trondheim til en litt større leilighet. Det var da jeg ble glad i å ha det fi nt. Jeg ble glad i fi ne ting, rett og slett. Så da begynte jeg så smått. Men det var ikke før vi fl ytta hit til Dyrøya for tre år siden at jeg virkelig fi kk in-

teressen. Vi renoverte huset i fjor, og da måtte vi bestemme oss for hvordan vi ville ha det. Hvilken stil vi skulle gå for, forteller hun.

Brukte god tid på planlegging

- Jeg begynte å lese interiørblogger og lese blader for å få inspirasjon, og tegnet også opp tegningene for

hvordan vi skulle ha det selv. Jeg tegnet og ombestemte meg fl ere ganger, men til slutt må man jo bare si at nok er nok, og sånn blir det. Så da var det bare å begynne med arbeidet.

Huset er gammelt og har vært i Vidars familie, og da paret tok over huset for tre år siden var de forberedte på at mye måtte gjøres. Marita så på det som en mulighet for dem til å skape sitt eget hjem, akkurat slik de

ville ha det.- Vi har det ganske nøytralt. Det er

rolig og klassisk. Vi har eksperimentert litt med farger på veggene, da. Stua og kjøkkenet er 60 kvadrat, så det er jo ganske stort. For å få det litt tettere og koseligere har vi valgt å bruke tre forskjellige typer maling eller tapet på veggene, forteller hun og peker på veggene.

- Nå har jeg det akkurat som jeg vil

- Nå har jeg det akkurat som jeg vil det skal

være her, forteller Marita Dyrø.

det skal være her. Vi har også tenkt litt langsiktig, og har for eksempel laget to sittegrupper her på stua. Denne sofagruppa vi sitter i nå er er besøkssofaen, ler hun.

- Også har vi en loftstue oppe. Johan er ikke så glad i å sitte alene der oppe å se fi lm og sånt enda, men om noen år så blir nok det velidg greit for både barna og oss.

- Her blir vi boendeAt det er lite sentralt og langt å kjøre

for å komme til jobb hver dag, plager ikke Marita nevneverdig.

- Jeg elsker å bo her. Jeg har alltid vært glad i Frøya, men det er noe eks-tra med Dyrøya. Jeg kan stå i hagen og føle at jeg er på ferie, og med det jaget det å være lærer kan by på, så er det virkelig en deilig følelse, forteller hun.

- Jeg trives rett og slett veldig godt hjemme, og det er jo veldig bra, for her blir vi boende nå. Jeg er veldig glad i å være hjemme. Vi trives veldig godt på Frøya begge to, og det som er noe det beste med å bo her er utsikten. Det er jo så vakkert her.

Og utsikten er det virkelig ikke noe å utsette på. Badet er for eksempel vendt rett ut mot en idyllisk sjøutsikt.

- Jeg syns det er veldig fi nt at man

kan sitte i badekaret og se rett ut mot sjøen. Det er utrolig vakkert. Vi er ikke ferdig på utsiden av huset enda, da. Det er fremdeles mye å gjøre der. Det skal blant annet bygges veranda rundt halve huset. Så det er da litt som gjenstår. Men vi er da unge, vi har det ikke travelt, smiler hun.

GODE TILBUD - BYGG MED OSS!

KNARRLAGSUND BYGGVARE AS

TLF. 400 38 050 post@knarrlagsundbyggvare.no

Spør oss om pristilbudHvis du skal pusse opp eller bygge nytt!

Asgeir Sandstad7246 Sandstad

Lei container med fastpris Ring 72 48 67 70

Fastpris inkluderer:

Toshiba Daiseikai Polar 35, 7700 W

Nå kun kr 19 990,- inkl. standard montering.

÷5 000,-

Toshiba Daiseikai Polar 25, 6500 W

Nå kun kr 18 990,- inkl. standard montering.

÷4 000,-

Best i det lange løp

AAS RØRLEGGERSERVICE AS • Gratis befaring: Tlf. 72 46 40 40 • toril@servicebrygga.no • Siholmen Frøya

September byr på varme dager selv om kveldene har blitt mørke igjen. Høsten er her, og det er tid for innekos. Vinduskarmene får farge med retroplanter som Begonia og Hortensia.

Ta inn blomster fra hagen og sett i vase. Gladioler, Georginer (Dahlia), de siste hageerosene, og sommerblomster som pyntekorg og blomstererter gir duft og farge også innendørs.

Komplementer buketten med for eksempel liljer, roser eller Alstromeria, alt etter behag. Mange butikker har et godt utvalg av snittblomster, det er bare å la seg friste.

- En blomsterbukett på kjøkkenben-ken setter farge på trøtte morgener! sier opplysningskontoret for blomster og planter (OBP).

På en tørr, solfylt høstdag er det tid for til å rydde i blomsterbedene. Ta vekk blader som er angrepet av soppsykdommer eller skadedyr. Du kan klippe ned de fl este stauder til ca. 10 cm over jorden,

men la prydgresset stå. Det klarer seg bedre gjennom vinteren om det får stå urørt. Bruk saks når du rydder, ikke riv opp stilkene.

Da unngår du å rive opp de nye

bladanleggene som mange stauder allerede har klart i jordoverfl aten. Mange planter har også dekorative frøstander som det er fi nt å la stå.

Forbereder vinteren

Det blir roligere i hagen nå, men det er ikke for sent å fl ytte og dele planter. Stauder og løvfellende trær vil for-berede seg på vinteren ved å slutte å vokse og trekke næringsstoffene til-bake fra bladene ned til røttene.

De vil ikke bruke energi og vann på holde bladene grønne etter fl yttingen, og sjansen for å tørke ut er mindre enn om sommeren.

Mange busker og trær får dekorative frukter som både fugler, sommerfugler og dyr setter pris på. Har du epletrær i hagen, får du kanskje se fornøyde el-ger gnaske i seg modne epler,

med sommerfugler surrende rundt. Eplene kan gjære i råtningsprosessen, og elg som spiser en stor mengde epler kan bli ustøe på beina.

Det er lurt å fjerne eplene som har falt ned, da forskjellig soppsykdom-mer overvintrer på frukt og løv som blir liggende på bakken.

Noen busker og trær med dekora-tive frukter: Svenskeasal (Sorbus inter-media), rogn (Sorbus aucuparia), hvi-togn (Sorbus koehneana), svartsurbær (Aronia melanocarpa),

hagtorn, (Crataegus intricata), prydeple (Malus), mispel (Cotoneas-ter), svarthyll (Sambucus nigra) og selvfølgelig bærslag som eple, rips, og kirsebær.

Lag blomstrende

tepper med blomsterløk

Tenkte du at sånne skulle jeg ha hatt, når du så alle de fl otte blomsterløk i vår? Nå er det tid for å planlegge neste års vårblomstring. De fristende vår-blomstrende løkene skal plantes om høsten.

Dette er noe alle kan være med på,

og blir en fi n hageaktivitet å gjøre sammen med barna. Blomsterløkene (de omtales mest som blomsterløk, selv om fl ere av dem egentlig er knol-ler) har bittesmå blomsteranlegg aller-ede nå,

og de fl este av dem er derfor sikre kort hvis du vil ha rik blomstring i vårhagen. Blomsterløk har dessuten bra herdighet, slik at du kan plante dem i hagen uansett hvor du bor i landet.

Endel blomsterløk formerer seg med frø eller ved å danne sideløker. Disse kan de danne hele tepper med blom-ster med årene, og bli bare fi nere og fi nere.

Hvis du vil la de få spre seg, planter du dem under busker og trær, eller i plenen. De fl este av dem blomstrer så tidlig at de har visnet ned innen du skal bruke plenen til sommeraktiviteter.

Andre blomsterløk, som tulipaner, har vanskeligere for å komme igjen neste år og formerer seg lite. Det er også lurt å tenke på når de forskjellige løkene blomstrer;

sene tulipaner og forskjellige Allium blomstrer i juni, da man har begynt å klippe plenen. Disse passer derfor per-fekt i blomsterbedet, der du kan bytte de ut med sommerblomster senere i sesongen.

Slik planter

du blomsterløk:

Jorden der du planter blomsterløk bør ha god drenering. Bland inn sand hvis jorden er tung

Bland også inn litt kukompost. Det gir forbedret jordstruktur og inne-holder næring

Løkene legges med spissen opp, 2-3 ganger så dypt som løken er høy. Er løken 5 cm høy, legges den 15 cm ned før du fyller igjen hullet med jord. Disse målene er en veiledning for å ikke legge løken for dypt, samtidig som de ikke ligger så grunt at telen skyver dem opp om våren. Du trenger altså ikke ta med målebåndet ut.

Hagetips i september

HF Terje Sandstad

Ytterst på Hommelvika, ikke langt fra Kvenvær ligger skattekammeret til Eva Kristin Strømman Røvik. Hun har selv laget gårdsmuseum, med god hjelp fra familie og venner.

– Mye av de gamle tingene var jo allerede satt opp på låven for lenge lenge siden. Slik var det jo bare for meg å sette ting i system, sier Røvik. Interessen for antikviteter og snurrepiper-ier har hun hatt helt siden hun var lita.

Mange rom

I det man kommer inn på låven, er det akkurat som om tida spoles hundrevis av år til-bake. Rommet er delt inn i fl ere deler, og innredet som et kjøk-ken, to stuer, et redskapsverkst-ed og ei skolestue. - På trappene er også et soverom, forteller Eva og viser vei inn i gamledager.

- Jeg synes det er ekstra artig at det er den faktiske pulten jeg selv hadde på skolen da jeg begynte i første klasse på Helsøysund skole.

På pulten ligger Nordahl Rolfsens lesebok oppslått sammen med en mat-tebok.

Bevarer minnene

Grunnen til etableringen av et eget

museum er i følge museumsbestyreren selv meget enkel.

– Jeg vil at barn, barnebarn og et-terfølgere skal få et innblikk i hvor-dan det så ut da jeg vokste opp. Etter

hvert har også mye gamlere ting duk-ket fram. De eldste tingene er nok godt over 200 år gamle nå.

Fattige kår

Inne på kjøkkenet er mange ting også hjemmelaget. Kokeutstyr, kjeler, øser og siler er pent skåret ut i alumin-ium, for familien som bodde på bruket Strømman hadde smått med penger og

måtte lage mye selv. – Oldefaren min var en fattig, men

meget hendt mann. Han studerte nøye det andre kjøpte, og laget selv egne versjoner av kokerister, verktøy, sko

og bruksutstyr, forteller Eva Kris-tin.

Hjemmelaget verktøy

Inne i den eldste avdelingen står landbruk- og fi skebruksartikler i fokus. Her er kar, traug, segl, sepa-ratorer og skomakerutstyr. Tønner og fl askefor.

– Denne skåla er også meget gammel, sier Eva Kristin og holder opp ei gammel porselensskål fra 1820 .

Men alarmen er nyEva begynte å lage museumet

for fem år siden, men en dag hun kom til låven var låsen brutt opp og mye av antikvitetene stjålet. Nå

er ny lås, kamera og alarm tilknyttet museet, - for noen fl ere innhugg i sam-lingen er ikke aktuelt.

– Blant annet skomakerkista etter oldefar ble borte den gangen. Ikke at den var så mye verdt i kroner, men for meg var den mye verdt. Nå er i alle fall stedet sikret, og da er det mye mer moro å lage museum også, sier Eva Kristsin Strømman Røvik og går til-bake til sitt skattekammer. En låve helt utenom det vanlige.

Eva Kristins skattekammer

Jeg vil at barn, barnebarn og etterfølgere skal få et

innblikk i hvordan det så ut da jeg vokste opp

Eva Kristin Strømman Røvik har en låve litt utenom det vanlige. – Vi var jo ikke vant til å kaste noe, og satte alltid det gamle opp på låven. Slik ble mitt museum til når jeg satte ting i sys-tem, sier Eva Kristin og åpner døra inn til sitt skattekammer.

Stor tro på at kilde-sortering gir nytt liv

72 prosent av befolkningen oppgir at de benytter returordningen for drik-kekartonger. Tre av fem er trygge på at kartongene blir til nye produkter.

- For hver drikkekartong vi resirkulerer, sparer vi miljøet. Gjenvinning av kartongene er langt mindre energikrevende enn produksjon av pa-pir fra nytt trevirke, sier Jaana Røine, adminis-trerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Hver nordmann kvitter seg med 150 drik-kekartonger i løpet av ett år. Totalt samler vi inn over 11.000 tonn drikkekartonger som igjen blir til pizzaemballasje, ispinneesker, avis-papir og bølgepapp.

- Jo fl ere ganger fi brene sendes i et gjenvin-ningskretsløp, desto lavere CO2-utslipp og ut-tak av råvarer fra naturen, forklarer Gunnar Moen, fagansvarlig for husholdningsinnsam-lingen i Grønt Punkt Norge.

Over halvparten gjenvinnes

I en ny Ipsos MMI-undersøkelse gjennomført i august sier 72 prosent av befolkningen at de be-nytter returordningen for drikkekartonger, men de leverer ikke alle kartongene. Returtallene for 2012 viser derfor at 56 prosent av alle drikkek-artonger i omløp gjenvinnes. Det er altså fort-satt en del å hente på at fl ere nordmenn skyller, bretter og stapper alle drikkekartongene sine.

Tall fra MMI viser at tre av fem nordmenn er trygge på at drikkekartongene levert til gjenvin-ning blir til nye produkter. For kartongfabrik-ken Fiskeby Board i Sverige er drikkekartongen en verdifull råvare som går videre i gjenvinning-skretsløpet og sparer miljøet. Årlig mottar de 5.000 tonn drikkekartonger fra Norge.

- Totalt mottar vi nesten 200.000 tonn re-turfi ber fra ulike kilder hvert år. Mye er inns-amlet fra husholdningen, forteller fabrikksjef Hans Hagdahl.

Han forklarer at drikkekartonger har lange og sterke fi bre som gir en god styrke til karton-gen de produserer.

- I vår gjenvinningsprosess blir belegget skilt fra papirfi brene. Plastbelegget går til egen ener-giutnytting og gir prosessen den store mengden energi som kreves, sier Hagdahl.

– En selvfølge å bruke resirkulert

Esken til folkefavoritten Grandiosa er kun ett av mange eksempler på hva drikkekartongene kan brukes til. Hele 85 prosent av all kar-tongemballasje som brukes av Stabburet er lag-et av 100 prosent resirkulert materiale. Bjørn Brannskag, kommunikasjonssjef i Stabburet, sier dette er en selvfølge:

– Miljøgevinsten er en ting, men i tillegg er det også både billigere og har samme kvalitet som jomfruelig materiale. Denne kindereggef-fekten gjør det til en selvfølge å bruke resirkul-ert, sier han.Hver nordmann kvitter seg med 150 drikkekartonger i løpet av ett år. – For hver drikkekartong vi resirkulerer, sparer vi miljøet, sier Jaana Røine,

administrerende direktør i Grønt Punkt Norge (avbildet). Foto: Grønt Punkt Norge)

Synlige skader på pipa?

Få hjelp av proff

blikkenslager• Pipebeslag • Profiler• Vindusbeslag • Takbeslag• Takrenner • Piperenovering

Kontakt Magnus påtelefon 974 11 111

7250 Melandsjø • Tlf. 974 11 111 • post@e1hf.no7250 Melandsjø • Tlf. 974 11 111 • post@e1hf.no

www.e1hf.no

• Installasjon• EL-sjekk• Privat - Næring

Vi kommer med gode ideerog løsninger i forskjellige prisklasser.

Oss kan du nå 24 timer i døgnet!

Vakttelefon:

974 11 111

Trenger duelektriker?

Tlf: 72 45 07 20www.sparebankenhemne.no

Vi hjelper deg med alt du lurer på innen sparing, investeringer, forsikringer, lån og finansiering.

Ring eller send e-post for et godt tilbud!

Tlf. 479 20 800post@hitrabygg.no 7242 Knarrlagsundwww.hitrabygg.no

Samarbeidspartner:

Knarrlagsund Byggvare AS

www.hitra.kommune.no - Tlf. 72 44 17 00 - postmottak@hitra.kommune.no

Hitra kommune

I kommunestyresalen, Fillan, onsdag 25. september kl. 19.00. TEMA:Hvordan kan vi sammen forenkle og forbedre mulig-hetene for å videreutvikle boligbyggingen i Hitra kommune? Hitra kommune har hatt en veldig god utvikling. I løpet av de siste 4 år har den gjennomsnittlige årlige befolkningsveksten vært på 2 %, mens arbeidsplassveksten har gjennomsnittlig vært på hele 3,2 %. Dette er unikt i forhold til både fylket og landet forøvrig. En slik vekst gir oss nye utfordringer. Særlig innenfor boligtilbudet. Vi ønsker nå et mer aktivt samspill med den lokale bygg- og anleggsbransjen, for å utvikle boligtilbudet. Nye byggfor-skrifter, tilgang på tomter, «søknadskverna» osv. osv. – alt dette skjønner vi kan oppleves som begrensende faktor-er. For å få bedre kunnskap og forståelse for «hvor skoen trykker», inviterer vi nå alle interesserte, men særlig bygg- og anleggsbransjen til dette møtet. VEL MØTT!

Ole L. HaugenOrdfører

Åpent møte

Glasservice v/A.Audestad

Vi har markedets beste isolerglassDu kan gjøre store innsparinger ved å erstatte gamle isolerruter med nye moderne, og sam-tidig øke komforten i hjemmet. Ved å bytte til et moderne isolerglass, er ruten så godt isol-ert at du vil spare penger på strømregningen. Samtidig unngås også kaldraset fra vinduene og da kan du innrede hele rommet. Dermed vil du også bidra til å redusere CO2 forbruket.

Skift dine gamle isolerglass med nye moderne glass - du trenger ikke nødvendigvis å skifte hele vinduet.

// // //

RYDD I HUS, HYTTE OG HAGE

908 66 437

FRØYA NÆRINGSPARK

Utsikt tilhele verden

LOKALAVISA HITRA•FRØYA

Da Kristin og Remy skulle fl ytte tilbake til Frøya, hadde de helt klare tanker om drømmeboligen.

HF Bjørn L. Rønningen, foto: privat/ Kristian Stålskjær Erlandsen

Nå står boligen klar på en knaus på Kverva. Moderne materialer, tid-sriktig interiør og eksteriør, praktiske løsninger både for barna og de voksne. Og best av alt; Med utsikt til “hele verden”.

- Utsikten er hovedargumentet for å bygge nettopp her, forteller Remy Strømskag.

Han er oppvokst kun et par steinkast unna der familien på fem val-gte å reise nyboligen.

- Da jeg vokste opp, så vi ikke sjøen hjemmefra, vi så bare riksveien. Etter 15-16 år i byen, ville vi tilbake til Frøya og da var det viktig å kunne se sjøen. Det får vi på Kverva. Den plassen vi satte opp huset, er et område jeg som guttunge hadde forhold til. Det er en fi n plass og vi kan se utover sjøen, forklarer han.

Fire års prosess

Remy og kona Kristin har brukt omlag fi re år på prosjektet. Knausen var ikke deres, men grunneieren solgte villig. Knausen var ikke tillatt til tomteformål, men kommunen var velvillig og hjelpsom i søknad-sprosessen. Paret hadde klare tanker om drømmeboligen, men arki-tekten så enda fl ere muligheter på den fl otte utsiktstomta.

- Huset ligger usjenert til ut mot storhavet på Kverva. Utstrakt bruk av glass gir god kontakt med natur og dyreliv, forteller sivilarkitekt Kristian Stålskjær Erlandsen, som har bistått familien gjennom pros-jektet.

- Som Kristian poengterer, er utsikten benyttet i hele husets utform-ing. Vi hadde det nokså klart for oss hvilke løsninger vi ville ha i huset, og prøvde å tegne sjøl. Men det ble så fi rkanta. Da Kristian begynte å tegne, ble det akkurat som vi så for oss. Det er rart ikke fl ere benyt-ter arkitekt i denne fasen av et boligprosjekt; vi kommer ikke til å ha behov for å gjøre forandinger, i hvert fall ikke før barna fl ytter ut, sier Strømskag.

Utsøkt utsikt

Vel en måned etter innfl ytting, er Kristin, Remy, Brage (7), Ragna (8) og Tuva (13) veldig godt fornøyd med resultatet. Mange og store vinduer ut mot havet gir mye gjennomlysning og utsøkt utsikt. Det er også valgt høyere takhøyde i kjøkken/stueom-rådet for å gi en annen romfølelse.

- Vi opplever huset som gjennomtenkt og praktisk. Vi har en soveromsdel, med praktisk avdeling for vaskerom og garderober. Siden huset er på ett plan og vi ikke har kjellerstue, er det en avdeling for barna vi har defi nert som ungdomsstue. I motsatt ende er stua for oss voksne, forklarer Remy, som er snar med å ti-legne også kona Kristin mye av æren for de praktiske løsningene.

- Kristin har vært veldig delaktig i praktiske løs-ninger, hun vet hvordan hun vil ha det, sier Remy.

Tuva, Ragna, Brage, Synne, Maryell, Remy og Kristin.

LOKALAVISA HITRA•FRØYA HUS & HEIM | 17LOKALAVISA HITRA•FRØYA

HF Lars Otto Eide

Mer fritid og en lettere hverdag var blant grunnene til at Roar Letnes og Nina Larsen bestemte seg for å selge gårdsbruket på Ulvøya, til fordel for et arkitektegnet hus i Fillan.

- Vi kjøpte heimgården min på Ul-vøya i 1999, og har bodd der mens ungene har vokst opp. Der trivdes vi godt, men det var veldig mye vedlike-hold. Vi har tre aktive unger, og kjørte mye frem og tilbake til Fillan. Samtidig ønsket vi å ha mer fritid for å kunne benytte hytta, spille golf eller dra på lavvotur med fi skestanga. Da var det ikke så vanskelig å bestemme seg for å fl ytte, sier Nina.

For drøye to år siden kjøpte de tomta på Fillaunet som ligger øverst i boligfeltet tvers over hovedveien fra Kystmuseet av grunneier Torbjørn Glørstad.

- Utsikten og solforholdene gjorde at vi valgte denne tomta. Her får vi både morgensolen foran huset og kveldsso-len bak huset, sier Nina.

- Vi hadde ikke så god utsikt til sjøen fra gården, så det var veldig viktig for oss at vi fi kk utsikt til sjøen, selv om den er langt unna i forhold til før, men-er Roar.

Kataloghusene passet ikke

De hadde tomta, men så var det valg av hus.

- Det var ingen av kataloghusene vi syntes passet for oss, sier Roar.

- Vi ønsket et funkis-hus, et funks-jonelt minimalistisk hus. Så kom vi i

kontakt med Mette Pütz i Selberg ark-titekter. Vi hadde et ark der vi skrev opp innvendige ønsker på den ene siden og utvendige ønsker på den an-dre. Vi ville ha alt på ett plan med en utleiebolig i sokkelen. Ut fra det laget hun et første-utkast i forhold til fa-songen på tomta, som ligger i ei dolp. Det falt i smak, så fasaden er det ikke gjort noen endringer på. Men innven-dig har vi gjort noen små justeringer, sier Nina.

I forprosjektet til arkitekten beskrives huset som en bolig som leg-ger seg naturlig i terrenget og ivaretar karakteristiske knauser og vegetasjon på tomta, samt at huset skal åpne seg opp mot himmelen og lyset. Taket lig-ger som to vinger som stiger ut fra midten og folder seg ut.

Mest mulig utsikt

Innvendig har familien lagt vekt på utsikten.

- Vi ville ha et stort oppholdsrom med en åpen kjøkken og stueløsning, med panorama-vinduer mot sjøen for å få mest mulig ut av utsikten også i dårlig vær. Vi har tre barn og har der-for behov for 4 soverom. Det betyr at størrelsen på rommene ikke er så store. Dette har vi kompensert med egen TV-stue slik at de kan være for seg selv når de ønsker det samt har besøk. sier Nina.

- Jeg hadde ett krav, og det var at garasjen skulle henge fast i huset så vi kan gå direkte inn i huset derfra, sier

Roar.Men det skulle ikke bli så enkelt å

få tak i snekkere til det utradisjonelle byggeprosjektet.

- De fl este vi var i kontakt med ville bare bygge kataloghusene sine. Det var helt til vi kom i kontakt med Terje Los-sius. Han syntes det var spennende å bygge et hus som var litt annerledes og har gjort en fantastisk jobb, sier Roar.

Valgte bort plenen

Grunnarbeidene på tomta begynte i fjor, og snekringen begynte i mars i år. De har brukt de lokale entrepenørene TL Bygg ved Terje Lossius, Hitra An-leggservice AS, Rørleggerteam AS og EL Konsult AS i alle ledd og er kjem-pefornøyd med det. Nå er familien klar til å fl ytte inn i november. Da må de kanskje vente til våren med å nyte den store uteplassen.

- Jeg var lei av å slå den store plenen på gårdsbruket. Derfor har vi valgt bort plen til fordel for en stor platt rundt solsiden på huset. Her kan vi være litt for oss selv og samtidig være nær naturen, sier Roar.

- Det har vært viktig for oss å bygge huset slik at det faller mest mulig inn i omgivelsene og at vi tar vare på na-turen rundt huset. Det er veldig fi nt her når røsslyngen står i blomst, mener Nina.

Minimalistisk med

Roar Letnes og Nina Larsen fl ytter snart inn i sin arkitekttegnede drømmebolig.Da får de panoramautsikt og mer fritid.

Roar Letnes og Nina Larsen ser fram til å fl y-tte inn i nytt hus i Fillan.

stor utsikt

MIDT-NORGE

Få gratis verdivurderingRing 05250storrelseerviktig.em1.no

Din spesialist påINNVENDIGE TRAPPERSe vår hjemmeside www.svardaltrapp.no for våre modeller. Vi kan også skreddersy trapper etter egne ønsker.

7298 Budalen - Tlf. 72436563

elfag.no - Når du trenger elektriker

Peder Brenne AS

Tømmervegen 5, 8250 RognanTlf. 75 69 40 00

www.peder-brenne.no

ER DU FORBEREDT PÅ VINTEREN?

Gjør klart for vinteren allerede nå. Vi tilbyr varmepumper og varmekabler.

Oppnå kostnadseffek-tiv oppvarming med luft/luft varmepumpe.

Vi forhandler Mitsubishi varmepum-per spesialtilpasset det Skandinaviske klimaet, lydsvake og energieffektive.

taeH-DF

!TSET I TSEB taeH-DF

!TSET I TSEB

Gjør deg klar til vinteren og bestill varmekabler til stikkrenner, takrenner og vannrør i dag.

VARMEPUMPER

VARMEKABLER

Kontakt oss idag for mer informasjon og uforpliktende tilbud.

Forhandler av Fujitsu og Mitsubitsi som er blant markedets beste produk-ter. Monteres komplett med elektrisk tilkobling på samme tid!

ElektroTeam ASFillan, 7240 HitraTlf. 930 91 200post@elektro-team.no

Odd Rune 952 87 219

Ivar 917 76 321

www.rorleggerteam.no

RØRLEGGERHITRA OG FRØYA

Gnr 66, bnr 222 er solgt for kr 600.000 fra Arne Olav Sørmo og Eugenie Gravningen Sørmo til Eugen Gravningen Sørmo (13.08.2013)

Gnr 39, bnr 22 er solgt for kr 200.000 fra Gunnar Foss, Solveig Gjertrud Foss og Bjørg Marit Foss Heggem til Christian Mobius og Katja Mobius (19.08.2013)

Gnr 14, bnr 86 er solgt for kr 990.000 fra Ole Charles Espnes til Jan Olav Slettås og Susan Slettås (19.08.2013)

Gnr 8, bnr 304 er solgt for kr 18.648 fra Inger Sofie Larsen til Triangel Sameie Frøya (19.08.2013)

Gnr 16, bnr 71 er solgt for kr 1.368.000 fra Sigmund Wold til Håkon Margido Seternes og Moni-cha Seternes (19.08.2013)

FRØYA: Eiendommer

Ting & Tang – til inspirasjonSommeren er over og butikkene fylles nå med ses-ongens høsttrender. Vi har vært litt rundt og sett hva Hitra og Frøya har å by på av nyinnkommet småtteri.

Hjertesmykke med anheng fra Gobiten

Marmor og grafi ske mønster, gull og bronsje fra Boutique Helene

Retro urverk, fra Emilies HusRetro urverk, fra Emilies Hus

Hjertesmykke med anheng fra Gobiten

Retro urve k f E i

HF Andrea Utvik Karlsen/Sten Egil Røvik

Sirkelformet pute, i romantisk stil fra Emilies hus

Såper i alle slags former fra Fagmøbler.

Skinnende engel fra Black Design, go biten

Service med dyremøn-ster fra Emilies Hus

Stol i pastell, med grafi ske mønster i putene fra Boutique Helene

Puter i patchwork fra Princess

Klassisk og tidløs godstol, med seilduk bak. (Num-meret kan velges selv) Boutique Helene

Kaffekrus med

trykk fra Fag-

møbler.

Puter og tekstiler med grafi kk fra Princess

Klassisk og tidløs godstol, med seilduk bak. (Num-meret kan velges selv) Bouti H l

Putefra P

Skinnende engel fra Blacde engel fra Black Design, go b

Klassisk og tidlø d

q e ene

Puter i dyrisk stil, fra Fagmøbler

Putfra

SåallforFag

MIDT-NORGE

KONTAKT OSS FOR ET GODT TILBUDRing 05250storrelseerviktig.em1.no

Hus og heim 2013

Documents

DIALOGVÆRKTØJ KOM I HUS MED ......I guiden Kom i hus med sygefraværsopgaven – bliv guidet gennem sygefraværsstrategi 2020 og Huset finder I desuden anbefalinger og værktøjer

Hus og hage - 01 - 2011

DIGITAL DESIGN OG KOMMUNIKATION Åbent hus, 31/10-2006

Kyrkjebla d for Ø ygarden - stellamaris.no · seie at formuegjenstandar som hus og bil ikkje vert teke med i utrekninga. Dette er fordi den gjenlevande parten treng både hus og

Hus og hytte

Tema Hus og Heim

ÅBENT HUS I ANS OG ODENSE - CC Cars

Kennedy - Liv og død i det hvide hus

Bygger'n K1 m/kjøkken og Hiba Hus

VeOurstofa islands GreinargerO...Tilgangur verkefnis Markmia verkefnisins er ao komast ao pvf hvar hus eru og hafa verio a Seyoisfiroi og a hvaoa tfmabili, pao er hvemer einstOk hus

Fullt hus for Hisdal · 2014. 12. 19. · Fullt hus for Hisdal Fredag opna Trude His-dal si utstilling i Galleri G Guddal. Nok ein gong var det fullt hus, og dei store og fargerike

Hus og fritidshus - Bornholms Brandforsikring A/S · Bornholms Brandforsikring A/S • Vilkår for Hus og fritidshus • juli 2018 C Ændring af vilkår og pris 1. Bornholms Brandforsikring

Fagdag for Familiesentre/Familiens hus på RBUP Øst og Sør

TAG OG FACADE TIL DIT HUS - Komproment...1 Én leverandør til hele dit tag Ét telefonnummer. Ét ansvar Facader i naturskifer og tegl Integreret solenergi TAG OG FACADE TIL DIT HUS

Tv- og Medietilrettelæggelse - præsentation fra Åbent Hus 2010

Deilum gildum okkar til að skapa betri heim · • áætlun um aðgerðir og markmið, • eftirlit og endurmat, • námsefnisgerð og verkefni, • að upplýsa og fá aðra með,

De kom fra alle kanter - Eidsvollmennene og deres hus av Jørn Holme

Eikås Hytter og Hus AS - Hytte katalog

SAVAŞTAKİ “UYGARLIĞIN BEŞİĞİNDE” SANATIN ZAFERİaicaturkey.org/_files/aica_beral-madra-yayin... · heim Müzesi, New York, enstalasyon görüntüsü: Kunstnernes Hus, Oslo,

Nordfjordsamkøyringa hus & heim