Implementering av kunnskapsbasert praksis - nsf.no Stokke Implementering av KBP.pdf · målrettet...

ImplementeringImplementering avav

kunnskapsbasertkunnskapsbasert

praksispraksis

Fagkonferanse for medlemmer i NSF Oppland og Hedmark 14.05.2013

Kjersti StokkeFagutviklingssykepleier/ MSc - Kunnskapsbasert praksisAvdeling for kreftbehandling – Oslo Universitetssykehus

.

Bakgrunn

Kunnskapsbasert praksis

i avdeling for kreftbehandling

Avdelingens fagråd for kliniske fagprosedyrer og pasientinformasjon

Veien blir til mens man går…….?

Ikke helt….Implementering er et sett av spesifiserte aktiviteter som skal til for å gjennomføre en bestemt metode eller et behandlingsprogram i praksis

Det dreier seg om en planlagt, målrettet systemisk og kompleks prosess - og ikke en tilfeldig praksisendring eller en kontekstuavhengig innsatsFixsen, Naoom, Blasé, Friedman og Wallace (2005)

Systematikk etterlyses

Selv om vi etter hvert har mye kunnskaper om hva som skal til for å lykkes med en iverksettelse av nye oppgaver, metoder, prosjekter, undervisning eller planer er det sjeldent at et blir innført gjennom en systematisk og målrettet tilnærming

”Evidence based practice requiresevidence based implementation”

(Grol & Grimshaw 1999)

Sandvik, Stokke & Sandvik, Stokke & NortvedtNortvedt

Sykepleien Forskning,6(2), 152 Sykepleien Forskning,6(2), 152 –– 165.2011165.2011

Implementeringsforskning

En For- og imot analyse er nyttig å bruke for åvisualisere krefter som arbeider for og mot endring. Diagrammet synliggjør dragkampen mellom styrkene rundt temaet.

For- og imot analyse

• Tilgjengelig tid• Sterk lederskap • Mottakelig for å endre• Dyktige interne personer er tilgjengelig for å lette

endringen • Kompetanse i KBP • Høyere akademisk utdanning (master,

hovedfagsnivå)• Tydelige forskningsfunn• Kollega støtte og samarbeid• Mentorvirksomhet• Intern samarbeid og nettverk

De mest rapporterte drivere

De mest rapporterte barrierer

•Mangel på tid•Begrenset/ manglende kunnskap om EBP•Mangel på autoritet til å endre praksis•Mangel på administrativ støtte og interesse av sykepleieledere•Mangel på mentorvirksomhet•Mangel på tilgang til ressurser

Ref: Estabrooks et al, Kajermo et al,Brown et al,Koehn & Lehman, Hutchinson & Johnston, and Ploeg et al., .,

RycroftRycroft-- MaloneMalone, , SquriesSquries et alet al))

Kjersti Stokke

Husk

Når mennesker motsetter seg forandring, så kjemper de for å ivareta noe som de verdsetter, kjenner, er

gode til og setter pris på (Senge 1999)

Implementering = Endringsprosess

Hvorfor ønsker en ågjøre dette?

Hva ønsker en å oppnå?

Hvordan tenker en at dette må gjøres?

DeltagendeKonsekvent

Delegerende

BevisstVeloverveid

Uttrykt

StrukturertSystematiskOrganisert

Hvem kan få det til åskje

LedetFokusertMålrettet

Målsettinger

Engasjement

Begrunnelse

Metoder

Implementeringens tre faser

3. Evaluering og vedlikehold 1. Definere organisasjonens

behov og organisatoriske forutsetninger

2. Implementeringsfasen-gjennomføring

Implementeringens første fase

3. Evaluering og vedlikehold

1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger

2. Implementeringsfasen-gjennomføring

Definering av behov

TA ET VALG!

Man må velge fokus på

hva som skal prioriteres

fremfor noe annet!

Og tilrettelegge ressursmessig for implementeringen

Aktiv ledelse

Lederskap viser seg

gjennom prioriteringer,

ressursbruk

og sosial støtte

Styringsgruppe og prosjektgruppe

Å lede implementeringen

Det handler om å inspirere,

motivere, forme og formidle

visjoner, utvikle kompetanse,

redusere støy, være

rollemodell,

bygge kultur og

holde fokus på visjoner og

langsiktighet

Sikre tilslutning fra personalet

Det viktigste er de ansatte som skal omsette og anvende KBP i praksis………

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

Diffusion of innovation- Rogers (1995)

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

Implementeringens tre faser

3. Evaluering og vedlikehold

1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger

2. Implementeringsfasen-gjennomføring

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

Ledelse og gjennomføring skjer påulike nivå

• Direktør

• Klinikksjef

• Avdelingsleder Prosjektleder/ KBP mentor

• Seksjonsleder

• Enhetsleder

• Helsepersonell

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

Motivere

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

Ledelse og organisasjonslæring

Implementering fordrer både læring påindividnivå og læring på organisasjonsnivå

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

To handlingsteorier

• Uttrykt teori

(tro, verdier, holdninger)

• Anvendt teori

(handling)

Kjersti Stokke OUS/KKT/AKB

Fire sentrale delprosjekt

1. Kompetanseheving

2. Refleksjon over praksis

3. Utarbeide og implementere

fagprosedyrer

4. Formidling og publisering

Kompetanse i KBP - Hva sier forskning?

En gruppe bør utdannes og fungere som ressurspersoner innen KBP

Samtidig påpekes det at alle klinikere i organisasjonen skal minst ha en forståelse av formål og prosessen med KBP

White & Taylor 2002, Cilinska 2006

”En av hovedfaktorene som fremmer

implementering er å utdanne personalet”Mejers (oversiktsartikkel 2006), Gale & Schaffer 2009, Stetler et al 2009, Egerod & Hansen 2005

Kull 2009 Kull 2011

Strategi om opplæring i KBP

Kull 2012 Kull 2013

Resultat: 35 ressurspersoner i kunnskapsbasert praksis i

Avdeling for kreftbehandling des. 2012

Ressurspersoner -skal ha kunnskap om fremgangsmåten for åfremskaffe forskningslitteratur

-skal ha ferdigheter til å kritisk vurdere kvaliteten på aktuell forskning og relevans for praksis

-skal kunne vurdere funnene i lys av erfaringbasert kunnskap, pasientverdier og kontekst

-dette gjøres i en tverrprofesjonell arbeidsgruppe, og med en bred høringsrunde med påfølgende høringsmøte

De øvrige

-blir kjent med KBP gjennom dialogmøter, refleksjon, seminarer, fagdager, internundervisning ogstudiedager

Kunnskapsgrunnlag for de øvrige i klinikken

Viktig å gjøre KBP kjent for hele personalgruppen

Gjøre personalet bevisst på refleksjon over praksis

Lære å stille spørsmål

Vite om databaser, forskjell påretningslinjer, systematiske oversikter og enkelt studier

Viktig for videre implementering av retningslinjer og fagprosedyrer

Refleksjon over praksis

• Vi ønsker en bevissthetover egen praksis ogfagutvikling

• At det stilles flerespørsmål ved egen praksis

Effektivt

- å kartlegge praksis

-å vise helt konkret når

praksis varierer uheldig

på egen arbeidsplass

Fagprosedyrer/ retningslinjer og pasientinformasjon

• Soleksponering under og etter medikamentell kreftbehandling

• Pleie og behandling av hudreaksjonerrelatert til stråleterapi

• Drikkerestriksjoner ved behandling av høydose MTX (12g/m2)

• Bruk av kjølehette for å forebygge hårtapved kjemoterapi

• Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i øre, nese hals regionen, relatert til stråleterapi

• Kreftrelatert truende tverrsnitt

• Pleie og behandling av slimhinnereaksjoner i bekkenregionen, relatert til stråleterapi

• Forebygging av behandling av allergiske/ anafylaktiske reaksjoner ved infusjon av cytostatika

• Stell av cancersår

• Cytostatikaindusert polynevropati

Veileder, leder, bibliotekar

Kjersti Stokke

Koordinering og ledelseI en organisasjon kreves det at arbeidet med KBP er:

• ledelsesforankret

•Koordinert

•Organisert slik at nødvendige prosedyrer ut fra definerte behov blir utarbeidet av de rette instansene/personene ved bruk av definert metode

For kliniske prosedyrer

Metode for utarbeidelse av fagprosedyrer

www.fagprosedyrer.no

Hvordan forvalte ressursene

Vi har organisert implementeringsarbeidet påorganisasjonsnivå og har samlet ressursene på tvers

av enhetene

Tverrfaglighet og tverrprofesjonalitet

Vår erfaring er at KBP forutsetter en tverrfaglig tilnærming i de fleste kliniske problemstillinger

Brukermedvirkning

Pasientenes erfaringer er viktige bidrag tilgod kunnskapshåndtering

Koordinering på nasjonalt nivå

Formidling og publisering

Implementeringens tre faser

3. Evaluering og vedlikehold

1. Definere organisasjonens behov og organisatoriske forutsetninger

2. Implementeringsfasen-gjennomføring

På rett spor?

Resultater er viktige

• Både som motivasjon og

ikke minst som korreksjon

• En må vite både hva man

har fått til og hva man

ikke ha fått til

Gammel vane vond å vende

Januar

Mars

Gjennomføringen må sikres gjennom• Evaluering av gjennomføringen/ fremdrift- hva er

gjort/ikke gjort?

• Evaluering av konkrete resultater – produkt –effekter - hva har vi fått til/ ikke fått til?

Vedlikehold

• Videreføring av læring og

kompetanseutvikling blant de ansatte

• Etablere opplæringsstrategier for nye ansatte

• Etablere vedlikeholdsrutiner

• Etablere kvalitetsrutiner

Vise at KBP

• Motiveres av pasientens behov

• Troverdige resultater

• Virkningsfulle tiltak

• Gevinster for pasientene

• Nytte for personalet

• Reduserer uheldig variasjon

Endring• Økende bevissthet over egen praksis og økt motivasjon for

fagutvikling

• Det stilles flere spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget for egen praksis

• Argumentasjonen i faglige diskusjoner er basert på faglighet

• Utarbeider retningslinjer, prosedyrer og pasientinformasjon basert på det beste kunnskapsgrunnlaget

• Det er et tiltaende ønske om å lære om KBP

• Flere opplever at KBP er nyttig og at det kommer pasientene til gode

Anbefalinger

• Arbeide med å endre kultur og arbeidsmåter

• Øke kompetansen blant klinikere og beslutningstakere

• Grundig forankring

• Systematisk og bred satsing

• God koordinering med innsats fra aktører med ansvar for fag og kvalitet

• Ikke gi opp

Det eneste som er sikkert…..Ting tar tid

Så vær tålmodig og jobb målrettet!