View
230
Download
1
Category
Preview:
Citation preview
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
1/36
Dialekter
Sigrun Eckhoffmars 2 1
1
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
2/36
Lreplanml
Mlet for opplringen er at elevene skalkunne:
Gjre rede for forholdet mellom muntligog skriftlig sprk
Gjre rede for srtrekk ved et utvalg avnorske talemlsvarianter (4 stk)
2
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
3/36
Dialekt og status
Fr og n
Status i Norge og andre land
3
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
4/36
Flere mter klassifiseretaleml
Fonologi: sprklyder, tonefall, trykk
Morfologi: hvordan ord blir byd(biler/bilan)
Forskjellig ordforrd: Boss/sppel
Syntaks:I hvilke rekkeflge ord kommer
i setningen
4
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
5/36
Hva er sprk og hva er dialekt?
Sprk: Knyttet til egen stat Sprk: Egen skriftsprktradisjon med
egne regler
En dialekt: en variant av et sprk, blirbrukt i et bestemt omrde, eller av en
bestemt gruppe av befolkningenAlts har vi ulike varianter av norsk,
dialekterkalles disse.
5
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
6/36
Geografiske og sosiale dialekter
Geografisk dialektbrukes i et bestemtgeografisk omrde. Ofte er fjell et skillemellom dialekter (mens fjorder virker
samlende samme dialekt) Sosiolekt (sosial dialekt):Nr taleml
varierer etter alder, kjnn, utdanning,
yrke, familiebakgrunn
6
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
7/36
7
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
8/36
Mlmerker
8
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
9/36
Mlmerker
Mlmerker brukes til analysere endialekt.
Et mlmerke er en egenskap ved en
dialekt, kan vre: Fonologisk(sprklyd) Morfologisk(byning av ord)
Leksikalsk(ord som finnes noen steder) Syntaktisk (srtrekk ved
setningsstrukturen)
9
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
10/36
Heimfesting av geografiske
dialekter
Man leter etter mlmerker for plassere
en person geografisk
10
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
11/36
11
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
12/36
Mlmerker vi bruker vedanalyse
1 Infinitivsformer(danse, synge, vera) 2 Former av personlig pronomenjeg 3 Former av adverbet ikke 4 Palataliserte konsonanter(trnder mannj, ittj,
sladdjer, ballj) 5 Varianter av r(skarre/rulle) 6 Blte konsonanterbdg for ptk 7 Tjukk L 8 Diftongforenklinge for ei, for au/y 9 Retroflekse konsonanterlt (gult osv) 10.Segmentering 11. Trykkforskjeller 12. Tonefall
12
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
13/36
1 Infinitivsending (verb)
1 Infinitivsformer(ord vi kan sette foran: danse, synge, vera) (se KART)
Et viktigmlmerke:
Noen dialekter har e p alle
Noen dialekter har a p alle
Noen dialekter bruker
e p noen og -ap noen = klyvd infinitiv
13
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
14/36
Klyvd infinitiv - taleml
Bakgrunnen for dette finnes i norrnt.Jamvekt/trykkforhold i stavelser
Derfor er det 2 grupper verb:
Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjpe,snakke, forlate, sykle, skrive, kjre etc
Gruppe 2: (f verb): leva, vra, lesa,
vita, sova fr klyvd inf
14
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
15/36
Hva bruker man hvor??
Kopi av skjemaet settes i Protokollen.
15
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
16/36
2 Former av personlig pronomen
Sr-stlandet(Oslo, Akershus,Vestfold, stfold, deler av Telemark,Buskerud og Oppland: Jei, je, j
Romsdal (Molde) og deler av Nord-Trndelag: i
Resten av landet som nynorsk:eg/g,
16
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
17/36
3 Former av adverbet ikke
Sr-stlandet og Finnmark/Nord-Troms + deler av Kristiansand,Stavanger, Bergen, Trondheim,
Troms: ikke (men itte nord for Oslo,inte/ente sr for Oslo)
Trndelag: itj (palatalisering og
apokope) Resten av landet har ikkje
17
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
18/36
4 Palataliserte konsonanter(trnder mannj, ittj, sladdjer, ballj)
Palataliserte konsonanter kan vre:
Nnj: n-lyd i trndersk mann-mannj
Ttj: t-lyd som itte-ittj
Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer
Llj: l-lyd som kveld-kvellj
Dette finnes i trndersk og nordnorske
dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord iHedmark, Oppland, litt sr for Sognefjorden
18
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
19/36
5 Varianter av r(skarre/rulle)
Tungespiss r (rulle-r)
Skarre-r: fra Risr langs kysten tilSogn. Sprer seg innover i landet.
Resten av landet har tungespiss-r
19
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
20/36
6 Blte konsonanterbdg for ptk
Finnes langs kysten fra Arendal tilKarmy/Haugesund (pvirket av dansk)
Eks: bten-bden, Kake-kage, sete-sede
MEN: kun mellom vokaler eller i sluttenav ord
20
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
21/36
7 Tjukk L
Lett gjenkjennelig i stedet for vanlig l,kan ogs vre i stedet for rd (grd,bord)
stlandet, Trndelag og Nord-Norgetil Salten.
Noen steder har l, men ikke rd: Sr-Trndelag, Nordmre, Romsdal, Vang iValdres, srst i Agder
21
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
22/36
8 Diftongforenklinge for ei, for au/y
Finnes i Trndelag, store deler avHedmark og sr i stfold. Ellers kan detfinnes enkelte steder som Romsdal og
Nordmre Stein-sten, lauv-lv, rys-rs
22
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
23/36
9 Retroflekse konsonanter
Sammensmelting av rt, -rd, -rn,- rs, -lt
Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult
stlandet, ned kysten til Aust-Agder,Trndelag, Nordmre,Sunnmre (ikkeoveralt) Nord-Norge
23
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
24/36
Retroflektering:Nr 2 konsonantersmelter til 1 (rt, rd, rn, rs) det blir enretrofleks konsonant
Retroflektert t:Retroflektering for lt:gult, tlte,
24
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
25/36
10 Segmentering ++
I vestnorsk fra Sogn og srover blir mangesteder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl(fjell/fjedl) vi har ftt et nytt segment
Assimilasjon: Nr 2 konsonantlyder blirlike : Kveld/kvell og sand/sann
Differensiering: Nr en lyd r blir skiftet ut
med ny lyd
d. Barn til badn, og gutadn forgutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)
25
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
26/36
11 Trykk (trykkforskjeller)
Vanligvis har norsk trykk p frstestavelsen (hybel, andre, vindmlle),lnord kan ha vekslende trykk, som
tunnel. Vestnorske og nordnorske dialekter har
trykk p 2.stavelse (butikk, stasjon)
Trndersk og stnorsk har trykk p1.stavelse (butikk, stasjon)
26
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
27/36
12 Tonefall
stnorsk og trndersk har lavtone:
_so-la
Vestnorsk og nordnorsk har hytone:
so-la
27
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
28/36
Det hadde jeg ikke tenkt p...
28
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
29/36
29
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
30/36
Hovedinndeling i Norge
1 Nordnorsk
2 Trndersk
3 Vestnorsk (inkl Srlandsk) 4 stnorsk
30
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
31/36
stnorsk
tjukk -l
klyvd infinitiv
bter, btr(Vestfold) pronomen formene:vi/ossogjeellerjei,
srlig i byene-jellerji
nektingsadverb formene: itte, ente, ibyene som regel ikke
31
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
32/36
stnorsk (midtlandsk)
klyvd infinitiv og klyvdsvake hunkjnnssubstantiv
tjukk -l
omlydssubstantivene har-a i flertall
1. persons pronomen eri entalle (g), i flertallme/oss (eller me/okkonosv)
32
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
33/36
Vestnorsk
skarre -r bokstaver erstattes Personlig pronomen eg/ sterk hunkjnn i best. form entall:
kona a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna) E-infinitiv Srland:(vre, finne,)
komme). Fjell - fjedl, kalle - kadla Kvern - kvedn, bjrn - bjdn,
finne - fidna
33
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
34/36
Nordnorsk: (Tromsml,
Nordlandsk og Helgelandsk)
Palatalisering
Tjukk l.
E(g)/(g), vi/oss,dkk(er), di/dmm
34
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
35/36
Trndersk
Tjukk l.
palatalisering
Diftongforenkling
Ordforklaringer:
klar = trtt
e i a, etterfulgt av:
e i a, .35
8/13/2019 Norske Di Alek Ter
36/36
Kilder
Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug
Eckhoff, Sigrun red. 2008.Norskprotokollen, 3aabTVS
Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema,vg3, Samlaget
Lomheim, Sylfest. 2007. Sprkreisa. Damm forlag
Rskeland m.fl.2008.Panorama, vg3, Gyldendal
36
Recommended