Norske Di Alek Ter

8/13/2019 Norske Di Alek Ter

1/36

Dialekter

Sigrun Eckhoffmars 2 1

1


2/36

Lreplanml

Mlet for opplringen er at elevene skalkunne:

Gjre rede for forholdet mellom muntligog skriftlig sprk

Gjre rede for srtrekk ved et utvalg avnorske talemlsvarianter (4 stk)

2


3/36

Dialekt og status

Fr og n

Status i Norge og andre land

3


4/36

Flere mter klassifiseretaleml

Fonologi: sprklyder, tonefall, trykk

Morfologi: hvordan ord blir byd(biler/bilan)

Forskjellig ordforrd: Boss/sppel

Syntaks:I hvilke rekkeflge ord kommer

i setningen

4


5/36

Hva er sprk og hva er dialekt?

Sprk: Knyttet til egen stat Sprk: Egen skriftsprktradisjon med

egne regler

En dialekt: en variant av et sprk, blirbrukt i et bestemt omrde, eller av en

bestemt gruppe av befolkningenAlts har vi ulike varianter av norsk,

dialekterkalles disse.

5


6/36

Geografiske og sosiale dialekter

Geografisk dialektbrukes i et bestemtgeografisk omrde. Ofte er fjell et skillemellom dialekter (mens fjorder virker

samlende samme dialekt) Sosiolekt (sosial dialekt):Nr taleml

varierer etter alder, kjnn, utdanning,

yrke, familiebakgrunn

6


7/36

7


8/36

Mlmerker

8


9/36

Mlmerker

Mlmerker brukes til analysere endialekt.

Et mlmerke er en egenskap ved en

dialekt, kan vre: Fonologisk(sprklyd) Morfologisk(byning av ord)

Leksikalsk(ord som finnes noen steder) Syntaktisk (srtrekk ved

setningsstrukturen)

9


10/36

Heimfesting av geografiske

dialekter

Man leter etter mlmerker for plassere

en person geografisk

10


11/36

11


12/36

Mlmerker vi bruker vedanalyse

1 Infinitivsformer(danse, synge, vera) 2 Former av personlig pronomenjeg 3 Former av adverbet ikke 4 Palataliserte konsonanter(trnder mannj, ittj,

sladdjer, ballj) 5 Varianter av r(skarre/rulle) 6 Blte konsonanterbdg for ptk 7 Tjukk L 8 Diftongforenklinge for ei, for au/y 9 Retroflekse konsonanterlt (gult osv) 10.Segmentering 11. Trykkforskjeller 12. Tonefall

12


13/36

1 Infinitivsending (verb)

1 Infinitivsformer(ord vi kan sette foran: danse, synge, vera) (se KART)

Et viktigmlmerke:

Noen dialekter har e p alle

Noen dialekter har a p alle

Noen dialekter bruker

e p noen og -ap noen = klyvd infinitiv

13


14/36

Klyvd infinitiv - taleml

Bakgrunnen for dette finnes i norrnt.Jamvekt/trykkforhold i stavelser

Derfor er det 2 grupper verb:

Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjpe,snakke, forlate, sykle, skrive, kjre etc

Gruppe 2: (f verb): leva, vra, lesa,

vita, sova fr klyvd inf

14


15/36

Hva bruker man hvor??

Kopi av skjemaet settes i Protokollen.

15


16/36

2 Former av personlig pronomen

Sr-stlandet(Oslo, Akershus,Vestfold, stfold, deler av Telemark,Buskerud og Oppland: Jei, je, j

Romsdal (Molde) og deler av Nord-Trndelag: i

Resten av landet som nynorsk:eg/g,

16


17/36

3 Former av adverbet ikke

Sr-stlandet og Finnmark/Nord-Troms + deler av Kristiansand,Stavanger, Bergen, Trondheim,

Troms: ikke (men itte nord for Oslo,inte/ente sr for Oslo)

Trndelag: itj (palatalisering og

apokope) Resten av landet har ikkje

17


18/36

4 Palataliserte konsonanter(trnder mannj, ittj, sladdjer, ballj)

Palataliserte konsonanter kan vre:

Nnj: n-lyd i trndersk mann-mannj

Ttj: t-lyd som itte-ittj

Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer

Llj: l-lyd som kveld-kvellj

Dette finnes i trndersk og nordnorske

dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord iHedmark, Oppland, litt sr for Sognefjorden

18


19/36

5 Varianter av r(skarre/rulle)

Tungespiss r (rulle-r)

Skarre-r: fra Risr langs kysten tilSogn. Sprer seg innover i landet.

Resten av landet har tungespiss-r

19


20/36

6 Blte konsonanterbdg for ptk

Finnes langs kysten fra Arendal tilKarmy/Haugesund (pvirket av dansk)

Eks: bten-bden, Kake-kage, sete-sede

MEN: kun mellom vokaler eller i sluttenav ord

20


21/36

7 Tjukk L

Lett gjenkjennelig i stedet for vanlig l,kan ogs vre i stedet for rd (grd,bord)

stlandet, Trndelag og Nord-Norgetil Salten.

Noen steder har l, men ikke rd: Sr-Trndelag, Nordmre, Romsdal, Vang iValdres, srst i Agder

21


22/36

8 Diftongforenklinge for ei, for au/y

Finnes i Trndelag, store deler avHedmark og sr i stfold. Ellers kan detfinnes enkelte steder som Romsdal og

Nordmre Stein-sten, lauv-lv, rys-rs

22


23/36

9 Retroflekse konsonanter

Sammensmelting av rt, -rd, -rn,- rs, -lt

Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult

stlandet, ned kysten til Aust-Agder,Trndelag, Nordmre,Sunnmre (ikkeoveralt) Nord-Norge

23


24/36

Retroflektering:Nr 2 konsonantersmelter til 1 (rt, rd, rn, rs) det blir enretrofleks konsonant

Retroflektert t:Retroflektering for lt:gult, tlte,

24


25/36

10 Segmentering ++

I vestnorsk fra Sogn og srover blir mangesteder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl(fjell/fjedl) vi har ftt et nytt segment

Assimilasjon: Nr 2 konsonantlyder blirlike : Kveld/kvell og sand/sann

Differensiering: Nr en lyd r blir skiftet ut

med ny lyd

d. Barn til badn, og gutadn forgutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)

25


26/36

11 Trykk (trykkforskjeller)

Vanligvis har norsk trykk p frstestavelsen (hybel, andre, vindmlle),lnord kan ha vekslende trykk, som

tunnel. Vestnorske og nordnorske dialekter har

trykk p 2.stavelse (butikk, stasjon)

Trndersk og stnorsk har trykk p1.stavelse (butikk, stasjon)

26


27/36

12 Tonefall

stnorsk og trndersk har lavtone:

_so-la

Vestnorsk og nordnorsk har hytone:

so-la

27


28/36

Det hadde jeg ikke tenkt p...

28


29/36

29


30/36

Hovedinndeling i Norge

1 Nordnorsk

2 Trndersk

3 Vestnorsk (inkl Srlandsk) 4 stnorsk

30


31/36

stnorsk

tjukk -l

klyvd infinitiv

bter, btr(Vestfold) pronomen formene:vi/ossogjeellerjei,

srlig i byene-jellerji

nektingsadverb formene: itte, ente, ibyene som regel ikke

31


32/36

stnorsk (midtlandsk)

klyvd infinitiv og klyvdsvake hunkjnnssubstantiv

tjukk -l

omlydssubstantivene har-a i flertall

1. persons pronomen eri entalle (g), i flertallme/oss (eller me/okkonosv)

32


33/36

Vestnorsk

skarre -r bokstaver erstattes Personlig pronomen eg/ sterk hunkjnn i best. form entall:

kona a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna) E-infinitiv Srland:(vre, finne,)

komme). Fjell - fjedl, kalle - kadla Kvern - kvedn, bjrn - bjdn,

finne - fidna

33


34/36

Nordnorsk: (Tromsml,

Nordlandsk og Helgelandsk)

Palatalisering

Tjukk l.

E(g)/(g), vi/oss,dkk(er), di/dmm

34


35/36

Trndersk

Tjukk l.

palatalisering

Diftongforenkling

Ordforklaringer:

klar = trtt

e i a, etterfulgt av:

e i a, .35


36/36

Kilder

Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug

Eckhoff, Sigrun red. 2008.Norskprotokollen, 3aabTVS

Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema,vg3, Samlaget

Lomheim, Sylfest. 2007. Sprkreisa. Damm forlag

Rskeland m.fl.2008.Panorama, vg3, Gyldendal

36

Documents

Norske Di Alek Ter