øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk skjerm

v i s j o n f o r B Æ r E K r A f T i G L A n D B r U Kø v r E å s G å r D E n

øvre åsgården – visjon FoR BÆREKRAFTiG LAnDBRUK – stenersen gartneri – desember 2012

2

i n n h o L D

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Overordnede føringer for landbruket . . . . . . . . . . . . . 4

Eksisterende forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Dagens situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

Inn i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

Jordbruksområdenes betydning som rekreative arealer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

f o r o r D

Stenersen Gartneri AS, ved Kristin Stenersen og Bjørge Madsen . har engasjert bar bakke landskapsarkitekter as for å synliggjøre dagens arealbruk på Øvre Åsgården og deres visjon for videre utvikling av området i jordbrukssammenheng .

Arbeidet er utført i nært samarbeid med oppdragsgiver som har bistått med lokalkunnskap, entusiasme og faglige innspill .

Arbeidet med rapporten er utført av Kjersti Vallevik Håbjørg og Knut Hallgeir Wik . Rapporten er illustrert av Daniel Ewald, mens Even Reinsfelt Krogh har vært medarbeider i utarbeidelsen, alle ansatt i bar bakke landskapsarkitekter .

Oslo, 20 .12 .12


3

Måle

sto

kk 1

:250

00

01000

20003000

40005000

Meter

Nåvæ

rend

eF

ramtid

igB

EB

YG

GE

LS

E O

G A

NL

EG

G (P

BL

§ 11-7, nr 1)

Bolig

bebyg

gels

eB

olig

bebyg

gels

e

Fritid

sbebyg

gels

e

Sentru

msfo

rmål

Kjø

pesente

r

Forre

tnin

ger

Forre

tnin

ger

Offe

ntlig

elle

r priv

at tje

neste

yting

Offe

ntlig

elle

r priv

at tje

neste

yting

Fritid

s- o

g tu

ristfo

rmål

Råsto

ffutv

innin

g

Næ

ringsvirk

som

het

Næ

ringsvirk

som

het

Idre

ttsanle

gg

Idre

ttsanle

gg

Andre

typer b

ebyg

gels

e o

g a

nle

gg

Andre

typer b

ebyg

gels

e o

g a

nle

gg

Ute

opphold

sare

al

Gra

v- o

g u

rnelu

nd

Gra

v- o

g u

rnelu

nd

Kom

bin

ert b

ebyg

gels

e o

g a

nle

ggsfo

rmål

Kom

bin

ert b

ebyg

gels

e o

g a

nle

ggsfo

rmål

SA

MF

ER

DS

EL

SA

NL

EG

G O

G T

EK

NIS

K IN

FR

AS

TR

UK

TU

R (P

BL

§ 11-7, nr 2)

Sam

ferd

sels

anle

gg o

g te

knis

k in

frastru

ktu

rS

am

ferd

sels

anle

gg o

g te

knis

k in

frastru

ktu

r

Veg

Veg

Havn

Havn

Park

erin

gspla

sser

Park

erin

gspla

sser

Fje

rnveg - T

unnel

Fje

rnveg - P

å b

akken

Hovedveg - T

unnel

Hovedveg - T

unnel

Hovedveg - P

å b

akken

Hovedveg - P

å b

akken

Sam

leveg - P

å b

akken

Sam

leveg - P

å b

akken

Adkom

stv

eg - P

å b

akken

Gang/S

ykkelv

eg - P

å b

akken

Gang/S

ykkelv

eg - P

å b

akken

Lokaltu

rveg - P

å b

akken

Lokaltu

rveg - P

å b

akken

Jern

bane - T

unnel

Jern

bane - T

unnel

Jern

bane - P

å b

akken

Jern

bane - P

å b

akken

Jern

bane - B

ro

Turv

egtra

se (fo

r genera

liserin

g)

Turv

egtra

se (fo

r genera

liserin

g)

Skip

sle

d

GR

ØN

NS

TR

UK

TU

R (P

BL

§ 11-7, nr 3)

Natu

rom

råde

Frio

mrå

de

Frio

mrå

de

Park

Kom

bin

erte

grø

nnstru

ktu

rform

ål

Kom

bin

erte

grø

nnstru

ktu

rform

ål

MIL

ITÆ

RF

OR

MÅ

L (P

BL

§ 11-7, nr 4)

Fors

vare

t

LN

FR

OM

RÅ

DE

R (P

BL

§ 11-7, nr 5)

LN

FR

for tilta

k b

asert p

å g

ård

ens re

ssurs

gru

nnla

g

BR

UK

OG

VE

RN

AV

SJØ

OG

VA

SS

DR

AG

ME

D T

ILH

ØR

EN

DE

ST

RA

ND

SO

NE

(PB

L § 11-7, n

r 6)

Bru

k o

g v

ern

av s

jø o

g v

assdra

g m

ed tilh

øre

nde s

trandsone

Sm

åbåth

avn

Natu

rom

råde

Frilu

ftsom

råde

Frilu

ftsom

råde

HE

NS

YN

SO

NE

R (P

BL

§ 11-8)L

INJE

SY

MB

OL

ER

Pla

ngre

nse

Byg

gegre

nse

Stra

ndlin

je s

jø

Mark

agre

nse

Gre

nse fo

r are

alfo

rmål

TE

GN

FO

RK

LA

RIN

GP

BL § 11 K

OM

MU

NE

PL

AN

EN

S A

RE

ALD

EL

Målestokk 1:25000

0 1000 2000 3000 4000 5000

Meter

Nåværende FramtidigBEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr 1)

Boligbebyggelse Boligbebyggelse

Fritidsbebyggelse

Sentrumsformål

Kjøpesenter

Forretninger Forretninger

Offentlig eller privat tjenesteyting Offentlig eller privat tjenesteyting

Fritids- og turistformål

Råstoffutvinning

Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet

Idrettsanlegg Idrettsanlegg

Andre typer bebyggelse og anlegg Andre typer bebyggelse og anlegg

Uteoppholdsareal

Grav- og urnelund Grav- og urnelund

Kombinert bebyggelse og anleggsformål Kombinert bebyggelse og anleggsformål

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL§ 11-7, nr 2)

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Veg Veg

Havn Havn

Parkeringsplasser Parkeringsplasser

Fjernveg - Tunnel

Fjernveg - På bakken

Hovedveg - Tunnel Hovedveg - Tunnel

Hovedveg - På bakken Hovedveg - På bakken

Samleveg - På bakken Samleveg - På bakken

Adkomstveg - På bakken

Gang/Sykkelveg - På bakken Gang/Sykkelveg - På bakken

Lokalturveg - På bakken Lokalturveg - På bakken

Jernbane - Tunnel Jernbane - Tunnel

Jernbane - På bakken Jernbane - På bakken

Jernbane - Bro

Turvegtrase (for generalisering) Turvegtrase (for generalisering)

Skipsled

GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11-7, nr 3)

Naturområde

Friområde Friområde

Park

Kombinerte grønnstrukturformål Kombinerte grønnstrukturformål

MILITÆRFORMÅL (PBL § 11-7, nr 4)

Forsvaret

LNFR OMRÅDER (PBL § 11-7, nr 5)

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDESTRANDSONE (PBL § 11-7, nr 6)

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Småbåthavn

Naturområde

Friluftsområde Friluftsområde

HENSYNSONER (PBL § 11-8)LINJESYMBOLER

Plangrense

Byggegrense

Strandlinje sjø

Markagrense

Grense for arealformål

TEGNFORKLARINGPBL § 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Målestokk 1:25000

0 1000 2000 3000 4000 5000

Meter

Nåværende FramtidigBEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11-7, nr 1)

Boligbebyggelse Boligbebyggelse

Fritidsbebyggelse

Sentrumsformål

Kjøpesenter

Forretninger Forretninger

Offentlig eller privat tjenesteyting Offentlig eller privat tjenesteyting

Fritids- og turistformål

Råstoffutvinning

Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet

Idrettsanlegg Idrettsanlegg

Andre typer bebyggelse og anlegg Andre typer bebyggelse og anlegg

Uteoppholdsareal

Grav- og urnelund Grav- og urnelund

Kombinert bebyggelse og anleggsformål Kombinert bebyggelse og anleggsformål

SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL§ 11-7, nr 2)

Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Veg Veg

Havn Havn

Parkeringsplasser Parkeringsplasser

Fjernveg - Tunnel

Fjernveg - På bakken

Hovedveg - Tunnel Hovedveg - Tunnel

Hovedveg - På bakken Hovedveg - På bakken

Samleveg - På bakken Samleveg - På bakken

Adkomstveg - På bakken

Gang/Sykkelveg - På bakken Gang/Sykkelveg - På bakken

Lokalturveg - På bakken Lokalturveg - På bakken

Jernbane - Tunnel Jernbane - Tunnel

Jernbane - På bakken Jernbane - På bakken

Jernbane - Bro

Turvegtrase (for generalisering) Turvegtrase (for generalisering)

Skipsled

GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11-7, nr 3)

Naturområde

Friområde Friområde

Park

Kombinerte grønnstrukturformål Kombinerte grønnstrukturformål

MILITÆRFORMÅL (PBL § 11-7, nr 4)

Forsvaret

LNFR OMRÅDER (PBL § 11-7, nr 5)

LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag

BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG MED TILHØRENDESTRANDSONE (PBL § 11-7, nr 6)

Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

Småbåthavn

Naturområde

Friluftsområde Friluftsområde

HENSYNSONER (PBL § 11-8)LINJESYMBOLER

Plangrense

Byggegrense

Strandlinje sjø

Markagrense

Grense for arealformål

TEGNFORKLARINGPBL § 11 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

i n n L E D n i n G

Øvre Åsgården er en del av et sammenhengende og levende jordbrukslandskap som ligger på toppen av raet langs Oslofjorden . Raet strekker seg helt fra Drammen og ut til Jomfruland . Gravhaugene på Borre og andre funn viser at dette området har vært i bruk og bebodd i lange tider - noe som skyldes både nærheten til sjøen som ferdselsåre og lettdyrket jord .

rapporten ønsker å fokusere på at et levende jordbruk ikke bare har betydning som næring, matproduksjon og arbeidsplasser, men også for lokalmiljøet i form av åpne tilgjengelige rekreative arealer og for dyrelivet.

Rapporten er ferdigstillet i samarbeid med Kristin Stenersen og Bjørge Madsen og med samtykke fra parter og naboer .


4

SPECIAL REPORT OF THE

INTERGOVERNMENTAL PANEL

ON CLIMATE CHANGE

MANAGING THE RISKS OF EXTREME

EVENTS AND DISASTERS TO ADVANCE

CLIMATE CHANGE ADAPTATION

SUMMARY FOR POLICYMAKERS

ov E r o r D n E D E f ø r i n G E r f o r L A n D B r U K E T

KlimascenarierI siste utkast til klimaprognose fra FN’s klimapanel – en prognose som strekker seg frem til 2050 – blir det antatt ørkenspredning i deler av middelhavsområdene opp mot alpene, og økt nedbør i nord . For å holde matproduksjonen ved like ved tap av sørlige areal, blir produksjonen i de nordlige regioner desto viktigere . Panelet anbefaler også en omlegging fra energikrevende kjøttproduksjon til mer bærekraftig grønnsaksproduksjon .

Scenariene fra klimapanelet peker på at nedbøren i nordområdene vil øke . Det er derfor ingen grunn til å anta at det vil komme restriksjoner i bruken av grunnvann, i vår del av verden . Ikke mindre er det viktig at vannet som ressurs ivaretas, og at det settes inn store krefter i å behandle avrenning fra jordbruket i et bærekraftig perspektiv .Etablering av lokale rensedammer og åpen fordrøyning vil være svært viktig- ref . St .meld .9, Landbruks og matpolitikken .

st.meld. 9 - Beskytte arealressursene - Produksjon av miljøgoder - Sikre naturmangfoldet - Klimautfordringene - landbruket er en del av

løsningen - Redusere forurensning fra jordbruket

Stadig mer bevisste forbrukere krever at både myndigheter og aktørene i verdikjedene ytterligere må vektlegge faktorer som forbrukertillit og god informasjon om spørsmål knyttet til produksjon, kvalitet, opprinnelse og sunnhet. I en tid med økende helseutfordringer knyttet til kosthold er det viktig at forbrukerne har tilgang til god og tilstrekkelig informasjon om matvarer og kosthold.

Med økt inntektsnivå endres også etterspørselen fra forbrukere. For noen varegrupper betyr det tilbakegang, for andre varegrupper betyr det vekst og nye muligheter. Et gjennomgående utviklingstrekk er at forbrukere er opptatt av større mangfold og deler av forbrukersegmentet kan være villig til å betale mer for varer som oppfattes å ha tilleggsverdier. Økt velferd fører til at spekteret av varer og tjenester som landbruket tilbyr forbruker og samfunn kan økes. Opplevelser og omsorg er eksempler på områder der det ligger et stort potensial for landbruket til å tilby gode og innholdsrike tjenester.

Utfordringer knyttet til miljø, klima, helse og dyrevelferd står i dag høyt på den politiske dagsorden i alle industriland. Oppfølging av nye forutsetninger og krav er en nødvendig forutsetning for videre utvikling i landbruket og matindustrien, som i alt næringsliv, men kan også være kostnadsdrivende. Samtidig har landbruket ofte nokså unike fortrinn ved at næringen gjennom egen produksjon også kan levere fellesgoder.

En større andel av befolkningen bor i byer og færre er sysselsatt i primærnæringene. Samfunnets syn på hva som er landbrukets oppgaver utvides, fra å være en ren produsent av råvarer og tjenester til også å produsere en rekke fellesgoder. Verdien av fellesgodene kan øke, noe som er knyttet til at samfunnet ikke ønsker at disse godene skal reduseres eller forsvinne.

Formålet med landbruks- og matpolitikken er å oppfylle vedtatte samfunnsmessige mål. På noen områder kan politikken ha forholdsvis stor gjennomslagskraft. Norge skiller seg for eksempel klart fra sammenlignbare naboland ved å ha landbruk over hele landet, og også langt mot nord. Vi har også utviklet og ivaretatt en særegent god helsestatus for dyr og planter, som få andre land kan måle seg med.

På andre områder vil landbruks- og matpolitikken være én blant flere faktorer som samlet danner mulighetene for samfunnsmessig måloppnåelse. Tilgang til teknologi, økonomisk utvikling og nivå, helseutfordringer og forbrukernes etterspørsel er blant forhold som i stor grad vil være premissdannende for landbruks- og matpolitikkens mulighetsområde. Videre må ulike hensyn og mål balanseres. Importkonkurranse, utviklingstrekk i verdikjedene, miljø, klima og dyrevelferd er eksempler på slike hensyn.

For å være best mulig rustet til å møte morgendagens utfordringer, vil landbruket og matproduksjonen fortsatt endre seg som følge av endringer i marked, teknologi og kunnskap. Store endringer nasjonalt og internasjonalt, blant annet siste års matkriser og framtidige klimaendringer, kan i årene framover gi norsk landbruk og matproduksjon nye rammebetingelser. Endringer i priser og produksjonsforhold samt endringer i holdninger til mat som et grunnleggende gode, kan også gi nye muligheter for norsk matproduksjon. Potensialet for næringsutvikling som ligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenester basert på landbrukets ressurser, må utnyttes. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette mangfoldet av ressurser, i et samfunn med høyt lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigste utfordringene framover.

Regjeringen legger til grunn at utviklingen av en vellykket, offensiv og positiv landbruks- og matpolitikk må ta utgangspunkt i og hensyn til de nasjonal og globale utviklingstrekk, muligheter og begrensninger som er beskrevet ovenfor. På bakgrunn av dette legger Regjeringen fram melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.

1.2 Overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikkDe fire overordnede målene for norsk landbruks- og matpolitikk er Matsikkerhet, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk, jf. figur 1.1.

Matsikkerhet, i tråd med FN sin definisjon, videreføres som et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk. All mat som omsettes i Norge skal være trygg. Nok og trygg mat skal danne grunnlag for at befolkningen kan sette sammen et fullgodt kosthold. De tre øvrige overordnede målene bygger alle opp under matsikkerhet. Å ta i bruk landbrukets ressurser over hele landet, ivareta produksjonsgrunnlaget og legge til rette for konkurransedyktige verdikjeder er nødvendig for å kunne produsere mat til egen befolkning. Regjeringen legger tilgrunn at produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte og at næringen fortsatt skal ha en god produktivitetsvekst.

Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet, og bidrar til verdiskaping gjennom produksjon av varer, tjenester og fellesgoder. Landbruk over hele landet er et overordnet mål for norsk landbruks- og matpolitikk og skal bidra til at landbrukets rolle i distriktene videreføres og videreutvikles. For å økeproduksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes, gjennom et landbruk over hele landet. Regjeringen legger vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite.

Innen jordbruk, skogbruk, reindrift og bygdenæringer finnes det i dag et stort antall verdikjeder, som må være konkurransedyktige for å bidra til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det store muligheter for økt verdiskaping og utvikling av attraktive og konkurransedyktige virksomheter basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Økt verdiskaping er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor og et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.

I en verden med økende press på naturressursene, befolkningsvekst og klimaendringer er det avgjørende at ressursene blir brukt på en miljømessig bærekraftig måte, for å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat for et fullverdig kosthold, samt andre varer og tjenester. Norsk landbruk produserer miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold, og bidrar til opptak og lagring av

Page 3 of 201 Matproduksjon for framtiden - regjeringen.no

18.12.2012http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-2011...

karbon. Samtidig påvirker norsk landbruk det biologiske mangfoldet i negativ retning og er selv en kilde til forurensning til luft, jord og vann. Produksjonen må tilpasses de rammene som naturen selv setter, og landbruket må ta sin del av ansvaret for å redusere forurensning og klimagassutslipp, og for å ivareta det biologiske mangfoldet. Bærekraftig landbruk er et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.

Figur 1.1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk1

1 Figur 1.1 illustrerer hva som er de viktigste områdene under hvert overordnet mål. Dette er ikke en uttømmende lister med alle delmål, tiltak og strategier som blir presentert i meldingen. Alle områdene er nærmere beskrevet videre i kapittel 1. Områdene som er beskrevet vil i mange tilfeller virke mot flere overordnede mål, som f.eks. konkurransedyktige verdikjeder, som ikke bare er en forutsetning for verdiskaping, men som også er nødvendig for å kunne produsere mat og for ha landbruksnæring over hele landet. Plasseringen av områdene i figur 1.1 er gjort med utgangspunkt i en vurdering av hvor hvert område har sin viktigste funksjon, selv om de har sentrale funksjoner også i forhold til andre overordnede mål.

Målene vil i stor grad virke inn på hverandre, gjennom å være sammenfallende og forsterke hverandre, eller være motstridende, på kort eller lang sikt. Avveininger mellom mål er nærmere omtalt i kapittel 1.7.

Overordnede mål og fellesgodeproduksjonVed siden av å produsere varer og tjenester for et marked, er norsk landbruks- og matsektor leverandør av en rekke fellesgoder, dvs. goder som ikke kan omsettes i et marked. De fire overordnede målene som er beskrevet ovenfor nås gjennom at sektoren produserer en kombinasjon av fellesgoder og andre varer og tjenester. Eksempler på fellesgoder er matsikkerhet, bosetting, kulturlandskap og jord og skog som karbonlager. De fleste av fellesgodene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med produksjonen av ordinære landbruksvarer og -tjenester. Klimaendringene har gitt en økt erkjennelse av landbrukets fellesgoder som en positiv effekt av landbruksproduksjonen. I Norge ligger dette mangesidige (multifunksjonelle) landbruket til grunn for utforming av landbruks- og matpolitikken, slik at den medvirker til at den samlede produksjonen av varer, tjenester og fellesgoder gir størst mulig bidrag til samfunnet. På grunn av den nære sammenhengen mellom produksjon av landbruksvarer og -tjenester og fellesgoder vil mange virkemidler virke mot flere mål.

1.3 MatsikkerhetÅ produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Regjeringen anser nasjonal matproduksjon fra land og sjø for å være et fundament for nasjonal matsikkerhet.

Under FNs mattoppmøte i 1996 ble Matsikkerhet i bred forstand definert som «når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse». Denne definisjonen ligger til grunn for Matloven i Norge og for omtalen av matsikkerhet i landbruks- og matmeldingen.

Kostholdet i Norge skal fremme god helse, som omtalt i Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011–2015) og den tverrdepartementale Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011). Viktige målsettinger i ernæringspolitikken er å endre kostholdet i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og å redusere sosiale forskjeller i kostholdet. Landbruks- og matmeldingen berører deler av ernæringspolitikken som har sammenheng med matvarenes sammensetning og mattilbudet.

Norge er netto eksportør av matvarer. Hvert år produseres det 20 ganger norsk konsum av fisk i Norge, hvis vi ser på kvantum produsert. Norge er den nest største eksportør av sjømat i verden, og i 2010 ble det eksportert om lag 2,6 mill. tonn sjømat til en verdi av 54 mrd. kroner, til mer enn 150 land. Norsk sjømat bidrar til matsikkerhet nasjonalt og globalt. Bærekraftig ressurs- og havbruksforvaltning og norsk fiskeri- og havbruksteknologi bidrar indirekte til global matsikkerhet, og norsk forvaltningskompetanse er i stor grad etterspurt internasjonalt. Norsk matsikkerhet er avhengig av nasjonal produksjon både på land og i sjøen. FAO anslår at fiske og havbruk i dag dekker om lag 8 pst. av matbehovet globalt. I landbruks- og matmeldingen er omtalen av mat i all hovedsak knyttet til landbasert mat og matproduksjon.

Page 4 of 201 Matproduksjon for framtiden - regjeringen.no

18.12.2012http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-2011...

Meld. St. 9(2011–2012) Melding til Stortinget

Landbruks- og matpolitikkenVelkommen til bordsTilråding fra Landbruks- og matdepartementet 2. desember 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Vis detaljert innholdsfortegnelseForkortelser1 Matproduksjon for framtiden2 Utviklingstrekk og rammebetingelser3 Trygg mat og god dyrevelferd4 Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for mat

5 Matmangfold og næringsutvikling6 Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for skog og tre7 Reindriftsnæringen8 Et løft for bygdenæringer9 Miljø og arealressurser i landbruket10 Eiendoms- og bosettingspolitikk11 Rekruttering, kunnskap og innovasjon12 Forenkling og forvaltningTilråding

Innholdsfortegnelse Søk i dokumentet

Page 1 of 1

Meld. St. 9 (2011–2012) - regjeringen.no

18.12.2012

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-2011...


5

Eivinn Fjellhammer

Oversikt over

Næringsmiddelindustrien

i Vestfold

L a n d b r u k e t sUtredningskontor

INTERNNOTAT – 2012

Næringsmiddelproduksjon i VestfoldDrivverdig matjord i Norge får en enda større verdi sett i lys av klimascenariene fra FN’sklimapanel - også for et antatt større geografisk område enn Norge. Betydningen av matproduksjon lokalt i Vestfold underbygges ytterligere av rapporten om ‘Oversikt over næringsmiddelindustrien i Vestfold’, som er utarbeidet av Landbrukets Utredningskontor. Rapporten peker på Vestfold sin betydning i Norge som matprodusent, og at for næringsmiddelindustrien i Vestfold er det helt nødvendig at den forsynes med lokale råvarer.

18 Næringsmiddelindustri i Vestfold

5 OppsummeringDet er den store hagebruksnæringen og kornproduksjon som skiller Vestfold fra resten av landet. Grønnsaksproduksjon krever høy kvalitet på jordsmonnet og lang vekstsesong, og her er Vestfold i en særstilling. Vestfold er blant annet det nest største potetfylket, etter Hedmark (SSB 2012a). I kornproduksjon er Vestfold en del av Viken området, som produserer om lag 60 prosent av den samlede kornproduksjonen i Norge. Vestfold omfavner om lag 9 prosent av det nasjonale kornarealet og 19 prosent av landets matkornareal (SSB 2011). Sett i sammenheng med at Vestfold er landets nest minste fylke, med 0,6 prosent av Norges areal, må andelene i tabell 1.1 vurderes som høye, og legger grunnlag for deler av næringsmiddelindustrien i fylket. 19 prosent av arealet i Vestfold er jordbruksareal, mens fylket er i omfavner 4 prosent av landets samlede jordbruksareal (SSB 2012c). Næringsmiddelindustrien i Vestfold er en stor arbeidsgiver i fylket, og bidrar med betydelig verdiskapning. Over 2600 arbeidsplasser og en omsetning på 13 mrd. kan knyttes til næringsmiddelindustrien i Vestfold. I tillegg gir næringen ringvirkninger til tilstøtende næringer som transport mm.. Flere store landsdekkende aktører har etablert større anlegg i fylket, som i vesentlig grad bidrar til sysselsettingen og omsetningen i næringen. Industri tilknyttet foredling av kjøtt, meieriprodukter, frukt og grønt, og egg, har lokalisert seg i Vestfold. Næringsmiddelindustrien i Vestfold er kjennetegnet ved at både landsdekkende aktører

og vellykkede lokale produsenter har etablert seg, med både volum- og nisjeproduksjon. Næringsmiddelindustrien i Vestfold er allerede stor i forhold til mange andre fylker, både i absolutt størrelse, og i forhold til fylkets areal. Det er det fortsatt rom for vekst i næringen, da sentrale aktører blant annet mener det er rom for å etablere fjørfeslakteri i Vestfold.

Det er avgjørende å ivareta rammevilkårene til den eksisterende næringsmiddelindustrien, blant annet ved å tilrettelegge mht. samferdsel (kommunikasjon og logistikk), bidra til tilgang på kvalifisert arbeidskraft og muligheter til å ekspandere virksomhetene.

En forutsetning for næringsmiddelindustrien i Vestfold er at det er tilførsel av råvarer fra regionen. Rammebetingelsene til jordbruket er derfor også en avgjørende komponent i en strategi for næringsmiddelindustrien i Vestfold.

øvrE åsGårDEn – VISJON FOR BÆREKRAFTIG LANDBRUK – Stenersen Gartneri – desember 2012

6

stenersen Gartneri

E K s i s T E r E n D E f o r h o L Dviktig jordbruksjordØvre Åsgården er en del av et enormt jordbruksområde som strekker seg på raet langs Oslofjorden . Den lette, sandholdige morenejorda er ideell for grønnsaksdyrkning da jorda blir tidlig varm . Den er naturlig godt drenerende, og er tidlig klar for dyrkning om våren . Grunnvannspeilet er stabilt og riktflommende.

Egnethet for matvareproduksjonI tillegg til de gode jordbunnsforholdene, god vanntilgang, og det gode klimaet ligger Øvre Åsgårdens sentralt ved Hortensveien, og i rimelig avstand til hovedstaden . Transport av varer og tjenester må optimaliseres, og nærhet til store markeder er ikke uvesentlig .

v E r D i K A rT L A n D B r U K

Kilde: http://kart.tonsberg.kommune.no/webinnsyn/


7

rike biotoperNøkkelbiotop og naturvernområde viser registreringer av salamandere i Sembsjøen . Salamandere er oppført som sårbare på den nasjonale rødlista . Ellers viser viltkartregistreringer at det er godt med klovdyr som er naturlige å finne i områder som har en blanding av skog, kratt og åpne jordbruksarealer .

Sembsjøen er en nøkkelbiotop. Kilde: http://kart.tonsberg.kommune.no/webinnsyn/

n ø K K E L B i oTo p o G n AT U rv E r n o m r å D E v i LT K A rT


8

stenersen Gartneri

Kild

e: ht

tp://

kart

.tons

berg

.kom

mun

e.no

/web

inns

yn/

Beite for sau og en okse

sembsjøen

fjugstaddammen

fugleredeskogen og tidligere beite

hortensveien rv 19

Areal for kompostering

Griseinnhegning

Området rundt Øvre Åsgården er både preget av aktivt jordbruk, og av at mindre enheter ligger brakk og er i ferd med å gro igjen . Skogsområdene har stort sett stått urørt men er tildels blitt større ved at tidligere beitemark er vokst igjen .

Eksisterende gårdsveier og mindre stier er fortsatt i bruk, og benyttes av lokalbefolkningen for rekreasjon og som en del av gangveinettet .

Stenersen Gartneri driver i dag en omfattende grønnsaksproduksjon på egne og leide arealer, både på Øvre Åsgården og andre lokasjoner i kommunen . Foredling av grønnsakene skjer på gården . I de mest

DAG E n s s i T UA s j o n

intensive produksjonsperiodene har driften en stor produksjon av organisk avfall .

Gartneriet har de siste årene tatt i bruk en komposteringsmetode som gir hurtig omdanning, og forbrenning av organisk materiale, samtidig som det gir minimalt med luktforurensning . Tidligere har lukten fra råtnende organisk avfall vært problematisk for både naboer og turgåere . Den nye komposteringsmetoden åpner opp for at komposteringen kan flyttes rundt på egne arealer, og brukes som en effektiv jordforbedringsmetode, da vekstskifte er nødvendig i grønnsaksproduksjon .

Avrenning fra jordene har delvis vært ført i rør, og delvis i åpne grøfter frem til Sembsjøen og Fjugstaddammen . Dette har vært med på å holde dammene store og stabile og har gitt gode levevilkår for bl .a . salamandere .

Gartneriet har bestander av høner, gris og sau, samt en enslig miniokse, som beiter og holder nede krattvegetasjon for å forhindre gjengroing . Sammen med komposteringen, har dyrene en tiltenkt rolle i forbedringen av matjordsjiktet på arealer hvor forekomster av grus og matjord har blitt tatt ut, og solgt av tidligere eiere .


9


9i n n i f r E m T i D E nEn forutsetning for et drivverdig og bærekraftig norsk landbruk er at de enkelte enhetene drives effektivt og ressursbesparende . For å oppnå dette er det mange forutsetninger som må være til stede . - Tilgang på arealer som ligger i nærheten av

foredlingsbedriften - Inngå i et samarbeid med andre lokale produsenter

om vekseldrift for å unngå utarming av jord - Ha systemer for å ivareta eget organisk avfall - Ha vannrensesystemer og muligheter for

fordrøyning av vann til bruk i vanningsøyemed - Ha korte avstander til innkjøpere eller effektive

måter for transport

I sin visjon for en fremtidig gartneridrift ved Øvre Åsgården ønsker Kristin og Bjørge å samarbeide med naboer om istandsetting av nærliggende jorder for vekselbruk . Ved å tenke strategisk med tanke på vekseldrift, vil lokal husdyrdrift kunne kvitte seg med husdyrgjødselen uten større kostnader og avlingspotensialet forbedres . Effektiv kompostering av eget avfall flyttes rundt i takt med vekstskifte.

De søker kontinuerlig etter gode, biologiske dyrkningsmetoder som reduserer behovet for bruk av sprøytemidler. Overflatevann ønskes samlet i en serie dammer, koblet sammen med overvannsgrøfter, for fordrøyning og rensing .

Ved å bruke beitedyr i randsoner og skogsteiger holdes skogsområdene åpne og de forblir attraktive for lokalbefolkningen . Stiene holdes ved like og det bygges mindre klopper og bruer for å gjøre randsonene tilgjengelige i perioder med mye nedbør .

Nye randsoner og utvidelse av de eksisterende, stanser jordflukt og styrker det biologisk mangfold. Lysåpne åkerkanter gir en fremvekst av blomsterende planter som i tur tiltrekker insekter . Som i sin tur blir en del av næringskjeden for større byttedyr .

Eksisterende sti justeres

fulldyrket teig

oppsamlingsdam

oppsamlingsdam

Overflatevann renses og fordrøyes i dammer

Dam samler overvann fra omkringliggende skogarealer

ny sti ny sti


10j o r D B r U K s o m r å D E n E s B E T y D n i n G s o m r E K r E AT i v E A r E A L E r

Jordbruksareal har en dobbel betydning og verdi! På den ene siden skal driften av arealene sørge for livsviktig mat for mennesker og dyr . På den andre siden er det åpne jordbrukslandskapet en særlig viktig arena for aktivitet av lokalbefolkningen . De åpne jordene er allment tilgjengelig i hele vinterhalvåret og driftsveier langs jordekanten og i skogen er en viktig del av turstinettet i sommerhalvåret, og ofte en del av løypenettet om vinteren . For at veiene og stiene skal holdes åpne er de avhengig av at noen sørger for å drifte de . Et gårdsbruk som ikke lenger innehar funksjoner vil heller ikke være tjent med å bruke tid og krefter på å holde slike forbindelser oppe .

Delvis er jordbruksarealene stengt for benyttelse i vekstsesongen . Etablering av randsoner åpner for etablering av stisystemer som ikke er i konflikt med produksjonsarealene og driften . Stisystemer som svinger forbi beiteareal og vannrensingsanlegg er ytterligere med på å gi innholdsrike og varierte opplevelser til små og store turgåere .

stier og forbindelser


11s A m m E n D r AGStenersen Gartneri har frem til i dag hatt en intensiv drift og stor grønnsaksproduksjon . Dette ønsker de å fortsette med .

De har iverksatt mange tiltak for å gjøre produksjonen effektiv . De har utvidet egne teiger for å få større sammenhengende, drivverdige arealer . De har tatt i bruk økologiske dyrkningsmetoder for å unngå unødig sprøyting . Eksisterende grøfter for fremføring av overflatevann holdes åpne manuelt. De arbeider aktivt med etablering av nye grøfter, og organisk avfall komposteres for å unngå luktproblematikk .

I utgangspunktet er dagens intensive jordbruk basert på stor produksjon av få arter - monokulturer . Ved intensiv dyrkning vil monokulturer over tid utarme jorda og gjøre den utsatt for sykdom . Stenersen praktiserer aktivt vekstskifte av arealer i samarbeid med andre grønnsaksdyrkere og kornprodusenter . Dermed motvirkes ulempene ved dyrking av monokulturer .

I tillegg har de etablert beite på gjengrodde arealer som ledd i rehabilteringen av matjordsjiktet, gjenåpnet gamle stier og de renser gårdsdammene for å sikre arealer for fordrøyning av overflatevannet.

I fremtiden ønsker de å samle alt vann i en serie dammer for biologisk rensing . Grøftene legges i ytterkant av jordene og plantes til, for etablering av randsonevegetasjon .

Randsonen gir ikke bare rom for overvannshåndteringen, men også plass for stisystemer som gjør at lokalbefolkningen kan nytte stiene uavhengig og uten konflikt med driften. Randsonen fungerer også som viltkorridorer, og ved at de gir større og mindre skapninger plass for bevegelse og tilhold .

Design

øVre åsgården visjon bærekraftig landbruk skjerm