Upload
others
View
5
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
10.02.2021 tone & svein
Å lære å bruke
• Generelt om læring, informasjon og kunnskap
• Kontekster for læring, analogt og digitalt
• Flytsone og kontroll• Csikszentmihalyi, Karasek & Thoerell
• Fra novise til ekspert – læringsprosesser, • Dreyfus & Dreyfus
• Oppmerksomhet og distraksjon• Molander, Aagaard
• Taus og handlingsboren kunnskap
• Polanyi
• Digitalt håndverk
• Wroblewski og Sennett1
Å lære å sykle enhjuls-sykkel
• Instruksjonsvideo: Begynnelsen• https://www.youtube.com/watch?v=ePp8y8pV7
0w
• Mannen som sykler til jobben på ett hjul• Https://tv.nrk.no/serie/norge-
rundt/2021/DVNR04000521/avspiller
• Forfatteren Erlend Loe sykler også på ett hjul og har skrevet en enhjulssykkelodyssé• https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/g7Qe
lA/det-foeles-som-jeg-har-kastet-bort-aar-av-livet-mitt
10.02.2021 tone & svein 2
https://www.youtube.com/watch?v=ePp8y8pV70whttps://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/2021/DVNR04000521/avspillerhttps://www.aftenposten.no/amagasinet/i/g7QelA/det-foeles-som-jeg-har-kastet-bort-aar-av-livet-mitt
Læring• Den forming av evner, kunnskaper, ferdigheter, handlingsvalg og verdier
som gjør oss velfungerende og gir oss muligheter innenfor en bestemt sosial og kulturell sammenheng
• Noe vi søker og gjør ved å gå på skole, ta utdanning, studere, ta videreutdanning, gå på kurs osv.
• Noe som skjer uformelt og mer subtilt gjennom erfaring, sosialisering og oppdragelse
• Noe som kan ha form av underbevisste og noen ganger motstrebende tilpasninger (disiplinering)
• I læringsprosesser er vi både handlende og velgende subjekter og ”objekter” for andre menneskers vilje og offer for samfunnets strukturelle tvang.
10.02.2021 tone & svein 3
Påstander om brukeres formbarhet
• Vi er det vi har – når tingene vi disponerer i hverdagen forandrer seg, endres vi
• Vi er det vi gjør – når praksiser og hverdagsvalg endres, sosialiseres vi som en følge av disse valgene
• Vi er språket vårt – når ord og talemåter endres, følger tankemåtene etter
• Vi er det vi leser og lærer – vår bagasje av kunnskap og dannelse former hvordan vi tenker og handler
• Vi er vårt samspill – når måtene vi er sammen med andre på endres, blir vi også ”nye”
• ”We are how we read”: Lese og læremåter former vår fortolkningsevne og kognitive orientering - PP former både formidlere og publikum
10.02.2021 tone & svein 4
Informasjon, kunnskap og klokskap
10.02.2021 tone & svein
En uendelig stor, kompleksog lett tilgjengelig verden av
informasjon
Den bearbeidede ogmeningsbærende kunnskap brukere
disponerer, basert på intelligent utvelgelse og velorganisert
informasjon
Brukeres klokskap er den kunnskap som omsettes i hensiktsmessig bruk og
materialiseres i fornuftigeløsninger og gode praksiser
5
Nye kontekster for læring
• Nytten (læringsutbyttet) av digital læring er betinget av bruken; verktøyet som
brukes, bruksrelasjonene, den konkrete brukssituasjon og den større -kontekst
• Digitale læringsverktøy kan skreddersys til brukernes forutsetninger og
preferanser, deres tekniske utstyr og geografiske plassering
• Digital læring kan i like høy grad skje mellom brukere innbyrdes (horisontalt)
som fra eksperter til de som skal ”læres opp” (vertikalt)
• Digital læring gjør læringen mindre avhengig av geografisk plassering og skjer
på tvers av landegrenser og kulturer
• Digitale medier øker mulighetene for å kunne leke seg til læringsutbytte og
kombinere læringsmåter og –metoder på en fleksibel måte
10.02.2021 tone & svein 6
Csikszentmihályi om flytsonen
10.02.2021 tone & svein 7
Mihály Csikszentmihályi (1990). Flow: The Psychology of Optimal Experience. Harper & Row
Karasek og Thoerells krav-kontrollmodell
Lav Høy
Høy Slapp/avslappet, lite utfordrende
Aktiv, krevende, autonom, forståelig
Lav Passiv, rutinisert Stress, presset, styrt, slitsom, uforutsigbarU
tøve
ren
sko
ntr
oll
De krav som stilles til utøvelsen
De strukturelle forutsetningene for mestring i utøvelsen av en virksomhet (bruk) er god balanse mellom krav og kontroll
Betingelsefor økendemestring
Betingelsefor økendestress
10.02.2021 tone & svein 8
skill level components perspective decision commitmentnovice context free none analytic detached
advanced beginner
context free & situational none analytic detached
competent context free & situational chosen analytic detached understanding & deciding; involved outcome
proficient context free & situational experienced analytic involved understanding; detached deciding
expert context free & situational experienced intuitive involved
• Stuart E. Dreyfus (2004). The Five-Stage Model of Adult Skill Acquisition. Bulletin of Science
Technology & Society 24, nr. 3, s. 177-181.
• Stuart E. Dreyfus & Hubert L. Freyfus (1980). A Five-Stage Model of the mental Activities
Involved in Directed Skill Acquisition. Operation Research Center, University of California,
Berkeley, 18 s.
Dreyfus & Dreyfus: Fra novise til ekspert
Tiltrukket av distraksjonenKilde: J. Aagaard, 2015
• Hva slags prosesser ligger til grunn for at en lar seg distrahere av digitale dingser og medier?
• Forklaringene på dette setter tradisjonelt søkelys på kognitive prosesser
• Et alternativ er en mer fenomenologisk tilnærming der en fokuserer på digitale praksiser som kroppsliggjorte
• Surfing på nett er “vanedannende” og noe som får preg av automatikk (før-bevisst)• The problem is that when you open the Internet, the first thing that pop up are
Facebook and You Tube and a couple of other sites. So you’re quickly caught up in it. Aagaard 2015:93
• Undervurderer vi betydningen av kroppsliggjorte praksiser og de vaner (og uvaner) vi utvikler? • Kan hendenes bevegelse (over)styre tankene like mye som omvendt?
10.02.2021 tone & svein 10
10.02.2021 tone & svein 11
Pause...............
Kunnskap i handlingKilde: Molander 2000
• Kunnskap er en form for oppmerksomhet• Amatøren som skal lære å spille et instrument sin største synd er å bare lytte til det
han sjøl spiller. Det viktigste er kanskje ikke imitasjonen, men å lytte oppmerksomt (Molander, s.13)
• Hva skiller teoretisk og praktisk kunnskap?• Teoretisk kunnskap er foranderlig og usikker, den er ikke definitiv og kan aldri være
definitivt riktig eller feil• Praktisk kunnskap er definitiv og håndgripelig. • Å motta kyndige råd veier like tungt som materialer og verktøy. De gamle
(forgjengerne) var aldri dårligere, men hadde mer begrensede ressurser. (Molander s.15)
• Håndverk er ikke et rent kroppsarbeide• Håndverkets praksis består av en serie handlinger som innebærer en rekke former for
stillingtaken og krever mobilisering av mye mental energi. (Molander, s.15)
10.02.2021 tone & svein 12
Håndlag: Fingerferdighet tar ulike former
Kunsten å skrive en SMS i rasende fart på en smarttelefon
10.02.2021 tone & svein 13
Knivmaker Terje Karlsen
Å sage en plankeUtgangspunkt for å forstå hva tekniske ferdigheter er:
- Profesjonell bruk av verktøy
- Synergien mellom praktiker, verktøy og materiale
- Koblingen mellom persepsjon og handling
Arbeidsoperasjonens gang er prosessuell, men ikke
suksessiv, dens ulike steg flyter over i hverandre.
Stegene i plankeskjæring er
1. Gjøre seg klar (“getting ready”)
2. Sette i gang (“setting out”) Sannhetens øyeblikk
3. Holde det gående (“carrying on”)
4. Avslutte, som også er en ny begynnelse
“my hand is not so much used as brought into use”
“only the body remembers”
“The saw relies on the hand for its story to be told”
”Where the tool has its stories, the hand has its
gestures.” (Ingold 2011:51-62)10.02.2021 tone & svein 14
Historien om en “mislykket” ting
•Tingenes funksjon ligger ikke i deres egenskaper, men i historiene eller fortellingene de lager (Ingold 2011)
• Et ”samarbeidsprosjekt” som har vært vanskelig
• Respekt for den personlige håndverkskunnskapen
• Påminnelse om ”the workmanship of risk” som kandefineres slik; "using any kind of technique or apparatus, in which the quality of the result is not predetermined, but depends on the judgment, dexerity, and care which the maker exercises as he works” (David Pye 1968/2002)
• ”Design is the idea and workmanship is what creates the product”• https://medium.com/not-so-different-emerging-digital-craft-practices/david-pye-the-nature-and-art-of-workmanship-be0620f95aa9
10.02.2021 tone & svein 15
https://medium.com/not-so-different-emerging-digital-craft-practices/david-pye-the-nature-and-art-of-workmanship-be0620f95aa9
En annen dans: Kroppsliggjort kunnskap
• Hvordan utføres bevegelser i arbeid på en måte som er best for kroppen i det lange løp?
• Bevegelsesmønstre er en form for praktisk og kroppsliggjort kunnskap som i begrenset grad kan uttrykkes verbalt
• Personen vender seg bort fra kroppen og henimot verden og oppfattelsen er betinget av hvordan denne verden oppfattes
• Båtbyggere følger bestemte prosedyrer der ulike deler av arbeidsprosessen må utføres i en bestemt rekkefølge og de må delvis gjøres i sammenheng, noe som umuliggjør pauser til fastsatte tider
• Pausen er en anledning til å se tilbake og vurdere det som er gjort og foregripe det som skal gjøres
• Forbindelsen mellom produktkvalitet og bevegelseskvalitet er et sentralt trekk ved tradisjonell båtbygging
• Kilde: Moe 2009:101-107
10.02.2021 tone & svein 16
Handlingsbåren kunnskapKilde: https://www.nrk.no/mr/xl/mennesket-og-verktoyet-horer-sammen-1.12839736
Kunnskapen i kroppenJon Godal kan mye om bruken av tre, om alt som er laga av mennesker, med hender og redskap og hode.– Tanke og kropp, hode og hender henger sammen. Vi lærer når vi gjør.Han så det tidlig og skjønte at det var viktig. Det måtte få et eget begrep; "handlingsbåren kunnskap". Jon var ung tømmerhogger og la merke til at han som kjørte tømmeret hadde en egen måte å bevege seg på, han dansa nesten med tømmeret, letta litt på det, rulla det og plutselig var alt på plass, klart til å kjøres på sleden.En dag hadde tømmerkjøreren med seg sønnen sin på fem år. Han gikk bak og gjorde likedan som faren, letta og dansa og herma faren sine bevegelser. Jon skjønte at dette er kunnskapsoverføring, det å gå foran og vise, det å gå bak og herme. Vi vet det ikke alltid selv, men kunnskap fins i kroppens bevegelser.
Torgeir Leivdal fra Surnadal har lært tradisjonshandverk i tre år.– Noe av det nye vi leter etter, har vært oppdaga og gjort på gode måter før, sier han. Han tror at kunnskapen fra tidligere generasjoner kan brukes til å forbedre byggebransjen, for eksempel til å jobbe på mer miljøvennlige måter.Han har kjøpt ei øks, men skaftet var ikke bra nok, så han har laga et nytt. Det er av sterkere ved, fra nederst på treet, helt nede mot rota.– Treet står og svaier i vinden, ikke sant, og da blir den sterkeste veden helt nederst. Og den største strekk-belastningen er ytterst på stammen. Så emnet til et godt økseskaft finner du nederst ved rota, ytterst mot barken.Retningen på årringene er også viktig, de skal stå i samme retning som øksehammeren, mot trykket som kommer når en hogger. (…....)– Det er ikke slik vi tror, at ei øks er ei øks og ei sag er ei sag.
10.02.2021 tone & svein 17
https://www.nrk.no/mr/xl/mennesket-og-verktoyet-horer-sammen-1.12839736
Kjennetegn ved bevegelsene i tre typer arbeidssituasjonerHentet fra Moe (2003), lett modifisert av S.H.
Tid Rom
Tradisjonelt håndverk
(Båtbygging og muring)
• Fleksibilitet
• Kontinuitet
• Forutsigbarhet
• Helkroppsbevegelse
• Variasjon
• Sammenheng bevegelseskvalitet og produktkvalitet
Tradisjonell
industriteknologi
(Filetering,
fiskeindustrien,)
• Oppdelt kontinuitet
• Tidspress
• Krysspress
• Kroppen som støttefunksjon
• Ensidighet
• Delvis frikobling bevegelseskvalitet og
produktkvalitet
Informasjonsteknologi
(Saksbehandling,
forsikringsselskap)
• Oppstykkethet
• Effektivitet
• Uforutsigbarhet
• Kroppslig tilbaketrekning og symbolske forflytninger
• Ensidighet
• Frikobling bevegelseskvalitet og produktkvalitet
10.02.2021 tone & svein 18
David Wroblewski (1991). The Construction of Human-Computer Interfaces Considered as a Craft. John Karat (red) Taking Software Design Seriously. Academic Press, s. 1-19.
1. a craft is any process that attempts to create a functional artifact without separating design from manufacture
2. the distinction between tools and materials dissolves
3. creating software is sometime a craft. Creating a human-computer interface is usually and perhaps always always a craft
• A designer makes things. ... Typically, his making process is complex. There are more variables ... than can be represented in a finite model. (s. 9, Schön-83: 78)
• the modern designer (is) one who struggles to change systems whose behavioral properties are often too complex to fully understand, who must resort to in situ experimentation merely to uncover those properties, and whose store of technical knowledge is useful only when the playing pieces have been named, the problem has been framed, and the major design decisions have been made. (s. 9)
• The categorical breakdown between tools and materials is complete in the crafting of software. ... programs have the unique property of serving as the raw materials for new programs (s. 10, Jones-88)
• designed artifacts cannot be understood apart from the situations in which they are used ... even small details can have substantial effects on the usefulness of an artifact ... such details emerge from the situation of use, and hence can be neither predicted outside of that context nor meaningfully abstracted from it (s. 12, Carroll-90: 322)
Refortolkning av taus kunnskap: Menneske vs. datamaskinRef.: Collins 2010: 5-6
• Coming to realize that something that initially seemed clear is confusing can be a perverse kind of progress. With the concept of tacit knowledge there are two important sources for the backhanded rejoining. The first is the long-running attempt to build “intelligent” computers.
• Once upon a time, the only candidate for the meaning for “know” in Polanyi’s “we can know more than we can tell” was human knowing. What was explicit was explicit to humans.
• Now we have to think about whether or not something should count as explicit” if some set of instructions will enable a machine to carry out a task: should a successful computer program count as explicit even if a human could not execute it?
• The mistake is to believe that understanding human experience is the route to understanding knowledge. Rather, to understand all the things that might count as knowledge one must start to understand all the things that might count as knowledge and then work out how humans might use them.
10.02.2021 tone & svein 20
Sennett om “craftmanship”
Sentrale trekk ved håndverket som viser parallellene mellom å utføre tradisjonelt håndverk, det å være musiker og dataprogrammerer
• Den rytmiske vekslingen mellom taus-eksplisitt-taus kunnskap i utøvelsen av virksomheten
• Forholdet mellom det å definere og løse et problem som ikke kan oppfattes som et en-til-en forhold med endelige løsninger, men en grenseløs “oppdagelsesferd”
• Forståelsen av langsomhet og fordypning som en vesentlig arbeidsmetode og -forutsetning• https://www.youtube.com/watch?v=nIq4w9brxTk 29.20-35
10.02.2021 tone & svein 21
https://www.youtube.com/watch?v=nIq4w9brxTk
Oppgave 2
• Hvilke begreper fra pensum og forelesningen(e) kan passe til å snakke om eksemplet ditt? Kan du bruke Dreyfus’ (2004) sine «skill levels» på å karakterisere din læringsprosess? Hvilket ferdighetsnivå er du på? Eller syns du ikke at Dreyfus’ nivåer passer?
10.02.2021 tone & svein 22