· Vennligst Merk: Vårt ISO 9001 sertifiserte QA-system pålegger oss å informere om at besittelsen av denne håndbok ikke er registrert hos Hempel

HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK

NO

03

/201

1 N

O

www.hempel.noH

EMP

ELs CO

ATING

REFER

ENC

E HÅ

ND

BO

K

Vennligst Merk:Vårt ISO 9001 sertifiserte QA-system pålegger oss å informere om at besittelsenav denne håndbok ikke er registrert hos Hempel.Hempel kan derfor ikke på noe tidspunkt i dens anvendelse påta seg ansvar for den angitte informasjons korrekthet og oppdatering. De bes selv søke bekreftelse av informasjonens korrekthet.

Håndboken er basert på den engelskspråklige originalutgave. For å opprettholde dokumentstyring, er bunnlinjen på hver side derfor forsatt anført på engelsk.„Validity subject to confirmation“ = „Gyldighet skal bekreftes“.

HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOKer utgitt avHEMPEL A/SCentre of Applied Coatings Technology / Group Technical Service

Oversatt til Norsk fra engelsk versjon 9, 1. trykk, November 2007

® HEMPEL A/S, Norsk versjonJuly 2010

Denne håndbok tilhører:

CRHnor1.indd 1 27.1.2011 14:37:56

Ansvarsfraskrivelse

Opplysninger, anvisninger og forslag, som gis i denne håndbok, er basert på erfaringer oppnådd under spesifikke forhold. Det er brukerens eget ansvar å fastslå den nøyaktige, fullstendige og rette anvendelse av disse opplysninger, anvisninger og forslag i hvert aktuelt tilfelle av påtenkt bruk.Hempel gir ingen garanti for dette. Opplysningene, anvisningene og forslagene er gitt etter Hempels beste overbevisning og Hempel påtar seg intet ansvar for oppnådde resultater, direkte eller indirekte skader eller driftstap, som måtte oppstå ved bruk av disse opplysninger, anvisninger og forslag.

Hempel påtar seg intet ansvar for eventuelle trykkfeil.

Kjære bruker

Denne oppdaterte versjon av Hempels Coating Reference Håndbok er laget som et hjelpemiddel for malingsoperatører for å oppnå best mulig resultat ved bruk av Hempels malinger.

Opprinnelig ble håndboken utarbeidet til bruk for Hempels teknikere, men vi er overbevist om at andre også kan ha glede av de gode råd, dokumentasjon, referanser, prosedyrer, utstyr og standarder som kreves i forbindelse med optimal bruk av industrimaling.

Hempels teknikere bruker håndboken daglig, og vi håper, at brukere av våres pro-dukter også vil benytte håndboken regelmessig for å oppnå det optimale resultat.

Pierre-Yves Jullien CEO;Hempel

CRHnor1.indd 2 27.1.2011 14:37:56

INNHOLDSFORTEGNELSE

SIDE1. UNDERLAG Underlag, oversikt S1 Rustfrie Ståltyper S2 Aluminium S3 Galvanisering S4 Metallisering S5 Betong S6

2. STANDARDER Referanser til de mest relevante standarder ST 1 - 4 3. UTSTYR Inspeksjonsutstyr E1 Personlig utstyr E2 Ditt sikkerhetsutstyr E3 Medisinskrin E4 Utstyr til rådighet E5 Spesialutstyr E6 Hvorledes kalibrere: Den elektroniske filmtykkelsesmåler CAL1 Hvorledes kalibrere: Den elektroniske temperaturmåler CAL2 4. KONTROLLPUNKTER Oversiktssider, STÅL Klargjøring m.h.t. forbehandling ISS1 Under forbehandlingen ISS2 Forbehandlingens avslutning ISS3 Forberedelse til malingspåføring ISS4 Under malingspåføringen ISS5 Avslutning av malingspåføringen ISS6 Sluttbesiktigelse ISS7 Oversiktssider, BETONG Klargjøring til forbehandling ISC1 Under forbehandlingen ISC2 Forbehandlingens avslutning ISC3 Forberedelse til malingspåføring ISC4 Under malingspåføringen ISC5 Avslutning av malingspåføringen ISC6 Sluttbesiktigelse ISC7

Fortsetter

INSPTOC1, ed4 27/08/99 EMi

CRHnor1.indd 3 27.1.2011 14:37:56

INNHOLDSFORTEGNELSE

Fortsettelse SIDE

De individuelle kontrollpunkter Ståloverflaten P1 a - c Sveiser P2 a - b Betong P3 Betongoverflaten P4 Olje og fett P5 Lys P6 Tilgjengelighet P7 Rensingsgrader, Stål P8 Rensingsgrader, Betong P9 Sandblåsingsprofil P10 Støv P11a Vannløselige salter P11b Blåseutstyr P12 Utstyr til mekanisk rensing P13 Utstyr til ultrahøytrykkspyling P14 Utstyr til malingspåføring P15 Malingsmengde P16 Malingskvaliteter P17 Holdbarhet P18 Herder P19 Tynner P20 Tynning P21 Omrøring P22 Våtfilmstykkelse P23 Den malte overflate før overmaling P24 a - c Lufttemperatur P25 Overflatetemperatur P26 Duggpunkt P27 Malingens temperatur P28 Ventilasjon P29 Den malte overflate, sluttkontroll P30 a - c

5. INDIKATIVE RETNIGSLINJER for PROSESSER og PROSEDYRER Sandblåsing R1 a - b Blåsemidler R2 a - d Påvisning av olje og fett R3 a - b Rensingsgrader - Relasjoner R4 a - b

Fortsetter


CRHnor1.indd 4 27.1.2011 14:37:56

INNHOLDSFORTEGNELSE

Fortsettelse SIDE

Overflateruhet R5 a - b Vannløselige salter (inklusive klorider og ledningsevne) R6 a - d Shopprimere R7 a - c pH-Verdi R8 Teknisk fotografering R9 a - b Identifisering av eksisterende malingsfilm R10 Overmalingsintervaller R11 Antifouling - Kompatibilitetsoversikt R12 Påtrykt spenning (ICCP) R13 Ventilasjon av tanker R14 Sant overflateareal og „Død volum“ R15 a - b Rensing/forbehandling med vann - Definisjoner og Standarder R16 a - b Filmtykkelsesregler R17 a - b Veiledende temperaturtoleranse for malinger (tørt miljø) R18 Vurdering av størrelse av skadede områder R19 a - c Korrosjonskategorier (ISO 12944) R20 Vindstyrke R21 Desinfeksjon av tanker R22 Fonetisk alfabet R23

6. TABELLER til KONVERTERING og BEREGNING Temperatur T1 Konverteringstabeller T2 Våtfilmstykkelse T3 Volum tørrstoff ved tynning T4 Duggpunktstabell T5 MOLLIER-(ix) diagrammet T6 Sammenligningstabell for høytrykks(airless) dyser T7 a - b Høytrykks/Airless dysers yteevne T7 c Høytrykkssprøyting - trykktap i slanger T7 d Estimering av overflateareal: Skip generelt T8 a Skip, ballasttanker T8 b Plater og rør T8 c Dragere og profiler T8 d Containere T8 e Enkle former T8 f Filtre, maskestørrelser T9 Forbruksfaktorer T10

7. KOMMUNIKASJON Kontakt informasjon for HEMPEL kontorer COM 1 - 2 Erstatte tapt bagasje ? COM3


CRHnor1.indd 5 27.1.2011 14:37:56

INSPSUBSTRATESed1 24/07/95EMi

UNDERLAG

ALUMINIUM

BEtoNG

StåL

MEtALLISERINGRUStFRItt StåL

VARMFoRSINKNING

CRHnor2.indd 1 27.1.2011 14:38:37

UNDERLAG S1Underspesifiseringogutførelseavmalerarbeidvilmanmøtemangeforskjelligeunderlag.Nedenforerangittdemestalminneligeunderlag,oghvordekanforekomme.

ALMINNELIGE STÅLTYPERKonstruksjonsstål

Støpejern

Cor-Ten Stål

RUSTFRIE STÅLTYPERMuffler Grade rustfritt stål

Rustfritt (stainless) stål

SjøvannsbestandigRustfritt (stainless) stål

ALUMINUMEkstruderte profilerog plater

Støpegods

METALL-BELAGT STÅLVarmforsinking, Ny/fersk

Varmforsinking, værslitt

Elektrolytisk galvanisert stålplater

Sink - Aluminium galvanisert stålplate

METALLISERINGSink-sprøytet metallisering

Aluminium-sprøytet metallisering

Sink - Aluminium metallisering

BETONGAlle typer

Forandreunderlagelleritvilstilfeller:kontaktdinHEMPEL-representant.

Alledissetyperkanbetraktessomlike,hvaangårpåføringavmaling.SammetypeforbehandlingihenholdtilISO8501-1:1988Støpejernkanværeporøst.Derforanbefalesikke sinksilikatmalingertilstøpejern.

MufflerGradestålharlavkvalitetogkorrosjonsbestandighetogbøralltidmales.Deøvrigeerlikehvaangårevt.behandlingmedmalingSe Instruksjon side S2

Alletyperbehandleslikt.

Støptaluminiumbøralltidsandblåses.SeInstruksjonsideS3

Alleueksponerteoverflaterbehandleslikt.Værslitteoverflaterernormaltlettereåbehandle

Se Instruksjon side S4

Alleoverflaterbehandleslikt.

Se Instruksjon side S5

Forbehandlingogseising/forseglingavhengeravsenereeksponeringSe Instruksjon side S6

INSPS1ed2 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 13/05/98EMi

CRHnor2.indd 2 27.1.2011 14:38:38

RUSTFRIE STÅLTYPER S2Demestvanligeanvendterustfrieståltyperer:

FORBEHANDLING:Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomeraggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.FordisseunderlagkanISO8501-1ogtilsvarendeikkeanvendes,idetdetikkeforekommerglødeskallogrustpåoverflaten.Detviktigeeråsørgefordennødvendigevedheftavmalingsfilmen.

AnførteHEMPELprimerefinnesikkenødvendigvisiHEMPEL‘sstandardsortiment.


TYPE: LEGERING NORMAL ANVENDELSE:Muffler Grade Stål: 8-12%Krom Side-ogtakpanelpåkjølecontainere.

Rustfritt Stål: 18-21%Krom Kjemikalietankerogutstyr.(Stainless Steel) +8-11%Nikkel Side-ogtakpanelpåkjølecontainere. Panelerpåtransportutstyr. Kjølerør

Sjøvannsbestandig SomRustfrittStål+ DiversemindreutstyrikontaktRustfritt Stål: 2-3%Molybdæn medsaltvann(Filtreetc.).

Eksponeringsmiljø: Min forbehandling Primer type Total DFT

MILDT Avfetting 1,2,3eller4. 80-110micron MEDIUM Avfetting 1,2,3eller4. 110-150micron (+Fosfatering) ellerSand-sweepingAGGRESSIVT Sand-sweeping StandardEpoxy 150-300micron tiltett/denseprofil BarriereCoating NEDSENKING i VANN Sand-sweeping StandardEpoxy 250-300micron tiltett/denseprofil BarriereCoating

Primer Type (2006-status): 1: For alkyder HEMPEL‘SUNIPRIMER131402: For fysisk tørkende HEMPADUR155533: For epoksy og PU. HEMPADUR155534: For vandige akryler HEMUCRYL18200ellerHEMUCRYL18032

NotE

CRHnor2.indd 3 27.1.2011 14:38:38

ALUMINIUM S3


Demestvanligeanvendtealuminiumstyperer:

Anførte HEMPEL primere finnes ikke nødvendigvis i HEMPEL‘s standardsortiment.

Unngå kobberholdige bunnstoff påundervannsområder av aluminiumsskrog.

TYPE: NORMAL ANVENDELSEEkstruderte plater og Strukturelementer,fasadeplater.profiler: Side-ogtakpanelerpåcontainere. Aluminiumsskrog,overbygninger. transportutstyr.Anodisert Aluminium: Platerogprofiler,kjemiskbehandlet foråøkeoksydlaget.Støpt Aluminium: Diversemindreutstyr.

Eksponeringsmiljø: Min. forbehandling Primer type Total DFT MILDT Avfetting 1,2,3eller4. 80-110micronMEDIUM Avfetting 1,2,3eller4. 110-150micron +Fosfatering ellerSand-sweeping AGGRESSIVT Sand-sweeping StandardEpoxy 150-300micron tiltett/denseprofil BarriereCoating NEDSEKNING Sand-sweeping StandardEpoxy 250-300micron I VANN tiltett/denseprofil BarriereCoating

Primer Type (2006-status):1: For alkyder HEMPEL‘SUNIPRIMER131402: For fysisk tørkende HEMPADUR155533: For epoksy og PU. HEMPADUR155534: For vandige akryler HEMUCRYL18200ellerHEMUCRYL18032

FORBEHANDLING:Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomeraggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.Detviktigeeråsørgefordennødvendigevedheftavmalingsfilmen.Anodisert aluminium kan ikke males direkte. Anodiseringen må førstfjernes ved mekaniske metoder (sandblåsing).

NotE

CRHnor2.indd 4 27.1.2011 14:38:38

GALVANISERING S4Demestvanligetypergalvanisering(Metalbelegg)sommaleser:

FORBEHANDLING:Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomeraggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.Detviktigeeråsørgefordennødvendigevedheftavmalingsfilmen.All hvitrust på elektrolytisk eller Sendzimir galvaniseringmå fjernes før maling.


TYPE: NORMAL ANVENDELSEVarmforsinking: Strukturelementer,lysmaster,rekkverk,(Fersk/ny) autovern,side-ogtak-panelpåcontainereVarmforsinking: Somfersk/nyvarmforsinking.(værslitt) Elektrolytisk forsinking: Plater,bolterogannetmindreutstyr.Sink-Aluminium Galvanisering (Sendzimir): Plater,fasadepanel

Eksponeringsmiljø: Min forbehandling Primer type Total DFT

MILDT Avfetting*/ 1,2,3eller4. 80-110micronMEDIUM Avfetting+ 2,3eller4. 110-150micron (Fosfatering**/ ellersand-sweeping) AGGRESSIVT Sand-sweeping StandardEpoxy 150-300micron tiltett/denseprofil barriæreCoating NEDSENKNING I VANN IKKEANBEFALT


Primer Type (2006-status): 1: For Alkyder HEMPEL‘SUNIPRIMER13140NB:KunforMILDTeksponeringsmiljø. 2: For fysisk tørkende HEMPADURPRIMER155533: For epoksy og PU. HEMPADURPRIMER155534: For vandige akryler HEMUCRYL18200ellerHEMUCRYL18032

NotE

*/Påværslittvarmforsinkningmåhvitrustdannelserfjernesmekanisk.**/NoenhandelsnavnpåfosfateringsmidlererLITHOFORMog„T“-WASH.

CRHnor2.indd 5 27.1.2011 14:38:38

METALLISERING S5


Demestvanligetypermetalliseringer:

De mest vanlige typer metallisering er: TYPE: NORMAL ANVENDELSESink Metallisering: Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø.Aluminium Metallisering: Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø og eksponering for høye temperaturer.Sink-aluminium Strukturelementer i aggressivt eksponeringsmiljø.Metallisering (85/15):

FORBEHANDLING:Metalliseringbørovermalessnarestmuligforåunngådannelseavsink-ogaluminiumssalterpådenmegetaktiveoverflaten.Hvisdetteertilfellekrevesingenytterligereforbehandling.Hvisalleredeeksponertmådetutføreshøytrykkspylingogfjerningavsink-ogaluminiumsaltermedstivenylonbørsterogialvorligetilfellervedsandsweeping.Metalliseringersomsinksilikatmalingerporøsogkanforårsakeboblerogblærer.Detskalderforovermalespåsammemåtesomdissedvs.medspesialsealerelleregenflash-coatteknikk.


Sealer Type (2006-status):For Alkyder IKKEANBEFALTFor fysisk tørrende HEMPADUR45080ellerfortrinnsvisFlash-CoatTeknikk. 3: For epoksy og PU. HEMPADUR45080ellerfortrinnsvisFlash-CoatTeknikk.4: For vandige akryler HEMUCRYL18200ellerHEMPADUR45080

Total DFT er avhengig av senere eksponeringsmiljø: MILDT 80-110micronMEDIUM 110-150micronAGGRESSIVT 150-300micronNEDSENKING I VANN IKKEANBEFALT

NotE

CRHnor2.indd 6 27.1.2011 14:38:38

BETONG S6Demestvanligetyperbetonger:

FORBEHANDLING:Betongenmåværefulltherdet(min.28dagerforbetongbasertpåPortlandcement)førovermaling.Uherdetbetongeralkalisk.Forbehandlingeneralltidavhengigavdetsenereeksponeringsmiljø.Jomeraggressivt-jomeromfattendeforbehandlingerpåkrevd.



TYPE: NORMAL ANVENDELSE Uarmert konvensjonell Bygninger betong: Armert konvensjonell Bygninger,betongelementer,svømmebasseng. betong: Generellanvendelse. Armert høystyrke Broer,strukturelleelementeribygninger,siloer, betong: vannrenseanlegg.

Funktionsmiljø: Min forbehandling Primer type Total DFTMILDT 1 1,2,3eller4 60-120micronMEDIUM 2 2,3eller4 80-150micronAGGRESSIVT 3 3 100-200micronNEDSENKET 3 3 250-500micron

Sealer Type (2006-status): 1: For Alkyder HEMPEL‘SUNIPRIMER13140(tynnet25-30%)NB:KunforMILDTeksponeringsmiljø. 2: For fysisk tørrende HEMPEL‘SUNIPRIMER13140(tynnet25-30%)3: For epoksy og PU. HEMPADURSEALER059704: For vandige akryler HEMUCRYL28820

Minimum forbehandling:1: Avfetting+avstøvning.2: Avfetting+høytrykks-jettingellerhøytrykkspyling medsandtilsettingellersandsweeping.3: Avfetting+tørrellervåtsandblåsing.

NotE

CRHnor2.indd 7 27.1.2011 14:38:38

INSPSTANDARDSed1 24/07/95EMi

StANDARDER

CRHnor2.indd 9 27.1.2011 14:38:40

STANDARDER ST1Standardereretablertforålettedefinisjonenavprosedyrerogresultatervedrørende: -Overflatetilstand -Metodevalg -Hvorledesspesifisertemetodeskalutføres -DetkvalitetsmessigeresultatStandardenedannerderforbasisforhvorledeskontrollarbeidetkanutføres,såledesat alleinvolverteparterforstårkravenepåsammemåte. Formalingsinspeksjonanvendesenrekkestandarder.Dissekandelesifølgendegrupper: -Internasjonaltanerkjentestandarder;dissemåkjennesav enhvermalingskonsulent. -Nasjonaleogassosiertestandarder;måkjennesav malingskonsulentersomarbeideriderespektiveland. -Firma-ogverftsstandarder;måkjennesav malingskonsulentersomarbeideridenspesifikkevirksomhet.

JBådeinternasjonaleognasjonalestandarderkannormaltanskaffesgjennomdennasjonalestandardiseringsorganisasjon,mensforenings-ogfirmastandardernormaltkunkananskaffesfrakilden.

Deetterfølgendetabellergiren(begrenset)oversiktavdemestvanligeoganerkjenteinternasjonalestandarder,samtavvisseinteressantenasjonalestandardermedkommentarer.

Huskåværespesifikk,nårdetrefererestilstandarderimalingsspesifikasjonen.GenerellreferansealenetilstandardersomISO,SteelStructuresPaintingCouncil,ASTMellertilsvarendeertvetydigeogvilsannsynligvisskapeforvirringnårarbeidetigangsettes.Presisstandardreferanseogtilhørendekraverpåkrevd.

Underbesiktigelsenbenytteskundestandardersomdeterrefererttilimalingsspesifikasjonen.Hvisandrestandarderblirrelevantepåetseneretidspunktunderarbeidetsutførelseskalalleparterpåforhåndværeenigeomderesanvendelseogtilhørendekrav.

StandarderoppdateresmedjevnemellomromManmåværeoppmerksompåhvilkenversjondeteventueltrefererestilimalingsspesifikasjonen

INSPST1ed2 13/05/98EMi

NotE

CRHnor2.indd 10 27.1.2011 14:38:40

STANDARDER ST2Kontrollpunkt Standard Kommentarer Rustgraderpå ISO8501-1 Fotografiskstandardsamttekst.nyttstål. Kunråstålmedglødeskal/rust. RustgraderA,B,CogD.

SSPC. Nasjonalamerikanskstandard Standardforthe Preparationof SteelSurfaces priortoPainting.

Tidligere TheEuropeanScale Fotografisk,graderfraRe0(ingenmalte ofDegreeof nedbrytning)tilRe9(fullstendigoverflater. RustingforAnti- nedbrutt). corrosivePaints. Gammel,menstadigmegetanvendt.

ISO4628/3-1982 Fotografisk,graderingfraRi0(ingen nedbrytning)tilRi5(40/50%nedbrutt). ASTMD610 Fotografisk,graderingfra10(ingen nedbrytning)til1(40/50%nedbrytning).

Tilnærmelsesviseekvivalenterer:

Olje/fett Ingenanbefalelsesverdigstandardertilgjengelig. SeogsåsideneR3a-b. Avskalling/ ISO4628Serien. Dissestandarderanvendesfortrinnsvisikrakelering/ ASTMD714 laboratoriet.Dekanværeavverdivedblæredannelse ogtilsvarende. tilstandsvurderingaveksisterende malingsfilm. Oppløselige NACE/SSPCSP12definerer3nivåerforhøytrykksspyling. salter på SeytterligeresideR16a-b. underlaget. SeogsåsideneR6a-c;spesieltforarbeidmedtankmaling. ISO8502-6 BresleSamplingMetode. ISO8502-9 Ledningsevnemålinger.

ISOrustgradsskala Europeanrustscale ASTMD610Ri0 Re0 10Ri1 Re1 9Ri2 Re2 7Ri3 Re3 6Ri4 Re5 4Ri5 Re7 1til2

INSPST2ed4 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 05/02/03EMi

CRHnor2.indd 11 27.1.2011 14:38:40

STANDARDER ST3Kontrollpunkt Standard KommentarerForbehandling ISO8501-1:1988 Fotografiskstandardsamttekst.grad RensingsgraderSt2,St3,Sa1,Sa2,Seogså Sa2½ogSa3.sideR4 Kunvisuelleforurensningertasibetraktning,i.e. sieringentingomusynligesaltforurensninger,etc. Tolkingkanværenødvendigvedoverflater sandblåstmedandreblåsemidlerenn kvartssandogstålgrit/-shot. Ogsåforshopprimetogtidligeremalte overflaterertolkingnødvendig. ISO8501-2:1994 Tekstmedfotografiskeeksemplerfortidligere malteoverflaterogshopprimedeoverflater.

ISO8501-4 Ultrahøytrykkspylingsstandard,forsattkuni UTKAST utkast

SSPC-SP AmerikanskStandard,tekst.(SesideR4a) Rensningsgrader:SP-5,SP-10,SP-6,SP-7 SP-3,SP-2,SP-11.Svarertilnærmelsesvis tilISO8501-1,mendeterforskjeller.

SPSS,Japan1975 Andrestandardersammenlignbarmed DIN55928Teil4 ISO8501-2(SesideR4b).

NACE/SSPC Standardforrensningsgraderved SP12 ultrahøytrykkspyling/Waterjetting Omhandlerfysiskrensningsgradsåvelsom renhetforsalter Ruhet RUGOTESTNo3 KomparatorforvisuellogberøringsmessigSeogså sammenligning.sideR5 ISO8503 Inkludererkomparatorforvisuelogberørings sammenligning,mikroskopevalueringog punktmåleinstrument(pingauge).

ASTMD4417 InkludererKeane-Tatorkomparator,Testex ogpunktmåleinstrument(pingauge). Løselige SeNACE/SSPCSP12,ISO8502-6and8502-9andHEMPEL‘S salter. PhotoReference:HMP-STD*WJPHOTO*01-97 seogsåsideneR6a-R6d. Støv ISO8502-3 Tapemetode,gradererstøvforurensningi5grader. Anvendeskun,nårspesifisertogforutgående enigheteropnåddomakseptgrenser. ForcontainerebørHEMPEL‘sCodeof Practice9501-1ogsåkonsulteres.


CRHnor2.indd 12 27.1.2011 14:38:40

STANDARDER ST4Kontrollpunkt Standard KommentarerTørrfilms- ISO2808 Dennestandardfastleggerkunkravtilanvendtetykkelse instrumenteroghvorledesdekalibreres.Sekalibrerings- VennligstunngååkalibreredirektepådenveiledningCAL1 HEMPEL‘S sandblåsteståloverflate.AnvendistedetHEMPEL- CoP0209-1 metodenbeskrevetiveiledningenpåsideCal1. ISO19840 Dissestandarderbeskriverkalibrering,målemetoder, SSPC-PA2 samtplanerforstikkprøverogbeslutningsregler. Anvendelseavdissestandardermåværespesifisert elleravtaltførbesigtigelseforetas. VennligstleggmerketildespesiellekraviISO19840 vedrørendekompensasjonforoverflateruhet.

Vedheft ISO2409 Cross-Cut&X-cuttesting,erikkerelevantMERK:Foralle formalingstykkelseroverca.200micron.metodergjelder,at Akseptskravmåværeavtaltpåforhånd.malingsfilmen MÅIKKEANVENDESFORmåværehelttørr SINKSILIKATMALINGER.oggjennomherdet ASTMD3359 X-cutogCross-Cut.X-cuternormaltførtesting, lettereåutførekorrektennCross-cuthvilketnormalt MÅIKKEANVENDESFORtar1-2måneder. SINKSILIKATMALINGER. SIS184171 Avtrekksprøver.Merkomplisertforanvendelseute ISO4624 ifeltet,mengodtestforplantstålavtykkelser over6mm.Minsteakseptbareavtrekksverdimåvære HEMPEL‘S avtaltpåforhånd. CoP0006-1 CoP9803-1 1MPa=1N/mm²=10Kgf/cm² Porer „Lowvoltagewetspongepore-tester“kanbenyttesforimalingsfilmen åpåvisefulltgjennomtrengeligeporerimalingsfilmen. 9Vbøranvendes,fordihøyerespenningersom67Vog 90Vsynesåkunnegifeileindikasjoner. „Highvoltagedrytesters“måkunanvendestilspesielle kritiskeoppgaverhvoren100%porefrifilmerpåkrevd Omfangetavtestenerisåfall100%ogalleporer mårepareres/utbedres. HEMPEL‘S Forhøytest-spenningkanødeleggeinntakt,sunn CoP0005-1 oggodmalingsfilm.Derforskaldetalltidoppnås enighetomtest-spenningenpåforhånd. DIN55670 Vedrørerhøyspentpore-testing Utseende/glans ISO2813 Kravtilglanseripraksisetfølsomtemne,fordi sprøytestøv,kondens,ujevnheterioverflatenetc.har storinnflytelsepåglansen,lokaltog/ellergenerelt, ogredusererlettglansentilunderetnestenhvilket somhelstminimumkrav.


CRHnor2.indd 13 27.1.2011 14:38:40

INSPEFP ed1 24/07/95 EMi

KONSULENTUTSTYR

CRHnor3.indd 1 27.1.2011 14:39:33

KONSULENTUTSTYR E1

INSPE1 ed2 29/04/97 EMi

De viktigste verktøy for malingskonsulenten er øynene, fingrene og forstanden.

Selvom elektroniske instrumenter og IT-utstyr forsatt er i en rivende utvikling, bør det ikke forlede en til å tro at slike verktøy kan overta arbeidet. De kan kun supplere og assistere - og ikke erstatte- omhyggelige observasjoner, logisk tenking, god planlegging og registrering.Alle instrumenter har sine begrensninger. De er kun presise innen for visse geometriske rammer og temperaturgrenser, og avlesningene krever ofte fortolkning/skjønn.

Men, korrekt kalibrert og anvendt er de verdifulle verktøy for den nødvendigedokumentasjon.

Ukorrekt kalibrert eller anvendt fører de til feilslutninger som - i verste fall - vil føre tilen tidligere nedbrytning av malingsfilmen.

Moderne elektronisk utstyr må kalibreres oftefølg veiledningen på følgende sider

Side - Hvordan kalibreres den elektroniske FILMTYKKELSESMÅLER CAL 1- Hvordan kalibreres den elektroniske TEMPERATURMÅLER CAL 2

Malingskonsulentens utstyr må kunne medbringes rundt på jobben på en måte, som sikrer konsulentens egen sikkerhet under inspeksjonen og som samtidig beskytter de ofte følsomme instrumentene

En solid veske, ca. 35 x 30 x15 cm med minimum 3 seksjoner (en til papirer, en til følsomme instrumenter og en til harde emner og prøver) fortrinnsvis med skulderreim, slik at hender og armer er frie, anbefales. Denne vesken vil normalt også kunne aksepteres som håndbagasje i fly inklusiv computer, og man må selvfølgelig alltid medbringe de nødvendige og verdifulle instrumenter som håndbagasje under flyreiser.

Inspeksjonsutstyret som en malingskonsulent vil ha bruk for til jobben kan hensiktsmessig inndeles i 3 grupper: Side- Hva malingskonsulenten må ha til rådighet E2 - E4 Ditt utstyr til bruk hver dag - Hva som må være tilgjengelig, ved spes. behov E5 (Utstyr til spesifikke formål eller mer nøyaktige målinger) Hva som må kunne bringes til veie, hvis påkrevd. E6 Hvis f.eks. spesifikasjonen krever det eller f.eks. i forbindelse med en reklamasjonssituasjon

CRHnor3.indd 2 27.1.2011 14:39:33

PERSONLIG UTSTYR E2 Utstyr Type Kommentarer

Tørrfilms- Liten Presisjonen på disse målere er vanligvis 3-5%måler Elektronisk Hold sonden ren og fri for våt maling og jernspon. Målinger må ikke foretas nært kanter og hjørner for å unngå feilavlesninger forårsaket av magnetiske forstyrrelser. Våtfilmsmåler Av metall Anvend ikke plastikk-typer. De påvirkes av malingens løsemidler. Rens ikke måleren med slipepapir eller tilsvarende mekaniske metoder. Rengjør alltid måleren øyeblikkelig etter bruk med f.eks. tynner. Målinger foretas umiddelbart etter påføring (sekunder). Shopprimere tørker for hurtig til å kunne måles, og vær forsiktig med fysisk tørkende malinger Slyng- Med to faste Det må kontrolleres, at det „våte“ termometer psykrometer termometre er fuktet, fortrinnsvis med destillert eller deionisert vann. Slyng i minimum 2 minutter, avles og deretter slyng i ytterligere 30 sekunder. Fortsett inntil 2 påfølgende avlesninger gir samme resultat. Dette er avlesningsverdiene. Duggpunkts- Disktypen Består av to overliggende sirkulære plater, somkalkulator anbefales dreies om samme akse. Overflate Mekanisk eller Begge typer må kalibreres jevnlig mot et vanlig termometer elektronisk glass termometer, minst en gang pr måned Forstørrelsesglass 5-10 x forstørrelse, fortrinnsvis med innebygget lys. pH-papir Universelt Både papir og strips kan anvendes. pH 0-14 Kniv God kvalitet og skarp Kritt til merking Gult eller hvitt, ikke fettholdig Sparkelkniv Holdes ren og skarp Kamera Digital Min. 1.4 mill pixles. For tank-arbeid min. 3 mill pixles Glem ikke å inkludere oversiktsbilder. Benytt/videresend aldri bilder uten å inkludere en foto beskrivelse. Blitz/lommelykt Kraftig. Fortrinnsvis halogen Vinkelspeil Notatbok og Hempel Note- Benytt alltid vannfast kulepenn til notater.kulepenn bok Penner til Permanent Ink, tykke sprit filt-penner. merking Sorte, røde og grønne.


CRHnor3.indd 3 27.1.2011 14:39:33

DITT SIKKERHETSUTSTYR E3


Du er en betydningsfull person og du utfører en meget betydningsfull jobb. Glem aldri å gjøre hva du kan for å beskytte din helse.

Utstyr Type Kommentarer Sikkerhetshjelm Enhver hjelm godkjent av lokale myndigheter. Sikkerhetsbriller Godkjent av lokale myndigheter Sikkerhetssko Godkjent av lokale myndigheter Hansker Unngå å berøre sandblåste overflater med bare hender. Hold hansker rene for olje, fett og annen forurensning, eller bytt til nye. Kjeledress Åndedrettsvern Åndedrettsvernet må beskytte mot både støv og organiske løsemidler. Ta alltid med ekstra filtre. Hudbeskyttelseskrem Medisinskrin Se forslag på side E4

S I K K E R H E T F Ø R S T O G F R E M S T

DIN SIKKERHET

Mange arbeidsplasser har egne sikkerhetsregler, f. eks på raffinerier og oljeplattformer.Før et arbeid settes i gang må man alltid undersøke dette og gjøre seg kjent med reglene, samt etterleve dem i praksis.

For spesielle oppgaver, som inspeksjoner i tanker etc., må spesielle forholdsregler tas og spesial utstyr kan være nødvendig og påkrevd.

NOTE

CRHnor3.indd 4 27.1.2011 14:39:34

E42003

Et forslag tilMEDISINSKRIN

Til HEMPEL‘s danske malingskonsulenter har vår bedriftslege laget følgende reise-medisinkasse. Den må kun inneholde lovlige/legale typer medisin, dvs. ingen „drugs“eller andre illegale ingredienser.

Noen av navnene er handelsnavn, men normalt vil en apoteker kunneidentifisere disse og kunne tilby gode og legale alternativer.

Dosering av medisinene er ikke angitt, da den avhenger av produsent. Les og følg medisininstruksjonene på emballasjen nøye.

HEMPEL avviser ethvert ansvar for inkludering eller bruk av medisinsom avviker fra de lokale myndigheters, til enhver tid gjeldende,aktuelle regulativer.


Medisin Mot 1: Antistina Privin Irritasjon eller øyeallergi

2: Brentan Creme Hudirritasjon

3: Ciloprin Øreverk

4: Diproderm Solforbrenning eller allergi

5: Fenoxcillin Hals- og lungeirritasjon

6: Fusidin Sårinfeksjon

7: Imodium Diarre

8: Chloramphenicol Øyeninfeksjon

9: Codimagnyl Smerter

10: Lucosil Urinveisinfeksjon

11: Pronoctan: Sovepiller *: 2 stk injeksjonssprøyter. NB ikke i håndbagasje, flysikkerhet!!! *: Vannfast plaster

NOTE

CRHnor3.indd 5 27.1.2011 14:39:34

UTSTYR TIL RÅDIGHET E5Utstyr Type Kommentarer Tørrfilms- Magnetisk En rent magnetisk filmtykkelsesmåler må kunne måler eller skaffes til veie til oppgaver, som krever gnist-sikkert elektronisk utstyr. En filmtykkelsesmåler med hukommelse og statistikk bør være til rådighet for oppgaver, som krever meget dokumentasjon, som f.eks. arbeid i tanker og maling av containere. Dette bl.a. for å begrense tidsforbruket. ISO 8501-1: 1988 Standard for Rensingsgrader. Som billedstandard må den være tilgjengelig i tilfelle av uoverensstemmelser om bedømmelsen. ISO 8501-2: 1995 Rensingsgrader for andre ståloverflater enn beskrevet i ISO 8501-1, dvs. shopprimede og tidligere malte overflater. Bemerk at teksten er viktigst og bildene mest eksempler. HEMPEL‘S Photo Reference: Vannjetting / Ultra HøytrykksspylingHMP-STD*WJPHOTO*01-97 RUGOTEST eller RuhetskomparatorerISO 8503 eller Som komparator standard må den være tilgjengelig Keane Tator i tilfelle av uoverensstemmelser om bedømmelsen.Komparator. Vanligvis er kun det mest relevante for det gitte område nødvendig. (Se også side R5). Lommemikroskop Forstørrelse ca. 10Xmed lys Termohydrograf Anvendes ved oppfølging av påførings og herde- (°C + %RH) med forholdene ved f.eks. tankarbeid.en ukes registrering Må under bruk beskyttes mot forurensning fra sandblåsing og maling. Vinkelspeil Anvendes ved kritiske inspeksjoner f.eks. i tanker.Målebånd 25 meter Ledningsevne Til bedømmelse av blåsemidler og mulig måler overflateforurensing med salter, f.eks. i forbindelse med arbeid i tanker. Bresle Til bedømmelse av mulig overflateforurensing med Samplers salter i forbindelse med f.eks. tankarbeider. For anvendelse se side R6c og standardene ISO 8502-6/ISO 8502-9. Reservedeler til Batterier, pærer, termometre, pH-stripspersonlig utstyr merkekritt, notatbøker, små plastposer til prøver, film, filtre til beskyttelsesmasker, beskyttelseskrem, arbeidshansker. Forsyninger til medisinskrinet.

INSPE5 ED3 05/03/03 EMi

CRHnor3.indd 6 27.1.2011 14:39:34

SPESIAL UTSTYR E6Utstyr Type Kommentarer Adhesjons Saeberg Anvendes kun når spesifisert.Tester Adhesjons Malingsfilmen skal være gjennomtørr/fullt herdet - tester, normalt 1-2 måneder gammel - før testing. HATE Akseptabel avtrekksverdi og bruddtype® må avtales på forhånd. Høyspennings 0-15 kV Bør kun anvendes hvis malingsfilmen skal være poresøker justerbar helt porefri. likestrøm. Overflaten testes da alltid 100% og alle porer skal markeres og repareres. Søkespenning avtales på forhånd

For høy søkespenning kan skade intakt malingsfilm. Lavspent 9V 67-90V typer anbefales ikke, idet de kan gi våtsvamps uforklarlige og feilaktige indikasjoner selv på poresøker en inntakt malingsfilm. Et akseptabelt antall porer må avtales på forhånd. Utføres kun hvis spesifisert. BSRA-AHR Instrument til Krever spesial trening.Ruhetsmåler evaluering av Anvendes meget sjelden i dag. skrogruhet på skipsbunner Surftester ISO 8503 I de få tilfeller hvor en ruhetskomparator ikke vil være tilstrekkelig precsis, kan dette fintfølende laboratorieinstrument være til hjelp. Et sett sikter Til bestemmelse av kornstørrelsesfordeling av blåsemidler. Standard BS, RALfargekart NCS


RETNINGSLINJER for SØKESPENNINGFilmtykkelse (micron) Søkespenning kV:

<200 Anbefales ikke 200-300 1 300-400 2 400-500 3 500-600 4 600-700 5 700-800 6 800-900 7 900-1000 8 >1000 (filmtykkelse-200)/100

CRHnor3.indd 7 27.1.2011 14:39:34

CAL 1HVORLEDES KALIBRERE Den elektroniske filmtykkelsesmåler

HVORFOR? Det er viktig for korrekt og sammenlignbare tolkning av måleresultater, at de samme prosedyrer og metoder anvendes. Måling av tørrfilmtykkelse er den handling som skaper de fleste diskusjoner.HEMPEL anbefaler alltid den nedenfor beskrevne prosedyre.HEMPEL‘s arbeidsspesifikasjoner er basert på denne prosedyre (HEMPEL CoP 0902-1).

HVORLEDES:1 En glatt stålplate (1) må være til rådighet, fri for olje, fett, glødeskall og rust og ikke være under 3 mm tykkelse for stål generelt og 1,5-2 mm for containere. Blir platen rusten, renses den med fintkornet 200 sandpapir. 2 Kalibreringsfolier (2) må være rene og uskadet. Tro ikke alltid på leverandørens tykkelsesangivelser. Få dem målt med en egnet mikrometerskrue. 3 Anbring målesonden direkte på den glatte stålplate og juster til 0 micron. 4 Velg den folie som er nærmest, men over den spesifiserte filmtykkelse. Anbring denne på stålplaten og juster via målesonden måleren til denne verdi. 5 Gjenta punkt 3 og 4 inntil begge justeringer passer. Nu er filmtykkelsesmåleren kalibrert.

Note: - Sjekk kalibreringen hver dag. - Kalibrer alltid ved samme temperatur som måleren skal anvendes ved.. - Hold kalibreringsplaten ren og fri for rust. Hvis foliene fastgjøres til platen med tape, skal platens tilstand under foliene sjekkes minst hver 14 dag.

INSPCAL1 ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 06/03/03 EMi

1

2

3

CRHnor3.indd 8 27.1.2011 14:39:35

CAL 2 HVORLEDES KALIBRERE Den elektroniske temperaturmåler

HVORFOR? Feilavlesninger på mer enn 0,5°C kan påvirke vurderingen av risikoen for kondens på overfla-ten som skal males, betydelig. Derfor må måleren vise korrekt innenfor denne grense.Kalibreringen av elektroniske målere er ikke særlig stabil. Glasstermometre er derimot normalt stabile.

HVORLEDES:1 Benytt et korrekt visende glasstermometer. Termometrene fra slyngpsykrometeret kan vanligvis anvendes.2 På et kontor uten trekk legges den elektroniske målerens sonde umiddelbart ved siden av det tørre glasstermometeret. La dem ligge slik i minst 5 minutter. Sammenlign avlesninger og noter forskjellen.3 Finn et kaldt eller varmt sted, avhengig av hvor i verden man er - men alltid i skyggen, og gjenta punkt 2/.4 Hvis forskjellen er den samme begge steder i trinn på 0,5°C og ikke mere enn 1°C kan den elektroniske måleren brukes. Imidlertid, noter forskjellen og husk å ta hensyn til dette (legg til eller trekk fra) ved anvendelse.5 Er forskjellen større enn 1°C, må måleren sendes til kalibrering hos leverandøren - og sjekkes på nytt deretter. Forsøk normalt ikke å justere måleren selv, med mindre en klar instruksjon for dette er anført i leverandørens bruksmanual. Note: Gjenta kontroll-sjekken hver 6 måned!

INSPCAL2 ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 24/07/95 EMi

CRHnor3.indd 9 27.1.2011 14:39:37

INSPCHECKPOINTS 27/01/07EMi

KONTROLLPUNKTER

CRHnor4.indd 1 27.1.2011 14:40:33

STÅL ISS1

INSPISS1ed1 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 25/07/95EMi

UNDERLAG:INSPEKSJONSFASE:

KLARGJØRING TIL FORBEHANDLING

KONTROLLPUNKTER SIDE Nr:

STÅLOVERFLATEN P1a-c SVEISESØMMER P2a-b OLJEogFETT P5 BLÅSEUTSTYR P12 UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING P13 LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATENSTEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6 MALINGSMENGDE P16 MALINGSKVALITETER P17 TYNNER P20 HOLDBARHET P18

CRHnor4.indd 2 27.1.2011 14:40:33

STÅL ISS2


UNDERLAG:INSPEKSJONSFASE:

UNDER FORBEHANDLINGENS UTFØRELSE


RENSINGSGRAD,STÅL P8 SANDBLÅSINGSPROFIL P10 STÅLOVERFLATEN P1b OLJEogFETT P5 VANNLØSELIGESALTER P11b BLÅSEUTSTYR P12 UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING P13 LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATENSTEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6

CRHnor4.indd 3 27.1.2011 14:40:33

ISS3


RENSINGSGRAD P8 RUHETSPROFIL P10 STÅLOVERFLATEN P1b OLJEogFETT P5 STØV P11a VANNLØSELIGESALTER P11b

STÅLUNDERLAG:INSPEKSJONSFASE:

FORBEHANDLINGENS AVSLUTNING


CRHnor4.indd 4 27.1.2011 14:40:33

ISS4


RENSINGSGRAD P8 STØV P11a VANNLØSELIGESALTER P11b OLJEogFETT P5 DENMALTEOVERFLATE P24a-c LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 MALINGENSTEMPERATUR P28 PÅFØRINGSUTSTYR P15 VENTILASJON P29 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6 MALINGSKVALITETER P17 MALINGSMENGDE P16 HERDER P19 TYNNER P20 TYNNING P21 BLANDING/OMRØRING P22


FORBEREDELSE TIL MALINGSPÅFØRING


CRHnor4.indd 5 27.1.2011 14:40:33

ISS5


LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 MALINGENSTEMPERATUR P28 PÅFØRINGSUTSTYR P15 VENTILASJON P29 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6 MALINGSKVALITETER P17 MALINGSMENGDER P16 HERDER P19 TYNNER P20 TYNNING P21 BLANDING/OMRØRING P22 VÅTFILMSTYKKELSE P23


UNDER MALINGSPÅFØRINGEN


CRHnor4.indd 6 27.1.2011 14:40:33

ISS6


LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 PÅFØRINGSUTSTYR P15


AVSLUTNING AV MALINGSPÅFØRING


CRHnor4.indd 7 27.1.2011 14:40:33

ISS7


LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DENMALTEOVERFLATE P30a-c


SLUTTBESIKTIGELSE


CRHnor4.indd 8 27.1.2011 14:40:33

ISC1

INSPISC1ed1 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 25/07/95EMi

BETONGEN P3 BETONGENSOVERFLATE P4 OLJEogFETT P5 HØYTRYKKSSPYLEUTSTYR P14 SANDBLÅSEUTSTYR P12 UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING P13 LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6 MALINGSMENGDE P16 MALINGSKVALITETER P17 TYNNER P20 HOLDBARHET P18

BETONGUNDERLAG:INSPEKSJONSFASE:

KLARGJØRING TIL FORBEHANDLING


CRHnor4.indd 9 27.1.2011 14:40:33

ISC2


RENSINGSGRAD P9 RUHETSPROFIL P10 BETONGENSOVERFLATE P4 OLJEogFETT P8 HØYTRYKKSPYLEUTSTYR P14 SANDBLÅSEUTSTYR P12 UTSTYRTILMEKANISKRENGJØRING P13 LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6


UNDER FORBEHANDLINGENS UTFØRELSE


CRHnor4.indd 10 27.1.2011 14:40:33

ISC3


RENSINGSGRAD P9 RUHETSPROFIL P10 BETONGENSOVERFLATE P4 OLJEogFETT P5 STØV P11


FORBEHANDLINGENS AVSLUTNING


CRHnor4.indd 11 27.1.2011 14:40:33

ISC4


RENSINGSGRAD P9 STØV P11 OLJEogFETT P5 DENMALTEOVERFLATE P24a-c LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 MALINGENSTEMPERATUR P28 PÅFØRINGSUTSTYR P15 VENTILASJON P29 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6 MALINGSKVALITETER P17 MALINGSMENGDE P16 HERDER P19 TYNNER P20 TYNNING P21 BLANDING/OMRØRING P22


FORBEREDELSE TIL MALINGSPÅFØRING


CRHnor4.indd 12 27.1.2011 14:40:34

ISC5


LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DUGGPUNKT P27 MALINGENSTEMPERATUR P28 PÅFØRINGSUTSTYR P15 VENTILASJON P29 TILGJENGELIGHET P7 LYS P6 MALINGSKVALITETER P17 MALINGSMENGDE P16 HERDER P19 TYNNER P20 TYNNING P21 BLANDING/OMRØRING P22 VÅTFILMSTYKKELSE P23


UNDER MALINGSPÅFØRINGEN


CRHnor4.indd 13 27.1.2011 14:40:34

ISC6


LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 PÅFØRINGSUTSTYR P15


AVSLUTTING AV MALINGSPÅFØRING


CRHnor4.indd 14 27.1.2011 14:40:34

ISC7


LUFTTEMPERATUR P25 OVERFLATETEMPERATUR P26 DENMALTEOVERFLATE P30a-c


SLUTTBESIKTIGELSE


CRHnor4.indd 15 27.1.2011 14:40:34

P 1a

INSP1a, ed 2 13/05/96 EMi

HVORFOR?

Visse urenheter fjernes ikke alltid tilstrekkelig ved den spesifiserte overflate-rengjøringen: * SALTER * GROPTÆRINGER * ANTI-SPATTER AGENT (Mot sveisesprut)Salter fjernes ikke skikkelig med mekaniske rengjøringsmetoder. Dette kan forårsake osmotisk blæredannelse, redusert vedheft og under-rust.

Groptæringer inneholder uungåelig salter, se ovenfor. I tillegg får områder medgroptæringer en lavere filmtykkelse ved sprøytepåføring, noe som medfører tidlig gjennomrusting.

Bruk av „Antispatter agent“ kan være uforenlig med malingsfilmen, og resultere i vedheftssvikt og osmotisk blæring - med avskalling og tidlig rust og begroing som resultat.

KORRIGERENDE TILTAK:

Salter skal fjernes med rent vann. Anbefal høytrykkspyling med ferskvann eller spyling med samtidig bruk av stive nylonbørster.

Ved dype groptæringer må høytrykkspylingen gjøres under eller etter at grop-tæringene er blitt rengjort mekanisk. Anbefal våt sandblåsing - eller tørr sandblåsing etterfulgt av høytrykkspyling, og deretter av tørr sandblåsing på nytt.

Vannløselig Antispatter middel skal fjernes ved spyling med vann. Andre typer må fjernes med egnet tynner/løsemiddel.

FOREBYGGELSE:

Med hensyn til salt anbefales oppbevaring under tak, alternativt å vaske og spyle med ferskvann før materialene tas i produksjon.

Ved groptæringer anbefaler vi entreprenørene om å unngå å ta gammelt ogtæret stål i bruk til viktige områder. Ved vedlikehold / dokking anbefales å inkludere en høytrykkspyling/våt sandblåsing i arbeidsprosedyren, som beskrevetovenfor under KORRIGERENDE TILTAK

Ikke anbefal bruk av antispatter agents. Hvis det likevel blir benyttet anbefales en etterfølgende rengjøringsprosedyre som beskrevet under KORRIGERENDE TILTAK.

HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE:

VisueltISO 8501-1:1988

Salter er vanskelig å påvise. Normalt medfører lengre utendørs eksponering i et maritimt eller industrielt miljø alltid til saltforurensing.

For CARGO TANK COATINGS og andre kritiske arbeider, må spesifikasjonenfølges omhyggelig. Se ytterligere side R 6a-c.

STÅLOVERFLATENKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 2 27.1.2011 14:41:12

P 1b

INSPP1b, ed4 21/11/06 EMi

HVORFOR?

Ytterligere 3 viktige overflatefeil på stålet kan forekomme: * LAMINERINGER * SKARPE KANTER * BULKER/SKRAMMERIngen av disse fjernes eller utjevnes tilstrekkelig ved sandblåsing.

Lamineringer er avleiringer etter valseprosessen. En sprekk/spalte med glødeskallog urenheter dannes under ståloverflaten. Maling kan ikke trenge inn, men vann har senere god tid til å gjøre dette, og resultatet blir tidlig korrosjon.

Skarpe kanter og konturene av bulker og skrammer fører lokalt til lave malings-tykkelser og derfor også til tidlig korrosjon


Lamineringer må slipes vekk. I alvorlige tilfeller etterfulgt av re-sveising.MERK: Noen lamineringer er vanskelig å oppdage på plater av rå-stål. Derfor sjekkesog kontrolleres også for dette etter sandblåsing

Skarpe kanter skal avrundes ved sliping.Grader og skrammer skal slipes jevne.

På disse områder kan flikking/stripecoating være påkrevd.

FOREBYGGELSE:

Lamineringer kan forekomme, selv på godt valsede plater, men forekommer mer vanlig fra mindre gode valseverk. Lite kan gøres med dette bortsett frakorreksjoner som nevnt overfor.

Noen skarpe kanter skyldes dårlig vedlikeholdt skjæreverktøy. Snakk medQC-avdelingen om dette.

Bulker og skår skyldes ofte skjødesløs håndtering eller dårlige rutiner.Igjen kontakt QC-avdelingen. For tankmalinger aksepteres ingen uregelmessigheter.


Visuelt, med kniv, spatel eller ved berøring.

Med mindre annet er spesifisert, må kanter ikke føles skarpe ved berøring med en finger, og de må ikke være ruglete.

Valsede kanter er normalt OK.

ISO har utgitt en standard for stålets overflatetilstand i forbindelse med maling.

Denne standard heter ISO 8501-3.


CRHnor5.indd 3 27.1.2011 14:41:12

P 1c

INSPP1C, ed1 28/07/95 EMi

Ståloverflatens generelle tilstand kan vise sig å være forskjellig fra den som dannet grunnlaget for spesifikasjonen. Dette kan ha innflytelse på om den spesifiserte forbehandling er tilstrekkelig for å oppnå det forventede resultat * GLØDESKALL * RUSTGRADER * TYPE OG TILSTAND AV SHOPPRIMER

HVORFOR?

Glødeskall er mer edelt enn stål. Hvis den ikke fjernes tilstrekkelig, kan det medføre galvanisk korrosjon mellom stål og glødeskall, så glødeskallet faller avsammen med malingsfilmen som måtte være ovenpå.

Kjennskap til den aktuelle rustgrad er nødvendig for å velge korrekt bilde for den senere bedømmelse av renhetsgraden.

Hvis ikke rett type shopprimer er valgt eller påført (se side R 7a-c), kan forsåpning eller saltdannelse under malingsfilmen medføre blæredannelse, avskalling og tidlig korrosjon/begroing.


Glødeskall skal fjernes ved bruk av en egnet metode - normalt vedsandblåsing - til en renhetsgrad som kreves for malingsystemet ogden senere miljø eksponeringen.

FOREBYGGELSE:

Rapporter om observerte forhold, slik at de nødvendige forholdsregler kan blitatt i fremtidige projekter.


VisueltISO 8501-1:1988Verftets/Entreprenørens shopprimer spesifikasjonTørrfilmstykkelsesmåler

Tørrfilmtykkelsen av shopprimeren kan ikke måles direkte på den sandblåste ståloverflate. Se side R 7a-c for veiledning.

NOTE


CRHnor5.indd 4 27.1.2011 14:41:12

P 2a

INSPP2a ed3 21/11/2006 EMi

HVORFOR?

Sveisesømmer kan være forurenset av selve sveiseprosessen. Viktige kontrollpunkter er: * SVEISEPERLER * SLAGG * RØK * GJENNOMBRENNING

* Sprut/Sveiseperler fjernes ikke fullstendig ved sandblåsing. Perlenes form vil forårsake både lokalt lave filmtykkelser og en skyggeeffekt ved sprøytemaling. * Slagg dannes bl.a. pga. den høye temperaturen ved sveising. Visse mekaniske rensemetoder, som for eksempel stålbørsting, fjerner ikke slagg. * Sveiserøk, spesielt fra alkaliske elektroder, kan avsette vannløselige alkaliske salter, som igjen forårsaker osmose. * Med gjennombrenning menes, at en påført shopprimer eller annen malingsfilm nedbrytes fra baksiden av sveiseområder pga. varmen. Primeren taper derved sin vedheft, ødelegges, forkulles eller oksyderes. Dette kan kreve en mer omfattende forbehandling enn spesifisert.


* Sveiseperler fjernes med meisel og sliping* Slagg fjernes med en meiselhammer.* Hvis alkalisk røk har vært utsatt for vær og vind i mer enn en måned, trengs ingen korreksjon. Ellers må sveisene høytrykkspyles omhyggelig med ferskvann* Gjennombrenninger må renses omhyggelig til min. St 3, ISO 8501-1,1988, hvis bedre forbehandling ikke er spesifisert. FOREBYGGELSE:

Overdreven forekomst av sveiseperler skyldes ofte at operatøren arbeider for hurtig og/eller med feile sveiseparametre for formålet. Snakk med malerformannen og QC om konsekvensene for de senere forbehandlings- og malearbeider. Sveising i shopprimer kan være årsaken til porøsitet, især ved MIG/MAG sveising. Sliping for å redusere tørrfilmtykkelsen eller for å fjerne shopprimeren kan være en løsning. Visse manuelle sveiseposisjoner, især loddrette, medfører ujevne sveiser. Slagg må fjernes av sveiseren. Det er en del av jobben. Gjennombrenninger og røk er umulig å unngå.


Visuelt og ved berøring.

ISO har utgitt en standard for stålets tilstand i forbindelse med maling.Denne standard heter ISO 8501-3.

SVEISER KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 5 27.1.2011 14:41:13

P 2b

INSPP2b ed3 21/11/2006 EMi

HVORFOR?

Sveisesømmer er ujevne områder mellom mer jevne plateområder. Viktigpunkter som må kontrolleres er: * UJEVNHETER * UNDERCUTTING * PORØSITETER

* Ujevnheter og f.eks. sveisetrådrester fjernes ikke fullstendig ved sandblåsing. Konturene forårsaker lokalt lave tørrfilmtykkelser ved malingspåføringen og resulterer i tidlig lokal korrosjon og i tillegg blæredannelser på nedsenkede områder.

* Undercutting skaper dype skarpkantede daler i stålet langs sveisesømmen. Liksom ujevnheter er disse vanskelig å få malt med tilstrekkelig maling.

* Porøsiteter kan inneholde glødeskall og fluxmiddelrester, og kan ikke renses med mekaniske metoder, inklusiv sandblåsing. Maling kan ikke trenge inn i porene og dekke porøsiteten.


* Ujevnheter må slipes jevne, så de ikke lenger føles skarpe eller fremspringende ved berøring, eller utbedres som spesifisert i arbeidsspesifikasjonen.* Undercuttings må slipes jevne og sveises opp hvis de er for dype.* Porøsiteter må slipes eller sveises opp. Hvis den senere eksponering er mild kan en egnet sparkel/filler være akseptabel. FOREBYGGELSE:

Overdreven forekomst av undercuttings, porøsitet og ujevnheter skyldes oftest at sveiseoperatøren arbeider for hurtig og med feile sveiseparametre. Snakk med malerformannen og QC om konsekvensene - blant annet den tidsmessige for forbehandlings- og malearbeidet.

Sveising i shopprimer kan være årsak til porøsitet, spes. ved MIG/MAG sveising. Sliping for reduksjon av overdreven filmtykkelse eller full fjerning av shopprimeren langs områder som skal sveises, kan være en løsning. Visse manuelle sveiseposisjoner (loddrett) kan medføre ujevne sveiser.

HVORLEDES BEDØMME & KONTROLLERE: Visuelt og ved berøring.

Ved krevende arbeid/tankcoating kan det være en fordel sandblåse sveiser før stålinspeksjonen. Visse porøsiteter og undercuts viser seg først etter sandblåsing.

ISO har utgitt en standard for stålets tilstand i forbindelse med maling. Denne standard heter ISO 8501-3.

NOTE

SVEISERKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 6 27.1.2011 14:41:13

P 3

INSPP3 ed1 28/07/95 EMi

HVORFOR?

I motsetning til stål kan den innvendige tilstanden til betongen ha en vesentligbetydning for malingens holdbarhet.Før maling - spesielt for høyere korrosjonskategorier - skal betongen være:

- FULLT HERDET /GJENNOMHERDET - FRI FOR VANN OG KAPILLÆR-EFFEKTER - TILSTREKKELIG STYRKE

Uherdet betong er sterkt alkalisk, hvilket kan forsåpe alkydmaling o.l. - med dårlig vedheft og avskalling som resultat.

For mye vann - mer enn 4 vekt% - fører til dårlig vedheft og avskalling.

Kapillær-effekter med jord og vann i grunnen kan kontinuerlig trekke til seg vann til et nivå over dette.

I slike tilfeller, og ved svak betong med utilstrekkelig indre styrke, kontakt Hempel. i hvert enkelt tilfelle for nærmere veiledning.


Er betongen ikke herdet, må man vente til dette er oppnådd. Eventuelt påført malingmå fjernes ved sandblåsing.

Normal Portland sement herder på 28 dager ved 20°C/68°F.

Er vann innholdet over 4 vekt% eller hvis det er påvist kapillæreffekter, kontakt HEMPEL for veiledning i hvert enkelt tilfelle.

Er styrken til betongen ikke opp til spesifisert standard, kontakt da også HEMPEL for veiledning i hvert enkelt tilfelle.

FOREBYGGELSE:

Veiled entreprenøren om å planlegge malingsarbeidet i henhold til spesifisertherdetid for den sementen som er brukt i betongen.Informer entreprenøren om evt. påvisninger av for høyt vanninnhold, kapillær- virkning eller for lav styrke, og be dem foreta de nødvendige utbedringstiltak.


Registrer dato for støping av betongen og dato for malingspåføring. Støpingsdato kan fås av entreprenøren.

Spesial utstyr er nødvendig til måling av vanninnhold. Seriøse entreprenører bør ha slikt utstyr til rådighet. Hvis ikke - kontakt HEMPEL.

Kapillærvirkning konstateres ved å plasere en gummimatte på overflaten i en dag. Ved fjerning av matten må det ikke være noe fuktig betong under.

Betongens styrke kan bestemmes ved en avtrekksprøve.Akseptabel styrke skal være spesifisert før prøven foretas.

BETONGKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 7 27.1.2011 14:41:13

P 4


HVORFOR?

Visse „urenheter“ fjernes ikke alltid tilstrekkelig ved den spesifiserte rengjøringsmetodeog forbehandling:

- BETONGSLAM/SLEMMEHINNE - FORMOLJE - SALTUTSLAG (Hvitt „puss“ på betongen)

Betongslam er en sementhinne som ofte dannes på betongoverflaten ved støping.Den har lav indre styrke og slepper derfor underlaget lett - sammen medeventuell maling ovenpå.

Formolje (Slip Agent) anvendes ved støping for å lette fjerningen av forskalingen etter støping. Formoljen har som regel egenskaper meget likt olje og fett,se kontrollpunkt 5.

Saltutslag betyr at vannløselige salter trenger ut på betongoverflaten sammenmed vann fra betongens indre. De har samme effekt som beskrevet for salterse Kontrollpunkt 1a.


Slemmehinner bør fjernes med høytrykkspyling med sandtilsetting eller ved vann-jetting. Små områder kan rengjøres mekanisk.

Formolje fjernes ved emulsjonsrengjøring. Betongflaten må mettes med ferskvann før emulgeringsmiddelet påføres. Rengjøringsmidlet fjernes igjen ved ferskvannsspyling.

Saltutslag bør fjernes ved høytrykkspyling (min 150 bar). Små områder kan renses mekanisk eller med saltsyre (vær forsiktig ved bruk av syre! - etsende).

FOREBYGGELSE:

Forekomsten av alle tre ovennevnte urenheter er normalt relatert til produksjons- og støpemetoden som entreprenøren anvender.

Sørg for å informere vedkommende om dette, inklusiv konsekvensene og behovet for ekstra forbehandling.


Visuelt.For slemmehinne benyttes også skraping med en god kniv.

For formoljer vil vannperleprøven eventuelt kunne benyttes.

BETONGOVERFLATENKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 8 27.1.2011 14:41:13

P 5


HVORFOR?

Olje og fett fjernes ikke ved mekaniske forbehandlingsmetoder. Tvert imot kan debli absorbert, overført og spredd til nye områder ved resikulering av blåsemiddel og bruk av mekanisk verktøy.

Olje og fett forhindrer vedheft av etterfølgende malingslag, noe som senere resulterer i nedsatt motstandsdyktighet mot mekanisk påvirkning og evt. tilavskalling av malingsfilmen, selv uten ytre påvirkning.


Områder som er/blir befengt med olje eller fett må avfettes før arbeidet fortsettes.Større områder renses ved emulsjonsrensning etterfulgt av høytrykkspyling med ferskvann, alternativt med stive nylonbørster og ferskvann.Mindre flekker kan eventuelt renses med løsemidler og rene filler.

FOREBYGGELSE:

Finn de lokale kilder til oljeforurensingene. Få lekkasjer reparert og påvirk arbeiderenes holdning, for eksempel mht. å unngå søl og bruk av forurenset skotøy.


Visuelt, ofte fremtrer forurensinger som mørkere flekker.Vannperleprøven.

Kritt-prøve:

Tavlekritt vil ofte „gli“ på olje- og fett-urenheter, hvilket etterlater en svakere krittlinje på urenhetene enn på det omliggende oljefrie område, se side R3.

OLJE OG FETTKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 9 27.1.2011 14:41:13

P 6


HVORFOR?

Utilstrekkelig lys gjør det umulig for den som utfører arbeidet å se området og overflaten skikkelig, og hindrer han i å oppnå skikkelig resultat.Heller ikke malingsinspektøren kan se og kontrollere resultatet tilstrekkelig.

Resultatet kan bli både utilstrekkelig forbehandling og/eller filmdannelse avmalingen, samt ekstremt varierende filmtykkelser. Dette kan føre til at man overserrester av glødeskall og rust, lokalt utilstrekkelig overflateruhet, helligdager og porer i malingsfilmen, løsemiddelretensjon og gardiner/sig.

Den endelige konsekvens er tidlig korrosjon og begroing, redusert kjemisk resistens og dårlig utseende/finnish.

Korrekt belysning betyr normalt at vanlig avistrykk skal kunne leses overalt i området. Lokale skygge-partier bør unngås.


Plasser belysningen slik at ovenstående kriterier er oppfyllt. Besikt behandledeområder og utfør ny behandling av de som ikke er akseptable.I tilfeller med overdrevne filmtykkelser, gardin/sig og alvorlig forekomst av porer, må malingsfilmen fjernes ved sliping før ny behandling foretas.

FOREBYGGELSE:

Plasser belysningen slik at ovenstående kriterier er oppfyllt. Best mulig belysning oppnås oftest ved en kombinasjon av en fast generell belysning mht. sikkerhet og orientering, kombinert med flyttbar belysning for presis tilpassingfor det aktuelle område.


Visuelt Det må sterkt anbefales å gi et godt og synlig inntrykk av sikkerheten på arbeidsplassen, stillaser, utstyr etc. Dette også mht. egen sikkerhet.

Lyskilder bør beskyttes med utskiftbar forglass, f.eks. klar plastfolie for beskyttelse mot sprøytestøv. Lavvolts lamper bør anvendes i lukkede rom.

NOTE

NOTE

LYSKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 10 27.1.2011 14:41:13

P 7


HVORFOR?

Dårlig adkomst og tilgjengelighet til en overflate som skal males gjør det umulig forarbeiderne å oppnå et godt resultat og for inspektøren å kontrollere dette.

Resultatet kan bli både utilstrekkelig forbehandling og/eller filmdannelse avmalingsfilmen, samt ekstremt varierende filmtykkelser. Det kan føre til at manoverser rester av glødeskall og rust, lokalt utilstrekkelig overflateruhet, helligdager og porer i malingsfilmen, løsemiddelretensjon og gardiner/sig.

Den endelige konsekvens vil være tidlig rustdannelse/ begroing, redusert kjemisk resistens og dårlig utseende/finnish.

Tilstrekkelig adkomst er ensbetydende med en sprøyteavstand på ca. 30 cm overalt på konstruksjonen.

Det anbefales sterkt alltid å danne seg et personlig inntrykk av sikkerhetsforholdene på og omkring stillaser og andre typer adkomst-remedier - dette også for ens egen sikkerhets skyld.


Adkomstforholdene arrangeres slik at ovenstående kriterier oppfylles. Foretabesiktigelse av allerede malte områder og utbedre ikke akseptable områder.

I tilfeller med meget høye filmtykkelser, renninger eller alvorlig forekomst av porer må malingen på slike områder fjernes ved sliping før nymaling foretas.

FOREBYGGELSE:

Adkomstforholdene arrangeres slik at ovenstående kriterium m.h.til sprøyteavstand er oppfyllt

Forlengerstykke til malepistolen kan være anvendelig, men husk at maleren alltid skal kunne ha full visuel kontakt med området som skal males. Dette vil derfor normalt gjelde kun for jevne overflater som skibsskrog og utvendig flater av oljetanker etc.


Visuelt

NOTE

ADKOMSTKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 11 27.1.2011 14:41:13

P 8

HVORFOR?

Utilstrekkelig rengjøring (rensingsgrad) vil medføre rester av rust og glødeskall på overflaten.Rester av glødeskall er mer edelt enn stål og vil derfor medføre galvanisk korrosjon mellom glødeskallet og stålet. Glødeskallet vil derved løsne og falle av - sammen med den overliggende maling.

Rust er mekanisk svak og porøs og kan derfor løsne og falle av, og ta med seg overliggende maling. Den er også meget følsom overfor mekanisk påvirkning.

Gammel rust kan ytterligere inneholde vannløselige salter, hvilket kan forårsake osmose og blæredannelse i malingsfilmen.


Områder som ikke er tilstrekkelig rengjort må re-blåses eller rengjøres mekanisk til standarden som er spesifisert i arbeidsspesifikasjonen.

Groptærede områder, kan inneholde salter, og vil kreve høytrykkspyling med ferskvann før sandblåsing.Se også side P1a.

FOREBYGGELSE:

Instruer operatørerne m.h. til riktig rensningsgrad, dvs. sett standarden.

Vurder om arbeidsbetingelsene (lys, stillas, etc.) er egnet for arbeidet.


Visuelt ISO 8501-1: 1988 Bildene i den eldre utgave av SIS 055900-1967 standarden kan fortsatt brukes ved bedømmelse Andre standarder kan forekomme. De mest vanlige er: USA: SSPC JAPAN: SPSS

ISO 8501-4 For Vannjetting - er under utarbeidelse.

Se ytterligere side R4: RELASJON MELLOM RENSNINGSGRADER

Ved små reparasjoner av sinkrike malinger/systemer og såkalte „heavy duty“ systemer ved mekanisk rensning, anbefales minimum SSPC-SP 11.


RENSINGSGRADSTÅL

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 12 27.1.2011 14:41:13

P 9

INSPP9, ed1 28/07/95 EMi

HVORFOR?

Utilstrekkelig rengjøring vil medføre rester av slemmehinne, saltutslag, formoljeog/eller andre urenheter på overflaten

Slemmehinne er et svakt sementholdig lag som kan dannes på flaten under støping.På grunn av dets lave indre styrke kan det løsne fra betongen - sammen med all overliggende maling.

Saltutslag er salter som trekker ut av betongen. De vil forårsake osmose og blæredannelse av overliggende malingslag.

Formolje og andre slippmidler kan anvendes for å lette fjerning av forskaling etter støpingen. De fleste virker på samme måte som olje og kan derfor påvirke malingenes vedheft.


Områder som er utilstrekkelig rengjort for sementslam må rengjøres på nytt ved en metode som fjerner slammet, dvs. sandblåsing, mekanisk rensning, høytrykkspylingeller syrebehandling.

Saltutslag må fjernes ved mekanisk rengjøring (kun for mindre områder), eller ved høytrykkspyling.

Formoljer må fjernes ved avfetting.

FOREBYGGELSE:

Instruer operatørerne m.h. til riktig rensningsgrad, dvs. sett standarden.Vurder om arbeidsbetingelsene (lys, stillas, etc.) er egnet for arbeidet.


Visuelt Syrebehandling medfører bruk av sterke syrer, som er sterkt etsende og som i tillegg kan avgi syredamp. Man må ha full kontroll og følge lover og forskrifter ved håndteringen av syren, dets skyllevann og syreavfall.

Det anbefales sterkt å unngå syrebehandling, når dette er mulig.

NOTE

RENSNINGSGRADBETONG

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 13 27.1.2011 14:41:13

P 10


HVORFOR?Tre faktorer er viktige for sandblåseprofilen:

- DYBDEN - FORMEN - TETTHETEN

For liten profil høyde/dybde, for rund profil eller for lav profil-tetthet reduserer malingens vedheft. Konsekvensen vil være dårlig vedheft med forsterket følsomhet for mekanisk påvirkning og avskalling inntil stål, ofte endog uten unormal ytre påvirkning.

En for høy profil kan føre til at profiltoppene stikker over malingsfilmen, ogpunkt rusting bli resultatet.En ruhetsprofil må heller ikke bli for skarpkantet eller for tett.


Områder med for lav eller rund ruhetsprofil eller for dårlig ruhetstetthet må blåses på nytt med grovere blåsemiddel (ved for lav profil), et annet blåsemiddel (ved for rund profil) eller bare re-blåses grundigere (ved for lav tetthet).

Områder med for høy profil må gis et ekstra strøk maling av en tykkelse somsvarer til forskjellen i Rz-verdi mellom aktuell og spesifisert ruhet.

FOREBYGGELSE:

For en-gangs blåsemidler skiftes blåsemidlet ut med en grovere sortering (ved for lav ruhet) eller finere sortering (ved for høy ruhet) eller annen blåsemiddeltype (ved for rund profil). Ved utilstrekkelig tetthet instrueres formannen om den foreskrevne tetthet.

For resykliske blåsemidler kontrolleres at arbeidsblandingen vedlikeholdes ofte.Hvis dette ikke hjelper, må man følge retningslinjene ovenfor for en-gangs blåsemidler.


Komparator ifølge malingsspesifikasjonen, f.eks.: - RUGOTEST No. 3 - ISO 8503 - KEANE-TATOR SURFACE COMPARATOR

Se ytterligere side R5: OVERFLATE RUHET

SANDBLÅSEPROFILKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 14 27.1.2011 14:41:13

P 11a


HVORFOR?

Selv om maling hefter godt til støv, så hefter ikke støvet til ståloverflaten.

Resultatet er dårlig vedheft av malingsfilmen, og dermed økt følsomhet formekanisk påvirkning, avskalling og tidlig rustdannelse.


Områder, som er utilstrekkelig rengjort for støv, må renses på nytt med trykkluft-blåsing.I lukkede rom/områder anvendes støvsuging.

FOREBYGGELSE:

Instruer operatør om påkrevd grad av avstøvning, dvs. sett standarden.Vurder om arbeidsforholdene (lys, stillas,etc.) er egnet for arbeidet.

HVORLEDES BEDØMME OG KONTROLLERE:

Visuelt og ved berøring.En ren hvit klut.

Tape Test. Denne vil normalt vise noen støvrester. Det akseptable nivå må derfor avgjøres mellom partene forut for testen. Se også ISO 8502-3.

STØVKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 15 27.1.2011 14:41:14

P 11b


HVORFOR?

Vannløselige salter fjernes ikke ved mekaniske metoder. Tvert imot kan de innarbeides i overflaten.

Vannløselige salter under malingsfilmen vil være i stand til å absorbere vann gjennom malingsfilmen - osmose - og dette vil føre til blæredannelser og underrusting.


Vannløselige salter må fjernes med vann. Anvend høytrykkspyling med ferskvann eller spyling med samtidig anvendelse av stive nylonbørster.

Operer alltid ovenfra og nedover.

FOREBYGGELSE:

Oppbevaring under tak eller bruk en fast prosedyre med ferskvannsspyling før materialet bearbeides og males videre.


Vannløselige salter er vanskelige å påvise. Normalt vil utendørs oppbevaringi marin eller industri atmosfære alltid medføre saltforurensing.

Bresle Samplers + ledningsevnemåling ifølge enten HEMPELmetoden eller ISO 8502-6:Vannløselige salter på overflaten oppløses i destillert vann ved hjelp av en Bresle Sampler.Mengden av vannløselige salter måles med en ledningsevnemåler.Praktisk anvendelse er beskrevet på side R6c (HEMPEL metoden) og i ISO 8502-6.

For maling av tanker og for andre kritiske opgaver skal spesifikasjonen alltid kontrolleres og følges. Se også sidene R6a-c.

VANNLØSELIGE SALTERKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 16 27.1.2011 14:41:14

P 12


HVORFOR?

Utilstrekkelig kapasitet eller dimensjonering av blåseutstyret vil resultere i entenlav blåsehastighet og derved forsinkelser, eller i utilstrekkelig rensingsgrad og/ellerruhet ved den planlagte fremdrift.

Mangel på vann- og oljeutsskillere mellom kompressor og blåsepotte vil resultere iat oljedråper rammer og forurenser den sandblåste overflaten og at vann vil få blåsemidlet til å klumpe seg i blåseslangen.

Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå godt vedlikeholdt før oppstart for motvirke unødig stopp under arbeidet


Kompressor kapasiteten må økes, hvis nødvendig med ekstra kompressorer.Blåseslanger må være så korte som mulig og minimum 5/4“ innvendig diameter.Vann- og oljeseparatorer må monteres, hvis de mangler.

Hvis kapasiteten ikke kan økes, sjekkes og anbefales rette dimensjoner aveksisterende utstyr, og utarbeid en ny arbeidsplan som kan godkjennes.

FOREBYGGELSE:

Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene med derette vedkommende, og vektlegg det som er relateret til overflatens kvalitet.


Visuelt

Vedrørende retningslinjer for kapasitet og forbruk, dysestørrelser og luftbehov, se side R1: SANDBLÅSING.

BLÅSEUTSTYRKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 17 27.1.2011 14:41:14

P 13


HVORFOR?

Utilstrekkelig kapasitet eller tilstand på det mekaniske rengjøringsutstyret vil medføreenten utilstrekkelig fremdrift, dvs. forsinkelser, eller utilstrekkelig renhetsgrad ellerruhet ved den planlagte fremdriftshastighet.

Mangel på vann- og oljeutsskillere mellom kompressor og blåsepotte vil resultere iat oljedråper forurenser overflaten.

Stålbørstene må være skarpe og intakte for å unngå polering av overflaten.

Slipeskiver og sandpapir må være av passende kornstørrelse for formålet og ikke fyllt opp med slipestøv, malingsrester og andre urenheter.

Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå vel vedlikeholdt før oppstart for unngå unødig stopp under arbeidet


Vann- og oljeseparatorer må monteres, hvis de mangler.Skift ut uegnet og slitt utstyr: stålbørster, slipeskiver og sandpapir.

FOREBYGGELSE:

Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene medrette vedkommende, og da spesielt det som er relatert til overflatens kvalitet.


Visuelt

Anvendelse av rusthammer må alltid etterfølges av sliping for å fjerne slagmerker, etc..NOTE

UTSTYR TIL MEKANISK RENGJØRING

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 18 27.1.2011 14:41:14

P 14



Lekkasjer må repareres.Utstyr som er for lite til å holde det spesifiserte trykk, må erstattes.Dyser til høytrykkspylingen må være tilpasset utstyret og erstattes ved slitasje.

FOREBYGGELSE:

Hvis entrepenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgås kravene medrette vedkommende, og da spesielt det som er relatert til overflatens kvalitet.

I tillegg, presiser viktigheten av korrekt spyleavstand under arbeidet.


Visuelt

Vanntrykk tapes meget hurtig etter at vannet har forlatt dysen. Korrekt avstand for full effekt er ca. 5-10 cm. Se ytterligere side R16a-b: RENGJØRING MED VANN

HVORFOR?

Utilstrekkelig kapasitet eller tilstand på ultrahøytrykksspylingsutstyret vil medføreenten utilstrekkelig fremdrift, dvs. forsinkelser, eller utilstrekkelig rensningsgrad eller ruhet ved den planlagte fremdriftshastighet.

Lekkasjer, for lavt trykk eller feil anvendelsesteknikk vil resultere i utilstrekkelig fjerning av rust, urenheter og gammel maling.

Alt utstyr må være fullt funksjonsdyktig og fremstå godt vedlikeholdt før oppstart for å unngå unødig stopp under arbeidet

NOTE

UTSTYR TIL/ VANNJETTING

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 19 27.1.2011 14:41:14

P 15


HVORFOR?

Utilstrekkelig kapasitet og/eller feilt påføringsutstyr vil medføre utilstrekkelig og ujevnfilmtykkelse og/eller utilstrekkelig filmdannelse av malingsfilmen.

For lav kapasitet av sprøyteutstyret kan medføre at malingen ikke forstøves korrektog kan resultere i langsom tørring, sig og at malerene overtynner malingen.

Bruk av uegnet påføringsutstyr kan også resultere i for lave filmtykkelser ved brukav tykkfilms- og løsemiddelfattige malinger, samt medføre poredannelse og dårligbefukting av underlaget.

Alt utstyr må før start være fullt funksjonsdyktig og fremstå vel vedlikeholdt inklusive rene filtre og ikke nedslitte dyser. Dette for å unngå unødige problemer og stans under selve arbeidet.


Utstyr av egnet størrelse, trykk og kapasitet anbefales. Sørg for at maleslanger er så korte som muligt. 3/8“ innvendig diameter anbefales.Ved sprøyting av sinksilikatmalinger må malingsbeholderen plasseres i samme høydesom maleren/operatøren.Påse at spesielle retningslinjer som er angitt i en evt. PÅFØRINGSVEILEDNING følges.

FOREBYGGELSE:

Hvis entreprenør/verft er uerfarne med arbeidet, gjennomgå kravene medaktuelle representanter, og da spesielt med hensyn til oppnåelse av korrekt filmtykkelse og korrekt filmdannelse.


Visuelt.

UTSTYR TILMALINGSPÅFØRING

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 20 27.1.2011 14:41:14

P 16


HVORFOR?

Tigjengelig mengde maling er viktig å kjenne til av to årsaker:

- Hvis malingsmengdene er for liten i forhold til spesifikasjonen, vil de spesifiserte filmtykkelser ikke kunne oppnås, og spesifikasjonen / avtalen kan ikke overholdes.

- For å kunne fastslå malingsforbruket etter utført oppdrag og ha dokumentasjon for dette, er det nødvendig kjenne mengden man har til rådighet ved starten.

I visse situasjoner, f.eks. ved enkelte dokkinger, kan et estimat av det endelige areal ikke foretas, før skipet er dokket inn. Endelig/totalt malingsbehov kan føgelig ikke beregnes før arealet er fastslått.


Ekstra maling, hvis nødvendig, må bestilles straks behovet avklares. HEMPEL‘s representant „on site“ kan assistere med utarbeidelse av en skriftlig ordre.Husk at det kan være leveringstid.

Hvis ekstra maling ikke kan leveres i tide, må det undersøkes hvilke alternative malinger som er tilgjengelig på det aktuelle stedet og i de påkrevde mengder. HEMPEL‘s salgskonsulent kontaktes for eventuell spesifikasjonsendring.

FOREBYGGELSE:

For lite maling til rådighet kan skyldes feil i estimatene og forutsetningene for disse, som for eksempel mht. anslått andel av nødvendig flikking/touch-up.

For å forbedre fremtidige estimater, vil rapportering av slike forhold ha stor verdi.


Visuelt.Opptelling av spann og fat for hver maling, herder og tynner.

MALINGSMENGDEKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 21 27.1.2011 14:41:14

P 17


HVORFOR?

Malingskvalitetene og rekkefølgen de skal påføres i angis i malingsspesifikasjonen.Dette er gjort med en hensikt, og for å opprettholde intensjonene med spesifikasjonen må både kvaliteter og sekvens overholdes - evt. forandringer krever fullstendig innsikt i alle intensjonene.

Påføring av feile malingskvaliteter er en overtredelse av avtalen mellom parteneog kan resultere i redusert ytelse og holdbarhet.


Hvis allerede påført maling ikke er kompatibel med det foreskrevne malingssystem eller den foreskrevne yteevne, må malingen fjernes fullstendig. Dette gjelder selv om det medfører skade på underliggende og intakte malingslag. Sandblåsing anbefales for større arealer, mens sliping kan være tilstrekkelig på små(noen få kvm) områder. Unngå å anvende kjemiske malingsfjernere.Hvis allerede påført maling er kompatibel, kontakt HEMPEL‘s representant for en vurdering av mulige konsekvenser av en sådan spesifikasjonsendring.Hvis den feile malingen ennå ikke er påført, returneres malingskvaliteten til lager og erstattes med korrekt kvalitet.

FOREBYGGELSE:

Forvalteren av lageret må kjenne malingspesifikasjonen for å kunne utlevere korrekt maling.Hvis nødvendig bør han motta en kopi av spesifikasjonen.

Kontroller alltid at korrekt malingskvalitet er utlevert før påføringen starter. Dette er spesielt viktig hvis det er snakk om påføring av en kritisk maling.


VisueltSammenlign etikettene på spannene med spesifikasjonen

MALINGSKVALITETERKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 22 27.1.2011 14:41:14

P 18


HVORFOR?

Maling er et „levende“ materiale. Når den blir gammel under oppbevaring/lagringkan ulike ting skje. Noen forandringer er fysiske, i.e.

* Sedimentering/Bunnfelling

andre er kjemiske. De kan forårsake kjemiske reaksjoner som endrer malingens egenskaper fra de tiltenkte, f.eks.:

* Gelatinering

Fysiske endringer kan normalt rettes ved kraftig omrøring, mens kjemiske endringer ikke kan repareres.

Lagerstabiliteten av HEMPEL-malinger angis kun hvis den er 1 år eller mindre ved 25°C i uåpnet emballsjer innendørs. Hvis det ikke er angitt andre begrensninger, bør en-komponente malinger ikke oppbevares mer enn 5 år (25°C), og to-komponente malinger ikke lengre enn 3 år fra angitt produksjonsdag. Hvis en maling er meget gammel, kan det være nødvendig å få brukbarheten verifisert av HEMPEL før bruk.


Hvis databladet spesifikt angir en kortere lagringstabilitet, må malingen kasseres.I slike tilfeller må malingen fjernes fra arbeidsområdet, slik at andre operatører ikke ved et uhell tar den i bruk.

Hvis malingen er gelatinert eller etter omrøring sterkt misfarvet, må den likeledeskasseres.

I andre tilfeller: prøv med å røre malingen opp. Hvis dette lykkes og malingen derefter er sprøytbar uten ekstra tynning , danner er pen film ved spesifisert filmtykkelse og tørker/herder normalt, kan den anvendes.

Husk å erstatte kassert maling.

FOREBYGGELSE:

Påpek prinsippet: „Først inn - først ut“.Oppbevar maling under kjølige betingelser, 15 - 20 °C.


Visuelt, avles batchnumre og konsulter Produkt Databladene. HEMPEL aksepterer generelt ikke å ta maling med overskredet holdbarhet i retur. Der refereres til HEMPEL‘s Generelle Salgsbetingelser.

NOTE

LAGRINGSTIDKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 23 27.1.2011 14:41:14

P 19


HVORFOR?

For to-komponent produkter er Herderen den komponenten som reagerer kjemiskmed Basen og danner en malingsfilm med gitte/predesignede egenskaper.

Herderen må derfor være den riktige - og bli tilsatt i den riktige mengde, samt å bliblandet omhyggelig inn - dvs. til malingsblandingen blir homogen.

Hvis en feil herder velges, tilsettes og blandes i malingen, vil malingen entenikke herde eller kun herde delvis.

Derved vil bestandigheten mot slag/slitasje, vannresistens og kjemikalie-resistens reduseres eller gå helt tapt. Resultatet kan bli avskalling av etter-følgende malingslag, bløtgjøring, alvorlig slitasje/skade på malingsfilmen, at den går i oppløsning pga. kjemikalier som den skulle være resistent imot, og at det oppstår tidlige rustangrep og/eller begroing.


Maling som er feil blandet må IKKE brukes.

Forsøk ikke å justere ved bruk av feilt blandingsforhold. Sjansen for å treffe det riktige blandingsforhold er for liten. For mye HERDER er like dårlig som for lite.

Feilblandet maling må merkes tydelig og fjernes fra arbeidsområdet snarest, slik at andre ikke tar det i bruk ved et uhell.

Hvis allerede påført, må området sandblåses og males på nytt.

FOREBYGGELSE:

Gjennomgå Produkt databladene med formannen for å sikre at han er oppmerksom på korrekt HERDER og korrekt blandingsforhold for alleaktuelle to-komponent malinger

Forsøk å implementere, at kun hele sett av to-komponent malinger utleveres, og forsøk så vidt som mulig og kun blande hele sett


VisueltProdukt Datablad

MALINGSKVALITETERKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 24 27.1.2011 14:41:14

P 20


HVORFOR?

Når malingen leveres inneholder den korrekt type og mengde av tynner som sikrerkorrekt avdamping og filmdannelse ved påføring ved ca. 20 C i henhold til produktetstekniske datablad. Hvis ytterligere tynning er nødvendig, kan bruk av feil tynnermedføre at den påførte maling tørker for langsomt, at løsemidler holdes tilbake i filmen,eller at malingen skiller seg eller krystalliserer under tørke-/herdeprosessen.Det kan også medføre at malingen gelatinerer og/eller klumper seg før eller underpåføringen.

I sistnevnte tilfelle vil malingen miste sine påføringsegenskaper eller blokkere filtreog dyser under sprøytingen.

I førstnevnte tilfelle vil feilen ikke være direkte synlig, men malingsfilmen vilvil f.eks. tørke langsomt eller forbli bløt. Faseseparasjon og krystallisering vilpåvirke korrekt filmdannelse og redusere vedheften av etterfølgende malingsstrøk. Resultatet vil bli avskalling av de øverste lagene og/eller tidlig rustdannelseog/eller begroing.


Maling som er tynnet med feil tynner og som viser gelatinering/klumpning må IKKE brukes. Forsøk ikke å re-tynne med korrekt tynner. Merk all feil tynnet maling tydelig, og fjern den fra arbeidsstedet slik at ikkeandre tar det i bruk ved en feiltagelse .

Maling som er tynnet med feil tynner, men som synes OK, må IKKE brukes før man har fått godkjennelse fra HEMPEL‘s representant.

Hvis malingen allerede er blitt påført må HEMPEL‘s representant informeres og godkjenne dette før ytterligere strøk påføres. Hvis godkjennelse ikke kan gis, må området sandblåses og males på nytt.

FOREBYGGELSE:

Gjennomgå DATABLADENE med formannen for å sikre at han er kjent med de korrekte tynnere for hver maling i spesifikasjonen. Unngå plassering av feile (ukjente) tynnere i nærheten av arbeidsområdet.


VisueltTekniske Datablad

TYNNERKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 25 27.1.2011 14:41:14

P 21


HVORFOR?

Når malingen leveres inneholder den korrekt type og mengde av tynner som sikrerkorrekt avdamping og filmdannelse ved påføring ved ca. 20 C i henhold tilproduktets tekniske datablad. Ytterligere tynning kan være nødvendig under visse betingelser.

For lite tynner vil gi „fingre“ i sprøytebildet og dårlig sammenflytning avmalingsfilmen på grunn av for høy viskositet. Dette medfører for høy filmtykkelse (høyt malingsforbruk) og/eller dårlig filmdannelse, løsemiddel-retensjon,og lange tørketider.Malingsfilmen vil fremstå ujevn og ha redusert mekanisk og kjemisk resistens.

For mye tynning vil gi malingen en for lav viskositet med renning, sig, ogog for lav filmtykkelse som resultat. Konsekvensen vil bli en ujevn malingsoverflate og tidlig rustdannelse/begroing som følge av at filmtykkelsen er for lav i forhold til spesifikasjonen.


Juster viskositeten/tynningen som påkrevd for å få et korrekt sprøytebilde. Men ikke mer enn hva som maksimalt er anbefalt i det tekniske datablad eller i malingspesifikasjonen. Hvis ekstra tynning er påkrevd, kontakt HEMPEL`S representant for godkjennelse.

Maling som er tynnet for mye kan „repareres“ ved å blande med utynnet maling.

FOREBYGGELSE:

Når korrekt tynningsgrad er fastslått, må dette informeres til relevante parter.


VisueltTekniske Datablad

TYNNINGKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 26 27.1.2011 14:41:14

P 22


HVORFOR?

Før påføring må malingen være fullstendig omrørt og homogen i hele spannet.Hvis ikke dette blir gjort vil malingsfilmen ikke få den rette sammensetningen på denmalte overflaten, og dysestopp vil også kunne forekomme.

Ukorrekt malingsammensetning vil føre til utilstrekkelig herding, dårlig utseende,tidlig korrosjon og begroing.

Spesielt malinger med tunge pigmenter, som sinkrike malinger, begroingshindrendemalinger, samt løsemiddel-fattige malinger krever en meget omhyggelig omrøringfør arbeidet starter for å sikre at pigmentene er ordentlig og ensartet innblandet.


Hvis malingen ikke er påført fortsettes omrøringen inntil malingen er rørt korrekt opp.Hvis påføringen allerede er i gang, må denne stoppes.For to-komponente malinger, inklusiv sinkrike malinger, anbefales re-sandblåsingav de berørte områder.

For en-komponente malinger, inklusiv begroingshindrende malinger, er reblåsing normalt ikke nødvendig, men det påførte strøk skal ikke medregnes i spesifikasjonen; i.e. ett ekstra strøk/lag må normalt påføres.

FOREBYGGELSE:

Spesifiser mekaniske omrørere og kontroller omrøringen.


Visuelt, samt bruk av rørepinne eller omrører/mixer.

OMRØRINGKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 27 27.1.2011 14:41:14

P 23


HVORFOR?

Våtfilmstykkelsen (wft) er direkte proporsjonal med resulterende tørrfilms-tykkelse, når tynningsgraden er kjent.

For lav målt våtfilmstykkelse tilsvarer og resulterer derfor i for lav resulterende tørrfilmstykkelse. For høy våtfilmstykkelse vil likeledes resultere i en for høytørrfilmstykkelse. For lav våtfilmstykkelse kan medføre dårlig sammenflytning og dermed dårlig filmdannelse.

For høy våtfilmstykkelse kan medføre løsemiddel-retensjon, forlenget tørketid og overmalingsintervall, overforbruk og risiko for mangel på maling.

Se for øvrig kontrollpunkt: TØRRFILMSTYKKELSE side P 30c for ytterligere konsekvenser.


Hvis filmtykkelsen er for lav må den bygges opp med flere strøk til den spesifiserte filmtykkelse oppnås. Det må også tilsikres at man oppnår en ensartet malingsfilmuten porer.

Hvis filmtykkelsen er for høy, vurderes om lengre tørketid/overmalingsintervall er påkrevd. Dette må spesifiseres og følges opp.

For shopprimere er en for høy filmtykkelse uakseptabel for den indre styrke i filmenFor sinksilikatmalinger kan dette også være tilfelle. I slike tilfeller er sandsviping/sandblåsing nødvendig når strukturen senere skal eksponeres i aggressive miljøer( m. høye korrosionskategorier) eller nedsenkes i vann.

Hvis mulig justeres den totale filmtykkelse av det antikorrosive og eventuellebegroingshindrende systemet ved å benytte lavere eller høyere filmstykkelsepå de etterfølgende strøk.

FOREBYGGELSE:

Sørg for at påføringsutstyret er egnet og i god stand, og at eventuell tynning utføres som spesifisert.Malerne må ha våtfilmsmåler og være kjent med hvorledes den brukesog samtidig være informert om den korrekte våtfilmstykkelsen.Del området som skal males opp i mindre deler, og fordel malingen til hvert av disse.

Foreta ofte kontroll av våtfilmstykkelsen og foreta også kontroll av forbruket.


VåtfilmsmålerAreal/forbruksberegning og -kontroll

VÅTFILMSTYKKELSEKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 28 27.1.2011 14:41:14

P 24a


HVORFOR?

Urenheter på den malte overflaten vil forhindre god vedheft av etterfølgendemalingsstrøk:

* SALT * OLJESØL * ANDRE URENHETER OG/ELLER STØV

Salter kan forekomme i tåkete og fuktige perioder nær havet og nær tung industri. De vil forårsake osmotisk blæring av malingsfilmen, som derved mister sin vedheft, og resultatet blir avskalling og tidlig korrosjon/begroing.

Oljesøl såvel som andre urenheter og støv forhindrer vedheft og forårsakeravskalling av malingen og tidlig korrosjon/begroing.


Salter må fjernes med vann. Høytrykkspyling med ferskvann, eller spyling og skrubbing med stive nylonbørster anbefales

Olje/fett på større områder må fjernes ved emulsjonsrengjøring. Flekker og mindre områder kan renses med tynner ved bruk av rene filler.Bruk aldri alkaliske rensemidler eller andre kjemiske metoder. Disse kan påvirke malingsfilmens tørke/herde-forløp.

Andre urenheter og støv må fjernes. Skrap og rengjør hvis støvet har satt seg fast.

FOREBYGGELSE:

For å forebygge saltforurensning anbefales oppbevaring under tak/tildekking eller etablering av en prosedyre med ferskvannskylling før overmaling.

Reparer eventuelle oljelekkasjer og instruer andre håndverkere om ikke å gå på områder som er under forbehandling og maling.

Prøv å unngå sandblåsing eller annet støvdannende arbeid i nærheten av områder som skal males.


Visuelt.For kritiske områder, se ytterligere sidene R 6a-d.

Salter er vanskelige å påvise. Normalt vil et lengre opphold og eksponeringi et maritimt eller industrielt utendørs miljø medføre saltforurensing. Også tåke har en tendens til å avsette salter på overflater.

DEN MALTE OVERFLATEFØR OVERMALING

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 29 27.1.2011 14:41:14

P 24b

HVORFOR?

Feil og uregelmessigheter i malingslaget som skal overmales kan reduserevedheften og svekke egenskapene til det nye strøket som skal påføres:

* SPRØYTESTØV * UTSVETTING * „HELLIGDAGER“ OG PORER

Sprøytestøv kan sammenlignes med annet støv, og forhindrer eller reduserer vedheften med avskalling og tidlig korrosjon/begroing som følger.

Utsvetting betyr at komponenter i den påførte malingen/bindemiddel har skilt seg ut og lagt seg på overflaten av malingen. Konsekvensen av dette kan bli redusertvedheft av det etterfølgende malingslag, med avskalling og tidlig korrosjonog begroing som resultat.

„Helligdager“ og porer kan forårsake utilstrekkelig lokal filmtykkelse. Visse malinger/strøk påføres for å oppnå helt spesielle egenskaper. For lite av disse lagvil følgelig vesentlig påvirke den endelige malingfilmens egenskaper. Porer kan trenge/“blåse seg vei“ gjennom de etterfølgende malingslag.


Sprøytestøv skal fjernes ved skraping/sliping og overflaten avstøves/støvsuges.

Utsvetting kan kreve vask med tynner- eller ferskvann. Kontakt HEMPEL-representanten for nærmere veiledning.

„Helligdager“ må repareres før overmaling, spesielt viktig for primere, sealere og toppstrøk.For mellomstrøk kan et ekstra tykt lag ved neste påføring ofte væretilstrekkelig for å kompensere for den manglende filmtykkelsen.Porer, hvis det kun er ganske få, tas det normalt ikke hensyn til, bortsett fra ved arbeid med tanker. Hvis det forekommer mange porer, søk veiledning hos HEMPEL- representanten for mulige løsninger i hvert enkelt tilfelle.

FOREBYGGELSE:

Veiled i påføringsteknikk og beskyttelse mot kraftig vind/ høye temperaturer for å motvirke problemer med støv- og tørrsprøyting.

Utsvetting skjer normalt kun ved lave temperaturer, for høy filmtykkelse, utilstrekkelig ventilasjon og/eller ved tidlig regn/kondenspåvirkning.Informer om intervallet for korrekte påføringsbetingelser for den aktuelle maling.

Gjennomgå påføringsteknikk og flikking/stripecoating for å motvirke „helligdager“, og for lave filmtykkelser, som igjen kan medføre porer i etterfølgende malingslag.


Visuelt

Utsvetting viser sig ofte som en misfarving/skjolding av den malte overflate eller som et olje/fettaktig overflate-belegg.



KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 30 27.1.2011 14:41:14

P 24c

INSPP24c, ed1 28/07/95 EMi

HVORFOR?

Variasjoner i filmtykkelsen influerer på tørkingen/herdingen og de beskyttendeegenskaper av malingsfilmen:

* FOR LAV FILMTYKKELSE * FOR HØY FILMTYKKELSE

For lav filmtykkelse vil forårsake dårlig sammenflyting av malingsfilmen og kan resultere i porer i de etterfølgende lag. Resultatet kan bli en åpen malings-film som resulterer i tidlig korrosjon/begroing.

For høy filmtykkelse forlenger tørketiden og kan forårsake sig/renninger og krakelering. Hvis spesifisert filmtykkelse ikke overholdes kan sig/renninger også inntreffei påfølgende lag, og løsemiddel-retensjon kan medføre at de mekaniske, kjemiske ogkorrosjonsbeskyttende egenskaper reduseres.

For bunnstoff/begroingshindrende malingslag kan „Cold flow“ oppstå.

For sinksilikatmalinger kan mikro/mud-krakelering og avskalling inntreffe.


Ved for lav filmtykkelse påføres et ekstra strøk av samme maling når det gjelderprimere, sealere eller toppstrøk. I tilfeller med mellomstrøk kan det være muliginnhente filmtykkelsen ved å øke tykkelsen på det neste strøket. Det er meget viktig å oppnå en ensartet porefri malingsfilm.

Ved for høy filmtykkelse må det gis en lengre tørketid før overmaling og før flatentas i bruk. Sørg for god ventilasjon til alle berørte overflater i denne periode.For sinksilikat må mikro/mud-krakelerte områder reblåses med sandeller skrapes/slipes avhengig av størrelsen og deretter males/flikkes opp.

FOREBYGGELSE:

Informer om korrekt filmtykkelse og bruk av våtfilmsmåler under hele påføringen. Anbefal at arealet oppdeles i underområder og assister i å beregne den mengde maling som vil medgå til hvert enkelt underområde.

Instruer i stripecoating/flikking av områder som er vanskelig å sprøyte korrekt.


Tørrfilmsmåler

Vær oppmerksom på at målesonden kan trykkes ned i bløt/uherdet maling, hvilket vil føre til for lave avlesninger. Betrakt derfor målingene kun som veiledende.


KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 31 27.1.2011 14:41:15

P 25HVORFOR?

For høy lufttemperatur under påføringen kan føre til tørrsprøyting og dermed dårlig filmdannelse og tidlig korrosjon som resultat.

For lav temperatur vil som oftest også bety lav overflatetemperatur, hvilket fører til langsom tørking, risiko for løsemiddelretensjon, sig og renninger, samt for to-komponente malinger utilstrekkelig herding og risiko for kjemiske sidereaksjoner, utsvetting av en eller flere malingskomponenter som f.eks. herder, bløtgjører etc.

Resultatet kan bli utilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, begrenset kjemisk resistens, dårlig vedheft av etterfølgende strøk, og for begroingshindrendemalinger/bunnstoff såkalt „Cold flow“.


Områder med sprøytestøv og dårlig filmdannelse forårsaket av for høy temperatur, må skrapes/slipes for å fjerne sprøytestøvet, og påføres et ekstra strøk maling. Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet malingsfilm fri for porer. I alvorlige tilfeller fjernes defekt maling ved sandblåsing.

Områder påvirket av for lave temperaturer må for fysisk tørrende malinger gis en lengre tørketid før overmaling og/eller ibruktagelse.

For kjemisk herdende malinger må det gjøres tiltak for å heve temperaturen til et akseptabelt nivå (Se Teknisk Datablad), og for å beskytte mot regn og kondens. Før overmaling kontrolleres for utsvetting.

FOREBYGGELSE:

Ved for høy temperatur må en søke muligheter for avskjerming, kjøling eller om det er mulig å påføre malingen på kvelds/nattetid. Finn om mulig den optimale tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke. Bruk imidlertid alltid korrekt tynner.

Ved for lav temperatur må arbeidsplanen revideres i overensstemmelse med den foreliggende temperatur. For to-komponente malinger må det tas foranstaltninger for å øke temperaturen lokalt. F.eks. kan varmeenheter og isolering benyttes i tanker og lukkede rom.

Foreta IKKE endringer i spesifikasjonen med mindre dette er avtalt med HEMPEL-representanten.


Termometer ( f.eks. bruk av slyngpsykrometerets tørre termometer), samt visuelt.


NOTE

LUFTTEMPERATURKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 32 27.1.2011 14:41:15

P 26


HVORFOR?

For høy overflatetemperatur under påføring fører til for hurtig tørking av malings-filmen. Dette medfører dårlig filmdannelse med dårlig befukting og vedheft, somigjen fører til tidlig rustdannelse m.m..

For lav overflatetemperatur kan forårsake kondens på overflaten, noe som vil forhindre vedheften til malingen som skal påføres. Resultatet vil bli problemer med avskalling.

Også langsom tørking, risiko for løsemiddelretensjon, sig, og for to-komponentemalinger utilstrekkelig herding og tilhørende risiko for side-reaksjoner ogutsvetting av malingskomponenter, kan inntreffe. Resultatet kan bli utilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, redusert kjemisk resistens, dårlig vedheft av etterfølgende malingsstrøk, og for bunnstoff / begroingshindrende malinger såkalt „Cold Flow“.


Områder med sprøytestøv og dårlig filmdannelse forårsaket av for høy temperatur må utbedres ved skraping/sliping for å fjerne sprøytestøvet, og deretter påføres etekstra strøk maling. Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet malingsfilm fri for porer. I alvorlige tilfeller fjernes defekt maling ved sandblåsing,skraping eller sliping etter behov.

Områder, hvor malingen er påført på kondens, må re-blåses til intakt fastsittende overflate og re-males derfra ( i henhold til spesifikasjon).

Områder påvirket av for lav temperatur må, for fysisk tørrende malinger, gis en lengre tørketid før overmaling eller ibruktagelse.For kjemisk herdende malinger må det gjøres tiltak for å øke temperaturen til et akseptabelt nivå (Se Teknisk Datablad), og beskyttes mot påvirkning av regn og kondens. Før overmaling kontrolleres for utsvetting.

FOREBYGGELSE:

Ved for høy temperatur må det søkes muligheter for avskjerming, kjøling eller om mulig malingspåføring ved kvelds-/nattetid. Finn om mulig den optimale tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke. Bruk imidlertid alltid korrekt tynner.

Ved for lav temperatur må arbeidsplanen revideres i overensstemmelse med den foreliggende temperatur. For to-komponente malinger må det tas foranstaltninger for å øke temperaturen lokalt. F.eks. kan varmeenheter og isolering benyttes i tanker og lukkede rom.



OverflatetermometerI tillegg for å bestemme duggpunkt: Slyngpsykrometer DuggpunktskalkulatorSe side T 5 for duggpunktsberegning.

NOTE

DEN MALTE OVERFLATESKAL OVER LINJEN

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 33 27.1.2011 14:41:15

P 27HVORFOR?

Luftens duggpunkt forteller om luftfuktigheten og risikoen for kondens.Hvis luftens duggpunkt er høyere enn overflatetempraturen (på substratet) vil detdannes kondens på overflaten.

Maling som blir påført overflater med kondens - med mindre spesial formulert for dette formålet (vil fremgå av produktdatabladet) - vil ikke oppnå vedheft.

Konsekvensen av å påføre maling på et underlag med kondens vil derfor være dårlig vedheft og senere avskalling med tidlig korrosjon/begroing som følge.


Områder, hvor malingen er påført en overflate med kondens, må sandblåses ellerskrapes/slipes på nytt for å få en overflate med skikkelig vedhefts-egenskaper, og deretter males på nytt.

FOREBYGGELSE:

Mål duggpunkt og overflatetemperatur på stedet som skal males før start.Overflatetemperaturen må være over luftens duggpunkt eller som spesifisert

Duggpunktstemperaturen endrer seg ikke ved oppvarming av luften, men kun ved avfukting av luften

Alternativt heves overflatens temperatur, f.eks. ved å planlegge påføringen pådagtid. Kondens inntreffer oftest i aften- og nattetimene.

Vær oppmerksom på lokale variasjoner i overflatetemperaturen. Dette kan for-årsakes av f.eks. av tomme ballasttanker, og lokale forskjeller i duggpunkt/fuktighets.f.eks. under flatbunn i en tørrdokk.



SlyngpsykrometerDuggpunktskalkulatorOg for å bestemme overflatetemperaturen: Overflatetermometer

Se side T 5 for duggpunktsberegning.


NOTE

DUGGPUNKTKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 34 27.1.2011 14:41:15

P 28


HVORFOR?

En for høy malingstemperatur kan under påføringen føre til tørrsprøyting ogdermed til dårlig filmdannelse og tidlig korrosjon som resultat. Ytterligere kan enhøy temperatur resultere i en kraftig reduksjon i brukstiden til to-komponentemalinger.

En for lav temperatur vil føre til en høy malingsviskositet og dermed vanskelighetermed å røre opp, samt å forstøve malingen korrekt. Overtynning kan blioperatørens løsning, men dette medfører langsom tørk og redusert bæreevne, og derfor risiko for påføring av for lav filmtykkelse med tidlig rustdannelse eller begroing som resultat.


Områder med tørrsprøyting og dårlig filmdannelse på grunn av for høy temperatur må skrapes/slipes for å fjerne sprøytestøvet, og påfør deretter et ekstra strøk maling. Det er meget viktig at det ekstra strøket sikrer en ensartet film uten porer.I alvorlige tilfeller må malingen fjernes ved sandblåsing.

Arealer med sig/renninger må slipes jevne - og sammen med arealer med for lav filmtykkelse - påføres ekstra strøk som nødvendig for å nå spesifisert filmtykkelse.

FOREBYGGELSE:

Ved for høy temperatur må tilstrebes løsninger med avskjerming, kjøling eller om mulig at malingspåføring skjer ved aftens/nattetid. Finn om mulig den optimale tynningsgrad, selv om den også overstiger den normalt anbefalte en tanke. Bruk imidlertid alltid korrekt tynner.

Ved for lav temperatur tas malingen inn i et oppvarmet rom i tilstrekkelig tid før påføringen (24 timer temperering anbefales). Ta ikke malingen ut igjen før umiddelbart før bruk.

Den beste malingstemperatur er for de fleste malinger 15-25°C


Termometer

Løsemiddelfri malinger har allerede en meget kort brukstid. Ved høyere temperaturer >25°C kan det være nødvendig å kjøle malingen i f.eks. en kjølecontainer før påføringen starter.

NOTE

NOTE

MALINGENS TEMPERATURKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 35 27.1.2011 14:41:15

P 29


HVORFOR?

Ventilasjon er nødvendig for at løsemidler i malingen (inklusiv vann) skal fordampefra malingsfilmen etter påføringen. Dette gjelder følgelig også vanntynnbar maling.Untatt fra dette er kun løsemiddelfri maling.

Ukorrekt ventilasjon (inklusiv vindforhold) kan være:

* For lav (utilstrekkelig), eller * For høy (overdreven).

For lav ventilasjon fører til langsom tørking og risiko for løsemiddelretensjon. Derfor må overmalingsintervallene eventuelt forlenges. Løsemiddelretensjonkan føre til reduserte mekaniske og kjemiske egenskaper, herunder redusertvannresistens og eventuell „Cold flow“ for bunnstoffer/begroingshindrendemalingsfilm.

For kraftig ventilasjon kan resultere i tørrsprøyting, økt forbruk og skinntørkingav malingsfilmen. Sistnevnte kan også føre til løsemiddel-retensjon med samme negative konsekvenser som beskrevet ovenfor.

Vær oppmerksom på at lokale områder i f.eks. en tank kan være utsatt for utilstrekkelig eller overdreven ventilasjon.


Gi allerede påført maling tid til å gjennomtørke før overmaling.Fjern sprøytestøv ved sliping/skraping.

FOREBYGGELSE:

Utilstrekkelig ventilasjon inntreffer sjelden ved maling utendørs. I lukkede rom og ved verkstedsmaling må maler-arbeidet stoppes inntil tilstrekkelig ventilasjon er etablert.For lokale områder kan bruk av ventilatorer være tilstrekkelig.

Ved kraftig vind må påføringen stoppes for å unngå overforbruk.I verksteder med mekanisk ventilasjon må ventilasjonen reduseres eller påføringsområdet avskjermes mot direkte ventilasjon.

Damp fra løsemidler er tyngre enn luft. Utsugning må derfor alltid foretas fra de laveste deler av konstruksjonen/tanken.


Visuelt og ved bedømmelse av påføringsegenskapene.

NOTE

NOTE

VENTILASJONKONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 36 27.1.2011 14:41:15

P 30a

INSP30a, ed1 28/07/95 EMi

HVORFOR?

Malingsfilmens integritet i funksjonsmiljøet er nødvendig for å sikre at denforblir på underlaget. Viktige faktorer er:

* Vedheft * Kohesjon (Indre styrke)

Såvel utilstrekkelig vedheft til underlaget og mellom malingsstrøkene, som lav indre styrke kan føre til blæredannelse og avskalling av malingsfilmen. Derved reduseres filmtykkelsen, den mekaniske styrke og kjemiske resistens påvirkes negativt, og utseendet forringes kosmetisk.Konsekvensen vil være tidlig rustdannelse/begroing og et utilfredsstillende utseende.


Utilstrekkelig vedheft eller indre styrke kan ikke repareres ved påføring av ytterligere malingstrøk. Derfor må den berørte malingsfilm på slike områder fjernes ved sandblåsing eller ved andre mekaniske metoder og derettergjenoppbygges til full filmtykkelse.

Anvend aldri alkaliske rengjøringsmidler eller andre kjemikalier mens filmen fremdeles ikke er gjennomherdet.

Under tørking/herding vil den maksimale vedheft/indre styrke ennå ikke være oppnådd. Derfor må alle måleresultater i denne perioden/fasen alltid betraktes som kun veiledende. Kontakt HEMPEL-representanten i tvilstilfeller.

FOREBYGGELSE:

Vurder mulige årsaker til den utilstrekkelige vedheft/indre styrke. Bruk kontrollpunkter for å avklare, hvorfor årsaken ikke er funnet før. Sørg for at disse kontrollpunkter blir benyttet i fremtiden.

En korrekt påført malingsfilm i henhold til godkjent HEMPEL spesifikasjon vil alltid ha vedhefts- og indre styrke egenskaper, som er karakteristiske for det anvendte malingsystem.


Visuelt og ved bruk av kniv.

Mere avanserte metoder for vedheftsbestemmelse eksisterer. Før en slik måleverdikan vurderes og godkjennes, må en kjenne Hempel`s minimumsverdi for systemet

Krav til vedheft og indre styrke avhenger av den etterfølgende eksponering. Dette er det tatt hensyn til i HEMPEL-spesifikasjonen. Derfor må måling av vedheft og indre styrke kun utføres hvis det er opstått tvil om arbeidet er korrekt utført, eller hvis kunden spesifiserer det.

NOTE

NOTE

DEN MALTE OVERFLATEENDELIG GODKJENNELSE

KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 37 27.1.2011 14:41:15

P 30b

HVORFOR?

Uregelmessigheter i malingsfilmen påvirker utseende og de korrosjonshindrendeegenskaper til malingsfilmen:

* Sprøytestøv * „Appelsinhud“ * „Helligdager“ og porer

Sprøytestøv og appelsinhud gir et dårlig kosmetisk utseende, samt økt ruhetsom spesielt for bunnstoff/antifoulinger kan forårsake økt seilemotstand og tidlig begroing.For andre overflater kan det føre til problemer for rengjøringen.

Helligdager og porer forårsaker lokalt lave tørrfilmtykkelser. Dette kan føre til tidlig blæredannelse/punktrust, saltdannelse(hvitrust) av sinkrike primere,samt tidlig begroing.


Hvis utseende er meget viktig eller omfanget av sprøytestøv og appelsinhud vurderes som uakseptabelt, må de aktuelle områder skrapes/slipes og - etter avstøving - males på nytt med et strøk toppmaling/finish.Helligdager må flikkes opp til full filmtykkelse.

Noen få porer anses normalt for akseptabelt med unntak av i tanker, hvor de må flikkes opp, om nødvendig etter foregående sliping.Hvis det forekommer mange porer må HEMPEL-representanten forespørres i hvert enkelt tilfelle.

FOREBYGGELSE:

Analyser hvorfor mulige feil observeres nu og ikke tidligere. Gjennomgå kontrollpunkter i de respektive faser.

Finn de kontrollpunkter som feilet under arbeidet og implementer disse i fremtidig arbeider.


Visuelt

5 - 10 X Forstørrelsesglass / lupe.

INSPP30b ed1 28/07/95 EMi


KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 38 27.1.2011 14:41:15

P 30c

INSPP30c ed1 28/07/95 EMi

HVORFOR?

Variasjoner i filmtykkelsen innvirker på malingsfilmens beskyttendeegenskaper:

* For lav total tørrfilmtykkelse * For høy total tørrfilmtykkelse

For lav filmtykkelse betyr at spesifikasjonen, som kunden har kjøpt, ikke leveres som avtalt. Teknisk betyr det at malingsfilmen ikke vil yte som forventet/garantert i eksponeringsmiljøet. Dette vil medføre tidlig rustdannelse og/ eller begroing, og for kjemikalieresistente malinger at de feiler i sin beskyttelse.

For høy filmtykkelse kan forårsake reduserte mekaniske egenskaper og redusert kjemisk resistens på grunn av løsemiddelretensjon.For bunnstoffer/antifouling kan „Cold Flow“ inntreffe hvis skipet seiler tidlig etter utdokking.

Spesielt for sinksilikatmalinger, men også for andre malinger, kan det oppstå krakelering og avskalling hvorved beskyttelsen totalt elimineres lokalt.


Ved for lav filmtykkelse påføres ekstra strøk av toppstrøket der dette er nødvendig. Det er viktig at en ensartet og porefri film herved oppnås.

Ved for høy filmtykkelse må tørketiden forlenges før man tar arealet i bruk. Sørg for god ventilasjon av alle overflater i denne periode.

For sinksilikatmalinger må krakelerte områder reblåses med sand eller skrapes/slipes avhengig av områdenes størrelse, og deretter flikkes opp.

FOREBYGGELSE:

Instruer i korrekt bruk av våtfilmsmåler under malingspåføring for å sikre den spesifiserte filmtykkelse. Anbefal å dele området opp i delarealer og hjelp med å beregne den nødvendige mengde maling til hvert delområde

Sørg for korrekt flikking/stripe coating av områder som er vanskelige å sprøyte korrekt.


Tørrfilmsmåler

Vær oppmerksom på at målesonden kan trykkes inn i en bløt og uherdet malingsfilm, hvilket gir for lave målinger. Derfor må det gis så lang herdetid som mulig før målingene utføres, gjerne 1-2 dager.Filmtykkelsemåleren må være korrekt kalibrert.

Merk spesielle måleprosedyrer for containere og shopprimere.


KONTROLLPUNKT

CRHnor5.indd 39 27.1.2011 14:41:15

INSPGUIDELINES 28/07/95 EMi

VEILEDENDERETNINGSLINJER

forPROSESSER

ogPROSEDYRER

CRHnor6.indd 1 28.1.2011 17:34:27

SANDBLÅSING (åpen dyse /fri stråle) R 1a

INSPR1a, ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 30/04/97 EMi

KAPASITET og FORBRUK (Veiledende verdier)

Tallene er hovedsaklig basert på praktisk erfaring fra arbeid med tanker.Sandblåsing med 12 mm dyse ved 7-8 bar.

*/ Visse typer shopprimer er meget vanskelig å fjerne fullstendig: PVB-typer og sink-shopprimere. Sistnevnte kan etterlate metallisk sink hamret inn i overflaten.

DYSESTØRRELSER og LUFTBEHOV (Veiledende verdier)

MERK: Dyseslitasje øker hurtig luftbehovet. Husk at også andre arbeider som f.eks. slipeverktøy, pumper etc. krever luft.

Kompressorene må derfor ha 25-50% høyere kapasitet enn nødvendig ifølge ovenfor angitte tabell.

Venturi-formede dyser anbefales for maksimal effektivitet.Disse må være uskadet og utskiftes når den innvendige diameter på grunn av slitasje er økt med 1-2 mm.

Husk å sjekke og tømme olje- og vannutskillere ofte, og i god tid før de blir fulle.

OMRÅDETYPE

NYTT STÅL RUSTGRAD A-B GlattNormaltKomplisert

SHOPPRIMET STÅL */GlattNormaltKomplisert GAMMELT STÅL RUSTGRAD C-D GlattNormaltKomplisert

Sa 2 1/2IKKE-METALLISK BLÅSEMIDDEL m² pr Kg/m² arbeidstime 40 9 45 8 60 6

30 12 35 10 50 7.5 50 7.5 60 6 80 4.5

Sa 3 IKKE-METALLISK BLÅSEMIDDEL m² pr Kg/m² arbeidstime 60 665 5.580 4.5

50 7.555 6.570 5 70 580 4.5100 3.5

DYSESTØRRELSE mm tomme

8 1/3 9.5 5/16 10 3/8 11 7/16 12 1/2

TRYKK VED DYSEN (bar) 4 4,6 5 6 7 3,0 3,2 3,5 4,0 4,6 4,0 4,5 - 5,5 6,5 4,6 - 5,7 6,4 7,2 5,5 6,1 6,8 7,5 9,1 6,7 - 8,2 9,3 10,4 LUFTFORBRUK i m³ pr min

NOTE

CRHnor6.indd 2 28.1.2011 17:34:27

SANDBLÅSING (åpen dyse / fri stråle) R 1b

INSPR1b ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 30/04/97 EMi

Trykktap i bar pr 10 m glatt luftslange ved 7 bar (Veiledende).

SLANGER

Lange slanger forårsaker trykfall og dermed effekttap.Følgende er god praksis:

1/ Anvend 5/4“ slanger med utvendige koblinger og trådinnlegg for sikker jording av blåseutstyr og dyse.2/ Sandslangen gir større trykktap enn luftslangen. Anvend derfor lange luftslanger og korte sandslanger hvis nødvendig, dvs. at sandblåsepottene må være så nær arbeidsstedet som mulig.3/ Bøy/Knekk ikke slangene og legg dem ut så rettlinjet som mulig.

Dysestørrelse: mm tomme(inch) Luftforbruk, m³/min

Innvendig slange diameter 1/2“ / 12 mm3/4“ / 18 mm 1“ / 25 mm5/4“ / 32 mm

1 1/2“ / 38 mm

8 9,5 10 11 12 1/3 5/16 3/8 7/16 1/2 4.6 6.5 7.2 9.1 10.4

na na na na na 0.6 na na na na 0.12 0.25 0.33 0.55 0.66 0.05 0.10 0.13 0.18 0.20 0.02 0.05 0.06 0.08 0.09

na: betyr et trykktap på mer enn 1 bar pr 10 m lengde.

Over sandblåsepotten vil det normalt være et trykktap på 1/2-1 bar.

CRHnor6.indd 3 28.1.2011 17:34:28

BLÅSEMIDLER, RESIRKULERBAR R 2a

INSPR2a ed3 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 10/02/03 EMi

Resirkulerbare blåsemidler er typisk stålgritt, stålshot, cut wire eller støpejernsgritt.For sandblåsing av aluminium og rustfritt stål kan f.eks. korund/Al.oksid anvendes.

STÅL- OG STØPEJERNSGRITT

SAE J444:1984-Betegnelse Kornstørrelse Gjennomsnitt FordelingStørrelse mm mm G12 1.7 1.4-2.4G14 1.4 1.2-2.0G16 1.2 1.0-1.7G18 1.0 0.7-1.4G25 0.7 0.4-1.2G40 0.4 0.3-1.0G50 0.3 0.2-0.7

Tilsvarende ISO 11124:1993 Hardhet betegnelse Betegnelse HRc

G200 S 45-50 G170 M 50-55 G140 L 55-60 G120 H 60-65 G100 G070 G050

BS 2451/63-Betegnelse FordelingStørrelse mm

G55 1.4-2.0G47 1.2-1.7G39 1.0-1.4G34 0.85-1.2G24 0.6-1.0G17 0.43-0.85G12 0.3-0.7

BS 2451/63-Betegnelse FordelingStørrelse mm S550 1.4-2.0S470 1.2-1.7S390 1.0-1.4S340 0.85-1.2S240 0.6-1.0S170 0.43-0.85S120 0.3-0.7

Eksempel: LG18 er 0.7-1.4 mm gritt med en nominell størrelse på 1.0 mm og hardhet HRc 55-60.

STÅLSHOT

SAE J444:1984-Betegnelse Kornstørrelse Gjennomsnitt FordelingStørrelse mm mm

S550 1.4 1.2-2.0S460 1.2 1.0-1.8S390 1.0 0.8-1.4S330 0.8 0.7-1.2S280 0.7 0.6-1.0S230 0.6 0.5-0.8S170 0.4 0.4-0.7

Tilsvarende ISO 11124:1993 Hardhet betegnelse Betegnelse HRc S170 S 45-50 S140 M 50-55 S120 L 55-60 S100 H 60-65 S080 S070 S060

RESIRKULERBARE IKKE-METALLISKEDisse blåsemidler følger normalt ret-ningslinjene for EN-GANGS IKKE-METALLISKE blåsemidler (se side R2b).

CRHnor6.indd 4 28.1.2011 17:34:28

EN-GANGS BLÅSEMIDLER R 2b


En-gangs blåsemidler anvendes kun en eller noen få ganger.Disse er normalt ikke-metalliske, og typiske eksempler er:

* Kvartssand * Aluminiumsilikat * Kobberslagg * Ovn- eller kullslagg

Et stort antall lokale produkter/varianter finnes.

En-gangs blåsemidler må være harde og skarpkantet. De må være av høy kvalitet, vasket med ferskvan, tørre og siktet, og må ikke etterlate forurensninger på den sandblåste overflate.

Egnede blåsemidler må oppfylle ISO 11126:1993

For tankarbeid må blåsemidlet kontrolleres i overensstemmelse med tankmalings spesifikasjonen før arbeidet startes.

Sjøsand og elvesand er ofte avrundet og klorid-forurenset og må derfor unngås, spesielt viktig ved høyere korrosjonskategorier.

KORNSTØRRELSESFORDELING:

Leverandøren angir ofte kornstørrelsesfordelingen i egne graderinger og i mm.Typiske fordelinger er:

0.4-0.8 mm Til generel sandblåsing med fin profil. 0.4-1.2 mm Til generel sandblåsing, noe grovere profil 0.2-2.0 mm Til høyprofil sandblåsing av gammelt og tæret stål. 1.2-2.0 mm Til høyprofil sandblåsing av nytt og utæret stål.

Egnede blåsemidlers kornstørrelsesfordeling må som minimum svare til ISO 11126:1993 spesifikasjonene.

Blanding av graderinger til spesielle formål kan ofte leveres på bestilling.

ISO 11126 - Måling av ledningsevne i vann:

ISO 11126 stiller som krav til ledningsevnen av et vandig ekstrakt av blåsemidlet et maksimum på 25 mS/m. Denne metode er beskrevet på side R6a og R6d.

CRHnor6.indd 5 28.1.2011 17:34:28

BLÅSEMIDLER - KORNSTØRRELSESFORDELING R 2c

INSPR2c, ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 09/08/99 EMi

DETTE TRENGER DU:

-Et sett HEMPEL sikter-En fjærvekt (OHAUS)-Et beregningsark, side R2d

PRØVETAKING:

Ta tilfeldige prøver minst 5 forskjellige steder i blåse-midlet.

Bland prøvene godt og tatestprøven fra denne blandingen.

Ca.100 gram

prøve

Husk lokket

Avles vekt A

Avlesvekt B

GJENTAFOR ALLE

SIKTER

FYLL UT TABELLEN PÅ SIDE R2d

-

OG BEREGN RESUL-TATET

2-3minutter

1 minutt

CRHnor6.indd 6 28.1.2011 17:34:31

BLÅSEMIDLER - KORNSTØRRELSESFORDELING R 2d

INSPR2d, ed 2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 05/02/03 EMi

Blåsemidlets kornstørrelsesfordelingen har vesentlig innflytelse på overflateruheten, spesielt på ruhetshøyden.

Med bruk av nedenstående tabell kan fordelingen beregnes og plottes.Det tilrådes å kopiere og bruke tabellen på den kopierte siden.

SIKT KORN- AVLESNING AVLESNING D = Nr STØRRELSE A B (A - B) (A-B)*100 (mm) gram gram gram Mengde v %

2.50 > 2.50 2.00 2.00-2.50 1.60 1.60-2.00 1.00 1.00-1.60 0.80 0.80-1.00 0.50 0.50-0.80 0.25 0.25-0.50 0.00 0.00-0.25 TOTAL MENGDE BLÅSEMIDDEL:

0,00 0,25 0,50 0,80 1,00 1,60 2,00 2,50

60

50

40

30

20

10

60

50

40

30

20

10

SIKT STØRRELSE (mm)

PRO

CEN

T PÅ

SIG

TE (D

)

C=Sum(A-B)

CRHnor6.indd 7 28.1.2011 17:34:31

PÅVISNING AV OLJE OG FETT R 3a


Mange metoder for bestemmelse av olje og fettstoffer er beskrevet.

Uheldigvis er de fleste av disse enten laboratoriemetoder eller de krever utstyr som er uegnet å bruke ute i feltet.

Den primære bestemmelsesmetode er derfor overflatens utseende. Olje og fett forårsaker normalt et litt mørkere utseende enn omliggende rene overflater. Fett kan ofte også føles med fingrene.

Andre forhold som f.eks. fuktighet på flaten kan bevirke samme utseende, og visuelt utseende er derfor ikke avgjørende. Spesielt gjelder dette i tilfeller med punktvise urenheter fra skjæring, boring eller stansing i stålmaterialer.

I slike tilfeller kan en enkel metode ved bruk av et stykke tavlekritt ofte og hurtig avgjøre om avfetting er nødvendig.

Metoden fungerer som følger:

1: Med middels trykk trekkes en krittlinje fra et rent område igjennom det mistenkelige område til et rent område på den andre siden.

2: Hvis linjen gjennom det mistenkelige område avtar i intensitet, mens intensiteten fortsatt er normal på det rene område på den andre siden, er det mistenkelige område forurenset i en grad som krever avfetting.

Det krever litt øvelse å finne det rette trykk på krittet for å få fullt utbytte av metoden.

NB: Erfaring viser at metoden ikke er god på meget glatte overflater som f.eks. glatt rustfritt stål og aluminium.

OLJE OLJEFRI

CRHnor6.indd 8 28.1.2011 17:34:33

BESTEMMELSE AV OLJE OG FETT R 3b


For arbeid med tankcoating, såvel nybygging som reparasjon, kan metoden beskrevet i HEMPEL‘S TECHNICAL STANDARD FOR TANK COATING WORK TCTF-100-TCW anvendes:

Hydrokarbon test med isopropanol:

1 m² flate vaskes flere ganger med bomull fuktet med hydrokarbonfri isopropanol.

Etter hver vask presses isopropanolen fra bomullen ut i et begerglass.

Filtrer begerglassets innhold.

Bland filtratet i et reagensglass med 2-3 ganger så mye destillert vann.

Blandingen ristes og stilles til side i ca. 20 minutter. Hvis blandingen deretter er blitt uklar, er overflaten forurenset med fett og/eller olje.

Lav en blindprøve av ubrukt isopropanol blandet med destillert vann som referanse.

I stedet for isopropanol kan hydrokarbonfri acetone benyttes.

CRHnor6.indd 9 28.1.2011 17:34:33

REN

SIN

GSG

RAD

ER -

RELA

SJO

NER

(Næ

rmes

te e

kviv

alen

ter)

R 4a

INSP

CAL1

ed2

PLA

TNO

ST P

OD

LÉH

Á O

VĚŘE

NÍ

06/0

3/03

EM

iIN

SPR4

a ed

4 D

et ta

s fo

rbeh

old

om e

ndrin

ger o

g op

pdat

erin

ger

17/0

5/05

EM

i

IS

O 8

501-

1:19

88

Sa

3

Sa

2 1

/2

Sa

2

Sa

1

N

ení

St

3

St

2

SS

PC

SP-5

(H

vitt

Met

al)

SP-1

0 (N

ær h

vitt

Met

al)

SP-6

(g

rund

ig s

andb

låsi

ng)

E

r IKK

E id

entis

k til

ISO

850

1-1:

1988

S

SPC

Stan

dard

en m

å st

uder

es,

h

vis

den

er s

pesi

fiser

t.

SP-7

(le

tt s

andb

låsi

ng)

SP-1

1 m

ekan

isk re

ngjø

ring

til ly

st m

etal

l

SP-3

m

aski

n re

ngjø

ring

SP-2

m

anue

ll re

ngjø

ring

AN

DRE

: S

vens

k St

anda

rd S

IS 0

5590

0, 1

967

inne

hold

er b

ilder

iden

tiske

med

ISO

850

1-1:

1988

.

Ja

pans

k St

anda

rd JS

RA S

PSS-

1975

er e

n ut

vide

lse

av S

IS 0

5590

0 og

inne

hold

er o

gså

bild

er a

v se

kund

ær

forb

ehan

dlin

g av

sho

pprim

ede

over

flate

r og

rens

ing

av s

veis

er o

g br

enne

mer

ker.

Da

det r

efer

eres

til d

enne

st

anda

rd i

noen

mal

ingl

ever

andø

rers

spe

sifik

asjo

ner,

opps

umm

eres

den

på

side

R4b

.

IS

O 8

501-

2:19

94 e

r en

utvi

dels

e av

ISO

850

1-1

og d

ekke

r ren

sing

sgra

der v

ed s

andb

låsi

ng fo

r sho

pprim

ede

og

tidlig

ere

mal

te o

verfl

ater

.

N

ACE/

SSPC

SP-

12 v

edrø

rer r

ensn

ings

grad

er fo

r høy

tryk

ks v

annj

ettin

g, s

e si

dene

R16

a-b.

ISO

850

1-4

for h

øytr

ykks

van

njet

ting

er fr

emde

les

(Mai

200

5) s

tadi

g i u

tkas

t.

NOTE

CRHnor6.indd 10 28.1.2011 17:34:34

SEKU

ND

ÆRE

REN

SIN

GSG

RAD

ER -

RELA

SJO

NER

(Næ

rmes

te e

kviv

alen

ter)

R 4b

INSP

CAL1

ed2

PLA

TNO

ST P

OD

LÉH

Á O

VĚŘE

NÍ

06/0

3/03

EM

iIN

SPR4

b ed

1 D

et ta

s fo

rbeh

old

om e

ndrin

ger o

g op

pdat

erin

ger

12/0

2/96

EM

i

Enke

lte m

alin

gsle

vera

ndør

er re

fere

rer i

sin

e sp

esifi

kasj

oner

til s

ekun

dære

forb

ehan

dlin

gsst

anda

rder

.N

eden

for fi

nnes

en

kort

gje

nnom

gang

av

innh

olde

t i d

e to

mes

t alm

inne

lige

og a

nven

dte.

For

det

alje

r og

anve

ndel

se

henv

ises

til d

en a

ktue

lle s

tand

ard.

I b

egge

tilfe

ller e

r det

sna

kk o

m fo

to-s

tand

arde

r i s

amm

e la

yout

som

ISO

850

1-1:

1988

.

BESK

RIVE

LSE

(JSR

A)(O

rigin

al st

anda

rd te

kst -

ikke

ove

rsat

t)

Sur

face

pre

pare

d by

wire

-bru

shin

g an

d by

disc

sand

er.

Loo

se ru

st a

nd fo

reig

n m

atte

r are

fairl

y re

mov

ed

Sur

face

pre

pare

d by

wire

-bru

shin

g an

d by

disc

sand

er.

Alm

ost a

ll ru

st a

nd fo

reig

n m

atte

r are

fairl

y re

mov

ed.

Sur

face

pre

pare

d by

wire

-bru

shin

g an

d by

disc

sand

er.

Rus

t and

fore

ign

mat

ter a

re re

mov

ed to

the

exte

nt th

at

the

surfa

ce h

as a

uni

form

met

allic

shee

n.

Sur

face

pre

pare

d by

ligh

t bla

st cl

eani

ng o

f slu

g sa

nds o

r g

rit. (

Shop

prim

er w

ith th

e lit

tle tr

ace

of ru

st is

not

icea

ble)

.

Sur

face

pre

pare

d by

thor

ough

bla

st cl

eani

ng o

f slu

g sa

nds o

r grit

. Alm

ost a

ll m

ill sc

ale,

rust

or f

orei

gn m

atte

r a

re fa

irly

rem

oved

Sur

face

pre

pare

d by

ver

y th

orou

gh b

last

clea

ning

of

slug

sand

s or g

rit.

Mill

scal

e, ru

st a

nd fo

reig

n m

atte

r are

are

rem

oved

to th

e ex

tent

that

the

surfa

ce h

as a

uni

form

met

allic

shee

n..

JS

RA

SPSS

-197

5

Pt

1

Pt

2

Pt

3

Ss

Sd

2

Sd

3

In

tern

atio

nal

Pa

int

AS

. 1

AS

. 2

AS

. 3

Før d

isse

mek

anisk

e- o

g sa

ndbl

åsin

gs-m

etod

er ta

s i b

ruk,

må

uren

hete

r som

olje

og

fett,

såve

l som

van

nløs

elig

e sa

lter,

fjern

es.

CRHnor6.indd 11 28.1.2011 17:34:34

OVERFLATE RUHET R 5a


SAM

MEN

LIG

NIN

G A

V R

UH

ETS

COM

PAR

ATO

RER

GJE

NN

OM

SNIT

TLIG

MA

KSI

MU

M R

UH

ET

GRO

V

MID

DEL

S

RUG

OTE

ST N

o. 3

Rz m

icro

n20

0

175

150

125

100

75 50 25

ISO

850

3K

EAN

E-TA

TOR

MID

DEL

S

GRO

V

-11a

-11b

-5.5

-4 -3 -2 -1 -0.5

-4.5

-3.0

-2.0

-1.5

-10a

-b

-9a

-9b

-8FI

NFI

N

S 7

0G

/S 7

6S

GBN

CRHnor6.indd 12 28.1.2011 17:34:34

OV

ERFL

ATER

UH

ET

Ra, R

z og

Rm

ax -

Verd

ier

R 5b

INSP

CAL1

ed2

PLA

TNO

ST P

OD

LÉH

Á O

VĚŘE

NÍ

06/0

3/03

EM

iIN

SPR5

b ed

1 D

et ta

s fo

rbeh

old

om e

ndrin

ger o

g op

pdat

erin

ger

28/0

7/95

EM

i

H

EMPE

L an

vend

er n

orm

alt R

z-ve

rdie

r, nå

r det

spe

sifis

eres

ove

rflat

eruh

et.

Profi

lkur

vens

M

idde

llinj

e(S

ente

r lin

je)

Arit

met

isk

mid

del-a

vvik

av p

rofil

enRa

(= C

LA a

nd A

A)

Ti-p

unkt

s dy

bden

Rz

Profi

ldyb

dens

mak

sim

alve

rdi

Rmax

(Ry)

Ra Rz

Rmax

En li

nje

som

ruhe

tspr

ofile

n be

døm

mes

i rel

asjo

n til

. Are

alen

e so

m b

egre

nses

av

mid

delli

njen

og

profi

len

er d

en s

amm

e på

beg

ge s

ider

av

linje

n.

Den

arit

met

iske

gje

nnom

snitt

sver

di

av p

rofil

kurv

ens

num

eris

ke a

vvik

fra

mid

delli

njen

inne

nfor

refe

rans

elen

gden

.

Anv

ende

s på

RU

GO

TEST

Mid

dela

vsta

nden

mel

lom

de

fem

høy

este

pu

nkte

r og

de fe

m la

vest

e pu

nkte

r av

profi

lkur

ven

inne

nfor

refe

rans

elen

gden

.Rz

= 1

/5*(

Y1 +

Y2

+....

+ Y9

+ Y

10)

Rz e

r ca.

4-6

gan

ger R

a

Avst

ande

n m

ello

m p

rofil

kurv

ens

topp

og

bunn

linje

.

Rmax

er c

a. 6

gan

ge R

a

CRHnor6.indd 13 28.1.2011 17:34:36

VANNLØSELIGE SALTERMÅLING AV LEDNINGSEVNE

VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATENHEMPEL-PROSEDYRE i full overensstemmelse med ISO 8502-9Se side R6c

SALTER I IKKE-METALLISKE BLÅSEMIDLERPROSEDYRE ISO 11127-6, Se Side R 6d

R 6a

HVORFOR?Store mengder vannløselige salter forårsaker osmose og blæredannelse av malingsfilmen.Ved eksponering under vann kan dette føre til alt for tidlig malingssvikt, og i slike tilfeller må derfor kontrollmålinger utføres.Typiske arbeid av denne art er ballast- og cargo tank coatings, og coating for off-shore.

INSPR6A ed7 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 04/12/07 EMi

LedningsevneµS/cm

0.02,55

7,510

12,5152025

27,5406080

125185

ekviv. Clmg/m²

06

12,018

24,030,0364860

66,096

144192300444

ekviv. NaClmg/m²

010203040506080

100110160240320500740

NORSOK Note 6, se side R6b

HEMPEL Note 1, se side R6b IMO Note 5, se side R6b

HEMPEL Note 2, se side R6b

HEMPEL Note 3, see page R6b

HEMPEL Note 4, see page R6b

05

10152025

30

50

ISO 11126:1993: grense for ikke-metalliske blåsemidler Altid 25

Tank Coatings med RESISTENSLISTE og/eller for 35-25 ferskvanns/brakkvanns utrustning/service.

Andre tank coatings og coatings for høye 60-40 korrosjonskategorier

Akseptable ledningsevne-nivåer er angittfor et blåsemiddel med romvekt 1,7 kg/l.Grenser er gitt for romvekt 1,4-2,0.

Tabel 1

Tabel 2

MÅLTLEDNINGSEVNE

mS/m

HEMPEL‘s anbefalte maksimumsgrenser for:

NOTE

CRHnor6.indd 14 28.1.2011 17:34:37

VANNLØSELIGE SALTER LEDNINGSEVNEMÅLINGER

R 6b

VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATENRELASJONER MELLOM BETEGNELSER/TERMINOLOGI

INSPR6B ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 04/12/07 EMi

Ledningsevne µS/cm mS/m

0.0 0,0 2,5 0,3 5,0 0,5 7,5 0,75 10,0 1 12,5 1,25 15 1,5 20 2,0 25 2,5 27,5 2,75 40 4 60 6 80 8 125 12,5 185 18,5

ekviv. Cl µg/cm² mg/m² 0,0 0 0,6 6 1,2 12 1,8 18 2,4 24 3 30 3,6 36 4,8 48 6,0 60 6,6 66 9,6 96 14,4 144 19,2 192 30 300 44,4 444

ekviv. NaCl µg/cm² mg/m² 0,0 0 1,0 10 2,0 20 3,0 30 4,0 40 5,0 50 6,0 60 8,0 80 10 100 11 110 16 160 24 240 32 320 50 500 74 740

6

15

2

3

4

Merknader:Ledningsevne når målt ifølge HEMPEL-metoden, side R6c.

1: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevne-nivå for områder permanent nedsenket i demineralisert, drikke- eller varmt-vann.

2: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevnenivå for nedsenkede områder for tank coatings med RESISTENSLISTE og for MULTI-STRENGTH‘s.

3: HEMPEL‘S anbefalte maksimum ledningsevnenivå for ikke-nedsenkede områder svarende til maks. ledningsevne akseptert av NACE/SSPC SP 12: SC-2.

4: Svarende til maks. ledningsevne akseptert av NACE/SSPC SP 12: SC-3.

5: Maks. ledningsevne akseptert av IMO Performance Standard for „Protective Coatings for dedicated Seawater Ballast Tanks in All Types of Ships and Double-side Skin Spaces of Bulk Carriers“.

6: Maks. ledningsevne akseptert av NORSOK off-shore standard.

Note

CRHnor6.indd 15 28.1.2011 17:34:37

HVORLEDES BESTEMME:VANNLØSELIGE SALTER PÅ STÅLOVERFLATEN

R 6c

INSPR6c ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 04/12/07 EMi

FORBEREDELSE:

* UNNGÅ å avstøve eller å berøre prøveområdet med bare hender, bruk engangshansker.

* UNNGÅ for all del å berøre testområdet på prøvetakeren

* En blindtest av A-1250 prøvetakerens eget bidrag til ledningsevnen bør lages hver gang en ny pakke åpnes. Bruk et saltfritt underlag som f.eks en glatt plast eller stålplate, vasket i destillert vann og lufttørret. Måleprosedyre som beskrevet nedenfor. Noter resultat = C

DETTE SKAL BRUKES:

- Bresle Samplers, A-1250 (prøvetaker)- Injeksjonssprøyte, 5 ml med nål- Ledningsevnemåler med automatisk temperaturkompensasjon til 25 DegC og måleområde 0 -2000 µS/cm. Nøyaktighet 2 µS/cm eller bedre- Begerglass, diameter 3.5 cm- Destillert vann, Ultra rent..

HEMPELMETODEN

Fyll 10 ml destillert vann i et rentbegerglass medinjeksjonssprøytendvs. 2 x 5 ml

La vannet bli i prøve-takeren/ sampleren i 1 minutt(NB kun første gang)

Endelig ledningsevnemåling = (A - B - C) µS/cm

Denne prosedyre er i overensstemmelse med ISO 8502-9, når tabell 1 på side R6a brukes til resultatbestemmelse.

Fjern baksidens beskyttel-seslag samt skuminnlegg.Fest enheten til den tørre overflaten og trykk godt fast for å tette helt.

Fjern sprøytenog tøm vannet tilbakei det opprinnelige begerglasset

Målledningsevnen iµS/cm og noter.Resultat = B

Sug vannet tilbake iSiste gang så meget som mulig

Injiser ca 3.5 ml vann frabegerglasset med injeksjonssprøyten gjennomskumkanten. Hold kantenfast for å unngå lekkasje.

Mål ledningsevnen av de ca 10 ml i begeret i µS/cm Resultat = A

Temperatur kompensasjon er IKKE nødvendig. Måleren gjør det automatisk

NOTE

CRHnor6.indd 16 28.1.2011 17:34:39

HVORLEDES BESTEMME:LEDNINGSEVNEN AV IKKE-METALLISKE BLÅSEMIDLER

R 6d

INSPR6d ed3 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 12/02/03 EMi

DETTE SKAL BRUKES: - Elektronisk ledningsevnemåler - Vekt, ±0.1 g - Måleglass, 100 ml - 2 rene glass, 250 ml - 1 liter destillert/demineralisert vann med ledningsevne under 1 mS/m

PRØVETAKING: - Blåsemiddelprøver fra minst 5 tilfeldige steder innsamles. Bland dem godt og ta 100 g fra blandingen.

ISO 11127-6

BLÅSEMIDDEL

Glass vasket med destillert vann og

tørket

Hell væsken i et RENTGLASS, vasket med destillertvann og tørket.

100g 100ml

100mlDESTILLERT

VANN

Mål ledningsevnen med elektronisk LEDNINGSEVNEMÅLER. (mS/m)

RYST 5 Minutter La stå i 1 time RYST 5 Minutter

Se side R 6a for tolkingav resultater.

GJENTA HELE ANALYSEN TO (2) GANGERHvis resultatene er innenfor ± 10%, rapporteres gjennomsnittet.Hvis resultatene avviker mer enn ± 10%, utføres en tredje analyse oggjennomsnittet av de to nærmeste resultater rapporteres.

CRHnor6.indd 17 28.1.2011 17:34:41

SHOPPRIMERE R 7a


Shopprimere er spesielt hurtigtørkende primere formuleret for påføring i meget tynne strøk, 15-25 micron, i automatiske påføringsanlegg for beskyttelse av stålplater og profiler under konstruksjons- og byggeperioder inntil det endelige malingsystem kan påføres.

TYPERFølgende typer er tilgjengelig fra anerkjente malingsleverandører (2006)::

TYPE: PVB EPOKSY JERNOKSYD SINKRIK EPOKSY SINKSILIKAT, Middels sinkinnhold. SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold

HEMPEL-kvalitetHEMPEL‘S SHOPPRIMER PVB 1525HEMPEL‘S SHOPPRIMER E 1528HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZE 1537HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZS 1572HEMPEL‘S SHOPPRIMER ZS 1589

Anførte HEMPEL shopprimere finnes ikke nødvendigvis i standard sortimentet.

LEVETIDBeskyttelsestiden for en shopprimer avhenger så meget av lokale faktorer, at en garantert levetid ikke kan gis. Den relative levetid mellom de forskellige typer i samme korrosjonskate-gori er veiledende som følger:

SVEISEEGENSKAPER MIG/MAG og CO2Shopprimere påvirker uheldigvis moderne sveisemetoder og gasskjæring negativt.„Gammeldags“ elektrodesveising og moderne plasmaskjæring påvirkes mindre. Shopprimernes innflytelse er veiledende som følger:

TYPE:

PVB

EPOKSY JERNOKSYD

SINKRIK EPOKSY

SINKSILIKAT, Middels Sinkinnhold

SINKSILIKAT, Lavt sinkinnhold

15 micron

ikke anbefalt

25 micron

TYPE:

PVB

EPOKSY JERNOKSYD

SINKRIK EPOKSY



15 micron 25 micron Merk

Porøsiteter

Porøsiteter

Porer/ustabil lysbue

Ustabil lysbue

ETTERFØLGENDE EKSPONERING OG OVERMALINGShopprimere kan overmales med de fleste malinger. Merk imidlertid følgende indikative restriksjoner.

TYPE:

PVB

EPOKSY JERNOKSYD

SINKRIK EPOKSY



Nedsenket Zn-silikater Multi-Strength

DÅRLIG/MEGET KORT MEGET EGNET/LENGST

CRHnor6.indd 18 28.1.2011 17:34:42

SHOPPRIMERE R 7b


Før en shopprimer kan overmales, må den være ren. Korrodert og skadet shopprimer må fjernes mekanisk eller ved sandblåsing ihht. spesifikasjon. Dette er nødvendig for alle shopprimere.

I tillegg, avhengig av senere eksponering og valgt malingssystem, kan ytterligere SEKUNDÆR FORBEHANDLING være nødvendig.Nedenstående tabell gir veiledende info om dette:

SEKUNDÆR FORBEHANDLING , Veiledende:

TYPE:

PVB

EPOKSY JERNOKSYD

SINKRIK EPOKSY

SINKSILIKAT, Middels sinkinnhold.


Nedsenkning Sinksilikater

ikke anbefalt

Multi-Strength

Sandblåses fullstendig (Sa 3 utseende).

Hard sandsviping.

Mekanisk rensning (unngå polering) for fjerning av sinksalter og forurensning.

Lett sandsviping for rugjøring og fjerning av sinksalter.

Ingen ekstra sekundær forbehandling.

MERK: * For tank coatings med RESISTENSLISTE skal spesifikasjonen følges. * Kraftig spill av olje på sinkrike shopprimere kan ikke renses tilstrekkelig. Derfor må slike områder sandblåses og deretter avfettes.

SHOPPRIMER TYKKELSE

På grunn av kravet til ekstrem hurtig tørring, har shopprimeren uunngåelig lav indre styrke (kohesjon). Derfor baseres alle ovennevnte egenskaper seg på den antagelse at filmdannelsen er ok, og atfilmtykkelsen er korrekt, dvs. mellom 10 og 35 micron og jevnt fordelt på stålplaten/profilen.

Hvis tykkelsen er for høy (se side R 7c vedrørende bestemmelse) er en kraftig sandsviping nødvendig for å redusere filmtykkelsen før overmaling - med mindre strengere krav er angitt i spesifikasjonen.

CRHnor6.indd 19 28.1.2011 17:34:42

SHOPPRIMERE R 7c


MÅLING AV FILMTYKKELSE:

Tørrfilmstykkelsen av en shopprimer kan IKKE måles direkte på den sandblåste overflate, simpelthen fordi overflateruheten oftest overstiger tykkelsen av shopprimerfilmen. Våtfilmstykkelsen kan heller ikke måles - fordi shopprimeren tørker for hurtig. Derfor må spesielle tiltak gjøres når shopprimerens filmtykkelse skal bestemmes.

To tilfeller kan kreve bestemmelse av shopprimerens filmtykkelse: 1/ Under påføringen av shopprimeren2/ Når egnetheten for overmaling skal bedømmes.

UNDER PÅFØRINGEN: Under påføringen av shopprimer må tørrfilmstykkelsen bestemmes på glatte testpaneler shopprimet samtidig med stålplatene/profilene.

Siden en glatt overflate representerer et mindre overflateareal enn den sandblåste overflate, vil den samme mengde shopprimer påført en glatt overflate gi en høyere filmtykkelse enn når den påføres den sandblåste overflate.

Som en tommelfingerregel er sammenhengen som følger:

FØR OVERMALING:Siden direkte måling ikke kan anvendes, må en benytte en omtrentlig metode som beskrevet nedenfor. (Legg merke til at tørrfilmtykkelsen i denne forbindelse kun kan angis som for høy eller for lav):

1/ Kalibrer tørrfilmsmåleren (elektronisk) på en glatt stålplate.2/ Velg 5% av platene/profilene til kontrollen.3/ Marker et areal på 1000 x 100 mm på hver av de utvalgte plater/profiler.

4/ Lav 10 målinger på hver av de markerte arealer og beregn gjennomsnittet for hvert areal: GJENNOMSNITT

Shopprimer FilmtykkelseOverflateruhet Glatt Rz = Rz = 40 micron 75 micronRUGOTEST, ca.: - N9 N10micron 25 20 15micron 20 15 12

x x x x x x x x x x

BESLUTNINGER Filmtykkelsen er: OK Ikke

- Ingen gjennomsnittsverdi over 35 micron: * - Maks.10% av gjennomsnittsverdiene er * over 35 micron. Ingen over 40 micron: - Ingen gjennomsnittsverdi under 52 micron: *- Maks.10% av gjennomsnittsverdiene er under 52 micron. Ingen under 47 micron: * - Alle andre tilfeller: Beslutning kan ikke treffes

CRHnor6.indd 20 28.1.2011 17:34:42

pH-VERDI R 8

INSPR8 ed 2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 11/08/99 EMi

1/ Epoksy-polyamid og amid-addukt herdende malinger er best til saltholdig vann, f.eks. sjøvann. De er mindre resistente mot syrer enn aminherdende epoksyer. Epoksy-polyamin og -aminadduktherdende malinger best til vann forurenset med organiske forbindelser. 2/ Sinksilikatmalinger er kun egnet til nedsenking, når de ikke er overmalt.

3/ Normalt ikke relevante bortsett fra ved nedsenking i saltvann.

pH 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

SURT (SYRE) NEUTRAL (ALKALISK) BASISK

SPILL / SØL

ALKYDER

KLORKAUTSJUK

AKRYLER

VINYLER

EPOKSYER

POLYURETANER

SINKSILIKATER

KONSTANT EKSPONERING

ALKYDER

KLORKAUTSJUK

AKRYLER

VINYLER

EPOKSYER

POLYURETANER

SINKSILIKATER

ANBEFALES IKKE

3/

3/

1/

2/

ANBEFALES IKKE

ANBEFALES IKKE

RESISTENSANGIVELSENE er

VEILEDENDE

CRHnor6.indd 21 28.1.2011 17:34:44

TEKNISKE FOTO R 9a

Foto dokumentasjon er etmeget effektivt supplementtil skrevne rapporter.

Dagens selvjusterende og ofte digitalelommekameraer medblitz gjør det særdeleslett å ta fotos / bilder.

MEN HVA MED MOTIVET?

Nedenfor er generelle retningslinjer for tekniske fotos angitt: 1: Ta alltid et oversiktsbilde som beskriver stedet og som detalj- fotos/bildene kan referere til.

2: Ta fotos i den detaljeringsgrad som er nødvendig for å beskrive handlingen eller tilstanden. Disse bildene bør være innenfor området som er dekket av oversiktsbildet.

3: Bilder kan lett fordreie inntrykket av en historie, f.eks. i forbindelse med en tilstandsrapport. Unngå derfor og KUN å ta bilder av defekte områder. Dette kan forlede mottakeren til å tro at hele det besiktigete areal er defekt, selvom det reelt kun er noen få prosent. Prøv å balansere fotos av gode og defekte områder i forhold til den aktuelle mengde og type av defekter.

4: Noter alltid straks i notisboken hva hvert foto viser, så det er mulig å lage en god fotobeskrivelse. Mottageren av rapporten må være i stand til - så hurtig som mulig - å kunne fastslå, hvor og hva bildet beskriver.


GENERELT

CRHnor6.indd 22 28.1.2011 17:34:44

TEKNISKE FOTOved DOKKINGER

R 9b

For en normal dokking bør 20-25fotos være tilstrekkelig.

Følg retningslinjene på side R9a.

FOTOPUNKTER:

1 DEKK FRA AKTER2 DEKK FRA „FORECASTLE“3 TOPPSIDE og BUNN4 TOPPSIDE og BUNN

REFERANSE FOTO

For tilstandsvurderingen - før arbeidet starter - tas fire (4)oversiktsbilder fra stedene angitt på nedenstående skisse.

Fotos fra styrbords side må indikere tilstanden av både toppside og bunnstoff/antifouling arealer så godt som mulig.


3 a 4

GENERELT

CRHnor6.indd 23 28.1.2011 17:34:45

IDEN

TIFI

KA

SJO

N A

V D

EN E

KSIS

TERE

ND

E M

ALI

NG

SFIL

MR

10

INSP

CAL1

ed2

Det

tas

forb

ehol

d om

end

ringe

r og

oppd

ater

inge

r 06

/03/

03

EMi

CON

TR10

ed1

D

et ta

s fo

rbeh

old

om e

ndrin

ger o

g op

pdat

erin

ger

06/

06/9

4 E

Mi

MER

K:

Det

te e

r en

veile

dend

e„h

er-o

g-nå

“ pro

sedy

re.

Pres

is b

este

mm

else

krev

er la

bora

torie

-un

ders

økel

ser.

Noe

n ga

nger

kan

det

væ

re n

ødve

ndig

å id

entifi

sere

den

gen

eris

ke ty

pe a

v de

n ek

sist

eren

de m

alin

gsfil

m, f

.eks

. nå

r rep

aras

jon

skal

utf

øres

og

info

rmas

jon

om d

en e

ksis

tere

nde

mal

ing

er k

onst

ater

t og

ikke

væ

re ti

lgje

ngel

ig.

UTS

TYR:

Følg

ende

mat

eria

ler o

g ut

styr

beh

øves

:

Ty

nner

080

80, t

ynne

r 084

60, T

OO

L CL

EAN

ER o

g fil

ler.

YTTE

RLIG

ERE

OBS

ERVA

SJO

NER

:

* Fi

lmen

er b

løt o

g sv

art,

mør

kebr

un e

ller a

lu-fa

rvet

:

===>

Bi

tum

en

* Fi

lmen

er h

ard

og s

vart

, mør

kebr

un e

ller a

lu-fa

rvet

, luk

t av

tjære

ved

skr

apin

g:

===>

Ku

lltjæ

re-e

poks

y*

Film

en k

ritte

r kra

ftig

:

===>

Ep

oksy

elle

r klo

rkau

tsju

k*

Prim

eren

er m

etal

-grå

elle

r grå

lig m

ed e

t met

allis

k sk

jær v

ed s

krap

ing:

==

=>

Sink

epok

sy e

ller S

inks

ilika

t

PRO

SED

YRE:

* Re

ngjø

r ove

rflat

en m

ed e

t em

uger

ings

mid

del,

obse

rver

om

ove

rflat

en e

vt. e

r kra

ftig

krit

tet.

* G

ni o

verfl

aten

inte

nsiv

t i 2

-10

min

utte

r med

en

klut

fukt

et i:

Mal

ings

film

en o

pplø

ses

og

kan

fjern

es

fulls

tend

ig.

Klo

rkau

tsju

k A

kryl

, PVC

(blø

t typ

e) B

itum

en A

ntifo

ulin

ger

Mal

ings

film

en o

pplø

ses

og

kan

fjern

es

fulls

tend

ig.

Vin

yl (h

ard

type

). V

inyl

tjære

Mal

ings

film

en p

åvirk

es

tyde

lig, r

ynke

r og/

elle

r b

lærin

g.

Alk

yd M

odifi

sert

alk

yd E

poks

yest

er

Ikk

e el

ler k

un le

tt p

åvirk

et a

v 08

460

og T

OO

L C

LEA

NER

Epo

ksy,

Mod

ifise

rt E

poks

y K

ulltj

ære

-Epo

xy P

olyu

reth

aner

Sin

ksili

kat

Ty

nner

080

80

Tynn

er 0

8460

TO

OL

CLEA

NER

F

ORS

ATT

MES

T U

PÅV

IRKE

T

HU

RTIG

RE

FERA

NSE

CRHnor6.indd 24 28.1.2011 17:34:45

OVERMALINGSINTERVALLER R 11

INSPR11 ed1 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 28/07/95 EMi

Det tekniske datablad angir normalt overmalingsintervaller ved 20°C/68°F for den anbefalte tørrfilmstykkelsen.

Det AKTUELLE overmalingsintervall avhenger av SPESIFIKASJONEN, dvs. den aktuelle filmtykkelse, den generiske malingstype som det skal overmales med, samt hvilket lag/strøk det dreier seg om.

Endelig, når dette er avgjort ved 20°C , skal alt sammen overføres også til andre temperaturer.

Alle disse informasjoner fremgår normalt av ARBEIDSSPESIFIKASJONEN

I tilfeller hvor disse ikke er tilgjengelige kontaktes HEMPEL-representanten, som vil assistere i fremskaffelsen av den nødvendige informasjon.

CRHnor6.indd 25 28.1.2011 17:34:45

A

NTI

FOU

LIN

G -

OV

ERSI

KT

KOM

PATI

BILI

TET

/ FO

REN

LIG

HET

R 12

INSP

CAL1

ed2

Det

tas

forb

ehol

d om

end

ringe

r og

oppd

ater

inge

r 06

/03/

03

EMi

CAAC

R12

ed10

D

et ta

s fo

rbeh

old

om e

ndrin

ger o

g op

pdat

erin

ger

22/1

1/06

EM

i

STAT

US

- Nov

embe

r 200

6 E

KSIS

TERE

ND

EA

NTI

FOU

LIN

GTI

NN

FRI

OCE

AN

IC/

GLO

BIC

OLY

MPI

C N

CT

OV

ERM

ALT

MED

:

UO

PPLØ

SELI

GM

ATRI

X(T

innb

aser

t så

vel s

om ti

nnfr

i)

TIN

NFR

ISE

LVPO

LERE

ND

E

TIN

NBA

SERT

SELV

POLE

REN

DE

ING

EN T

IECO

AT P

ÅKR

EVD

Høyt

rykk

sspy

ling,

min

400

bar

No

tes

3.1

& 3.

2

TIEC

OAT

PÅ

KREV

DH

øytr

ykks

spyl

ing,

min

400

bar

N

ote

1 &

3.2

HEM

PEL:

RO

SIN

BA

SERT

: No

te 2

Note

4

SILY

LERT

:

Note

4

Note

2 M

ETA

L No

te 2

Note

4A

KRYL

ATER

:

VIN

YL

Note

2 No

te 4

PYRR

OLI

DO

N:

1 Ek

te u

oppl

øsel

ige

bind

emid

ler d

efine

res s

om vi

nyl-

elle

r

klor

kaut

sjukb

aser

t. Vi

sse „

uopp

løse

lige“

antif

oulin

ger b

aser

t

på an

dre

bind

emid

ler m

å ikk

e ov

erm

ales

ute

n å k

onsu

ltere

HEM

PEL-

repr

esen

tant

en fø

rst.

2 Ku

n fo

r ant

ifoul

ings

yste

mer

påf

ørt i

tykk

else

høy

ere

enn

250

micr

on.

Hv

is tie

coat

er p

åkre

vd:

HE

MPA

TEX

HI-B

UILD

463

30 i m

in 4

0 m

icron

, elle

r

HEM

PADU

R 45

182

i min

50

micr

on.

--->

NOF:

Taka

ta Q

uant

um, J

otun

: Sea

Qua

ntum

--->

CMP:

Sea

Gra

nd P

rix 1

000

& 20

00, K

ansa

i: Nu

Trim

Ak

zo IP

: Eco

lofle

x, Ni

ppon

Pai

nts:

Ecol

oflex

, Kan

sai E

xion

CM

P: S

ea G

rand

Prix

100

& 2

00, K

CC: A

F 795

Si

gma:

Alph

agen

3.1

A/F m

å ha v

ært

eksp

oner

t i sj

øvan

n i m

in. 1

2 m

åned

er.

3.2

En m

eget

om

hygg

elig

høy

trykk

sspy

ling

(HPF

WH)

er n

ødve

ndig

fo

r å fj

erne

løst

sitte

nde

bunn

stoff

og

utva

sket

bin

dem

idde

l.4

Viss

e AF-

tekn

olog

ier p

å mar

kede

t abs

orbe

rer f

or m

ye va

nn ve

d

fersk

vann

seks

pone

ring.

Styr

ke o

g po

røsit

et (t

ypisk

met

all-a

kryla

t bas

erte

) må

vurd

eres

i hve

rt en

kelt

tilfe

lle ve

d do

kkin

gen.

Ov

erm

aling

vil k

reve

, at fl

ash-

coat

tekn

ikk an

vend

es u

nder

påf

ørin

g av

først

e A/F

-

strøk

og

avhe

ngig

av ti

lstan

den

kan

et fu

llt se

aler-s

trøk v

ære

påk

revd

.

MER

KNA

DER

TIEC

OAT

PÅ

KREV

D

ING

EN T

IECO

AT P

ÅKR

EVD

CRHnor6.indd 26 28.1.2011 17:34:45

P

ÅTRY

KT

SPEN

NIN

G (

ICCP

)R

13

INSP

CAL1

ed2

Det

tas

forb

ehol

d om

end

ringe

r og

oppd

ater

inge

r 06

/03/

03

EMi

INSP

R13

ed1

Det

tas

forb

ehol

d om

end

ringe

r og

oppd

ater

inge

r 28

/07/

95

EMi

Når

påt

rykt

spe

nnin

gsan

legg

ben

ytte

s, m

åles

den

nød

vend

ige

spen

ning

for p

assi

verin

g av

skr

og/a

nleg

g ko

ntin

uerli

g ve

d br

uk a

v re

fera

nse

elek

trod

er.

Fors

kelli

ge ty

per r

efer

anse

ano

der k

an a

nven

des,

og s

iden

pot

ensi

alet

nor

mal

t ref

erer

es ti

l den

anv

endt

e re

fera

nse

elek

trod

e, e

r det

vik

tig å

kje

nne

dere

s in

nbyr

des

posi

sjon

er.

For a

nven

dels

e i s

jøva

nn e

r de

vist

på

linje

n ne

denf

or:

Ved

test

ing

og s

pesi

fikas

jon

anve

nder

Hem

pel –

med

min

dre

anne

t er a

nfør

t – h

envi

snin

g ti

l Met

tet

Calo

mel

refe

rans

e an

ode

SIN

K

- 766

mV

0 m

V+2

41 m

V+3

16 m

V

+276

mV

HYD

ROG

EN

MET

TET

CA

LOM

EL

SØLV

KLO

RID

Ag/

AgC

l

KOB

BER

SULF

ATCu

/CuS

O4

CRHnor6.indd 27 28.1.2011 17:34:45

ARBEID I TANKER - VENTILASJON R 14


LØSEMIDDELDAMPER ER TYNGRE ENN LUFT.Derfor vil de alltid søke ned mot bunnen av lukkede rom og følgelig må fjerningen alltid foregå ved utsuging fra de laveste deler av slike rom.

Kontroller både innblåsing og utsuging.Utsuging er den normale metode - men for full kontroll av ventilasjonstrømmen bør innblåsing også alltid anvendes i kombinasjon med utsugingen.Innblåsing er også nødvendig når atmosfæren i tanken skal kontrolleres med avfuktere.

Noen ganger er generell ventilasjon ikke nok.Lokale områder i tanker blir ofte ikke tilstrekkelig ventilert via den generelt installerte ventilasjon. For å sikre ventilasjonen av disse områder må bærbare og eksplosjonssikreventilatorer benyttes i disse områdene.

GENERELL VENTILASJONS STRØM

UTSUGINGVED BUNNEN

VENTILASJON MED EKSP.-SIKRE BLÅSERE

INNBLåSINGI TOPPEN

CRHnor6.indd 28 28.1.2011 17:34:46

SANT OVERFLATEAREAL R 15a

INSPR6B15a ed2 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 28/02/03 EMi

PROJEKTERT„GLATT“

OVERFLATEAREAL

SANT„TOPOGRAFISK“

OVERFLATEAREAL

OVERFLATEAREAL FORHOLD (Skønnsmessig). Rz „GLATT“ „TOPOGRAFISK“ micron 30 1 1,27 40 1 1,36 50 1 1,45 60 1 1,54 70 1 1,63

På tross av dette, malingsforbruket endres ikke da standard HEMPEL spesifikasjoner tar høyde for dette - dvs. når overflateruheten fremgår av spesifikasjonen, og veiledningen for filmtykkelsesmålinger gitt i denne håndbok og i HEMPEL‘s Code of Practice 0209-1 følges.

Kun i tre tilfeller må kompensasjon tas i betraktning A: Ved påføring av SHOPPRIMERE. Det henvises til det tekniske datablad og side R7 i denne håndbok. Ved påføring av shopprimere er filmtykkelsen normalt lavere enn underlagets ruhetsprofil og de tørker så hurtig at filmen følger ruhetskonturene. B: Når overflateruheten avviker fra den spesifiserte. I dette tilfellet henvises til side R15b. C: Hvis det refereres til PrEnISO 19840 i spesifikasjonen, inklusive dens normative referanse del. I så fall skal det foretas kompensasjon avhengig av overflateruheten. Les standarden omhyggelig når dette er aktuelt, og ved svar på anbudsspesifikasjonen.

CRHnor6.indd 29 28.1.2011 17:34:46

„DØD VOLUM“ R 15b


HVAD ER DET?

„Død volum“ er normalt en betegnelse for den mengde maling som er nødvendig for å fylle opp ruhetsprofilen som dannes av sandblåsingen. Oppfattelsen er ofte at dette er en nødvendig ekstra mengde maling, før den beskyttende malingsfilm kan bygges opp over ruhetstoppene.

Rz micron 30 45 60 75 90 105 „Dødt volum“: (cm³/m²) 20 30 40 50 60 70

HVORDAN BEREGNES DEN NØDVENDIGE MENGDE MALING?:Malingsmengden kan beregnes som følger: Areal (m²) x „Død volum“ (cm³/m²) Maling Volumtørrstoff (%) x 10 i liter

ER DET NØDVENDIG Å HUSKE PÅ „DØD VOLUM“?

Svaret er: NORMALT IKKE!

forutsatt, at ruheten er spesifisert i MALINGSPESIFIKASJONEN og HEMPEL‘s regler for kalibrering av filmtykkelsesmåler er fulgt.Kalibreringsreglen tilpasser til en imaginær linje så tett på den imaginære gjennomsnitts malelinje for „død volum“, at de kan anses for å være lik.Det refereres til HEMPEL‘S Code of Practice 0209-1.

NÅR SKAL „DØD VOLUM“ TAS MED I BETRAKTNINGENE?:

Når overflateruheten avviker fra den spesifiserte. I så fall anvendes forskjellen mellom „død volum“ i spesifikasjonen og „død volum“ svarende til den reelt oppnådde ruhet til å beregne endringen i malingsforbruk.

Den tilnærmede sammenheng mellom ruheten Rz og „død volum“ er:

CRHnor6.indd 30 28.1.2011 17:34:47

RENSING MED VANNDEFINISJONER OG STANDARDER

Vann til rensing - ikke kun til fjerning av vannløselige salter, men til fjerning av maling, rust, olje og forurensninger - er en fremtidens forbehandlingsmetode.

Dens miljømessige fordel, fordelen av ikke å få blåsemiddel i ballastpumper ogikke å ha behov for å fjerne blåsemidler i lukkede rom, for ikke å snakke om dens utmerkede evne til å fjerne salter, gjør den til en klar vinner ved forbehandling av gamle rustne konstruksjoner, som f.eks. gamle ballasttanker.

Metoden savner stadig klare offisielle definisjoner av betegnelser og rensings- standarder, men løsninger er på vei.

Det beste resultat inntil nå er NACE/SSPC Joint Standard SP12: „SURFACE PREPARATION AND CLEANING OF STEEL AND OTHER HARD MATERIALS BY HIGH- AND ULTRA-HIGH PRESSURE WATER JETTING PRIOR TO RECOATING“, som siteres i det følgende:

DEFINISJONER:

* Lavtrykksrensing med vann (LP WC) Trykk mindre enn 340 bar/5.000 psi

* Høytrykksrensing med vann(HP WC) Trykk fra 340 - 680 bar/5.000 - 10.000 psi

* Høytrykksspyling (HP WJ) Trykk fra 680 - 1.700 bar/10.000 - 25.000 psi

* Ultrahøytrykksspyling (UHP WJ) Trykk over 1.700 bar/25.000 psi

WJ VISUELLE RENGJØRINGSGRADER:

Tilstand Beskrivelse (Bedømt uten forstørrelse)WJ-1 En WJ-1 overflate skal være fri for all tidligere eksisterende synlig rust, maling, glødeskall, og forurensninger og ha en matt metallisk finish.WJ-2 En WJ-2 overflate skal være renset til en matt finish med minst 95% av overflatearealet fri for alle tidligere eksisterende visuelle rester og de resterende 5% kun som jevnt fordelte skygger av rust, maling og forurensninger.WJ-3 En WJ-3 overflate skal være renset til en matt finish med minst to tredjedels av overflatearealet fri for alle tidligere eksisterende visuelle rester og den resterende tredjedel kun som jevnt fordelte skygger av rust, maling og forurensninger.WJ-4 En WJ-4 overflate skal ha all løs rust, løs glødeskall og løs maling ensartet fjernet.

R 16a


CRHnor6.indd 31 28.1.2011 17:34:47

RENSING MED VANNDEFINISJONER OG STANDARDER

R 16b


SC IKKE-VISUELLE RENSINGSGRADER

SPESIFIKASJONS-Eksempel:

Standarden gir følgende eksempel på spesifikasjon:

„Alle overflater som skal re-males skal renses i henhold til NACE/SSPC SP12: WJ-2/SC-1 med anvendelse av enten HP WJ eller UHP WJ; den endelige metode velges av entreprenøren basert på hans erfaring med tilgjengelig utstyr, detskomponenter og tilbehør.“

SC-1 En SC-1 overflate er fri for alle målbare nivåer av urenheter som bestemt med tilgjengelig feltinstrumenter, og hvis følsomhet nærmer seg laboratorieutstyr. Aktuelle urenheter i henhold til denne standard er klorider, løselige jernsalter, og sulfater. SC-2 En SC-2 overflate har mindre enn 7 µg/cm² kloridforurensning, mindre enn 10 µg/cm² løselige jernsalter, og mindre enn 17 µg/cm² sulfat forurensninger som bestemt ved pålitelig felt- eller laboratorie/analyse-utstyr.SC-3 En SC-3 overflate har mindre enn 50 µg/cm² klorid og sulfat forurensninger som bestemt ved pålitelig felt- eller laboratorie/ analyse utstyr.

HEMPEL har utgitt en Fotoreferanse: HMP-STD * WJ FOTO * 01-97som svarer til NACE 5 / SSPC-SP 12, 1995.

I tillegg til å illustrere rensingsgradene for forskellige underlag beskriverfotoreferansen også grader av flash rust, som inndeles i tre (3) nivåer:

* FR-1 * FR-2 * FR-3

Fotoreferansen kan kjøpes hos HEMPEL, København

En ISO-standard er i utkast. Når den er godkjennt vil nummeret være: ISO 8501-4

NOTE

CRHnor6.indd 32 28.1.2011 17:34:48

REGLER FOR TØRRFILMTYKKELSE R 17a


Hvordan kontrollere at spesifikasjonen er oppfyllt?Hvor mange målinger skal tas?Hvorledes beslutte på basis av målingene?Hva er maks. tørrfilmtykkelse?

MEGETRELEVANTE SPØRSMÅL

„80-20“

„90-10“

Skipsbygging inklusiv tank coatings med Resistensliste. Offshore og landbaserte konstruksjoner

Containere.

HVORFOR:

Kunden kjøper en bestemt tørrfilmstykkelse ifølge spesifikasjonen.Ideelt sett må han ikke få mindre.I praksis er det imidlertid velkjent at et arbeid sjelden eller aldri er perfekt. På den annen side må avvikene ikke være for store, hverken i mengde (areal) eller kvalitet (tørrfilmtykkelse).

Her kommer beslutningsregler inn, f.eks. den såkalte „80-20“ regelen, „90-10 regelen“, eller tilsvarende regler.

HVORLEDES FUNGERER REGLENE ?

Reglene er gode for generelle overflater - men det kan alltid anbefales å kontrollere vanskelig målbare områder separat, slik som baksider av bulb-profiler etc.

HVOR MANGE MÅLINGER SKAL FORETAS ?

Sannsynligheten for å treffe en korrekt beslutning henger uungåelig sammen med å ta en bestemt mengde tilfeldig fordelte målinger.Veiledning i hvor mange målinger er angitt på side R17b.

HVORLEDES BESLUTTE:

Eksempel med „80-20“-Regelen: 80-: Ingen målinger må være under 80% av det spesifiserte uten at det foretas reparasjoner. -20: Ikke mer enn 20% av målingene kan ligge i området 80-100% av det spesifiserte uten at reparasjon foretas.

Mange andre kombinasjoner av regelen kan forekomme og summen behøver ikke nødvendigvis være 100.De mest benyttede og vanligst forekommende kombinasjoner for ulike segmenter er:

„80 - 20“ Kvalitet Kvantitet (Filmtykkelse) (Målinger)

Filmtykkelsen må ikke væremindre enn 80% av den spesifiserte

Maksimum 20% av målingenekan være under spesifisert filmtykkelse.

CRHnor6.indd 33 28.1.2011 17:34:48

REGLER TØRRFILMSTYKKELSE R 17bHVOR MANGE MÅLINGER MÅ FORETAS ?

Adskillige internasjonale såvel som lokale standarder viser nåinteresse for statistiske metoder til filmtykkelsesmåling.Således har både ISO og SSPC utgitt standarder.

Nedenfor siteres fra stikkprøve-planen beskrevet i ISO 19840.For detaljer og anvendelse henvises til standarden.

Det henvises forøvrig til standardenes aksept- og forkastelseskriterier, såvel som standardenes spesielle korreksjonsverdier for overflateruhet.

Containere

Kontroll av filmtykkelse på containere er meget viktig pga. den generelt lave spesifiserte filmtykkelse og de intense fabrikasjonsprosedyrer.Derfor er hyppig kontroll, mange målinger og anvendelse av „90-10“ regelen nødvendig.En spesiell måleprosedyre, som anvender moderne elektronisk utstyr, benyttes som en del av et integrert rapporteringssystem.

Kjemikalieresistente Tank Coatings

Også her er korrekt filmtykkelse særdeles viktig.1 måling pr hver 2 m² anbefales. Andre viktige standarder

SSPC-PA 2 må nevnes. Når spesifisert må det refereres til standardens presise tekst for prosedyrer og beslutningsregler.

Areal/lengde av området

m² eller m

Opp til 1over 1 til 3

over 3 til 10over 10 til 30

over 30 til 100

over 100*

Minimum antall målinger

510152030

legg 10 til for hver ytter-ligere 100 m² eller 100 m,

eller deler derav.

Maksimum antall målin-ger som må gjentas

12346

20% av minimum antall målinger

Områder på mer enn 1000 m² eller m bør inndeles i mindre områder.

INSPR17b, ed4 Det tas forbehold om endringer og oppdateringer 17/05/05 EMi

NOTE

NOTE

CRHnor6.indd 34 28.1.2011 17:34:48

VEIL

EDEN

DE

TEM

PERA

TURB

ESTA

ND

IGH

ET A

V M

ALIN

GER

(Tø

rt fu

nksj

onsm

iljø)

R 18

INSP

CAL1

ed2

Det

tas

forb

ehol

d om

end

ringe

r og

oppd

ater

inge

r 06

/03/

03

EMi

INSP

R18

ed1

Det

tas

forb

ehol

d om

end

ringe

r og

oppd

ater

inge

r 2

8/07

/95

EM

i

Se o

gså

TEKN

ISKE

DAT

ABLA

D fo

r spe

sifik

info

rmas

jon

om te

mpe

ratu

rbes

tand

ighe

t for

det

akt

uelle

pro

dukt

.

ALK

YDER

BITU

MEN

KLO

RKA

UTS

JUK

AKR

YLER

VIN

YLER

EPO

XY

+P.

U.

++

SILI

KAT

ER

++

SILI

KON

ER

Egne

t for

kon

tinue

rlig

tørt

funk

sjon

smilj

ø.Eg

neth

eten

vil

avhe

nge

av p

igm

ente

ring.

Ove

r 400

°C e

r kun

alu

min

ium

pig

men

terin

g eg

net.

Kun

egne

t til

kort

varig

eks

pone

ring.

Ove

rskr

id ik

ke m

aksi

mum

tem

pera

ture

n. B

inde

mid

lene

ned

bryt

es.

°C

-40

-20

0 20

40

60

80

12

0 16

0 20

0 40

0

600

°F

-40

-4

32

68

104

140

176

248

320

392

752

111

2

Bl

andi

nger

av „

bind

ers“

har

vanl

igvi

s en

tem

pera

tur-

be

stan

digh

et m

ello

m d

e

mal

inge

r som

er b

land

et.

M

erk

imid

lert

id S

topp

-

skilt

et s

om g

jeld

er o

gså

for

bl

andi

nger

av

bind

emid

ler.

STOP

STOP

STOP

CRHnor6.indd 35 28.1.2011 17:34:48

VURDERING AV STØRRELSENAV DE BERØRTE AREALER

HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering avberørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem:

Systemet deles opp i 5 enkle grupper:

SPREDT 2% LOKALT

GRUPPE012345

PÅVIRKET OMRÅDE %A %

0<22-5

6-25>25100

EKSEMPEL2L betyr 2-5 % berørt

område med lokalt forekommende malingdefekter.

1S betyr 0-2 % berørtområde med spredt malingsdefekt.

R 19a


CRHnor6.indd 36 28.1.2011 17:34:49


HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering av berørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem:

SPREDT 5% LOKALT

R 19b


CRHnor6.indd 37 28.1.2011 17:34:50


HEMPEL‘s „SHIP-DATA“ system bruker følgende system til vurdering av berørte områder. Det benyttes et enkelt og lett vurderingssystem:

SPREDT 25% LOKALT

R 19c


CRHnor6.indd 38 28.1.2011 17:34:52

KORROSJONSKATEGORIER ISO 12944 Seksjon 2

Standarden ISO 12944 introduserer et karakteriseringssystem for funksjonsmiljøet. En rekke funksjonsmiljøer beskrives med enkle forkortelser som følger:

KATEGORIER FOR ATMOSFÆRISK EKSPONERINGEksempler på typiske miljøer

i et temperert klima (informativt)Korrosjons-

kategori

C1meget lav

C2lav

C3middels

C4høy

C5-Imeget høy(industri)

C5-Mmeget høy

(marine)

Svart stålTykkelses-

tap (micron)

=< 1.3

>1.3 to 25

>25 to 50

>50 to 80

>80 to 200

>80 to 200

Utendørs

-

Atmosfære med lav forurensning. Mest

landlige omgivelser.

By- og industriområder, moderat svoveldioxid

forurensning. Kystområder med lavt saltinnhold.

Industriområder og kystområder med

moderat saltinnhold.Industriområder med høy luftfuktighet og

aggressiv atmosfære.

Kyst- og offshore områder med høyt

saltinnhold.

Innendørs

Oppvarmede bygninger med ren luft, s.f.eks.

kontorer, forretninger, skoler, hoteller, mv.

Uoppvarmede bygninger, hvor kondensasjon kan

forekomme, f.eks. i lager- bygninger og sportshaller.

Produksjonsbygninger med med høy luftfuktighet og

noe luftforurensning, f.eks. matvareproduksjon, vaskerier, bryggerier

og meierier.Kjemiske virksomheter, svømmehaller, skips- og

båt-verft ved kysten.Bygninger eller områder med nesten permanent

kondens og med høy forurensning.

Bygninger eller områder med nesten permanent

kondens og med høy forurensning.

Kategori

Im1

Im2

Im3

Miljø

Ferskvann

Sjø- og brakkvann

I jord

Eksempler på miljøerog stukturer

Vannrørsinstallasjoner, vannkraftverk

Havneanlegg med konstruksjoner som sluseporter, sluseanlegg, moloer;

offshore konstruksjoner.Nedgravde tanker, stålfundamen

rørledninger.

KATEGORIER FOR VANN OG JORD

For presise detaljer i denne omfattende ISO-standard, som inkluderer 8 seksjoner, som dekker alle aspekter av korrosjonsbeskyttelse med maling, må selve standarden konsulteres.

R 20


CRHnor6.indd 39 28.1.2011 17:34:52

VINDSTYRKE R 21


Kan vi male i dag?

Ikke bare fuktighet og lufttemperatur avgjør dette, men for maling utendørs kan også vindforholdene være en viktig faktor.

Nedenfor er angitt standard vindstyrketabeller og kommentarer mht. om forholdene er egnet for høytrykksprøyting.

0 <1 <1 0 <1

1 1-3 1-3 1 1-5

2 4-6 4-7 2-3 6-11

3 7-10 8-12 4-5 12-19

4 11-16 13-18 6-7 20-28

5 17-21 19-24 8-10 29-38

6 22-27 25-31 11-13 39-49

7 28-33 32-38 14-16 50-61

8 34-40 39-46 17-20 62-74

9 41-47 47-54 21-24 75-88

10 48-55 55-63 25-28 89-102

11 56-63 64-72 29-32 103-117

12 >=64 >=73 >32 118 -

Stille

Flau vind

Svak vind

Lett bris

laber bris

Frisk bris

liten kuling

Stiv kuling

Sterk kuling

Liten storm

Full storm

Sterk storm

Orkan

Malingspåføring mulig med standardforbruksfaktor.

Malingspåføring kan være mulig

ved økning avforbruksfaktor

Alvorlig risiko for tørrsprøyting.

Malingspåføring ikke mulig.

Beaufort Vindhastighet Merknader

(styrke) knop mph m/s km/h Beskrivelse

Selv ved lavere vindhastighet kan lokale betingelser f.eks. mellom tanker skape sterkere vind enn gjennomsnittet og gjøre påføring på disse områder kritisk.

Egnet skjoldvern kan redusere vindpåvirkningen. Beskyttelsen må opprettholdes under hele tørkeperioden, da sterk vind også har en tendens til å overflatetørke nylig påført malingsfilm, og dermed forårsake løsemiddel-retensjon.

Pensel- og rullepåføring er vesentlig mindre påvirket av vindforholdene.

CRHnor6.indd 40 28.1.2011 17:34:52

DESINFEKSJON AV TANKER R 22


Desinfeksjon av tanker og bruk av desinfeksjonsmidler til rengjøring av lasterom blir mer og mer vanlig.

Drikkevannstanker desinfiseres og vannet behøver ofte ytterligere konservering, men også lasterom og kjemikalietanker kan behøve desinfeksjon før neste last.

I tillegg diskuteres desinfeksjon av ballasttanker for å motvirke transport og spredning av lokal biologisk flora rundt i hele verden.

De mest brukte desinfeksjonskjemikalier er basert på klor, f.eks. hypokloritt eller kloramin, men også hydrogenperoksyd brukes stadig oftere, da det ikke behøver å bli fjernet igjen etter desinfeksjonen.

Desinfeksjonskjemikalier er alle skadelig for malingsfilmen - og for å unngå malingsskader må visse regler overholdes:

Regler, som skal respekteres:

* Bland malingen omhyggelig før påføring og tillat korrekt induksjonstid. Påfør ikke overdreven tykkelse og sørg for nødvendig tid og ventilasjon mellom strøkene, spesielt for løsemiddelholdige malinger.* Respekter temperaturgrenser under påføring og tørking/herdning for å unngå risiko for utsvetting av herder.* Malingsfilmen må være fullt utherdet og fullstendig fri for løsemidler før desinfeksjonen utføres, dvs. min. 7-10 dager gammel ved 20ºC og tilstrekkelig ventilasjon.* Desinfeksjon med intervaller mindre enn 1 måned bør unngås.* Sørg for at hele systemet inklusiv ventiler, rør og slanger inkluderes.

Anbefalt maksimum konsentrasjon for anvendelse itanker og lasterom (Maks. 35°C/95°F):

Natriumhypokloritt Hydrogenperoksyd DESINFEKSJON KONSERVERING DESINFEKSJONKjemikalieresistent

MALINGSYSTEM (Generisk)Kulltjære-epoksy

Modifisert epoksy

epoksy-polyamidepoksy-polyamin

Fenol-epoksy

Maks. kons. ppm

50

50

50100100

Maks. Timer

4

4

121224

Maks. kons. ppmikke

relevant1

366

Maks. kons. procent

0,25

0,25

0,511

Maks.Timer

0,5

0,5

111

Mengde natriumhypokloritt (10-15% opløsning) som skal tilsettes til1000 liter ferskvann for å få en oppløsning med:

DESINFEKSJON KONSERVERING Til en konsentrasjon av: tilsett Til en konsentrasjon av: tilsett 50 ppm 330 ml 1 ppm 7 ml 100 ppm 660 ml 3 ppm 20 ml 6 ppm 40 ml

CRHnor6.indd 41 28.1.2011 17:34:53

FONETISK ALFABET R 23


Der er faktisk mange fonetiske alfabeter, men det mest alminnelig anvendte i dag til teknisk kommunikasjon er det såkalte NATO fonetiske alfabet.

Det ble utviklet i 1950 årene, så det kunne uttales likt av alle NATO allierte.

Bokstav Uttales

A Alpha

B Bravo

C Charlie

D Delta

E Echo

F Foxtrot

G Golf

H Hotel

I India

Siffer Uttales

0 Zero

1 Wun (One)

2 Two

3 Tree (Three)

4 Fower (Four)

Siffer Uttales

5 Fife (Five)

6 Six

7 Seven

8 Ait (Eight)

9 Niner (Nine).

Siffer Uttales

, decimal (point)

. (full) stop

Bokstav Uttales

J Juliet

K Kilo

L Lima

M Mike

N November

O Oscar

P Papa

Q Quebec

R Romeo

Bokstav Uttales

S Sierra

T Tango

U Uniform

V Victor

W Whiskey

X X-ray

Y Yankee

Z Zulu

CRHnor6.indd 42 28.1.2011 17:34:57

INSPTABLES 28/07/95EMi

KONVERTERINGS- &BEREGNINGS-

TABELLER

CRHnor7.indd 1 27.1.2011 14:44:06

TEMPERATUR T1

INSPT1ed1 28/07/95EMi

TEMPERATURKONVERTERING

° C °F °C °F °C °F -10 14 20 68 130 266 -9 16 21 70 140 284 -8 18 22 72 150 302 -7 19 23 73 160 320 -6 21 24 75 170 338 -5 23 25 77 180 356 -4 25 26 79 190 374 -3 27 27 81 200 392 -2 28 28 82 225 437 -1 30 29 84 250 482 0 32 30 86 275 527 1 34 32 90 300 572 2 36 34 93 325 617 3 37 36 97 350 662 4 39 38 100 375 707 5 41 40 104 400 752 6 43 42 108 425 797 7 45 44 111 450 842 8 46 46 115 475 887 9 48 48 118 500 932 10 50 50 122 525 977 11 52 55 131 550 1022 12 54 60 140 575 1067 13 55 65 149 600 1112 14 57 70 158 625 1157 15 59 75 167 650 1202 16 61 85 185 675 1247 17 63 95 203 700 1292 18 64 100 212 725 1337 19 66 110 230 750 1382 20 68 120 248 775 1427KonverterFra Til Formel Celsius Fahrenheit(9/5*°C)+32 Fahrenheit Celsius5/9*(°F-32)

CRHnor7.indd 2 27.1.2011 14:44:07

KONVERTERINGSTABELL T2


Konverter Gang(multipliser)med

Avstand: micron(mym) mil 0,04 25 centimeter(cm) inches/tomme 0,3937 2,54 meter feet/fot 3,2808 0,304 meter yards 1,09361 0,9144 km nauticmile 0,5396 1,853 km mile 0,621 1,609 Areal: sq.meter(m²) sq.ft 10,764 0,0929 Volum: liter USgallon 0,264 3,785 liter Imp.gallon 0,22 4,55 m³ ft³ 35,315 0,0283

Areal/Volum: m²/liter sq.ft/USgallon 40,74 0,024 m²/liter sq.ft/Imp.gallon 48,93 0,020 Vekt: kg lbs 2,205 0,4536 Spesifikkvekt: g/cm³ lb/in³ 0,036 27,68 kg/liter lbs/USgallon 8,344 0,119846596 Trykk: atm. bar 1,013 0,987 atm. kgf/cm² 1,033 0,968 atm. p.s.i. 14,7 0,068

bar kgf/cm² 1,02 0,98 bar p.s.i. 14,5 0,069

kgf/cm² p.s.i. 14,22 0,07 kgf/cm² MPa 0,098 10,20408163

N/mm² MPa 1 1

Hastighet: m/s ft/s 3,281 0,305 km/h mile/h 0,621 1,609 km/h knots 0,54 1,852

Kraft: N lbf 0,225 4,448

Effekt: kW Horsepower 1,341 0,746 kW kcal/h 859,9 0,0012 Energi: kWh Btu 3412 0,0003 kWh Kcal 859,9 0,0012 kcal Btu 3,968 0,252 V.O.C.: g/liter lbs/USgallon 0.00834 119,9040767

CRHnor7.indd 3 27.1.2011 14:44:07

VÅTFILMSTYKKELSE T3


Våtfilmstykkelsenenedenforsvarereksakttildeanførtetørrfilmstykkelser.Ipraksismåmanalltidbenyttedentannpåmåleren,somerdenførsteoverdenindikertevåtfilmstykkelsen.

TYNNING: Tynningpåvirkervolumtørrstoffetimalingen.Beregnvolum- tørrstoffetettertynningførnedenståendetabelleranvendes.

100Beregnsomfølger: DATABLADETSVS%*(100+%TYNNING)

micron VOLUMTØRRSTOFF%TØRR 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 40 80 45 90 50 100 91 VÅTFILMSTYKKELSE 55 110 100 MICRON 60 120 109 100 65 130 118 108 70 140 127 117 108 100 80 160 145 133 123 114 107 100 90 180 164 150 138 129 120 113 106 100 100 200 182 167 154 143 133 125 118 111 105 100 125 250 227 208 192 179 167 156 147 139 132 125 150 300 273 250 231 214 200 188 176 167 158 150 175 318 292 269 250 233 219 206 194 184 175 200 333 308 286 267 250 235 222 211 200 225 346 321 300 281 265 250 237 225 250 385 357 333 313 294 278 263 250 275 393 367 344 324 306 289 275 300 429 400 375 353 333 316 300 350 467 438 412 389 368 350 400 500 471 444 421 400 450 529 500 474 450 500 556 526 500

MICRON VOLUMTØRRSTOFF%TØRR 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 15 100 75 60 50 43 20 133 100 80 67 57 VÅTFILMSTYKKELSE 25 167 125 100 83 71 63 56 MICRON 30 200 150 120 100 86 75 67 60 55 35 175 140 117 100 88 78 70 64 58 40 200 160 133 114 100 89 80 73 67 45 180 150 129 113 100 90 82 75 50 200 167 143 125 111 100 91 83

TYKKFILMSMALINGOGMALINGERMEDHØYTVOLUMTØRRSTOFF

TOPPSTRØKOGSHOPPRIMERE

CRHnor7.indd 4 27.1.2011 14:44:07

VOLUMTØRRSTOFFVEDTYNNING

T4


Enmalingsvolumtørrstoffpåvirkesavtynning.Jomertynning-jolavereblirvolumtørrstoff.Nedenforangisresulterendevolumtørrstoffsomfåsvedtypisketynningsgrader.

DATABLADETS VOLUM %TYNNING TØRRSTOFF(%) 2,5 5 7,5 10 12,5 15 17,5 20 RESULTERENDEVOLUMTØRRSTOFF(%) 20 20 19 19 18 18 17 17 17 25 24 24 23 23 22 22 21 21 30 29 29 28 27 27 26 26 25 35 34 33 33 32 31 30 30 29 40 39 38 37 36 36 35 34 33 45 44 43 42 41 40 39 38 38 50 49 48 47 45 44 43 43 42 55 54 52 51 50 49 48 47 46 60 59 57 56 55 53 52 51 50 65 63 62 60 59 58 57 55 54 70 68 67 65 64 62 61 60 58 75 73 71 70 68 67 65 64 63 80 78 76 74 73 71 70 68 67 85 83 81 79 77 76 74 72 71 90 88 86 84 82 80 78 77 75 95 93 90 88 86 84 83 81 79 100 98 95 93 91 89 87 85 83

CRHnor7.indd 5 27.1.2011 14:44:07

DUGGPUNKTS-TABELL T5


Nedenforerduggpunkteti°C,sombestemtmedslyngpsykrometer,angittforenrekkesituasjoner.

Hvisdeaktuelleavlesningeravslyngpsykrometeretikkekanfinnesitabellen,finnesdesomerettrinnhøyereforbåde%RHogtemperaturogtilsvarendedesomerettrinnlavere,ogmiddelverdienavdisseberegnes.

RELATIV FUKTIGHET TØRRTEMPERATUR°C %RH 0 2,5 5 7,5 10 12,5 15 17,5 20 22,5 25 20 ia ia ia -14 -12 -9,8 -7,7 -5,6 -3,6 -1,5 0,5 25 ia ia ia -11 -9,1 -6,9 -4,8 -2,7 -0,6 1,5 3,6 30 ia ia ia -8,9 -6,7 -4,5 -2,4 -0,2 1,9 4,1 6,2 35 ia ia -9,1 -6,9 -4,7 -2,5 -0,3 1,9 4,1 6,3 8,5 40 ia ia -7,4 -5,2 -2,9 -0,7 1,5 3,8 6,0 8,2 10,5 45 ia ia -5,9 -3,6 -1,3 0,9 3,2 5,5 7,7 10,0 12,3 50 ia ia -4,5 -2,2 0,1 2,4 4,7 7,0 9,3 11,6 13,9 55 ia ia -3,3 -0,9 1,4 3,7 6,1 8,4 10,7 13,0 15,3 60 ia -4,4 -2,1 0,3 2,6 5,0 7,3 9,7 12,0 14,4 16,7 65 ia -3,4 -1,0 1,4 3,7 6,1 8,5 10,9 13,2 15,6 18,0 70 ia -2,4 0,0 2,4 4,8 7,2 9,6 12,0 14,4 16,8 19,1 75 ia -1,5 1,0 3,4 5,8 8,2 10,6 13,0 15,4 17,8 20,3 80 ia -0,6 1,9 4,3 6,7 9,2 11,6 14,0 16,4 18,9 21,3 85 ia 0,2 2,7 5,1 7,6 10,1 12,5 15,0 17,4 19,9 22,3 90 ia 1,0 3,5 6,0 8,4 10,9 13,4 15,8 18,3 20,8 23,2 95 ia 1,8 4,3 6,8 9,2 11,7 14,2 16,7 19,2 21,7 24,1 100 0,0 2,5 5,0 7,5 10,0 12,5 15,0 17,5 20,0 22,5 25,0

RELATIV FUKTIGHET TØRRTEMPERATUR°C %RH 25 27,5 30 32,5 35 37,5 40 42,5 45 47,5 50 20 0,5 2,6 4,7 6,7 8,8 10,8 12,9 14,9 17,0 19,0 21,0 25 3,7 5,8 7,9 10,0 12,1 14,2 16,3 18,4 20,5 22,6 24,7 30 6,3 8,5 10,6 12,8 14,9 17,1 19,2 21,4 23,5 25,7 27,8 35 8,5 10,7 13,0 15,1 17,3 19,5 21,7 23,9 26,1 28,3 30,5 40 10,5 12,8 15,0 17,2 19,5 21,7 23,9 26,2 28,4 30,6 32,8 45 12,3 14,6 16,8 19,1 21,4 23,6 25,9 28,2 30,4 32,7 34,9 50 13,9 16,2 18,5 20,8 23,1 25,4 27,7 30,0 32,3 34,5 36,8 55 15,4 17,7 20,0 22,4 24,7 27,0 29,3 31,6 33,9 36,3 38,6 60 16,7 19,1 21,4 23,8 26,1 28,5 30,8 33,2 35,5 37,8 40,2 65 18,0 20,4 22,8 25,1 27,5 29,9 32,2 34,6 36,9 39,3 41,7 70 19,2 21,6 24,0 26,4 28,8 31,1 33,5 35,9 38,3 40,7 43,1 75 20,3 22,7 25,1 27,5 29,9 32,4 34,8 37,2 39,6 42,0 44,4 80 21,3 23,8 26,2 28,6 31,1 33,5 35,9 38,3 40,8 43,2 45,6 85 22,3 24,8 27,2 29,7 32,1 34,6 37,0 39,5 41,9 44,4 46,8 90 23,3 25,7 28,2 30,7 33,1 35,6 38,1 40,5 43,0 45,5 47,9 95 24,1 26,6 29,1 31,6 34,1 36,6 39,1 41,5 44,0 46,5 49,0 100 25,0 27,5 30,0 32,5 35,0 37,5 40,0 42,5 45,0 47,5 50,0

°C 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 °F 32 41 50 59 68 77 86 95 104 113 122

CRHnor7.indd 6 27.1.2011 14:44:07

MOLLIER-(ix)DIAGRAMMET T6


MOLLIERellerix-Diagrammetermegetanvendeligforåbestemmefuktighetsforholdene.Detkananvendestilduggpunktsberegninger,ogdetkanogsåanvendestilåberegnehvormegetvannsomeriluften-oghvormegetsommåfjernesforåopprettholdeenvissfuktighet.Disseegenskaperkanværemegetverdifulle,spesieltvedarbeiditanker.

Forkorrektanvendelseavdiagrammethenvisestilrelevantlitteratur

Vanninnholdg/kgavtørrluft

Tem

pera

tur

Deg

C

CRHnor7.indd 7 27.1.2011 14:44:08

SAM

MEN

LIG

NIN

GST

ABE

LLF

OR

DYS

ER(I

ndik

ativ

)FO

RH

ØYT

RYKK

SPRØ

YTIN

GT7

a

INSP

CAL1

ed2

Det

tas

forb

ehol

dom

end

ringe

rog

oppd

ater

inge

r06

/03/

03

EMi

INSP

T7a

ed1

Det

tas

forb

ehol

dom

end

ringe

rog

oppd

ater

inge

r28

/07/

95

EMi

D

YSE

G

RACO

D

eVIL

BISS

BI

NKS

SP

RAYI

NG

AT

LAS

SPEE

-D

ELAV

AN

N

ORD

SON

W

AG

NER

V

IFTE

ST

ØRR

ELSE

SYST

EMS

COPC

O

FLO

95°

.024

“92

4

c249

5

.026

“92

6JA

C-44

9-

2690

95

01TC

68

95-0

001

c2

695

.0

29“

929

c2

995

0045

/20

.031

“93

1

9-31

90

9501

5TC

6895

-001

5

c319

5

.036

“93

6

9-36

90

9502

TC

6895

-000

2

c369

500

68/2

0

80°

.017

“81

7

00

14/1

6

.0

18“

JA

C-41

9-

1880

80

0050

TC

6880

-005

070

2-18

8c1

880

81

8

.0

19“

819

.0

21“

821

9-

2180

80

0067

TC

6880

-006

770

2-21

8c2

180

0020

/16

821

.023

“82

3

c248

000

30/1

6

.0

26“

826

9-

2680

80

01TC

68

80-0

001

702-

268

c268

0

826

.029

“82

9

c298

000

45/1

6

.0

31“

831

9-

3180

80

015T

C68

80-0

015

702-

318

c318

0

831

60

°-

.017

“61

7

00

14/1

2

65°

.018

“

JAC-

31

9-18

60

6500

50TC

68

65-0

050

c1

865

61

8

.0

19“

619

0020

/12

.021

“62

1

9-21

60

6500

67TC

68

65-0

067

c2

165

62

1

.0

23“

623

0030

/12

.026

“62

6

9-26

60

6501

TC

6865

-001

c266

5

626

.029

“62

9

c296

500

45/1

2

.0

31“

631

9-

3160

65

015T

C68

65-0

015

c3

165

63

1

.0

36“

636

9-

3660

65

02TC

68

65-0

002

c3

665

0068

/12

636

(For

tset

ter)

CRHnor7.indd 8 27.1.2011 14:44:08

SAM

MEN

LIG

NIN

GST

ABE

LLF

OR

DYS

ER(I

ndik

ativ

)FO

RH

ØYT

RYKK

SPRØ

YTIN

GT7

b

INSP

CAL1

ed2

Det

tas

forb

ehol

dom

end

ringe

rog

oppd

ater

inge

r06

/03/

03

EMi

INSP

T7b

ed1

Det

tas

forb

ehol

dom

end

ringe

rog

oppd

ater

inge

r28

/07/

95

EMi

D

YSE

G

RACO

D

eVIL

BISS

BI

NKS

SP

RAYI

NG

AT

LAS

SPEE

-D

ELAV

AN

N

ORD

SON

W

AG

NER

V

IFTE

ST

ØRR

ELSE

SYST

EMS

COPC

O

FLO

50°

.017

“51

7

00

14/0

8

.0

18“

JA

C-44

9-

1850

50

0050

TC

6850

-005

070

2-18

5c1

850

51

8

.0

19“

519

.0

21“

521

9-

2150

50

0067

TC

6850

-006

770

2-21

5c2

150

0020

/08

521

.023

“52

3

00

30/0

8

.0

26“

526

9-

2650

50

01TC

68

50-0

001

702-

265

c265

0

526

.029

“52

9JA

C-41

0045

/08

.031

“53

1

9-31

50

68

50-0

015

702-

315

c315

0

531

40

°.0

15“

415

JAC-

29

9-15

40

4000

33TC

68

40-0

033

702-

154

c154

0

415

.017

“41

7

00

14/0

6

.0

18“

9-18

40

4000

50TC

68

40-0

050

702-

184

c184

0

418

.019

“41

9

.021

“42

1

9-21

40

4000

67TC

68

40-0

067

702-

214

c214

000

20/0

642

1

.0

26“

426

JAC-

43

9-26

40

4001

TC

6840

-000

170

2-26

4c2

640

42

6

.0

29“

429

c2

940

0045

/06

.031

“43

1

9-31

40

4001

5TC

6840

-001

570

2-31

4c3

140

43

1

20°-

.0

15“

215

9-

1530

25

0033

TC

6825

-003

3

1525

215

25

°.0

17“

217

0014

/02

.018

“

9-

1830

25

0050

TC

c182

5

218

.019

“21

9

.021

“22

1

9-21

30

2500

67TC

68

25-0

067

c2

125

22

1

(For

tsat

t)

CRHnor7.indd 9 27.1.2011 14:44:08

HØYTRYKKSPRØYTING:DYSERSYTEEVNEil/min T7c

INSPT7ced1 28/07/95EMi

Anvendelse: Leggenlinjalmellomverdieneaomerkjentpådeto skalaerne,hvoretterdentredjeverdikanavleses.

Merknad: Girkuntilnærmedeverdier Bestegnetformalingermedlavviskositet.

DYSESTØRRELSE

OUTPUT(l/min) DYSETRYKK

(Bar)

CRHnor7.indd 10 27.1.2011 14:44:11

HØYTRYKKSSPRØYTINGTRYKKTAPISLANGER

T7d

INSPT7ded1 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 29/04/97

Trykktapellertrykkfallihøytrykksslangerkanværemegetbetydelig.Detavhengeravmalingshastighetenislangen,dvs.johurtigereflow/flyt jostørretrykkfall. Nedenforerangitttilnærmelsesvisetrykkfallpr10metersprøyteslangefortretyperafmaling:

MalingA:Malingmedlavviskositet,f.eks.shopprimere MalingB:Middelviskositet,f.eks.alkyder,vandigeakrylerogemaljergenerelt.

MalingC:Høyviskositet,f.eks.deflestetykkfilmsmalingerogløsemiddelfattige malinger.

Slange Trykk Dysestørrelse iD bar .019“ .023“ .027“ .035“

1/4“ MalingA 100 2 3 4,5 7,5 150 2,5 4 5,5 9 200 3 4,5 6,5 11 MalingB 100 20 30 45 75 150 25 35 50 90 200 30 45 60 110 MalingC 100 45 65 95 na 150 55 80 120 na 200 65 95 140 na

3/8“ MalingA 100 0,5 0,6 0,9 1,5 150 0,5 0,7 1,1 1,8 200 0,6 0,9 1,2 2,1 MalingB 100 4 6 8,5 15 150 5 7,5 11 18 200 6 10 12 22 MalingC 100 10 15 20 35 150 10 15 25 40 200 15 20 30 50 1/2“ MalingA 100 0,2 0,2 0,3 0,5 150 0,2 0,25 0,35 0,6 200 0,2 0,3 0,4 0,7 MalingB 100 1,5 2 3 5 150 1,5 2,5 3,5 6 200 2 3 4 7 MalingC 100 3 4,5 6 11 150 3,5 5 7,5 13 200 4 6 8,5 15

Trykkfallibar(indikativt)pr10mslangelengde.

CRHnor7.indd 11 27.1.2011 14:44:11

ESTIMERINGAVOVERFLATE-AREALFORSKIP

T8a

INSPT8aed2 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 29/04/97EMi

Bunn A=((2xd)+B)xLppxP (inklBelte) Hvor d=maksimaldypgang (ifølgeLloyd‘s) B=størstebredde (ifølgeLloyd‘s) Lpp=lengdemellomperpendikulærer. (ifølgeLloyd‘s) P= 0.90forstoretankskip 0.85forbulkskip 0.70-0.75forlinjeskipogtilsv. V eller A=Lppx(Bm+2xD)xBmxLppxD Hvor D=Gjennomsnittligdypgangfravannlinjen(m) Bm=Breddemellomspant(m) Lpp=lengdemellomperpendikulærer. V=Deplacement(kubikkmeter)tilsvarende gj.sn.dypgang.

Belte/boottop: A=2xhx(Lpp+0.5xB) Hvor h=høydenavbeltet(opplysesavreder). Lpp=lengdemellomperpendikulærer. (ifølgeLloyd‘s) B=størstebredde (ifølgeLloyd‘s)

Skuteside: A=2xHx(Loa+0.5xB) Hvor H=Høydenavskuteside(høyde-dypgang) (ifølgeLloyd‘s) Loa=Lengde,total (ifølgeLloyd‘s) B=størstebredde (ifølgeLloyd‘s)

Dekk,utvendig: A=LoaxBxN inkl.dekkpå (NøyaktighetenavhengeravvalgavNsom overbygningen, indikererdetaktuellearealiforholdtildetomskrevne fundamenter, rektangel). lukerog Hvor Loa=Lengde,total (ifølgeLloyd‘s) toppenav B=størstebredde (ifølgeLloyd‘s) dekkshus. N= 0.92forstoretankskipogbulkskip. 0.88forlinjeskipogtilsv.. 0.84forkystskip,etc.

CRHnor7.indd 12 27.1.2011 14:44:11

ESTIMERINGAVOVERFLATEAREALSKIPETSBALLASTTANKER

T8b

INSPT8bed3 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 23/11/06EMi

Nedenståendearealerertilnærmedeogavhengeravtankenskonstruksjon.

Tank Tilnærmetarealim² VolumTankermeddobbeltbunn F.P.T./ m3 SB&P C&DeepT T.S.T A.P.T. 200 - 950 550 950 400 2150 1800 1050 1650 600 3000 2650 1500 2200 800 3850 3400 2000 2600 1000 4650 4050 2450 3000 1200 5400 4700 2950 3300 1400 6100 5300 3400 3650 1600 6800 5900 3800 3950 1800 7500 6500 4300 4300 2000 8150 7100 4750 4600 2200 8900 7650 5150 4950 2400 9600 8250 5600 5350 2600 10300 8800 6050 5700 2800 11000 9400 6500 6100 3000 11700 10050 6950 6350 3200 12300 10600 7400 6800 3400 12950 11200 7850 7150 3600 12600 11800 8300 7550 3800 14300 12400 8700 7950 4000 15000 12950 9100 8300 4200 15650 13500 9600 8750 4400 16300 14100 10050 9200 4600 16950 14750 10500 9600 4800 17600 15400 10900 10100 5000 18200 16050 11350 10500

Oljetankskipmedenkeltskrogkanhaetlavereareal/volum- forholdforside/vinge-tankene;typisk1,2-1,5. Vissespesielletanker,f.eks.ferskvannstankerkanogsåha etlavereareal/volumforhold,ofte1,5-2.

NOTE

CRHnor7.indd 13 27.1.2011 14:44:11

ESTIMERINGAVOVERFLATEAREALSTÅLPLATER

T8c

INSPT8ced2 29/04/97EMi

PLATETYKKELSE mm m2/t 1 254.5 2 127.2 3 84.8 4 63.6 5 50.9 6 42.4 7 36.4 8 31.8 9 28.3 10 25.4 11 23.1 12 21.2 13 19.6 14 18.2 15 17.0

PLATETYKKELSE mm m2/t 16 15.9 17 15.0 18 14.1 19 13.4 20 12.7 21 12.1 22 11.6 23 11.1 24 10.6 25 10.2 26 9.8 27 9.4 28 9.1 29 8.8 30 8.5

Anførteverdiergjelderbeggesider.Redusertildethalvevedkunenside.

RØR

Utvendigareal(m²/m)

pi*eD

pi=3.14uD=Utvendigdiameterimeter.

Innvendigareal(m²/m)

pi*iD

pi=3.14iD=Innvendigdiameterimeter.

iD

uD

CRHnor7.indd 14 27.1.2011 14:44:12

ESTIMERINGAVOVERFLATEAREALBJELKERogPROFILER

T8d

INSPT8ded2 29/04/97EMi

Betegnelse/ Størrelse VektOverflateareal Form kg/m m2/m m2/tonn HE(IP) 100 20.4 0.57 27.8 160 42.6 0.92 21.5 220 71.5 1.27 17.8 280 103.0 1.62 15.7 360 142.0 1.85 13.0 600 212.0 2.32 10.9 INP 80 5.94 0.30 51.2 140 14.3 0.50 35.1 200 26.2 0.71 27.1 260 41.9 0.91 21.6 340 68.0 1.15 16.9 400 92.4 1.33 14.4 RHS 20x20 1.1 0.08 70.8 30x30 1.8 0.12 68.6 40x40 2.4 0.16 67.2 60x60 3.6 0.24 66.0 80x80 7.3 0.32 44.1 UNP 30 4.3 0.17 40.7 50 5.6 0.23 41.5 80 8.6 0.31 36.1 180 22.0 0.61 27.8 280 41.8 0.89 21.3 400 71.8 1.18 16.4 20x3 0.88 0.08 87.5 25x4 1.5 0.10 66.9 30x4 1.8 0.12 65.2 40x4 2.4 0.16 64.1 50x6 4.5 0.19 43.4 50x9 6.5 0.19 30.0 75x7 7.9 0.29 36.7 75x10 11.1 0.29 26.2 100x10 15.1 0.39 25.8 100x16 23.2 0.39 16.8 150x15 33.8 0.59 17.3

CRHnor7.indd 15 27.1.2011 14:44:12

ESTIMERINGAVOVERFLATEAREALCONTAINERE

T8e

INSPT8eed2 29/04/97EMi

Tilnærmedestørrelseravdelerfor20‘container(m²)

Tilnærmededel-størrelserfor40‘container(m²)

Tilnærmedestørrelserforstålrammer(m²)

Arealeteravhengigavkonstruksjonogkorrugeringsvinkler.Hviseksaktearealverdiererpåkrevd,f.eks.tilforbruksberegning,mådissefinnespåcontainerfabrikantenstegninger.

Beregningavarealetavkorrugerteplater:

Tørrlast Tørrlast Åpentopp „High-Cube“ Korrugeringsvinkel 45° 90° 45° 90° Utvendigekskl.tak: 51 59 51 59 Tak: 16 16 na na Innvendig: 67 75 Ikkeaktuelt 51 59 Baseekskl.gulv: 22 22 22 22 Total: 156 172 124 140

Tørrlast Tørrlast Åpentopp „High-Cube“ Korrugeringsvinkel 45° 90° 45° 90° Utvendigekskl.tak: 84 102 95115 84 103 Tak: 32 32 3232 na na Innvendig: 118 134 130147 86 102 Baseekskl.gulv: 44 44 4444 42 44 Total: 278 312 301338 212 249

Rammestørrelse 20‘ 40‘ 45‘ 48“Areal(m²): 25 40 56 66

b1+b2Areal=Høyde*Linærlengde* (b1*CosA°)+b2

NOTE

CRHnor7.indd 16 27.1.2011 14:44:13

ESTIMERINGAVOVERFLATEAREALENKLEFORMER

T8f

INSPT8fed5 23/11/06EMi

Beskrivelse Form Areal

Firkanter a*bRektangler

(hvisdetskalmalespåbeggesidergangesmed2)

a

b


Terninger/kube [(a*b)+(a*c)+(b*c)]*2



Sirkelflater 3.14*r*r r=d/2



Kuler/Sfærer 3.14*d*d



Sylindriske 3.14*d*h+3.14*r*r tanker r=d/ (hvisdetskalmalespåbeggesider gangesmed2)

d

d

h

d

a

bc

CRHnor7.indd 17 27.1.2011 14:44:13

FILTRE,MASKESTØRRELSER T9


Nårdetanvendesfilterienmalingslinjebrukesnormalt60mesheller100meshfiltre,menhvorstoreerdefaktisk?ellerVedensikt-analysetilbestemmelseavkornstørrelser,ersikt-størrelsenofteangittpåsiktensside.Menhvorstoreråpningeneisiktene?

Nedenforersammenhengenmellomforskjelligeanvendtesikterogdetilsvarendemaskeåpningerisiktene,angitt:

MESHStørrelse BS410/1962 ASTME11-61 Tyler mm mesh/inch mesh/inch mesh/inch

0.100 - - - 0.105 150 140 150 0.125 120 120 115 0.149 - 100 100 0.150 100 - - 0.160 - - - 0.177 - 80 80 0.180 85 - - 0.200 - - - 0.210 72 70 65 0.250 60 60 60 0.297 - 50 48 0.300 52 - - 0.315 - - - 0.354 - 45 42 0.355 44 - - 0.400 - - - 0.420 36 40 35 0.500 30 35 32 0.595 - 30 28 0.600 25 - - 0.630 - - - 0.707 - 25 24 0.710 22 - - 0.800 - - - 0.841 - 20 20 1.00 16 18 16 1.19 - 16 14 1.20 14 - - 1.25 - - - 1.41 - 14 12 1.60 - - - 1.68 10 12 10 2.00 8 10 9

CRHnor7.indd 18 27.1.2011 14:44:13

FAKTORERBEREGNINGAVPRAKTISKMALINGSFORBRUK

T10

INSPT10,ed2 28/11/06EMi

Deterulikemåteråuttrykkesammenhengenmellomdetteoretiskberegnedemalingsforbrukogdetpraktiskemalingsbehov,basertpåeksaktspesifiserttørrfilmtykkelse,ogunderhensyntakelsetilpåføringsbetingelserogoperatørensdyktighet.

HEMPELbruker„Forbruksfaktor“,menandremalingsleverandørerogkunderkananvendebetegnelsene„Svinn“eller„Tapsfaktor“.

Forbruksfaktoreneralltidstørreenn1,fordi:

*Resultatetavensprøytepåføringvilgenereltalltidmedføreenhøyeregjennomsnitligfilmtykkelseenndenspesifiserte.Typisktykkelseca.1,4gangerdenspesifiserte.

*Vedenpraktiskpåføringvildetogsåalltidværesvinnavmaling,dvs.avmalingsomikkeenderpåoverflaten.

Denresulterendeforbruksfaktorviltypiskværeca.1,8.

Betegnelsen„Tap/svinn“skalforståssomavvikelsenmellomteoretiskberegnetmengdeforengitttørrfilmtykkelseogdetaktuelleforbruket.

Nårarbeidetersluttvildenpraktiskanvendtemengdemalingalltidværedensammeuansetthvilkenfaktorsomeranvendttilberegningene.Dettefordideulikefaktoreneerrelatertesomangittnedenfor:

KONVERTERINGSFORMLER EKSEMPEL

TAP(%)

TAP-FAKTOR(LF)

FORBRUKS-FAKTOR(CF)

30%

0.70

1.4

1-LOOS(%)/100 (1-(30/100)1-LF*100 (1-(0.7)*100)

1LF

10.70

1CF

11.4

CRHnor7.indd 19 27.1.2011 14:44:13

INSPcommunications 01/08/95EMi

KOMMUNIKASJON

CRHnor7.indd 21 27.1.2011 14:44:14

KONTAKTINFORMASJONHEMPELKONTORER

COM12006

INSPCOM1ed8 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 23/11/06EMi

Internasjonal Internasjonal HEMPEL kodefra: LAND kodetil: KONTOR GMT*/

00 DANMARK 45 KØBENHAVN +1 00 ARGENTINA 54 BUENOSAIRES -3 0011 AUSTRALIA 61 MELBOURNE +10 00 BAHRAIN 973 BAHRAIN +3 00 BELGIA 32 ANTWERPEN +1 011 CANADA 1 VANCOUVER -8 00 CHILE 56 VINADELMAR -4 99 KROATIA 385 UMAG +1 119 CUBA 53 HAVANNA -5 00 CYPROS 357 LIMASSOL +2 00 TSJEKKIA 420 BRNO +1 00 EQUADOR 593 GUAYAQUIL -5 00 ESTLAND 372 TALLINN +3 00 FINLAND 358 HELSINKI +2 00 FRANKRIKE 33 ST.CREPIN +1 00 TYSKLAND 49 PINNEBERG +1 00 STORBRITANNIA 44 CWMBRAN 0 00 HELLAS 30 GLYFADA +2 0060 HONGKONG/KINA 852 HONGKONG +8 00 ISLAND 354 REYKJAVIK 0 00 INDONESIA 62 BEKASI +7 00 IRLAND 353 DUBLIN 0 00 ITALIA 39 GENOVA +1 001 KOREA 82 PUSAN +9 00 KUWAIT 965 KUWAIT +3 8*10 LATVIA 371 RIGA +3 00 MALAYSIA 60 SHAHALAM +8 00 MALTA 356 VALLETTA +1 00 HOLLAND 31 ROTTERDAM +1 00 NORGE 47 BERGEN +1 00 KINA 86 SHANGHAI +8 00 POLEN 48 GDANSK +1 00 PORTUGAL 351 PALMELA +1 0 QATAR 974 QATAR +4 00 RUMANIA 40 BUCHAREST +2 8*10 RUSSLAND 7 MOSKVA +4 00 SAUDIARABIA 966 DAMMAM +3 001 SINGAPORE 65 SINGAPORE +8 00 SLOVAKIA 421 ZVOLEN +1 00 SPANIA 34 BARCELONA +1 00 SVERIGE 46 GØTEBORG +1 002 TAIWAN 886 TAIPEI +8 00 TYRKIA 90 ISTANBUL +2 00 F.A.EMIRATER 971 SHARJAH +4 011 U.S.A. 1 HOUSTON -6

*/Tidenkanvarieremed1timeilandmedsommer/vintertid.

CRHnor7.indd 22 27.1.2011 14:44:14

KONTAKTINFORMASJONHEMPELKONTORER

COM22006

INSPCOM2ed8 Dettasforbeholdomendringerogoppdateringer 23/11/06EMi

ForlandkodersesideCOM1 LAND KONTOR TELEFON FAX

DANMARK KØBENHAVN 45933800 45885518 ARGENTINA BUENOSAIRES 1148163137 1148127450 AUSTRALIA MELBOURNE 393600933 393600894 BAHRAIN BAHRAIN 17456191 17732191 BELGIA ANTWERPEN 32206160 32206179 CANADA VANCOUVER 6042733200 6042736110 CHILE VINADELMAR 32639006 32632752 KROATIA UMAG 52741777 52741352 CUBA HAVANNA 7338128 7338127 CYPROS LIMASSOL 25385873 25731672 TSJEKKIA BRNO 545423611 545215035 EQUADOR GUAYAQUIL 42111444 42110854 ESTLAND TALLINN 6398793 6398794 FINLAND HELSINKI 947806200 947806201 FRANKRIKE ST.CREPIN 344082890 344082899 TYSKLAND PINNEBERG 41017070 4101707131 STORBRITANNIA CWMBRAN 1633874024 1633489089 HELLAS GLYFADA 2104143400 2104143500 HONGKONG/KINA HONGKONG 28577663 25176311 ISLAND REYKJAVIK 5888000 5689255 INDONESIA BEKASI 218843385 218840820 IRLAND DUBLIN 18261822 18261823 ITALIA GENOVA 0108356947 0108356950 KOREA PUSAN 516475854 516476234 KUWAIT KUWAIT 4813366 4843307 LATVIA RIGA 7336688 7336689 MALAYSIA SHAHALAM 378453037 378456016 MALTA VALLETTA 21822268 21822273 HOLLAND ROTTERDAM 104454000 104600883 NORGE BERGEN 55958000 55958050 PRC SHANGHAI 2152981258 2152981088 POLEN GDANSK 585218900 585218902 PORTUGAL PALMELA 212351022 212352292 QATAR QATAR 4600881 4600901 ROMANIA BUCHAREST 212664399 212664399 RUSSLAND MOSKVA 4959741448 4959741449 SAUDIARABIA DAMMAM 38471616 38471816 SINGAPORE SINGAPORE 67998383 67998400 SLOVAKIA ZVOLEN 455400290 455323023 SPANIA BARCELONA 937130000 937130368 SVERIGE GØTEBORG 31695250 31694720 TAIWAN TAIPEI 227065535 227065690 TYRKIA ISTANBUL 2165851010 2165851011 F.A.EMIRATER SHARJAH 65283307 65281491 U.S.A. HOUSTON 9365236000 9365236073

Mangelandharflerelokalekontorer.Ringnummeretidetrespektivelandforytterligereinformasjon.

CRHnor7.indd 23 27.1.2011 14:44:14

ERSTATTETAPTBAGASJE COM3

INSPCOM3ed1 01/08/95EMi

MERK:Angittestørrelserertilnærmelsesvise.

MENN

Dresserogfrakker Britisk 36 38 40 42 44 46 48 Amerikansk 36 38 40 42 44 46 48 Kontinental 46 48 50 52 54 56 58

Skjorter Britisk 14 14½ 15 15½ 16 16½ 17 Amerikansk 14 14½ 15 15½ 16 16½ 17 Kontinental 36 37 38 39 40 41 42

Sko Britisk 7 7½ 8 9 10 11 12 Amerikansk 7½ 8 8½ 9½ 10½ 11½ 12½ Kontinental 7 8 9 10 11 11 12 Skandinavisk 40 41 42 43 44 45 46

Sokker Britisk 9½ 10 10½ 11 11½ 12 Amerikansk 9½ 10 10½ 11 11½ 12 Kontinental 39 40 41 42 43 44

KVINNER

Kjolerogdrakter Britisk 32 33 35 36 38 39 Amerikansk 10 12 14 16 18 20 Kontinental 40 42 44 46 48 50 Skandinavien 38 40 42 44 46 48

Sko Britisk 4½ 5 6 7 7½ 8 Amerikansk 6 6½ 7½ 8½ 9 9½ Kontinental 3 4 5 6 7 8 Skandinavien 36 37 38 39 40 41

CRHnor7.indd 24 27.1.2011 14:44:14

HEMPELs COATING REFERENCE HÅNDBOK

NO

03

/201

1 N

O

www.hempel.no

HEM

PELs C

OATIN

G R

EFEREN

CE H

ÅN

DB

OK

Documents

· Vennligst Merk: Vårt ISO 9001 sertifiserte QA-system pålegger oss å informere om at besittelsen av denne håndbok ikke er registrert hos Hempel