· Web viewe ansatte gir uttrykk for at de bruker halvårsplaner og ” beste praksis metoden ” mest både i teori og praksis. K onkretisering og tydeliggjøring

Gauldal og Nea regionene

Ekstern vurdering i intern barnehagevurdering

VURDERINGSRAPPORT

Voll barnehage/ Rennebu kommune

Vurderingsområde: Lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø

Dato: 08.03-11.03 2010

Innholdsfortegnelse

Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE......................................................................................................................... 2

1 INNLEDNING................................................................................................................................ 3

2 OM BARNEHAGEN....................................................................................................................... 4

3 VURDERINGSOMRÅDE................................................................................................................. 5

4 VURDERINGSKRITERIER FOR GLANSBILDE....................................................................................5

5 DELTAKERE I VURDERINGSARBEIDET............................................................................................7

6 TIDSBRUK.................................................................................................................................... 7

7 METODER.................................................................................................................................... 9

8 BARNEHAGEN SINE STERKE SIDER INNEN VURDERINGSOMRÅDET..............................................10

9 BARNEHAGEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDER................................................................................15

10 IDEER TIL VIDERE ARBEID MED UTVIKLINGSOMRÅDENE.............................................................19

11 RAPPORTERING TIL BARNEHAGEEIER.........................................................................................22

12 VEDLEGG................................................................................................................................... 22

1 Innledning

Vurderingsgruppa i Gauldal og Nea, 2010 -2/25-

Om regionene:24 barnehager i 6 kommuner har gått sammen om ekstern vurdering i lokalt vurderingsarbeid. Midtre Gauldal og Rennebu i Gauldal regionen, og Malvik, Selbu, Klæbu, Tydal i Nearegionen vil gjennomføre ekstern vurdering på tvers av regionsgrenser, gjennom en felles nedsatt vurderingsgruppe.

Hvorfor barnehagevurdering:Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen.

Sikre kvalitetsutvikling ved barnehagene På kort tid og gjennom en enkel prosess få hjelp fra fremmede til å se seg

selv Oppfylle kravet i barnehages rammeplan kap 4.3 om at barnehagen skal

vurderer arbeidet i barnehagen. ”Vurdering som blir gjort tilgjengelig for andre, kan bidra til en åpen og bred debatt om målene, innholdet oppgavene og kvaliteten i barnehagen. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon.”

Oppfylle kravet i Lov om barnehager § 10 om kommunens sitt ansvar for tilsyn.

Definere barnehagens hovedutfordringer ut fra situasjonen nå Skape et felles bilde av ønsket situasjon Se mulige veier å gå videre for å nærme seg idealet. Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet

Hvorfor ekstern vurdering? Formålet er at gruppa skal være til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i barnehagen. På kort tid og gjennom en enkel prosess får barnehagen hjelp fra fremmede til å se seg selv.

Hvem er vurderingsgruppa?Ni personer i Gauldals- og Nearegionen er engasjerte i vurderingsgruppa. De har bred pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de 24 barnehagene som deltar. Hver barnehage skal i løpet av tre år bli vurdert. To vurderer gjennomfører vurdering på hver barnehage, og ingen skal vurdere barnehage i egen kommune.

Hva gjør vurderingsgruppa? Barnehagen, i samarbeid med barnehageeier, velger et fokusområde for vurdering. Vurderingsparet forbereder selve vurderingen gjennom et første møte med barnehagen. De utarbeider kriterier, velger metode og verktøy


tilpasset den enkelte barnehages vurderingsområde. De gjennomfører et vurderingsarbeid, og skriver en rapport som legges frem for barnehagen i slutten av vurderingsuka.

Vurderingsgruppa sin oppgave er å speile praksis opp mot vurderingskriteriene og er ikke en rådgivning, men skal være til hjelp og støtte for internt utviklingsarbeid.

RapportenVurderingsgruppa skriver en rapport om resultatet av vurderingen. Rapporten trekker fram barnehagens sine sterke sider og peker på eventuelle utfordringer den har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderingen – tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m.

Vurderingen tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva en bør arbeide videre med innen det området som er vurdert.

Det er ønskelig at de redskaper og metoder som er blitt brukt, kan overføres til det interne utviklingsarbeidet barnehagen årlig arbeider med.

2 Om barnehagen

Voll barnehage er samlokalisert med kretsens barneskole, og ligger idyllisk til mellom Orkla og RV 700, ca 14 km fra kommunesenteret Berkåk. Barnehagen har to avdelinger og har et heldagstilbud.

Barnehagen har åpningstid fra 07:00 - 16:30

Voll barnehage:

Sø`stuggu med 20 barn 3-6 år Nor`stuggu med 8 barn 0-3 år.

3 Vurderingsområde

Voll barnehage har bedt om vurdering på følgende område:


Lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø

Bakgrunn for vurderingsområde:Området er valgt ut fra et felles arbeid og en felles satsing på faglig standard og beste praksis i det pedagogiske arbeidet i barnehagene i Rennebu kommune.Arbeidet er forankret nasjonalt i kvalitetsmeldingen St.meld.41 om kvalitet i barnehagen, kommunalt i kvalitetsutviklingsplan og kompetanseplan og lokalt i barnehagens årsplaner/halvårsplaner.

4 Vurderingskriterier for glansbilde

Kriterium betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte kriterier er hentet fra lov, regelverk, rammeplan for barnehagen 2006, lokale planer og barnehagen sine egne planar.

I evalueringsuken har vi vurdert barnehagens nåværende praksis opp mot et ideelt fremtidsbilde – slik barnehagen selv ønsker den skulle ha vært. Dette kalles et glansbilde.

Når vurderingsparet gjennomfører en vurdering blir kriteriet sammenlignet med den informasjonen som er samlet inn, før og under vurderingsuka.

Kriteriene i rapporten er utformet av vurdererne og godkjent av barnehagen.


Glansbilde: Lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø

Kriterium Tegn på god praksis1)Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26)

a) Personalet er godt kjent med barnehagens planer og det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet.

b) Barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa.

c) Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse.

d) Ansatte er løsningsorientert i forhold til vurderingsområdet.

2)Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven § 2)

a) Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn.

b) Barna har tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. c) Barna synes at det fysiske miljøet er spennende

og innbyr til utforsking.

3)Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling.(Rammeplan pk.1.8)

a) Personalet har drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling.

b) Personalet har drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø.

c) Personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna.d) Personalet gir barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn.e) Personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen.

4)Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven § 2 Formål)

a) Foreldrene er kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling.

b) Foreldrene deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter

c) Voll barnehage er en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være.

d) Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis.

5 Deltakere i vurderingsarbeidet


Interne deltakere:Enhetsleder, pedagogiske ledere, fagarbeidere, assistent, foreldre og barn.

Eksterne deltakere:Anne Grete Ekker, Grete Lund.

6 Tidsbruk

Det er avsatt 5 dager til å vurdere en barnehage. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne møter barnehagen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderingen er vurdererne på barnehagen i inntil tre dager. Barnehagen får rapporten umiddelbart etter disse vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurdererne informasjon, metoder, verktøy og driver informasjonsarbeid og oppsummeringer.

Framdriftplan:

Tid Tiltak AnsvarHøst Informasjon ut til kommunene/barnehagen Regionen 11.11 Melde inn vurderingsområde Enhetsleder 30.11 Overlevering av dokumentasjon Enhetsleder30.11 Valg av vurderere Regionen

Kontakt med barnehagen - framdriftsplan Vurderere 30.11 Utarbeidelse av glansbilde VurderereUke 1 Sende glansbilde til barnehagen Vurderere Uke 7 Godkjenning av glansbilde Enhetsleder01.12 Utarbeidelse av intervjuguide, observasjonsskjema Vurderere01.12 Skissere innhold for vurderingsuka VurderereUke 7 Barnehagen godkjenner planen for vurderingsuka Vurderere Uke 10 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurderere Uke 12 Tilbakemelding til regionen Enhetsleder

Innen6mnd Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Enhetsleder

Tidsplan for vurderingsuka:Tidspunkt Organisering Ansvar


Søndag 07.03.10

Kveld : Møte til forberedelse. Vurderere

Mandag 08.03.10

08.00: Oppmøte i barnehagen. Møte med enhetsleder, omvisning og

orientering.09.30: Observasjon Sør`stuggu.11.00: Lunsj12.30: Samtale med 3 fagleder/assistenter.14.00: Samtale med 3 pedagogiske ledere.15.00: Kort møte med enhetsleder.17.00: Foreldremøte med ei gruppe foreldre

Enhetsleder ansvar for innkallinger.

Tirsdag 09.03.10

08.30: Oppmøte.09.30: Observasjon Nor`stuggu.11.30: Lunsj13.00: Samtale med 5 åringer.(4/5 barn)14.15: Møte med enhetsleder

Onsdag 10.03.10

08.30: Oppmøte. Arbeid med rapport.10.00: evt samtaler med førskolelærere/assistenter

Torsdag 11.03.10

Arbeid med rapport14.30: Framlegging av forslag til rapport for

ledelsen 16.30: Framlegg av rapport

Vurderere.

Inviter gjerne SU, barnehageansvarlig i kommunen eller andre relevante personer. Enhetsleder er ansvarlig.

7 Metoder


Vurderingsområdet og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. Vanlige metoder er innhenting av dokumentasjon, påstandsskjema, strukturerte gruppesamtaler, samtale med ledelsen, møte og observasjon. All informasjon om barnehagen speiles opp mot utarbeidet glansbilde for vurderingsområdet.

I denne vurderingen er følgende metoder benyttet:

Innhenting av dokumentasjon.Utarbeidelse av kriterier og tegn på god praksis.Observasjon.Bruk av samtaleguiderForeldremøte med intervjuguide.

8 Barnehagen sine sterke sider innen vurderingsområdet


Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon (Rammeplanen s. 26)

1a)Tegn: Personalet er godt kjent med barnehagens planer og det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet.

Hva vi så: Personalet er godt kjent med barnehagens planer, spesielt med halvårsplanene.. Personalet gir inntrykk av at metoden ”beste praksis” er ekstra nyttig i forhold til å sette planer ut i livet. Metoden er godt likt blant ansatte. Planer og beste praksis er godt synlig i barnehagen. Det er samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet, noe som kommer fram gjennom samtaler og observasjoner.

Med barnehagens planer menes Kvalitetsutviklingsplanen for Rennebu kommune, veiviseren for barnehagene i Rennebu, årsplan og halvårsplan.


1b) Tegn: Barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa.

Hva vi så: Personalet gir uttrykk for at barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa. Personalet sier at de ikke er ferdig, men i en prosess med dette.


1c) Tegn: Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse.

Hva vi så: Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. Barnehagen har en fast struktur på møteavvikling, avdelingsmøter er endret til refleksjonsmøter som derigjennom gir økt kompetanse. Det finnes en kompetanseplan og en plan for kursing gjennom regionen samt planleggingsdager.


1d) Tegn: Ansatte er løsningsorientert ift vurderingsområdet.


Hva vi så: Dette har vi fått bekreftet gjennom samtaler med ansatte og gjennom observasjoner.

Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehageloven § 2

2a)Tegn: Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn.

Hva vi så: Vi har gjennom observasjon og samtaler med de ansatte et inntrykk av at barnehagen har et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. Barna sier det er ekstra artig å være i gymsalen, leke haien kommer, spille bowling og hoppe på trampoline der.Ansatte sier det er viktig å være i en prosess med tanke på å utvikle det fysiske miljøet.


2b)Tegn: Barna har tilgang på et kjønnsnøytralt materiale.

Hva vi så: I observasjon så vi at materialet var variert og kjønnsnøytralt. I tillegg har barnehagen leker som en vanligvis finner i en barnehage, eks biler og dukker. Benevning på rommene er kjønnsnøytrale. Materialet er i stor grad tilgjengelig for barna.


2c) Tegn: Barna synes at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking.


Hva vi så: I observasjon så vi barn som utforsket miljøet og brukte hele avdelinga. Det fysiske miljøet innbyr til utforsking og det gir muligheter for både utfoldelse og fleksibilitet.

Sitat: ”Dæm voksnan flytte inne på barnehagen hele tida. No ska dæm itj flytt mer, no e d perfekt.”

Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling. (Rammeplan pk.1.8)

3a)Tegn: Personalet har drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling.

Hva vi så: Personalet gir uttrykk for at de har et godt innblikk i begrepet

likestilling og at de til en viss grad har en felles forståelse. De sier at de er i en prosess og at de reflekterer mye over hva som ligger i begrepet.


3b)Tegn: Personalet har drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø.

Hva vi så: Vi ser i miljøet på avdelingene at det fokuseres på en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. I samtale med enhetsleder kom det fram at de har jobbet mye med dette.

Dokumentasjon på lærende lekemiljø er synliggjort flere stederpå barnehagen. Jf. oppslag på kjøkkenet


3c) Tegn: Personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna.

Hva vi så: I observasjon så vi at personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna.


Barnehagen har et system for hvordan voksenressursen fordeles på huset.


3d)Tegn: Personalet gir barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn.

Hva vi så: Gjennom samtaler og observasjon kom det fram at personalet gir barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. Det er naturlig for dem å tenke barn og ikke kjønn.

Enhetsleder har en holdning til at pedagogikken må utformes på avdelingsnivå, ikke på et overordnet nivå i en plan.


3e)Tegn: Personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen.

Hva vi så: Gjennom observasjoner og samtaler ser vi at personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. Barnehagen tilbyr et miljø hvor barn kan utforske, oppdage og oppleve konsentrasjon. Miljøet er inspirerende, engasjerende, utfordrende, morsomt og lærerikt.

Kriterium: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. (Barnehageloven § 2 Formål)

4a) Tegn: Foreldrene er kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling.

Hva vi så: Foreldrene gir utrykk for at de er tilstrekkelig kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling.



4b) Tegn: Foreldrene deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter

Hva vi så: I møte med foreldrene kommer det fram at foreldrene ikke deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter.


4c)Tegn: Voll barnehage er en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være.

Hva vi så: Dette kom fram på foreldremøte:

Foreldrene sa ”ja så absolutt” Foreldregruppa er kjempefornøyd med barnehagen Personalet er fornøyd med de ansatte. De blir møtt på en god og imøtekommende måte av alle. Personalet er oppdatert i forhold til rammeplan. Personalet er opptatt av det faglige, pedagogikken er i fokus. Kjente faste ansatte, en stabil kjerne med lite sykefravær. Tydelig at arbeidsmiljøet er bra.


4d) Tegn: Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis.

Hva vi så: Foreldrene gir uttrykk for at det er uproblematisk å komme medinnspill og sine synspunkter uansett hva det er.Foreldregruppa sier de ikke er aktive i forhold til å komme med

innspill på planarbeid, men de tror personalet hadde satt pris på det.

Foreldrene gir uttrykk for at barnehagen er faglig sterk og synes ikke det er behov for å komme med innspill på det pedagogiske.


9 Barnehagen sine utviklingsområder

Kriterium: Barnehagen er en lærende organisasjon(Rammeplanen s. 26)

1a) Tegn: Personalet er godt kjent med barnehagens planer og det er godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet.

Hva vi så: Enhetsleder tror personalet er godt kjent med barnehagens planer. De ansatte gir uttrykk for at de bruker halvårsplaner og ”beste praksis metoden” mest både i teori og praksis.

Konkretisering og tydeliggjøring av mål, samt visjonstenkning i forhold til egen barnehage ser vi lite av.



1b)Tegn: Barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling er drøftet i personalgruppa.

Hva vi så: Personalet sier at dette er noe de må jobbe mer med.


1c) Tegn: Ledelsen legger til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse.

Hva vi så: Vi ser at det finnes et system for kompetanseheving i kommunen og innen egen barnehage.Personalet gir uttrykk for at de har for liten tid til faglig fornyelse og refleksjon.

Kriterium: Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. (Barnehageloven § 2)

2a) Tegn: Barna har tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn.

Hva vi så: Barna gir uttrykk for at de har det bra i barnehagen, men liker ekstra godt å være i gymsal og ute.


2b)Tegn: Barna har tilgang på et kjønnsnøytralt materiale.

Hva vi så: De ansatte mener at de gir barna et kjønnsnøytralt materiale, men undrer seg over hva som ligger i begrepet.

I samtale med barna fikk vi inntrykk av at de lekte tradisjonelle leker(haien kommer, sisten osv) og med tradisjonelt leketøy som traktor, biler m.m.).I forhold til utkledningsklær ble det nevnt at barnehagen har masse kjoler. ”Vi har to gutter som har på kjoler hele tida. 2 barn sier at det er en Batmandrakt str. 4 år inne på ”småbarns”, den kunne egentlig vi ha fått, den er for stor for dem”.



2c)Tegn: Barna synes at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking.

Hva vi så: Alt materiale er ikke tilgjengelig til en hver tid, det er en bevisst vurdering fra personalet.

I tillegg står noe utenfor rekkevidde, de er bevisst på plassering, barna må be en voksen om hjelp.

Kriterium: Personalet legger til rette for et fysisk miljø hvor alle barn får gode muligheter for å delta i lek og andre aktiviteter som fremmer likestilling.(Rammeplan pk.1.8)

3a) Tegn: Personalet har drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling.

Hva vi så: Personalet sier at de er i en prosess i forhold til en felles forståelse av begrepet likestilling. Det diskuteres innad i barnehagen om det er noe mål for dem å ha en felles forståelse.


3c) Tegn: Personalet er bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna.

Hva vi så: Personalet er bevisst bruken av rommene, men Sø`stuggu gir uttrykk for at de mangler et skjerma rom for lesing.


3e) Tegn: Personalet ser på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen.

Hva vi så: Vi så mye dokumentasjon. Lite dokumentasjon av prosesser, og noe ”usystematisk” framstilling av barnas produkter på Sø`stuggu.



4a) Tegn: Foreldrene er kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling.

Hva vi så: Vi så lite informasjon og oppslag om barnehagens satsningsområder til foreldrene.


4b)Tegn: Foreldrene deltar i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter

Hva vi så: Foreldrene deltar ikke i diskusjoner om forventninger til gutter og jenter. Skal ta opp det på først kommende foreldremøte.

Ideer til videre arbeid med utviklingsområdene

Voll barnehage har kommet langt i forhold til vurderingsområde. Utfordringa framover blir å søke ny kompetanse, nye impulser, samt ny forskning som kan trigge videre utvikling. Kan mål og visjonstenkning for barnehagen gjøres tydeligere? Jf. det tydelige målet om å bruke mindre tørkepapir. Vi finner mye om mål på det overordnede nivå, men mindre konkret i barnehagens planer.

Ved flere anledninger i løpet av vurderingsuka hørte vi ansatte reflektere over begrepet tradisjonelt lekemateriell. Hva er egentlig det? Hvorfor har vi fjerna kjøkkenkroken inne? Hva kan den tilføres for å bli mer kjønnsnøytral? Jf. Eli Thorbergsen, Barnehagens rom 2007.Kanskje er det en idé å ta et dypdykk med tanke på dette, løfte dette opp og bruke barnehagens gode måte å jobbe i prosess på.

Ansatte og foreldre har berømmet enhetsleder sin dyktighet og kompetanse. Kan Voll barnehage ”fronte” dette opp i mot kursing rådgiving innen området? Enhetsleder og barnehagen har mye å lære bort.


Barnehagen er langt unna den statlige satsinga på å få 20 % menn inn i barnehagen.Hva ville vært annerledes i Voll barnehage med flere menn blant de ansatte?

En så kompetent barnehage som Voll er innenfor vurderingsområdet, må tillate seg å være der en er i undringa. Voll barnehage har fått til mye vekst på kort tid. Skynd dere langsomt videre, dere har nok entusiasme og motivasjon i personalgruppa til å ”dvele litt”. Hvor står vi, hvor går vi?

Det arbeides med samme satsningsområdet i alle barnehagene i Rennebu. Pedagogiske ledere, kan trolig heves ytterligere gjennom jobbing i nettverk og refleksjon med flere.

Vi har observert at det er elementer av Reggio Emilia tenkning på begge avdelingene. Hvordan kan dere utvikle for eksempel dokumentasjonene i forhold til denne type pedagogikk? Hvor vil dere? ”Miljøet skal være sanselig og vakkert, med dufter, artbilder, musikk, farge og form, vann og tilgang til ulike taktile materialer. Miljøet vil være fullt av opplevelser, for å lokke fram nysgjerrighet, motivasjon og kreativitet hos barn. Det er viktig og stadig stille spørsmålet om miljøet lever opp til det barna trenger? (Malaguzzi)”

Barnehagen har god bruk av rommene, men enkelte sier de savner et rom hvor de kan sitte uforstyrret å lese. Hva med å stenge døra til verkstedet på Sø`stuggu? Eller bruke soverommet på småbarn når det ikke er i bruk? Enkelte av barna ga utrykk for å begeistring ved å bruke gymsal og uteområdet. Kanskje kan gruppa deles mer?

En del ansatte har ytret behov for mer refleksjonstid. I den forbindelse tror vi det kan være lurt å se på møtestrukturen og om pedagogiske ledere eventuelt kan bruke noe av ubunden tida si felles.Ved innføring av nye fokusområder kan det være lurt å vurdere å innføre mer refleksjonstid for alle for en periode.

For å heve praksisfeltet ytterligere kan ansatte utfordres til å se mer på det med


”inngripen” i forhold til hverandre. Med dette tenker vi på at du som kollega kan si fra når noen gjør eller sier noe som en reagerer på med tanke på vurderingsområdet.Vi har inntrykk av at ansatte diskuterer sine egne feiltrinn med andre. Kanskje gjør andre noen feiltrinn som du som ansvarlig voksen reagerer på?

Barnehagen kan med fordel skiltes mer, jf.skolen. Har med synlighet og profesjonalitet å gjøre

Konklusjon:Barnehagen har ei personalgruppe med bred kompetanse, som har et godt fokus på barna i hverdagen. Det hersker en ro og god atmosfære, personalet har en god dialog med både andre kollegaer, barn og foreldre.

I kvalitetsutviklingsplanen står det at det skal satses på Webster Stratton. Dette forundrer oss, da vi ikke kan se at dette personalet har bruk for en slik type adferdsregulerende program. Vi mener at ansatte her har nok handlingsrom, og god nok dialog med barna til å kunne løse det som oppstår uten å måtte bruke et program.Barnehagens syn på barnet og likeverd strider imot Webster Stratton. jf. Jesper Juul, Det kompetente barnet.

Barnehagen fremstår som meget ryddig og oversiktlig.


For oss som kom inn i barnehagen for første gang følte vi oss velkommen og sett. Barnehagen har en åpen dialog mellom ansatte som bekreftes av mange, her kan man si noe dumt uten at noen føler at de har sagt noe galt.

Her finner vi en godt pedagogisk tilrettelagt virksomhet, med et godt planverk, motiverte ansatte, trygge barn og fornøyde foreldre.

11 Rapportering til barnehageeier

Barnehageeier er representert når rapporten legges frem. Rapporten sendes umiddelbart barnehagefaglig ansvarlig, som videreformidler til politisk nivå i kommunen.

Innen 6 måneder etter at barnehagevurderingen har funnet sted, sender styrer en rapport tilbake til barnehageeier om hvordan barnehageeierne har arbeidet videre med utviklingsområdene sine. Eventuelt kan denne rapporteringen sees i sammenheng med årsmeldingen. Denne rapporten sendes barnehageansvarlig for klargjøring til politisk utvalg.

12 Vedlegg

BARNESAMTALEROBSERVASJONSSKJEMASAMTALEGUIDE MED LEDELSENSAMTALEGUIDE MED PERSONALETINNKALLING TILFORELDREMØTE


Barnesamtaler 4 og 5-åringene SPØRSMÅL SVARHvordan har du det i barnehagen?Hva liker du å gjøre i barnehagen?Hva gjør du når du er inne?Hvilke leker har dere i barnehagen?Finnes det noe som er spennende å leke med/holde på med?Synes dere de voksne gjør forskjell på gutter og jenter?Eventuelt hvordan?Hvor leker dere inne?Er det noe du kunne tenkt deg å ha mer av, gjøre mer?Andre ting.

ObservasjonsguideHva skal vi se etter?


Fysisk miljø som innbyr til lek, areal, bygning,TilgjengelighetMaterialvalg, kjønnsnøytralt? Bruk av rommene (voksnes plassering ift hverandre og barna)Likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn.Bevissthet rundt likestillingHva sier de, holdninger? Hva tilbyr de? OppmerksomhetRelevant dokumentasjon Eks. bilder Navn på lekeområder?

Samtaleguide med personaletHva er bra med Voll barnehage?

1a) Er personalet godt kjent med barnehagens planer og er det godt samsvar mellom planer og praksis innenfor vurderingsområdet. På hvilken måte?

1b) Er barnehagens syn på lærende lekemiljø og likestilling drøftet i personalgruppa. På hvilken måte? Hvor mye tid har ledelsen satt av til refleksjon, drøfting, vurdering og dokumentasjon av lærende lekemiljø inne?

1c) Har ledelsen lagt til rette for at de ansatte får oppdatert og fornyet sin faglige kompetanse. På hvilken måte?

1d) Er de ansatte løsningsorientert ift vurderingsområdet. På hvilken måte?

2a) Har barna tilgang til et fysisk miljø som innbyr til lek og varierte aktiviteter for begge kjønn. På hvilken måte?

2b) Har barna tilgang på et kjønnsnøytralt materiale. Hvordan?

2c) Synes dere at barna gir uttrykk for at det fysiske miljøet er spennende og innbyr til utforsking.

3a) Har personalet drøftet og har en felles forståelse til begrepet likestilling. På hvilken måte?

3b) Har personalet drøftet og har en felles forståelse av begrepet lærende lekemiljø. På hvilken måte?

3c) Er personalet bevisst bruken av rommene og plassering i forhold til hverandre og barna. På hvilken måte? 3d) Gir personalet barna likeverdig oppmerksomhet uavhengig av kjønn. På hvilken måte?

3e) Ser personalet på det fysiske miljøet som den 3.pedagogen. På hvilken måte?


4a) Er foreldrene kjent med barnehagens arbeid med lærende miljø inne og likestilling? På hvilken måte?

4b) Deltar foreldrene i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter? På hvilken måte?

4c)Er Voll barnehage en pedagogisk virksomhet som fremstår som en plass det er godt å være. På hvilken måte? 4d) Innspill og synspunkt blir tatt på alvor og kommer til uttrykk i planer og praksis. På hvilken måte?

Har du synspunkt på andre ting ved Voll barnehage?

Foreldremøte med ei gruppe foreldreVoll barnehage

08.03.10 klokka 17.00- 18.00.

1. Hva er bra med Voll barnehage?

2. Hvordan er dere kjent med barnehagens vurderingsområde, et lærende lekemiljø inne: Likestilling og fysisk miljø?

3. Deltar dere i diskusjoner omkring forventninger til gutter og jenter?

4. Er Voll en barnehage en plass det er godt å være?

5. Blir innspill og synspunkt fra dere tatt på alvor for så å komme til uttrykk i planer og praksis?

6. Kan dere kjenne igjen praksisen i forhold til det som står i planene?

7. Evt. andre ting.



Documents

· Web viewe ansatte gir uttrykk for at de bruker halvårsplaner og ” beste praksis metoden ” mest både i teori og praksis. K onkretisering og tydeliggjøring