1
Nr. 12 / 24.–30. mars 2017 2 MORGENBLADET AKTUELT ARBEIDSLIV [email protected] RICHARD SENNETT Ʌ Amerikansk sosio- log (74), utdannet ved Harvard og professor først ved New York University, siden London School of Economics. Ʌ Har Samarbeidet med og er inspirert av Michel Focault. Ʌ Har hovedsakelig arbeidet med urbanitetsteori. Kjent for sin teori om psykologiseringen av den offentlige samtale: Intimitets- tyranniet. Kilde: snl.no man har erstattet samforstand med regulering. Man rekker ikke å bli kolleger som har lært hver- andre å kjenne, som har lært seg å samarbeide, gjennom en lang karriere. Under prosjektorgani- seringen er det nye mennesker på neste oppdrag, og man oppfører seg som i et skuespill, later som om man er den positive som har tillit til de andre i gruppen, men du tør ikke ha en dårlig dag og tør ikke si nei til noe du tror en annen kunne ha gjort bedre enn deg. Nei, dette er et skuespill om flek- sibelt samarbeid, et skuespill der man later som om man har tillit til hverandre. – Men det er de du ikke liker som tjener penger, og som overlever? – Konkurranse er bra, men ikke den typen hvor vinneren tar alt. Det sørger finansøkonomien for. Familieeide selskaper er mer produktive, men investorene vil ha store penger fort. Se på pensjonsfondene. De kunne ha fortsatt å være en stabiliserende faktor, men på femten år fra omkring 1970 forandret de tids- horisont for sine investeringer fra 46 måneder til 4 måneder. – Apropos finansiering, har du forresten sett tv-serien Silicon Valley? De fikk aldri finansiert «the stiff nipple-app»? – Den er god sosiologi, fabelaktig komedie om møtet mellom teknologer og finans, jeg sy- nes den tar mye av det jeg selv sier på kornet, gliser Sennett og vi snakket om Trump og om demagogers mulige overgang til å bli diktator, hvor Sennett mener Trump er på god vei. Og han snakket om bok som urbanitetstenkeren i ham legger siste hånd på. Den skal hete The Open City og skriver seg fra et verv han har for et FN-organ kalt Urban Habitat. – Jeg kom nylig tilbake fra Kina, helt vest mot Mongolia, der er byer med to millioner innbyg- gere uten skoler og knapt noe helsestell. Det er ikke Oslo du bygger der. Det kan være de inn- trykkene som gjorde at jeg synes det var noe uvirkelig over debatten i dag om Norden. « Puh, rakk det», tenkte jeg. Kongen og dronningen skulle komme, og Is- lands president. Straks de var meldt på Universitetsplassen ville det ikke være mulig å slippe ut av Universitetets aula. Det var islandsk statsbesøk tirsdag og uvisst hvorfor de kongelige skulle dra med seg presi- denten for å overvære et seminar i regi av Uni- versitet i Oslo om den nordiske modellen som svar på globale utfordringer. – Jeg tenkte det samme, jeg rakk ut, sa Ric- hard Sennett. – Etter hvert som jeg blir eldre, blir jeg mer og mer redd for å bli fanget på en stol under se- remonier, forklarte han. Hjemmekontor, ikke bra. Den vidgjetne ar- beidslivs- og byutviklingssosiologen hadde vært «keynote-speaker», altså holdt hovedinnlegget, under den foregående og rent akademiske sean- sen, og nå sto han i vårsolen på Karl Johan og sum- met seg, i grønn frakk, lykkelig over å være fri. – Kaffe? Og kanskje en kake, spurte den både distingverte og joviale akademiske stjernen, kan- skje mest kjent for begrepet intimitetstyranniet, men også for en lang rekke bøker om urbanisme, offentlighet og andre temaer. – Jeg bor på Bristol, sa han, som om jeg ikke var smertelig klar over det. Intervjuavtalen had- de nemlig forskjøvet seg frem og tilbake fem gan- ger siste døgn. Vi hadde misligholdt to tidspunk- ter hver, men var enige om å skylde på kalender- funksjonen i Outlook, som gjør at alt forsvinner i skyen. (Men Sennett var verst, det vil jeg bare ha sagt, han hadde til og med assistent.) – Se på Google, som jeg har studert, og alle de selskapene som organiserer seg slik, det er flek- sibilitet påtvunget fra toppen, sa han. De færreste av oss jobber i Google, men man- ge jobber på prosjekter, og dermed er Richard Sennets betraktninger gjeldende. Han – eller «vi» som han sier, han setter sammen forsker- grupper – har observert arbeidsforholdene i fle- re av bransjene som har vært regnet som fortrop- pen av det nye arbeidslivet, deriblant banken Goldman Sachs og selskaper i Silicon Valley. – De gjør et stort nummer av at den som job- ber der har stor individuell frihet, men faktum er at ingen er mer overvåket enn den som bru- ker friheten til å jobbe hjemmefra. – Man får alltids satt på en vaskemaskin eller to? – Knapt om man jobber i de mest beundrede selskapene. Tiden du taster registreres, det er regler for hvor mye du kan være i telefonen, hvem du skal tre i e-postforbindelse med, hvor ofte, hvor lenge. De som jobber slik, vil nødig innrømme det, men prosjektarbeid fører til flere formaliteter og større byråkrati enn en reelt sam- arbeidende organisasjon gjør, sier Richard Sen- nett og fremholdet til kontrast de bedrifter han har observert hvor folk jobber sammen så lenge at de kan utøve de mest intrikate ting nesten uten ord, og helt uten å behøve en manual. Den mauriske hall. Om dette handlet også foredraget hans under konferansen «Global Challenges – Nordic Experiences». Som så man- ge konferanser for tiden, handlet også denne om Den nordiske modellen og man snakket om tillit, små forskjeller og om det internasjonalt forun- derlig harmoniske og fruktbare forholdet mellom partene i arbeidslivet. Men knapt har han satt gaf- felen i sjokoladekaken på Bristol før han humrer: – Nei, se dette stedet. Her sitter pent pyntede damer med hatt, og se den gentleman-en, midt på formiddagen, i rød blazer. Og kakefat i mange etasjer. Og pianisten! Så må vi fortelle at vi er i «Den mauriske hall», mellomkrigstidens orientalistiske ballroom, og selv om taket er senket, er det ennå i dag så ernt fra den nordiske modellen man kan komme i Norge. Forresten, hva kongen gjorde i aulaen? Han er jo konge for gutter som er glad i jenter, jenter som er glad i jenter og gutter som er glad i gutter, så han ville vel markere at han også er partene i ar- beidslivets konge, konge for frontfagene og konge for teknisk beregningsutvalg. Eller han takket ja til Universitetet i Oslo fordi dette var starten på deres storsatsing kalt «UiO:Nordic». Og i Norden inngår Island, og noe må man finne på når Islands president er på besøk. – Nei, denne kafeen minner meg om de gam- le tantene mine som elsket fine hotellrestauran- ter i New York, sier Richard Sennett, for øvrig en erklært sosialist. – For et sted dette er! Jeg elsker det! Hvor var vi? – Du startet med Google. Vest mot Mongolia. – Den fundamentale for- skjellen fra det tradisjonelle arbeidslivet er at Fordums prakt: Han skulle snakke om Silicon Valley, Norden og moderne arbeidsliv, men innimellom lot Richard Sennett seg distrahere av omgivelsene, cafémiljøet minnet byutviklingssosiologen om hans gamle tanter. Prosjektarbeid fører til flere formaliteter og større byråkrati. RICHARD SENNETT Håkon Gundersen (tekst og foto) Sennett, kongen og den nordiske modellen ARBEIDSLIV Sosiologen Richard Sennett snek seg unna kongen og forklarte hva som er skummelt med hjemmekontor.

2 Nr 2 24.–30 27 MORGENBLADET aktuelt arbeidsliv sennett ... · 2 Nr 2 24.–30 27 MORGENBLADET aktuelt arbeidsliv [email protected] RichaRd Sennett Ʌ Amerikansk sosio log (74),

Embed Size (px)

Citation preview

Nr. 12 / 24.–30. mars 20172 Morgenbladet

aktuelt arbeidsliv

[email protected]

RichaRd Sennett

Ʌ Amerikansk sosio­log (74), utdannet ved Harvard og professor

først ved New York University, siden London School of

Economics.

Ʌ Har Samarbeidet med og er inspirert av

Michel Focault.

Ʌ Har hovedsakelig arbeidet med

urbanitetsteori. Kjent for sin teori om

psykologiseringen av den offentlige

samtale: Intimitets­tyranniet.Kilde: snl.no

man har erstattet samforstand med regulering. Man rekker ikke å bli kolleger som har lært hver-andre å kjenne, som har lært seg å samarbeide, gjennom en lang karriere. Under prosjektorgani-seringen er det nye mennesker på neste oppdrag, og man oppfører seg som i et skuespill, later som om man er den positive som har tillit til de andre i gruppen, men du tør ikke ha en dårlig dag og tør ikke si nei til noe du tror en annen kunne ha gjort bedre enn deg. Nei, dette er et skuespill om flek-sibelt samarbeid, et skuespill der man later som om man har tillit til hverandre. – Men det er de du ikke liker som tjener penger, og som overlever? – Konkurranse er bra, men ikke den typen hvor vinneren tar alt. Det sørger finansøkonomien for. Familieeide selskaper er mer produktive, men investorene vil ha store penger fort. Se på pensjonsfondene. De kunne ha fortsatt å være en stabiliserende faktor, men på femten år fra omkring 1970 forandret de tids-horisont for sine investeringer fra 46 måneder til 4 måneder. – Apropos finansiering, har du forresten sett tv-serien Silicon Valley? De fikk aldri finansiert «the stiff nipple-app»? – Den er god sosiologi, fabelaktig komedie om møtet mellom teknologer og finans, jeg sy-nes den tar mye av det jeg selv sier på kornet, gliser Sennett og vi snakket om Trump og om demagogers mulige overgang til å bli diktator, hvor Sennett mener Trump er på god vei. Og han snakket om bok som urbanitetstenkeren i ham legger siste hånd på. Den skal hete The Open City og skriver seg fra et verv han har for et FN-organ kalt Urban Habitat. – Jeg kom nylig tilbake fra Kina, helt vest mot Mongolia, der er byer med to millioner innbyg-gere uten skoler og knapt noe helsestell. Det er ikke Oslo du bygger der. Det kan være de inn-trykkene som gjorde at jeg synes det var noe uvirkelig over debatten i dag om Norden.

« Puh, rakk det», tenkte jeg. Kongen og dronningen skulle komme, og Is-lands president. Straks de var meldt på Universitetsplassen ville det

ikke være mulig å slippe ut av Universitetets aula. Det var islandsk statsbesøk tirsdag og uvisst hvorfor de kongelige skulle dra med seg presi-denten for å overvære et seminar i regi av Uni-versitet i Oslo om den nordiske modellen som svar på globale utfordringer. – Jeg tenkte det samme, jeg rakk ut, sa Ric-hard Sennett. – Etter hvert som jeg blir eldre, blir jeg mer og mer redd for å bli fanget på en stol under se-remonier, forklarte han.

Hjemmekontor, ikke bra. Den vidgjetne ar-beidslivs- og byutviklingssosiologen hadde vært «keynote-speaker», altså holdt hovedinnlegget, under den foregående og rent akademiske sean-sen, og nå sto han i vårsolen på Karl Johan og sum-met seg, i grønn frakk, lykkelig over å være fri. – Kaffe? Og kanskje en kake, spurte den både distingverte og joviale akademiske stjernen, kan-skje mest kjent for begrepet intimitetstyranniet, men også for en lang rekke bøker om urbanisme, offentlighet og andre temaer. – Jeg bor på Bristol, sa han, som om jeg ikke var smertelig klar over det. Intervjuavtalen had-de nemlig forskjøvet seg frem og tilbake fem gan-ger siste døgn. Vi hadde misligholdt to tidspunk-ter hver, men var enige om å skylde på kalender-funksjonen i Outlook, som gjør at alt forsvinner i skyen. (Men Sennett var verst, det vil jeg bare ha sagt, han hadde til og med assistent.) – Se på Google, som jeg har studert, og alle de selskapene som organiserer seg slik, det er flek-sibilitet påtvunget fra toppen, sa han.

De færreste av oss jobber i Google, men man-ge jobber på prosjekter, og dermed er Richard Sennets betraktninger gjeldende. Han – eller «vi» som han sier, han setter sammen forsker-grupper – har observert arbeidsforholdene i fle-re av bransjene som har vært regnet som fortrop-pen av det nye arbeidslivet, deriblant banken Goldman Sachs og selskaper i Silicon Valley. – De gjør et stort nummer av at den som job-ber der har stor individuell frihet, men faktum er at ingen er mer overvåket enn den som bru-ker friheten til å jobbe hjemmefra. – Man får alltids satt på en vaskemaskin eller to? – Knapt om man jobber i de mest beundrede selskapene. Tiden du taster registreres, det er regler for hvor mye du kan være i telefonen, hvem du skal tre i e-postforbindelse med, hvor ofte, hvor lenge. De som jobber slik, vil nødig innrømme det, men prosjektarbeid fører til flere formaliteter og større byråkrati enn en reelt sam-arbeidende organisasjon gjør, sier Richard Sen-

nett og fremholdet til kontrast de bedrifter han har observert hvor folk jobber sammen så lenge at de kan utøve de mest intrikate ting nesten uten ord, og helt uten å behøve en manual.

Den mauriske hall. Om dette handlet også foredraget hans under konferansen «Global Challenges – Nordic Experiences». Som så man-ge konferanser for tiden, handlet også denne om Den nordiske modellen og man snakket om tillit, små forskjeller og om det internasjonalt forun-derlig harmoniske og fruktbare forholdet mellom partene i arbeidslivet. Men knapt har han satt gaf-felen i sjokoladekaken på Bristol før han humrer: – Nei, se dette stedet. Her sitter pent pyntede damer med hatt, og se den gentleman-en, midt på formiddagen, i rød blazer. Og kakefat i mange etasjer. Og pianisten! Så må vi fortelle at vi er i «Den mauriske hall», mellomkrigstidens orientalistiske ballroom, og selv om taket er senket, er det ennå i dag så fjernt fra den nordiske modellen man kan komme i Norge. Forresten, hva kongen gjorde i aulaen? Han er jo konge for gutter som er glad i jenter, jenter som er glad i jenter og gutter som er glad i gutter, så han ville vel markere at han også er partene i ar-beidslivets konge, konge for frontfagene og konge for teknisk beregningsutvalg. Eller han takket ja til Universitetet i Oslo fordi dette var starten på deres storsatsing kalt «UiO:Nordic». Og i Norden inngår Island, og noe må man finne på når Islands president er på besøk. – Nei, denne kafeen minner meg om de gam-le tantene mine som elsket fine hotellrestauran-ter i New York, sier Richard Sennett, for øvrig en erklært sosialist. – For et sted dette er! Jeg elsker det! Hvor var vi? – Du startet med Google.

Vest mot Mongolia. – Den fundamentale for-skjellen fra det tradisjonelle arbeidslivet er at

Fordums prakt: Han skulle snakke om Silicon Valley, Norden og moderne arbeidsliv, men innimellom lot Richard Sennett seg distrahere av omgivelsene, cafémiljøet minnet byutviklingssosiologen om hans gamle tanter.

Prosjektarbeid fører til flere formaliteter og større byråkrati.RIcHARd SENNEtt

Håkon Gundersen (tekst og foto)

sennett, kongen og den nordiske modellenarbeidsliv Sosiologen Richard Sennett snek seg unna kongen og forklarte hva som er skummelt med hjemmekontor.