2013-2020 Hovedplan skogsveier Levanger kommuneforvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 4.3Innhenting av skogbruksfagligressursdata I Levanger kommune er dataene hentet fra

2013-2020

Levanger kommune

Innherred samkommune

Hovedplanskogsveier

Levangerkommune

1

Innholdsfortegnelse1.0 Bakgrunn ..........................................................................................................................................................2

2.0 Innledning .........................................................................................................................................................3

2.1 Føringer for arbeidet ..................................................................................................................................3

2.2 Definisjoner og bruk av hovedplanen ........................................................................................................3

2.3 Planstatus ...................................................................................................................................................4

2.4 Prosess i kommunen til ferdig produkt ......................................................................................................4

3.0 Mål og strategier .............................................................................................................................................5

3.1 Hovedmål for hovedplan veg Levanger ....................................................................................................5

3.2 Delmål .......................................................................................................................................................5

3.3 Strategi for å nå målsetninger ...................................................................................................................5

4.0 Anvendte metoder ...........................................................................................................................................6

4.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsveger ....................................................6

4.2 Inndeling i geografiske områder og dekningsområder ..............................................................................7

4.3 Innhenting av skogbruksfaglig ressursdata ...............................................................................................7

4.4 Innhenting av miljødata ............................................................................................................................7

4.5 Økonomiske parametere ...........................................................................................................................7

4.5.1 Byggekostnader.................................................................................................................................8

5.0 Sentrale trekk ved skogbruket i Levanger kommune ..................................................................................8

5.1 Nøkkeltall for skogarealer .........................................................................................................................8

5.2 Beskrivelse av terrengforhold og naturgrunnlaget ..................................................................................11

5.3 Eierforhold, eiendomsstruktur og ressursoversikt. ...................................................................................14

5.4 Statistikk. Hogst, vegbygging (bil og traktorveier), skogkultur (planting,

ungskogpleie) og bruk av skogfond, siste 10 år i Levanger. ....................................................................16

5.5 Eksisterende skogsveier . .........................................................................................................................20

5.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veier.......................................................................20

5.7 Flaskehalser på det offentlige veinettet ...................................................................................................21

5.8 Miljøverdier i skogen ..............................................................................................................................21

5.9 Skogsveier, friluftsliv og helse ................................................................................................................22

5.10 Kulturminner ...........................................................................................................................................23

6.0 Handlingsprogram ........................................................................................................................................24

6.1 Tiltaksplan og kart for planlagte veger ...................................................................................................24

6.2 Oversikt over miljøverdier i dekningsområdene .....................................................................................27

6.3 Oppsummering.........................................................................................................................................30

7.0 Vedlegg, kart og kildeinformasjon ..............................................................................................................31

7.1 Vedlegg til «Hovedplan skogsbilveier 2013-2020 Levanger kommune» ...............................................31

7.2 Tiltaksplan for planlagte veger ................................................................................................................31

7.2 Oversikt over miljøverdier i dekningsområdene .....................................................................................31

2

1.0 Bakgrunn

Kystskogmeldingen (2008) som alle fylkesting mellom Finnmark og Rogaland har sluttet seg til, legger opp til en dobling av verdiskaping i skognæringen fra ca 17 milliarder kroner til ca 40 milliarder kroner i perioden 2010 – 2020. For å oppnå dette lister Kystskogmeldingen opp prioriterte mål for skognæringen og for fylkeskommunale styresmakter.

Utarbeiding av et “skogsbilveiprogram” i alle kystfylkene er prioritert, jfr. følgende oppsummering fra meldingen;

“… De viktigste fellestiltakene er skogsbilveier og skog og klimaet. Hva gjelderskogsbilveier må skognæringa sette i gang et prosjekt for å lage hovedplaner for

skogsbilveier i alle fylkene og på det grunnlag lage et program for skogsbilveiutbygging….”

Helt konkret er det satt opp et mål om å løfte skogsbilveitettheten langs kysten til innlandsnivå i Norge, se fig.1. I fylkene langs kysten er terrenget ofte bratt hvorav ca. 30 % av skogarealet kan regnes som taubaneterreng. Dette tilsier faktisk et langt tettere bilveinett enn i innlandet for å kunne drive et rasjonelt og økonomisk skogbruk.

Skogbruksproduktene er priset i et internasjonalt marked og rasjonell veitilkomst til skogarealene er grunnleggende for kostnadssiden og følgelig konkurransevilkårene. Dette er grunnene til at kystskogmeldingen prioriterer bedre veitilkomst for å oppnå målsettingen når det gjelder potensiell verdiskaping.

Fig. 1. Skogsbilvegtettheten (m/ hektar) i kystskogfylkene sammenlignet med innlandet i Norge og tilsvarende bratt terreng i alpeområdene i Europa.

3

2.0 Innledning

2.1 Føringer for arbeidetKystskogmeldingen (2008) er som omtalt hovedårsaken til at det blir utarbeidet hovedplaner i alle skogkommuner i kystskogbruket.Andre viktige overordnede føringer er“forskrift for planlegging og godkjenning av veier til landbruksformål” (1997) med rundskriv (14.10.97). Av denne forskriften går det frem at skogsveger som planlegges bygget, først skal godkjennes av kommunen. Det skal da legges vekt på å sikre landbruksfaglige helhetsløsninger, hvor det samtidig tas hensyn til viktige miljøverdier.

I samarbeid med kommuner i kystskogbruket,Fylkesmannens landbruksavdeling og miljøvernavdeling, Statens kartverk og Norsk institutt for skog og landskap er det utarbeidet to veiledere for utføring av arbeidet.

Veileder I tar for seg ajourhold av det eksisterende vegnett. Veileder II beskriver hvordan nye tiltak skal planlegges og registreres.

2.2 Definisjon og bruk av hovedplanen Hovedplanen skal synliggjøre skogbrukets behov for en rasjonell og fremtidsrettet infrastruktur tilpasset dagens driftsutstyr for å kunne løse ut hogst- og produksjonspotensialer i kommunen. I tillegg til å skissere hovedlinjene i vegbyggingen, vil strategien i planen stå sentralt.

Hovedplanen viser hvor stor del av det produktive skogarealet eksisterende veinett og planlagte tiltak gir veiutløsning for. Den gir i tillegg en oversikt over det produktive skogarealet som ikke har veiutløsning og hvilke områder man har med spesielle miljøverdier.

Hovedplanen skal være et viktig hjelpemiddel i saksbehandling knyttet til Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Hovedplanen skal gi føringer for behandling i enkeltsaker, jfr. rundskrivet som følger ”vegforskriften”. Her står det sitat; ”Der det ikke er planer fra før, skal kommunen gjøre en tilsvarende helhetlig vurdering for det området vegen skal betjene”.

Ved forvaltning av tilskudd til bygging av skogsveier og til skogsdrift i vanskelig terreng skal planen gi et bedre grunnlag for målretting av de økonomiske virkemidlene, bl.a. avveining mellom langsiktige investeringer som vegbygging og driftstilskudd i vanskelig terreng.

4

2.3 Planstatus Hovedplan for skogsveier er en sektorplan (temaplan) og kan inngå som en del av landbruksplanen i kommunen.Hovedplanen vil ikke være juridisk bindende fordi den ikke bestemmer hvilke enkelttiltak som skal/ikke skal utføres på et bestemt areal. Hovedplanen er en oversiktsplan som trekker opp hovedlinjene i skogbrukets behov for infrastruktur. Den enkelte skogeier avgjør eget aktivitetsnivå og spørsmål om bygging av den enkelte skogsvei må vurderes etter landbruksveiforskriften.

2.4 Prosess i kommunen frem til ferdig produkt

Den overordnede prosessenKommunen har vært ansvarlig for gjennomføringen av planarbeidet, mens Fylkesmannens landbruksavdeling og skogsveiprosjektet i Kystskogbruket har bistått i arbeidet.Fylkesmannen sin miljøvernavdeling og Statens Kartverk har også vært involvert i prosessen.

Prosessen i Levanger kommuneI samarbeid med Fylkesmannen v/Natalia Baydakova startet planarbeidet i 2008 med en gjennomgang av eksisterende bilveger med registrering av tilstanden på disse vegene. Videre er traktorvegene i kommunen registrert, digitalisert og lagt inn på kart.

Arbeidet med forslaget til nye veger ble utført av skogbrukssjefen på møter i samarbeid med følgende:

Skogbruksleder i Allskog/bestyrer for Frol bygdeallmenning Ivar Sagmo.

Almenningsbestyrer i Skogn og Grønning allmenninger Gunnar Pettersen.

Bestyrer for Åsen bygdealmenning Trond Revhaug.I tillegg deltok Alf Roar Eidesmo fra Allskog som konsulent i forhold til å vurdere behovet for nye veger. Statskog ble kontaktet for å få med eventuelle veiforslag på statsallmenningene.

Landbruksrådgiver i Innherred samkommune, Ailin Wigelius har i samarbeid med skogbrukssjef Arne Ramdal hatt ansvaret for å skrive tekst og fylle ut tabeller og redigere planen.

Aktivitetsrådgiver i skogbruk, Aage A. Berg, v/Innherred skognettverk, har i samarbeid med Arne Ramdal hatt arbeidet med å arrangere informasjonsmøtene med de berørte skogeierne om planen, og på møtene gitt faglig informasjon i forhold til bygging og opprusting av skogsveger.

For å forankre planen sterkere hos næringa og for å få inn innspill til planen har man påmøter i Kontaktutvalget for skogbruk i Levanger og Frosta og på skogdager til skogeierlagene over flere år informert om arbeidet med hovedplanen.

I sluttfasen av arbeidet med planen ble alle skogeiere som berøres av forslagene til nye skogsbilveger innkalt til informasjonsmøter om planen (4 møter). På disse møtene har skogeierne fått mulighet for å uttale seg i forhold til de enkelte forslag til nye veger og kommet med innspill til planen. Ingen skogeiere har ytret noe ønske om å fjerne veiforslag fra planen, men har gitt positive tilbakemeldinger på arbeidet som er utført.

5

Før planen ferdigstilles for politisk behandling i samkommunestyret, vil den bli sendt på høring til Fylkesmannen. Andre høringsinstanser oppfattes som unødvendig da skogeierlagene i kommunen, og alle skogeierne som er berørt av planen er informert ved innkalling og deltagelse på informasjonsmøter, og planen er således forankret hos beslutningstakerne.

3.0 Mål og strategier

Levanger kommune skal ha et bærekraftig skogbruk som bidrar til økt verdiskapning i skognæringa og samfunnet for øvrig. Et av virkemidlene for å oppnå dette er utbygging av rasjonelle skogsvegnett og det er med bakgrunn i dette «hovedplan for skogsveger» er utarbeidet.

3.1 Hovedmål for hovedplan veg LevangerUtbygging av et rasjonelt skogsvegnett som bidrar til økt verdiskaping i skognæringen, samtidig som viktige miljøverdier hensynstas.

3.2 Delmål

Sikre råstoff til skogsindustrien lokalt og regionalt og dermed bidra til økt sysselsetting i skognæringa.

Utnytte råstoff fra skogen til bioenergi.

Bidra til at skogressursene blir best mulig utnyttet til inntekt for skogeierne.

Fokus på størst mulig avvirkninga av gammelskog i planperioden for å ta ut potensialet på rundt 40 000 m3.

Bygge 3 km med nye bilveger pr. år, samt bidra til opprusting av eksisterende bilveger og bygging av nye traktorveger.

Tilrettelegge for et godt samarbeid mellom skogeierne og friluftsinteressene ved bygging og bruk av skogsveiene.

3.3 Strategi for å nå målsettingerKommunen har hovedansvar for å følge opp planen og bidra i prosessene ved de enkelte vegprosjektene. Kommunens nettverk vil være av stor betydning for skogeier og vil være med på å sikre at skogeier tar beslutninger på grunnlag av kunnskap og kvalifiserte vurderinger.Utover dette legges det følgende strategi for å nå målsetningene:

6

Mange av veiforslagene er berørt av flere skogeiere. For å sikre rasjonelle driftstekniske løsninger vil et godt samarbeid mellom skogeierne derfor være avgjørende. Skogfaglig og økonomisk informasjon er viktig for å få dette til. Dette må skje ved kontaktmøter mellom de aktuelle skogeiere på de enkelte veganlegg, og at skogfaglig personell bidrar.

Sikre at ansatte i kommunen har skogfaglig kompetanse og kapasitet til å kunne bidra med tilrettelegging i veibyggingsprosesser og utføre de lovpålagte oppgavene i forbindelse med bygging og opprusting av skogsveger.

Det aktivitetsrådgiverarbeidet som nå drives ute i kommunene i regi av Innherred skognettverk må fortsetter dersom målsetningene skal nås.

Oppsøkende aktivitet mot skogeiere som bidrar til å skape interesse for bygging av skogsveger.

Virkemidlene vil være avgjørende. Det forutsettes akseptable tilskuddssatser, og bruk av skogfond med skattefordel dersom vegene skal bli bygd. Dette er en rikspolitisk sak.

Vi har mange aktive skogeiere i kommunen. Det vil være viktig å få hjelp fra disse i arbeidet med gjennomføring av planen.

4.0 Anvendte metoder

4.1 Ajourføring av eksisterende og planlegging av fremtidige skogsvegerAjourføring av eksisterende skogsbilveier er utført i samsvar med avtale mellom Statens Kartverk og alle kommunene i landet. Denne avtalen gjelder registrering av alle kjørbare veger i Norge, - den såkalte “Vbase”.Tilsvarende ajourføring av traktorveier er registret i FKB veg ved fylkeskartkontorene, dette i henhold til samme avtale.Disse basene danner videre kartgrunnlaget for planleggingen av fremtidige skogsveger i hovedplanen.

Levanger kommune har benyttet metodikk beskrevet i «Veileder l og ll- hovedplan skogsveier, Nord-Trøndelag» gjennom planlegging av nye skogsveier og tiltak, noe som i korte trekk betyr:

7

- Hovedansvaret for hovedplanen i tett samarbeid opp mot Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

- Gjennomføring av planleggingsmøter med lokalkjente, tegne inn tiltak i manuskart.- Informere skogeiere om hovedplan og skape eierskap og forankring i dokumentet- Gjennomføre dialogmøter med skogeiere som berøres av planen- Lage tekstdel til hovedplanen- Presentere hovedplan som et samlet ferdig produkt

4.2 Inndeling i geografiske områder og dekningsområderKommunen er inndelt i 5 geografiske områder; Frol, Skogn, Åsen, Åsenfjord- Ekne og Ytterøy.Dette er områder som er naturlig avgrenset av veier, jernbaner, vassdrag og fjorder, og er samtidig en bygdevis inndeling.For å kunne kvantifisere mengden skog som har veiløsning, er både eksisterende og planlagte veger gitt et såkalt dekningsområde. For eksisterende skogsveger er dekningsområdene fremkommet ved å bruke en fast “buffer”.Inndelingen i områder og dekningsområder går frem av kart-informasjonen i punkt 7.

For å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter. Dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier. Arealet for dekningsområde for planlagte veger er i utgangspunktet tegna inn manuelt av kommunen. Datasettet i hovedplanen består således av område, dekningsområde og planlagte tiltak og forvaltes av Norsk institutt for skog og landskap.

4.3 Innhenting av skogbruksfaglig ressursdataI Levanger kommune er dataene hentet fra skogbruksplaner og skogregisteringer fra 2007-2008.

4.4 Innhenting av miljødataDette gjelder kjente miljøverdier (dokumenterte) som verna vassdrag, villmarkspregede naturområder (INON) og arealer med annen spesiell miljøstatus som er tilgjengelig i kart fra Direktoratet for naturforvaltning.Det gjelder også Miljøregistreringer i skog (MIS) som kan hentes fra hjemmesida til Skog og Landskap.For øvrig vises det også til www.gint.no og http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp hvor man finner denne type

informasjon.

4.5 Økonomiske parametereEn økonomisk vurdering av hver enkel veg er utført. Økonomi blir også lagt til grunn ved søknad om godkjenning (jfr. landbruksvegforskrifta) og ved prioritering mellom enkelt anleggved søknad om tilskudd til bygging.

For beregning av transportgevinst benytter man vegbyggingskalkulator utarbeidet av Midtnorsk skog- og tresenter.

8

4.5.1 ByggekostnadByggekostnad (kr/m) for aktuell veger er baser på erfaringstall for tilsvarende vegklasser i kommunen/fylket. I Levanger kommune ser man at gjennomsnittlige byggekostnader for alle veger er på rundt 900 kr/m, derfor har man valgt å bruke dette snittet ved beregning av byggekostnadene.

5.0 Sentrale trekk ved skogbruket i Levanger kommune

Skoggrensa i kommunen ligger på mellom 450 og 500 m.o.h. Det er for det meste barskogen som danner skoggrense mot fjellet. En stor del av skogarealet ligger i låglandet og i kulturlandskapet, og er viktig høgproduktivt areal.Veldrevet skogbruk gjennom de siste 40 – 50 år har ført til stor økning i volumtilveksten som ved taksten i 2007 ble beregnet til 60.500 m3. Det er mye yngre skog. 36 % av arealet er i hogstklasse II (plantefelt), 23 % i hogstklasse III (yngre produksjonsskog) og 8,5 % i hogstklasse IV (eldre produksjonsskog). Dette gir høg tilvekst, og tilveksten vil øke jevnt i ca. 25 år framover, inntil den flater ut på nivået for optimal produksjonsevne i ca. år 2035.

Aldersfordelingen viser at det fortsatt er mye areal med hogstmoden skog, og således er det mulig og fortsatt kunne ha ei høg avvirking, men vi er nå inne i en periode hvor tilveksten ermye høyere enn det som er mulig å avvirke. Avvirkninga vil kunne øke kraftig når kulturskogen blir hogstmoden.

5.1 Nøkkeltall for skogarealerNøkkeltallene baserer seg på skogtakseringen for Levanger kommune i 2007/2008. Statsallmenningene kommer utenom.

Oversikten viser total 1.587.379 m3, herav utgjør hogstklasse lV og V 1.062.151 m3.

9

Tabell 1. Hogstklasser fordelt på areal og i prosent.

Hogstklasse I II III IV V Sum

Areal i da 1232 90893 58478 21795 81245 253643

Andel i % 0,5 36 23 8,5 32 100

Tabell 2. Skogareal fordelt på bonitet og treslag, inkludert Statsalmenningene. Kilde: Skogbruksplan og AR5

Områdenr

Totaltareal (daa)

Produktivt skogareal

(daa)

Bonitetsfordeling - prod.areal (daa)

Treslag1)

(daa)

S H M L Bar Blanding Lauv

1. Frol 99000 52000 0 16400 20900 14700

2. Skogn 258000 93000 0 16900 34900 41200

3. Åsen 118000 48000 0 7700 20200 20100

4. Åsenfj.-Ekne

134000 47000 0 6200 13500 27300

5.Ytterøy 28 000 13000 0 5100 6300 1600

Sum 637000 253000 52300 95800 104900 350064 21654 133051) Omfatter produktiv og uproduktiv skog

10

Tabell 3. Kubikkmasser fordelt på bonite, med statsalmenningene. Kilde: Skogbruksplan

Prod. skogareal

(daa)

Andel i HklIV og V (%)

Stående m3 i HklIII, IV og V (m3)

Tilvekstm3/år

Dekningsgrad skogbruksplan-

Data2)

(%)

Bonitetsfordeling i stående kubikkmasse

(%)

S H M L

257000 41 1572475 60423 100 0 13 61 26

Sum 41 1572475 60423 100 0 13 61 262) Skogbruksplandata dekker hele kommunen

Tabell 4. Stående kubikkmasse fordelt på treslag.

Fremstillingen viser kubikkmasse, arealgruppe åpen og lukket hogst fordelt på treslag.

11

Tabell 5. Kubikkmasse, arealgruppe åpen og lukket hogst fordelt på bonitet og hogstklasse

Tabell 6. Tilvekst fordelt på treslag. Kilde: Skogbruksplandata

HogstklasseGranM3

FuruM3

LauvM3

Sum

Alle 50244 7853 2494 60591

5.2 Beskrivelse av terrengforhold og naturgrunnlaget

Geologi

Mesteparten av berggrunnen i kommunen består av bergarter dannet i jordens oldtid - i Kambrium og Ordovicium - for 400 til 500 millioner år siden. Under har Fr. Chr Wolff i 1975, sammenstilt bergrunnene i Levanger kommune i et berggrunns kart. Hvert enkelt område henvises ved nummer til dette kartet.

Skjøtingdekket (nr 15 på berggrunn kartet)De eldste bergartene finner vi i det såkalte Skjøtingdekket i områdene fra Eidsbotn over til Halsan og Skjøtingen og fram til Sjåstad og Tomtvatnet i Markabygda. Dette er sterkt omdannede mørke bergarter (amfibolitter). I Skjøtingområdet finner vi isprengt lysere bergarter som nærmest er å kalle for grove kvartsitter. De samme bergartene finner vi igjen ved Austad og Elgåsen i Frol og langs bilveien til Vulusjøen fra Åselva og opp Jamtkneppet. Disse bergartene gir et dårlig jordsmonn. Eksempler på slik karrig jord finner en på de magre fururyggene ved Langåsdammen og opp mot Skjøtingen.

Levangerdekket (nr 14 på berggrunn kartet)I de midtre delene av Frol finner vi en mørk og løs skiferbergart med store svarte kom eller nåler av mineralet hornblende. Denne skiferbergarten kalles garbenskifer og danner det vi kaller for Levangerdekket. Den ble dannet under fjellkjedefoldningen av avsetningsbergarten leirskifer. Den gir gjerne opphav til et godt og næringsrikt jordsmonn.

Ronglan - Ekneområdet (nr 4 i berggrunn kartet) De yngste bergartene finner vi vest og nord for en linje fra Fiborgtangen, Lynvatnet, Hammervatnet og fram til Hopla. Dette er sterkt omdannede grågrønne leirskifre og sandsteiner. I veiskjæringene på tur til Ekne kan en studere disse bergartene.

12

Dette er harde bergarter som gir lite og næringsfattig jordsmonn. Dette kan en også se på de steile fjellsidene og den småvokste furuskogen i høyereliggende trakter i områdene fra Ronglan over Ekne mot Frosta.

Åsen, Ronglan, Markabygda og Forraområdet (nr 6 i berggrunn kartet)Mellom de to adskilte bergartsområdene 14-15 og 4, har vi et område med helt andre bergarter som er noe eldre enn sandsteinene på Ekne, og yngre enn bergartene i Skjøting- og Levangerdekket. Dette er løse bergarter som består av fyllitt og glimmerskifre. Ofte er det tynne lag med kalkstein mellom de mørke lagene. En rygg fra Holåsen i Skogn retning Movatnet og over Stokkvola og Skurdalsvola i Åsen, består av grønnstein og grønnskifer. Det er ikke uvanlig å finne terninger av svovelkis i disse bergartene. Vestafor denne ryggen finner vi en konglomeratbergart. I denne bergarten finner en gjerne brunfiolette boller av mineralet jaspis. En vil også kunne finne boller av andre mineraler og bergarter. En kan studere disse bergartene i veiskjæringene langs E-6 fra Holsandlia til Ronglan.

Ytterøy – Borgsåsen (nr 9 i berggrunn kartet)Praktisk talt alle disse områdene består av bergartene grønnstein og grønnskifer. Dette er omdannede mørke lava bergarter. Isprengt i disse bergartene finner en flere steder kalksteinsrygger. Dette er kalkstein av samme alder og sort som en finner i Tromsdalen i Verdal. Denne kalksteinen er forsteinede rester av et stort korallrev som for 400 milloner år siden ble dannet i et havområde med utstrekning vestover fra indre deler av Sverige, Finland og de Baltiske landene.

Andre geologiske forhold I tillegg til de beskrevne hovedområdene finnes det andre interessante geologiske forhold i kommunen. En kan blant annet finne kopper- og svovelkisholdige bergarter flere steder. På Ytterøy ble det i eldre tider drevet ut kopper- og svovelkis. En finner også spor etter kis gruver i Frol og ved Bergvin på Levangernesset.

KvartærgeologiLøsavleiringene er grunnlaget for det jordsmonn som vegetasjon og klima har utviklet. De ble dannet under og like etter siste istid for rundt 10.000 år siden. Like etter at isen trakk seg tilbake, og før landet rakk å heve seg etter nedtrykkingen av isen, trengte havet innover landet vårt. I Levangerområdet ligger den marine grense på 180 m.o.h. Under denne grense har vi store leiravsetninger som i dag gir grunnlaget for de fruktbare skog- og jordbruksområdene våre.

Når breen smelta like raskt som den beveget seg nedover fra fjellene og ut mot havet, fikk vi ved enden av breen avsatt store grusrygger. Vi har slike grusrygger ved Høyslo, Hynne og i Strømsåsen mellom Movatnet og Hoklingen.

Av spesiell interesse er kanskje den store grussletta fra Buran og utover mot Reistad i Frol. Dette er en stor sandslette avsatt av breelva som en gang munnet ut i enden av breen som lå bakover mot Kaldvassmyrene og Tromsdalen i Verdal.

13

Berggrunns kart over Levanger kommune.

LandskapetNedre deler av kommunen er preget av et åpent og flatt landskap som skråner jevnt utover mot fjorden. I dette området finner vi det meste av dyrkajorda. Landskapet fra Levanger sentrum og opp gjennom Frol til Okkenhaug, Buran, Vulusjøen og Tomtvatnet er også et åpent landskap. Skogåsene som tar til utenfor dyrkamarka setter her allikevel sitt tydelige preg på landskapsbildet. Fra Skogn sentrum og oppover mot Markabygda, snevrer landskapet seg noe inn fra Sunde, opp gjennom Svartåsen, Langåsmyra og fram til Movatnet. Vel framme i Markabygda åpnerlandskapet seg igjen, og vi får store arealer med dyrkamark fra skogåsene i øst og nedover

14

mot Movatnet. Om vi ser bort fra Våttåberget mellom Skogn og Ekne, er også landskapet her åpent. Særlig er dette tilfelle ved Ronglan og ved Ekne sentrum. Resten av Ronglan -Ekneområdet består stort sett av skogåser som går over i snaufjell på Markhusskallen og Storheia mot Frosta. Inne mellom skogåsene har vi dyrka mark langs Byavatnet og noen mindre gårder ytterst på Ekne.

De største sammenhengende skogområdene finner vi i indre deler av kommunen fra Buran i Frol, over Tomtvatnet og ned til Movatnet. Videre sør for Movatnet og Hoklingen fram til Stokkvola og Skurdalsvola, over Vuddudalen og ut til fjorden i Åsen. Et tredje mer eller mindre sammenhengende stort skogparti finner vi på nordsida av Hammervatnet over mot Byavatnet, Sønningen og ned til fjorden på Ekne.

KlimaGjennomsnittlig døgnmiddeltemperatur i veksttida (juni, juli, august og september) er ca. 12°C i områdene ned mot fjorden. Til sammenligning så har Hamar 13°C. Nedbøren i områdene nede ved fjorden er 650 til 800 mm i året. I indre strøk er nedbørsmengden fra 1000 til 1200 mm.

5.3 Eierforhold, eiendomsstruktur og ressursoversikt.

Tabell 7. Fremstilling av eierstrukturen i Levanger kommune. Skogtaksering/skogregistrering 2007 og landbruksregisteret.

Allmeninger og kommuneskog

i Levanger

Produktivt

skogareal, da

Derav areal med

Nøkkelbiotoper -

MiS

Total-areal

1. Frol bygdealmenning 9274 834 23165

2. Skogn og Grønning almenninger 35.648 1654 98.494

3. Åsen bygdealmenning 17.871 894 26.296

Sum bygdealmenninger: 62.793 3.382 147.955

1. Ørndal statsallmenning 1.776 Mangler 5.164

2 Migen statsallmenning 941 oversikt 1.857

3. Lynum statsallmenning 784 MiS-figurer 850

4. Reinsjø statsallmenning på 56.800

Sum statsallmenninger: 3.501 statsallmeningene 64.671

1. Levanger kommuneskoger, Frol 5.223 264 6.635

2. Levanger kommuneskoger, Åsen 3.405 158 4.333

Sum kommuneskog: 8628 422 10968

Sum allmeninger og kommuneskog: 74.922 3.804 223.594

Allmenninger og kom.skog, areal i prosent 28,9 % 56,4 % 34,7 %

Gårdsskoger, pluss firmaskoger, 652 eiendommer 185.078

Gårdsskoger, pluss firmaskoger, areal i %: 71,1 43,6 %

15

Levanger kommune består av 3 bygdeallmenninger, 3 statsallmenninger i skogsdrift, 2 kommuneskoger og 652 gårdskoger og 3 firmaskoger som i sum gir 660 eiendommer.

Grønning er statsallmenning, men virkesretten forvaltes som bygdeallmenning av Skogn bygdeallmenning. I skogsdrifta er Skogn bygdeallmenning og Grønning statsallmenning en driftsenhet/eiendom, Skogn og Grønning almenninger.

Det meste av skogarealet i Reinsjø statsallmenning inngår i Øvre Forra naturreservat, derfor avvirkes det ikke i Reinsjø statsallmenning. Dette arealet er heller ikke tatt med skogareal i ressursoversikten, men totalarealet på allmenningen er med i oversikten.

Gjennomsnittlig produktivt skogareal på gårdsskogene og firmaskogene er 284 da.

Nedstående tabell (8) viser at det er 555 eiendommer som har et produktivt areal mindre enn 500 da, og det tilsvarer 35 % av det totale produktive arealet i kommunen. 240 skogeiere eier 12.000 da. Det tilsvarer 50 da i gjennomsnittsstørrelse pr. eiendom, og er 4,6 % av arealet.

Tabell 8. Eierstruktur i Levanger kommune, gitt etter størrelse på eiendommene.

StørrelseskategorierAntall konti Produktivt skogareal i

daAreal i % avsum areal

1: 10 - 99 DA 240 12.000 4,6

2: 100 - 249 DA 175 32.500 12,5

3: 250 - 499 DA 140 46.500 17,9

4: 500 - 999 DA 74 47.500 18,3

5: 1.000 - 1.999 DA 21 35.388 13,6

6: 2.000 - 4.999 DA 6 18.096 7,0

7: 5.000 - 9.999 DA 2 14.497 5,6

8: 10.000 - 19.999 DA 1 17.871 6,9

9: STØRRE ENN 20.000 DA 1 35.648 13,7

SUM 660 260.000 100

I oversikten er kommuneskogen satt opp som 2 eiendommer, dvs. Levanger kommuneskoger, Frol, og Levanger kommuneskoger Åsen. De har hver sin skogbruksplan.I liste over innestående skogfond i Levanger er det 666 skogeiere. Noen er ”dobbel” (kjøp og sammenslåing av eiendommer som enda ikke er slått sammen i skogfondsregisteret) slik at det riktige tallet er nært 660 skogeiere.

16

5.4 Statistikk. Hogst, vegbygging (bil og traktorveier), skogkultur (planting, ungskogpleie) og bruk av skogfond, siste 10 år i Levanger.

Diagram 1, avvirkning i alt. I 2012 ble avvirkninga økt til 39.848 m3.

Diagram 2, planting i antall. I 2012 ble det satt ut 158.375 planter.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall m3 29 73 25 80 24 38 23 93 29 58 35 70 39 40 23 75 27 43 20 58

I % av fylket 6,4 % 6,2 % 6,2 % 5,4 % 6,0 % 7,6 % 7,7 % 5,8 % 6,2 % 4,9 %

0,0 %1,0 %2,0 %3,0 %4,0 %5,0 %6,0 %7,0 %8,0 %9,0 %

05 000

10 00015 00020 00025 00030 00035 00040 00045 000

M3

Levanger Avvirkning- i alt

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall planter 353 61156 80153 34146 96187 49145 24200 32139 9399 545125 78

I % av fylket 9,4 % 6,9 % 6,5 % 9,3 % 8,1 % 5,7 % 6,5 % 4,8 % 4,6 % 4,5 %

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

6,0 %

7,0 %

8,0 %

9,0 %

10,0 %

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

Levanger Planting, antall

A

n

t

a

l

l

17

Diagram 3, planting i antall dekar. I 2012 ble det plantet 1.090 da. Resultatkontroll og kontroll med foryngelsesplikten viser at det aller meste av avirket areal blir plantet, noe som også er pålagt gjennom skogbruksloven.

Diagram 4, ungskogpleie. I 2012 ble utført ungskogpleie på 3.252 da. Det har i mange år vært drevet oppsøkende virksomhet mot skogeierne, spesielt i forhold til skogkultur, gjennom et samarbeid mellom kommunen, skogeierne, skogeierlagene og Allskog. Dette har hatt stor betydning for den høye aktiviteten på ungskogpleie i Levanger. Dersom man tenker at ungskogpleien kommer 10 år etter planting ble til sammenligning plantet 2.027 da i 2002.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall daa 2 027 1 190 1 117 954 1 201 948 1 310 994 667 803

I % av fylket 9,2 % 7,9 % 7,0 % 9,1 % 8,1 % 5,3 % 6,2 % 5,1 % 4,5 % 4,1 %

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

6,0 %

7,0 %

8,0 %

9,0 %

10,0 %

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500Levanger Planting, daa

Daa

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall daa 2 427 255 1 948 2 078 3 012 2 441 1 322 2 520 1 885 2 782

I % av fylket 7,6 % 6,2 % 8,8 % 10,3 %14,4 %10,6 % 6,4 % 11,8 %10,1 %14,3 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

14,0 %

16,0 %

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500Levanger Ungskogpleie

Daa

18

Diagram 5, tynning. De to siste årene har det ikke blitt utført mekanisert tynning. En oppfatter at dette skyldes mangel på enteprenør(er) for å utføre tynninga, og at det er gjort lite med å organisere mekanisert tynning. Kommunen gir ikke tilskudd til manuell tynning. Det vil således ikke foreligge noen statistikk over maunell tynning, men en vet at har vært minimal aktivitet på grunn av dårlig økonomi.

Diagram 6, bilveger-ny/ombygging. Vegstatistikken blir veldig ”ujevn”, da veganlegget registres når anlegget er godkjent for utbetaling av tilskudd. 2 anlegg med opprusting av skogsbilveg er godkjent ferdig i 2012.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall m3 0 0 0 0 24 4 012 1 870 2 420 458 0

I % av fylket 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,4 % 49,7 %16,4 % 8,1 % 2,3 % 0,0 %

0,0 %

10,0 %

20,0 %

30,0 %

40,0 %

50,0 %

60,0 %

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

4 000

4 500

Levanger Tynning

M3

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Antall meter 6 555 355 3 400 1 100 0 7 385 2 050 430 0 0

I % av fylket 11,4 0,9 % 17,9 7,5 % 0,0 % 44,0 17,0 3,7 % 0,0 % 0,0 %

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

30,0 %

35,0 %

40,0 %

45,0 %

50,0 %

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

Levanger Bilveger-ny/omb.

M

e

t

e

r

19

Diagram 8, skogfond innestående per 31.12. Innestående skogfond har økt de de siste årene. Deler av dette kan tilskrives pristigning på kostnadene ved investeringer. På grunn av dette må skogeiernesette av mer på skogfond og får samtidig utnytte skattefordelen.

Diagram 9, skogfond avsatt i %. Diagrammet viser at det er avsatt en større andel skogfond de siste 3 årene. Informasjonen ut til skogeierne om skogfondsordninga har etter hvert gitt virkning, og mange har blitt mer bevist i forhold til bruk av skogfond.

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Innest. pr 31.12 4 821 4 558 4 471 4 416 4 457 4 691 4 647 4 464 4 802 4 850

I % av fylket 10,7 %10,2 %10,4 %9,8 % 8,8 % 7,9 % 7,3 % 7,3 % 7,5 % 7,2 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

4 200 000

4 300 000

4 400 000

4 500 000

4 600 000

4 700 000

4 800 000

4 900 000

LevangerSkogfond, innestående pr

31.12

Kr

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Avsatt i % 9,0 8,6 9,1 9,2 9,9 11,4 8,7 14,0 10,6 13,2

I % av fylket 94,3 86,4 91,2 98,8 97,2 89,8 76,2 131,0 98,0 109,5

0,0 %

20,0 %

40,0 %

60,0 %

80,0 %

100,0 %

120,0 %

140,0 %

0,0

2,0

4,0

6,0

8,0

10,0

12,0

14,0

16,0

S

Skogfond -avsatt i %Levanger

20

5.5 Eksisterende skogsveierFor å få et tall på hvor stor del av skogarealet som kan defineres som tilgjengelig ved eksisterende skogsbilveier har kommunen ut fra terrengforhold valgt en fast horisontal avstand (buffer) på 500 meter.Dette arealet gir dekningsområde for eksisterende skogsbilveier.

Tabell 9. Områdevis oversikt over produktivt skogareal innenfor buffer for eksisterende skogsveier (AR5)

Område Navn

Eksisterende Uten vegdekning Sum

Prod. skogareal %

Prod. skogareal %

Prod. skogareal %

1 Frol 28080 54 23920 46 52000 1002 Skogn 35340 38 57660 62 93000 1003 Åsen 22080 46 25920 54 48000 1004 Åsenfjord-

Ekne17390 37 29610 63 47000 100

5 Ytterøy 2210 17 10790 83 13000 100Sum 105100 100 147900 100 253000 100

5.6 Oversikt over eksisterende skogsveier og offentlige veierDet vises til ”Normaler for landbruksveier” og inndelingen i vegklasser. I skogbruket bygges hovedsakelig vegklasse 3; helårs landbruksvei og vegklasse 4; sommerbilveg (tømmerbil med henger). Vegklasse 4 bygges kun der det blir for kostbart å bygge vegklasse 3.Vegklasse 5 (for tømmerbil uten henger) bygges ikke per i dag, men det det finnes eksisterende veger i vegklasse 5.

Det er registrert 137 eksisterende skogsbilveger i Levanger. I tillegg er det 18 parseller med samme vegnummer som hovedvegen, som gir et totalt antall på 155 skogsbilveger. Eksisterende skogsbilveger er fordelt på vegklassene som følgende:Vegklasse 3: 109 veger.Vegklasse 4: 40 veger.Vegklasse 5: 6 veger.

Samlet lengde skogsbilveg oppgitt i Vegbasen er 159419 meter. Med et produktivt skogareal på 260.000 da i kommunen tilsvarer dette 6,1 m skogsbilveg pr. hektar. I tillegg vil det finnes gårdsveger som det har vært og fortsatt blir kjørt tømmer etter, og som ikke er fanget opp i forbindelse med registreringa.Den totale lengden av alle kategorier bilveger i kommunen, offentlige og private, er på1065124 m eller 1065 km. Med et produktivt skogareal på 260.000 tilsvarer dette 41 m pr. hektar.

I forbindelse med gjennomgangen av bilvegene er det gjort anmerkninger på kvaliteten på vegene. Det er registrert at 88 veger er svak, inklusive parseller. Svak betyr at blant annet bærelaget på disse vegene er for dårlig i forhold til kravet for skogsbilveg klasse 3 eller 4.Kravet til vegklasse 3 er at vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i

21

teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Vegklasse 4 har samme krav til bærelaget som vegklasse 3.Det er registrert at 50 veger inklusive parseller, mangler eller har for dårlig snuplass, noe som betyr at snuplassen ikke tilfredsstiller dagens krav. Vogntogene er nå godkjent med inntil 24 meters lengde, dermed vil mange av de gamle vegene med den tids snuplasser ikke tilfredsstille dagens krav.

Til sammen er 517 traktorveger registrert og digitalisert inn på kart. Traktorvegene er hovedsakelig vegklasse 8, dvs. lett traktorveg.

Tabell 10. Områdevis oversikt over eksisterende veger og offentlige veier - antall meter veg

OmrådeEuropa-

vegerFylkes-veger

Kommveger

Sum offveger

Privateveger

Skogsbil-veger

Sum alle veger

1. Frol 20311 58519 59175 138005 121802 53830 313637

2. Skogn 10421 72050 71760 154231 129440 60057 343728

3. Åsen 9243 24546 15767 49556 58980 38872 147408

4. Åsenfjord-Ekne

25796 38003 36248 100047 57753 25586 183386

5. Ytterøy 0 21908 13847 35755 36174 5036 76965

Summeter 65771 215026 196797 477594 404149 183381 1065124

% 45 38 17 100

5.7 Flaskehalser på det offentlige veinettetDet vises til rapport ”Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag i år 2010” Transportbrukernes Fellesorganisasjon, januar 2003.

Tabell 11. Årlig transportgevinst (kr/m3) fordelt på fylkes- og kommuneveier

Kommune ÅrligÅrlig transportgevinst (kr/m3)

Fylkes-veier

Kommune-veier Sum Kr/ m3

volum (m3)

Levanger 29645 52600 256000 308600 10,40

I rapporten er det nærmere angitt veistrekning, årlig transportgevinst, lengde, vekt- og dimensjonsbestemmelser og om det er registrert flaskehalser på det offentlige vegnettet i Levanger kommune.Man har fokus på flaskehalser på det offentlige veinettet og jernbanen i forbindelse med opprusting av skogsbilvegnettet. I rapporten fra 2003 ble spesielt flaskehalsen, jernbaneundergangen nord for Åsen sentrum, pekt på. Denne er nå fjernet ved at det er bygd bru over jernbanen.

5.8 Miljøverdier i skogenMiljøverdier i skog (MiS) ble registrert samtidig med skogregistreringa/skogtaksten, som var en totalregistrering for hele kommunen i 2007-2008. Det ble registrert 246 MiS-figurer(nøkkelbiotoper) på til sammen 6747 da. En del av disse nøkkelbiotopene skal stå urørt, mens noen kan gjennomhogges. MiS-registreringen gjelder i utgangspunket for en periode på 10 år.

22

Pr. i dag er det i kommunen kompensert 5 MiS-figurer (nøkkelbiotoper) hvor det er hønsehauk. Dette er kompensasjon som er gitt for en periode på 10 år for at skogeieren skal la biotopen stå urørt, og skal således dekke tapet med ikke å avvirke. Det er skogbruksmidler som har blitt brukt til denne kompensasjonen.De siste årene har virkemiddelpotten (NMSK-midler) til kommunen ikke vært stor nok til at miljøtilskuddet har blitt prioritert i budsjettet.

5.9 Skogsveier, friluftsliv og helseSkogens tilgjengelighet og infrastruktur er helt avgjørende for hvor mange som besøker skogen. Dette er dokumentert i en rapport fra Skog og Landskap (Gundersen 2004)Samme institutt skriver i en noe senere rapport (Gundersen og Nyeggen 2007) at av et totalt skogbesøk på ca 200 millioner i Norge kan det anslås at ca. halvparten av disse benytter skogsvegen til deler av skogbesøket.Verdien av dette er ennå ikke beregnet i Norge men det må antas at dette representerer et betydelig antall helsekroner. Rapporten påpeker at det trengs en svært differensiert tilrettelegging avhengig befolkningsgrunnlaget i nærområdet.

Også i Levanger brukes skogsveiene veldig mye i sammenheng med friluftsliv både sommer og vinter. For å komme til de oppkjørte skiløypene på fjellet om vinteren benyttes skogsbilvegene. I den forbindelse kan ”Fjellveien” til Frolfjellet nevnes som er skogsbilvegopp til Jamtkneppet. Videre kan også skogsbilvegene til Grønningen, Tomtvatnet og til Åsfjellet nevnes. På Ekne er skogsvegen til Sønningen den viktigste.

Traktorvegene betyr også mye for friluftslivet, da de benyttes som ”turstier”, hvor folk får frisk luft og mosjon, og er således veldig viktig for samfunnshelsa. Folk som har naturmiljø som sin største interesse benytter også skogsveiene i veldig stor grad for å komme seg ut.

Bilde fra Åsen Bygdealmenning. Skogsbilvegen blir mye brukt i friluftslivssammenheng og er innfallsport til blant annet Stokkvola. Vegen er bomveg, det vil si at brukerne av vegen betaler avgift for å kunne benytte vegen.

23

5.10 Kulturminner og kulturmiljøerKulturminner og kulturmiljøer er spor vi mennesker har satt etter oss i landskapet knyttet til historiske hendelser, tro eller tradisjoner. Denne arven vi har fått fra tidligere generasjoner er unike og uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser og som også kan gi grunnlag for lokal utvikling og kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping (for eksempel Stiklestad nasjonale kultursenter).

Kulturminner og kulturmiljøer finnes i alt fra bymiljøer til kulturlandskapet og utmarka og kan være i form av redskaper, bergkunst, bygninger, gravhauger, fangstlokaliteter eller seterdrift. Registre over kulturminner finnes i http://askeladden.ra.no. Det er viktig å være klar over at utmarksområdene er lite registrert. Mange kulturminner er heller ikke registrert ettersom de finnes under bakken, og dermed er usynlige. Slike må det gjøres arkeologiske registreringer med metoder så som sjakting med gravemaskin, prøvestikk med spade eller geofysiske undersøkelser, for å finne.Grunneiere og lokale informanter sitter ofte med stor kunnskap om hvor kulturminner finnes, også i utmarka. Det er derfor viktig å motivere til at slik kunnskap blir overbragt til kulturminneforvaltningen. Se www.mittkulturminne.no og www.kulturminnesok.no for mer informasjon om å registrere kulturminner.

I Norge er alle kulturminner fra før år 1537 og stående bygg fra før år 1650 automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven. Alle søknader om bygging av landbruksveg undersøkes opp mot http://askeladden.ra.no eller www.gint.no for å sikre at de ikke berører allerede kjente og registrerte kulturminner.

Deretter vil de bli sendt på høring til fylkeskommunens kulturavdelingen og sametinget for å få avdekket om veganlegg kommer i konflikt med kulturminnelovens § 3 (automatisk freda kulturminner). Skulle det ikke ligge kjente kulturminner eller kulturmiljøer i området vil byggherre for vegen fremdeles ha et ansvar for ukjente automatisk freda kulturminner under markoverflata i eller inn i mot tiltaksområdet. I Kulturminnelovens § 8.2 lovfestes aktsomhets- og meldeplikten, dersom noen treffer på slike kulturminner under arbeidet med veganlegget.

24

6.0 Handlingsprogram 2013 – 2020

6.1 Tiltaksplan og kart over planlagte vegerKartet viser oversikten over det geografiske området. Tiltaksområdet 6. Øvre Forra Naturreservat utgår i sin helhet da dette ernaturreservat uten muligheter for hogst. Tiltaksplanen viser potensialet for hver enkelt skogsveg og gir et godt bilde lønnsomheten. Ved beregning av byggekostnader har man benyttet 900 kr per meter veg ved nybygging. Nøyaktig kostnad vil bli beregnet når det blir laget plan for veganlegget.

Tabell 12. Tiltaksplan for planlagte veger gjennom Hovedplan skogsveger Levanger - Areal og m3 i dekningsområde, lengde på veg, bygge kostnader, N/K-tall, eierstruktur i dekningsområdene med fordeling på de enkelte skog/driftsområdene.

Navn, Skog- Deknings- Deknings- Kubikkmasse Lengde Bygge- N/K-

skogomr. område Navn veg omr. Dam3 i dekn- m kostnad tall

råde nr. nr. Eierstruktur i dekningsområdene Gran Furu Lauv område

Frol 1 1 Nysagvollveien 713 2540 1567 127 4234 1200 1160000 2,08

Levanger kom.skog, Frol Bygdeallm.

1 2 Buranaunetveien 1146 4073 1054 337 5464 906 815400 1,76

Buran. Gårdsskoger

1 3 Sleasprangveien 1043 1645 1393 96 3134 987 888300 1,01

Levanger komm.skog, Frol Bygdeallm.

1 4 Svenskbakkv. Fersv. 1837 7012 1147 182 8341 2421 2178900 2,73

Buran. Gårdsskoger.

1 5 Løftaveien 1375 3257 282 17 3556 855 769500 1,17

Gårdsskoger Storåsen, Munkeby

25

Summering driftsområde 1: 6114 18527 5443 759 24729 6369 5812100

Skogn 2 1 Tvåråsjøveien Syd 2646 6721 8115 694 15530 2034 1830600 4,82Skogn/Grønning alm. og Lev. kom.skog.

2 2 Gulldalsveien 1373 3732 543 357 4632 1355 1219500 1,44Skogn og Grønning alm. pluss gårdsskog

2 3 Heggelia skogsbilveg 988 2910 594 243 3747 988 889200 1,48Skogn og Grønning alm. pluss gårdsskog

2 4 Trætliveien 1220 4917 763 215 5895 1220 1098000 1,88

Gårdsskoger, Markabygda

2 5 Konghaugbekkveien 2109 10543 2234 1281 14058 831 747900 4,45

Skogn og Grønning almenninger

2 6 Tunsetveien 2365 13377 3697 991 18065 2034 1830600 5,86

Gårdsskoger, Markabygda

2 7 Østmarka skogsbilveg 930 2170 930 0 3100 1200 950000 1,45

Gårdsskog, Markabygda

2 8 Sørakerveien 889 1394 71 8 1473 881 792900 0,48

Gårdsskoger

2 9 Lynum S. skogsbilv. 873 9332 537 214 10083 814 732600 3,44

Gårdskog

2 10 Kolbergvegen II 872 3600 400 0 4000 850 850000 1,20

Kolberg, pluss Skogn og Grønning alm.


Åsen 3 1 Haugabukta skogsbilv. 1089 1003 535 160 1698 760 684000 0,68

Gårdskoger Vinanområdet.

sør 3 2 Haugaelvaveien 1220 1485 1104 91 2680 919 827100 0,88

26

Levanger kommuneskoger og Åsen b.all.

3 3 Strømsåsveien 1465 6598 4067 56 10721 1327 1194300 3,41

Levanger kommuneskoger, Åsen

3 4 Slettvoldveien 2251 4330 663 184 5177 1444 1299600 1,66

Åsen Bygdeallmenning

3 5 Sagtjønnveien 2028 5327 3932 211 9470 719 647100 2,96


3 6 Haugatjønnveien, 400 556 122 36 1260 480 425000 0,41Åsen Bygdeallm. N/K-tall ut i fra søknad

3 7 Matåsveien 622 146 24 17 187 759 683100 0,06



Navn, Skog- Deknings- Deknings-m3 i dekn- Lengde Bygge- N/K-

skogomr. område Navn veg omr. Da område m kostnad tall

råde nr. nr.

Ekne - 4 1 Skilbrigt - Migen veien 2130 13456 11939 1217 26612 1904 1713600 8,44

Ekne. Gårdsskoger og Migen statsallm.

Åsen n. 4 2 Sønningveien 1825 7434 7991 382 15807 1208 1087200 4,95

Ekne. Privat skog


Ytterøy 5 1 Inderbergveien 364 3202 14 20 3236 609 548000 1,11

Ytterøy. Gårdsskog, 1 skogeier

Summering driftsområde 5: 364 3202 14 20 3236 609 548000 1,11

Summering totalt hele kommunen: 33773 120760 53718 7136 182160 28805 25966000

27

Tall for nytte/kostnad (N/K) er etter 55 % tilskudd, forutsatt at skogeiers egenandel er finansiert med skogfond med skattefordel og at skogeier har en marginal skatteprosent på 35,8 %. Høyere marginal skatteprosent enn 35,8 % vil gi høyere N/K-tall enn det som står i oversikten. I beregningene er det lagt inn kr 5/pr 100 m i sparte kostnader med framkjøring.Hogstklasse III er ikke med i grunnlaget for beregningen av N/K-tall. Det gjelder både m3 og areal. Veier med rød N/K- tall: dette erveger i dekningsområder med mye hogstklasse III, og er kan således være viktige veger i framtida. Disse vil da komme sist i planperioden eller senere.

VerdiskapingI dekningsområdene (nedsalgsfelt) til de foreslåtte skogsbilvegene er det beregnet kubikkmasse i hogstklasse IV og V på til sammen 182.000 m3. Med en gjennomsnittlig tømmerpris på kr 320/m3 gir det en førstehåndsverdi av tømmer på til sammen kr 58.000.000 (avrundet). Ringvirkningeneog sirkulasjonseffekten ved omsetning av tømmer, dvs. arbeidsplasser i primærnæring, skogsindustri og valuta til landet ved at skogbruk er en eksportnæring er veldig store, og kan regnes som tømmerverdi * 10. Dette tilsvarer en verdiskaping på ca 580 millioner kroner for tømmeret i dekningsområdet til de foreslåtte skogsbilvegene i hovedplanen.

6.2 Oversikt over miljøverdier og kulturminner i dekningsområdene.

Tabell 13. Oversikt over miljøverdier og kulturminner i dekningsområdene. Hver enkelt vei er sjekket for elementer innen MIS, vernet vassdrag, INON, verneskog, kulturminner og naturtyper og utvalgte naturtyper på www.gint.no og http://askeladden.ra.no. Elementer inenn MIS, vernet vassdrag, INON og verneskog er kun markert med Ja/Nei eller INONsone. Øvrige viser til lokaliteter.

Navn på vegDekn nr

MISJa/Nei

VernetVassdrag

Ja/Nei

INONJa/Nei

VerneskogJa/Nei

Kulturminnesøk i Askeladden

Andre

Nysagvollveien 11

11 Ja Nei 1-3 km Nei

Ingen kjente kulturminner

Naturtype- Kystmyr «Rindbustadmyrin»

Buranaunetveien 11

22 Nei Nei Nei Nei


Sleasprangveien 11

33 Nei Nei 1-3 km Nei


Naturtype- Kystmyr «Rindbustadmyrin»

Svenskbakkv. Fersv.

1 4

Nei Nei Nei NeiLokalitet Torenget ID 36370; jernvinneanlegg

automatisk fredet.

28

Lokalitet Buran Nordre ID 73104;

fangstlokalitet automatisk fredet

Løftavegen 1 5Nei Nei Nei Nei


Tvåråsjøveien Syd 22222

11111

Ja Nei 1-3 km Ja

Lokalitet Sellelid ID 73100;

kullfremstillingsanlegg, status uavklart

Gulldalsveien 2 2Nei Nei 1-3 km Ja


Heggelia skogsbilveg

22

33 Ja Nei Nei Ja


Trætliveien 2 4Ja Nei Nei Nei


Konghaugbekkveien 2 5Nei Nei 1-3 km Ja


Grønningen naturreservat

Tunsetveien 2 6

Ja Nei Nei Ja

Lokalitet Stormo ID 7360; Fangstlokalitet

automatisk fredet Lokalitet Moan ID

26842; Fangstlokalitet, status fjernet

Østmarka skogsbilveg

2 7Ja Nei Nei Nei


Sørakerveien 2 8Nei Nei Nei Nei


Lynum S. skogsbilv. 2 9

Ja Nei Nei Nei

Lokalitet Lynum Søndre ID 36774;gravfelt, automatisk

fredet

29

Kolbergvegen II 2 10 Nei Nei Nei Nei Ingen kjente kulturminner

Haugabukta skogsbilv.

3 1

Nei Nei Nei NeiIngen kjente kulturminner

Naturtype: rik kulturlandskapssjø

«Movatnet»Haugaelvaveien 3 2


Strømsåsveien 3 3

Ja Nei Nei NeiIngen kjente kulturminner

Naturtype: intakt lavlandsmyr i innlandet,

«myr uten navn»Slettvoldveien 3 4

Nei Nei Nei JaIngen kjente kulturminner

Sagtjønnveien 3 5Ja Nei 1-3 km Nei


Haugatjønnveien 3 6Nei Nei Nei Ja


Matåsveien 3 7Nei Nei Nei Nei


Skilbrigt - Migen veien

4 1Ja Nei Nei Nei


Naturtype: kalksjø «Byavatnet»

Sønningveien 4 2

Nei Nei Nei Nei

Lokalitet Vestrum Nordre ID 26833;

Bosetning-aktivitetsområde, status

uavklartInderbergveien 5 1


30

6.3 OppsummeringPlanen skal først og fremst fungere som et arbeidsdokument og grunnlag for å øke aktiviteten med bygging av skogsveger i kommunen. I forbindelse med informasjonsmøter mot de berørte skogeierne i første halvår 2013, har vi fått positive tilbakemeldinger. Dårlig økonomi innenskogbruket oppfattes å være det som kan bremse på aktiviteten.Nye tilskuddsordninger og satsning fra det offentlige har frigjort midler til stillinger som aktivitetsrådgivere, noe som er avgjørende for gjennomføring av planen, og for å øke aktiviteten i skogen. Anslagsvis vil bygging av de foreslåtte vegene øke avvirkninga med 10.000- 15.000m3/år i planperioden.Ved søknadsomgangen om tilskudd til bygging av skogsveier i mars 2013 kom det inn 5 tilskuddssøknader til vegbygging. Dette er en markert økning, og tre av de omsøkte vegene er veger som er foreslått i hovedplanen. Hovedplanen skal kunne gi aktivitetsøkning noe som vil komme til å kreve mer midler til vegbygging. Her vil det være viktig at Fylkesmannen synliggjør dette behovet for styrende myndigheter.

Ut fra tabell 14 kan man se at det for 45 % av produktive skogarealet i Levanger ikke er planlagt veger i planperioden. Dette kan det være ulike grunner til, men i hovedsak er det kvantumet og om vegen er hensiktsmessig som har avgjort om vegen er med i hovedplanen eller ikke. I tillegg ser man at buffer på 500 meter langs de eksisterende veier er feil, i realiteten blir det kjørt adskillig lengre. Ved rullering av hovedplanen vil det være naturlig å se nærmere på disse områdene, samt å vurdere buffersonene.Før utgangen av planperioden (2020) skal kommunen sørge for å igangsette rullering av hovedplanen. Det vil da det være naturlig og evaluere planperioden og prosessens som har vært kjørt. Erfaringer høstet etter planperioden 2013-2020 bringes inn i nytt planarbeid.

Tabell 14. Areal, fordelt etter kategorier på geografiske områder, uten statsalmenningene

Eksisterende veger Planlagte veger Ikke planlagt i perioden Totalt

Nr Navn areal, daa % areal, daa % areal, daa % areal, daa %

1 Frol 28080 54 6114 12 17806 34 52000 100

2 Skogn 35340 38 14265 15 43395 47 93000 100

3 Åsen 22080 46 9075 19 16845 35 48000 100

4 Åsenfjord- Ekne 17390 37 3955 8 25655 55 47000 100

5 Ytterøy 2210 17 364 3 10426 80 13000 100

Sum 105100 42 33773 13 114127 45 253000 100

31

7. Vedlegg, kart og kildeinformasjon

7.1 VedleggVedlegg til hovedplanen:

- Forslag til nye skogsbilveger. Kart med inntegnet veg og dekningsområde.- Eksisterende skogsbilveger. Ajourført egenskapstabell.- Egenskapstabell over registrerte traktorveger. Digitalisert og lagt inn på kart.

7.2 KartAlle kart det henvises til er hentet ut fra www.gint.no. Her kan man hente ut planlagte tiltak påslått forskjellige kartlag som viser verneskoggrense, dokumenterte miljøverdier, INON, vernet vassdrag, ect. Inntil videre kan kun kommunalt ansatte logge seg inn å hente ut hovedplan dekningsområder, geografiske områder og planlagte tiltak. Det vil vurderes om dette åpnes for allmennheten etter at planen er vedtatt. Man kan også hente kartdata fra Kilden på Skog og landskap: http://www.skogoglandskap.no/kart/kilden .

7.3 KildeinformasjonDet meste av informasjonen baserer seg på skogbruksplanene fra 2007-2008. I tillegg har man hentet informasjon fra:

- Landbrukets informasjonsbase (LIB) gjennom Statens landbruksforvaltning- ”Skognæringens transportruter på det offentlige veinett i Nord-Trøndelag i år 2010”

Transportbrukernes Fellesorganisasjon, januar 2003. - Kystskogmeldingen (2008)- Heftet «Landbruket i Levanger» (2003)- Statistikk fra tidligere fylkesskogmester ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.- Norsk institutt for Skog og landskap.

Documents

2013-2020 Hovedplan skogsveier Levanger kommuneforvaltes av Norsk institutt for skog og landskap. 4.3Innhenting av skogbruksfagligressursdata I Levanger kommune er dataene hentet fra