A-AVIS

FOTO: MAREN ANNE TERJESEN

Forsvarer kapitalismen Forsvarer kapitalismen med samfunnsansvar

Ingen skal tro at det kapitalistiske system vil stå seg inn i evigheten dersom det misbrukes av noen få som vil berike seg på de manges bekostning, mener Hans Geelmuyden.

Han ber næringslivets ledere forsvare kapi-talismen gjennom å vise samfunns ansvar, og kritiserer Helge Lund for uttalelsen

om at Statoil viser samfunnsansvar ved å skape overskudd og arbeidsplasser.

– Det er trangt tenkt. En leder skal ha ambisjoner om å vise mer ansvar enn som så, mener senioren i Geelmuyden.Kiese. Side 40

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

–En fantastisk jobb!

KJELL ROLAND:

Harde kast og storm-varselSIDE 2

INNL EG G :

Kunnskapsløst fra FrP-blogger SIDE 39

Omdømmeproblem for Telenor SIDE 6

Pastisj av en virkelighet SIDE 8

S IS T E UK E :

Framtiden er ikke hva den en gang varVerdier skapes med kunnskapNTNUs Master i organisasjon og ledelse lar deg kombinere arbeid og utdanning i et bidrag til framtidens verdiskaping. Kursene som inngår er basert på den skandinaviske ledelsesmodellen og det faktum at verdier skapes i samspill mellom teknologi, mennesker og samfunn.

Ønsker du brosjyre? Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord <MOL>

MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE– MASTER OF MANAGEMENT

www.ntnu.no/mm

Tapi

r U

ttry

kk

Svein Olaf Olsen, Master Ferries:Svein Olaf Olsen, Master Ferries:

ALLTID HELT SJEFALLTID HELT SJEFSIDE 22

8. DESEMBER 2006 NR. 44 – 19. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

Bedre å være kunde – enklere å være deg

815 48 333 – www.vegasmb.no

Dokumenterer forretningsdriften

Fremgangsrik HR

www.assessio.no

FOT

O: M

AR

EN

AN

NE

TE

RJ

ES

EN

LEDERVERKTØY:

SKAF

F DEG

EN IN

DER

SIDE 24

GRÜNDING GRÜNDING PÅ SOLSIDENPÅ SOLSIDEN

SIDE 44SIDE 44

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M/S

CA

NP

IX

HØSTHALVÅRETSLEDERUTFORDRINGER SIDE 16

2 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Snaue tre måneder etter at Kjell Roland overtok direktørjobben, ble det bråk

rundt det statlige bistandsfondet Norfund. Igjen.

Roland kom til Norfund fra konsulentselskapet ECON. Sel-skapet, som han sammen med tre andre startet i 1986, utgjør det største private økonomiske analysemiljøet i Norge med 100 medarbeidere. ECONs kundekrets springer fra offentlig forvaltning til store norske og internasjonale selskaper samt organisasjoner. I løpet av tyve år har kunnskapsbe-driften opprettet kontorer i Oslo, Stavanger, Paris, Stockholm og København.

Rolands første store oppdrag ble gitt ham av nåværende uten-riksminister Jonas Gahr Støre, som også satt som arbeidende sty-releder fra april 2002 til november 2003.

Kanskje mest kjent er ECON og Stoltenberg-kompis Kjell Roland som utreder for det offentlige. Men etter at han i høst forlot ECON, har Roland fått mer politikerkontakt enn han kanskje liker.

Ba varslerne gåI desember 2005 varslet fi re Nor-fund-ansatte styret om forhold de mente var under enhver kritikk. På bakgrunn av varselet bestilte styret en rapport fra Norfunds internrevisor. Der ble varslernes påstander dokumentert; davæ-rende administrerende direktør Per Emil Lindøe hadde fjernet fagavdelingens kritiske vurderin-ger av investeringsprosjekter, før han sendte sakspapirene til styret.

I rapporten kom det samtidig frem at organisasjonen var preget av lite tillit, trygghet og trivsel. 13 av 17 intervjuobjekter i undersøkelsen mente Lindøe ikke var den rette til å lede Norfund.

Norfund får pengene sine over statsbudsjettet og er statens organ for å utvikle næringsvirksomhet i utviklingsland. De samarbeider med bedrifter, lokale partnere og andre fond og forvalter til sammen 3,5 milliarder kroner.

Solheim rystetI sommer sa to av de fi re varslerne opp stillingene sine. Per Emil Lin-døe gikk etter eget ønske av som direktør, og inn kom Kjell Roland. Kort etter ba han resten av varsler-korpset si opp jobbene sine. Lindøe forsetter som leder av Norfunds kontor i Nairobi, og beholder løn-nen samt en pensjonsordning på 1,9 millioner kroner.

Reaksjonene har ikke uteblitt. Utviklingsminister Erik Sol-

heim sa seg rystet over at Nor-fund-styret verken informerte ham eller Stortinget om det som hadde skjedd. I tillegg har stor-tingspolitikere signalisert hvor

lite de har til overs for Rolands gjerning. Først i køen står Høyres Per-Kristian Foss.

Ber Clemet ordne oppSist uke bestemte styreleder Einar Steensnæs og resten av styret i Norfund seg for å stille sine plas-ser til disposisjon for å få ro i selska-pet. Inn som ny styreleder etter nyttår kommer tidligere statsråd og Høyre-topp Kristin Clemet.

Nå oppfordrer Høyre-nestle-der Per-Kristian Foss henne til å gå Kjell Rolands håndtering av varslerne nærmere i sømmene.

Foss sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og legger ikke skjul på hva han mener:

– Jeg er sjokkert over at man i statsforvaltningen behandler vars-lere på denne måten, uttalte han til Dagens Næringsliv.

I en pressemelding forrige uke, avviste Kjell Roland at han hadde bedt de to gjenværende varslerne si opp. Ifølge ham dreier det hele seg om en personalsak.

– Jeg er urolig når jeg ser at Roland i sin pressemelding gir en så annerledes beskrivelse av situ-asjonen enn varslerne beskriver,

responderte Per-Kristian Foss til Dagens Næringsliv, og oppfordret Clemet til å vurdere Rolands rolle som direktør.

Ifølge samme avis har Clemet sagt hun skal bruke tiden frem til januar for å sette seg inn i saken.

Bistandsminister Erik Solheim har vist den tidligere Høyre-stats-råden tillit ved å be henne ta styre-ledervervet i organisasjonen. Det spørs om hun og resten av styret bruker romjulen til å konkludere med at Stoltenberg-vennen Kjell Roland får avskjed på grått papir.

LUND HAR GITT julegaveforbud alle sine ansatte, alle sine kunder, leverandører og andre forretnings-forbindelser om at ingen får lov å utveksle julegaver, skriver Aften-posten. – Det har vært mye fokus på kor-rupsjon den siste tiden. Vi ønsker ikke at noen skal kunne stille spørs-mål ved vår integritet, sier informa-sjonsdirektør Ole Morten Aanestad

til avisen. I stedet går sel-

skapets julegavebudsjett til et humanitært formål. I år er det Røde Kors og jordskjelvofrene i Pakistan som får åtte millioner kroner til jul. Men målt etter omsetningen utgjør gaven 0,009 prosent av overskud-det i fjor, har Bergens Tidende regnet seg til. Det er altså en trend at de tradisjo-nelle forretningsgavene blir færre og færre, og billigere og billigere,

melder etikkansvarlig Erik Lundeby i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).Men det går andre veien med resten av oss. Håvard Hansen, førsteamanuensis på Handelshøy-skolen BI, kaller dagens hysteriske julegavehandel for «økonomisk onani.»I en kronikk i VG rapporterer han at julehandelen er blitt forbrukersam-funnets største orgie.

wk

FOTO: SCANPIX

U K E N S nisseforbudnisseforbudStatoil-sjef Helge Lund er redd for nissen. Korrupsjonsfrykten er så stor i Statoil at de ikke tør å la de ansatte gi og motta julegaver i tjenesten.

KjellRoland (52)

Administrerende direktør i det statlige bistandsfondet Norfund. I hardt vært for å ha bedt to varslere si opp jobben sin.

■

Navn i uken

Harde kast og stormvarsel

FOT

O: S

CA

NP

IX

FOTO: SCANPIX

Chiles tidligere diktator Augusto Pinochet (91) døde på søndag. Pinochet hadde vært på bedrin-gens vei etter å ha blitt operert to ganger på grunn av hjerteinfarkt, men søndag ettermiddag ble tilstanden hans forverret og han døde av et hjerteinfarkt på militærsykehuset i Santiago. Flere hundre mennesker samlet seg utenfor sykehuset hvor de sang Chiles nasjonalsang og ropte «Lenge leve Pinochet», ifølge Associated Press. Pinochet kom til makta i Chile etter et militærkupp i 1973 og styrte landet med jernhånd i 17 år. Tusenvis av politiske fi ender skal ha blitt ryddet av veien, og en appellrett i Santiago bestemte tidligere i år at Pinochet kunne tiltales for 59 tilfeller av tortur og kidnapping. Ifølge VG var kjennelsen til behandling i høyesterett da Pinochet gikk bort.

Døde før rettsoppgjøret FOTO: SCANPIX

Midt i hardkjøret mot kulturminister Trond Giske, skam-roser statsministeren den utskjelte statsråden.

Stoltenberg mener de negative oppslagene om kul-turministeren de siste ukene ikke rokker ved hans stil-ling. Giske har blitt kritisert for sitt nære vennskap med Ari Behn og hans kone, prinsesse Märtha. I Ukeavisen Ledelse forrige nummer fi kk han tidenes laveste score i spalten «Toppsjefen» hvor lederstilen hans ble slaktet. – Til det er det ikke annet å si enn at Trond Giske er en usedvanlig dyktig statsråd som har levert imponerende resultater det drøye året han har sittet som kulturmi-nister. Fokuset bør ligge der, sier statsministeren til Dagsavisen.

Giske uttaler selv til Adresseavisen at han ikke ønsker oppmerksomhet rundt sitt privatliv, men avviser at alle oppslagene om ham har tæret på innsatsviljen.

Giske-ros fra Stoltenberg

Bildetekst

Administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland, er ute i hardt vær etter å ha bedt to varslere si opp jobben sin. Selv avviste han nettopp dette i en pressemelding forrige uke. Det hele dreier seg om en personalsak, mener han.

Helge LundHelge Lund

4 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

LEDERPLASSVed redaktør Magne Lerøml@ukeavisen.no

Det er så som så med omdømmet til Telenor for tiden. De saftige opsjonene til Jon Fredrik Baksaas – og ikke minst påstanden fra ham selv

om at det ikke hadde gått så bra om det ikke hadde vært for opsjonsprogrammet, har stilt selskapet i et merkelig lys. Konfl ikten med fredsprisvinner Muham-mad Yunus har ført til at Telenor fremstår som en temmelig hardbarka kapitalist som vrir seg unna løfter om å gi fattigfolk større innfl ytelse over utviklingen av

telemarkedet i det landet de bor i. Telenor går fortsatt så det griner. De første ni

månedene i år har selskapet tjent 50 prosent mer enn på samme tid i fjor. Det er først og fremst Baksaas og lederne i Telenor som har fått glede av at Telenor er blitt en pengemaskin. Nå vil de ansatte ha sin del av kaka. Når Baksaas får titalls millioner i opsjonsge-vinst, krever de en månedslønn ekstra. Dette kravet har Telenor-ledelsen tidligere avvist. Nå fremmes det

Miljø-Petters CO2-utslipp–Jeg selger noen av bilene mine, sier

Petter Stordalen til VG. Dagen før ble «Miljø-Petter» hengt ut på forsiden av VG fordi han har elleve biler, fl ere av dem miljøverstinger. En av dem som han nå har bestemt seg for å selge, og det er nok ikke med lett hjerte, er en Mercedes CLS 55 AMG som han kjøpte for under et år siden for to millioner kroner.

– Jeg erkjenner at jeg har vært for lite fl ink. Selv om jeg mener det er et skille mellom det jeg gjør i Choice og hva jeg gjør privat, ser jeg også at jeg har et ansvar som privatperson, sier Stordalen, og lover at han skal gjøre sitt for at Norge skal oppfylle Kyoto-avtalen.

Stordalen sier han er innstilt på at han får mindre muligheter til å utfolde sin bilentusiasme i fremtiden. I Choice har de redusert energiforbruket kraftig de siste årene – og de skal kjøre videre på miljølinjen. Stordalen sier han i fl ere år har vært engasjert i miljøspørsmål, og at han er opptatt av å styrke hotellkjedens positive miljøprofi l.

– Mitt miljøengasjement er ekte og ærlig, og det må helt klart få konsekven-ser for hvordan jeg kjører og hva jeg kjører, sier Stordalen.

Full honnør til hotellkongen. Dette er godt lederskap. Vi vet alle at det ikke er enkelt å ta konsekvensen av alt vi mener i praksis. Når gapet mellom teori på sam-funnsplan og egen praksis blir påfallende, må vi fi nne oss i å få et kritisk søkelys mot oss. Det er tøft å bli hengt ut for dob-

beltmoral på VGs førsteside. Vi forstår at Stordalen opplever det som urettferdig og unødvendig. Men VG er VG.

Den som stikker hodet fram og mener han er litt mer ansvarlig enn andre, må regne med at VG går en etter i sømmene. Eller reiseregningene, slik mange poli-tikere har erfart. Eller honorarene. Eller bilbruken, som det handler om denne gangen.

Mange irriterer seg over at Petter Stordalen stikker hodet fram over-alt. Han har sine egne PR-rådgivere som står klar til å tipse avisen om at «dette har Petter gjort noe med, dette kan Petter si noe om». Han greide til og med å komme til orde i Dags-nytt 18 denne uken, selvsagt om mikrokre-ditt. Kan Muhammad Yunus, kan Petter Stordalen.

Og ønsker tv-innsamlingen en million fra Petter Stordalen, er det bare å ringe med invitasjon til å komme i studio. Og hvorfor skulle han ikke gi en million? Dette er jo en god investering. Det koster fl esk å kjøre en reklamekampanje for godt omdømme.

Petter Stordalen er raus. Han har et sosialt engasjement. Han talte på Youngs-torget 17. mai. Han bladde opp 100 millioner og ville overta Union i Skien og

«sørge for at folk har arbeid og det fl yter tømmer i Skienselva». Han aksjonerte ulovlig mot kjernekraftverket i Sellafi eld.

Herman Friele er samme typen. Han og kaffen er blitt ett. Friele er en mer-kevare – kaffe og en sjarmerende, eldre bergenser av fi neste merke.

Petter Stordalen bygger seg også opp som merkevare. Hvorfor gjør han ikke

som Olav Thon? Rain-bow Hotels er nå blitt Thon Hotels. Hva med Stordalen Hotels? Det er for tidlig. Han har ikke nok kontroll over sitt hotellimperium til at han kan dra den helt ut.

I det siste har Stor-dalen fått upåklagelig god mediedekning på at han har innført enøk-tiltak på hotellene sine og gitt gjestene

økologiske alternativer i spisesalen. Andre hotelldirektører forsøker fortvilet å få inn leserbrev for å fortelle at «dette har vi holdt på med lenge».

Gode ledere forholder seg til virkelig-heten slik den er, samtidig har de evnen til å påvirke mennesker og saker i riktig retning. Dette kan Stordalen. Han har brukt seg selv som merkevare for å bygge Choice. Det virker som om oppslaget i VG ble et «sannhetens øyeblikk». Han ble brutalt gjort oppmerksom på hvordan

andre oppfattet ham på dette området. Han innså raskt (Stordalen er alltid rask) at han måtte foreta seg noe for ikke å svekke sin egen troverdighet, som igjen kunne slå negativt ut i forhold til Choice.

Petter Stordalen tåler å bli jekket litt ned og få noen riper lakken. Han viser igjen at han kan ta utfordringene på strak arm. Andre ledere ville henvist til at «egen bilbruk er en privatsak». Slik snakker Kjell Inge Røkke om hytta (les palasset sitt), båtene og bilene. Han profi lerer seg imidlertid ikke på miljø slik Stordalen gjør.

Ingen forventer at Stordalen blir en ny Erik Dammann som skyr spisesaler, dri-ver på i robåt, velger telt og synes å være fornøyd med barkebrød. Stordalen er rik. Han blir aldri et forbilde i lavt ressurs-bruk. Det er heller ikke et krav til de som vil jobbe for at vi tar miljøtrusselen på alvor. Stordalen vil bruke mer ressurser og kjøre fi nere biler enn gjennomsnittet. Det må han få lov til. Ledere som våger å være synlige, stå for noe, vise engasje-ment og snakke om ansvar bør oppmun-tres til å fortsette med det. Det bør ikke viftes med den moralske pekefi nger på den billige moralpopulismens premisser.

Petter Stordalen er troverdig i sitt mil-jøengasjement, på hugget som omdøm-mebygger og såpass klok som leder at han vet når selvforsvar må vike for selvkritikk. Neste uke nominerer Ukeavisen Ledelse tolv ledere som har vist godt lederskap i 2006. Petter Stordalen vil være en av dem.

Petter Stordalen er på hugget som omdømmebygger og såpass klok som leder at han vet når selvforsvar må vike for selvkritikk.

Petter Stordalen vil være troverdig i sitt miljøengasjement, og vil markere det ved å selge de bilene som forurenser mest.

FOTO: ROLF STØEN/SCANPIX

Bonus til Telenor-ansatte

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 5

Et meget godt redskap både for førstegangsledere og vedkommendes sjef eller HR-og opplæringsansvarlige.

På randen av ledelse er den førsteboken på norsk om førstegangs-ledelse. Boken bygger på resultaterfra nyere forskning på ledelses-feltet og er en veiviser inn i alle de oppgavene og utfordringene en førstegangsleder står overfor.

Frode Haland og Frode Dale

PÅ RANDEN AV LEDELSE– en veiviser i førstegangsledelse

• ISBN 82-05-33917-1• Pris kr 329,–• For bestilling:

kundeservice@gyldendal.no

N O R G E S S T Ø R S T E F A G B O K F O R L A G

PRAKTISKBRUKERSEMINAR

Få boken og lær å bruke densom et konkret verktøy!

Gyldendal og forfatterne inviterer tilet praktisk brukerseminar på

Håndverkeren i Oslo. 9. januar eller 30. januar.

For mer informasjon se www.gyldendal.no/arbeidsliv

Påmeldingsfrister:• 15.12.06 for seminaret den 09.01. • 12.01.07 for seminaret den 30.01.

Bindende påmelding sendes: per.jorgen.gram@gyldendal.no

www.gyldendal.no/akademisk

NÅ 4500SOLGTE!

Venstresiden i Ap er i ferd med å lansere næringsminister Dag Terje Andersen som ny kronprins i Ap.

Tidligere industriminister Finn Lied sier til VG at han fornemmer Andersens poli-tiske klokskap i den eierskapsmeldingen som han la fram sist fredag, og mener at Andersen bør blir Aps neste leder. Haa-kon Lie skal være av samme oppfatning. Det snakkes nå varmt om Andersen i deler av fagbevegelsen. Stortingsrepresen-tant Jan Bøhler, som er en av Andersen allierte, synes det er for tidlig å begynne å snakke om hvem som bør overta etter Stoltenberg.

– Vi har en leder som gjør en god jobb i dag, sier Bøhler til VG. Slik skal man uttale seg politisk korrekt, og la gamle-kara i partiet kjøre løpet.

Trond Giske har tidligere blitt sett på som venstresidens kandidat til å overta ledervervet i Ap. Giske er imidlertid i ferd med å bli en omstridt leder. Det doku-menterte vi i Ukeavisen Ledelse i forrige

uke, da Trond Giske fi kk den laveste lederscoren i vår vurdering av toppsje-fer. Giske blir sett på som en ener med et betydelig potensial i enkelte kretser i Ap. Men man kommer ikke til topps i et parti dersom man blir for omstridt og får ord på seg for å være en solospiller og en slugger. Flere har derfor begynt å avskrive Giske som Stoltenbergs etterfølger. Om ikke lenge kan skogsarbeider Dag Terje Andersen stå langt sterkere enn den sko-lefl inke kjendisvennen Trond Giske.

Andersen er et godt symbol for det gode gamle Arbeiderpartiet, arbeidernes fanebærer, fagbevegelsen støttespiller. Han har vært sekretær i partiet, stortings-representant og nå statsråd. Bakgrunnen er det ikke noe på si på. Han har utvil-somt en folkelig appell.

Der Trond Giske spissformulerer og ironiserer, opptrer Andersen med en god-lynt fl eip og en avvæpnende replikk.

I forhold til hva de rødgrønne politi-kerne har snakket om de siste to årene,

var det en temmelig blek og neddempet utgave av «et aktivt eierskap» som ble lagt fram i eierskapsmeldingen. Venstresiden i Ap mener imidlertid at Andersen har fått til noe Odd Eriksen ikke klarte. Det er nok til at han kan utropes som kronprins, for de trenger en samlende skikkelse.

Men lett blir det ikke å være kronprins, så lenge Jens Stoltenberg er kongen. Det er ikke nevneverdig endringer i eier-skapspolitikken Stoltenberg har åpnet for. Det er bare når det gjelder opsjoner og bonuser regjeringen er konkret. Noen mener tak på bonuser bare betyr høeyre grunnlønn. Da er man like langt.

Svenneprøven for Dag Terje Andersen kan bli Hydro. Det ser ut til at regjeringen tenker annerledes enn Eivind Reiten om hva Hydro skal satse på.

Jens Stoltenberg har kjempet igjennom privatisering av Statoil og Telenor. Det gjorde han for å gjøre det klart for alle og enhver at disse selskapene skal styres på forretningsmessige, ikke politiske pre-

misser. Eller for å si det enda tydeligere: for at politikerne ikke skulle blande seg inn i driften, men la selskapet selv fi nne ut hva som er lønnsomt.

Vi er ikke overbevist om at Dag Terje Andersen vil denge løs på Norsk Hydro dersom de vil legge ned en virksomhet som de påviselig ikke tjener eller vil tjene penger på. Med eierskapsmeldingen har Andersen vist at han er en tilpasnings-dyktig politiker med tilstrekkelig retorisk kraft til at han kan opptre samlende. Det er ikke dårlig å legge fram en melding som gjør at han blir omfavnet av Finn Lied samtidig som han får høre fra Høyre at «vi er stort sette enige». Det smaker litt Bondevik og Stoltenberg av dette. En som liker å oppholde seg i skauen med motor-sag, som har kraft i klypa når det trengs, står for en folkelig humor, har retorikken i orden og evnen til å sno seg som en rev gjennom den politiske hverdags kompro-misser, kan bli en utmerket partileder.

Ap-kronprins Andersen

på nytt, blant andre av Harald Stavn som representerer de ansatte i styret.

Det vil koste Telenor 250 millioner kroner om de 11 000 ansatte i Norge skal få en månedslønn ekstra.

Når resultatutviklingen er så god, er det ikke urimelig at de ansatte i Telenor får noe ekstra. Hvorfor skulle de ikke det? Om det skal være en månedslønn eller noe mindre, er ikke avgjørende.

Telenor har alt å vinne på å frem-stå som en raus arbeidsgiver når

de leverer knallresultater. Bonus til ansatte kan bidra til å styrke Telenors omdømme.

På samme måte som Jon Fredrik Baksaas mener opsjoner bidrar til gode resultater, kan de ansatte argumentere med at bonus til ansatte også gjør det.

Bonuser kan bidra til å lette noe av presset på lønnsforhandlingene. For-delen med bonuser er at de ikke binder selskapet opp i høye lønnskostnader når resultatene ikke er så gode.

Det blir håpløst å lage regler for

bonuser til 30 000 ansatte. Bonus er noe ledelsen gir. Det er belønning for ekstraordinært gode resultater. Lønn er noe en forhandler om. Lønn skal være forutsigbart. Bonus skal komme, om ikke som en overraskelse, så skal det i alle fall ikke være noe man har kalkulert med i lange tider.

Det får være opp til ledelsen i Telenor å fi nne ut hvor stor bonus de ansatte skal få. Bonus fortjener de. Ikke minst de 22 000 utenfor Norges grenser. De trenger det mest.

FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX

Jon Fredrik Jon Fredrik Baksaas mener Baksaas mener opsjoner bidrar til opsjoner bidrar til gode resul tater for gode resul tater for Telenor. Det gjør Telenor. Det gjør muligens bonus til muligens bonus til ansatte også?ansatte også?

6 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

SISTE UKE

Saken: Telenor presser for å selge seg ned i mobiltelefonselskapet Grameen Phone i Bangladesh, hvor de i dag eier 62 prosent.Aktørene: Telenor på den ene side, freds-prisvinner og Grameen Bank-gründer Mohammed Yunus på den andre.Perspektivene: Telenor beskyldes for å sko seg økonomisk på fattige kunder i et fattig land. Samtidig har et land som Bangladesh mye å tape hvis utenlandsk næringsliv slutter å investere fordi man nektes å ta ut fortjeneste på vellykkede prosjekter.

Telenor ville nok ønsket at en helt annen enn Mohammed Yunus hadde fått årets fredspris. Da hadde de sluppet den pinlige krangelen om aksjene

i Grameen Phone.Selvfølgelig brukte Yunus den muligheten han plut-

selig fi kk til å fronte sitt syn på konfl ikten om eierska-pet i mobiltelefonselskapet som grodde frem som en avlegger av den mikrokredittbanken han fi kk Nobels Fredspris for.

Grameen Phone regnes å ha en verdi på mellom 16 og 18 milliarder kroner. I Norge har kravet om at Telenor må selge seg ned fått nesten like mye oppmerksomhet som selve prisen. Fremst i køen av Yunus norske meningsfel-ler har stortingspresident Thorbjørn Jagland stått.

Telenor har skutt en gullfugl gjennom sitt eierskap i Grameen Phone, men de har også fått et betydelig omdømmeproblem på halsen. Mohammed Yunus spiller bevisst på sitt moralske overtak når han opptrer på vegne av en stor gruppe fattige mennesker, med et

søkkrikt internasjonalt konsern som motspiller. Bedre for Telenor blir det heller ikke at Jon Fredrik Baksaas er blitt personlig beriket av de fattige kvinnenes telefonitje-nester. Analytikere har sagt til Dagbladet at uten Gram-een Phone i Telenors portefølje, ville Baksaas omstridte opsjonsgevinst vært en million kroner lavere.

Samtidig er det ikke så enkelt som at Telenor bare har tatt en tur til Bangladesh, grunnlagt et selskap i et lovende marked, for deretter å håve inn sine millioner. Telenor gjorde i sin tid en risikabel investering uten noen garanti for suksess. Store og små næringslivsaktører gjør mange mislykkede og «halvlykkede» investeringer for hver gullfugl de treffer. Derfor er utbyttet fra de gode investeringene viktige, for de skal også betale for hva det koster de gangene ting går galt.

Telenors ledelse har imidlertid et problem i form av en avtale fra 1996, hvor det går frem at det norske selskapet faktisk kunne tenke seg å selge seg ned. Telenor får ikke noe bedre omdømme av å påpeke at denne intensjonsav-talen aldri har vært juridisk bindende. De har tvert imot klønet saken ytterligere til ved å hevde at avtalen aldri var inngått. Ifølge Dagbladet innrømmet ikke Telenor avtalens eksistens før utviklingsminister Erik Solheim gravde det frem fra sine arkiver og sendte over en kopi.

Telenor sitter derfor langt på vei med en selvforskyldt svarteper, og det kapitalistiske system går kanskje ikke under likevel om de betaler litt avlat for sin egen klønete opptreden.

AV DAG HÅKON HELLEVIK

dhh@ukeavisen.no

FOT

O: T

EL

EN

OR

/SC

AN

PIX

Næringsliv

N Ø K K E LTA L L

Et omdømmeproblem for Telenor

Velger bort kvinnepensjon YTTERST FÅ bedrifter

har benyttet muligheten til ekstrainnskudd for kvinner på grunn av høyere levealder, melder forsikringsselskapene ifølge Dagens Næringsliv.Ingvild Gråberg i Storebrand Livsforsikring mener det skyldes at høyere innskudd til kvinner må bety laver innskudd for menn, fordi man ikke kan gå over maksi-malgrensen for innskudd.Regelverket for innskudds-pensjon åpner for en merut-betaling til kvinner, men maksimalgrensene gjelder allikevel: fem prosent av lønn inntil rundt 377 000 kroner, og åtte prosent for inntekt derfra opp til det dobbelte, 754 000 kroner.Ifølge DNs beregninger er kvinner med lang utdanning og høy lønn de største taperne når bedriftenes går over fra tradisjonell ytelsespensjon til innskuddspensjon.

u

Grameen-salg kan være ulovlig

Å OVERFØRE TELENORS milliardverdier til Grameen Phones eiere, fattige kvinner i Bangladesh, kan være i strid med norsk aksjelov.

Om ikke samtlige Telenor-eiere stiller seg bak forslaget om å selge seg ned i Grameen Phone til under markeds-pris, kan det by på juridiske utfordringer, mener jus-pro-fessor Tore Bråthen ved Handelshøyskolen BI. Den norske aksjeloven beskytter nemlig Telenors aksjonærer mot at verdier skal kunne tas ut av selskaper slik at aksjene blir mindre verdt, ifølge Aftenposten.

u

Bonuskrav dobles TELENOR-ANSATTE i Norge krever en hel måneds-

lønn i bonus. På dagens styremøte blir det klart om forslaget blir vedtatt. – Vi tar utgangspunkt i det som har skjedd før, og kommer med et forslag med en litt annen utforming, sier konserntillitsvalgt for NITO-medlemmer blant Telenor-ansatte, Harald Stavn, til Aftenposten. Hele 11 000 ansatte i Norge vil kunne glede seg dersom forslaget blir vedtatt. Som en engangsutbetaling kan det dreie seg om en utgift på kanskje 200-250 millioner kroner, basert på de totale lønnsutbetalingene for 2005, anslår Aftenposten.

u

Flokker seg om mikrokreditt

MILLIARDÆRER SOM Johan H. Andresen og Petter Stordalen løper til mikrokreditt.

– Vi håper at fl ere investerer når bjellesauene er på plass, sier Jo Henriksen i Kolibri Kapital. Kolibri Kapital er det eneste investeringsselskapet her i landet som driver med mikrokreditt. I disse dager har de arbeidet i stråleglansen fra fresprisvinner Muhammad Yunus, skriver Aftenposten.

Mandag ble seminaret «Fred og fi nans» avsluttet, og blant bidragsyterne var Petter Stordalen med tre millioner i ny aksjekapital og et tilsvarende beløp i lån. Ferd-eier Johan H. Andresen satset ti millioner i Kolibri.

– Vi lover god sosial avkastning og fi nansiell avkast-ning, forsikrer Kolibri-direktør Henriksen, ifølge Aften-posten. Kolibri Kapital hadde før fredsprisen ble kjent en kapital på syv millioner kroner. Nå er den på 21.

u

Sparker folk i oppgangstider

ET NÆRINGSLIV i oppgangstider betyr ikke nødven-digvis trygge jobber. To av tre norske bedrifter har effekti-visert, og av disse har hver tredje kuttet i staben. Men 63 prosent av bedriftene som effektiviserer mener tiltakene vil føre til økning av antall ansatte på sikt, viser en under-søkelse fra Norges Forskningsråd.

Ifølge undersøkelsen har 58 prosent av bedrifter gjen-nomført store effektiviseringstiltak det siste året. I en tredje-del av bedriftene innebar effektiviseringen nedbemanning.

Ny teknologi og effektivisering går ofte hånd i hånd, forteller divisjonsdirektør Ragnhild Solheim i forskningsrå-det til Aftenposten.

At bedriftene kutter stabens mens bedriften går så det griner, overrasker ikke ekspertene, melder avisen. Bedrif-tene er omtrent like tilbøyelige til å skuffe ut folk i gode som i dårlig tider, sier professor Steinar Strøm ved Univer-sitetet i Oslo. Han peker på at bedrifter som effektiviserer ofte er eldre bedrifter som vil skyve ut eldre ansatte for å gjøre plass til yngre.

u

Agnar Sandmo:

SAMFUNNSØKONOMI – en idéhistorieSuperlativene har haglet over AgnarSandmos nye bok. Dette er den første frem-stillingen av samfunnsøkonomisk idéhistoriepå norsk, skrevet av en av Norges mest aner-kjente samfunnsøkonomer.

«Endelig har vi fått en oppdatert systematiskoversikt i norsk språkdrakt over utviklingen av det samfunnsøkonomiske faget.»

Ola Storeng, Aftenposten

• Kr 399,–

Leo A. Grünfeld og Erik W. Jakobsen

HVEM EIER NORGE? Eierskap og verdiskaping i et grenseløst næringsliv«... den første systematiske studie av eierskap inorsk næringsliv som noensinne har vært gjennom-ført, og boken er et meget viktig bidrag i dennæringspolitiske debatten. Boken slår hull på fleremyter om eierskap og verdiskaping, for eksempelhvem som er de beste eierne i norsk næringsliv.»

Torger Reve, Professor Handelshøyskolen BI

«Dette er en viktig bok, en av de viktigste på svært lenge»

Thomas Falck, Styreleder i Norsk Venture

• Kr 349,–

Øyvind Kvalnes

SE GORILLAEN! Etikk for arbeidslivet«SE GORILLAEN! tar opp temaer som er meget aktu-elle og utfordrende for alle deler av norsk nærings-liv. Den formidler til dels vanskelig stoff på en godmåte, er lettlest, og gjennomført i et enkelt og smi-

dig språk. De mange eksemplene gjør atboken er svært praktisk lagt opp».

Geir Aarseth, Orkla ASA

• Kr 279,–

Trond Berg Eriksen

MACHIAVELLI – Reven i hønsegården

Machiavelli (1469–1527) er berømt og beryktet.Han blir hyppig sitert for sin overbevisning om

menneskenaturens grunnleggende fordervelse og for sin prinsipielle kynisme. I denne boken møter

du både mannen og verkene hans.

• Kr 349,–

Jim Collins

GOOD TO GREATHvorfor noen virksomheter blirfremragende og andre ikkeHvordan kan gode, middelmådige ellerdårlige selskaper oppnå varig suverenitet? Velskrevet, engasjerendeog overraskende lesning – for allesom ønsker å heve seg fra god til fremragende. • Kr 349,–

Bjørn Erik Thon, Ola Fæhn:

FORBRUKER-JUNGELBOKABoka man garantert får bruk for! Som forbruker blir man stilt ovenformange vanskelige valg hver dag. Kortsagt; – det er blitt en skikkelig forbruker-jungel. Forbrukerombud Bjørn Erik Thonog forbrukeradvokat Ola Fæhn guider deggjennom forbrukerjungelen, slik at du skalunngå å bli snytt – på nytt. Boka dekkeralt fra mobiltelefoner, klær og reiser tilbolig, bank og forsikring.

• Kr 269,–

Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen

VIRKSOMME ORD Politiske taler 1814–2005Inneholder over 100 politiske taler – fraChristian Frederik til Shabana Rehman.

«Så forbilledlig er denne boka (...) at deter vanskelig å komme med innvendinger.»

Tore Rem, Dagbladet

• Kr 449,–

Richard Gesteland

CROSS CULTURALBUSINESS BEHAVIORPerfekt for alle som jobber internasjonalt.Gir en oversikt over hvordan man for-handler med profiler fra 40 forskjelligenasjoner.

«If you do business across borders, this volume is a must-have.»

Philip Anderson

• Kr 399,–

BESTSELGER!

UN

IVER

SIT

ETS

FOR

LAG

ET

Bøkene sendes

portofritt med faktura.

Bøkene finner du også

i bokhandelen

eller på forlagets nettside.

www.universitetsforlaget.noKupongen kan også sendes på

telefaks nr 24 14 75 01

Ja takk, jeg/vi ønsker å bestille..... eks. Sandmo: Samfunnsøkonomi à kr 399,–

..... eks. Grünfeld/Jakobsen: Hvem eier Norge? à kr 349,–

..... eks. Kvalnes: Se gorillaen! Etikk for arbeidslivet à kr 279,–

..... eks. Eriksen: Machiavelli – reven i hønsegården à kr 349,–

..... eks. Collins: Good to great à kr 349,–

..... eks. Thon/Fæhn: Forbrukerjungelboka à kr 269,–

..... eks. Johansen/Kjeldsen: Virksomme ord à kr 449,–

..... eks. Gesteland: Cross cultural business behavior à kr 399,–

Navn:

Adresse:

Postnr./sted:

Telefon / E-post:

UniversitetsforlagetSvarsending 0232

0090 Oslo

✃

8 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

ratørene var parti-veteranen Tranmæl, fungerende partifor-mann og Oslo-ordfø-rer Einar Gerhardsen og LO-formann Konrad Nordahl. De var på plass på Youngstorget bare to dager etter at Tyskland kapitulerte. Nygaardsvold kom ikke tilbake før nes-ten tre ukers senere. Da var alle de viktige brikkene i spillet på plass, sier Berntsen. Regjeringen Gerhard-sen ble utnevnt 23. juni 1945.

Vil kutte støtten TROSSAMFUNN som diskriminerer

kvinner og homofi le bør ikke få statsstøtte, mener likestillings- og diskrimineringsom-budet. – Det er et faktum at mange trossam-funn diskriminerer kvinner og homofi le, og dette kan oppleves som en sterk krenkelse av personer som berøres. Slik diskriminering aksepteres ikke av andre organisasjoner som også driver samfunnsnyttig virksomhet, og vi vil anta at andre organisasjoner vil kunne miste statsstøtten hvis de for eksempel har diskriminerende vedtekter, sier likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås til Avisenes Nyhetsbyrå. Gangås peker blant annet ut Norsk Luthersk Misjonssamband

u

(NLM), som krever at stillingssøkere verken er samboende eller lever i partnerskap.

– Vi må kunne rekruttere personell som identifi serer seg med trosgrunnlaget vårt, sier informasjonssjef Espen Ottosen i NLM til Dagsavisen.

Jens skal betale klimakvote

HVIS SV får det som de vil, må Jens Stoltenberg, regjeringen og alle de ansatte i departementene betale klimakvoter når de reiser med fl y. Betalingen for utslippet av klimagasser fra fl yturen skal brukes på klimatiltak i fattige land, melder Dagsavi-sen. Regjeringen og departementene er blant de største forbrukerne av fl yreiser, og med over 20 000 fl yreiser i året, vil de betale klimakvoter for 2,5 millioner kroner hvert år, ifølge Dagsavisens beregninger. SV-statsråd Heidi Grande Røys vil nå ha Norge til å følge en praksis allerede innført av Tony Blair-regjeringen i Storbritannia ,og den svenske regjeringen utreder saken.

Innvandrernes topp ti HVA har Safi a Y. Abdi, Pamela Hiley,

Giuditta Cordero Moss, Susanne Amitra Maria Urban og Sandra Qian Xiao til fel-les: De er de fem kvinnene på årets Topp ti liste. De fem mennene er Olta Wil-liam Anoumou, Shahram Ariafar, Akhtar Chaudhry, Scott Givot og Adama Jobarteh.

u

u

De ti innvandrerne har hatt suksess her i landet, og det uten at noen har lagt merke til det, skriver Aftenposten. Dette er tredje året en nettverksorganisasjon av forret-ningskvinner med utenlandsk bakgrunn står bak denne kåringen. 50 personer ble nominert i år. Hensikten med denne kåringen er å skape rollemodeller som kan motivere andre.

Ble sagt opp, får erstatning

AKER UNIVERSITETSSYKEHUS må bla opp 280 000 kroner etter å ha sagt opp en vikar det fortsatt var behov for. Dommen som falt i Oslo tingrett for få dager siden, slår fast at arbeidsgivere i enkelte tilfeller bryter loven når de holder folk på midlerti-dige kontrakter, når de burde fått fast anset-telse. – Narpal Singh var bare midlertidig ansatt, men jobbet så mye at han burde fått fast ansettelse, sier Singhs advokat Thea W. Totland til Dagsavisen. Sing jobbet i full stil-ling i nesten ti måneder som sjåfør for syke-huset, uten å få skriftlig arbeidskontrakt, til tross for at han etterlyste dette. – Nå bør Aker universitetssykehus lære av denne dommen og se om de har fl ere midlertidige ansatte som bør bli fast ansatt, sier Totland. Dagsavisen har i en rekke artikler i høst for-talt om arbeidstakere som er ufrivillig mid-lertidig ansatt, og hvor arbeidsgivere forøker å vri seg unna faste ansettelser. Til tross for at Sing får erstatning, får han derimot ikke

u

SISTE UKEKrever all forkynnelse på norsk

FRP vil ha slutt på at imamer snakker fremmede språk i moskeer. Når går landets største parti et skritt lenger: De fremmer krav om at all religiøs forkynnelse, i alle tros-samfunn, må foregå på norsk. – Vi vurderer å innføre krav om at religiøse menigheter som mottar tilskudd fra det offentlige, skal drive sin forkynnelse på norsk. Vi må få opp i dagen den kommunikasjon som foregår mellom religiøse ledere og menigheter, sier innvandringspolitisk talsmann i partiet, Per-Willy Amundsen, til Aftenposten. Nor-ske jøder, katolikker og muslimer rister på hodet over Frp-forslag og stempler det som tullete. Den katolske kirken har messer på mange språk. Forslaget er uhørt, mener informasjonssjef Stian Erdal i Oslo katolske bispedømmet.

Drakk før han talte PER SANDBERG

(Frp) drakk sprit og øl før han talte om næringspolitikk fra Stortingets talerstol. Sandberg, som er leder av transport- og kommunika-sjonskomiteen på Stortinget, hadde vært på julebord tid-ligere tirsdags kveld. Klokken elleve gikk han på talerstolen og holdt et innlegg som ifølge VG skal ha fått fl ere i salen til å reagere. Sandberg legger ikke skjul på at han hadde inntatt alkohol tidligere på kvelden.

– Vi hadde juleavslutning for komiteen. Vi hadde først en aperitiff i komitérommet, der jeg drakk en akevitt. Under middagen drakk jeg en øl og en akevitt. Etterpå drakk jeg en akevitt på kontoret til Trond Helleland, sier Sandberg til VG. Under innlegget forsnakket Sandberg seg og sa «representant» i stedet for «president», og SVs Inge Ryan sier at innlegget til Sandberg var «merkelig». En annen, ikke navngitt kilde, sier til VG:

– Han virket ikke helt edru. Selv tar Sand-berg saken med stor ro.

– De som påstår at jeg var beruset eller full, er antagelig mine politiske motstandere som har en helt annen agenda. Du burde ta promilletest av hele stortingssalen i stedet for å bare henge ut meg, sier han.

Kuppet statsministerposten

EINAR GERHARDSENS maktoverta-kelse i 1945 var et statsministerkupp der folkene i Ap-apparatet rundt Martin Tran-mæl vant kampen over den parlamentarisk orienterte stortingsgruppen i Ap. Det hevder historikeren Harald Berntsen i den nye boken sin, «Statsministerkuppet. En politisk thriller fra norsk virkelighet mai-juni 1945», som kom ut på mandag. Der skildrer han hvordan partiapparatet rundt Tranmæl kvittet seg med den parlamentarisk orien-terte statsminister Johan Nygaardsvold og erstattet ham med den til da ukjente, mer anti-parlamentariske og mer korporativt orienterte Einar Gerhardsen, skriver Klas-sekampen. – Bak ryggen på fl ere av hoved-personene var det i de dramatiske ukene etter frigjøringen lagt et opplegg som hadde til mål å bli kvitt Nygaardsvold og erstatte ham med Gerhardsen. De sentrale konspi-

u

u

u

En pastisj av en virkelighet

FOT

O: H

OR

DN

ES

/SC

AN

PIX

Samfunn

Saken: Regjeringen la sist fredag fram den i lang tid omtalte, og innholdsmessig forskut-terte, eierskapsmeldingen: Hva den rød-grønne regjeringen vil med statens eierskap.Aktørene: Næringsminister Dag Terje Andersen (Ap), partene i næringslivet, de fagorgani-serte, investorene, bedrifts-lederne, politikerne – stort sett de fl este her i landet.Perspektivene: Det skal også i fremtiden være mulig å sanke viktige stemmer i valg på næringspolitikk her i landet – og samtidig kunne få størst mulig profi tt fra statsselskapene.

Fredag la næringsminister Dag Terje Andersen fram en melding til Stor-tinget om hva regjeringen vil med de

statlige eierskapene. Av elementer som vil kunne dukke opp igjen – i valgkamptider, eller når en statsbedrift vil redusere beman-ningen eller avvikle helt – er at hver bedrift vil få et styringsdokument som uttrykker regjeringens forventninger til selskapet. Her fordeles alle innspillene i Soria Moria alt etter bedriftens art og størrelsen på det statlig eierskapet. Først og fremst blir det et lengre brev til Hydro, Statoil, Telenor, Cer-

maq og andre som har Norge som utgangs-punkt, verden som arena og børsen som fi nansieringskilde. Noe kortere til Statkraft, Statnett og Statskog, som er heleid av staten. Mer spesialisert til Eksportfi nans og DnB NOR. Meget spesielt til Vinmonopolet, som har en edruskapspolitisk rolle midt oppe i alkoholsalget sitt. Og så videre.

Helseregionene har for øvrig hatt slike styringsdokument hele tiden. Det har ikke hindrer dem i å gå med milliardunderskudd. Aldri har noen statsråd anklaget noen regi-ondirektør for brudd på styringssignalene når de har fått sparken. Det som uansett er klart, er at den lange linjen med statlig eier-skap basert på profi ttmaksimering og bruk av utbytte til offentlige oppgaver, står fast: Utbyttekravet foreslås til og med hevet til 75 prosent. Bedrifter som vil redusere virksom-heten, eller legge ned, får en varslingsplikt til fylkeskommunen – senere til regionene. Dette skal gjøre det mulig for politikerne å la andre ta støtet først – ikke dem selv, som i Union-saken – ved å henvise til en lovpå-lagt prosess som må gå sin gang. Dermed regner de kanskje med at de får bedre tid til å posisjonere sine politiske utspill i forhold til meningsmålinger og valg i hvert enkelt tilfelle.

Om det kan være en viss mulighet for at styringsbrevene ender opp som skuebrød, med runde formuleringer og duftende ønsker – men ikke ment å bli fortært – blir i hvert fall ikke det tilfellet med lederlønnin-ger, opsjoner og bonuser. Dette kan vise seg å være det viktigste, politiske grepet, regje-ringen gjør i forhold til å sanke stemmer og vinne valg: Syv av ti nordmenn vil nettopp at staten tar grep for å tyne bedriftsledernes på

pengene, viser en meningsmåling Opinion har gjort for LO. Det er her valg skal vin-nes. Økonomisk betyr det knapt noe, men symbolsk. Mens statsbedriftene skal tjene inn stadig nye milliarder, skal den politiske arenaen settes – etter partisekretær Martin Kolbergs teser – på enkle og jordnære saker som folk kan forholde seg uten vanskelige ord og tallmanøvre: Lederlønningene.

De kronene statsbedriftene symbolsk må bruke for å tilfredsstille staten, kommer ikke i nærheten av hva den samme staten kre-ver dem for av overskudd. Hva regjeringen

FOT

O: B

JØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

/SC

AN

PIX

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 9

Stadig fl ere frykter at norsk økonomi er på vei mot stupet, men de engste-lige kan trøste seg med at mulighe-

tene for å styre unna er relativt store. Dan-skene, for eksempel, har det mye verre.

Det er fascinerende å høre sentralbank-sjef Svein Gjedrem beskrive fi nstyringen av norsk økonomi. Neste år skal renten fortsatt bidra til litt mer produksjonspress enn vi har kapasitet til, slik at kostnader og priser går litt opp, noe som igjen fører til at det blir litt mindre produksjonspress og at økonomien fortsetter å være god, men i litt bedre balanse. For å sikre fi nstyringen bruker man også bare «litt» renteheving av gangen.

Gjedrem er forsiktig, presis og knapp – noe som bidrar til inntrykket av at han har full kontroll. Det vet selvfølgelig både han og vi at han ikke har. Det kan komme overraskelser både innenfra og utenfra, og det vil bare i ettertid være mulig å si hva man skulle ha gjort. Det er også verdt å merke seg at sentralbankens rentepoli-tikk nå møter sterkere kritikk fra mange fagøkonomer enn på svært lenge. Sann-synligheten for at Norges Bank nå er for forsiktig med rentehevingene er større enn på lenge.

Dersom man hever blikket, er likevel diskusjonen og tvilen om rentepolitikken befriende. Tross alt har sentralbanken muligheter til å ta kritikken innover seg allerede om en drøy måned. I Danmark, for eksempel, er det ingen uavhengig sentralbank som kan fi nstyre. Pengepoli-tikken styres i realiteten av den europeiske sentralbanken og den tar i liten grad hen-syn til at presset i dansk økonomi er like sterkt som i den norske økonomien.

De «vise menn» i Danmark, som er navnet på medlemmene i et uavhengig økonomisk råd, kom derfor bare med anbefalinger om en strammere fi nanspo-litikk, da de for kort tid siden la frem sin halvårige rapport om tilstanden i dansk økonomi. De var meget bekymret fordi de mener at Regjeringen i sitt budsjett for neste år legger opp til å gi enda mer gass, mens den burde ha bremset.

Den danske rapporten, slik den er refe-rert i weekendavisen, er interessant lesing fordi den minner oss om at vi her i landet faktisk har bedre muligheter for å styre økonomien enn svært mange andre. Og i dagens situasjon er ikke poenget at vi har mer penger enn de andre. Nei, det viktige nå er at vi har fl ertallsregjering, og at vi har en uavhengig pengepolitikk.

På mange måter er det udemokratisk, og politisk galt, at vi her i landet har over-latt så mye av økonomistyringen til Norges Bank. I år er renten til sammen økt med 1,25 prosent, og det tilsvarer en inndrag-ning av kjøpekraft på tolv milliarder kro-ner (litt mindre i realiteten fordi bankene ikke har økt renten like mye som Norges Bank). Husholdninger med relativt høye lån og lønn fra bransjer der lønnsvek-sten er lav, har ikke hatt det økonomiske gullåret som fl ertallet har hatt. Og hvem er i slike husholdninger? Jo, den gruppen mennesker som kunne trenge et håndslag fra fellesskapet. Rentepolitikken er og blir usosial, og politikerne sniker seg unna ansvaret for at det er slik.

Sett fra et overordnet styringsperspek-

tiv, er det imidlertid ingen tvil om at den uavhengige rentestyringen er en velsig-nelse for oss. Vi trenger ikke å vente på et statsbudsjett – eller revideringen av det – for å gi mer eller mindre gass til økono-mien. Aller viktigst er det at to styrings-motorer er mye bedre enn en. Da kan den ene svikte.

Spørsmålet er nemlig om politikerne har sviktet sin oppgave som regulatorer av økonomien. Høyre mener det. I sitt alternative statsbudsjett foreslår Høyre å bruke mindre penger for å redusere pres-set i økonomien.

Isolert sett har Høyre rett. Sannsyn-ligvis er Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen enig med Erna Solberg og Jan Tore Sanner. Statsministeren og fi nans-ministeren forsøkte å presse igjennom et statsbudsjett med mange milliarders trangere ramme enn det som ble resul-tatet. De møtte så stor motstand både fra sine egne statsråder, stortingsgrupper og fra fagbevegelsen at de lot seg presse.

Det hjalp ikke å ha fl ertallet bak seg i Stortinget, når presset ble stort nok. Likevel er det bare å titte til Danmark for å se hvordan fl ertallsregjeringen tross alt er et gode. I vårt sørlige naboland tvang Regjeringens støtteparti (Dansk Folke-parti) igjennom ekstrabevilgninger på tre milliarder kroner til de eldre og syke. Den danske regjeringen måtte snekre sammen et budsjettopplegg i forhandlinger på Fol-ketinget, og da ble det gitt mer gass enn det skulle ha vært gitt. Akkurat slik det var i Norge helt frem til valget i fjor.

Det aller viktigste med fl ertallsregje-ringen er ikke hva den gjør i de ganske udra-matiske budsjettbe-handlingene, men hva den har mulig-het til å gjøre dersom alarmlampene virkelig begynner å blinke. Da vil Stoltenberg kunne være langt mer effektiv og slagkraftig enn sin kollega i sør – Anders Fogh Ras-mussen.

Vi er heldige.

Heldige NorgePOLITISK ANALYSE

Av Aslak Bondeaslakbonde@

politiskanalyse.no

FOT

O: S

TIA

N L

YS

BE

RG

SO

LU

M /

SC

AN

PIX

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no

tilbake jobben sin ved sykehuset, noe han vurdere å anke for, skriver avisen.

Advares mot kongevennskap

TROND GISKES kritiseres for å ha nære bånd til konge-familien.

Flere sentrale Ap-folk skal være kritisk til at kulturminister Giske har nære bånd til kongefamilien, blant annet som fadder til Maud Angelica Behn, som er nummer fem i arvefølgen til den norske tronen. – Jeg har pratet med Trond om det. Jeg har sagt til ham at det ikke er det lureste han kan gjøre, å pleie så nær kontakt med det kongelige miljøet, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen til VG. Også Gerd-Liv Valla skal være kritisk til det nære båndet mellom Giske og kongefamilien. Olav Gunnar Ballo (SV) påpeker at det vil være problematisk dersom Giske som statsråd skulle utrede kongehusets stilling.

– I forhold til statskirkesaken, som ligger hos Giske, tangerer man et område som har tilknytning til kongefamilien. Den øver-ste lederen av statskirken er jo Kongen, sier

u

Ballo. Giske selv sier at han ikke har noen planer om å bryte kontakten med Ari Behn og prinsesse Märtha Louise.

– For det første er ikke Ari kongelig, men en forfatter jeg har kjent siden han var lagerarbeider. For det andre dropper jeg ikke venner på bakgrunn av hvem de gifter seg med, sier Giske til VG.

Spøker for sekstimersdagen

DET ER usikkert om Bergen vil gjen-nomføre forsøk med sekstimersdag i hjem-metjenesten fra nyttår, etter som det bare er statlige virksomheter som får statsstøtte til slike prosjekter. Helsebyråd i Bergen, Trude Drevland sier til Klassekampen at det var et vilkår for å starte forsøkene at staten bidro økonomisk. Hun har bedt representanter for Ap og SV i Bergen om å bli med på et møte med fornyingsminis-ter Heidi Grande Røys, men de har takket nei, skriver Klassekampen. Gruppeleder for SV i Bergen bystyre, Oddny Miljeteig, mener kommunen må fi nansiere forsøket selv. – Å få det til å se ut som om dette er statens feil, er ren tåkeleggelse. Kom-munen har fått penger, og Bergen har fått ekstra skatteinntekter, dette har Bergen råd til, sier hun til Klassekampen. Den kom-munale hjemmetjenesten i Bergen har opp mot 140 ansatte, en relativt høy gjennom-snittsalder og et høyt sykefravær, skriver Klassekampen.

u

trekker inn av lønn, bonus og opsjoner fra lederne har også bare symbolsk betydning i forhold til de ressurser den norske staten trenger, slik den er organisert. Det er fort-satt velgernes skattepenger som er det mest interessante. Her har ikke regjeringen kom-met med noen melding, utover at fra neste år skal skattene økes til 2004-nivå. Velferds-meldingen i høst gikk ut på at velgerne må belage seg på å bli vurdert på en arbeidsrest i fremtiden, der trygdeordninger står klare i dag. Pensjonsforliket vil innebære at de også må jobbe lenger for å oppnå full pen-

sjon. Regionmeldingene utover nå vil si noe om rammebetingelsene for bosetting og næringsvirksomhet. Det er her grepene strammes. Det er på dette området Ap, SV og Sps har vist hva slags realpolitikk de har dannet regjering for å gjennomføre. Eier-skapsmeldingen blir bare en pastisj i en slik sammenligning.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

FOT

O: T

ER

JE

BE

ND

IKS

BY

/SC

AN

PIX

Fra de dype skoger ble Dag Terje Andersen (Ap) Fra de dype skoger ble Dag Terje Andersen (Ap) hentet inn for å hugge til en omforent melding om et hentet inn for å hugge til en omforent melding om et aktivt, statlig eierskap – og leverte en politisk pastisj.aktivt, statlig eierskap – og leverte en politisk pastisj.

10 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Kurs fra Arbeidsmiljøsenteret Grunnopplæring i arbeidsmiljøKurset gir en grundig innføring i hva helse, miljø og sikkerhetsarbeid innebærer for virksomheten og den enkelte arbeidstaker. Arbeidsmiljølovenog Hovedavtalen danner grunnlag for kursets innhold. Kurset tilfredsstiller lovens krav tilopplæring for ledere, AMU-medlemmer og ver-neombud. Målet er at kurset skal føre til økt mil-jøaktivitet og utvikling i virksomheten.Kurset arrangeres jevnlig over hele landet

Arbeidsmiljøopplæring for arbeidsgiverArbeidsmiljøloven krever at alle bedrifters øver-ste leder gjennomfører opplæring i helse-,miljø-og sikkerhetsarbeid.Innhold: Hva er HMS? • Hvilke krav stilles til deg som toppleder? • Hvilke andre aktører finnes? •Systematisk HMS-arbeid. • Tilrettelegging og psykososialt arbeidsmiljø.Oslo 27. februar, 02. mai og 07. juni

Trondheim 20 marsTrondheim 20. mars • Bergen 12 aprilBergen 12. april

Arbeid i arbeidsmiljøutvalgKurset gir deltakeren innsikt i viktige forutsetnin-ger for å gjøre AMU til et effektivt samarbeids-organ. Det handler om; mål for arbeid i AMU,rutiner, dokumentasjon og tilbakemeldinger som AMU trenger for å fungere godt. Du trenger også å vite når AMU er rådgivende og når det kan fatte vedtak. Læringsform; dialogforelesning, aktivtbruk av deltakernes erfaringer og praktisk sam-arbeidstrening på å møte i AMU.Bergen 19. – 20. mars • Oslo 24. – 25. mai

Hvordan skape et godt psykososialt arbeidsmiljøVi inviterer til et praktisk kurs som tar utgangs-punkt i kjente og vanlige problemer på jobben.Vi vil konsentrere oss om å gjøre det psykoso-siale og organisatoriske arbeidsmiljøet bedreved å vise enkle grep og nyttig teori som har gitt resultater. Deltakerne vil lære enkle verktøy og få faglig ballast for å kunne utvikle miljøet sitt.Oslo 12. – 13. april • Bergen 14. – 15. mai

LØFT – en løsningsfokusert tilnærmingLØFT er et praktisk alternativ til det tradisjo-nelle organisasjons- og utviklingsarbeidet. Hovedprinsippet i LØFT-metodikken er å ha oppmerksomheten rettet mot løsninger fram-for å grave seg ned i problemene. Vi fokuser på ønsket framtid og gode unntak når situasjonen er vanskelig. Arbeidsmåten skaper god stemning og tro på at forandring er mulig.

LØFT-kurset gir deltakerne en grunnleggen-de tenkemåte og enkle verktøy som egner seg tilproblemløsninger, konflikthåndtering, endrings-prosesser, lagbygging og oppfølgingsarbeid et-ter kartlegging av arbeidsmiljøet. Målet er å få fram ressursene i hver enkelt medarbeider, og ihver enkelt avdeling. Oslo 26. – 27. april • Trondheim 30.– 31. mai

www.arbeidsmiljo.no815 59 750 • kurs@arbeidsmiljo.no

– In 1995 The Complexity and Management Centre was established at The BusinessSchool of The University of Hertfordshire, directed by Prof. Ralph Stacey. People connected to the international CMC network have taken part in the research and alsoworked professionally and conducted projects in major organizations in Norway andother countries.

The Conference will provide an opportunity for managers, consultants, researchersand others practitioners interested in complexity and emergence in organizations tobe informed about some of the innovative work that has taken place over the lastyears and to discuss their experience and ideas with one another.

At the conference, participants are invited to take part in conversations on themesintroduced by managers, consultants and researchers in organisations. In doing this,participants are invited to focus on themes such as complexity, leadership, power and change, in particular addressing the overall conference question:

What does it mean to work differently?

Quality Hotel Leangkollen in Oslo (Asker), Norway May 10 –12

Conference programme and fur ther information: www.cmcnorway.no

CMCComplexity & Management Centre

Norway

Complexity, Leadership, Power and Change

CMC Conference Norway 2007

Byrå

Com

mer

s–06

The Complexity and Management Centre, Norwayin collaboration with

The Complexity and Management Centre, University of HertfordshireAn International Conference on:

The CMC Conference Norway 2007 is sponsored by: Statoil, The Royal Norwegian Air Force and Velle Utvikling

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 11

FOT

O: F

INN

LIV & LEDELSE

NYE FORRETNINGSMODELLER:

Finn nye businessmuligheterFinn har lagt både konas pels og sønnens trommesett ut for salg på fi nn.no, den nettbaserte annonseformidlingstjenesten til Schibsted. Den relativt nye tjenesten tjener i år mer penger enn Aftenpostens papiravis, og er et godt eksempel på hvordan nye forretningsmodeller åpner for nye forretningsmuligheter.

LEDERSPEILET:Svein Olaf Olsen, Master Ferries:

Helt sjefhele tiden Side 22

Bla om!

12 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

LEDERE som forstyrrer, frustrerer og lager konfl ikter er viktig for en bedrift.

– Vi trenger de brennende hjerter, som nok kan vekke frustra-sjon og forstyrre den behagelige, konfl iktløse overfl ateharmonien, men det er de som brenner for noe og som ikke er redde for å vise det, som er bedriftens viktig-ste ressurs, hevder BI-forsker Kjell

B. Hjertø.Professoren har tatt doktor-

grad i konfl ikter i arbeidsgrupper, og mener det er dumt av norske ledere å legge lokk på følelsene.

– Følelser er ikke noe man skal unngå, heller ikke i konfl ikter. Det er det emosjonelle engasjementet som driver fram ofte nødvendige endringer i arbeidet og prioriterin-gene i gruppen, fremholder han.

Bra med bråkete sjefer Flere må ta ansvarGÖRAN HOLLSTEN, som jobber med å trene ledere og grupper, mener at sjefen i for stor grad settes i sentrum.

Hvis fl ere i stedet tok ansvar for seg selv, ville grupper utvikle seg raskere og mer positivt. Og de ville prestere mer, argumente-rer han.

Det legges alt for stor vekt på hvordan sjefen skal være, oppføre seg og hvordan han eller hun skal hjelpe andre. Resultatet kan bli at folk har sterke meninger om hvor-dan alt bør være, uten at de synes de selv bør forandre noe, sier Hollsten til Computer Sweden.

Han mener at man som sjef har ansvar for å gå foran med et godt eksempel.

Kilder: www.ledarna.se / Computer Sweden

Forstyrrende sjefer Forstyrrende sjefer har sin verdi.har sin verdi.

Hva driver bedriften din med? Produksjon, problem-løsing eller formidling? Har dere vurdert om det ligger strategiske muligheter i de forretningsmodellene verdi-nettverk og verdiverksted?

AV ANITA MYKLEMYR

am@ukeavisen.no

Michael Porters verdikjedemodell er ikke lenger «enerådende» i stra-tegifaget, og magasinet Fortune konstaterte nylig at mange bedrifter nå skifter forretningsmodell så ofte som hvert tredje år. Her hjemme har BI-professorene Øystein Fjeld-stad og Charles Stabell, forsket seg frem til to nye forretningsmodeller som supplerer verdikjedemodellen: verdiverkstedet og verdinettverket. Til forskjell verdikjedemodellen, tar disse modellene ikke utgangspunkt i produksjonsbedrifter hvor samme typen produksjon gjentar seg dag etter dag. Modellene er designet for de «nye» bransjene: Verdiverk-stedet for organisasjoner som lever av å løse kunders problemer. Verdi-nettverket for organisasjoner som kobler mennesker sammen og deri-gjennom formidler samhandling. (Se illustrasjon)

De nye modellene innebærer imidlertid ikke at Porter er passé, mener Øystein Fjeldstad.

Vekslende kundebehov– Strategi handler om å forstå hvor-dan verdiskapingen foregår i ulike virksomheter, sier BI-professoren til Ukeavisen Ledelse. Ideen er med andre ord at pizzaprodu-senten, sykehuset og telekommuni-kasjonsbedriften skal styres etter ulike forretnings-modeller.

Fjeldstad forteller at han for alvor oppdaget behovet for nye for-retningsmodeller da han for noen år tilbake jobbet med omstilling og lederutvikling i IBM.

Her traff han erfarne ledere som hadde ansvar for mange og store kunderelasjoner. De hadde behov for modeller som raskt kunne gi dem overblikk over de strategiske utfordringene. Til forskjell fra en fabrikk med samlebåndsproduk-sjon, var det viktigste kundenes

vekslende behov. – Det var helt tydelig at verdi-

kjedemodellen kom til kort. Den forklarte ikke denne typen verdi-skaping.

Fleksible innsatsfaktorerPorters tradisjonelle verdikjedemo-dell (se illustrasjon) tar utgangs-punkt i produksjonsbedrifter hvor innsatsfaktorer tas inn, omformes og selges, i en sekvensiell prosess. I denne forretningsmodellen er teknisk utvikling, logistikk, loka-lisering, koordinering og graden av outsourcing viktige strategiske spørsmål.

I organisasjoner som lever av å løse problemer for folk, som syke-hus, konsulenter og bygg og anlegg, vil imidlertid problemene og inn-satsfaktorene som skal brukes, variere fra sak til sak. I problem-løsningsfasen er det også viktig at man kan prøve seg frem, og veksle frem og tilbake mellom ulike akti-viteter. Dette er det Fjeldstad og Stabell kaller verdiverksteder (se illustrasjon).

– Verdiverksteder er basert på intensiv teknologi og situasjonsbe-tinget mobilisering av ressurser. I slike organisasjoner fi nner de først ut hva problemet er, deretter hvilke ressurser de trenger. Logistikken vil være der, men den er ikke en primæraktivitet på samme måte som i en fabrikk. Hovedutfordrin-gen her vil være å stille riktig diag-nose, samt å vurdere og å teste ulike måter å løse problemet på, forklarer Fjeldstad.

Renommé som verdidriver– På et sykehus vil standard hofteo-perasjoner kunne organiseres etter verdikjedemodellen, men ved mer kom-plekse sykdomstilfel-ler, kan man med for-del tenke annerledes. I stedet for å sende pasienten rundt fra stasjon til stasjon på sykehuset, kan res-sursene mobiliseres rundt pasienten. Den ene legen vil i slike til-feller være avhengig av hva den andre gjør. Dermed er det en fordel å samle ressursene, argu-menterer han.

I verdiverkstedet vil renommé og relasjoner være viktige verdidrivere. Kunden velger en leverandør nett-opp fordi han kan og vet noe som kunden ikke vet og kan, og ofte blir

kunden henvist hit av andre men-nesker.

Strategiske utvikling skjer gjen-nom de prosjektene organisasjonen tar på seg og de menneskene de rekrutterer. Her er man avhengig av dyktige mennesker som skaper resultater i krevende prosjekter, og vellykket gjennomføring vil i neste omgang danne grunnlag for læring, men også for rekruttering av de beste på fagfeltet.

Påvirker økonomistyringØystein Fjeldstad mener det er vik-tig at organisasjoner og ledere blir seg bevisst hvordan verdiskaping kan skje mest effektivt til høyest kvalitet. Hva er strategisk viktig? Hvordan forstår organisasjonen seg selv? Er den en verdikjede, et

verdiverksted eller et verdinettverk?

Ligger det uut-forskede muligheter i noen av modellene?

Svaret kan få store konsekvenser for orga-nisasjonen. Innføring av problemløsnings-modellen, verdiverk-stedet, vil eksempel-vis kreve noe annet av et sykehus enn det

standard operasjoner etter verdikje-demodellen gjør. Velger man verdi-verkstedet, kan det imidlertid endre alt fra måten man bygger sykehus på, til arbeidsorganisering og øko-nomistyring.

– Sammensatte diagnoser kre-ver ulike behandlingsformer som

det ofte vil være usikre effekter av, og ulike ressurser kobles inn fra tilfelle til tilfelle. Dermed må man også fi nne hensiktsmessige måter å budsjettere og regnskapsføre akti-vitetene på, sier Fjeldstad.

I en slik modell kan det for eksempel være mer informativt at leger og sykepleiere fører timeregn-skap enn at kostnadene skal høre de ulike avdelingene til.

Kobler kunderNy it-teknologi har også beredt grunnen for en tredje forretnings-modell: Verdinettverket.

Dette er en modell for bedrifter som gjør kunders samhandling mulig, heriblant telebedrifter, en rekke internettselskaper, arbeids-formidling, medier og alle aktivi-teter i tilknytning til fi nansielle instrumenter.

Primæraktivitetene i denne modellen er markedsføring, kon-traktstyring, service, vedlikehold og videreutvikling av infrastruktur, og alle aktivitetene foregår samtidig.

– Organisasjonene gjør kunders nettverk mulige ved å fl ytte på bits og bytes, aktiviteter og informasjon. De kobler kunder som ønsker rela-sjoner, og gjør det mulig for kun-dene å utveksle noe. De knytter samfunnet tettere sammen. Krym-per verden, sier Fjeldstad, og trek-ker frem Finn.no som et eksempel på et typisk verdinettverk.

Finn.no formidler kontakt mel-lom kjøpere og selgere, arbeidsgivere og arbeidssøkere i nettselskap som er blitt løftet ut av avisen og verdi-verkstedet Aftenposten. Et annet sel-skap som dyrker verdinettverket, er Nokia, som markedsfører seg med slagordet «Connecting people».

«De knytter sam funnet tettere sammen. Krymper verden.»

Internasjonal oppmerksomhet

Strategic Management Journal, et ledende strategi-tidsskrift, publiserte i 1998 artikkelen «Confi guring value for competitive advantage: on chains, shops, and networks» av Øystein Fjeldstad og Charles Stabell. Telenor, som fi nansierer mye av den norske forskningen, bruker verdinett-verksmodellen. Fjeldstad inne-har Telenors gaveprofessorat i internasjonal strategi og ledelse. Accenture, Computer Science Corporation og OECD har også tatt i bruk/vist inter-esse for bruk av modellen.

■

Fakta

Nye, strategiske forretningsmodeller: Løser problemer,

Verdikjeden: Lage produkterFabrikk-prinsippet: Verdier skapes ved at innsatsfaktorer omformes og produkter produseres i en gitt rekkefølge. Viktige verdidrivere: Optimalisering, koordinering.

Verdiverkstedet: Løse problemerKundens problemer er forskjellige fra gang til gang, og løses på ulike måter. Aktivitetene skjer ikke nødvendigvis i en gitt rekkefølge. Viktige verdidrivere: Renommé og relasjoner.

Øystein Fjeldstad

Inngående logistikk

ProduksjonUtgående logistikk

Salg og markedsføring

Service

Utprøving Behandling

Valg

Problemer og overtalelse

Diagnose

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 13

Bygget på relasjoner– Hvilken praktisk nytte har bedrifter av disse forretningsmodellene?

– Mange organisasjoner vil kunne fi nne strategiske mulighe-ter i andre modeller enn den de bruker per i dag. I IBM har det skjedd noe interessant. Fra å være i hovedsak produsent og distributør, lever de nå stort sett av service og råd givende virksomhet.

I de ulike modellene er imidler-tid ulike faktorer kritiske for hvor-vidt man lykkes eller ikke.

I verdinettverk er volum kritisk, og i verdinettverk kan man gå så langt at man gir bort tjenester i starten. Teleselskapene ga eksem-pelvis bort bildemeldinger i begyn-nelsen, for så å skru opp prisen når kundene var blitt kjent med – og avhengige av – muligheten.

– Den første kunden har ingen verdi. Tjenesten har verdi først når det er mange i kundens nettverk som bruker og kjenner tjenesten, sier Fjeldstad, som forteller at vik-tige drivere av verdi i denne model-len er størrelse og sammensetning av kundemassen.

– Hvordan bygger man opp slike nettverk?

– Verdinettverk betjener nett-

verksstrukturer bygget opp rundt relasjoner. Nettverkseffekten ligger i at jo fl ere andre bruker den tje-nesten jeg bruker, jo bedre er det. Bedriften er avhengig av at kunder ønsker å samhandle med andre, vil ikke kunden det, leverer ikke bedriften noe som har egenverdi.

Når det gjelder hvilke mennes-ker som er drivere i slike nettverk og hvilke mekanismer som gjelder

når nettverk skal spinnes rundt nye produkter, må det forskes mer. Det som er sikkert, er imidlertid at det tar tid å bygge nettverk, og at starten kan være tøff for bedrifter som prø-ver seg på denne modellen. Man må være forberedt på at det kan ta tid før investeringer gir avkastning.

Gratis versus betalingEt eksempel på et verdinettverk, er Skype, som kobler mennesker sammen gjennom å levere gratis telefoni over Internett til alle som laster ned en bestemt program-vare.

– Hvordan tjener Skype penger når tjenesten er gratis?

– De tjener penger på tilleggs-tjenester, som å ringe fra Skype til telefoner. Poenget med denne for-retningsmodellen, er at du først må få opp en kritisk mengde brukere, deretter kan du utvide repertoaret. Skype har først spredd en enkel tjeneste, og deretter begynt å tilby ulike tilleggstjenester. En annen mulighet en del verdinettverk bru-ker, er at kundene betaler for opp-gradering av programvare.

For at Windows skal være verdi-fullt, må mange ha programvaren, slik at informasjon kan utveksles. Når produktet er blitt så utbredt at ingen klarer seg uten, har du også bygget opp et nettverk av kunder som er villig til å betale for opp-graderingene. En tredje variant er teleselskaper som tilbyr gratis Internett, mot at kundene betaler for tellerskritt i selskapets telenett, slik Telenor har gjort det med Fri-surf.

– Nye perspektiver– Hva er den vanligste feilen ledere gjør når de arbeider med model-lene?

– Man må være villig til å starte på null, og utfordre grunnleggende antagelser i forretningsdriften: Er det slik at man egentlig driver med problemløsing eller formidling, men likevel bruker verdikjedemo-dellen? Hvilke modeller er strate-gisk riktige for å oppnå best mulig lønnsomhet og organisering?

Filosofen Abraham Kaplan uttalte at hvis det eneste verktøyet du har er en hammer, vil du se spiker overalt. Øystein Fjeldstad mener det samme gjelder for for-retningsmodeller. Har du bare én modell, er det fristende å presse alt inn i denne modellen.

– Nye modeller åpner for nye perspektiver på forretningsdrift.

LIV & LEDELSE

Hvis du ikke får prestasjonslønn har Fortune fl ere tips på lager:

Ifølge det amerikanske magasinet handler det ikke minst om å gjøre seg mer synlig, og om at man begynner i tide. David Lorenzo, partner i Gallup Organization, sier til Fortune at man bør begynne å foreta seg konkrete ting seks til tolv måneder før man ber om lønnsforhøyelse.

Hjelp andre mennesker til å utnytte potensialet sitt på jobben, foreslår partneren. Hans tese er for øvrig at hvis du hjelper mennesker like over deg i

systemet på en måte som gjør at de når målene sine, samtidig som de kommer i et godt lys over-for sin egen sjef, så vil de ønske å belønne deg.

Han anbefaler videre at man tar tak i proble-mer og løser dem. Hvis du viser at du kan ta initiativ, blir det klarere for folk rundt deg at du er verdifull.

– Start opp noe, råder Lorenzo. Å få et prosjekt opp og stå, handler først og fremst om å få dyttet det i gang. Klarer du det, blir du en person man henvender seg til.

Egeninnsats for høyere lønn

Sjefen settes i for stor Sjefen settes i for stor grad i sentrum.grad i sentrum.

Få lønn som fortjent.Få lønn som fortjent.

formidler samhandling Verdinettverket: Formidle samhandlingVerdier skapes gjennom å koble kunder sammen gjennom kontrakter og infrastruktur, slik at de kan utveksle varer, informasjon eller kapital. Viktige verdidrivere: Størrelse og sammensetningen av kundemassen.

Markedsføring og kontraktsstyring

Tilretteleggelse av service

Vedlikehold og videreutvikling av infrastruktur

14 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Nå skal positiviteten på arbeidsplassen settes i system.AV WANDA KRISTIANSEN

wanda@ukeavisen.no

Gjør den slitne frasen «Tenk positivt!» deg heller kvalm enn positiv? Herodes Falsk og en tid-ligere Statoil-direktør mener å ha funnet kuren. De skal sette posi-tiviteten blant dine medarbeidere i system, med konseptet «positive prestasjonskulturer.» Dette inne-bærer prestasjonsfremmende og trivselsfremmende prosesser i en bedrift, og kan høres ut som enda et mistenkelig stunt fra «tenk positivt»-tyranniet.

Utviklet i StatoilMen ikke ifølge mannen bak ideen, Egil-Arne Skaun Knutsen, som har vært markedsdirektør i Statoil og som nå er seniorkon-sulent i bedriftshelsetjenesten Hjelp24. Han har utviklet og prøvd ut ideen i seks år i leder-gruppen i Statoil, og Knutsen har tatt hovedfaget i psykologi på kon-septet sitt.

– Frasen «tenk positivt» er tam og sliten. Æsj, får man den i fl eisen vil man heller spy og trøtte medarbeidere blir bare enda mer grinete. Man må mer systema-tisk til verks, og fylle den med innhold, sier Knutsen. Han har nå teamet opp med entertainer Herodes Falsk for å misjonere om konseptet, som skal vise gode resultater.

– Egentlig er det å tenke posi-tivt djevelsk umulig. Mitt system skal ikke lage et positivt tyranni, men balansere både de positive og negative følelsene i en bedrift, sier konsulenten, og påpeker ver-dien av «konstruktiv kranglig og klaging» på arbeidsplassen.

Falsk med nerveMan må tillate medarbeidere å være menneskelige, og ikke for-trenge negative følelser.

– Herodes Falsk holder fore-drag om hvilke muligheter som ligger i å tenke positivt, men det er en råhet og «nerve» som overbeviser i stedet for at man blir kynisk av å høre på, bedyrer Knutsen.

Prosessen innebærer en dril-ling og systematisering som skal

få de ansattes adferd til å trekke i samme retning, og den tar rundt tre til seks måneder og gjennom-føre, sier han.

Nå prøves kon-septet ut i blant annet Posten, Hjelp 24, på Fox Grøn-land politistasjon.

Når oppleves trivsel?Utgangspunktet for konseptet var amerikansk fors-kning som viste at man presterer best på jobben når man opplever posi-tive følelser, da har man vidsyn og evner bedre å løse konkrete

problemstillinger. Knutsen byg-get videre på dette ved å fi nne ut akkurat når og i hvilke situa-

sjoner man opplever gode følelser på jobben. Han fant at dette skjer i situa-sjoner når man opplever gode relasjo-ner, samhold, samspill og tilhørighet; når man er motivert, som skjer i situa-sjoner med

variasjon og selvbestemmelse; og når man opplever å prestere og

får positive tilbakemeldinger. På bakgrunn av dette utviklet

Knutsen et system kalt «Lorg», hvor L står for lønnsomme kun-der, O står for orden innenfor IT og HMS-strategier og interne rutiner, R står for riktig logistikk og G står for gjennomførings-glede.

Alle får egen plan– «Lorg» er en strategiprosess i bedriften. Man lager et program på bakgrunn av kvantitative og kvalitative analyser, som avdek-ker hva som er en bedrifts stra-tegiske hovedutfordringer. Ut fra disse opplysningene lages et tiltaksprogram og et overordnet strategidokument for hele bedrif-ten på maks åtte sider, som er

tabloid og lettfattelig i formen, sier konsulenten.

Ledergruppen i bedriften kom-mer så frem til et huskeord som summerer strategiplanen. På den måten skal strategien bli lettere å kommunisere ut i bedriften slik at alle forstår hva den går ut på, sier Knutsen.

Alle ansatte får hver sin indi-viduelt tilpassede strategiplan, fra lederne, mellomledere og de øvrige medarbeiderne. Planen med personlige mål blir fulgt opp i medarbeidersamtaler, og når man mål skal det synliggjøres.

– Slik setter man i gang en positiv og selvforsterkende pro-sess som skaper trivsel og øker prestasjonene. Å tenke positivt blir materialisert, sier Knutsen.

LIV & LEDELSE

«Tenk positivt»-tyrannene

Egil-Arne Skaun Knutsen (t.h.) og Herodes Falsk er de positive kreftene bak konseptet «positive prestasjonskulturer». Dette er ikke nok et mistenkelig stunt fra «tenk positivt»-tyranniet, ifølge karene selv.

FOTO: WANDA KRISTIANSEN

«Mitt system skal ikke lage et positivt tyranni, men balansere både de positive og negative følelsene i en bedrift.»

LIV & LEDELSE

JOHN FREDRIKSEN er inne på riking-lista i Storbritannia.The Sunday Times har laget en liste over de aller rikeste bri-

tene. På den lista er John Fredriksen – nå kypriot – med, fordi han bor i London. Med en formue som Sunday Times estime-rer til 33,6 milliarder kroner er Fredriksen på tiendeplass, ikke langt bak Sir Richard Bransons 36 milliarder, skriver E24.

Øverst på lista er stålmagnaten Lakshmi Mittal, hvis formue anslås til 158,6 milliarder kroner. På andreplass er den russiske Chelsea-eieren Roman Abramovich, som med 129,7 milliarder heller ikke bør ha problemer med å få endene til å møtes.

Tiende rikeste brite– Lad opp på sofaenGlem jogging og trening. Ligg på sofaen og stirr i taket om du er utbrent, deprimert eller sliten, mener psykolog.

Psykolog John Petter Fagerhaug har holdt fl ere kurs om utbrenthet og har lenge behandlet pasi-enter for stress. Han hevder at trening ofte kan forverre helsesituasjonen til folk som sliter med psykiske lidelser, helt på tvers av det som er det rådende synet i mange kretser.

– Jeg blir irritert over det overdrevne fokuset på trening. Klientene mine får et helvete fordi de følger

et enøyd forskningsmiljø og det rådende samfunns-synet om at trening er roten til alt godt, sier Fager-haug til Dagsavisen.

Psykologen understreker at hvorvidt trening hjelper er individuelt.

Petter Fagerhaug mener trening er overvurdert.Petter Fagerhaug mener trening er overvurdert.

Alle p

riser er inkl. MVA

. Vi tar forb

ehold om

feil og prisend

ringer.

www.fotovideo.no

Mer kunnskap. Bedre bilder.

Nikon D200• 10,2 megapiksler• 5 bilder i sekundet• Kamerahus av magnesiumlegering

hus12.999,-

Varenr: 108854

Canon EOS 350D• 8 megapiksler • 3 bilder/sek• Canon 18-55mm

Varenr: 106116

5.995,-

4.995,-

Pentax K110D• 6,1 megapiksler• 2,5” LCD-skjerm• Pentax 18-55mm

Varenr: 112111

Canon EOS 30D • 8,2 megapiksler • 5 bilder/sek • 2,5” LCD

Varenr: 110005

9.985,-hus

Nikon D40• Lett og kompakt speilrefleks• 6,1 megapiksler • Med Nikon 18-55mm objektiv

Varenr: 112088

5.995,-

Ved kjøp av dette produkt vil du kunne

søke om å få tilbake 1200 kroner direkte fra Canon.

Spør oss i butikken.

CashBack

Canon EOS 400D • 10,1 megapiksler • Canon 18-55mm • Inkl. Canon ryggsekk

Varenr: 1124116.995,-

kit

Canon Powershot S3 iS• 6 megapiksler• 12x optisk zoom med Optisk bildestabilisator• LCD med variabel vinkel

3.675,-Varenr: 110140

Samsung Digimax NV10 • Kompakt og innovativ • 10 megapiksler• 2,5” skjerm

Varenr: 111596

3.495,-

Canon HV 10E • HDV 1080i med ekte 1920 x 1080 oppløsning• optimalisert for 16:9-opptak

Varenr: 111160

10.490,- 1.999,-

Canon MV890 • 22x optisk zoom• 2,7”LCD bredskjerm • 16:9-og 4:3-format

Varenr: 111761

Nyhet

kit

Nyhet

kit

fra 19.950,-

P ioneer Plasma fra 42 - 50” Alt du leter etter i en high-end Plasma-TV, nå med enda bedre bilde og avanserte justeringsmuligheter. Pioneer har vunnet en rekke priser over hele verden for sine plasma-TV’er. Kom og se vårt store utvalg.

Apple IMac Den nye 24-tommers iMac-maskinen har en krystallklar widescreenskjerm på 24 tommer, Intel Core 2Duo-prosessor og fantastis grafi kkytelse. Bruk kreativiteten din for det den er verdt.

17.490,-JVC 32” DynaPix HD-TV Prisbelønnet LCD TV fra JVC. Stilren TV med skjulte høytalere og meget høy bildekvalitet.

14.990,- fra 5.190,-

Apple MAC miniLiten maskin, stor ytelse. Mac mini – nå opptil 5 ganger raskere.

Canon XEED X600Verdens første projektor med LCOS-teknologiens suverene klarhet og ekte XGA-oppløsning.

29.990,-Varenr: 111252

Varenr: 112020

Varenr: 112021

Årets Julegave!Årets Julegave!

Ny MultiMedia-avdeling

kit

Vi har åpnet MultiMedia-avdeling i Møllergata 8 vis á vis butikken i Møllergata 9 i Oslo. Besøk også våre butikker i Nygaten 9 i Bergen,Munkegata 35 i Trondheim eller på internett - www.fotovideo.no

Ny MultiMedia-avdeling i Oslo

FotoVideo’s Julekalender 2006 - Nye juletilbud hver dag på www.fotovideo.no

fra 399.-

samme pris nett og butikkwww.fotovideo.noFotoVideo Oslo

Møllergata 8 og 9. Tlf: 21 65 98 40Åpningstider: Man-Lør: 10.00-18.00, Søn 14.00-18.00

FotoVideo BergenNygaten 9. Tlf: 55 31 62 15Åpningstider desember: Man - Lør: 09.00-19.00, Søn: 14.00-18.00

FotoVideo TrondheimMunkegata 35. Tlf: 21 65 98 40Åpningstider desember: Man - Lør: 10.00-20.00, Søn: 14.00-19.00

Sandisk Extreme III• Kvalitetsminnekort med minimum 20MB/ sek hastighet• Fra 1GB til 16 GB

16 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

– Dette er en fantastisk jobb! Fredsprisvinneren, fredsprisutdelingen, og alt som følger med arrange-mentene, samt den enorme interessen fra inn- og utland i disse dager er en utrolig opplevelse, sier direktør for Nobels Freds-senter, Bente Erichsen.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeavisen.no

– Fredsprisvinnernes arbeid er jo den viktigste grunnen til at folk jobber her, og jeg er veldig heldig, for jeg har dedikerte, fl otte medar-beidere, sier hun

Erichsen har nettopp sagt adjø til nobelprisvinnere Muhammad Yunus og Grameen Bank, men kan frem til våren vise Linda Næsfeldts portrettutstillingen «For en neve dollar» – skjønt noen fl ere penger til driften av senteret på Brynjulf Bulls plass blir det ikke.

Ingen ekstra kronerDet var to måneder før Nobels Fredspris skulle deles ut i Oslo Rådhus, midt i oktober, at penge-problemene i rådhusets nabolag – Nobels Fredssenter – ble offent-lig kjent gjennom kulturstatsråd Trond Giskes (Ap) utskjelling av direktør Erichsen

og styreleder Geir Lundestad for åpen mikrofon i beste sende-tid. Ikke en krone ekstra skulle komme fra staten til senteret neste år. Direktør Erichsen ble derfor straks lederutfordret på hvordan hun skulle kunne drive senteret videre med eventuelle kutt i både stab og publikumstilbud. Svaret i november var at det ville gå ut over det pedagogiske tilbudet og at sen-teret måtte kutte åtte årsverk.

Administrator i 30 år– Visste du at du ble lederutfordret hos oss?

– Ja, og det var veldig hygge-lig og interessant å bli vurdert av kollegaer. Bentein Baardson karakte-ristikk om at «Hun er veldig kreativ, men det er som administrator hun har sin karriere», likte jeg godt, sier hun. – Jeg har jo holdt på med kul-tur og økonomi i 30 år.

– De store gre-pene for Nobels Fredssenter for neste år er kjent, men var det også mindre ting du gjerne skulle sett iverksatt i 2007, som nå må utsettes?

– Ja, vi har den eneste vernede bygningen her i byen som ikke er fl ombelyst. Ved et arrangement for

Hydro på mandag var vi både fl om-belyst og pent opplyst innenfra – det var virkelig vakkert, og ville gitt publikum en følelse av å være velkommen i mørke vintermåne-der. Slik skulle vi hatt det fast. Det lå i planene denne høsten, men nå har vi ikke råd.

Fantastisk opplevelse– Det har i høst blitt stilt spørs-mål i media om hvorfor Nobels Fredssenter ikke ble fullfi nansiert fra første dag, med den prestisje Norge legger i at vi deler ut freds-prisen og den interessen dette har fra hele verden.

– Nobels Fredspris er jo en av landets sterkeste merkevarer. Når Sharon Stone omta-ler «The stunning Nobel Peace Centre» til en milliard seere under fredspriskon-serten på TV, blir jeg rørt. Når fredspri-sintervjuet blir tatt opp her på senteret, er det høytid. Når Mohammad Yunus åpner utstillin-gen om seg selv og alle kvinnene som Grameen Bank har gitt lån til, og sier at utstillingen er vak-

ker og viktig, gir det mening med jobben for alle som jobber her på Fredssenteret. Vi har hatt en tøff høst, vi som jobber her – det har

Ukeavisen Ledelse oppsummerer lederutfordringene vi har omtalt det første halvåret i 2006.

LEDERUTFORDRINGEN

UtfordrerenLederen for De Konservative i Storbritannia, DAVID CAMERON, surfet på en popularitetsbølge i sommer, mens statsminister Tony Blair har vars-let sin avgang. Første uken i august ble Cameron lederutfordret på om han ville greie å holde på populariteten til neste valg – overklassegutten fra Eton og Oxford, gift med datteren til en baronesse. Etter et halvt år har det vakt størst oppmerksomhet at hans Labour-rival, Gordon Brown, har en sønn med systisk fi brose, mens Cameron selv har en sønn med cerebral parese og epilepsi. Cameron må likevel vinne de offentlig ansatte i underfi nan-sierte kommuner i nord for å bli statsminister. Der sitter stemmene fortsatt langt inne.

SuperministerenHvordan skaffe 220 000 arbeidstakere til å dekke

opp for arbeidskraftbehovet i Norge om fi re år, når hver tredje innbygger allerede lever av trygd

– og bare taper på å gå tilbake i jobb? Det var arbeids- og inkluderingsminister BJARNE HÅKON HANSSENS (Ap) lederutfordring

et par uker ut i august. NAV-reformen og arbeids- og inkluderingsmeldingen i høst antydet at «arbeidslinjen» står fast: Flere ut i arbeid, færre inn på trygd. Selv om det skulle være saker

nok å ta fatt på her, har høsten gått med til blant annet giftealder for innvandrere

– og diverse trusler fra sinnsforvirrede. Og så skriver han på en kokebok.

En neve dollar

GjenglederenEn varm høst, på fl ere måter, førte til at gjengkriminaliteten kom i medias fokus – med søkelys på politiets manglende kon-troll. Skuddene på Aker Brygge førte til at politidirektør INGELIN KILLENGREEN ble lederutfordret på å fi nne en løsning på pro-blemet og gjenreise publikums tillit til poli-tiet. Publikums tillit har ingen målt, men politiet i Oslo satte i verk tiltak for å kon-trollere og overvåke gjengmiljøene i byen. Foruten all støyen omkring etnisitet, fat-tigdom, ære, språk, arbeid og så videre, gikk politidirektøren selv ut og mente landets politimestre burde delta mer i den offentlige debatten. Om tilstandene nå bedrer seg, er det for tidlig å si noe om.

KultursjefenKommersialiseringen av kulturlivet under et rød-grønt regime var utgangspunktet for lederutfordringen til kirke- og kulturminister TROND GISKE den første dagen i september. Det er næringslivet som er kulturens store mesener, ikke offentlige budsjetter. Kultur-ministeren startet selv sin statsrådskarriere med å dele millionene ut i små porsjoner til omtrent alle grupper – og gikk på deres pre-mierer – men kulturlivet har ikke blitt noe mindre kommersielt av den grunn. For, som det heter i runde ord og vendinger i Kultur-meldingen 2003 – 2013: «Et hovedformål med den statlige kulturpolitikken er å legge til rette for mangfoldet innenfor kulturlivet og sikre et stimulerende og utfordrende kul-turtilbud for hele befolkningen.»

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Bjarne Bjarne Håkon Håkon HanssenHanssen

Ingeling KillengrenIngeling Killengren

PapirtigerenNorske Skog var ute med røde tall første halvår i år, og andre

uken i august var det nylig tiltrådte konsernsjef CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN som ble lederutfordret. Han hadde da

varslet at 1 000 ansatte må gå innen 2008 for å få lønnsomheten – elleve

prosent avkastning på sysselsatt kapital er målsettingen – opp. Hans lederutfordring ble å få gjen-nomført en bærekraftig restruk-

turering uten at omdømmet blir ytterligere svekket. Midt i desember har papirmaskinen på nedlagte Union gått til Bra-sil – med fare for nedleggelser i Europa – samt at regnskapet for tredje kvartal viste under-skudd på om lag fi re milliar-der kroner. Det er altså fortsatt

langt igjen.FOTO: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

Christian Christian Rynning-Rynning-TønnesenTønnesen

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX

Trond Trond GiskeGiske

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX

FOTO: ANDREW PARSONS/SCANPIX

«Når Sharon Stone omtaler ‘The stunning Nobel Peace Centre’ til en milliard seere under freds-priskonserten på TV, blir jeg rørt.»

David David CameronCameron

SølvpusserenDen nye SAS Braathens-sjefen OLA H. STRAND hadde landets tøffeste lederutfordring midt i november, med å skulle rette opp økonomien i selskapet, skape ro internt og gjenvinne et godt omdømme – og la for sikkerhets skyld selv lista et par hakk høyere ved å ville gjøre SAS til Euro-pas ledende fl yselskap. SAS er selve arvesølvet i det nordiske sam-

arbeidet etter krigen, og fortsatt skinner det her og der: Økonomisk

gikk det forholdsvis bra da han overtok, og novem-

bertallene viser at SAS Braathens hadde en

trafi kktilvekst på 1,6 prosent, en pas-sasjervekst på litt over to prosent på

innlandsrutene. Regnskapstal-lene blir først

kjent til neste år.Ola H. Ola H. StrandStrand

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 17LIV & LEDELSE

bragt oss tettere sammen. Og vi har jo fått utrolig mye støtte fra publikum. Jeg håper vi kan komme til en enighet med Kulturdeparte-

mentet om vår fremtid. Vi har stor-artete og fornøyde sponsorer, men de ser det ikke som sin oppgave å drifte Nobels Fredssenter. De vil

heller bidra til å utvikle spennende utstillingsprosjekter sammen med oss, sier direktør Bente Erichsen ved Nobels Fredssenter.

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

RedningsmannenØYVIND STENE (59) er tidligere orienterings-løper. Han behersker kart og kompass fra utal-lige løp i skog og mark, og har arbeidet halve livet med maritim navigasjon. Uken før han tok over roret i Redningsselskapet, som deres nye gene-ralsekretær, ble han lederutfordret på de mange problemene organisasjonen står over for etter et par-tre turbulente år med mistillit og interne makt-kamper – og så de økonomiske truslene et forbud mot spilleautomater kan gi neste år. Dette var den andre uken i oktober. I de to månedene som har gått, har det vært uvanlig stille – unntatt at vårens granskingsrapport er lagt i den dypeste skuffen i hovedkvarteret på Høvik.

Bror DuktigSvenskene hadde et klart valg midt i september: «Sossarna» eller den borgerlig alliansen. De valgte borgerlig. Statsminister GÖRAN PERSSON (S) var rett i forkant blitt lederutfordret på hvordan han skulle trekke velgerne tilbake til «folkhemmet», slik at han kunne få fi re nye år ved makten. Det var det ingen som trodde han ville greie – eller kanskje ville løfte en fi nger for at det skulle kunne skje, den siste uken før Riksdagsvalget. «Bror Duktig» går av som partile-der på kongressen til våren og til tross for hans tolv sammenheng-ende år i regjering, forsvant han raskt i den politiske støyen rundt alle fl ausene til den nye regjerin-gen Reinfelt.

TeatersjefenI slutten av september ble det kjent at skuespil-leren BJARTE HJELMELAND skal overta sjefsstolen ved Den nasjonale scene i Ber-gen. Det førte til en lederutfordring på hvordan han skal vinne nytt publikum og redde institusjonsteateret, uten samtidig å miste sitt gamle publikum. Da han ikke overtar før om et år og fjorten dager, har han ikke selv kommet med noen programer-klæring, men fra førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI, Donatella de Paoli, fi kk han følgende ord med seg: «Han skal forvalte en kulturarv, tra-disjoner og historie. Det er viktig å være bevisst på mediestrategi og offentlig opinion, for dette er et felt som er viktig for folk».

– Når Sharon Stone omtaler «The stunning Nobel Peace Centre» – Når Sharon Stone omtaler «The stunning Nobel Peace Centre» til en milliard seere under fredspriskonserten på TV, blir jeg rørt, til en milliard seere under fredspriskonserten på TV, blir jeg rørt, sier direktør Bente Erichsen ved Nobels Fredssenter. sier direktør Bente Erichsen ved Nobels Fredssenter.

PrispresserenSiste uken i august stilte direktøren for Norsk Industri, STEIN LIER-HANSEN, seg i fremste rekke av dem som presset på for å få en politisk løsning på det kraftunderskuddet som truer norsk, kraftkrevende industri. Også kampen for billigere energi til sin bransje var en del av hans lederutfordring – billigere, for de store kontraktene skal snart reforhandles, til høyere priser. I forhold til kraftunderskudd i spesielt Midt-Norge, åpner regjeringen for bygging av gasskraftverk i Skogn. Med hensyn til prisen reises det snarere spørsmål om hvorfor folk fl est skal subsidiere strømprisen til den kraftkrevende industrien. Totalt sett er begge spørsmålene temmelig åpne i det året ebber ut.

Stein Lier-Stein Lier-HansenHansen

FOTO: STÅLE ANDERSEN/SCANPIX

FOT

O: C

LA

UD

IO B

RE

SC

IAN

I/S

CA

NP

IX

Göran Göran PerssonPersson

Bjarte Bjarte HjelmelandHjelmeland

TigerguttenJustisminister KNUT STORBERGET (Ap) hadde, midt oppe i gjengkriminalitet og æresdrap, menneskehandel og terrorisme, funnet rom for et forslag om å redusere bruken av jury i norsk rett den første uken i oktober. Storberget, som sverger til Tigergutt – han som mener seg å like alt og kunne alt – har funnet frem klørne på maskoten fra Hundremeterskogen. Storberget ble derfor lederutfordret på sin juryreform, hvor han ville fjerne store deler av den 120 år gamle tradisjonen med jury i norsk rett. Juryordningen, og andre endringer i rettssystemet, er fortsatt ute på høring, men kan få ny aktualitet ut på nyåret, når saken skal lovfestes.

FOT

O: H

ÅK

ON

MO

SV

OL

D L

AR

SE

N/S

CA

NP

IX

Knut Knut StorbergetStorberget

FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX

Øyvind Øyvind SteneStene

Tause HeidiFornyings- og administrasjonsmi-nister HEIDI GRANDE RØYS (SV) skal den 18. desember legge fram en stortingsmelding om IKT. Stor-tinget venter på en debattmelding. Alle andre venter på handling. Det har gått et år med løfter, men IKT er ukjent mark for fornyingsminis-teren, så bare å skulle legge frem en stortingsmelding om et slikt emne er en lederutfordring i seg selv. Kra-vene til svar har i mellomtiden blitt påtrengende og mange. Hennes for-gjenger, nå IBM-direktør Morten A. Meyer, var i november på besøk hos statsråden samtidig som hun ble lederutfordret, og ønsket en fortgang i arbeidet. Ingenting har for øvrig lekket fra meldingen som kommer på mandag.

FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

Heidi Heidi Grande Grande RøysRøys

TømmerhoggerenNæringsminister og tømmerhogger DAG TERJE ANDERSEN (Ap) hadde i slutten av november en lederutfordring i å skjære igjennom alle styrings-signaler i Soria Moria og lage noe helt annet enn det planøkonomiske dekretet alle regnet med han da brukte tømrerblyanten på, før han gikk til Stor-tinget og presenterte det hele som Eierskapsmel-dingen – hva den rød-grønne regjeringen ville med de statlige eierskapene. Det var stort sett mest å begrense ledernes mulighet til å skaffe seg bonus og opsjoner, litt om statsbedrifters samfunnsansvar og slikt, og en viss varsling av fagforeningene før nedleggelse – men planøkonomien glimret med sitt fravær. Meldingen er allerede glemt i opinionen.

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

Dag Terje Dag Terje AndersenAndersen

18 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Løsningsfokusert coaching er en ny trend som skaper en effektiv vei til resultater

ved å ha fokus på løsninger og det som virker. I arbeidslivet har vi i en tendens til å se etter problemer og årsaken til dem. Men jo lengre tid vi bruker på historier om det som ikke fungerer og prøver å fi nne en forklaring på dem, jo mindre sannsynlig er det at vi fi nner løsninger som kan være til-fredsstillende.

Løsningen derimot kan fi nnes ved å ha fokus på det som allerede virker og det en ønsker annerle-des. Drivkraft til å få til endring kan hentes fra drømmer og håp for fremtiden om det som ønskes annerledes. En samtale mellom coach og coachee om hva coachee (den som coaches) ønsker å gjøre og hva han eller hun har gjort for å få til ønskede resultater, skaper vekst.

Løsningsfokusert coachingHovedessensen innenfor løs-ningsfokusert coaching er å arbeide med elementer som kan gjøre situasjonen mer tilfredsstil-lende for coachee. Samtalene tar utgangspunkt i coachees situa-sjon, det han mener er nyttig, og arbeider med å nå frem til det han ønsker annerledes, samt tegn på at dette er i ferd med å skje. Noen kan synes at en løsningsfokusert tilnærming kan virke enkel. De mener at en hopper over vesent-lig lærdom om en bare holder fast på mål og fremtid, uten å foku-sere på det som forårsaker pro-blemene. Vi hører derfor mange coacher spør: Hva hindrer deg fra å få til det du ønsker?

GAP-analysen (Berg, 2003), som representerer en mer tra-disjonell tilnærming til coac-hing, vil legge fokus på hva som hindrer den som coaches i å nå ønsket situasjon, hvordan hind-ringene kan fjernes og hvor den som coaches forplikter seg til aktiv handling for å komme til ønsket situasjon. Innenfor løs-ningsfokusert coaching tror vi ikke det er lett å fi nne frem til løsninger om en fokuserer på hindre og mulige fallgruver og ting som kan gå galt. I en løs-ningsfokusert tilnærming bru-kes det ikke mye tid til å fi nne frem til problemdefi nisjoner og forklaringer på hvorfor ting er som de er. En nøkkel innenfor løsningsfokusert coaching er å holde fokuset på det som virker for coachee, målet, styrkene og ressursene coachee har, og de små stegene han må ta for å nå målet.

Tradisjonell tilnærmingBåde en løsningsfokusert og en tradisjonell tilnærming til coac-hing vil ha som utgangspunkt å etablere et mål. I en løsningsfo-kusert tilnærming etableres et personlig mål for coachee tidlig i prosessen når vi stiller spørsmål om hva som må arbeides med for at dette skal være nyttig for

coachee. Vi ser at andre tilnærmings-

måter bruker organisasjonens mål som utgangspunktet for coachingen, og antar at disse er klart oppfattet av coachee. Tid brukes derfor i tradisjonell til-nærming på å fi nne frem til til-tak som må settes i gang for å nå resultatene. Slike mål blir store, som for eksempel å øke inntje-ningen med fem prosent, og sier lite om hva coachee trenger å gjøre for å komme til mål. Coac-hee kan også føle seg forpliktet til å handle i tråd med organisa-sjonens ønsker, mer enn handle i tråd med egne behov.

En løsningsfokusert coach vil ha mer fokus på prosessen enn resultatet. Coachen bruker tid på å fi nne frem hva coachee tror er viktig å gjøre og tegn på at det er i ferd med å skje. Dette er en mer personlig tilnærming som vil øke motivasjonen for coachee til å handle. Prosessen som har fokus på det coachee er villig til å gjøre, ikke nødvendigvis burde gjøre, bringer coachee raskere frem til hva han trenger å gjøre.

VOKSE-modellenEn enkel modell kan hjelpe til å holde fokus på en løsningsfoku-sert tilnærming i coaching-pro-sesser. VOKSE-modellen gir et fundamentet for løsningsfokusert tenkning, samt virkemidlene til å handle løsningsfokusert.

Gjennom å fi nne frem til det som Virker settes fokus på over-gangen fra å fokusere på proble-mene til å se etter løsningene. I stedet for å stille spørsmål om hva problemet er, som ofte er et spørsmål om hva som ikke virker, fi nnes det frem til hvordan coac-hee skal vite at problemet er løst, som vil gi indikasjon på hva som skal til for å løse problemene. En enkel fi losofi fi nnes i hjertet av

den løsningsfokuserte coaching-tilnærming (Berg & Caufmann, 2002):

Hvis noe virker, gjør mer av det. Hvis noe ikke virker, gjør noe annet.

OmformulereFokus på problemene gjør det ofte vanskelig å se noe annet. Likevel viser det seg at situasjo-nen ikke er like ille hele tiden for mennesker som kommer til coaching. Det fi nnes stunder da problemene ikke er så fremtre-dende, da coachee opplever noe av det han ønsker skal fortsette å skje.

Ved å lete etter andre historier enn problemhistorien, kan en Omformulere historien. Gjen-nom å fi nne frem til nye sider av saken dannes et annet menings-innhold for coachee. En ny forstå-else for situasjonen gir andre til-nærminger og fornyet innsats.

KompetentDen som coaches er ekspert i alle aspekt av sitt liv og er Kom-petent til å fi nne egne løsninger. Coachen fokuserer ikke på svak-heter, feil og mangler, men viser nysgjerrighet og fi nner frem til coachees styrker og ressurser for å få til det han ønsker.

Om coachen ikke tar utgangs-punkt i coachees referanse-ramme, kan hun ende opp med å gjøre noe for coachee som han ikke føler stemmer. En metafor for en slik situasjon kan være historien om den hjelpsomme apekatten. Apekatten sa til fi sken nede i vannet: «La meg hjelpe deg så du ikke drukner.» Dermed løftet han fi sken forsiktig opp fra elven og plasserte ham på en grein i et tre.

SpørsmålTilnærmingen til løsningsfo-

kusert coaching er å stille Spørs-mål som får den som coaches til å refl ektere. Innenfor løsnings-fokusert coaching er spørsmå-lene viktige verktøy for å skape større bevissthet, refl eksjon og forandring hos den som coac-hes. Gode spørsmål skal være en provokasjon i utøverens liv slik at han tenker annerledes. Det er prosessen med spørsmål og svar som skaper ny bevissthet, og nye fremtidige muligheter hos den som deltar.

Det fi nnes mange kraftfulle og enkle spørsmål innenfor den løsningsfokuserte tradisjon. Det er effekten av spørsmålet som er avgjørende. En god løsningsfo-kusert coach er usynlig – når det stilles gode spørsmål. Hun blir først synlig når det stilles dårlige spørsmål som ikke har effekt.

EndringEn løsningsfokusert tilnærming vil raskere føre til Endringer. En coachingsamtale skal føre til økt tilfredsstillelse for coachee, vekst, bevissthet og utvikling. Noen drømmer om å få til store kengu-ruhopp av forandringer, men det er likevel små forandringer som skaper større bølger av endring.

Coachen kan gjerne tenke at hun skal bruke et forstørrelses-glass i coachingsamtalen for å

fi nne frem til disse små endrin-gene. For å utdype det som er blitt annerledes og bedre kan coachen utdype og forsterke dette ved å spørre: Hva gjorde du egentlig? Hvor fi kk du ideen om at dette var lurt? Hva fortalte deg at du skulle gå fram slik? På denne måten kan coach og coachee få øye på andre og nye elementer som kan gi coachee ideer om hva han kan gjøre og hva som vil være løsninger i situasjonen.

Kilde: Berg, I. K. & Caufmann, L. (2002). Solution Focused corporate coaching. Artikkel utgitt i Lerende Organisation, Jänner/Februar 2002

Berg, I. K. & Szabó, P. (2005). Brief coaching for lasting solutions. New York: WW Norton & Com-pany

Berg, M. E. (2003). Coaching – Å hjelpe ledere og medarbeider til å lykkes. Oslo: Universitetsforlaget

Espedal, G. & Andersen, T. & Svendsen, T: (2006) Løsningsfo-kusert Coaching. Oslo Gyldendal Akademisk

Langslet, G. J. (2002). LØFT for Ledere. Løsningsfokusert tilnær-ming til typiske lederutfordringer. Oslo: Gyldendal Akademisk

■ Av Gry Espedal som arbeider som lederutvikler og coach i konsulentselskapet Agenda Utredning & Utvik-ling, Trond Andersen som er tilknyttet Coachsenteret AS hvor han jobber som foredragsholder og en løs-ningsfokusert coach og Tove Svendsen er seniorrådgiver og daglig leder i eget konsu-lentselskap Flying Pigs.

www.losningsfokusertcoaching.no

«Coachen fokuserer ikke på svakheter, feil og mangler, men viser nysgjerrighet og fi nner frem til coachees styrker og ressurser for å få til det han ønsker. »

INNLEGG

Fokus på det som virker skaper vekst

I boken vil du videre bli kjent med en løsningsfokusert coachingmodell som

vi har kalt VOKSE-modellen. VOKSE-modellen gir innsyn i fundamentet

for løsningsfokusert tenkning, samt virkemidlene til å handle løsningsfokusert.

Hva virker?

Omformulere

Kompetent

Spørsmål

Endring

VOKSE-modellen

V

KO

ES

En god løsningsfokusert coach er usynlig - når det En god løsningsfokusert coach er usynlig - når det stilles gode spørsmål. Hun blir først synlig når det stilles gode spørsmål. Hun blir først synlig når det stilles dårlige spørsmål som ikke har effekt. stilles dårlige spørsmål som ikke har effekt.

– en besluttsom målgruppe

Med en annonse hos oss når du

125.000 ledere samt 49.000 unike

brukere i uken på nettet

Sliter du med å treffe rett målgruppe?

Prøv din neste annonse-kampanje hos oss!

20 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

KURS OG KONFERANSER

Vil du annonsere her?Ring Per på telefon

22 31 02 21

tlf: 23 08 02 00www.thonhotels.no

Konferanser deralt går som planlagt.

Det skulle bare mangle.

HURDALSJØENHOTELL OG KONFERANSESENTER

2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - hurdalsj@online.no - www.hurdalsj.no

KURS I VINTER

Fri transport for grupper på 20+ Se informasjon på www.hurdalsj.no

Ta kontakt med oss og be om et godt tilbud på kurs og konferanse i vinter!

25 km fra Gardermoen - en time fra Oslo.Flotte omgivelser, mange aktivitetstilbud!

NB! Spesielt gunstige priser i februar!

Kurs/Dato Pris

Virksomhetsstyring – system for kvalitetsledelse

7.–9. februar 10.400,-

7.–9. mars 10.400,-

Fra kontroll til forbedring med fokus på kvalitet

14.–16. februar 10.400,-

14.–16. mars 10.400,-

Kartlegging av arbeidsprosesser

1.–2. mars 7.500,-

Systematisk forbedring

12.–14. mars 10.400,-

Virksomhetsstyring med risikofokus

19.–20. mars 7.500,-

Målrettet prosjektledelse

12.–14. februar 10.400,-

Risikoanalyse

22.–23. mars 7.500,-

Informasjonssikkerhet med risikofokus

19. april 3.900,-

Virksomhetsstyring – HMS-ledelse

5.–9. mars 14.500,-

Undersøkelser av uønskede hendelser

12.–13. mars 7.500,-

Virksomhetsstyring – system for miljøledelse inkl. samfunnsansvar, CSR

18.–20. mars 7.500,-

Fra kontroll til forbedring med fokus på miljø

26.–28. mars 10.400,-

ITIL i praksis

20. april 3.900,-

DNV Industry har lang erfaring innen rådgivning og opplæring knyt-tet til Risiko, Kvalitet og HMS. Våre kursinstruktører arbeider til dag-lig som konsulenter med praktisk erfaring fra næringsliv og organi-sasjoner. Her presenterer vi et utvalg av våre kurs. Alle kursene kanogså arrangeres bedriftsinternt og skreddersys dine behov.

Kurstilbud våren 2007

Alle kurs kjøres på Høvik.For en fullstendig oversikt over våre kurs m/kurskatalog eller vår rådgivningsvirksomhet, ta kontakt med: Unni P. Einerkjær, tlf: 67 57 98 68/67 57 82 30.Fax: 67 57 99 11, E-mail: kurs@dnv.comwww.dnv.no/kurs

Kursopphold med overnatting:Kursopphold med overnatting: fra kr. 790,- per personfra kr. 790,- per person inkl. alle måltider, møterom,inkl. alle måltider, møterom, teknisk utstyr og internett.teknisk utstyr og internett.

Ta kontakt og vi skreddersyrTa kontakt og vi skreddersyr etter dine ønsker.etter dine ønsker.

Booking: Telefon: 64 85 82 00Booking: Telefon: 64 85 82 00 – E-post: booking@sormarka.no– E-post: booking@sormarka.no www.sormarka.nowww.sormarka.noEnebakkveien 625, 1404 SiggerudEnebakkveien 625, 1404 Siggerud

Et profesjonelt konferanse hotell med idyllisk beliggen het 2 km utenfor Oslos bygrense. Her får du alt til et perfekt kurs-opphold, seminar eller julebord.

Overnatting til 200 personer 2 konferansesaler, 8 møterom og 30 grupperom Eget EDB-rom for dataopplæring Bibliotek med 5 pc-er til gratis disposisjon Grupper får egen stue til disposisjon Trimrom/badstu/solarium Flott turterreng og eget tjern

●

●

●

●

●

●

●

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 21

Executive search - LederutvelgelseDelphi Consulting AS, Riddervoldsgt. 4, 0256 OSLO. Tlf. 23 08 46 40. Fax. 23 08 46 46. e-mail: delphi@delphi-consulting.no

Som salgsdirektør vil du få totalt salgsansvar for Divisjon Catering og for selskapetsøvrige salgsvirksomhet i Oslo. Stillingen innebærer ledelse av 10 selgere og bl.a. ansvarfor utarbeidelse av salgsstrategier, -budsjetter og -planer. Dette krever at du er lysten påå arbeide med strukturert salgsledelse, og at du selv trives med å etablere kundekontaktog oppnå salg på høyt nivå.

Salgsdirektøren inngår i konsernets salgs- og markedsenhet og rapporterer tilkonserndirektør Salg. Du vil videre være en sentral støttespiller i Divisjon Cateringsledergruppe og også ha stor kontaktflate inn mot øvrige divisjoner gjennom å hatotalansvar for salg i Oslo. Vi forventer at du kan bidra aktivt i videreutviklingen av salgs- og markedskonsepter samt bidra til å styrke kundefokus i alle deler avdriftsorganisasjonene.

Søkere må ha høyere utdanning og kunne vise til gode resultater fra tidligere jobber.Vi forutsetter at du har god forretningsforståelse, høy integritet og kan bygge langsiktige

relasjoner til og videreutvikle samarbeidet med våre kunder.

I ISS har vi et uformelt og resultatfokusert miljø hvor endringstakten kan være høy.Vi ser etter en leder som er utviklingsorientert og som tør å tenke utradisjonelt. Hvis dumestrer både strategiske og operative utfordringer og har ambisjoner om å lykkes, tror viISS Facility Services vil være riktig sted for deg.

Vi kan tilby deg krevende oppgaver og karrieremuligheter i et internasjonalt og anerkjentselskap i sterk vekst.

Ta gjerne kontakt med Konserndirektør Salg Morten Birkeland, ISS Facility Services AS,tlf. 92 06 95 00 eller Bente Paulsrud, Delphi Consulting AS, tlf. 23 08 46 40.

Søknad med CV merket 54200 sendes delphi@delphi-consulting.no snarest. Alle hen-vendelser og søknader behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver.

SALGSDIREKTØR

ISS Facility Services AS er en del av det verdensomspennende serviceselskapet ISS AS med hovedkontor i København. ISS leverer tjenestertil offentlig og privat sektor innen kontorstøtte, renhold, catering og eiendom. Vi leverer tjenestene samlet i en Facilityservice-løsning ellerenkeltvis. Antall hel- og deltidsansatte i Norge er ca. 12.000. I Norge utgjør omsetningen ca. 5 mrd. kroner, og på verdensbasis 45 mrd. kroner.Se også www.iss.no

Sentral lederstilling – salg og markedsføring – B2B

Mosaique er størst på headhunting i Stavanger

BLEST

Vår oppdragsgiver er en av landets ledende innen investeringsløsninger og skal etablere nytt kontor i Sandnes. Daglig leder vil være den lokale ambassadøren med resultatansvar for kontoret. Du får lede og utvikle investeringsrådgivere i et dynamisk, spennende og kompetent finansmiljø.

Vi søker en forretnings- og resultatorientert person. Lederne for de ulike kontorene inngår i den norske ledergruppen, og vil få svært gode betingelser. Aktuelle kandidater bør ha et stort personlig og profesjonelt nettverk.

Søknad med CV sendes: roar.dybing@mosaique.no innen 22. desember, eller registrer din interesse på www.mosaique.no. Spørsmål kan rettes til Roar Dybing på telefon 976 93 096 eller 5185 4160. Mer informasjon om stillingen finner du på www.mosaique.no

DAGLIG LEDERtil etablering av nytt kontor

LIV & LEDELSE

Du var svært godt kvalifi sert for jobben du søkte på, men jobbinter-vjuet gikk rett vest. Hva gikk galt?

En mulighet er at du var for sik-ker, og bare gjorde noen spede, nervøse forsøk på å forberede deg like før intervjuet skulle fi nne sted.

Karriereveileder Linda Matias skriver på hjemmesidene til

WomensWallstreet at tiden for å samle tankene, er før intervjuet, ikke på veien til intervjuet. Hvis du kommer nervøs og forvirret til

et intervju, vil den som intervjuer deg merke seg det, og du risike-rer rett og slett å ikke å få jobben.

Karriereveilederens andre tips, er at du må være klar over at alt du sier blir brukt til å vurdere deg, fra du går inn av døren til selskapet til du går ut igjen. Selv svaret på et uskyldig introduk-sjonsspørsmål, som om det var lett å fi nne veien, kan bære galt av sted hvis du kommer med en lang historie om dårlig retnings-sans, nervøsitet og forteller at du faktisk passerte inngangen fl ere ganger.

En tredje grunn til at et inter-vju kan gå dårlig, er at man ikke er forberedt på intervjuformen, og lar seg vippe av pinnen når noe uventet skjer. Her er kar-riereveilederens råd at man kan spørre om intervjuform, for eksempel om det kommer til å være fl ere personer til stede, allerede når intervjuet avtales. Jo, mer du vet om intervjuformen på forhånd, jo bedre forberedt kan du være.

Hvis du er nervøs og synes intervjuet går dårlig, gjelder det å forsøke å holde på konsentra-sjonen og entusiasmen likevel. Ikke gi opp. De fl este intervjuere forventer at kandidater kan være nervøse. Verre er det hvis kandi-daten ikke ser ut til å ikke være interessert i å jobbe for selskapet.

Moralen er: Selv om du er godt kvalifi sert, har du ingen garanti for at du får jobben. For-bered deg. Finn ut så mye som mulig om selskapet, produktene og/eller tjenestene, menneskene som jobber der, selskapets posi-sjon i bransjen og samfunnet etc. Når intervjudagen er kommet; kom i tide, vær engasjert og svar på så klart og konsist du kan på intervjuernes spørsmål.

Kilde: www.womenswallstreet.com

God kandidat, dårlig intervju

Bli en bedre rekrutterer! Lær:

D E T M Å L R E T T E D E

I N T E R V J Ufor tryggere utvelgelse

av nye medarbeidere.

Dette to-dagers kurset gir deg god innføring i metodikk

og praksis. Du kan gå rett tilbake på jobb som en bedre

rekrutterer!

Kurs 1: 22. og 23. januar (påmeldingsfrist: 22. des)Kurs 2: 26. og 27. februar (påmeldingsfrist: 24. jan)Kurs 3: 26. og 27. mars (påmeldingsfrist: 26. feb)

Pris: 7800,- for to dager inkludert lunsj Sted: Thon Hotell Sandvika (overnatting er ikke inkludert)

Påmelding til post@lederakademiet.no eller til Jan-Egil Uthberg T:92832279

www.lederakademiet.no

Det målrettede intervju er en sikker og effektiv metodikk, ut-viklet av Paul Johnsen, spesialist i organisasjon spsykologi. Den er videre utprøvd gjennom vår lange erfaring innen rekrut-tering og HR-feltet generelt. Kurset vil gjøre deg tryggere på intervjuet som verktøy i ansettelsesprosesser. Du lærer å fi nne mest mulig pålitelig informasjon om kandidatene.

Lederakademiet Paul Johnsen AS...building the bridge...

Vi kan vise til svært gode referanser fra kurs i denne metodikken.

22 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

PR-BYRÅET GCI MONSEN har sikret seg Venstre-mannen Olaf Thomme-sen, som skal jobbe med omdømmebyg-ging.

– Olaf Thommessen passer godt inn i dette. Han har kompetanse innenfor marked og merkevarer samtidig som han skjønner temaet samfunnsansvar. Han har konsulenterfaring fra begge disse områ-

dene, sier admi-

u nistrerende direktør i GCI Monsen, Hans Olav Otterlei til Finansavisen. Thommes-sen, som er andre nestleder i Venstre, vil fortsatt å mulighet til å drive med politikk.

– Stillingen hans er uformet slik at han én dag i uken har anledning til å holde på med hva han vil, sier Otterlei. GCI Mon-sen har mistet ti ansatte første halvår i år, og regner med at året ender med under-skudd.

Alltid helt sjefGjennom årenes løp har store skip fra Color

Line og DFDS anløpt havnen og gjort byen til Sørlandets port til kontinentet. I vår duk-

ket Master Ferries opp som en fl ue i suppen, med høylydt summing i mediene, en katamaran og et mindre konvensjonelt passasjerskip, og kontorer i billige containere bare et steinkast unna konkurren-ten. Direktør og gründer Olsen ruver bekvemt bak skrivebordet i øverste containerstabel som utgjør andre etasje, og smiler bredt.

– Du vet, den følelsen og det kicket du får når du fronter sånne aktø-rer, ble jo beskrevet for mer enn 2000 år siden. Jeg er sikker på at David fi kk et kick av å sloss mot Goliat.

Nykomlingen skulle være kostnadseffektiv, ha en liten landadmi-nistrasjon og lave priser. Helt i tråd med tankgan-gen til lavprisaktørene i lufta. At markedslederen hadde betydelig mar-kedsmakt, tonnasje og kapital, tok ikke motet fra nykomlingen.

– Tvert imot. Det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at der det bare er en aktør og et betyde-lig volum, er det også mulighet for konkurre-rende virksomhet.

Frierferden over Ska-gerrak for å be om plass i havnen i Hirtshals, byen som tar imot kon-kurrentens passasjerer,

endte imidlertid i nedtur. Der stod ordføreren klar med fl uesmekker.

– Han mente de ikke hadde plass til oss, men saken var vel heller at de ville beskytte aktørene som er der allerede. Det gjorde det bare enda enklere å velge Hanstholm. De har nyere havn og ligger nær-mere Norge. Den avgjørelsen tok oss ti minutter.

Først og fremst sjef– På hvilke måter tror du det er annerledes å lede en nystartet bedrift enn en etablert tungvekter?

– I det store og hele bør nok lederen ha de samme kvalitetene. I en etablert virksomhet vil det like-vel være et enormt krav til å tilpasse seg etablerte rutiner og uskrevne lover i organisasjonen. I en nystartet står en overfor mer upløyd mark. Men jeg er helt sikker på at etablerte bedrifter trenger en grunder i staben. Det hjelper dem til å se ting med nye briller.

Olsen eier selv en mindre andel av selskapet, som

er etablert av ham selv og to andre. Tidligere har han vært gründer for mer enn ti bedrifter innenfor blant annet avisproduksjon, opplevelser for barn, næringsmidler og nå fergeselskap.

– Hvorfor gründer du?– Først og fremst liker jeg å omgi meg med entu-

siaster, folk med godt humør, levende mennesker. Dermed fi nner jeg noen å spille på lag med, og etter hvert er det forferdelig gøy å se hvordan folk etter hvert begynner å lykkes – alene og sammen med meg selv. Og så er det jo spennende også da. Inni huet mitt skjer det et kontinuerlig bombardement av nye tanker. Og så har jeg også en trang til å gjøre noe med disse tankene. Men jeg liker ikke å gjøre det alene. Jeg er avhengig av å fungere i team sammen med noen som tar initiativ og ansvar. Det er gøy!

Med unntak av én ansatt, som tok vervet som styreformann, har han ledet alle selv.

– Jeg har en idé om hvor jeg vil helt fra start. Og den idéen vil jeg jo at alle skal være med på.

– Hva mener du om kritikken mot gründerledere som blant annet går på for stor grad av detaljorien-tering?

– I forkant av virkeliggjøringen av en idé skal man gjennom en prosess. Og så skal idéen tas med videre ut i verden. Gjennom den prosessen vil en kunne oppleve motforestillinger fra medarbeiderne. Det er aldri noe moro. Samtidig er det er ualminne-lig verdifullt for å komme videre. Og da må en sette seg ned sammen med de andre og drøfte seg frem til enighet. En kan likevel ikke holde på i det uendelige, et eller annet sted må en gå inn som leder og si at nå er det bare å høre etter, for slik blir det!

Synlig på toppen– Hvordan opplever du at det kan oppstå konfl ikter mellom leder- og gründerrollen?

– De ansatte er tro mot fellesskapet og meg som leder, men ikke mot idéen på samme måte som meg som gründer. De ansatte er altså ikke så opptatte av de overordnede målene, men mer av den dag-

lige gjennomføringen av egne oppgaver. Men en kommer ingen vei hvis ikke alle spiller på lag, det er viktig å prioritere mennesket. Det er den største interessen en leder kan ha. En må spørre seg hvor-dan medarbeiderne tenker og om de har det godt. Samtidig er det så mye som er uklart i gründerfa-sen, det er mange løse tråder. Det stiller ekstra krav til tydelighet. Derfor er det forferdelig viktig at en gründer som også er leder er synlig. En skal være tro mot idéen og dynamisk og opptatt av mennesker, samtidig som man er synlig.

– Hvordan defi nerer du synlighet?– Det har med personligheten å gjøre. Jeg er

synlig blant annet fordi jeg er høy og svær, også snakker jeg høyt. Men ta for eksempel en liten og tilsynelatende beskjeden fyr som Kåre Willock. Han er likevel en ledertype. Han har karisma, noe ekstra, som gjør at folk lytter. På den andre siden av skalaen sitter partimann Jan Petersen. Jeg får lyst til å sove når han snakker.

Samtidig irriterer han seg kraftig over dem som mener masse uten å vite hva de snakker om.

– En er nødt til å ha detaljkunnskapene i orden slik at man har et grunnlag å diskutere på. Noe av det verste jeg vet er å treffe ledere som mener en hel masse bare i kraft av å være ledere, men som egentlig ikke har peiling. Å diskutere og å mene er ikke nødvendigvis det samme.

Starter på golvetDa Gudmund Hernes tiltrådte som undervisnings-minister i Stoltenberg-regjeringen i 1990, startet han oppgaven med å gi beskjed om at han skulle holde munn i 100 dager og bruke tiden til å lære. Olsen synes historien er et godt eksempel på en god lederegenskap.

– Det er en god idé. Mange kunne hatt godt av å gjøre det samme. Samtidig er problemet med å lede en gründerbedrift at du sjelden kan trekke deg tilbake i 100 dager. Du bør tvert imot være med omkring og jobbe mye. Da vi gründet dette rede-riet var jeg blant annet med og tok imot billetter fra passasjerene ved minst 100 avganger. Sjefen må være med der det skjer. Det er sannsynligvis ikke på direktørens kontor.

– Hvilke andre egenskaper mener du en leder bør ha?– Alle ledere bør være entusiaster. De må ha tro

på det de skal lede. Dessuten tror jeg at en god leder er fl ink til å passe på seg selv også . Noen tror at det å være god betyr å jobbe 20 timer i døgnet. Men en må passe på å hente seg inn fra et eller annet sted hvor ting faller på plass. Du må ha en brønn hvor du fi nner mental balanse. Noen kaller denne brønnen for puben, andre kaller den coachen. De som ikke har en slik brønn sliter seg ut.

– Har du blitt coachet?– Neida!– Hvordan henter du deg inn?– På sykkelen, for meg selv. Helst off-road, på

skogsveier.

Stilling: Direktør i Master FerriesFamilie: Samboer, to barn på 13 og 14 årBosted: KristiansandUtdannelse: Cand Mag. SpesialpedagogikkKarriereglimt: Journalist i Aftenposten, Fædrelandsvennen, Nye Sørlandet, Informasjonssjef i Fred Olsen, Markedssjef Color Line, Reiselivsdirektør for SørlandetFritid: Sykling og mye mat

Svein Olaf Olsen (51)

Et steinkast unna markeds-lederens store murbygning i Kristiansand Havn ligger de enkle trebrakkene til Master Ferries. Her sitter direktør Svein Olaf Olsen midt i smørøyet. Han får simpelthen kick av å utfordre.

LEDERSPEILET

Maren AnneTerjesen

maren.anne@online.no

FOT

O: P

ER

-TO

RM

OD

NIL

SE

N /

SC

AN

PIX

Thommessen blir PR-rådgiverOlaf ThommesenOlaf Thommesen

L E D E R E I FA R T E N

Stordalen med eget epleslag

CHOICE-SJEFEN Petter Stordalen blir fadder for et nytt eplemerke, og får dermed gi den nye frukten navn.

– Jeg tror Your Choice er et eplenavn som passer veldig bra, mener hotelleieren.Petter Stordalen har sagt seg villig til å fi nan-siere utviklingen av epleslaget som en del av Choice-kjedens satsing på økologisk mat. Det vil trolig ta tre til fem år før Stordalen kan

u

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 23LIV & LEDELSE

Han tenker så det knaker på spørsmål om hvor ledertrangen kommer fra.

– Jeg tror det ligger i genene. Mennesket er jo fl okkdyr. Og da er det alltid noen som har lyst til å gå inn i posisjonen som leder. Det er i hvert fall ingen ledere i min nærmeste familie som jeg kan ha arvet noe fra.

– Hva med forbilder?Han tenker igjen. Veldig lenge. – Forbilder? Ledere som jeg ser opp til? Nei. – Forbilder generelt?– Nei.-–Hvorfor ikke?– Jeg har aldri dyrket noe enkeltindivid. Jeg har til-

lit til individet, men tror på fellesskapet og det vi kan få til når vi drar i samme retning. Det er det viktigste.

– Du snakker mye i bilder?– Søren Kierkegaard snakker om at for å forstå

et menneske, så må du forstå det han har forstått. Skjønner du? Når du snakker i bilder så kan du være sikrere på at budskapet kommer klarere frem. Ord er ord, men bilder er jo noe helt annet.

Olsen har vært journalist i Aftenposten, Nye Sør-landet og Fædrelandsvennen.

– Grunnen til at jeg ble det var fordi norsklærere-ren min på handelsgym sa at jeg aldri kunne jobbe med skriftlig språk. At jeg ikke hadde noe talent for det. Han tok feil.

– Du er en ekte opprører?– Ja. Jeg er det, sier han. Sakte sklir munnvikene

til øverste ørebrusk. – Er det derfor dere fortsetter kampen om passasje-

rene med et nytt skip fra den amerikanske marinen? - Haha. Det har aldri vært maskingeværer på den

båten, for å si det sånn. Det er et fraktskip. Vi har kjøpt en hurtigbåt for å revolusjonere fraktmarkedet. Frakt skal også komme fort fram.

Mer enn 30 prosent av aktiviteten på ferjene ligger innenfor transportsegmentet. Til våren blir katamaranen, med det foreløpige navnet Incat O60, bygget som et testfartøy for US Marines i 2002, satt i trafi kk i selskapet. Skipet er drøyt 97 meter langt, 27 meter bredt, kan ta19 vogntog, 80 biler og 800 passasjerer, og har gjort nærmere 50 knop. Den nye katamaranen har kommet på fl ere hundre millioner kroner.

Olsen er sprekkeferdig av forventning: - Ja! Industrielt er dette veldig riktig for oss. Vi

blir som grønlandshunder nå, vet du. Ser du det for deg? De ligger i snøen og sover, og så kommer man kommer ut med trekkutstyret i hendene. De blir helt elleville. Da våkner trekkdyret i dem. Haha! Det blir som når villdyret våkner.

FOT

O: M

AR

EN

AN

NE

TE

RJ

ES

EN

– Hvordan motiverer du deg selv?– Gjennom troen på idéen, lysten til å få det til.

Hvis du ikke har tro, så får du det ikke til. Og det er der belønningen ligger, i å få det til, det er det som gir deg kicket. Den belønningen varer i nøyaktig ti sekunder.

Han smeller hånden i bordplaten.– Nå! Fikk jeg det til! Bang, ferdig! Så fort går det.

Men jakten er jo lystbetont, tilføyer han.

Tungt å være synlig sjef i sørMange kjenner Sørlandet som en landsdel hvor beskjedenhet er en dyd. Et vanskelig utgangspunkt for en sjef og gründer på to meter som gjør alt han kan for å være synlig.

– Klart, det har vært utrolig tungt mange ganger. Sørlandet er jo et lite samfunn. Du merker at alle har en oppfatning om deg som person og som leder når de treffer deg, uten at de kjenner deg. Og den oppfatningen behøver ikke å være riktig.

– Hvordan takler du det?– Det er bare en måte å takle det på. Det er ved å

være ærlig og tro mot seg selv. Man kan være åpen og vise at en for eksempel blir lei seg.

Olsen har alltid vært sjef. Selv som yngstemann i søskenfl okken.

– Jeg har alltid vært med der det skjer. Jeg har alltid vært tillitsmann og sittet i elevrådet.

«Du må ha en brønn hvor du fi nner mental balanse. Noen kaller denne brønnen for puben, andre kaller den coachen.»

En leder som også er gründer må være ekstra synlig, sier direktør og seriegründer Svein Olaf Olsen i Master Ferries AS.

FOTO: SARA JOHANNESSEN / SCANPIX

PETTER STORDALEN har nå bestemt seg for å kutte antall luksusbiler i bilparken sin. En Mercedes AMG er allerede lagt ut for salg.

Det skjer etter at VG skrev om Stordalens bilpark denne uken. Hotelleieren eier ikke mindre enn 11 biler, hvorav noen brukes av familiemedlemmer. Nå har fi nansmannen bestemt seg for å minke CO2-utslippet på bilene sine kraftig.

– Hvis jeg skal nå målet, så må jeg åpenbart selge noen av bilene, sier fi nansmannen til VG.

u

Stordalen selger miljøverstinger

høste sin egen frukt, skriver Nationen.

– Nå trenger vi raskest mulig mange epletrær for å kunne tilby fremtidige hotell-gjester et eple på hvert rom, sier Stordalen.Foreløpig vokser eplet kun på ett tre, men Stordalen trenger fl ere om han skal klare å mette de 120 000 munnene som vil ha mat på et Choice-hotell hver dag.

Før drømmen kan bli virkelighet må prosjektet blant annet godkjennes av landbruks- og matminister Riis-Johansen, men forsker Johannes Øydvin tror ikke det skal bli noe problem: – Departementet ønsker å bruke dette prosjektet som en spydspiss i arbei-det med å øke økologisk epleproduksjon i Norge, sier han.

Petter StordalenPetter Stordalen

24 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSESpør juristene om råd

O M A R B E I D S R E T T

Advokatene Kari Bergeius Andersen og Thor-Arne Wullum i Advokatfirmaet Schjødt svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis.

Postadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 OsloE-post: red@ukeavisen.no

KariAndersen

kari.andersen@schjodt.no

Oppsigelse i studiepermisjonSPØRSMÅL: Jeg har fått innvilget permisjon fra min jobb for å begynne på skole. Det jeg lurer på er om jeg må jobbe i oppsigelsestiden (den er på 3 måneder der jeg jobber) hvis jeg sier opp mens jeg er i permisjon.SVAR: Det er ingen som kan kreve at du skal avslutte skolegang og komme tilbake for å utføre arbeid i en tre måneders oppsigelsestid dersom du sier opp med virkning i permisjons perioden. Unntak kan tenkes dersom du og din arbeidsgiver gyldig har avtalt spesiell bindingstid eller lignende, men det anser vi ikke som særlig praktisk i et tilfelle som dette.

Rett til ferie i oppsigelsestid?SPØRSMÅL: Jeg ønsker å slutte i fi r-maet jeg jobber i, og har tre måneders oppsigelse. Dersom jeg sier opp før 1. desember blir min siste arbeidsdag i fi rmaet 1. mars. Det jeg lurer på er om jeg kan eller har rett til å ta ferie i oppsigelsestiden. Eventuelt dersom jeg ikke tar ferie: Hva med de fem ukene pluss fi re dager overført fra i år? Skal de utbetales til meg dersom jeg ikke får ta ferie? Kan dere gi meg et svar på dette.SVAR: Hvis du sier opp før 1. desem-ber, vil din siste formelle arbeidsdag i fi rmaet være siste dag i februar.

Når du spør om du kan ta ut ferie forstår vi deg slik at du overfører fi re dager fra i år og ønsker å ta ut 2007-ferien i oppsigelsestiden? Arbeidsta-ker som sier opp selv, kan kun kreve at ferie legges til oppsigelsestiden der-som det ikke er mulig å avvikle ferie senere i ferieåret, jf. ferielovens § 8. Etter vår vurdering vil du derfor kunne be om at de fi re dagene tas ut i 2006, men du kan ikke kreve å få forkortet oppsigelsestiden med ferieukene - disse kan tas ut hos ny arbeidsgiver senere på året. Dersom du ikke får tatt ut de fi re feriedagene, har du krav på betaling for disse.

Endring av arbeidstidSPØRSMÅL: I min arbeidsavtale står det følgende: Antall timer per uke: 37,5 (Bedriftens kjernetid er kl. 1000- 1600) MEN: Sjefen forlanger at jeg skal jobbe til 16:30 hver dag. Er dette riktig – kan han forlange å endre på avtalen min uten videre? Kan jeg nekte dette og gå klokken 16:00?

I samme fi rma har vi praktisert 37,5 timers uke med betalt lunsj i over fem år – men nå vil sjefen ha oss til å jobbe 30 minutter lenger, altså ikke betalt lunsj. Kan han det uten videre? Det

er ingenting nevnt om dette i arbeids-avtalen annet en 37,5 timers uke.

Sist men ikke minst fi nnes det regler for når en kan bestille overtids-mat? Vi har ikke tariffavtale.SVAR: Dette er et spørsmål om hva som faktisk følger av din arbeidsav-tale og hvilke beslutninger som hører inn under arbeidsgivers styringsrett. Når kontrakten din ikke angir fast arbeidstid men kun en kjernetid fra 10 til 16, kan dette tyde på at eneste krav som stilles er at du faktisk er på jobb i kjernetiden. På den annen side, dersom det foreligger spesielt behov for virksomheten til at du tilpasser arbeidstiden slik at avslutningen blir klokken 16:30, kan dette ligge innenfor arbeidsgivers styringsrett. Dersom arbeidsgiver fastsetter en generell arbeidstid for alle i virksomheten, vil dette også i utgangspunktet være en såpass liten endring av dagens situa-sjon at det må ligge innenfor arbeids-givers styringsrett, så lenge denne innebefatter perioden som i kontrak-tene er angitt som kjernetid.

Ansettelseskontraktens angivelse av 37,5 timers uke kan tyde både på at dette skal være inklusive eller eksklu-sive spisepause, så lenge dette ikke er angitt. Når arbeidsgiver ikke har gitt bedre spesifi sering, er det imidlertid arbeidsgivers ansvar å dokumentere at det er 37,5 timer eksklusive spise-pause som er kontraktsfestet. I dette tilfellet har dere i tillegg en femårig innarbeidet praksis som sier 37,5 timers uke inklusive spisepause. Dette gir gode grunner for å anføre at det er dette som er den reelle avtalen mel-lom arbeidsgiver og arbeidstakerne. En endring som i praksis innebærer en halv time lengre arbeidsdag for samme betaling som tidligere, går etter vår vurdering utenfor arbeidsgi-vers styringsrett og kan ikke kreves.

Arbeidsmiljøloven har ingen regler for når en kan bestille overtidsmat. Loven har imidlertid regler for når det kan pålegges overtid og rett til pauser ved lange arbeidsdager.

S P Ø R J U R I S T E N E

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett

a d v o k a t f i r m a e t

Bygdøy allé 2, 0257 Oslo. Pb 359 Sentrum, 0101 Oslo.

Tel (+47) 22 43 30 00 Faks (+47) 22 43 30 01

www.haavind.no

Spør oss om lovSpør oss om lov

HJELPER DEG FREMOVERwww.bd.no

A R B E I D S R E T T

Oslo: Eva I. E. Jarbekk ogHenning M. HeitmannTelefon 23 23 90 90

Sandvika: Espen RønningenTelefon 67 80 90 60

www.schjodt.no

OSLO STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM

Advokatfirmaet Schjødt AS, Dronning Mauds gate 11, Postboks 2444 Solli, 0201 Oslo, tel 22 01 88 00

Schjødt - din partner nårdet gjelder arbeidsrett

ADVOKAT GUIDEN

Arntzen de Besche Advokatfirma AS er et av Norges ledende advokatfirmaer medca. 100 medarbeidere. Vi dekker hele det forretningsjuridiske området. Vi sam-arbeider internasjonalt med Baker & McKenzie, som har 64 kontorer i 35 land.

Tlf: +47 23 89 40 00 Telefaks: +47 23 89 40 01Postboks 2734 Solli, 0204 Oslo - Postboks 711 Sentrum, 4003 Stavanger

Arbeidsrett• Rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser,

• Bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og

• Prosessoppdrag

www.arntzendebesche.noOslo - Stavanger

nedbemanning, pensjonsforhold m.v.

avskjed

“Et av landets fremste og største fagmiljøerfor arbeidsrett og pensjon.”

Kontorer i Oslo og Trondheim 95 advokater og rådgivere www.selmer.no

Thor-Arne Wullum

thor-arne.wullum@schjodt.no

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 25

Fredspris eller økonomipris?

LEDERFOKUS

Jørn Bue Olsen, rådgiver i ledelse, hevder her at det er en kulturkonfl ikt mellom fellesskapskulturen og den globale markedskulturen i Norge, som er større enn for eksempel kulturkonfl ikten mellom kristendommen og islam.

FAG F O L K I L E D E L SE – O M L E D E L SE – T I L O G F O R L E D E RE

Hydros styreleder Egil Myklebust og toppsje-fen Eivind Reitens hadde nylig avisinnlegg om eierstyring og om det offentliges og

næringslivets roller Som Myklebust sier, skjedde det en endring rundt 1970-tallet da selskapene ifølge ham var «infi ltrert av politiske agendaer... et tankegods for statlig eierstyring basert på stat-lig involvering i selskapenes forretningsmessige beslutninger... ble lagt i dypfryseren på 70-tal-let.»

Norges Industriforbund beskrev i 1975 gren-seoppgangen mellom bedrift og samfunn slik:

«Myndigheter og industribedrifter har ulike siktepunkter for sin virksomhet. Bedriftens målsetting er å overleve ved å drive konkurran-semessig rasjonelt og lønnsomt. Myndighetens virksomhet er av sosialpolitisk og samfunnsmes-sig karakter.»

Slik ble det! Mitt anliggende her er å proble-matisere og fi losofere noe over disse rolleoppfat-ningene – næringslivets og det offentliges roller – og oppgave- og ansvarsfordelingen med hen-syn til samfunnsansvar. Debatten om opsjoner har sitt utspring her, og utformingen av statlig strategi med hensyn til eierskap det samme. Og jeg vil påpeke at aktørene i arbeidslivet ikke synes å være enige om hva samfunnsansvar innebærer for en bedrift i Norge.

De to kultureneJeg vil ta utgangspunkt i to perspektiver som Ukea-visen Ledelse tok opp i nummer 42 i år i opsjons-debatten:

1. Hensynet til det norske samfunns ansten-dighetsfølelse, og

2. Hensynet til bedriftenes konkurransedyk-tighet.

Jeg mener at et problem er at vi tror at vi tilredsstiller begge disse hensyn, og at vi har en felles kultur med enighet om disse to hensyn. Det mener jeg er feil: Det som skjer mener jeg kan beskrives som en kulturkonfl ikt – i Norge. Hør bare på uttalelser fra de to kulturer som argumenterer – først ut fra «bedriftenes konkur-ransedyktighet»:

«Et karneval», sier Hydros Eivind Reiten om opsjonsdebatten. Politisk styring gir fl ere kon-fl ikter, sier Statoils Helge Lund. De som tukler med opsjonsordningene er til og med umoral-ske, sier sågar Jørgen M.B. Grønneberg.

Men statsministeren Stoltenberg og andre synes å argumentere ut fra det annet syn (pkt. 1), idet han har kritisert opsjonsordningene for å være for sjenerøse. Den forrige næringsministe-ren skal ha vært provosert av ordningene – men «kunne visstnok intet gjøre». Flere skribenter mener at ledere, som Telenor-sjef Baksaas, ikke bare utviser dårlig dømmekraft; det er snakk om sivil ulydighet i forhold til hovedeieren. «Verd sin vekt i tull», er Anders Hegers oppslag om sistnevnte leder. Syv av ti nordmenn vil at staten skal gripe inn i gjeldende spilleregler i nærings-livet og endre systemer med bonus og opsjons-gevinster.

KulturforskjellerNår vi snakker om kulturforskjeller i Norge, så

tror jeg kanskje at mange tenker først og fremst på islam og kristendommen, eller på jøder og palestinere. Men jeg mener vi på visse områder har større kulturforskjeller i Norge mellom de to perspektivene beskrevet som to kulturer:

1. Fellesskapskulturen i Norge, og2. Den internasjonale, globale markedskultu-

ren – i Norge.Forskjellene jeg fokuserer på her for å prøve

å forstå hva som skjer, er spesielt to aspekter: Kulturens styrende verdier – som fremstår som «mål»; og dens praktiske moral. Verdier (mål) velges fordi jeg hevder at de styrer lederadferden – aktørenes handlinger. Moral forstår jeg her som praktiserte samhandlingsregler – det vil si normer laget for å strebe mot kulturens høyeste verdier og mål. Dette kan kortfattet beskrives for de to hovedkulturene som følger:

■ Fellesskapskulturen: Mange mål; etiske mål; samfunnsansvar; fredsarbeid, fattigdoms-arbeid

■ Den globale markedskulturen: Ett hoved-mål er lønnsomhet; «maksimere langsiktige aksjonærverdier».

Moral anviser handlinger for å nå kulturens verdier og mål. Legg merke til hvordan idrettene – for eksempel fotball – bruker moralbegrepet: God moral i laget betyr å følge de verdier man i form av retningslinjer er blitt enige om i fel-lesskap. Jeg tror faktisk denne anvendelsen er mer fruktbar enn en del moralfi losofers bruk av moralbegrepet:

■ Fellesskapskulturen: God moral er å følge de ti bud, FNs menneskerettigheter og lignende.

■ Markedskulturen: God moral er markeds-moralen/forretningsmoralen – handlinger som øker lønnsomheten.

Striden om opsjonerErkjennelsen av at det er forskjellige oppfatninger tror jeg er der i begge kulturer. Daværende leder av NHOs etikkutvalg, administrerende direktør E. Braathen, sa for eksempel i 1994:

«Holdningene i næringslivet har vært på kol-lisjonskurs med den rådende oppfatningen om hva som er riktig og galt blant menigmann…»

Ser vi på virkemidlet opsjoner ut fra de to kulturers verdier og deres moral, så oppfattes opsjoner i hovedsak som et konsistent og derved et selvfølgelig virkemiddel i markedskulturen. Det fremstår her som «en sannhet». Kritikk av dette oppfattes som «karneval» og umoralsk! Og det er jo umoralsk – i forhold til markedsmora-len!

Men ses dette på fra fellesskapskulturen men sine etiske mål om likhet og rettferdighet, om samfunnsansvarlige mål – med en moral uttrykt i de ti bud og så videre, så blir jo et forsvar av Telenorsjef Baksaas potensielle opsjonspakke på 37 millioner kroner «verd sin vekt i tull»; det er «dårlig dømmekraft»; tapt omdømme, «sivil ulydighet» mot eieren (fellesskapskulturen).

Eksempelet Grameen Phone Ser vi på den dagsaktuelle striden mellom Gram-een Phone og eventuell nedbetaling av Telenors andel ut fra de to kulturer, får vi:

■ Fellesskapskulturens moral: La det fattige Bangladesh eie sitt eget mobilselskap – nedbeta-ling er en høyverdig moralsk og riktig handling. En intensjonsavtale er en etisk bindende «munt-lig» avtale mellom etisk høyverdige mennesker – god etisk moral å følge denne avtale.

■ Markedskulturen: Dette er «diamanten i Telenors investeringsportefølje» og det er derfor umoralsk å selge seg ut. Juridisk holder ikke en intensjonsavtale om Telenors mulige nedsalg. Det vil si: Ingen fare!

Fredspris eller økonomipris? Et interessant spørsmål har vært reist i disse dager: Kunne eller burde fredsprisen vært en økonomipris? Det som roter til bildet litt er at Grameen Bank ikke bare snakker om lønnsom-het men også om andre samfunnsmål: Fattig-domsmål og fredsmål! Myklebust forklarer ikke hva han mener med «infi ltrert av politiske agen-daer» som nevnt i innledningen. Men i en for-skerrolle ville jeg tolke det slik at han mener det er rolleblanding gitt de rolleoppfatninger som er gjeldende i markedskulturen av næringslivets og det offentliges rolle. Fattigdoms- og fredsarbeid er viktig – men det ikke næringslivets bord.

Vurdert ut fra kulturene kan bildet synes å være som følger:

■ Fellesskapskulturens moral: Lån til fattige for å hjelpe dem ut av fattigdom er god moral.

■ Markedskulturens moral: Små lån til fat-tige (170 kroner) med usikker betalingsevne er dårlig butikk og mye arbeid – det vil si dårlig moral. Hvis lån gis betyr det meget høy rente.

Lån til rike med høy betalingsevne og sikker-het betyr derimot større potensial for lønnsom-het – derved også lavere rente for disse kundene – dette blir god moral.

Ut fra gjeldende verdioppfatninger i mar-kedskulturen kunne derfor IKKE denne prisen vært en økonomipris. Jeg håper jeg tar feil med hensyn til fremtidig praksis og forretnings-moral! Jeg synes en slik erkjennelse blir begge kulturers utfordring. Hvordan skal vi bygge bro mellom kulturene fellesskapskulturen og mar-kedskulturen i Norge?

Som rådgiver for ledere ville jeg med styrke hevdet at hvis bedriftene i Norge skal sikre en langsiktig inntjening er de også avhengig av å beholde legitimiteten for deres virke – i felles-skapskulturen – der stor del av kundene opphol-der seg! Derfor må lederne være villige også til å diskutere spillereglene. Men til det offentliges ledere ville jeg nok si: Det må gjøres på en ryd-dig måte – næringslivet er faktisk avhengig av forutsigbarhet med hensyn til spillereglene.

En løsning på kulturkonfl ikten i Norge kunne virkelig være verd en kombinert norsk økonomi- og fredspris! Viser Muhammad Yunus en mulig bro mellom kulturene her? Jeg tror faktisk det!

«Syv av ti nordmenn vil at staten skal gripe inn i gjeldende spille-regler i næringslivet og endre systemer med bonus og opsjons-gevinster»

Jørn Bue Olsen er siv.ing. og ekon. dr. og selvstendig rådgiver i ledelse. Har en doktoravhandling ved Han-delshøgskolan vid Göteborgs Universitet.E-post: jorn.bue@online.no

LIV & LEDELSE

26 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Mangel på norsk fag-kompetanse får mange bedrifter til å skjele mot utlandet. Tregt byråkrati og kulturelle misforstå-elser er utfordringer du kan møte før drømme-kandidaten er på plass.

AV GURO AARDAL HAGEN

gah@ukeavisen.no

– Det er fl ere norske bedrifter som har begynt å interessere seg for å rekruttere medarbeidere inter-nasjonalt, sier Ellen Svendsen, fagansvarlig for konferanser i HR Norge.

Hun forteller at mange har behov for å vite hvordan man skal gå frem for å få utenlandske med-arbeiderne til Norge.

– Hovedproblemet er at det tar tid å få folk hit. Det tar cirka tre til fi re måneder hvis de ikke kom-mer fra EØS-land. Derfra går det fortere, sier hun.

Svendsen trekker frem mangel på kvalifi serte nordmenn som hovedårsaken til at mange henter nye medarbei-dere fra utlan-det.

– Mange av våre medlem-mer sier det er vanskelig å fi nne folk hjemme, og at de ikke lenger har noe annet valg enn å hente arbeids-kraft utenfra, sier hun.

Traineer som investeringMange norske selskaper opplever utfordringer knyttet til mangel på norske ingeniører.

– Vi rekrutterer mange nor-ske ingeniører, men med våre vekstambisjoner ute, må vi rekrut-tere dyktige folk i ulike deler av verden, sier Kjetil Kristiansen,

som arbeider med HR i Aker-konsernet.

I fjor var han med på å starte Akers traineeprogram, en ver-difull måte å fi nne kompetent arbeidskraft fra utlandet på. Så langt har de tolv traineer.

– Vi etablerte programmet for å utvikle oss i sentrale vekstregio-ner, som Brasil, Russland, Kina og Malaysia. I disse landene er ikke Aker så godt kjent ennå, og vi tren-ger gode mennesker til å jobbe for oss i disse områdene.

Kristiansen forteller at Aker har brukt mye tid på å fi nne ut ved hvilke universiteter de kan opp-drive de rette folkene. Nå jobber de kontinuerlig med å bygge rela-sjoner til fl ere læresteder i disse fi re landene.

– Et eksempel: Aker er ikke godt kjent blant de beste studen-tene i Rio og Sao Paulo. Vårt mål på sikt er at vi skal ligge på deres topp-ti-liste over hvor de vil jobbe når de er ferdige med studiene, sier Kristiansen.

Kulturelle misforståelserHar man funnet det man tror er den rette utenlandske jobbsøke-ren, er intervju neste. Til tross for

at begge parter uttrykker seg på engelsk, er det ingen selvfølge at jobbintervjuet går knirkefritt.

– Selv om man kom-muniserer på engelsk, er det høyst sannsyn-lig at man ikke har en felles for-ståelse av dette språket, sier Andreas Sveen, førsteamanu-ensis i allmenn

språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han sier man som arbeidsgi-ver bør være bevisst at kulturelle forskjeller i språklig opptreden kan skape villedende inntrykk av hvordan en søker er.

– Gjennom kulturelle rammer kan man ha lært å bruke språket på ulike måter i gitte situasjoner.

I en rekrutteringssituasjon frem-står ikke nødvendigvis den best egnede søkeren som best verbalt. Det behøver ikke si noe om intel-lektuelle evner, men at man har vokst opp i forskjellige kulturer. Man har forskjellige nøkler til hvordan språket brukes, sier han.

Språkforskeren sier feil inn-trykk kan oppstå fordi ulike kultu-

rer har forskjellige forventninger til hvordan en samtale strukture-res. Han trekker frem et eksempel der en inder under et jobbintervju i England skulle besvare spørsmål om sin faglige bakgrunn.

– I stedet for å gå rett på sak, ga han først mer generell infor-masjon før han direkte besvarte spørsmålet til slutt. Dette var

måten han hadde lært å struktu-rere informasjonen på når han brukte språket i sine kulturelle rammer, å gå fra det generelle til det spesifi kke. Resultatet var at de som holdt jobbintervjuet, fi kk en følelse av at han egentlig ikke kunne besvare spørsmålet.

Andreas Sveen mener det også kan være hensiktsmessig å holde

«Mange av våre medlemmer sier det er vanskelig å fi nne folk hjemme, og at de ikke lenger har oe annet valg enn å hente arbeidskraft utenfra.»

Skaff deg en inder

Bildetekst

TRE FORSKERE henvendte seg til nesten tusen ansatte i forskjellige yrker, og spurte dem om deres møte-vaner, arbeidsglede, ambisjoner og selvstendighet i arbeidslivet. Under-søkelsen, som er publisert i Journal of Applied Psychology, antyder at ansatte med høye ambisjoner er lite positive til høy møtevirksomhet, mens personer med lavere ambisjo-ner hadde det bedre på jobb jo fl ere

møter de gikk i, skriver Aftenposten. Forskerne mener at personer med lave ambisjoner i større grad oppfat-tet møtene som sosiale avbrekk.

Også hvorvidt man jobbet alene eller i gruppe påvirket ens holdning til hyppig møtevirksomhet. Blant ansatte som jobbet sammen med kolleger økte arbeidsgleden i takt med antall møter, men mens per-soner som jobbet mer selvstendig var møtevirksomheten tærende på arbeidsgleden.

For mange møter?Sjefen – den nye kontorslavenEN REKKE svenske sjefer er misfornøyde med jobben sin.

Hvordan ser talentene på sin egen arbeidssituasjon? Det svenske kontoret til rekrutterings-selskapet Hudson har innhentet svar fra rundt 450 høyt kvalifi -serte talenter i kandidatnettver-ket sitt, hvorav de fl este er ledere.

Svarene viser at talentene ønsker å ha det gøy på jobben,

men at bare tre av ti har det gøy på nåværende arbeidsplass. Mest misfornøyde er de med høyest utdannelse, skriver ekonominyhe-tarna.se.

55 prosent av de spurte er ikke fornøyde med mulighetene til å utvikle egen kompetanse. 48 prosent synes ikke arbeidsgiveren støtter utviklingen deres på en god måte.

En rekke svenske sjefer En rekke svenske sjefer føler seg lenket til jobben.føler seg lenket til jobben.

Flere norske Flere norske bedrifter bedrifter har begynt å har begynt å interessere seg interessere seg for å rekruttere for å rekruttere medarbeidere medarbeidere internasjonalt.internasjonalt.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 27LIV & LEDELSE

grammatikken enkel og setnin-gene korte for å unngå misfor-ståelser. I tillegg anbefaler han å styre unna spesielle talemåter og billedlige uttrykk under et jobbin-tervju.

– Om arbeidssøker ikke forstår «to throw a monkey wrench into the works», er ikke det et tegn på at vedkommende er treig i oppfat-

telsen, sier han.

Må være tålmodigDe som får tilbud om å være trai-neer i Aker, er masterstudenter innenfor økonomi.

– Den ideelle kandidaten for oss i dette programmet, er en inge-niør med en MBA på toppen. De må være praktiske og handlings-

orienterte. Men viktigst er det å rekruttere folk som passer inn i vår kultur, sier Kristiansen.

Han har selv involvert seg direkte i rekrutteringen og har reist rundt i områdene for å foreta de siste intervjuene. I ettertid er han er meget godt fornøyd med ansettelsene.

– Erfaringen er at industri, tek-nologi og en sterk prosjektkultur er veldig salgbart i disse områdene – og at vi får meget gode kandi-dater.

Etter endt traineeprogram, er hensikten å få traineene til å jobbe i en av Akers virksomheter i et av de 40 landene selskapet har eta-blert seg.

Internasjonal rekruttering i Aker begrenser seg likevel ikke til traineer. Blant annet kommer medarbeidere fra selskapet Kva-erner Power Gas i India til Norge for å jobbe i perioder. Det har også vært rekruttert russere inn i sel-skapet, i kjølvannet av gjennom-førte prosjekter i Russland.

Ifølge Kristiansen er tålmodig-het avgjørende når det skal rekrut-teres i og fra utlandet.

– Det tar tid å bygge opp en lokal stamme av talenter, sier han.

Skal trives i – 20Det er ingen selvfølge å få en inder rett fra et tropisk klima til å trives i vannrett snøføyk og tjue minus-grader. En av utfordringene er å overbevise utenlandske arbeidsta-kerne om at de skal bli værende i Norge. Mye må legges til rette for at det skal bli attraktivt å bo her.

Flere medlemmer av HR Norge, gir ifølge Ellen Svendsen uttrykk for at norske bedrifter ikke kan konkurrere om lønn med interna-sjonale selskaper. Det må derfor lokkes med andre ting.

– Det er mye fokus på å fi nne folk og rekruttere dem. Like viktig er det å tenke hvordan bedriftene skal beholde dem. Dette kan for eksempel løses gjennom fadder-ordninger, barnehageplasser og språkkurs. Det er også de som har med partnere som ikke trives i Norge, kanskje fordi de ikke selv får jobb, sier Svendsen.

Slik skaffes arbeidstillatelse

■ Arbeidstillatelse må være gitt før arbei-det kan starte. Unntak gjelder for borgere av «gamle» EU-land (medlemmer før 2004). Det er ikke nok med visum om vedkommende skal arbeide.

■ Søknad om arbeidstillatelse skal ikke leve-res direkte til UDI, men til politiet eller norsk utenriksstasjon i utlandet. Om arbeidsgiver vil ha opplysninger i saken, må vedkommende ha full-makt fra søker.

■ Sørg for at søknaden er tilstrekkelig opplyst og at nødvendig dokumentasjon foreligger. Infor-masjon om regelverket, dokumentasjonskrav og søknadsprosedyrer fi nnes på www.udi.no.

■ Borgere fra EU -land er underlagt enklere søknadsprosedyrer enn borgere utenfor: EU-bor-gere kan søke etter at de har kommet til Norge. I de fl este tilfeller har politiet vedtakskompetanse til å innvilge søknaden. Medlemmer av gamle EU-land trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide de tre første månedene. Arbeidstakere fra nye EU-land må ha oppholdstillatelse før de starter å jobbe.

■ Personnummer tildeles av Folkeregisteret. For å få skattekort må man henvende seg til det lokale ligningskontoret.

■ Normalt gis arbeidstillatelse for samme varighet som arbeidsforholdet, men som regel ikke lenger enn ett år om gangen. Tillatelse etter EØS-regelverket gis som hovedregel for fem år.

LEDERVERKTØY

i staben

Lønnsløft for statlige sjeferTOPPSJEFENE i de statlige selskapene i Sverige fi kk i gjennomsnitt en lønnsøkning på rundt 25 prosent i 2005.

Dette er mer enn hva sjefene i de børsnoterte selskapene fi kk, og rundt åtte ganger så mye som den gjennomsnittlige lønnsøkningen i Sverige, skriver Dagens Nyheter.

Forskjellen mellom de statlige sjefene er imidlertid store, og størst lønnsøkning fi kk Lars G Josefsson, administrerende direktør i energi-selskapet Vattenfalls. Hans lønn økte med 5,4

millioner svenske kroner, et beløp som tilsvarte en lønnsøkning på 75 prosent.

Josefssons kraftige lønnhopp kommer fordi han har fått langt høyere grunnlønn pluss at en opptjent variabel lønn og bonusprogram fra årene 2002-2004 nå er gjort om til lønn.

Til sammenligning har hoppsjefer i børsno-terte selskaper i Sverige hatt en lønnsøkning på 20 prosent. Fagforeningstoppene fi kk seks prosent, mens lønnsøkningen for vanlige svenske lønnstagere lå mellom 2,6 og 3,1 prosent.

Møter er ikke alltid possitivt, Møter er ikke alltid possitivt, viser en undersøkelse.viser en undersøkelse. Lars G Josefsson er den store Lars G Josefsson er den store

vinneren i lønnsoppgjøret i Sverige. vinneren i lønnsoppgjøret i Sverige.

FOTO: SCANPIX

FOTO: FREDRIK SANDBERG/SCANPIX

Medlemmer av gamle EU-land Medlemmer av gamle EU-land trenger ikke oppholdstillatelse for å trenger ikke oppholdstillatelse for å arbeide de tre første månedene.arbeide de tre første månedene.

28 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

Lillestrøm Kultursenter gikk fra å være stengt på grunn av bygnings-messig forfall til å bli å fremstå som en kulturell perle. Et vellykket sam-arbeid med næringslivet får mye av æren.

AV KLAUS WÆRPEN

klausw@online.no

Da det nye Lillestrøm Kultursenter åpnet i mars i år, opplevde de en enorm besøksstrøm. Bare i løpet av den første uka var 8000 innom senteret som har blitt kalt «den fremste underholdningsarenaen i regionen». Med 7000 kvadratme-ter fordelt på fem saler, kontorer, serveringssteder og utleiearealer for kunst og kulturak-tiviteter, fremstår bygget som et fullverdig kultur-tilbud for alle.

Vi møter dag-lig leder Lars Otto Ullereng i den nye administrasjons-fl øyen i det praktfulle bygget. I mot-setning til de gamle og utslitte kon-torene han og de to medarbeiderne hans slet med i mange år, er dette for «himmelriket» å regne.

– Ja, vi er svært fornøyde nå, sier en tydelig stolt leder. I dag er det syv fast ansatte i senteret. Sammen med styreformann Erik Myhrer har Ullereng nettopp mottatt «Folkets pris» for deres felles innsats for senteret.

– Vi er begge både stolte av og glade for den, medgir senterlede-

ren, samtidig som han presiserer at både prisen og hederen som følger med må deles med fl ere.

– Uten Skedsmo kommune, næringslivet og andre ildsjeler, ville dette ikke ha vært oppnåelig.

UtradisjonelleI dag er det Skedsmo kommune, sammen med et par lokale bedrif-ter, som eier selve bygget i et eget selskap. I tillegg er det etablert et driftsselskap, som en stiftelse, hvor fl ere lokale bedrifter i regionen er med som hovedsponsorer. Ullereng anser næringslivets hjelp som helt nødvendig for at senteret skal kunne ha det tilbudet det har i dag.

– Vi tilbyr publikum de beste artistene samtidig som vi har et bredt tilbud til alle som trenger et sted å være for å utvikle seg kultu-relt, reklamerer Ullereng stolt.

– Det er nok ikke så vanlig at en stiftelse har private støttespil-lere. Som regel er det kommunen alene som har hele driftsansva-ret. Her er vi nok svært så utradisjo-nelle.

– Hva kan næringslivet få ut

av et slikt samarbeid? – Veldig mye. Vi lager pakkeløs-

ninger som næringslivet kan kjøpe etter ønske, behov og økonomi, og som bedriftene igjen kan benytte overfor sine ansatte som intern markedsføring, og overfor sine kunder som ekstern profi lering av bedriften. Jeg tror det er svært viktig at næringslivet forstår viktigheten av å støtte kulturen. Hittil har det i stor grad vært den idrettslige delen av kulturen som har blitt sponset. Idretten er selvfølgelig viktig og det er lett å bli profi lert gjennom den,

men den øvrige kulturen er også en viktig kanal. Og spesielt viktig er det for et lokalsamfunn.

– Hvorfor? – Fordi dette påvirker infrastruk-

turen. Den blir mer og mer viktig for å få innfl yttere til kommunen eller å få folk til å bli boende der.

Lars Otto Ullereng er overbevist om at moderne mennesker har store krav til infrastrukturen der de bosetter seg. Og et godt utbygd og variert kulturtilbud er med på å sikre nettopp dette.

– Det er viktig for en bedrift å ha noenlunde stabil arbeidskraft. Men, mangler for eksempel en kommune et godt og bredt kulturtilbud til små og store, vil kanskje bedriftene mangle kvalifi sert arbeidskraft. Derfor er det viktig at både politi-kerne og næringslivet innser at de

begge har et ansvar for å bidra til et godt og variert kulturtilbud. Å støtte kulturen er rett og slett hjelp til selvhjelp både for kommune og næringsliv, konkluderer han.

Næringslivet en samfunnsbyggerLars Otto Ullereng mener det er naturlig at næringslivet ser på seg selv som en ansvarlig samfunnsbyg-ger, med kulturen som en vesentlig del av dette. Kultursjefen ser at fl ere og fl ere bedrifter, i langt større grad enn tidligere, benytter kultur i sin markedsføring og profi lering.

– En fersk undersøkelse fra England viser at over tolv prosent av Englands befolkning arbeider innenfor kultur, sier Ullereng og legger til:

– Også her hjemme er prosent-

andelen sterkt økende. Noe som beviser at også vi, som vel har blitt sett på som relativt «kulturfattige», for alvor har fått opp øynene for hvor viktig denne delen av infrastruktu-ren er. Kultur kan til og med være helsebringende har jeg hørt, ler Ullereng.

Et senter for alleSiden starten for «det nye» Lille-strøm Kultursenter i mars i år, er det solgt cirka 54 000 billetter og over 130 000 brukere har benyt-tet seg av et variert tilbudsspekter. Målet for 2007 er 200 000 brukere og 100 000 solgte billetter. Ambisi-øst men oppnåelig, mener en opti-mistisk senterleder.

– Et godt råd til slutt? – Ja, jeg vil på det sterkeste anbe-

fale alle bedriftsledere og styremed-

Kultur og næringsliv – hå

Lars Otto Ullereng mener det er naturlig at næringslivet ser på seg selv som en ansvarlig samfunnsbygger, med kulturen som en vesentlig del av dette.

«Å støtte kulturen er rett og slett hjelp til selvhjelp både for kommune og næringsliv»

Fakta om Lillestrøm Kultursenter1926 – Åpnet første gang som teater og kino.1987 – Stengt på grunn av bygningsmessig forfall. 1991 – Stiftelsen Lillestrøm Kulturforum etableres og kjøperLillestrøm Kinoteater. Bygget pusses opp på dugnad.1995 – Skedsmo kommune kjøper bygget tilbake mot atStiftelsen fortsatt driver huset. 2006 – Nye Lillestrøm Kultursenter åpner i mars og oktober.

Les mer: http://www.lillestrom-kultursenter.no

■■■■■■■

LIV & LEDELSE

Det neste store feltet for arbeidsgi-vere vil være mental helse, fastslår den britiske regjeringen, som har utarbeidet seks prinsipper til bruk på arbeidsplassen.

I Norge er myndighetene, arbeids-givere og arbeidstagere bekymret over høyt sykefravær, og det faktum at en stor andel av fraværet

kan knyttes til psykiske plager. Også i Storbritannia er politi-

kerne bekymret over arbeidstager-nes mentale helse, og ifølge People Management mener de britiske myndighetene at mental helse blir det neste store arbeidslivsspørs-målet for arbeidsgivere.

De britiske myndighetene satser på rådgivning fremfor tvang for å få resultater, og har spurt arbeids-

givere til råds i arbeidet med å utar-beide seks anti-stigmatiserende prinsipper som skal hjelpe arbeids-givere med å takle mental helse på arbeidsplassen.

Louis Appleby, som er myndig-hetenes mann innen mental helse, sier til People Management at det begynner å bli aksept for at stadig fl ere mennesker møter psykiske utfordringer, men at det er en lang vei å gå før samfunnet er støttende

nok på området. Erfaringen så langt er at arbeidsgivere ønsker informasjon og kursing i temaer innen mental helse. Myndighetene vurderer nå om de skal tilby slik kursing.

Seks anti-stigmatiserende prin-sipper for arbeidsgivere

1. Sørg for at staben alltid er klar over ulike måter de kan ivareta sin mentale helse på.

2. Forsøk å bygge opp en kultur hvor alle blir respektert, sørg for at de ansatte er trent i å kjenne igjen mentale problemer.

3. Oppmuntre til økt bevissthet rundt ulike temaer innen mental helse.

4. Vis at ingen nektes jobb på grunn av mental sykdom.

Seks råd om mental helse

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 29

Arbeidsmiljøloven og aksjeloven ble oppdatert i novemberBestill de nye utgavene i dag og bli oppdatert!

Lovsamling for personalansvarlige i privat sektorAksjeloven kapittel 6, arbeidsmiljøloven, ferieloven, lov om folketrygd kapittel 8, lov om lønnsplikt under permittering, lov om obligatorisk tjenestepensjon, personopplysningsloven, likestillingsloven, diskrimineringsloven, lov om arbeidstvister,utvalgte forskrifter.

252 sider (420 gram) ISBN: 82-92787-01-1Pris: kr 392,- (490 inkl mva.)

Lovsamling for personalansvarlige i offentlig sektorArbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven, personopplysningsloven, ferieloven, likestillingsloven, diskrimineringsloven, lov om AFP for offentlige tjenestemenn, ny offentlighetslov, utvalgte forskrifter.

271 sider (440 gram) ISBN: 82-92787-00-3Pris: kr 392,- (490 inkl mva.)

Lovsamling for skoleledereOpplæringslova, forskrift til opplæringslova, lov om barneverntjenester kapittel 4, friskolelova, lov om fagskoleutdanning, lov om voksenop-plæring, folkehøyskoleloven, introduksjonsloven, forvaltningsloven, offentlighetsloven, ny offentlighetslov (ikke trått i kraft), utvalgte for-skrifter.

305 sider (470 gram) ISBN: 82-92787-03-8Pris: kr 392,- (490 inkl mva.)

Aksjeloven og andreselskapslover

- Lov om aksjeselskaper - Lov om allmennaksjeselskaper - Lov om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper - Utvalgte forskrifter - Fyldig innholdsfortegnelse - Omfattende stikkordsregister

1. utgave. Ajourført 2. mai 2006

Aksjeloven og andre selskapsloverAksjeloven, lov om allmennaksjeselskaper, selskapsloven,representasjonsforskriften, forskrift om aksjeselskapers og allmennaksje-selskapers adgang til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer og forskrift om aksjebokens offentlighet i aksjeselskaper og kommandit-taksjeselskaper.

271 sider (440 gram) ISBN: 82-92787-04-6Pris: kr 348,- (435 inkl mva.)

Kompetansefabrikkens lovsamlinger:

- Innbundet med stålspiral- Praktisk A5 format- Fyldig innholdsfortegnelse- Omfattende stikkordsregister

Slik kan du bestille:

- Ring oss på telefon 23 00 30 30- Send oss en telefax på 23 00 30 31- Send e-post til post@kompetansefabrikken.no- Bestill på www.kompetansefabrikken.no- Send bestillingen til:

Kompetansefabrikken ASNedre Slottsgate 130157 OSLO

Kompetansefabrikken AS ● Nedre Slottsgate 13 ● 0157 OSLO Telefon 23 00 30 30 ● Telefaks 23 00 30 31

Kontaktperson Tittel

Virksomhetsnavn

Avdeling

Adresse

Postnr Poststed

Telefon Telefax Sentralbord

Dato og signatur

Bestill i dag!Vi betaler porto hvis du bestiller før 15. januar

Antall:

Antall:

Antall:

Antall:

Correlate K-MapSolutions for Assembling,

Organizing and Sharing Electronic information

For more info: www.correlate.com

LIV & LEDELSE

nd i håndFOTO: KLAUS WÆRPEN

Fakta om Lars Otto UllerengNAVN: Lars Otto UllerengALDER: 45TITTEL: Daglig leder av Lillestrøm Kultursenter siden 1995SIVILSTAND: Gift, 3 barnBOSTED: SkedsmokorsetBRENNER FOR: Kulturen i Skedsmo kommune

■■■■■■

LIV & LEDELSE

FOTO:

Bildetekst

FOTO:

BildetekstBildetekst

lemmer med respekt for seg og sin bedrift å aktivt benytte noe av det rike mangfoldet kulturen kan gi næringslivet, de ansatte og ikke minst kundene. Stikkord som eier-forhold til egen bedrift, kundelojali-tet og ikke minst indre stolthet kan bli resultatet, mener Ullereng.

– Tenk utradisjonelt! For kultur

kan brukes på langt fl ere måter og arenaer enn de tradisjonelle. Vi kan gi tips til din bedrift om det meste, for å oppnå det beste gjennom bevisst bruk av kulturelle tjenes-ter og tilbud, avslutter en fornøyd daglig leder for et hypermoderne kultursenter.

5. Foreta rimelige tilpas-ninger i arbeidsmiljøet for mennesker med mentale helseproblemer.

6. Iverksett tiltak som sikrer at folk med mentale helseproblemer ikke man-gler ressurser og tilgang til nødvendige hjelpetje-nester.

30 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSELIV & LEDELSE

I en verden av runde former hvor alle ruller samme vei og alle triller i perfekt balanse er det ikke alltid ledd å være en trekant. Eller

en kile. Annerledeshet gjør et menneske synlig. Og synlig gjør ubekvem når formen er for ulik de andres. Engelskmennene har et ord for det. De kaller det å være «akward». Ordboken min sier at akward betyr noe som passer dårlig. Som

et redskap som strengt tatt ikke kan brukes. Det er ganske enkelt. Når du skal skru i en skrue trenger du et skrujern, ikke en skje. Og når du skal trille av gårde med de andre eller passe inn blant de runde formene skal du være rund, ikke kantet.

Trekantene blant oss passer ikke inn. De er for krevende og alltid feil. Som et piggtrådne-gativ blant perfekt fremkalte landskapsbilder stikker de seg ut. For barn kan det være gan-ske grusomt å være støpt i en annen form. De andre barna er bløte som hundevalper og leker seg gjennom dagene, men hun-devalper har skarpe tenner de

og. Barn vil ikke være såkalt markante. Barnets trygghet ligger i å være en av fl okken og bli som alle andre. Det er komfortabelt å være anonym. Den som stikker seg ut, blir bitt.

De fl este trekanter prøver å bli så runde som de bare kan. Uten å lykkes. Jeg kjenner noen av dem. De har kopiert de andre. De har snakket som dem, gått som dem, gjort som dem og ment som dem. De har gjort seg så ufarlige at de til slutt ble en trussel mot seg selv. Likevel forble de harde, stikkende kantete unger som klunket etter de andre og ropte at de måtte vente. Det gjorde de ikke. Hvorfor skulle de det?

Klisjeene hagler ofte når vi skal beskrive de som ikke helt passer inn. Alt tas i bruk, fra de mer pompøse adjektivene, som «kunstneriske», «bohemske», «kreative» eller «selvstendig tenkende», til de mer hverdagslig negative, som «krevende», «upassende», «støy-ende» eller «sær», «utilnærme-lig» og «lukket». Det er sjelden noen bruker ordet «ensom». Da er det lettere å kalle alle som er annerledes for «spett gale» i stedet. Og sterke. Av en eller annen grunn tror vi ensomme mennesker er sterke mennesker, men den står slett ikke sterkest som står mest alene.

Barn som faller utenfor nor-men er ensomme. Noen omfav-ner ensomheten og ønsker å være alene. Det gir ro til å drive med sine egne ting. Men noen er helt enkelt ensomme, og forstår ikke hvorfor de ikke er som de andre. De lærer å ikke dele så fritt, for ordene som kommer ut av munnen kommer fra et annerledes univers og er skapt av tanker andre ikke forstår. Dessverre er kreative sjeler

ofte dårlige til å tie. De agerer ut i stedet. Energi må alltid ut.

Og kommer ut. Som nervøs energi, som støy og krav om oppmerksomhet. Barnet blir ustemt og skjærer inn i den harmoniske symfonien foreldre og venner prøver å skape. Middagssel-

skaper blir en prøvelse for forel-drene til gjøkungen. Foreldrene ser så altfor godt de oppgitte blikkene, og gråter innvendig når de ser hvordan ungen enda en gang blir avvist. Da er de stille barna lettere å tåle. De som trekker seg tilbake og forsvin-ner, og de som er veloppdragne og myke. Slike barn forstyrrer ingen, og forrykker ikke balan-sen.

De bråkete barna tåles dårlig. I et samfunn hvor det meste synes løst bare vi får en diag-nose, er det fristende å lete etter en medisin som kan fjerne støyen fra dem som ikke helt passer inn. Foreldre kan oppleve det som et nederlag å ha et mis-lykket barn, dersom de tillater

tankene å gå den veien. Og det gjør man kanskje etter hvert, når læreren gang på gang bringer

opp det faktum at ungen hele tiden snakker når det skal være stille, og ikke evner å sitte i ro på pulten men må vandre hele tiden, eller når besteforeldre og venner sukker misbilligende for tiende gang på en time over at samtalen enda en gang ble avbrutt.

Det er krevende å ha et annerledes barn, men ingen føler strevet sterkere enn barnet selv. Kan-tede og annerledes barn må som regel gå langt for å fi nne sine likemenn, og selv sammen med dem kommer ofte ensomheten snikende. Ikke tro at et barn som ikke passer inn, ikke vet det. Spørsmålet bærer de med seg hele tiden. Hvor-for er jeg slik? Hvorfor kan jeg ikke være som de andre, slik de andre vil at jeg skal være?

Annerledeshet er hudløs. Annerledeshet kan føles som å gå naken gjennom et tornekratt. Og annerledeshet er rikdom. Uten en bærende kile er det umulig å skape en bue. Uten vilje til smerte kan ikke mennesket beskrive smerten slik at andre kjenner seg igjen og føler seg litt mindre ensomme. Noen har følt det samme og satt ord på det som ikke må sies høyt, at alle er ensomme, redde og hudløse når de er alene.

Noen av barna som er annerledes vokser opp til å mestre hudløshet og fi nner veier å gå og ste-der å være hvor de kan fi nne trygghet i seg selv. Noen gjør det ikke. Så brutalt kan livet være, når man er født som en trekant.

De andre barna

Ellen Kjos-Kendall

Morten Müller-Nilssen

Jan Spurkeland

LisaWade

MER ENN JOBBENAv BERIT CAPPELENBerit Bertling Cappelen er forfat-ter med yrkeserfaring fra mar-kedsføring og utdannelse i jus, psykologi, engelsk og litteratur. Hun bor i Oslo og har to barn.E-post: beritcap@start.no

«I et samfunn hvor det meste synes løst bare vi får en diagnose, er det fristende å lete etter en medisin som kan fjerne støyen fra dem som ikke helt passer inn.»

LES DINE FAVORITT-TIDSSKRIFTER DIGITALTBesøk www.zinio.no i dag!

Klisjeene hagler ofte når vi skal beskrive de barna som ikke helt passer inn. Men det er sjelden noen bruker ordet «ensom», skriver artikkelforfatteren.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 31

Søknadsfrist: 15. januar 2007

HR akademiet er en helhetlig personal- og ledelsesfaglig utdanning som setter deg i stand til å jobbe målrettet og eff ektivt innen HR.

Studiet kombinerer teori og praksis på en unik måte. HR akademiet får meget gode evalueringer fra deltakerne. Totalopplevelsen er evaluert til 5,2 på en skala der 6 er best.

Studiet er spesielt egnet for deg som ønsker å få formalkompetansen innen HR kombinert med «best practice» innen fagområdet

Last ned søknadsskjema påwww.hrnorge.no

Ta 15 studiepoeng innen Personalledelse på HR akademiet!

vi har verktøy, metode og innhold som gjør at du bruker mindre tid og ressurser på

HR-arbeide og mer tid på inntektsbringende aktiviteter

Aspelin Ramm eiendom as Postboks 389 Sentrum, 0102 Oslo | Besøks adresse: Dronningensgate 3Telefon: 22 40 40 00 | E-post: fi rmapost@aspelinramm.no | www.aspelinramm.no

Aspelin Ramm trenger fl ere fl inke folk:BoligutviklingDAGLIG LEDER

Byggeprosjekter, hotell, næring og skoleDAGLIG LEDER TIL PROSJEKTSELSKAP

Byggeprosjekter, bolig og næringPROSJEKTINGENIØR – PROSJEKTLEDER

Aspelin Ramm er en solid og ansvarlig eiendomsutvikler som legger vekt på at bygg skal utgjøre verdifulle ele menter i landskap og bybilde. Vår erfaring med kom-plekse prosjekter har bl.a. gitt oss muligheten til å være med på å forme Tjuvholmen i Oslo og Union Brygge i Drammen. Gode byer skapes av gode bygg og helhetlige byrom, og ansvarlighet innebærer å legge vekt på begge deler. God arkitektur, varige og gode materialer og respekt for mennesker, miljø og omgivelser skal være vårt varemerke.

Vi er med og utvikler en betydelig mengde boliger både på Tjuvholmen og i Drammen. Vi ønsker dessuten fortsatt å utvikle kvalitetsboliger i urbane områder for egen regning, slik vi gjorde med boligene i Hausmanns gate 16 (Statens Bygge-skikkpris 2006).

Den som skal lede dette arbeidet for oss har bred erfaring fra utvikling og produk-sjon av boliger og genuin interesse for dette markedet. Du er en gründer-type, med ambisjoner og evner til å skape lønn-som virksomhet. Du har nese for de riktige prosjektene.

Aspelin Ramms hel- og deleide eiendommer utgjør ca. 340.000 m2 ferdig utviklede bygg som består av kontorer og forretningslokaler, kjøpesentre, logistikk- og lagerbygg, hoteller, restaurantlokaler og boliger, både i Norge, Sverige og Frankrike. I tillegg har vi et betydelig utviklings-potensial innenfor porteføljen. Eiendomsvirksomheten i Aspelin Ramm-konsernet har 30 ansatte. Medregnet handelsvirksomheten (Motek AS) hadde konsernet i 2005 244 ansatte og et re-sultat på NOK 225 millioner av en samlet omsetning på NOK 862 millioner.

For alle stillingene forventer vi: Evne til å tenke helhet • Kunnskap og forståelse for estetikk og design • Kremmerinstinkt • Kontaktskapende evner, menneske-kunnskap og godt humør • Utdannelse fra teknisk høgskole, evt. teknisk fagskole med tilleggsutdannelse • Erfaring fra bransjen, fra entreprenørsiden, rådgiv-ningsmiljø eller annet • Erfaring fra prosjektarbeid, forhandlinger og innkjøp • Pågangsmot, entusiasme og genuin interesse for fagområdet

Vi tilbyr: Et dedikert og profesjonelt miljø med frihet, ansvar og effektive beslutnings-prosesser • Utfordringer og utviklingsmuligheter • Godt sosialt og faglig miljø • Konkurransedyktige betingelser

Ytterligere informasjon får du hos: Adm. dir. Peter Groth (90 68 31 70), markedsdirektør Sverre Landmark (91 83 12 30), eller prosjektdirektør Rolf Hammerseth (90 08 61 20).

Elektronisk søknad på www.aspelinramm.no Her fi nner du også mer informasjon.

• Sammen med OBOS Forretningsbygg eier vi Østre Aker vei 33, den tidligere Alcatel-eiendommen på Økern, der vi bygger om et større kontorbygg til hotell i tillegg til at vi har andre byggeprosjekter på 50.000-60.000 m2.

• Sammen med ROM Eiendom utvikler vi 65.000 m2 bygg for blandede nærings-formål på Alna Nord.

• I Alna-området skal vi også utvide eksisterende lager- og logistikkbyg-ninger med ca 10.000 m2.

• Sammen med Anthon B Nilsen Eiendom utvikler vi 55.000 m2 ved Grünerløkka/Akerselva (kultur - bolig - næring).

• Vi utvikler dessuten et nærings-prosjekt på 30.000 m2 i Oppegård, sammen med Trajan.

Minst en av stillingene ønskes besatt av en ingeniør med tilleggskompetanse innenfor økonomi/verdivurdering.

Til ett eller fl ere av følgende byggeprosjekter:

På den tidligere Alcatel-eiendommen på Økern bygger vi om et større kontorbygg til konferansehotell med over 250 rom. Vi skal bygge landets største og mest avanserte Toyota-senter på 13.000 m2 og jobber med planer for en stor ny videregående skole (35.000 m2), og vi har planer om mer. Eien-dommen utvikles av et prosjektselskap eid i samarbeid med OBOS Forretningsbygg.

Vi søker etter en drivende person til å lede dette prosjektselskapet. Du har bred erfaring fra byggeprosjekter, du er kommersielt anlagt og kvalitetsbevisst. Du kan bygge, men er først og fremst en utvikler. Du vet hvilke krav som stilles for å levere i tide, med riktig kvalitet og uten at det koster mer enn det trenger.

KO

NS

EP

T: D

ES

IGN

AT

ED

D

ES

IGN

: KO

LO

NIE

N

FO

TO

: FE

LB

ER

G

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 33

KAMPEN OM ARBEIDSKRAFTEN::KAMPEN OM ARBEIDSKRAFTEN::

Flere velger Flere velger frihet frihet framfor framfor trygghettrygghet

FOT

O:

Vikarbransjen jobber på spreng for å skaffe fram Vikarbransjen jobber på spreng for å skaffe fram arbeidskraft. Arbeidsgiverne kniver hardere enn noen-arbeidskraft. Arbeidsgiverne kniver hardere enn noen-sinne om de beste, og nest beste, for i det hele tatt å få sinne om de beste, og nest beste, for i det hele tatt å få noen til å gjøre jobben. Stadig fl ere arbeidstaker velger noen til å gjøre jobben. Stadig fl ere arbeidstaker velger imidlertid frihet fremfor den trygghet som fast jobb gir. imidlertid frihet fremfor den trygghet som fast jobb gir.

NYSKAPING:

Godt fornøyd med EU-rammeprogram Side 46

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK FOTO: BJØRN R. JENSEN

BEDRIFT:

Internasjonale kontrakter:Ber bedrifter benytteprofesjonell hjelp Side 42

Bla om!Bla om!

34 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Verdensbankens president Paul Wolfo-witz skryter av norsk bistand, og mener USA har mye å lære av skandinavene. Det var i en tale Wolfowitz holdt i Atlanta søndag kveld at han skrøt av Norges og Danmarks utviklingshjelp.

– Målt som en prosentvis del av brutto nasjonalproduktet, er USAs utviklingshjelp kun en femtedel av en prosent. Noen små land som Norge og Danmark gir fi re ganger så mye per

innbygger som vi gjør, sier Wolfowitz.Bankpresidenten sa i talen at en

sterk vekst i amerikansk bistand er en nødvendighet for å spre demokratiske prinsipper.

– Det vil være opp til afrikanerne å gjennomføre forandringene som må til for å få bukt med fattigdommen, men som amerikanere må vi være i stand til å gi dem en håndsrekning, sier Wolfo-witz.

Berømmer Norges u-hjelp

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Paul Wolfowitz skry-Paul Wolfowitz skry-ter av norsk bistand.ter av norsk bistand.

SAMFUNN

WANDA KRISTIANSEN

wanda@ukeavisen.no

Det fi nnes 100 000 ubesatte stil-linger i Norge har NHO beregnet, som anslår at næringslivet taper 70 milliarder på lav ledighet. Ledighe-ten i det stramme arbeidsmarkedet har rast 13 måneder på rad og er nå på knappe to prosent. Ikke på 20 år har den vært lavere, og særlig byg-gebransjen og industrien skriker etter hender.

– Vi har ikke regnet vitenskape-lig på det, men en tommelfi nger-regel er at hver ansatt bidrar med mellom 400 000 og én million kroner i året. Da blir jo tapet ganske stort, sier rådgiver Kristoffer Eide Hoen i NHO til Finansavisen.

– Si nei takkMen professor i organisasjonspsy-kologi ved BI, Bård Kuvvas, foreslår at bedrifter roer ned vekststresset:

– Bedrifter kan faktisk si nei til vekst. For raskt vekst er ikke sunt for bedriftene, når det innebærer å øke antall ansatte. Det har med mennesker å gjøre – det krever tid å sosialisere seg og få grep om jobben. Bedrifter kan si nei til oppdrag, og må ikke svare på all etterspørsel. De kan gjøre mindre og heller ta høyere pris, sier han til Ukeavisen Ledelse.

Ellers gjelder det å sette på støv-sugeren og suge til seg de restene som er der ute. Bedrifter må bevisst markedsføre seg som attraktive arbeidsgivere for å tiltrekke seg de beste kandidatene. Et vellykket eksempel er kompetansebedriften Ernst & Young, her knives siviløko-nomene om å få innpass, påpeker Kuvaas.

Overbyr med skylønningerVed utgangen av november er det bare 50 200 helt arbeidsløse i Norge, og arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa skuffes inn for å fylle hullene. Arbeidsgivere overbyr hverandre i kampen om de kvalifi -serte søkere med skyhøye lønnin-ger, og gir bonus på titalls tusen kroner for ansatte som kan tipse om kandidater og bidra i rekrutte-ringen, kan mediene melde.

Og bemanningsbyrået Adecco har beregnet at knappheten på arbeidskraft vil vare minst til 2010, melder Aftenposten.

Men Kuvaas advarer mot å fylle hull med overbetalte nyansatte, som skaper en skjevhet i forhold til de eksisterende ansatte. Bedrif-ter bør heller planlegge bedre så de slipper panikktiltak, mener han.

Markedet støvsugdEt sultent arbeidsmarked redder seg på innleid kraft, melder Dagens Næringsliv.

Antallet nyetablerte vikar- og rekrutteringsfi rmaer har vokst

med hele 130 prosent siden årtu-senskiftet.

Nyetableringer har steget fra 160 til 368 i samme periode, og 24 av bedriftene har vokst så fort at de har kvalifi sert seg til årets gaselleliste over raskest voksende bedrifter. Samlet har disse bedrif-tene vokst med 300 prosent de siste fi re årene. Nesten hundre prosent-poeng mer enn gjennomsnittsgas-ellene, skriver DN.

Aller hottest er bygg- og anleggs-vikarene, og markedet er helt støvsugd. Avisen har meldt om bygningsarbeidere som sier nei til

tilbud om faste stillinger og fore-trekker vikariater. Tryggheten om at det er nok jobber er ivaretatt av den stramme arbeidsmarkedet, og dermed kan man velge friheten framfor å binde seg til faste forplik-telser. Men velger norske arbeids-takere generelt nå frihet fremfor trygghet?

Frihet eller trygghet– Jeg er skeptisk til trendsnakk og

å generalisere. Jeg tror hvorvidt man foretrekker vikariater eller fast stilling avhenger mer av hvil-ken livsfase man er i heller enn at det skyldes generelle trender, sier professor Kuvaas.

Men i en undersøkelse han selv er i ferd med å fullføre, var ønsket om at vikariatet skal lede til fast jobb klart det sterkeste motivet, påpeker han. – Dette kan indikere at behovet for tryggheten i fast stil-

Arbeids-(u)ledigheten

Ledigheten går ned for alle yrkesgrupper. Størst nedgang er det for ingeniør- og IKT-fag (-39 %) og industriyrker (-37 %). Også for andre yrkesgrup-per som ledere (-34 %), kon-torarbeid (-33 %) og meglere og konsulenter (-32 %) har det vært kraftig nedgang det siste året.

Lavest arbeidsledighet er det innen undervisning og for ledere (0,9 %), ingeniør- og IKT-fag (1,0 %) og helse-, pleie og omsorg (1,2 %). Den er størst innen reiseliv og trans-port (3,2 %) og for serviceyr-ker og annet arbeid (2,9 %).

Arbeidsledigheten er lavest i Sogn og Fjordane. Høyest er den i Finnmark (3,7 %) og Oslo (2,8 %) (Kilde: NAV)

■

■

■

Fakta

Norges arbeidsstyrke

50 237 registrerte arbeids-ledige

26 525 ledige stillinger 5,8 % på legemeldt syke-

fravær 86 962 er yrkeshemmede 44 033 er mottakere av

rehabiliteringspenger 325 931 personer på uføre-

trygd (Kilde: NAV)

■

■■

■■

■

Fakta

Sett på støvsugeren,eller dropp vekststresset

Næringslivet skriker etter arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked og taper milliarder.

– Men hvorfor skal bedrifter vokse så fort, det er ikke sunt. Gjør heller mindre for mer, sier BI-professor. Vi gir deg oversikt over årets utvikling i arbeidsmarkedet.

Arbeidsledighet ned – vikar og deltid opp ■ Vikarbransjen har vokst med 130 prosent

Flere tør velge frihet fremfor trygghet ■ Fast jobb oftest best for både sjef og ansatt

■

■

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 35

Jo løsere relasjoner, jo mindre får man ut av folk. De som lykkes er bedrifter som bevisst satser på faste ansatte, råder BI-professor.

– Hvis man har som ambisjon å få beste resultat ut av de ansatte, gjør de faste. Hvor-for ikke heller «outsource» funksjonen hvis man stadig benytter midlertidige til å gjøre oppgaven. Hvorfor bruke ressurser på sta-dige ansettelser og opplæring på vikarer hvis man kan utsette hele funksjonen, sier professor i organisasjonspsykologi ved BI Bård Kuvaas.

Han er opptatt av logikken bak vikarbruk hos arbeidsgiverne. Riktignok innebærer midlertidig ansatte mindre forpliktelser og større fl eksibilitet for bedriftene. Men kost-nadene kan allikevel bli høyere:

– Jo løsere relasjoner, jo mindre får man ut av folk. De som lykkes er bedrifter som bevisst satser på faste og langsiktige anset-telser og unngår vikariater, sier han og leg-ger til:

– Derfor tar fl yselskapet Sout West Air-lines i USA heller inn pensjonerte medar-beidere enn å ansette vikarer. Alt for å ikke bryte med den langsiktige og lojale «fami-lietenkingen.»

Må bygge lojalitet– På den ene siden har samfunnet blitt mer fl eksibelt. Det er ikke lenger drømmen om gullklokka, man har løsere relasjoner og er mer økonomisk orientert. Vi går mer og mer rundt som «våre egne bedrifter.»

På den andre siden mener professoren at midlertidig ansatte gir dårligere verdiskap-ning, og råder bedrifter til å investere mer i sine ansatte. Skal man få ansatte til å gjøre en god jobb må de føle en lojalitet til jobben. Dessuten tar det lang til før en nyansatt er fullt operativ og effektiv i jobben, og ved å basere seg på kort og midlertidig arbeids-kraft motarbeider man dette.

– Rådet er å investere i faste ansatte og være opptatt av langsiktig karriereutvikling av medarbeiderne som hever kompetansen i bedriften. I det stramme arbeidsmarkedet bør norske bedrifter arbeide strategisk for å ta

vare på nøkkelpersonene sine og gi dem sys-tematisk oppfølging, sier professoren.

Tør ikke si ifra Forsker Nina Amble ved Arbeidsforsknings-instituttet tror bruk av vikarer også skyldes at arbeidsgiveren egentlig vil ha noen annen i stillingen, folk de ikke får tak i på grunn av det trange arbeidsmarkedet, skriver Dagsa-visen. Hun påpeker at det også medfører for-siktige ansatte som ikke tør å lufte problem-stillinger i frykt for å miste vikariatene.

Kuvaas legger til at faste stillinger fører til tryggere, gladere, mer fornøyde og mer produktive arbeidstakere.

Særlig unge midlertidig ansatte rammes hardt av usikre arbeidsforhold med stress, uro og søvnløshet, og en del går på en psy-kisk smell, melder Dagsavisen. Ungdoms-rådgiver Robert Hansen i LO beskriver til avisen at midlertidige ansatte presser seg hardere og går på jobb selv om de er syke og skulle holdt senga. De opplever ofte at sjefen bryter arbeidsmiljøloven, med manglende kontrakter og uriktige oppsigelser.

Blått er fortsatt på toppSiv Jensen og Frp er suveren blant unge voksne. Desembertallene viser at Fremskritts-partiet taper like mye som Ap, men de behol-der posisjonen som landets suverent største parti med 31,4 prosent av stemmene. Det viser målinger gjort av InFact for VG.

– Det mest interessante er at det helt tyde-lig går i retning av et ikke-sosialistisk fl ertall, sier Siv Jensen til VG.

HVIS høyskoler og universiteter ansetter kvin-ner i samme lave tempo som i dag, kan det gå 30 år før det oppnås likestilling i akademia.

Dette viser en ny rapport fra Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU STEP). Til tross for at det er fl ere kvinner enn menn blant studentene både på universiteter og høyskoler, er det få av dem i akademia-toppen. Universitetet i Oslo er blant institu-sjonene som vil ha fortgang i ansettelsen av kvinner.

– Jeg håper at vi får fortgang i saken. Det handler om en kulturendring og bevisstgjøring både i den formelle og uformelle vurderin-gen av kjønn, vi må rett og slett drille inn et kjønnsperspektiv, sier viserektor ved UiO, Inga Bostad, til Aftenposten. Hun har ansvaret for likestillingsarbeidet ved Norges største univer-sitet. I dag er bare 17 prosent av professorer på norske universitet og høyskoler kvinner, selv om omtrent 60 prosent av studentene er kvinner.

30 år til akademisk likestilling

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX

Siv Jensen fortsatt på topp.Siv Jensen fortsatt på topp.

ling er det sterkeste.Samtidig er det ikke så utrygt

å være vikar heller, legger han til. Veksten i vikarbyråer og at vikaria-ter er blitt mer vanlig, gjør byråene mer profesjonelle som personel-laktører. Ofte har de bedre greie på arbeidsregler enn arbeidsgivere har.

Jobshopper lønnshoppI tillegg til frihetstrang, benytter

mange dagens stramme arbeids-marked til å bytte jobb for å oppnå lønnshopp, skriver Aftenposten.

–Vi i bemanningsselskapene opplever at det er bonanza-tider. De som kjenner sin egen mar-kedsverdi kan gjøre særdeles gode penger, sier Olav Olsen, regiondi-rektør i bemanningsbyrået Adecco, til avisen.

Han forteller om fl ere eksem-pler, særlig ingeniører, som velger

å si opp jobbene sine og heller leie seg selv ut til bedrifter som gir bedre betingelser.

Gjennomsnittlig lønnsøkning ved jobbskifte for de med inntekt under 400.000 kroner er på hele 51.000 kroner, viser Manpowers arbeidskraftundersøkelse. 48 pro-sent av dem som skifter stilling går opp i lønn, mens en av ti går ned i lønn.

Flere jobber, færre fasteMens ledigheten raser, øker midler-tidige jobber og deltid. Antall sys-selsatte steg med 69 000 fra slut-ten av 2005 til slutten av 2006. Av disse var 46 000 deltidsarbeidende, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Og så mange som en av ti nor-ske arbeidstakere er midlertidig ansatte, og andelen øker. Sammen-lignet med samme periode i fjor lever 16 000 fl ere personer nå med

et midlertidig ansettelsesforhold, og i alt gjelder det rundt 220 000 personer.

Fremgangen i bruken av midler-tidig ansatte gjelder i bortimot alle bransjer. Samtidig sier tre av fi re av midlertidig ansatte at de ønsker seg fast stilling. Bare sju prosent av dem ønsker å være midlertidig ansatt, melder Dagsavisen.

– Heller pensjonister og outsourcing enn vikarer

FOTO: SCANPIX

Professor Bård Kuvaas mener bedrifter som lykkes satser på faste ansatte.

36 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

– VI ER NØDT til å få et spark bak for å få opp kvinneandelen i norske styrer. Gi bedriftene bøter, pengenes språk kjenner alle, sier Gunvor Ulstein, konsernsjef i Ulstein-konsernet. Uttalelsen falt ifølge Dagens Næringsliv under åpningen av NHOs kvinnesatsing «Female Future». Ulstein mener at bøter er oppskriften for å nå målet om minst 40 prosent kvinnelige styremedlemmer i almenak-sjeselskaper innen 1. januar 2008. Ulstein, som selv ble kåret til «Årets Forretningskvinne» i år, tror manglende likestilling kan koste Norge dyrt i konkurranse med utenlandske bedrifter.

– Uten mangfold i styrene vil vi ikke lykkes. Vi blir slått sønder og sammen av internasjonale konserner.

Vil bøtelegge styresinker Vil endre økonomiutdannelsen – VI MÅ TENKE på en helt ny måte. Mange ser min måte å tenke på som utopisk, men det tror jeg ikke den er, sa Muham-mad Yunus under utdelingen av Nobels fredspris i Oslo Rådhus på søndag.

Det er 32 år siden professor Yunus foreleste i økonomi på universitetet i Chittagong og kom på ideen om mikrokreditt

til fattige. På dette tidspunktet var det hungersnød i Bangla-desh, skriver Aftenposten. – Det virket helt meningsløst å forelese økonomisk teori som ikke kunne være til hjelp for noen i en slik akutt situasjon. Jeg forsøkte å hjelpe på mange måter, og fant etter hvert ut at problemet er veldig enkelt, og at det også har en veldig enkel

løsning, sier Yunus. Både å gi de fattige små lån, og samtidig stille krav til de fattige, fant han var en god løsning, Han startet en egen bank for denne virksomheten, skriver Aften-posten. – Vi tenker for komplisert. Vi må tenke på en helt ny måte, mener Yunus.

Color Line seiler under falskt fl agg når de later som de droppet sponsoravtalen med Den Norske Opera av etikkhensyn, mener styreleder Lars Martin Kaupang i Sponsor- og Eventforeningen.

AV WANDA KRISTIANSEN

wanda@ukeavisen.no

– Dette er et spill for galleriet. Color Line droppet avtalen med operaen av strategiske hen-syn, ikke av etikknykker, sier Kaupang til Ukeavisen Ledelse. Å droppe sponsoravtaler av stra-tegiske årsaker er helt legitimt i næringslivet og dette kunne de vært ærlige om, mener Kaupang. – Men å fl agge etiske årsaker blir direkte uetisk. De bruker en gammel beslutning til å bygge

etisk troverdighet. Men det blir som å kaste ut en boomerang, de får den tilbake i fjeset, sier styre-lederen for den ideelle organisa-sjonen, som har som formål å fremme forståelsen for sponsing og event som fagområde. – Smørehysteri, mygg og kanoner Flere saker rullet opp i Dagens Næringsliv to uker tilbake hvor både Color Line og Simens trekker en rekke sponsoravtaler verdt millioner av kroner, deriblant med den Nor-ske Operaen, i frykt for beskyld-ninger om smøring.

SmøreanklagerBakgrunnen var at de begge var beskyldt for smøring ved hvert sitt annet tilfelle. NHO fryktet et ras av sponsoravtaler i takt med at panikk for smøreanklager brer seg i næringslivet, og sjefen for Den Norske Opera Bjørn Simensen spår en katastrofe for kulturlivet som resultat. – Jeg ønsker å korrigere bildet som skred fram i Dagens Nærings-liv om at bedriftene droppet avtalene i disse to tilfellene for

å være så veldig etiske, sier Kau-pang, som mener beslutningene i disse tilfellene var tatt lenge i forveien. – Det var en bevisst og betenkelig timing å bryte avta-lene på dette tidspunktet, når Color Line kunne seile på bølgen av etikkhysteri i media.

Ingen gråsoner Professor i næringslivsetikk Guttorm Fløistad kalte det hele for «smørehysteri» i et intervju med Ukeavisen Ledelse for to uker tilbake. Vi skyter mygg med kanoner mente han, og påpekte at å droppe samfunnstjenlig sponsing som avtalen med ope-raen, ironisk nok er mer uetisk enn den etikken man forøker å ivareta ved å bryte avtalen. – Det var deilig å høre Fløistad skjære gjennom alt det maset om «etiske gråsoner.» Det er grådighet som er årsak til smø-ring – ikke manglene forståelse av hvor grensene går. Det er et syvmilssteg mellom viktig rela-sjonsbygging ved middager og fotballkamp og korrupsjon. Det blir hysteri over småtøys, sier

Kaupang og forsetter: Vil øke, ikke avta Operasjefen og andre som frykter et ras av sponsing til kulturlivet kan ta disse tilfellene med knusende ro, sier Kaupang.

– Her har en fjær blitt til 20 høns. Tvert imot vil sponsing til kultur-livet øke, sier han, og viser til en undersøkelse fra MMI i høst om sponsortrender.

– Spill for galleriet FOTO:

SAMFUNN

“I fjor fryktet vi at det var vår siste jul sammen. Nå ser vi fram til mange fl ere.”

Din

amo

Rekl

ame

- Fo

to: M

arte

Gar

man

n

Bestefar Rudolf Killi ble behandlet for lymfekreft i fjor. Nå er han frisk.

Din bedrift kan hjelpe oss å redde den andre halvparten også!

Over halvparten av alle som får kreft overlever

Støtt kreftsaken ved å ringe 07877, eller gi enkelt på kreftforeningen.no Husk at bedriftens gaver til Kreftforeningen gir rett til skattefradrag.

FOTO: SCANPIX

Color Line driver et spill for galleriet, mener Color Line driver et spill for galleriet, mener Lars Martin Kaupang i Sponsor- og Evenforeningen.Lars Martin Kaupang i Sponsor- og Evenforeningen.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 37

Medienes retoriske grep med et kortvarig, ofte forenklet fokus på enkelt-

saker, påvirker vår forståelse. Forskning kan gi motvekt til den fragmenterte verden vi ofte presenteres for. Vitenskapelig arbeid avdekker underliggende mekanismer og sammenhenger vi ellers ikke så lett ser.

HolbergprisenFor noen uker siden fi kk den israelske sosiologen Shmuel N. Eisenstadt Holbergprisen av kunnskapsministeren. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003 og skal gi anerkjennelse for sær-lig viktige og betydelige bidrag til forskning innen humaniora, samfunnsfag, jus eller teologi. Vinnerne bedømmes av en fag-lig komité og utpekes av styret for Ludvig Holbergs minnefond.

Prisvinneren skal gjennom sitt vitenskapelige arbeid på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området. Professor Shmuel N. Eisenstadt har gitt svært gode og originale bidrag til forståelsen av hvordan samfunn utvikler seg og moderniseres. Han har klart pekt ut interessante sammen-henger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske insti-tusjoner. På denne måten har Eisenstadt arbeidet med de helt store spørsmål. Han bygger på omfattende historisk kunnskap, men kombinerer innsikter fra alle samfunnsfagene. Gjennom bøkene sine har han bidratt til forståelse av globaliseringens utfordringer.

Forklarer konfl ikterEisenstadt har for eksempel gått klart imot forestillingen om «clash of civilizations», en modell presentert på begyn-nelsen av 90-tallet av Bernard Lewis og Samuel Huntington som forsøkte å forklare konfl ikt-linjer i den moderne verden. Mange har vært fascinert av Huntingtons tese, og den ble spesielt aktualisert etter 11. september 2001. Eisenstadt fi nner gjennom sine studier ikke grunnlag for ideene om et uunngåelig sammenstøt mellom sivilisasjoner. Han har lansert et perspektiv om «multiple moder-niteter». Alle store samfunn er det vi må forstå som moderne samfunn, men denne moder-niteten er ulik ut fra historiske og sosiale forutsetninger. Det indiske samfunn er et moderne

demokrati, men det bygger på helt andre kulturelle og sosiale strukturer enn for eksempel det skandinaviske. Eisenstadt stiller dermed spørsmålstegn ved van-lige antakelser og argumenterer for eksempel konsekvent for at fundamenta-lisme ikke er et tradisjonelt, men snarere et moderne fenomen.

Politiske premisserKan samfunns-vitenskapelig kunnskap ha praktiske konse-kvenser? Ja, helt opplagt. Eisen-stadts perspek-tiv er relevant for hvordan vi forstår sam-funnsutvik-lingen, og kan dermed også gi premisser for politikken. Politiske mål bestemmes av interesser, verdisyn og ideologi, men også av kunnskap. Når det gjelder å forstå betingelsene for å realisere politiske mål, må kunnskap stå sterkest, selv om også kunnskapsutviklingen er

påvirket av interesser, verdisyn og ideologi. Vitenskapelig arbeid, om enn situasjonsavhengig, bidrar til samfunnets langsiktige kunnskapsutvikling, Slik har samfunnsøkonomisk kunnskap for eksempel vært en sentral

betingelse for økonomisk politikk de siste 70 årene.

Noen av våre mest dramatiske politiske arenaer fi nner vi i dag i Midtøsten. Vestlige uten-rikspolitiske mål har medført krigsskueplas-ser i Irak og Afghanistan som er blitt rene hengemyrer. Kunne noe av dette vært unngått hvis samfunnsviten-skapelig kunn-skap hadde hatt høyere prestisje

blant de politiske beslutnings-takerne, ikke minst i USA? Et dristig spørsmål, kanskje, men den fremste kunnskap om samfunnsforhold generelt, og om makt, konfl ikt og sosiale strukturer i Irak og Afghanistan

ville gitt klare advarsler til de USA-ledede invasjonene om hva dette kunne medføre. Nå skal det sies at det vel ikke manglet mot-forestillinger, men hva om man tilla den vitenskapelige analysen av kultur og sosiale strukturer økt vekt? Slike analyser løser ikke politiske spørsmål og interesse-motsetninger, men de kan gi en betydelig veiledning i arbeidet for å realisere politiske mål.

Barth og MidtøstenAllerede som grunnfagsstudent under professor Fredrik Barth, en sosialantropolog med dyp innsikt i Midtøstens samfunns-strukturer, fi kk jeg kunnskap om politiske maktspill i Afghanistan med stor relevans for dagens poli-tiske og militære strategi. I dag kan Barth gi betydelig forståelse for hvorfor de politiske målene ikke lett lar seg realisere gjennom militære aksjoner av det slaget som USA og NATO-styrkene nå er engasjert i. Ekstrem bruk av makt for å knuse Taliban mili-tært, kan virke mot sin hensikt når Taliban ikke opptrer som en regulær hær, og når bevegelsen opererer innenfor sosiale struk-turer som styrker den. Det kan nettopp være maktbruken uten-fra som bidrar til å låse dette fast i trøstesløse situasjoner. Strategi og taktikk formes selvsagt av de

dagsaktuelle hendelser, men også av århundrelange tradisjoner for hvordan man løser politiske konfl ikter. Barth peker på at det er først og fremst er gjennom for-handlinger og kompromiss man kan ha håp om å nå fram her.

Krever forståelseNå er ikke Holbergprisen etablert med tanke på å virke direkte inn i de store politiske spørsmål. Den ble etablert for å gi økt anerkjennelse til denne delen av det vitenskapelige arbeid. Humanistisk og samfunnsviten-skapelig kunnskap er en viktig del av forskningen i et samfunn. Denne forskningen er på mange måter ulik naturvitenskape-lig og teknologisk forskning, selv om også fellestrekkene er mange. I 50 år har man derfor diskutert om vi har å gjøre med to vitenskapelige kulturer som i liten grad kan kommunisere med hverandre. Slike spørsmål er nok ikke ubegrunnede, men det viktigste i dag må være å se at samfunns utfordringene til alle tider har krevd forståelse både av natur, kultur og samfunn. Og i begge deler av vitenskapen må det arbeides med spørsmål av alle slag, fra de minste bygge-steiner til de store spørsmål, slik som Shmuel N. Eisenstadt har viet livet sitt til.

Arvid Hallén ser på hvordan samfunnsvitenskapelig forskning kan sette premisser for politikken og dermed ha praktiske konsekvenser.Arvid Hallén er administrerende direktør i Norges forskningsråd.E-post: ahl@forskningsradet.no

«Når det gjelder å forstå betingelsene for å realisere politiske mål, må kunnskap stå sterkest, selv om også kunnskaps-utviklingen er påvirket av interesser, verdisyn og ideologi.»

UKEFORUM

DE NNE UK E N:

FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX

Professor ved Det hebraiske universitet i Jerusalem, Shmuel N. Eisenstadt (t.h.) mottok nylig Holbergs internasjonale minnepris for 2006 for fremragende vitenskapelig arbeid. Prisen ble overrakt av kronprins Haakon. T.v. står styreleder for minnefondet, Jan Frithjof Berent.

Kan forskningen gjøre politikken bedre?

TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Navo-leder PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – GERD-LIV VALLA LO-leder – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

SAMFUNN

38 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Arbeiderpartiet har nådd et nytt bunnivå. Velgerne ville feid ut den rød-grønne regjeringen dersom de fi kk sjansen i dag.

Underlagsmaterialet viser at over ni prosent av dem som ga sin stemme til Ap ved valget i fjor, nå har gått over til Fremskrittspartiet. Hele 16 stortingsre-presentanter ville Ap tapt dersom det nå hadde vært valg.

– Det har vært en jevn tilbakegang siden mai. Arbeiderpartiet har mistet

gjennomsnittlig ett prosentpoeng for hver måned. Det har heller aldri tidli-gere vært så stor avstand mellom de to hovedblokkene - regjeringspartiene og opposisjonen - som nå, sier konsulent Tonje Haugberg i Opinion, til Bergens Tidende. De tre regjeringspartiene ville samlet ha fått 69 representanter i dag, mens opposisjonen ville hatt 100. Styrkeforholdet i Stortinget i dag er henholdsvis 87 mot 82.

Ap lekker sterkt til FrpStortingsrepresentantene har i dag opptjent full pensjon etter tolv år. Stortinget skal nå sette ned et utvalg som skal vurdere denne ordningen. – Pensjonsordningen til stortingsrepresentantene ble til da lønnen var særdeles puslete. Da var pen-sjonsordningen sett på som viktig for rekrutterin-gen. Nå er lønningene blitt bedre, sier Stortingets direktør Hans Brattestå til Dagens Næringsliv. Med bakgrunn i pensjonsreformen, utreder nå regjeringen hva som skal skje med de offentlige tjenestepensjonene.

FOTO: SCANPIX

SAMFUNN

Fra personalkonsulent til partner?

JOBZONE

Jobzones visjon - ”den beste arbeidsgiver” – betyr at vi har spesiell omtanke for våre vikarer, men også at vi skal tilby bransjens mest attraktive karrieremulighet. Vår partner modell krever ansvarlighet og engasje-ment, og gir inspirasjon og høy inntekt tilbake.

Vi søker stadig nye partnere med bran-sjeerfaring og lokalt nettverk.

Les mer på våre hjemmesider: www.jobzone.no

REKRUTTERINGSGUIDEN

VI FINNER KANDIDATER TIL LEDERSTILLINGER

www.transearch.no – telefon 67 55 13 90Rådgiving – inkludert i vår rekruttering!

Rekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.eures.no

Adecco Select har et av Norges største rekrutterings-miljøer. I fjor gjennomførte vi over 600 ansettelser.

adecco.no/select

Vil du vite mer? Ring 815 22 300.

A cappella er et selskap i

Vikarhjelpen as,som bistår

næringslivet medrekruttering,

bedrifts-rådgivning og administrative

løsninger. www.acappella.no post@acappella.no

Tlf.: 32 17 10 25

on.mieh.

ww

w

Våre tjenester:● Rekruttering● Karriere- rådgivning● HR-veiledning● Coaching

Henrik Ibsens gate 28, 0255 OSLOTelefon: 22 56 01 11E-post: post@hr-rekruttering.nowww.hr-rekruttering.no

www.raadhuset.no - Tevlingveien 15, 1081 Oslo - Telefon 23 17 85 50www.manpowerprofessional.no/executive

Executive

Manpower Professional Executive AS,

Med kontorer i Oslo - Bergen - Trondheim

Stavanger - Kristiansand - Tønsberg

Å ansette nye medarbeidere kan være ressurskrevende.

Vi har profesjonelle og erfarne rådgivere som kan gjøre

prosessen lettere. Kontakt oss på tlf 23 17 85 50.

Vi vet best om de beste!

Litt av helheten. Hver dag.

I Dagens Næringsliv blir stillingsannonsen din lest av de mest attraktive arbeidstakerne i Norge.For info, kontakt Stian Svenningsen:Tlf. 22 00 12 38E-mail: stian.svenningsen.dn.no

Member of

«Personal attentionon a global scale»

www.habberstad.no • firmapost@habberstad.no – 22 99 79 00

Executive Search • Rekruttering

Kan miste pensjonsgode

Frps Siv Jensen tar gladelig imot Frps Siv Jensen tar gladelig imot Ap-velgerne.Ap-velgerne.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 39

KrF-leder Dagfi nn Høybråten er blitt en sentral brikke i Aps maktplan for hvordan regjeringen skal beholde makten etter neste stortingsvalg.

Arbeiderpartiet ser at Høybråten fort kan bli den som velger hvem som skal regjere landet etter valget i 2009. Derfor har Ap nå iverksatt en omfattende kampanje for å bygge et bedre forhold til KrF, melder Dagens Næringsliv.

– Jeg opplever det som en konsekvent linje som har pågått et knapt års tid. Det er helt påtagelig hvordan Arbeiderpartiet har valgt en

annen tilnærming til KrF enn det som var situa-sjonen i valgkampen og i deres første måneder i regjering, sier Høybråten.

På spørsmål om hvordan han forholder seg til Ap-oppmerksomheten, svarer KrF-lederen slik: – Iskaldt nøkternt! Vi har ikke på agendaen noe regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, og så vidt jeg vet så har heller ikke Ap det. Vi ser Aps agenda som et ønske om å skape et godt klima til KrF, som en investering for fremtiden.

Stoltenbergs plan B: Høybråten

FOTO: SCANPIX

BildetekstBildetekst

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN / SCANPIX

SAMFUNN

Ukeavisen Ledelse referer fredag 17. november til blogginlegg av FrpUs

leder Trond Birkedal som hevder at rettferdig handel ikke er rettferdig. Det er tydeligvis lenge siden liberalistene Wara og Schervengen herjet ungdoms-organisasjonen. De var i hvert fall oppdaterte på elementær økonomisk teori. Slik er ikke tilfellet med dagens unge høyre-populister. Når Birkedal går løs på Max Havelaar og Fairtrade er det utrolig hvilken mangel på innsikt i teorier og fakta han avslører.

Det første han glemmer er at merkeordningen ikke innebærer noen form for regulering fra stater eller myndigheters side. Den er markedsbasert, og drevet frem av kunder som ønsker å betale for et sosialt minimum-snivå knyttet til produksjonen av varen. I England er markedet for slike produkter nå i ferd med å ta av. Store aktører som Marks and Spencer klarer ikke å levere nok. I langt større grad enn i Norge, satses det massivt på markedsføring av de etiske produktene. Etterspørselen øker, slik det jo ofte gjør for varer det reklameres for. Forskjellen på kaffe og rettferdig kaffe kan i denne sammenhengen være som forskjellen på en t-skjorte og en Nike t-skjorte. (Nå synes kanskje Birkedal sistnevnte er noe herk og bidrar til økt fattigdom …)

Økt kunnskapDet er riktig at det kommer en del rettferdige varer fra mel-lominntektsland i Mellom-Ame-rika, en region hvor mange småbønder lever under fattige kår. Samtidig er produsenter fra fl ere av de aller fattigste landene med i ordnin-gen. Det fi nnes kaffe fra Etiopia, roser fra Tanzania og sukker fra Malawi. Det lages Fairtrade-kaffe i 26 land, og rettferdig te i 11. Der denne produksjonsmetoden spres, øker også kunnskapen til bøndene om økologiske metoder og om sosiale standarder og organisering. På verdensbasis økte omsetningen i fjor med 49

prosent for alle Fairtrade-pro-duktene, og handelen bidro til en merpris til produsentene på 100 millioner dollar. I Norge kan man også få kjøpt rettferdige bananer, ris, juice og vin. Totalt økte omsetningen her hjemme med 58 prosent i 2005, men fremdeles utgjør den rettferdige kaffen bare én prosent av norsk kaffeomsetning.

Etikk-etterspørselFairtrade fungerer også som en i spydspiss i etablerte bransjer. Andre leverandører må forholde seg til Fairtrade-standarden, og den økte etterspørselen etter etikk har bidratt til nye sertifi se-

ringsordninger. Et eksempel er Utz Kapeh, som er drevet frem av kaffebransjen selv. Fairtrade og Utz Kapeh anerkjenner hverandres arbeid for å bedre kaffebøn-denes kår. Et annet initiativ er 4C, en global standard (Code of conduct) utviklet av

kaffe bransjen. I Sveits har Fair-trade-bananene tatt 50 prosent av markedet. Dette er de andre leverandørenes skrekkscenario, men mottiltak kommer. Du kan nå få kjøpt økologiske bananer fra Chiquita i Norge, og sel-skapet jobber med å bedre de sosiale standardene. Andre store banantilbydere er også opptatt av å konkurrere på etikk. På denne måten er forbrukerne og markedet viktige drivkrefter for

å sikre at sosiale minstestandar-der oppfylles for fl ere av leveran-dørene. Fordelen er at det skjer uten at myndighetene trenger å regulere. Likevel er det viktig at myndighetene i fattige land også stiller strenge krav, og kan stille produsenter til ansvar for dårlige arbeidsforhold eller miljøødeleg-gelser.

Stabilt forbrukBirkedal mener uansett at frihandel er best for å bekjempe fattigdom, og helst skal frihan-delen drives frem av forbru-kernes krav om billigere varer. Han bør jo da være fornøyd med tingenes tilstand. Kaffemarkedet er som kjent liberalisert kraftig de siste 25 årene. Monopoler og reguleringer er fjernet, og han-delen skjer uten toll eller andre handelshindringer. Importpri-sen har falt fra ca 35 kroner pr

kilo på begynnelsen av 1980-tallet til ca 15 kroner i fjor. Det er det fl ere grunner til. Bortfall av prisavtalen i 1989 fi kk store konsekvenser. Samtidig har kaf-febøndene verden over tapt mar-kedsmakt overfor oppkjøperne, hvor 5 selskaper kontrollerer mer enn 50 prosent av handelen. Produksjonen har vokst i perio-den, mens etterspørselen i rike land ikke har økt nevneverdig. Eksempelvis er Ola Nordmanns forbruk stabilt, ca ti kilo kaffe (tørrstoff) per år, uavhengig av pris. Da må bøndene selge kaffe i mindre kjøpekraftige marke-der. I en av kaffeprovinsene i Vietnam fant Oxfam i 2002 at prisen til kaffebøndene bare dek-ket 60 prosent av kostnadene. Birkedal har ingen empiri å vise til som viser at ensidig satsing på frihandel på tropiske produkter gir velstandsvekst for de fattige,

og det er latterlig å gi Fairtrade skylden for fattigdom knyttet til slik produksjon.

Rørende omtankeUngdompartilederens økono-miske analyser er på linje med moderpartiets når FrP påstår at det ikke vil påvirke økonomien om man pøser ut midler fra statens oljeformue til privat for-bruk. I sin rørende omtanke for de aller fattigste burde Birkedal – om han skal tas bokstavelig – heller foreslått å gi noen av oljepengene til de aller fattigste i verden. Han er jo ihuga mot-stander av en ordning fordi den ikke bare går til de aller fattig-ste, men også til fattigbønder i mellominntektsland. Hva er da vitsen med å gå inn for å gi fl ere oljemilliarder til noen av verdens aller rikeste, nemlig velfødde nordmenn?

I Sveits har Fairtrade-bananene tatt 50 prosent av markedet. Dette er de andre leverandørenes skrekkscenario, men mottiltak kommer. Du kan nå få kjøpt økologiske bananer fra Chiquita i Norge.

FOTO: SCANPIX

Kunnskapsløst fra FrP-blogger■ Av Arild Hermstad, daglig leder i Framtiden i våre hender.

«Når Birkedal går løs på Max Havelaar og Fairtrade er det utrolig hvilken mangel på innsikt i teorier og fakta han avslører.»

INNLEGG

«Forskjellen på kaffe og rettferdig kaffe kan i denne sammenhengen være som forskjellen på en t-skjorte og en Nike-t-skjorte.»

Stortingsrepresentanter kan Stortingsrepresentanter kan miste pensjonsgodet sitt.miste pensjonsgodet sitt.

Dagfi nn Høybråten, en sentral brikke for Ap. Dagfi nn Høybråten, en sentral brikke for Ap.

40 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik mener Muhammad Yunus har et berettiget moralsk krav mot Telenor. Han ber Telenor spille på lag med fredsprisvinneren.

Bondevik, som driver Oslo-senteret for fred og menneske-rettigheter, ber Telenor om å fi nne en løsning som gir Yunus en større eierandel i selskapet

GrameenPhone. – Jeg håper de kan komme

fram til en løsning der de viktigste interessene til Yunus blir oppfylt, og som sikrer Bangladesh en større eieran-del, samtidig som Telenors forretningsmessige interesser blir ivaretatt, sier Bondevik til Dagbladet.

Bondevik: – Telenor må gi etterETIKK & SAMFUNNS-

ANSVARFOTO: SCANPIX

I 1996 holdt Hans Geel-muyden et foredrag for informasjonsavdelingen i et av Norges største industrikonsern. Her etterlyste han nærings-livets bruk av begrepet «ansvar», som han mente ikke inngikk i vokabularet i norsk næringsliv.

En bedrift burde spille en positiv rolle i samfunnet ut over det å «bare» bidra med arbeidsplasser og avkastning til aksjonærene, mente han.

Seminardeltakerne hørte på, høfl ige og avmålte. Senere uttalte konsernets informasjonsdi-rektør at dette var noe av det stør-ste sprøytet han hadde hørt. Hvis det var noe hans informasjonsav-deling ikke skulle bruke tid på, føyde han til, så var det å løpe rundt og snakke om kon-sernets eventuelle «ansvar» for sam-funnet.

Utgangspunk-tet for foredraget var miljørappor-teringen, som midt på 90-tal-let var helt ny for norske næringsdrivende. Et «sam-funnsansvar» ut over ansvaret for arbeidsmiljø og ytre miljø, var så nytt at de fl este ikke engang hadde hørt ordet. I dag snakker imidler-tid «alle» om «samfunnsansvar», selv om det åpenbart ikke er noen universell enighet om hva begrepet bør innebære.

Mange gjesp– Hva slags reaksjoner fi kk du på å snakke om samfunnsansvar i 1996?

– Jeg fi kk mange lange gjesp, og ett og annet krakilsk motangrep. De siste gikk gjerne på at en bedrift ikke hadde ansvar for mer enn å skape verdier for sine aksjonærer. Svært mange ledere mener nok nøyaktig det samme fremdeles, men de har kanskje skjønt at det ikke er så veldig lurt å markedsføre innvendingene høylytt.

– Miljødebattene slår inn over samfunnet som bølger mot en strand, sier Geelmuyden. Selv fører han sitt samfunnsengasje-ment tilbake til det tidlige 1970-

tall, da han som 14-15-årig Unge Høyre-medlem ble truffet av den aller første miljø-bølgen som skyllet over landet.

– Jeg syklet rundt i Studenter-lunden sammen med Kaci Kull-mann Five, iført gassmaske og med døde spurv på jak-keslaget. Da jeg begynte studiene mine ved Norges Handelshøyskole noen år senere, oppdaget jeg at vi bare var en liten klikk som var opptatt av miljø. Men miljøbølgen

kom tilbake, og traff næringslivet for fullt da Bellona vokste frem mot slutten av 1980-tallet. I dag er den tredje miljøbølgen på vei mot oss, men hvis vi snakker om det litt bredere begrepet samfunnsansvar, så har fortsatt den første bølgen til gode å toppe seg.

En parentesNorske næringslivsledere må ta inn over seg at kapitalismen rent historisk bare er en parentes i sam-funnsutviklingen, sier Hans Geel-muyden.

– Premisset for kapitalismen er at et fl ertall ser seg tjent med den. Dersom noen få oppfattes å berike seg på bekostning av et fl ertall, så risikerer de at fl ertallet bestemmer seg for å endre eller avvikle syste-met. Derfor er det farlig for ledere å misbruke den tilliten de er blitt

vist. Mange ledere ser fortsatt på «samfunnsansvar» som noe som koster bedriften penger. Selv til-hører jeg den skolen som mener at samfunnsansvar er et virkemid-del som kan sikre verdiskaping på lang sikt. En bedrift som viser samfunnsansvar vil over tid kunne tjene mer penger enn andre, ikke mindre.

Men begrepene må holdes fra hverandre. En bedrift som arrange-rer en joggedag i parken for å samle inn penger til SOS-barnebyer dri-

ver ikke samfunnsansvar, hevder han. Den driver veldedighet.

– Veldedighet kan også være positivt, men må markedsføres for hva det er. Bill Gates er et for-bilde i så måte. Han gir bort store beløp til gode formål, han forlanger også en medinnfl ytelse på hvordan pengene skal brukes, men han er ikke i tvil om at det han driver er veldedighet.

En leder som tar samfunnsan-svar er eksempelvis Petter Storda-len, mener Geelmuyden. Han pre-

–Samfunnsansvar er selv

– Samfunnsansvar er et virkemiddel som kan sikre verdiskaping på lang sikt. En bedrift som viser samfunnsansvar vil kunne tjene mer penger enn andre, ikke mindre, mener Hans Geelmuyden.

«I dag er den tredje miljøbølgen på vei mot norske strender, men hvis vi snakker om det litt bredere begrepet samfunnsansvar, så har fortsatt den første bølgen til gode å toppe seg. »

Kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden er seni-orpartner og en av grunnleg-gerne i Geelmuyden. Kiese.

Han har vært opptatt av samfunnsansvar i næringslivet siden før begrepet ble en del av norsk dagligtale.

■

■

Fakta

Dag HåkonHellevik

dhh@ukeavisen.no

Kjell Magne BondevikKjell Magne Bondevik

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 41

Statoil med nisseforbud Korrupsjonsfrykten er så stor i Statoil at de ikke tør å la de ansatte gi og motta julegaver i tjenesten.

Statoil-sjef Helge Lund er hårsår etter Iran-skandalen og har blitt redd for julenissen. Han har sendt ut melding til alle sine ansatte, alle sine kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser om at ingen

får lov å utveksle julegaver, skriver Aftenposten.

– Det har vært mye fokus på kor-rupsjon den siste tiden. Vi ønsker ikke at noen skal kunne stille spørsmål ved vår integritet, sier informasjonsdirek-tør Ole Morten Aanestad til avisen.

I stedet går selskapets julegave-budsjett til et humanitært formål. I fjor gitt de til tsunamiofrene i Asia. I år er det Røde Kors og jord-skjelvofrene i Pakistan som får åtte millioner kroner til jul.

For å unngå å skape unødig angst unnlot ledelsen i NTNU å informere tusenvis av tidligere studenter og ansatte om en mulig kreftfare. – Vi vurderte å gå bredere ut med dette, kontra det å skape unødig uro og angst. Vi vurderte det dit hen at å gå bredt ut kunne skape unødig uro og angst. Vi tar selvsagt ansvar for den beslutningen som ble fattet, sier seniorrådgiver ved NTNU, Per Kjøl, til VG. I 2004 mottok NTNU en eksperter-klæring som påviste sannsynligheten for kreft for studenter og ansatte ved Rosenborg-laboratoriene.

Redd for å skape angst

FOTO:

forsvar for kapitalismenFOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

Ny medarbeider?

Rune JohannessenSeniorkonsulentTlf. 909 33 860E-mail: rune.johannessen@mentor-as.no

Kim Nielsen SeniorkonsulentTlf. 918 13 950 E-mail: kim.nielsen@mentor-as.no

Vi hjelper deg med å finne rett person.Vi dekker hele prosessen, eller deler av den.Stillingsanalyse, annonse-utforming, utplukk, intervju, tester, referanser, valget.Vi tilbyr også opplæring i hele, eller deler av prosessen.Vi har mer enn 20 års erfaring med ansettelser, og har mer enn 1000 intervjuer bak oss.

For referanser og priser se www.mentor-as.nosiserer at Geelmuyden. Kiese har samarbeidet med Choice i fl ere år.

– Stordalen aksjonerer mot giftdumping i Oslofjorden og mot atomutslipp fra Sellafi eld. Samti-dig har engasjementet hans direkte betydning for hans egen virksom-het. Stordalen driver hoteller, og belegget på norske hoteller er avhengig av blant annet rene fjor-der og frisk fi sk. Et annet eksem-pel er Christian Ringnes, som er i eiendomsbransjen, og som gjen-nom blant annet kunst bidrar til en

penere by. Da stiger også hans eien-dommer i verdi. Et aktivt forhold til samfunnsansvar kan for øvrig også gagne bedriften mer indi-rekte, gjennom et godt omdømme som styrker de ansattes lojalitet og innsatsvilje.

Trangt tenktTo ledere som ikke er blitt beskyldt for den samme ansvarsviljen er Jon Fredrik

Baksaas og Helge Lund. De anklages for mangel på samfunns-

ansvar fordi de tar imot opsjonsge-vinster og bonuser som kritikerne mener strider mot grunnleggende likhetsverdier i det norske sam-funnet.

– Helge Lund har argumentert med at Statoil tvert imot tar et stort samfunnsansvar, ved at de skaper mange arbeidsplas-ser og store verdier i Norge?

– Det er etter min mening trangt tenkt, og ikke verdig en så sentral person i norsk næringsliv. Det er en selvfølge at en bedrift ska-per arbeidsplasser og verdier. En god leder skal imidlertid ha ambisjoner om å sette et mye større fotavtrykk enn som så. Lederen må forstå at virksomheten han eller hun leder er en del av en større sammenheng. Å ta samfunnsansvar er å ta konse-kvensen av den sammenhengen.

– Er det å ta samfunnsansvar å stille seg i bresjen for å utvikle pro-dukter som redder eller bedrer men-neskers liv?

– Ikke hvis produktene uteluk-kende er ment å skulle omsettes på kommersielle vilkår. En bedrift som utvikler en AIDS-medisin tar etter min mening samfunnsansvar hvis medisinen også gjøres tilgjen-gelig for en del mennesker som i utgangspunktet ikke kan betale markedspris. Hvis alle pasienter avkreves full pris, er det etter min mening ikke nok at man «bare» har laget produktet.

Gulrot og piskSamfunnet bør opprette systemer som belønner virksomheter som viser godt samfunnsansvar, og straffer de som gjør det motsatte, mener Geelmuyden.

– Avgifter på forurensende utslipp er et godt eksempel. Hvis alle tiltak skal baseres på folk gode vilje, så er det bare de «gode» lederne som kommer til å gjøre de gode tingene. Og det fi nnes mange slag ledere, både gode og dårlige.

Økonomi, defi nerer Hans Geelmuyden, er læren om hvor-

dan knappe ressurser kan brukes på en best mulig måte. Den som

har den juridiske eiendomsretten til en ressurs, har ikke nødvendigvis den moralske ret-ten til å disponere ressursen slik han eller hun ønsker. En leder som tar samfunnsansvar er mer opptatt av å gjøre rett enn av å ha rett, mener han.

– Et mulig lederperspektiv er at du har ressur-sene til låns, og at de skal leveres tilbake med rente på et tidspunkt.

– Hvordan tar bedriften Geelmuy-

den. Kiese samfunnsansvar?– Andre har mer penger enn

oss, men vi har mer kunnskap enn de fl este. Derfor gir vi gratis av vår kompetanse til noen organisasjo-ner som ikke har råd til å betale for rådgivningen. Vi har blant annet støttet en del ungdomsorganisasjo-ner på den måten.

– Organisasjoner med synspunkter dere er enige i?

– Det er likegyldig for oss. Vi er opptatt av åpenhet, og av at mange stemmer skal høres i samfunnet. Egne synspunkter er vi stort sett i stand til å hevde selv. Jeg har aldri sett noe bli bedre uten gjennom dis-kusjon og meningsbrytning. Hva skal vi ellers med frihet? Den må brukes. Men det er med nærings-frihet som med annen frihet – den forutsetter ansvar. I denne sam-menhengen altså samfunnsansvar, påpeker Hans Geelmuyden.

«En bedrift som utvikler en AIDS-medsin tar etter min mening samfunnsansvar hvis medsinen også gjøres tilgjengelig for en del menesker som i utgangspunktet i kan betale markedspris. »

Statoil er redd for nissen. Statoil er redd for nissen.

FOTO: SCANPIX

42 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

Sjefen for Norsk Industri mener østeuropeisk arbeidskraft sikrer norske arbeidsplasser.

– Vi mener det er udelt posi-tivt at antallet arbeidsinnvandrere i industribedriftene øker. Det bidrar til å sikre industriar-beidsplassene her i landet. At bedriftene styrker egen økonomi på denne måten gir kjernen av norske ansatte tryggere jobber,

sier Stein Lier-Hansen, adminis-trerende direktør i Norsk Industri.

Utfl agging ville for mange vært alternativet om østeuropeerne ikke kom til unnsetning.

– Norge er et lite land som er avhengig av utenlandsk arbeids-kraft. Sektor etter sektor vil etter hvert ta i bruk mer arbeidskraft fra Øst-Europa, sier han til Aften-posten.

– Trenger østeuropeerne

FOTO:SCANPIX

BEDRIFTSmå og mellomstore bedrifter

– Det er ikke vanskelig å skaffe seg en kontrakt i utlandet, men å kunne sikre seg størst mulig gevinst og full kontroll med pro-duktets eller teknologiens utviklings mulighet, det greier de færreste små-bedrifter uten profesjonell hjelp, sier advokat Christian Bendiksen i Brækhus Dege Advokatfi rma ANS.

AV BJØRN R. JENSEN

brj@ukeaviasen.no

Ved siden å være norsk advokat har Bendiksen en master i EU-rett fra Universitetet i Tours i Frankrike og er solicitor i England og Wales fra College of Law i London. Han underviser også i forretningsjus ved Senter for Entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.

Finjus og marginer– Det å bli «lurt» av en utenlandsk motpart er kanskje det mest typiske resultat for dem som skjøtter forhandlin-gene selv – selv om de kanskje er de siste til å oppfatte det på den måten?

– Ja, og det gjel-der i første rekke at de ikke får tatt ut det maksimale av fortjenesten på det produktet eller den teknologien de vil ha ut, fordi de ikke har erfa-ring med forhandlingskulturen til den fremtidige samarbeids-partneren de forhandler med. I mange kulturer er det vanlig å se forhandlingssituasjonen som et nullsumspill hvor vinneren tar alt før kontrakten er signert, mens nordmenn normalt er mer kompromissorienterte. En dyktig forretningsadvokat vil ha et over-blikk over hele kontrakten, også de merkostnadene som kan skjule seg i fi njusen, og har dermed et bedre utgangspunkt for å vurdere motpartens forhandlingsutspill underveis. Advokaten vil også ha erfaring fra denne typen forhand-

linger og kunne se hvorvidt et forslag er en kamp om marginene eller en genuin dealbreaker, sier Bendiksen.

Den personlig kjemien– Men husk: Advokatene kan bare gi råd. De kan be om pause i for-handlingene og ta klienten med ut på gangen og fraråde å fortsette en utvikling av forhandlingene som synes å ville ende opp med å ville gi for lite igjen – eller fraråde å godta et tilbud – eller råde til å slå til straks – men det er klienten som har ansvaret, sier han.

– Men for en liten bedrift er det vel temmelig kostbart å holde seg med en forretningsadvokat bare for å få til en avtale med en distributør til en vare – eller en lisensprodusent?

– Det kan bli enda mer kostbart å la være, for eksempel i forhold til den gevinsten den norske bedriften blir sittende igjen med etter at dis-tributøren har tatt sitt. Her kan det sies at i svært mange tilfeller greier ikke en norsk virksomhet å få til-bake så mye som de burde. Det er nok slik at mange bedrifter oppnår et livslangt forhold til en distributør basert på personlig kjemi og gode middager, til gode for begge parter,

men generelt kan det nok sies at norske bedrifter for lett slår seg til ro med en inngått avtale. De bruker ikke mulighetene til å forhøre seg i markedet, refor-handle avtalen ved normale forfall og

dermed få bedre marginer, mener Bendiksen.

Den gode atmosfæren– Kan det også være fordi norske bedriftsledere er fornøyde med lite – det blir jo noen kroner av dette, likevel?

– Mitt inntrykk er at norske bedriftsledere i altfor stor grad vil ha en god atmosfære mellom par-tene, gjøre sine kontraktspartnere fornøyde, og de vil strekke seg langt for å oppnå dette – kanskje for langt, mange ganger. Det de hadde betalt for profesjonell bistand under forhandlingene, det ville de forhå-pentligvis fått igjen mange ganger gjennom en bedre avtale. Og om

noen tror norske advokater er dyre, så vil de få seg en skikkelig over-raskelse den dagen de må i uten-landske rettsinstanser og betale for utenlandsk rettshjelp. Det kan lett bli å måtte ta tigangen på timepri-sen. Å ikke benytte profesjonelle forhandlere blir lett gambling på høyt nivå, sier han.

– Det er kanskje lettere å forhandle seg frem til greie avtaler innen de nor-diske landene, eller England – et land du er godkjent advokat i?

– Nei, så enkelt et det dessverre ikke. Det er ulike kultu-rer i hvert land, selv våre naboland – og England blir en helt annen verden, sier han. Det holder ikke alltid å kunne språket for å forstå hva motparten forsøker å formidle, sier Bendiksen.

Forskning og utvikling– Og noe enklere blir det heller ikke om det er snakk om lisensproduksjon og overføring av teknologi?

– Nei, her har småbedriftene enda mer å tape enn bare inntek-ter. Her må de trå svært varsomt. Innen EU/EØS-området er det harmonisert lovgivning på veldig mange områder, og selv Norge har implementert 90 prosent av EU-ret-ten som norsk rett, konkurranse-retten er harmonisert – hvor blant annet regelverket for offentliggjø-ring av offentlige anskaffelser hører hjemme. Og i forhold til konkur-ranse er det mange unntak for spe-sielt små og mellomstore bedrifter. På forskning- og utviklingssiden er det mange ordninger som skal oppmuntre til teknologioverføring og samarbeid ellers over medlems-landenes grenser, men det er vik-tig å holde orden på reglene så det ikke lages kontrakter som senere viser seg å bryte mot en eller annen bestemmelse, eller åpner seg for at teknologien kan bli stjålet eller kopi-ert, påpeker han.

Ulike teknologistrategier– Her vil det for eksempel også være viktig å ha skaffet seg tilstrekkelig rettslig beskyttelse for sin teknologi, for eksempel gjennom patent?

– Ja, det er en forutsetning, og at patentet er slik utformet at det sik-

rer fremtidig utviklingsrettigheter og annet som kan forebygge at det blir stjålet, sier Bendiksen.

– Men det er kanskje ikke først og fremst til EU/EØS-området nor-ske bedrifter orienterer seg om de vil produsere billig – kanskje velger de heller Hviterussland eller Ukraina, eller Asia?

– Det bør de ikke gjøre uten profesjonell forhandlingsstøtte.

Særlig viktig er det å sørge for at lovvalg og verne-ting blir norsk eller vestlig. Da slipper man å dra til en svært frem-med kultur for å håndheve sine rettigheter etter en ellers svært god kontrakt.

Det kan fort vise seg vanskelig i praksis. Spesielt Kina har fått et rykte for kopiering av teknologi og design, så i forhold til tekno-logioverføringer dit bør det kan-skje i hovedsak være slik som har begrenset levetid slik at senere kopiering ikke vil være attraktivt – eller lønnsomt. Eller det er over-føring på et så smalt område at det som produseres ikke kan anvendes i seg selv, men fungerer som en del av en helhet. Da er det mindre attraktivt å kopiere, sier han.

Med varemerke og design– De delene som på denne måten er produsert av ulike underleverandø-rer, kan så settes sammen i Norge. Først da får de sin markedsverdi. Det er mange bedrifter som gjør det på den måten, for Norge og de fl este andre europeiske landene er høy-kostland og kan bare opprettholde nødvendig sysselsetting og vekst gjennom verdien av ferdigvarene, ikke nødvendigvis gjennom selve produksjonen av alle elementene i dem. I sin ytterste konsekvens kan man si at Europa lever av sine vare-merker og sin design, sine intel-lektuelle rettigheter. Derfor går for eksempel europeiske produsenter av luksusgjenstander så kraftig til verks mot piratkopiering nå om dagen. Den er en direkte trussel mot selskapenes eksistens, mener Bendiksen.

– Dermed er det kanskje best å la de store selskapene ekspandere ut i

verden, de som har erfaring og kom-petanse og som vet hvordan de skal få det til?

Et betydelig støtteapparat– Nei, også de kan til dels ha dyre-kjøpte erfaringer – noe vi stadig leser om – og de trenger ikke å ha skaffet seg noen bedre avtaler enn en hvilken som helst annen bedrift kunne fått i stand, med litt hjelp. I vår globaliserte verden har små-bedrifter med sine nisjeprodukter – som det meste fra Norge er – et stort og interessant marked å prøve seg på. Der fi nnes det både kapital og kompetanse som kan øke verdi-skapningen her i landet betraktelig. Det fi nnes dessuten måter å sikre seg og sine produkter og teknolo-gier på, og det fi nnes profesjonelle krefter som kan hjelpe til fra start til mål i en slik prosess. Det fi nnes støtteapparater som for eksempel de som drives i EU-regi, med infor-masjonskontorer og direkte pro-blemløsende instanser. Dessuten fi nnes det bedriftsledere som har erfaring fra kontrakter med ulike bransjer og land. Det viktige er at bedriftsledere som vil søke ut av landet med sine produkter eller sin teknologi benytter seg av disse tilbudene, sier advokat Christian Bendiksen.

Verdier å hente i internasjonale kontrakter:

«I mange kulturer er det vanlig å se forhandlings-situasjonen som et nullsumspill.»

En halv milliardMed norsk deltakelse i

EUs syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling, og unionens mange tiltak rettet spesielt mot å få små og mellomstore bedrifter til å konkurrere over medlems-landenes – og EØS-landenes – grenser, har muligheten for norske småbedrifter til å ta i bruk et marked på en halv milliard mennesker aldri vært større. Å rettslig sikre sin tek-nologi, design og varemerke er en ting. Å sikre at denne retten kan håndheves, samt sikre seg maksimal verdiskaping av sitt produkt eller teknologi gjen-nom internasjonale kontrakter, er en annen.

■

Fakta

«Å ikke benytte profesjonelle forhandlere blir lett gambling på høyt nivå.»

–Benytt profesjonell hjelp

Industrien i Norge har behov Industrien i Norge har behov for østeuropeisk arbeidskraft, for østeuropeisk arbeidskraft, mener Norsk Industri.mener Norsk Industri.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 43

— Småbedriftene har mye å vinne på å gå til utlandet — både som selgere og innkjøpere — men vi legger stor vekt på at de må sikre seg tilstrekkelig kompetanse, sier advokat Hedvig Cecilie Svardal i Norsk Bedriftsforbund.

Hun er en av to advokater knyttet til Bedriftsforbundet, som organiserer små og mellomstore bedrifter her i landet.

Økt internasjonalisering– I artikkel fem i Bedriftsforbundets næringspolitiske program heter det at blant annet at forbundet vil arbeide for en økt internasjonalisering av små og mellomstore bedrifter. Har Bedrifts-forbundet tatt opp farene som kan lure for småbedrifter som vil handle med utlandet helt på egen hånd?

– Ja, både farer og muligheter. Vi oppfordrer dem til å ta i bruk det store markedet de har i spesielt de nye medlemslandene i EU, og vi ber dem ta sine forholdsregler og sikre seg nødvendig kompetanse når de går internasjonalt. Å drive forret-ning er alltid forbundet med en viss risiko, men det er viktig å styre unna åpenbare feller, sier hun.

Må unngå å bli fi lialland– Det er kanskje spesielt viktig å være «kompetent» når de beveger seg ut av Europa?

– Ja, og våre medlemmer kan benytte oss for å skaffe seg infor-masjon, og vi igjen henviser videre til myndigheter og andre som kan hjelpe dem videre. Vi legger stor vekt på at de ikke går internasjonalt – som selgere eller som innkjøpere – uten at de har med seg tilstrekkelig

kompetanse. Men først og fremst er det viktig at bedriftene tar de store markedene i bruk. Det er viktig for dem selv, og for landet. Norge er et lite land. Næringslivet må ut om vi ikke skal ende opp som et fi lialland, sier advokat Hedvig C. Svardal i Bedriftsforbundet.

Arbeidsinnvandring tvinger norske klubber til å velge mellom lavtlønnet utenlandsk arbeidskraft eller utfl ag-ging. Det viser Fafo-rapporten «Grenseløst arbeids-liv» som ble lagt frem i går.

Rapporten viser at seks av ti bedrifter oppgir mangel på arbeidskraft som hovedmotiv for å hente inn arbeidskraft fra de nye EU-landene i øst. En av tre bedriftsledere oppgir lavere lønnskostnader som viktigste eller nest viktigste grunn. Fram til nå har det særlig vært bygg og anlegg som har tatt i bruk østeu-ropeisk arbeidskraft, men nå er arbeidsinnvandringen

i ferd med å innta norsk industri for fullt. Det byr også på problemer knyttet til utfl agging, for ofte er det billi-gere å gjøre deler av jobben for eksempel i Polen eller et annet lavkostland.

– Industrien kan lettere fl yttes ut enn bygg og anlegg. Denne utfl yttingstrusselen setter norske til-litsvalgte i ei klemme, sa Fafo-forsker Jon Erik Dølvik under fremleggelsen av rapporten, ifølge Klassekam-pen. 15 prosent av norske bedrifter med mer enn ti ansatte hadde brukt arbeidskraft fra de nye EU-lan-dene det siste året fram mot sommeren, da Fafo-undersøkelsen ble gjennomført.

— Særlig viktig er det å sørge for at lovvalg og verneting blir norsk eller vestlig. Da slipper man å dra til en svært fremmed kultur for å håndheve sine rettigheter etter en ellers svært god kontrakt, sier advokat Christian Bendiksen i Brækhus Dege Advokatfi rma ANS.

FOTO: BJØRN R. JENSEN

Gjør deg klar for litt luksus

Cruiseskipet Color Fantasy- en unik konferansearena

Bestill årets førstekonferanse

nå!

Opplev skipet på www.colorline.noPriser og informasjon: 22 94 44 60,

salg.bedrift@colorline.no eller ditt reisebyrå

–Mye å vinne på internasjonalisering

FOT

O: B

ED

RIF

TS

FOR

BU

ND

ET

Klubber i innvandringsskvis

44 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSE

OM IKKE LENGE kan mobiltelefonen også bli fjernkontroll for fjernsynet og for andre elektroniske hjelpemidler i heimen. En ny teknisk plattform gjør det enklere og billigere å utvikle avanserte mobiltjenester, og veien fra idé til ferdig produkt er dermed blitt kortere.

Den nye «tv-assistenten» er laget av bedriften Tellu. De benytter seg av en nyetablert tjenesteplattform, med moduler som kan settes sammen til nye

tjenester, og som utnytter mulighetene i et sammensmeltet internett og telenett. Ved hjelp av mobiltelefonen kan du for eksempel bla igjennom alle tilgjengelige fjernsynskanaler og programmere inn det du vil at en recorder skal ta opp.

Tellu springer ut av Ericssons forsk-ningsvirksomhet i Norge, og det fi reå-rige forskningsprosjektet ARTS (Arena for Research on advanced Telecom Services).

Telefonen som tv-kontroll

Flere bruksområder for Flere bruksområder for mobiltelefonen i vente.mobiltelefonen i vente.

NYSKAPING

Lars Dysterud Hansen og Bjørn I. Bjørnnes jubler over hver solstråle. For tre år siden startet de sitt livs prosjekt innen solenergi, uten en kilowatts spesialkompetanse. I dag entrer Norsk Solkraft AS driftsfasen som storleverandør av solcelleenergi -kraftverk til det solfylte Sør-Europa.

GRÜNDER

AV MAREN ANNE TERJESEN

maren.anne@online.no

Kontorene er gunstig plassert i det innovative miljøet i Forsknings-parken i Oslo. Herfra planlegger den norske staben på åtte mann bygging og drifting av kraftverk i land med gode subsidieordnin-ger for produksjon av alternativ energi. For hver produserte kilo-wattime som tikker gjennom kraftverkenes målere, vokser kon-toen til det norske selskapet. Det var likevel minimalt gründerne visste om solkraft da de gikk i gang.

– Vi visste egentlig ikke mer om solcellepaneler enn at de gjorde nytte på hytte-taket, sier Dyste-rud Hansen.

Han hadde likevel stor inter-esse for tematikken, ditto arbeids-kapasitet og et brennende ønske om å starte egen bedrift. Økonom og kamerat Bjørn I. Bjørnnes tente umiddelbart da han ble presentert for idéen:

– Vi dykket i materien og fant markedsprognoser fra både mar-kedsaktører og interesseorga-nisasjoner som det var umulig å overse. Fremtidsutsiktene så fantastiske ut. Etter en nærmere titt på markedspotensialet med utgangspunkt i Tyskland og Japan, som hadde kommet ganske langt i satsingen, var det bare å brette opp ermene, sier Bjørnnes. – Lars ringte meg en fredag. Mandag var vi i gang!

Frisk og grønn profi lForretningsidéen ble rendyrket under grundig markedsanalyse og brainstorming, blant annet ved aktuelle konferanser og messer i

ulike deler av verden. – Det økonomiske markedspo-

tensialet var en viktig bærebjelke, men en like viktig drivkraft var det klare miljøaspektet. Solkraft bidrar til å redusere forurensin-gen i verden, vår forretningside tar i tillegg hensyn til opprinne-lig landskap og arkitektur. Vi har en frisk og grønn profi l.

I følge gründerne har kvalite-ten på fagseminarene gjennom-gått en voldsom utvikling bare

siden bench-markingen for tre år siden:

– Nivåene var generelt ikke i nærhe-ten av det vi opplever i dag. Dermed følte vi på mange måter at vi var tidlig ute. Like-vel var de første statlige subsi-dieprogram-

mene etablert. Der lå grunnlaget vi trengte.

Gyldne nettverkUnderveis opparbeidet grün-derne avgjørende nettverk på øko-nomi og kompetanse. Innovasjon Norge, Enova og Enøkfondet kom tidlig inn med såkapital. I kjøl-vannet fulgte private investorer. På kompetansesiden oppstod et tett samarbeid med Hydro Alu-minium. I dag jobber to av alumi-niumsprodusentens ingeniører med produktutvikling for Norsk Solkraft.

– Men vi jobbet lenge på egen lommebok. Det tok veldig på. I begynnelsen var det nærmest kritisk å bruke 30 000 kroner på en messe-tur til Sør-Korea, men samtidig var det viktig å trå til. Vi ville vise at vi mente alvor.

– Gründerne ble også tidlig klar over at de ulike markedene

hadde ulike behov og forutset-ninger. Industribaserte markeder hadde andre forutsetninger enn landbruksbaserte. Ulike politiske og økonomiske utgangspunkt la sine individuelle føringer. En for-retningsidé a la «one size fi ts all» fungerte altså ikke, sier Dysterud Hansen.

Gründerne mener uansett at de nå har opparbeidet en solid nettverksplattform for kom-mende driftsår, med nøkkelper-soner som representerer nødven-dig fotfeste for prosjektene.

Frem og oppLikevel, det har vært en bratt læringskurve. Det erkjenner begge.

– Det er klart. En skal gjennom noen prosesser på veien fra å ikke kunne noe videre om solenergi i det hele tatt til å bygge og drifte

store kraftverk opp til fl ere mega-watt. Men det er nettopp dét; vi har vært innstilt på at dette pro-sjektet dreier seg om prosesser. Og slike prosesser har mye felles, uansett bransje, sier Bjørnnes.

– Og de har dreid seg om mye spennende, fyller Dysterud Han-sen inn. – I tillegg til at vi selvsagt har forbedret produksjonsproses-ser med enklere installasjoner og bedre logistikk, og lært mye om kundene våre, har vi også bygget opp kompetansen i staben, og fått kabalen til å gå opp i forhold til styre, administrasjon og stab.

For inneværende år har selska-pet kontrahert bygging av anlegg og piloter på fl ere megawatt, med en kostnadsramme på omkring 45 millioner kroner per megawatt. Hovedfokus ligger på Italia.

– 2007 blir på sett og vis en ilddåp. Det ser veldig bra ut, sier

Dysterud Hansen forventnings-fullt

Timingen skulle, uansett, være den beste. De uvanlige høye vin-tertemperaturene har fjernet håpet om hvit jul blant stadig fl ere politiske beslutningstakere, også internasjonalt. USA’s tidligere visepresident og miljøaktivist Al Gore påpeker i dokumentaren «An Inconvenient Truth» at vi bare har sett starten på effektene av klimaendringene. Globalt skal solvarmen bli stadig mer påtren-gende.

– Som innovatører fra energi-nasjonen Norge har vi blitt veldig godt mottatt ute i Europa, sier de og myser mot sola. – Klart vi har en visjon, om god forretning med grønne penger. Og et ønske om å redusere de globale CO

2 utslip-

pene. Det er big, hairy goals.

Gründing på solsiden

Gründerne Lars Dysterud Hansen og Bjørn I. Bjørnnes i selskapets pilotprosjekt. Norges største solenergikraftverk på taket av Forskningsparken ble satt i produksjon i oktober.

FOTO: MAREN ANNE TERJESEN

«Vi visste egentlig ikke mer om solcellepaneler enn at de gjorde nytte på hyttetaket.»

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 45

Oljeutstyr viktigere som eksportproduktEKSPORTEN av norsk oljeteknologi er nå blitt så stor at den overgår fi skeeksporten. Det viser tall fra oljeeksportorganisasjonen Intsok. Norge eksporterer ikke bare gass og olje, vi har også klart å utnytte våre naturressurser som grunnlag for en

internasjonalt anerkjent utstyrsin-dustri. Svært mye av denne tekno-logien er resultat av norsk forskning og produktutvikling. Tall fra den halvoffentlige norske oljeeksportor-ganisasjonen Intsok viser en kraftig vekst i eksporten av oljetjenester og -produksjonsutstyr. Mens eksporten i 1995 var på 15,3 milliarder kroner, var den på 34 milliarder i 2003 og på 50 milliarder kroner i 2005. Intsoks mål er at oljeleveranseeksporten skal opp i 80 milliarder kroner i 2010.

Forskningsdirektør Ole Torris-sen ved Havforskningsinstituttet ønsker seg et «landslag» innen marin forskning i Norge. Han synes forskningen er lite koordinert og at den preges av mange, små miljøer.

– Innenfor akvakultur har vi 20-30 institusjoner som alle driver med forskning. Innenfor den tra-disjonelle fi skerinæringen er tallet omtrent det samme. Jeg stiller

spørsmålet om vi trenger alle disse, sier Ole Torrissen, ifølge Kyst.no

Han kommenterte en rapport fra Sintef, som mener at marin sektor innen 2025 skal ha en samlet eksportverdi på 25 milliarder kroner.

– Jeg tror det er fullt mulig, men jeg tror samtidig at det må store omlegginger til i måten forskningen forvaltes og styres på.

Vil ha landslag i forskningOlje er nå blitt ett Olje er nå blitt ett større eksportpro-større eksportpro-dukt enn fi sk.dukt enn fi sk.

SUDOKU

5 8 91 5

1 2 32 1 3

8 27 9 6

8 1 48 9

6 3 5

4 1 2 3 7 9 5 6 88 5 3 6 4 1 9 2 79 7 6 5 2 8 1 4 37 2 5 9 1 3 6 8 43 9 4 7 8 6 2 5 11 6 8 4 5 2 3 7 92 8 7 1 9 5 4 3 65 3 9 8 6 4 7 1 26 4 1 2 3 7 8 9 5

Sudoku spilles slik: Fyll rutene med tallene fra 1 til 9 slik at hver rad, kolonne og boks (3x3 ruter) har kun én forekomst av hvert tall.

Vanskegrad: Vanskelig

Løsning på nr. 64:

nr. 65

© Puzzler Media Ltd, www.puzzler.co.uk

Ukeavisen Ledelses Sudoku er håndlagede fra Japan, og sponses av Agresso AS, leverandøren av ERP-løsninger som ikke går ut på dato.

Vær smart, og betal en fornuftig pris for høyoppløselige bilder:

Hos www.scanstockphoto.com er standardprisen 32,-kroner pr. bilde. Bildene kan brukes til: • annonser • bøker • på nettet • brosjyrer • kundeblad • aviser • magasiner • presentasjoner • med mer..... Velg fra mer enn 150.000 bilder – og last ned når du selv ønsker det. Bildene kan brukes kommersielt (annonser, kundemagasiner), til media og redaksjonell bruk (aviser/blader, web-aviser).

Introduksjonstilbud: 440 ,- kr. (+mva.) for 20 bilder(gjelder til 1.feb-07)

Bestill i dag! Ring oss på telefon 23 00 30 39, faks inn skjemaet nedenfor til 23 00 30 31, send en e-post til info@scanstockphoto.com eller kjøp bilder med det samme på www.scanstockphoto.com. Hvis du kjøper med kredittkort direkte på websiden, bruk ‘uledelse1’ som ‘campaign code’ (husk, du må registrere deg først). Ved bestilling via e-post, faks eller telefon, sender vi faktura.

Uansett bilde på www.scanstockphoto.com:

Maks kr 32,-

ScandinavianStockPhoto

Finn bildene du trenger på www.scanstockphoto.com

x Ja takk, jeg bestiller 20 bilder for kr. 440 + mva.

Navn:

Virksomhet:

Adresse:

Postnr: Poststed:

Telefon:

E-post:

DET SKJEDDE — neste ukeSøndag 17.

Inga og Inge har navnedag og det er nasjonaldag i Bhutan.

i 1842 ble Sophus Lie, norsk matematiker, født

i 1948 ble den svenske greven Folke Bernadotte myrdet av jødiske ekstremister

i 2001 ble USAs fl agg heist for første gang siden 1989 ved ambassaden i Kabul

Mandag 18.

Kate og Kristoffer har navnedag og det er nasjonaldag i Niger.

i 1865 ble slavehandel forbudt i USA

i 1914 foregikk trekongemøtet i Malmö mellom den noske, den svenske og den danske kongen

i 2001 sa Forsvars-departementet ja til å sende mine ryddere til Afghanistan

■

■

■

■

■

■

Tirsdag 19.

Isak og Iselin har navnedag.i 1906 ble Leonid Bresjnev

fødti 1915 ble Edith Piaf fødti 1984 avtalte Storbritannia

og Kina at Hong Kong skulle tilbakeføres til Kina i 1997

Onsdag 20.

Abraham og Amund har navne-dag.

i 1868 ble Harvey Firestone, amerikansk bilpioner, født

i 1960 ble Viet Cong danneti 1995 begynte NATO sitt

fredsbevaringsoppdrag i Bosnia

Torsdag 21.

Tom, Tomas og Tommy har navnedag.

i 1879 ble Josef Stalin fødti 1898 oppdaget Marie og

Pierre Curie radium

■

■■

■

■■

■■

i 1913 ble det første kryss-ordet utgitt

Fredag 22.

Ingar og Ingemar har navnedag og det er vintersolverv.

i 1877 oppdaget Wilhelm Röntgen Røntgenstrålene

i 1986 startet olje-produksjonen på Gullfaksfeltet

i 1999 døde skuespilleren Per Aabel

Lørdag 23.

Sigurd og Sjur har navnedag, det er lille julaften og det er Japans nasjonaldag.

i 1909 ble Albert I av Belgia konge

i 1947 ble verdens første transistor vist frem ved Bell Labs

i 1986 landet fl yet Voyager etter å ha fl øyet rundt jorden uten mellomlanding

■

■

■

■

■

■

■

46 NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 – UKEAVISEN LEDELSENYSKAPING

IKKE NOE annet norsk matprodukt kan måle seg med Jarlsberg som internasjonal merkevare. Det er nå 50 år siden arbeidet med osten startet ved Meieriinstituttet på Ås.

Med Jarlsbergosten har TINE skapt en langvarig internasjonal suksess som savner sidestykke blant norske produkter, fastslår nettstedet til Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås. Osten har

til og med fått sin egen biografi – i form av en bok trykket på både norsk og engelsk.

Professor Roger Abrahamsen ved UMB har skrevet boken sammen med Odd Byre, Kjell Steinsholt og Arne Henrik Strand. De var alle var med på det forsk-nings- og utviklingsarbeidet som pågikk over ti år.

Starten for dagens Jarlsberg var

resultater oppnådd i hoved oppgave-arbeidet til meieristudent Per Sakshaug, under ledelse av profes-sor Ole Martin Ystgaard. Hoved-oppgaven ble levert i 1956, og la grunnlaget for utviklingen av en ost med kvaliteter både fra goudaost og sveitserost. I dag oppgir over 60 prosent av befolkningen både i USA og Australia at de har hørt om osten, fastslår UMB.

Norsk forskningssuksess fyller femti Støv til 1500 kroner kiloetMetallkraft AS i Kristiansand tar mål av seg til å gjenvinne silisiumstøv fra sageproses-sen ved produksjon av solcel-leskiver, noe ingen har klart før dem. Bedriften gjenvinner allerede silisiumkarbid og glykol fra slik produksjon.

Knut Henriksen etablerte

FOTO: TRYGVE INDRELID/SCANPIX

I forhold til antallet søknader hadde norske aktører en betydelig større deltakelse i EUs sjette rammeprogram enn andre europeiske institusjoner og bedrifter. Hver fjerde søknad med norsk deltakelse ble innvilget, mens snittet for alle søknader var litt mer enn én av seks.

SEKSJON

Det sjette programmet har pågått siden 2002 og skal avløses av det syvende neste år. De norske delta-kerne er jevnt over godt fornøyde med utbyttet av sine prosjekter, sier forskningsleder Helge Godø ved Nifu Step. Instituttet har utført en undersøkelse hvor de norske deltakerne er spurt om sine erfa-ringer.

Kort fortalt er det en lavere del-takelse fra norske universiteter og høyskoler enn fra tilsvarende institusjoner i andre deltakende land. Til gjengjeld er det forholds-messig fl ere prosjekter med delta-kelse fra norske institutter. Små og mellomstore norske bedrifter har også en lav deltakelse, men disse får til gjengjeld det mest matnyt-tige utbyttet når de først er med.

Innvilgete søknaderDet viktigste suksesskriteriet, mener Godø, er den prosentmes-sige andelen inn-vilgete søknader fra hver enkelt type aktør. En norsk aktør vil aldri være alene om å søke om støtte til et pro-sjekt. De vil delta sammen med fl ere andre med-virkende fra ulike land. I gjennomsnitt ble 18 prosent av alle søknader til sjette ramme-program innvilget, men der hvor

det var norsk deltakelse var denne andelen 26 prosent.

Blant dem som trakk ned på norsk side, var de regionale høy-skolene. Høyskolen i Oslo var for

eksempel delta-ker i bare ett pro-sjekt. Høyskolen i Agder, som var nokså aktiv og deltok på 18 søk-nader, fi kk innvil-get bare to.

– Sier dette noe om den aka-demiske kvaliteten på de norske høy-skolene?

– Det sier noe om forsknings-tradisjonene, og det sier noe om betydningen av de

internasjonale nettverkene. Bedrif-ter eller institusjoner som ikke har gode nettverk, vil ha problemer med

å få være med på de gode søknadene. w De etablerte universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim har en betyde-lig høyere suksessrate enn hva høy-skolene kan oppvise, og de har blant annet sterke internasjonale nettverk som høyskolene mangler.

Faglig innholdNår universitetene og høyskolene deltar, er det likevel ikke ønsket om å være til stede i Europa som er drivkraften. Akademikere styres av faglige prioriteringer, ikke av statusen eller økonomien i et EU-

prosjekt, mener Godø.– Forskerne er opptatt av faglig

innhold. Hvis det er mulig å søke et samarbeid med sikte på å få EU-penger for et prosjekt man er opptatt av, så gjør man gjerne det, men pengene er ikke drivkraften.

Godt utbytte av sjette

Bildetekst

FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK

«Vi ser stadig at internasjonale prosjekter skreddersys etter store industri-lokomotiver som Siemens, Nokia eller Ericsson.»

Dag HåkonHellevik

dhh@ukeavisen.noEUs sjette rammeprogram

for forskning og teknologisk utvikling går mot slutten, og planen er at syvende program skal settes i gang fra førstkom-mende årsskifte.

Rammeprogrammene har fulgt hverandre siden det første ble igangsatt på slutten av 1980-tallet. Norske bedrif-ter og institusjoner kan delta, og det kan også aktører fra en god del andre land utenfor EU.

Nifu Step har evaluert den norske deltakelsen i sjette program, og konkluderer med at de fl este deltakerne er godt fornøyde.

■

■

■

Fakta

– Norske aktører fi kk innvilget sine søknader til EUs sjette rammeprogram i betydelig større grad enn hva gjennomsnit-tet av søkerne fi kk, påpeker Helge Godø ved Nifu Step.

Jarlsberg-osten, en Jarlsberg-osten, en stor norsk suksess.stor norsk suksess.

UKEAVISEN LEDELSE – NR. 45 – FREDAG 15. DESEMBER 2006 47

REDAKSJON:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT KL. 9-15:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

ANNONSE:Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 02 15E-post: ann@ukeavisen.no

POSTADRESSE:Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

BESØKSADRESSE: Kongens g. 22, OsloUTGIVER: Næringslivets Forlag ASPRIS: kr 1245 per år (45 utg.) TRYKKERI: Nr1Trykk as

ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER:

Magne Lerø 22 31 03 22 red@ukeavisen.no

DESK:

Jørn Støylen 22 31 02 06 jorn@ukeavisen.no

REDAKSJONSASSISTENT:

Siv Kristiansen 22 31 02 20 sivkri@ukeavisen.no

JOURNALISTER:

Dag Håkon Hellevik 22 31 02 14 dhh@ukeavisen.no

Anita Myklemyr 22 31 02 19 am@ukeavisen.no

Thea Elisabeth Haavet 22 31 02 44 theahaavet@yahoo.com

Marit Rasten 22 31 02 44 marit.rasten @ukeavisen.no

Wanda Kristiansen 22 31 02 13 wanda@ukeavisen.no

Bjørn R. Jensen 22 31 02 22 brj@ukeavisen.no

Guro Aardal Hagen 22 31 02 16 gah@ukeavisen.no

Caroline Teinum carolinetei@vl.no

WEB:

Marianne Reinskou Granerudredaksjonssjef 22 31 02 17 mrg@ukeavisen.no

Mathias Rongved mathias.rongved@journalist universitas.uio.no

Henrik Salthe henrik.salthe@vl.nojournalist

ANNONSER:

Arnt-Ove Drageset 22 31 02 18salgs-/markedssjef arnt-ove @ukeavisen.no

Hilde Leitring 22 31 02 12 hl@ukeavisen.no

Per Myhre 22 31 02 21 pm@ukeavisen.no

OPPLAG:

Lise Tangen 22 31 02 81salgs-/markedssjef lisegt@ukeavisen.no

Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og ressurs personer som er opptatt av verdi skaping, samfunns ansvar og faglig utvikling.

Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko nomi og næringsliv.

Ukeavisen Ledelse er fri og uavhengig og ikke et talerør for noen organisasjoner.

www.ukeavisenledelse.no

PFU er et klage organ opp-nevnt av Norsk Presse forbund.

Organet, som har medlemmer fra press eorganisa sjonene og fra allmenn-heten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form.

NYSKAPING

Dyreplankton kan benyttes som råstoff til oppdrettsfi sk. Det hevder Jorma Suontama i en doktoravhandling ved Universitetet i Bergen.

Fôrindustrien står overfor en stor utfordring i å skaffe nok råvarer av høy kvalitet til oppdrett av fi sk. Overfi ske og knapphet på villfi sk gjør det uaktuelt å øke uttaket av fi sk fra verdenshavene. Det vil derfor være nødvendig å benytte alternative råstoffkilder om veksten av

oppdrett skal fortsette, fastslår kyst.noDyreplankton er naturlig føde for

fi sk, men har i liten grad vært benyttet innen fi skeoppdrett. Forekomstene i havet er imidlertid svært store. Avhand-lingen viser at plankton kan erstatte mye av fi skemelet uten negative konse-kvenser. Dermed kan overbeskattede fi skebestander spares, samtidig som fi skens sunne marine fettsyreprofi l bevares, skriver nettstedet.

Laksen kan fôres med plankton

FOTO:

rammeprogramBevilgningene fra EU til de enkelte prosjektene er heller ikke nødven-digvis så veldig store. I etterkant er imidlertid forskerne jevnt over fornøyde med det utbyttet de har hatt av å jobbe på et stort prosjekt sammen med internasjonale kol-leger.

Fra Norge er det forsknings-instituttene som er den største deltakergruppen. Forklaringen kan være så enkel som struktu-ren i norsk forskning, hvor insti-tuttene har oppgaver som ligger inn under universitetene i mange andre land.

Ikke avsluttetEn ulempe for den som vil studere de konkrete resultatene av pro-grammet i dag, er at svært mange av prosjektene i sjette rammepro-gram fortsatt ikke er avsluttet. Det gjør det blant annet vanskelig å se på i hvilken grad prosjektene har resultert i kommersielle produk-ter, økonomisk utbytte eller andre målbare sluttresultater.

– Kommersialisering er dess-uten ikke noe godt suksesskrite-rium, for mange av prosjektene har utspring i akademiske miljøer som ikke har til hensikt å omgjøre all forskning til salgbare produk-ter, påpeker Godø.

Den gruppen norske aktører som kommersialiserer i sterkest grad, er de små og mellomstore bedriftene. Heller ikke disse har så mange resultater å vise til fra sjette rammeprogram foreløpig, men de omtaler jevnt over mulig-hetene som «lovende».

– For en liten bedrift, og sær-lig for en oppstartsbedrift, er det ikke lett å komme med i et EU-prosjekt. Søknadsprosessen i seg selv kan koste fl ere månedsverk og kanskje så mye som 500 000 kro-ner, svært mye penger for mange SMBer. Dessuten trenger de ofte hjelp til å bygge nettverk og fi nne partnere. Derimot er erfaringen svært god hos de bedriftene som har deltatt. De småbedriftene som klarer å gjennomføre et slikt arbeid er gjerne svært spesialiserte, men de melder til gjengjeld om bety-delige gevinster i form av både nettverk, kompetanse og produkt-muligheter.

– Hva med de store bedriftene?– For en stor bedrift med mange

ansatte utgjør EU-prosjektene en mindre del av den totale fors-kningen. Derimot er deltakelsen også av stor verdi for å legitimere arbeidet til et forskningsmiljø internt. Norsk næringsliv forsker ikke så mye, og mange steder har forskerne et konti-nuerlig behov for å begrunne sin egen eksistens. Vi har fått tilba-kemeldinger som sier at den faglige anerkjennelsen det innebærer å være med i et prosjekt som får en EU-bevilg-ning, har mye å si for forskernes interne status i selskapet.

Sterke og svake klyngerDet er neppe overraskende at norske deltakere gjør det best når de deltar på fag-områder hvor Norge har sterke næringsklynger. Men det betyr

også at Norge har en tendens til å falle utenfor på felter hvor det motsatte er tilfelle. Eksempler på det siste er IKT og nanomaterial-teknologi.

– Vi har en del kompetente forskere på disse feltene, men de er ikke mange, og vi er et lite land uten sterke industriak-tører. Det siste er viktig, og vi ser stadig at interna-sjonale prosjekter skreddersys etter store industriloko-motiver som Sie-mens, Nokia eller Ericsson. Dette er tunge selskaper med hovedkonto-rer i EU-land, og at de som setter opp forsknings-programmene tar hensyn til dem er det ingen grunn til å bli forbau-set over, mener

Helge Godø. En innvending mot EU-fi nan-

sierte forskningsprosjekter er at

de norske aktørene ofte må dele resultatene med mange andre. De kommer ikke nødvendigvis ut med resultater som de har et eksklusivt eierforhold til. Noen deltakere mel-der dessuten om prosjekter hvor det er for mange partnere eller for lite forskningsfokus, eller om at de selv har for liten innfl ytelse over prosjektets faglige innretning.

– Likevel viser studien at delta-kelse i EUs forskningsprosjekter er av stor betydning, sier Godø.

– Under femte rammeprogram betalte Norge en inngangsbillett på to milliarder kroner, og fi kk delta i prosjekter med en verdi av 20 mil-liarder. Resultatene fra mange av prosjektene er riktignok åpne for alle, men den som deltar får et helt annet utbytte enn den som må gå i biblioteket og lese rapporten fl ere år senere. Deltakerne fi kk andel i prosjekter av en større verdi enn hele det norske forskningsbudsjet-tet i den perioden rammeprogram-met varte. Det er ikke tvil om at de aller fl este norske deltakerne også i det sjette rammeprogrammet sitter igjen med den erfaringen at dette var en verdifull anvendelse av både tid og penger, mener Helge Godø.

Fortiden har vi stor aktivitet og arbeider aktivt med følgende lederstillinger for ISS FS i Østlandsområdet:

Retention Manager – konsern OsloKontaktperson Annette Thorsø Mohr, mobil; 98 29 51 32

Salgsdirektør Eiendom – konsern OsloKontaktperson Kristin Saga, mobil; 98 29 51 24

Daglig leder Servicesenter – OsloKontaktperson Ann Kristin Langseth mobil; 98 29 52 01

Key Account Manager – Vestfold og TelemarkKontaktperson Annette Thorsø Mohr, mobil; 98 29 51 32

For nærmere informasjon om stillingene, vennligst besøk vår web side www.personalhuset.no

ISS Personalhuset er et at Norges ledende bemanningsselskaper med 20 avdelingskontor fra Kristiansand i sør til Tromsø i Nord. Vi har erfarne og høyt kvalifiserte medarbeidere, og leverer tjenestene lederutvelgelse, rekruttering, personalutleie og omstilling. Som en del av ISS Facility Services as og det verdensomspennende serviceselskapet ISS leverer vi nå også tjenester innenfor totale serviceløsninger.

«Høyskolene har ikke drevet forskning så veldig lenge, og tilbake-meldingene viser at de beste prosjektene er de som bygger videre på et tidligere forsknings-samarbeid.»

selskapet Metallkraft i 1999, i den hensikt å utvikle gjenvinningstekno-logi for solcelleindustrien. Bedriften har drevet pilotproduksjon siden 2003, skriver Teknisk Ukeblad.

Slammet er en blanding av silisiumkarbid, glykol og silisium, og i dag har bedriftens 15 ansatte en gjenvinningskapasitet på 1800 tonn per år. Det dreier seg om prøvegjen-vinning for eksisterende og fremti-dige kunder.

FOTO: SCANPIX

Fagforbundets leder, Jan David-sen, sier til VG at han har advart kulturminister Trond Giske mot å pleie for nær kontakt med det kongelige miljøet. Dagens Næringsliv mener å vite at poten-sielle Ap-eldre ikke bør dyrke mer enn en dronning: Gerd-Liv Valla.

Slikt hører ikke Giske på. Han vil jo være der velgerne vil være. Og de vil være der Mette Marit, Haakon Magnus, Märtha Louise og Ari er. Derfor er han der.

REDAKSJON OG ANNONSE:Telefaks: 22 31 02 15Telefon: 22 31 02 10E-post: red@ukeavisen.no

ABONNEMENT:Telefon: 23 33 91 80Telefaks: 23 33 91 51E-post: abo@ukeavisen.no

Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 265 Økern, 0510 Oslo

Vi leser 10 aviser, sjekker nettsteder og følger nyhetsbildet hver dag – for deg!

Gratis nyhetsbrev hver dag Gratis nyhetsbrev hver fredagGratis nyhetsbrev hver dag

FOT

O: S

CA

NP

IX

På 40-årsdagen til Trond Giske holdt Ari Behn en tale der han fortalte at han stemte Ap og at det var han som hadde skrevet boken «Konge-pudlene». Det var 10-15 jour-nalister til stede, men ingen sa et ord. De trodde kanskje det var tull begge deler. Men nå kan mediene fortelle at det er sant at han stemmer Ap. Det har falt Lars Sponheim tungt for brystet. Han burde holdt kjeft, til nød sagt at han sympatiserer med Venstre.

Journalistene som er i nærheten av Ari Behn og

andre kongelige, ser ut til ha god trening i å vite hva det ikke er meningen at de skal skrive om. Å nei da, det er ikke slik det henger sammen. – Jeg hørte ikke talen selv, sier Kjell Erik Kallset i Dagsavisen. (Hva holdt han på med?) – Jeg sto ute i gangen med kona, (hvorfor det?) forklarer Vidar Kvalshaug i VG. – Jeg kom til festen etter at talen var ferdig, sier Elisabet Skarsbø Moen, også hun VG. Klassekampen mener dette ikke kan stemme. De to er jo gift. Til slutt kan vi opplyse om at Tonje Steins-

land i TV2 ikke hørte Aris tale. Det er klart Ari er deppa. Her står han og taler og taler, og journalistene er helt andre steder eller holder på med helt andre ting enn å høre hva som blir sagt.

Aps dronning

SIDEN SIST

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX

U K E N S K L OA K K B L IK K :– Dei går fra hotell til hotell, frå karbonadesmør-brød til karbonadesmørbrød. Men skjønner dei at noko må gjerast med kloakknettet, uttalte Frps generalsekretær, Geir Moe, i møte med partifeller i Rogaland. I Frp har de drevet så pass mye med utspyling og utrenskning at dette med kloakk har de greie på.

FOT

O: R

OG

ER

NE

UM

AN

N/S

CA

NP

IX

Millionbonuser til ledelsen er de eneste gavene Statoil tillater denne julen. Bildet viser væpnede politifolk som passer på at nissen ikke tiltvinger seg adgang til konsernets lokaler for å dele ut gaver til alminnelige ansatte.

U K E N S S N Ø M A N G E L :– Forsvinner snøen, dør langrennssporten, skriver Aftenposten på første side. Det er meget presist observert. Vegard Ulvang utdyper og forklarer at dersom det ikke kom-mer snø, vil det også bli færre unge som vil satse på langrenn. Så sant som det er sagt.

Trond Giske har vært i vinden i månedsvis nå, og i all ubeskjeden-het har også Ukeavisen bidratt til dette. I vår forrige utgave kåret vi ham nemlig til vår svakeste leder noensinne, i artikkelserien Topp-sjefen. Her scoret statsråden fra Trondheim klart bak skarpe konkur-renter som eksempelvis tidligere utkaster Carl Ivar Hagen og tidligere varetektsfange John Fredriksen.

Giskes egen reaksjon var glede. Han sier til VG at upopulariteten nærmest er et adelsmerke, for det er bare politikere som ikke makter å få noen ting gjort, som blir populære. De som gjør noe, blir upopulære, noe han fastslår han har blitt. Vi kunne innvendt at det vel strengt tatt bare er de politikerne som gjør det folk mener de ikke burde gjort, som blir skikkelig upopulære, men vi lar dette poenget ligge for husfredens skyld.

For det neste Giske opplevde, var å få storstilt skryt fra sin sjef, Jens Stoltenberg. Jens fremhever sin kulturminister som en usedvanlig dyktig statsråd, som altså angivelig får ting gjort.

Dette er en tilbakemelding Giske bør bygge videre på. Her ligger det åpenbart en mulighet for å få hente enda mer godvilje fra statsminis-teren. Skrytet fra Jens henger selv-følgelig sammen med at Ukeavisen mener at Giske er Norges dårligste leder, en status Stoltenberg selv fak-tisk hadde på et tidligere tidspunkt i den samme artikkelserien.

Hvis Trond nå kjører løpet litt lenger og satser på å bli kåret til Europas dårligste leder neste gang, så kanskje Jens til og med går med på å gi ham en klem.

dhh

FOT

O: K

NU

T F

AL

CH

/ S

CA

NP

IX

UK ENS LEDER :De døve journalistene

Stig Tore Laugen skrev den omstridte artikkelen i VG om at det var Hege Duckert som har plukket ut nye kjendis-venner til Mette Marit og Haakon Mag-nus. Det var den samme Laugen som intervjuet sjefredaktør Bernt Olufsen om det var riktig å trykke den artikkelen. En usedvanlig praktisk måte å gjøre det på – og effektivt. Andre slipper å sette seg inn i saken. Olufsen og Laugen tar saken. Neste gang ber Olufsen Laugen om å intervjue seg selv. Da blir det garantert ingen misforståelser.

VG om VGFOTO: KNUT FALCH/SCANPIX