magasinettordag 15. november 2008

+

oo. .o

dokumentarIekstr Gunnar Ostmoe

Foto: Anita Hoiby GOtehus, Roy Tommy Brdten og pfivat

+

o?o

Historien om Tom Spjeldnas handler om en trafikkulykke. Omsmertene, om kampen for behandling og om kampen for erstatning.

Toms kampLivet smilte til den 43 lr gamle, nygifte ambu.lan-sesjAforen Tom Spjeldnes i Elverum hosten 2001.Han var i utmerket irsisk form og ved siden avjobben i Amots ambulansetjeneste, varTom aktivmed I holde kurs og foredrag om trafikksikkerhetog livberging. Tilbygget han og kona Kari haddeplanlagt i Korsvegen begynte ogsi A ta form.

Han hadde avspaseringsperiode. Fredag haddehan vart pA verkstedet og fltt bilen Eu-godkjent,lordag hadde hm deltatt som markor i et kursved sjulepleierhogskolen og sondag hadde veertfridag da familien slappet av og snakket om mor-gendagen. Karis datter Ingrid og en venninne-gieng skulle til Oslo pl konsert, Tom hadde tilbudtseg i kjore dem. A kjore buss var blitt diskutert,men de voksne likte ikke tanken p& at de 16 ergamle ientene skulle gi rundt i Oslo sentrum iflere timer for bussen gikk hiem til Elverum etterkonserten. Samtidig kume han ta med et tilheng-erlass med mobler til datteraTiine som hadde fattseg leilighet i hovedstaden.

Vinterog sno lotvente pe seg denne senhosten.Det var blitt 12. november, men vegene var fort-satt torre og fine. Utenfor rekkehuset i Elverumsto en reiseklar OpelVectra med nye dekk og meden henger fi/t med boker, et kjokkenbord ogannet av mobler og sndting som Tiine skulle fylleden nye leiligheten sin med.

omrent samtidig med at Tom pakket hengerenhjemme i Elverum, sto en da 33-lr gammel mannpl Gjovik stasjon ogventetpl toget til Oslo. Retts-dokumentene forteller at han var pl tur for ahente bilen sin. Den hadde politiet tatt i varetektetter at han 26. oktober hadde blin tatt for a hakjort bil i narkopivtket tilstand i Oslo. Han bleplgrepet i det han wr i ferd med i skifte dekk pAbilen, han innrommet forholdet, ble innbrakt ogforerkortet inndratt.

6

Droyeto ukersenere, tokhanaltsirurentil Oslo

for i hente bilen. Uten forerkort hentet han ut

bilen fra NAFs biloppbevaringsplass og kjorte til

et parkeringshus ved Oslo S. Mllet var (Plata,,, et

kjent sted for narkotikaomsenring i Oslo. I Eids-

voll tingrett forklane han at han kjopte l/2 glam

heroin og noen tabletter med Rohypnol. Fordi

han folte seg trott, sov han en time eller to i bilen.

Han skal fortsatt ha van Eoft da han dro nord-

over igjen mot Gjovik. Men til retten forklarte

han at han ikke rurde I sove lenger i bilen fordi

han hadde narkotika der. Det siste han pastAr I

huske av kjoreturen nordover langs E6 pa eter-

middagen 12. november 2001 var at han passerte

McDonald's ved lessheim.

Konsenen i Oslo Spektrum skulle starte 19.30,

de fire tendringsjentene ville ha god tid og de

hadde awalt a reise fra Korsvegen i Elverum ved

16.00-tida. Jentene gledet seg stort til fl fi oppleve

de skotske Travis. Med puter og dyner pakket jen-

tene seg inn i bilen, de ville sove for I vare skikle-

lig uthvilte til den store konserten.

Det var stille i bilen, lentene hadde sowet og

klokka narmet seg 17.00. Tom satte pa radioen,

han vi.lle hore siste nytt om flyet som hadde styr-

tet like etter avgang fraJohn E Kennedy Internati-

onal Airpon i New York. Han fikk med seg P4s

nyhetskjeming, men si ble alt svan. Tom Spield-

nees hane aldri nyhetsoppleseren si at alle de 260

menneskene om bord i Airbus A3OO-flyet hadde

omkommet.

- Ie dot ieg snart ogjentene me ut av bilen si fon

som mulig. De skal ikke oppleve i sitte sarnmen

med meg i bilen mens jeg dor. Tankene mine var

glassklare, jeg handlet rasjonelt. En heltpi tttsida-

opplevelse.Det er gafi snart sju Ar siden ulykken og Tom

Spjeldnas forteller sin historie. En historie full av

ulykksalige hendelser, om store skader, mye og

brutal smerte, fusiske og psykiske nedturer.

Og om en utmattende kamp mot myndigheter og

forsikringsselskap og deres mange hjelpere. En

kamp om i bli trodd, en kamp for 6 fl sitt rettmes-

sige. Med en rekke krav tilbud, altaler, advokater,

sakskyndige og spesialister. Om diagnoser, ufore-

og invaliditetsgader, kroner og ore. Kynisme og

dirlig skjulte agendaer. Altfor lite om menneske-

Iighet, respekt og empati.- Du skal vare i god fom for i vare sjuk, sier

Spjeldnas sarkastisk.Di fire jentenekom segutavbilen.Tomvarfast-

klemt og hadde noen ubeskrivelige smerter i

brystet Ambulansesjlforen med sine omfattendeIo?o

+

ostlendingen 15. novembef 2008

+

oo' .o

+

oo

o

kunnskaper om trafiklulykker, skader og forste-hjelp, visste godt hva det handlet om.

Nemlig tid. Og at tiden var knapp.Flere ambulanser, politi, brannvesen og lege-

helikopter var pe ulykkesstedet i lopet av femminuttel Stedet ligger like ved Ahus og en tonrintensivarnbulanse som blant annet er oppsattmed anestispersonell, passerte Minnesundbruapa veg sorover da det smalt. H.ielpen var heldigvisnar.

Det forste fom ba om da mbulansepersonellethadde tatt seg inn i bilen var noe kvalmedem-pende. Videre takket han nei til morfin til tross forde ubeskrivelige smertene. Forst vi.lle han kommelos fra bilwaket. Han satt helt fast i det foMengtebilvraket med et av forhjr:lene i kneet og dora ifanget. Vimer har forklart at begge foreme forsok-te i unngd hverandre, men at det ikke var mtrlig 6unnga et sammenstot. Farten til den rusa Giovik-mannen er anslatt til 150 kilometer i timen,Spjeldnes kom i mdt 80. Bilen til Spieldnashavnet i grofta med snuten vendt nordover. Til-hengeren og innholdet li som pinneved langs E6.60-70 meterlenger nord hanetbilen med Gy'ovik-mannen i. Ogsi den bilen var fi.rllstendig odelagr,men foreren hadde ikke andre skader enn enwidd ankel.

- leg var ute av stand til d rore meg og var heltklar pi at jeg ville do i min eget oppkast dersomjeg ikke fikk stoppet kvalmen. Morfin mot smer-tene ville leg ikke ha fordi jeg var redd det villehemme pustenrekanismen. Midt i en utydeliggrot av minner og imtrykk av et morkt venstrelysimot, noen grusomme lyder, forferdelige bilder avfomerrgte bildeler og de voldsomme smertene,var altsa ambulansemannen i meg helt klar ogviken. Helt merkelig.

- Mamma, vi hat vart utsatt for en trafikkulykle.Ingrid er lart opp til e ringe hjem derson noeskjer. Hjemme i Elverum satt Kari, m.rmmaen tillngrid og kona til Tom, og mottok den dramatisketelefonen fm hrgrid- Hun sto i E6-grofta nedmobiltelefonen og hadde akktuat forlatt bilwaketder Tonr satt hjelpelos og hardt skadd. Kari erpsykiatrisk sjukepleier og forsto at bil ik-ke vartingen for henne etter meldingen fta dattera.Broren stilte opp og etter enhalvtimes tid var hunpi veg mot uly,kkesstedet og etter hvert til Ullevdluniversitetssykehus.

Toms datter, Trine, satt i leiligheten pa Major-stua og ventet ptr flyttelasset fra Elverum. Ogsdhun fikk beskjeden raskt og kom til UllevAl sjuke-hus omuent samtidig som pappa kom dit medbl6lys. Tom husker hver eneste detali. Traume-

lnottaket pd UllevAl bestir av nmdt 20 personersom alle har sine helt spesielle oppgaver. En per-son tau seg av hodet og star for all kommunika-sjon, er til stede og er <alltid, der. Det er helt stil-le, alle er konsentrert. Alle vet det star om livet.Tom Spjeldnas visste nok om aluttmottak til eforsta at han var i de aller beste hender Ambulan-sesjaforen siermange innen yrkethadde hatt mye6lare.

Bmdd i brystbeinet, smerter i venstre hofte ogbein, odelagt venstre kne, spn*ket pekefinger ogveldig opphomet hoyre arm som hadde blittklemt av airbagen. Generelt gul og bll og nnoenaklegreiern. Livetvarreddet. Dagen etterbardettil Elverum og etter en og en halv ules behandlingder, satt Tom hjemme i Korsvegen igjen. Men detvar en annenTom som skulle ut i livet igjen.

Heldigvis gikk det bra med de fire jentene somvar med i bilen og de kom alle fra ulykken utenmen. Akershus Universitetssykehus gjorde enflottjobb da de tok imotdem til et dogns obserua-sjon. De ryddetet mmslik at de fire fiklvare sam-men, noe sorn bidro til at de med en gang fikkstartet med en bearbeiding av det de hadde v€rtmed pa.

- Ieg skulle bli frisk, komme meg pi jobb ogfortsette det gode livet mitt. Med brudd i brystbei-net og de andre skadene mine, var det uteluk- >

Oo

a

Ton. SpJeAnA fra Elwrum ble ufor etter en trafkkulykke. Det tmr fiuqt for ambulansesjdforen d innx ar han fra d verc en hjelper, mdne godta at hen trengte hjelp.

7ostle'rdrngen 15 november 2008

+

o?o

+

kende det ffsiskejeg tenkte pe. feg matte ha hielp

til alt, absolutt alt og det var enormt smertefullt.

Tenk deg bare A nyse med et bnrdd i brystbeinet,

det er vondt nok bare I puste, liksom. Det gikk

sakte men sikkert bedre, men ieg likk l€re at

rysiske smerter haddejeg tidligere opplevdlite av.

Jeg umer ikke min verste fiende noe i n@rheten.

Og lenk hva mine nermeste mttte oppleve av A

ha en pleietrengende og humorsyk i hus. feg er

dem evig takknemUg.

Det ble 11. desember. Brystbeinet satt, smerte-

stillende ble unngAtt. Det var dagen da Tom igien

skulle sitte bak et bilran. Han skulle bare kiore til

butikken for I kjope dagens avis. De fA hundremeterne til kjopesenteret gikk greit. Tom gikk inn

i butikken, kjopte avisa, sa hei til en kjenning i

Elverum-politiet som ba han kiore pent hjem,

satte seg i bilen ogkiorte hjemover. Han stoppet i

krysset ved ungdomsskolen, i speilet sA han en

ToyotaHi-Ace komme seilende pi glata. Se smaltdet igien. Bilen ble wak og det bar til akutten ved

sltrkehuset i Elverum med sterke nakkesmerter.Igjen fikk Kari telefon fta etulykkessted med ekte-

mannen innblandet, igjen stilte hun opp pd sju-kehuset uviss pA hva hun der ville mote.

- Det ble Eiort en enkelt undersokelse og kon-

kludert med at ieg kunne reise hjem samrnekveld. Det ble ikke tatt bilder eller gjort noengmndigere sjekk, men jeg likk kjoreforbud noen

dager. Og det var det.Forete motet med ulykkesstedet pa EO fikkTom

jrdaften. Han satt bak rattet pi veg til broren iLorenskog ogjulefeiring. Det ble toft. lo narmere

han kom, jo svettere og engsteligere ble han. Hanvar redd bilene som kom imot, men giennomfor-te turen i sin nye Opel.

- Jeg tror turen var viktig for meg. Noen greier

aldri 6 gjennomfore slike nuer etter e ha vart

utsatt alvorlige ulykker. Det kostet, men jeg erglad jeg wang meg gjennom det.

Tom fikk ikke leve lenge med tanlene om enulykkesfri E6. PA tuen hjem, l juledag, hauret

ekteparet midt opp i nalikkulykke pl det slpe-gatte foret. Ei dame hadde hamet i grofta ogtrengte hjelp. Trafikken mitte dirigeres og denkvinnelige foreren trengte hjelp. Politiet dukket

ikke opp pi ulykkesstedet for etter en droy time.Det var ambulansesiiforen Tom Spjeldnes som

tok i et tak, ikle trafikkofferet Tom Spjeldnas.

llye hvile pe iobben, tunge tak for mal*eren pa

vakt, fortsatte smerter, lite some og mange

utmattede hiemmekvelder og frihelger. Det var

resultatet som lpenbarte seg etter at Tom begyn-te I jobbe igien l. februar 2002. Overskuddet varborte, alle krefter ble mobilisert for A levere pi

iobben. Spjeldnas hanglet seg giennom et fu.Serlig var nakkesnrertene sterke, traumene etterulykka ogsl. lkke noe blir som for, verken psykisk

eller ffsisk. Humoret svinger med smertene, noeKari ogsa flr merke. Hun prover 6 stotte Tom sagodt hun km, men klarer ikke annet enn i si ifiandr hm blir helt urimelig. Samtidig skjonner hungodt at det i gi fra A vere en hielper til 6 vare

avhengig avhielp, og i skulle gjennomg& et smer-tehelvete daglig, sliter voldsomt pa. Men de to har

et apent og n€rt forhold, og konrmer seg igjen-

nom denvanskelige tida sammen. Tom er da ogsibevisst pi i ik-ke skulle brule Kari sorn den profe-

sjonelle behandleren,siol om hun ogsi jobber i

helsesektoren. Hjemme skal hun vere kone ogvenn, ikke profesionell.

- teg likk presset gjemom en skikkelig nakle-

sjekk. Med nevrolog og MR-bilder. De viste to

store prolapser. Det varskremmende, men samti-

dig en lettelse. Na ble jeg i hvert fall trodd. For deter jo problemet ndr du gir med smerter som

ingen kan forklare. leg hadde konstant dfuligsamvittighet for ikke i bidra med noe verken pii

lobb eller hiemme, det er slitsomt a fole at ingen

tror deg. Til slutt tror du nesten at du bloffer deg

siol. Ieg hadde io ikke lyst til i vrere slik, rnensmertene og tankene til all tid og hele deg. Men

det er apenbart at prolapsene skulle v.ert oppda-

get tidligere. I hvert fall etter ulykke nummer to,

sierTom,Kneet ble heller ikke bra. Spjeldnas krevde

skikkelig utredning av det ogsi. MR-bildene viste

en aweven menisk. En enkel kneoperasjon ble

utfort og smertene ble borte. Etter nesten to ar

med trening hos ffsioterapeuter og stadige

legeundersokelser.

ilededaget kom etter hvert sigende innover

Spieldnas, Han fikset ikketobben og forsto athan

aldri ville fil<se den igjen. For A kompensere enga-sjerer han seg enda mer i Human-Etisk Forbund

og i lokalpolitikken. SVeren blir en aktiv Ap-poli-

tiker, Han vil engasjere seg, han vil v?ere til nytte.Men humoret svingte, de ffsiske behandlingenehjalp ikke og de posttraumatiske lidelsene ble

+

o?o

oo.o

Etur nakkeoperrcjonen gikk Tom med stotlekruge 24 tinler i dogrct giennom tre mAredcr

8 Ostlendingef l 15. noveinber 2008

Oo' - ,o

+

+

+

bare verre. Torn Spjeldnas vari ferd ned t bli bit-

ter. Bitter pa behandlingsapparatet som han folte

hadde sviktet og bitter pe en ruspavirket sia.for

sonr vu Arsaken til det hele. Det ble etter hvertklart at en operasjonvareneste vegenut av uforet,

men det var snakk om en komplisert operasjon

med mrrligheter for alvorlige komplikasjoner.- Men vi sa ingen annen utveg. Kvaliteten i livet

nitt var borte, jeg var i ferd med A se pi hele situ-

asjonen sorn et gedigent personlig nederlag.

Konstante fysiske smerter, uten noe reelt hap ombedring var en ting. En annen var at de minuttene

ieg satt alene i bilvraket, overbevist om I do,hadde gitt meg sa mye psykiske problemer at detikke var til e holde ut. At vi i tillegg til enhver tidmette sta pe kava for i fi en skikkelig behand-ling, glorde tilvarelsen enda verre.

Si rkiedde det igien. PA kvelden 8. desember2005hadde Kari og Tom vert pd julehandling i Leiret.Pe den sepeglatte vegen hjem stoppet de for enfotgienger. Plutselig begynte fotgjengeren A lope.Det smeller igien. En bil kom farende inn i ekte-parets bil baKra, s.jlforen er uoppmerksom ogklarte ikke e stoppe i tide.

- Det gikk opp for rneg hvorfor fotgiengerenbegynte 3 lope. Jeg kjente intense nakkesmerterog folte et voldsomt sime. Jeg kom meg ut avbilen og konstaterte store skader pi bilen for jeg

besvimte. tgjen ble det blilys og sjukehuset i Elve-runr. Det var mistanle om nakkebrudd. Heldigvisvar det ik-ke det, men jeg var hos Volvat-newolo-gen i etterkant oghun sa klart fra at grensa forhvajeg tilte var nidd. I mars varjeg pl Rikshospitaletog operasion ble bestemt og ble planlagt gjen-nomfort i oktober. Oktober fordi leg skulle slippeen het sommer sengeliggende med nakkekrage.

Men i mai forverret situasionen seg- Venstrebein ble borte og Spleldnas mistet blant anDetkontrollen over tissinga. 2. juni ble han innlagt.06.06.06 ble han operert.

- Passe tallkombinasion for en ateist som meg,smilerTom Spjeldnes.

I fen og en halv time li Spjeldnes pi opera-sjonsbordet, det var komplikasioner blant annetfordi prolapsen hadde begynt A forkalke seg. DaTom vi.knet opp fikkhan sporsmSl om han kunnerore tarne. Det kunne han. Men han kunne iklefd sagt det. Han viknet uten stemme, en nene pihoyresiden var kuttet av. Han driver fortsatt medstemmeovelser og logoped for & nene opp igjenstemmebendene.

- Imponerende hva de klarer A fi til - de haramputert en nalkevirvel, som er bygget opp igjenned ben fra hofta. Det er dyktige folk pi Rikshos-pita.let, jeg ville gjon det san]me orn igjen.

Sommeren 2006 ble varm, fryktelig vamr. Og iKorsvegen satt Tom Spjeldnas nted nakkekragepd i 24 timer i dognet med sterke smerter og utenstemme. Livet etter operasjonen ble ikke det hanhadde dromt om. Det gikk i smertestillende ogsrnA skritt framover.

- Enkelt og $eit et helvete pA alle miter. Fysiskvar det uutholdelig og psykisk var det toft Aerkjenne at smerter er noe jeg md leve med. Hvereneste dag lrerfra og ut. Fortsan har ieg lnye smer-ter og me ta en del smertestillende. Ieg er blitt

- Et fantastisk sted. Det handler om 6 kunneglede seg over ting selv rned smerter i kroppen.Og ikke minst om a giore ting til tross for at det vilframkalle smerter. Jeg sprudler ikke som for, mennoe av lysten p[ livet kornmer tilbake. Det harvart toffe ta]( for alle og jeghtrbedt mye om unn-skyldning ti.l mine narmeste for all u$eie jeg harstett for. Jeg har gode dager innimellom, men m6leve med snrerter og all begrensning det med-forer. Slik erdet. leg mA akseptere det. Detieg ikkekan akseptere er behand.lingen deler av helse-vesenet og forsikringsselskapene har stett for, sierSpjeldnas.

Den dagen lom ble utskrevet fra sju-kehuset etterden forste ulykka ringte forcikringsselskapet. Detvar ha bilskadeavdelinga. Tom fik-k huden full forat skademeldinga ikke var kommet. Spjeldnasmener forsttelse, ydmykhet og folkeskikk var fta-varende, men etter en del ftm og tilbake gikterstatninga for bilen i boks.

t \ \

i '

I

- Spesialister som skiemer hverandre, for-

sikringsselskaper som i utgangspunktet tror duljuger og en treghet i systemet som tarer pa, harvart hverdageni alle de sju 6ra som ergett. Og det

ender sjolsagt son advokaimat. Skarpskodde

.iurister, som kiemer saksgangene, mltte til barefori sorgefor detjeg rettmessig haddekrav p6. En

enkel forsikringstaker har ikke mulighet mot sak-kyndige og eksperter innen helsevesenet og litefomtielsesfulle og kyniske forsikringsagenter

som bare tenker kroner og prosenter. Som synes iha som eneste oppgave her i livet i sorge for slsme utbetalinger som mulig. De sier i utgang neitil all erstatning og hdper i det lengste at det blir

slik, sierTom Spjeldnes.I sommer, etter sju ers kamp, fikk hm utbeta-

ling av foreikringsselskapet. Saken er awluttet.Spjeldnas mener sumlnen i seg sjol er grei nok,det er prosessen fram til et endelig belop han erfortornet over.

- Vet du bva forsikringsselskapets advokatmente mette trekles fra erstatningsbelopet for atjeg aldri merkm ha en fast jobb? f o, han rnenteieg

skulle trek-ke fra utgiftene jeg hadde ved i komme

meg til arbeidsstedet pd Rena. uDu slipper jo 6reise pAjobb nA, si da sparer du de penga, Spield-nasr, sa fyten. Kynismen jegm6tteharoverrasket

meg og gjort meg trist og forbannet. leg forstir atmange setter seg ned og gir opp, her snakker viom e tre.kke pi mennesker som er nede. Det jeg

kan si til andre som kormer i en lignende situa-

sjon er at i slike prosesser er det bare de helt nok-teme saksforhold sett fra forsikringsselskapetsside som betyr noe. Det er best for en sjol om enklarer i ikle ta det personlig. Folelsesmessigstotte og forsteelse mi en finne andre steder, sierSpjeldnas.

Tom Spjeldnas har lart mye om smerter ogmye om i takle smertene. Han har lart mye ombehandling av skader og om forskiellene i Helse-Norge. Om nemeskelighet, omsorg og forstielse.Og om mangel pi slik. St har han lan ei lekse omdet a b[ sett pa som et kjottstykke, en vare somskal veies og verdirurderes.

Som skal mistros og mistenkeliggjores. I

9

Iader i ltdatngspwnetlcts Pteilesfofuund i Anot,'fom Spjeldn@s. Her under deil storc ulykkemksjonen i Antotued Houdtnoen pi Riksveg3.

vant til det, men jeg blir sliten av det. liroppen Men parallelt med srnerter og kampen om i

min bruker mye av energien pa smertene. komme seg i arbeid igjen, ble kampen mot forsik-

For eft ar siden, i november 2007, deltok Tom ringsselskapene krevende. ErstatningsansvaretSpjeldnas pa et smertemestringskurs ved Bakke var det aldri tvil om, men storrelsen ogvarighetenrehabiliteringssenter i Ostfold. av erstatningene var pi ingen mAte gitt.

o?o

I

l[ olll !

a?a

ostlendinqen 1 5. novembei 2008