A-magasinet Plastposer

20 A-MAGASINET 29. JANUAR 2010

PLASTPOSER: India forbyr dem for å redde miljøet.I Norge trenger vi dem for å bli kvitt søppelet vårt.

(U)NØDVENDIGsøppel

FOTO:M

AGNU

SKN

UTSENBJØR

KE

21A-MAGASINET 29. JANUAR 2010


(u)nødvendig søppel

MILJØPROBLEMDøde dyr og forurensing.Verden har innsett at noe mågjøres med plastposene.

Plastposene er et tegn på at vestlig konsum-kultur har nådd India for fullt

NR. 13 28. MARS 2008AFTENPOSTEN

xxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxx xx

NR. 13 28. MARS 2008AFTENPOSTEN

Zimbabwe tømmes for folk 24Tier om HIV-smitte, har sex 36

Beckhams - verst kledd 48

Plast-posenkvelerverden

Engasjerte lesere28. mars 2008 skrev A-magasi-net første gang om «plastposensforbannelse». Bildet av storkensom var viklet inn en plastpose,engasjerte så sterkt at detteble vinneren da vi ba våre lesereom å kåre den beste forsidendette året.

Plastposenn Ressurskrevende: Plast er etsyntetisk materiale som i hoved-sak lages av fossil olje ellergass. Hvert år går ca. 4 prosentav oljeog gassutvinningen tilplastproduksjon.

n Enormt mange: Antall plast-poser som produseres i verden,er usikkert. Overslagene sprikermellom 500 milliarder og 1000milliarder poser årlig.

n Råtner ikke: Nedbrytingstidenanslås også å variere enormt, av-hengig av plasttype og forhold,fra 10 til 1000 år. Bionedbrytbarplast tar noen måneder.

HAN BRYR SEG LITE om hva plastpo-

sen gjør med åkeren utenfor, man-

nen som kaster den ut av vinduet på

Rajdhani-ekspressen et sted mellom

New Delhi og New Jalpaiguri. Det fin-

nes ikke søppelkasser på indiske tog,

så løsningen er åpenbar.

Forsøpling er et problem i India.

Langs gatene stinker det brent plast

fra små søppelbranner. Selv om

mange fattige lever av å samle inn

tykkere plast for gjenvinning, kveler

materialet landet. Derfor går stadig

flere delstater inn for et forbud mot

plastposer.

Plastens problemer. Lokale miljøor-

ganisasjoner kan fortelle at Indias 1,2

milliarder innbyggere så smått begyn-

ner å få øynene opp for de negative

virkningene.

– Første gang jeg skrev om plastpo-

seproblemet, var i 1996. «Carry a bag,

not a carrier bag» (Bær en bag, ikke en

bærepose. Red.anm.) var tittelen. Jeg

fikk masse respons. Wow! Folk bryr

seg virkelig om dette, tenkte jeg.

Ravi Agarwal, direktør for miljø-

vernorganisasjonen Toxics Link, snak-

ker gjerne om det han ser på som en

alvorlig miljøtrussel. Økt bevissthet

rundt problemene som plastproduk-

ter fører med seg, har de siste årene

gitt miljøorganisasjoner i India noe å

feire. Flere lokale forbud mot plastpo-

ser er innført. Sist ut var hovedstaden

New Delhi, der det trådte i kraft i dag-

ligvarehandelen i 2009.

Toxics Link ser på hva plastposer

gjør i søppelstrømmen. Poser som

brennes frigir tungmetaller, dyr spiser

poser og dør, naturen blir forsøplet og

avløp som tettes av poser fører til over-

svømmelser. Plastposene er et tydelig

tegn på at den vestlige konsumkultu-

ren har nådd India for fullt.

– Jeg er ikke imot all plast, men jeg

tror på en mer rasjonell håndtering av

plastavfallet vi produserer. Plastpose-

problematikken er kun et symptom

på et større problem, sier Agarwal.

Søppelemballasje. En travel lørdag

på Karl Johan haster mennesker av

gårde med hendene fulle av bære-

poser. Vi bruker én milliard av dem

hvert år i Norge. Rundt 80 prosent

gjenbrukes som søppelposer. Det er

derfor vi trenger dem, ifølge Statens

forurensningstilsyn (SFT). I novem-

ber i fjor argumenterte tilsynet, på

bakgrunn av en analyse bestilt av

Miljøverndepartementet (MD), imot

et forbud mot plastposer. Dermed ble

miljøvernminister Erik Solheims for-

budsidé lagt på is.

– Plastposer er et tema som har

vært til konstant vurdering. Men

miljøregnskapet er komplisert. Alle

kan gjøre seg opp en mening om

plastposenes plass. Kan noen komme

frem til det motsatte av SFT, hører jeg

gjerne på dem, sa Solheim til Aften-

posten under en klimakonferanse i

India i høst.

Leder Arild Hermstad i Fremtiden

i våre hender skjønner ikke hvorfor

Solheim ikke foreslår en avgift iste-

denfor et forbud.

– Kildesorteringen gjør at behovet

for butikkposer har gått drastisk ned.

Det bør miljøvernministeren huske

på. I tillegg må han vite at det skjer

mye med plastposer andre steder

i verden, og at vi kan lære av dem.

Tekst og foto: WENCHE GERHARDSEN


reportasjeLIVSFARLIG: Kuerspiser plast og dør.I India er dette et stortproblem.


kveler naturenSLAGORD:

I Himalaya jobbesdet med holdningene

til bruk av plast.


ALTERNATIV:Gjenbruks-poser er blitttrendy på Grüner-løkka i Oslo.De pryder til ogmed vinduet tildenne butikken.

Men ingen politiker vil vel bli hus-ket for å ha innført en avgift?

Rundt 4 prosent av verdens uttak avfossil olje og gass går i dag til plast-produksjon. For å produsere 1 kg plastgår det med 2 kg ren olje. I Norge bru-ker vi 1 milliard poser à 15 gram; detblir 30 000 tonn olje hvert år.

– Det er ikke noe problem å få dettallet til å gå drastisk ned. Hadde viinnført en avgift, ville vi også gitt etviktig signal om at vi ønsker en ver-den som skal klare seg uten fossileprodukter, mener Hermstad.

Han vil at vi skal betale dobbelt såmye for posene som vi gjør på Rimi idag. Istedenfor å gå rett til butikkene,bør kronene gå til en statlig miljøpott.I samme åndedrag minner han omCO2-avgiften fra 1991, som førte til atStatoil begynte å deponere CO2.

Annerledeslandet. SFT åpner for enslik avgift. I rapporten «miljøkonse-kvenser ved bruk av plastbæreposer»står det at en avgift er veien å gå, der-som det er ønskelig å få ned bruken.Er det ønskelig?

– Basert på en helhetsvurdering

har Regjeringen så langt ikke funnetgrunnlag for å innføre en avgift påplastposer, men saken følges nøye,og ytterligere virkemidler vil kunnebli aktuelt hvis det viser seg å værebehov for dette, melder Solheim.

MD legger hovedansvaret for dennorske plastposebruken på dagligva-rebransjen. Den prøver på sin side åstimulere miljøbevisstheten vår vedå tilby handlenett og poser av resir-

kulert plast. Selv om plastposen ikkeer en stor søppelsynder i Norge, erden så synlig at den kan vekke folk tilhandling helt uten tvang.

I en e-post til A-magasinet forklarerMD hvorfor Norge er annerledeslan-det: Vi er ansvarlige. Vi bruker ikke såtynne og farlige poser som resten avverden. Og vi forsøpler ikke like myeher i landet som for eksempel iIndia.

Rundt 4 prosent av verdens uttak av fossil oljeog gass går til plastproduksjon

Plastposebruk i Norgen Stabilt antall: Den totale mengden plas-tavfall ligger relativt stabilt på ca. 500 000tonn i året. Posene utgjør ca. 3 prosent avdette og under 1 prosent av husholdnings-avfallet.n Til søppel: 80 prosent av posene brukesom igjen til å pakke inn søppel og annet.Resten samles via forskjellige systemer inntil resirkulering.n Lite i naturen: Ifølge SFT havner ensvært liten andel av posene i naturen. Enreduksjon i bruken vil sannsynligvis kunneoppnås dersom man måtte betale vesent-lig mer enn i dag (f.eks. 5 kr/stk.) for dem.Dersom det er ønskelig å gjennomføre tiltakfor å få ned bruken av bæreposer, vil en av-gift være veien å gå.

Tiltak verden rundtInternasjonalt diskuteres det om forbud,miljøavgift eller et system for innsamling ogresirkulering er fremtidens løsning. En rek-ke land har innført ett eller �ere tiltak forå minske bruken av plastposer.

n Kina: Innførte forbud mot de tynneposene i juni 2008.

n India: Forbud mot produksjon av tynneposer i �ere stater og byer sammen medinformasjonskampanjer.

n USA: Ingen lovgivning på føderalt nivåfor å redusere bruken, men �ere tiltakpå delstats- og bynivå.

n Canada: Forbruket skal reduseres med50 prosent.

n Afrika: Sør-Afrika har truet med totalfor-bud og foreløpig innført en miljøavgift.Kenya har forbudt posene.

n Australia: Totalforbud mot lette poserinnført i sommer.

n Europa: I England er man ikke kommetsærlig lenger enn trusler om avgift.Frankrike og Italia vil forby tradisjonelleposer og erstatte dem med bionedbryt-bare poser fra i år. Danmark har hattnedgang i forbruket etter avgiften somble innført allerede i 1994, mens Sverigelegger ansvaret for mest mulig miljø-vennlige løsninger på produsentene.

■ ■ ■ FAKTA


(u)nødvendig søppel

New DelhiPAKISTAN

NEPAL

KINA

BANGLADESHINDIA

DarjeelingSIKKIM

Kanchendzonga

Turistnæringen tar grep. På Svalbard er

turistnæringen uenig i departementets

vurdering. Her merker man godt at Norge har

en skjør natur og har derfor tatt opp kampen

mot plastposene.

– Som den villmarksperlen Svalbard er, er det

enda større grunn til å si at de ikke hører hjem-

me her. På grunn av det arktiske klimaet går

nedbrytingsprosessen saktere. I løpet av 2010

installeres det søppelkverner i alle kjøkkenvas-

ker i Longyearbyen, og da forsvinner behovet

for poser til matavfall, sier reiselivsleder Unni

Myklevoll.

Hun har tatt initiativ til å utrydde plastposene

fra Svalbard. Erstatningen skal være en gjen-

brukspose som vil få plass i vesken, og den skal

være så lekker at turistene vil ta den med hjem

som en souvenir.

– Plastposer brytes ikke ned og blir liggende

i naturen. Hovedproduktet vårt er den uberørte

arktiske villmarken. Da må den få fortsette å

være som den er, også i fremtiden.

En omfattende rapport fra FNs miljøprogram

UNEP slo i sommer fast at plastposer står som

nummer to på verdens forsøplingsliste, rett etter

sigarettstumper. Poser er også hovedingredien-

sen i søppelet som flyter rundt i verdenshavene,

og som skylles inn over kystlinjer med rikt dy-

reliv, som på Svalbard.

Posefri natur. I Kanchendzonga nasjo-

nalpark i Sikkim, In-

dias nordligste delstat

mot Nepal, strømmer

Bahakhola-elven

gjennom fjellene

med vann fra isbre-

en. Her har tanken

om at plastposer er

uforenlig med skjør

natur, allerede vunnet

frem. Forbudet mot dem

ser ut til å virke, for Sikkim

er annerledeslandet i indisk

sammenheng: Plasten flyter ikke

her. Det gjør derimot økoturistene.

– Se her, denne planten bruker vi mot

tett nese, sier Ut Buhtia, leder i Kanchend-

zonga Conservation Committee, som utvikler

økologisk turisme i Sikkim.

Buhtia viser turistene medisinplanter i den

mektige, men skjøre naturen. Lokalbefolknin-

gen får også opplæring i hvordan de kan ta vare

på naturen og tjene penger på å holde den fri

for søppel. Posefri natur ble først en selvfølge

etter at lokalmiljøet innså verdien av å droppe

dem. Naturvennlige holdninger er ifølge Buhtia

viktigere enn all verdens forbud.

– Dette er vårt sted, og naturen er vår hoved-

ressurs. Vi må tenke 20-30 år fremover, også på

våre barn og deres fremtid.

[email protected]

SJALBUTIKK: Jitendra Agarwal (t.v.) og hans bror Harkey Agarwal måtte slutte å pakke ullsjal inni plastposer for to år siden, da det ble forbud mot det i Darjeeling. Nå bruker de poser av ulike typernatur�ber, som lett løser seg opp.

Documents

A-magasinet Plastposer