Anni Margaret Henriksen

Å STOPPE BLODFortellinger om læsing,

helbredelse, varsler og hjelpere

© CAPPELEN DAMM AS 2014

ISBN 978-82-02-45365-7

1. utgave, 1. opplag 2014

Denne boken ble først utgitt i 2010Tegninger: Annelise Brun

Omslagsdesign: SvovelOmslagsfoto: Svovel

Sats: Type-ItTrykk og innbinding: UAB Print-It, Litauen 2014

Trykt på 55 g Enso Creamy 2,0

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med

Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelsei strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og

inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Til mine brødre Tormod, Åge og Karstein.

INNHOLD

FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

LÆSERTRADISJONEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

Læsing som praktisk hjelp i dagliglivet . . . . . . . . . . . . . . . 19

Læsing foregår i det stille . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Den folkelige delen av helseomsorgen . . . . . . . . . . . . . . . . 21

INTERESSEN FOR FORTELLINGER . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Innsamling av materiale om læsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

ØRNLAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Beliggenhet og historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

Arbeids- og omsorgsfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

Årssyklusen på Ørnland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Ørnland blir fraflyttet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

HVORDAN KOM KUNNSKAPENE

OM LÆSERTRADISJONEN TIL NORD-NORGE ? . . . . . 41

Jektefart og bergenshandel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Pomorhandelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Middelalderkirkene i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

LÆSTADIANISMEN – KRISTENTRO

OG KRISTENOMSORG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Lappmarkens Maria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Med Ordet og språket som våpen kjempet Læstadius

mot det åndelige og sosiale mørket . . . . . . . . . . . . . . . . 55

6

Ordet traff hjertene til folk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Lappstina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

MATHIAS FORTELLER OM LÆSING . . . . . . . . . . . . . . . 62

Å VÆRE, BLI – ELLER TRENGE EN HJELPER . . . . . . . . 67

Læseren og predikanten Hans . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

Det hellige og det profane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

NETTVERKSBASERT OMSORG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Et «morskt» kvinnfolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Maja som sjelesørger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

Maja som konfliktløser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

Omsorg i det lokale nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

HVORDAN BLIR MAN EN LÆSER? . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Offentliggjøring av læsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

NORMER OG SOSIAL KONTROLL . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

Sanksjoner ved etiske normbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

Det kostet å oppsøke en lege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

DEN VIKTIGSTE FORM FOR LÆRING ER

DET MAN SELV SER OG ERFARER . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Stålkniven, en synlig del av et rituale . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Læsing som førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Skriver du om trolldomsmakter? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

Overføring av spesielle omsorgsytelser . . . . . . . . . . . . . . . 105

Ungdom og førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Læsing over vonde opplevelser etter et forlis . . . . . . . . . . . 112

På besøk hos Maja på Ørnland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

HJEMMEFØDSEL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

7

Inger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

Kontinuitet og vedlikehold av læsing over sykdommer . . . 123

Forholdet mellom læserne og den hjelpetrengende . . . . . . 125

LÆSING HJELPER PÅ MER ENN

KROPPSLIGE FENOMENER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

I Ordet er det krefter mot havets makt . . . . . . . . . . . . . . . 129

Å stoppe bølgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

Trollsjøen, ravnene og det blåkledde mennesket . . . . . . . . 136

Du tror ikke likevel, hvorfor skal jeg fortelle deg noe? . . . 139

Man skal snakke minst mulig om sin medhjelper . . . . . . . 144

Når moderne teknologi ikke strekker til . . . . . . . . . . . . . . 146

Fiskeskipperen, læseren og predikanten Mathias . . . . . . . 151

«Å lense unna været» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

ELGJAKT PÅ ØRNLAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

Anders hadde fått «daudinger» på seg . . . . . . . . . . . . . . . 159

Daudinger kan læses bort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

Djevelsyn, sinnslidelse eller bare en vond opplevelse? . . . . 163

VARSLER OG HJELPERE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

Når moderne varslingssystem svikter . . . . . . . . . . . . . . . . 171

Hjelpere på båten varsler om fare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

Hva er en hjelper? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

Erfaringer med å lytte til følelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

Møte mellom to venninner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

Lokale vertegn og gjenslagsbåra og å kunne «se i været» . 186

Å se i været . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

Draugen slik folk i Ørnland snakket om han . . . . . . . . . . 192

Ørnlandsdraugen som eventyrfigur . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193

Når draugen varsler om uvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

Drømmevarsler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

Drømmevarsler om kvalfangst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

8

Drømmevarsler om fiskelykke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

Drømmevarsler om fiskeuhell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

Drømmevarsler som et kulturelt forsvar . . . . . . . . . . . . . . 209

Drømmer som varsler sorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211

Drømmevarsler som trøstesymbol . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212

Om å ta drømmevarslene på alvor . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

SKOLEMEDISINSKE INSTITUSJONER OG

HELBREDELSE VED HJELP AV BØNN . . . . . . . . . . . . . . 220

Mikael forteller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

Læsing på universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) . . . . 232

Hvitmagi, svartmagi eller gudstro? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242

Samtale med en sykehusprest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247

Læsing i offentlig debatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249

HÅP, TRØST OG SMERTELINDRING . . . . . . . . . . . . . . . 254

Læsing ved livets slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256

Åse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258

Når skolemedisinen og læsing ikke helbreder . . . . . . . . . . 260

Emma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262

Læseren Isak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263

ENDRING OG KONTINUITET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268

Læsing som ressurs og praktisk nytte i dagliglivet . . . . . . . 268

Skolemedisinen og læservirksomheten . . . . . . . . . . . . . . . 272

Kultur i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274

SLUTTORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

Kan fenomenet læsing forklares? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276

Sidensvansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

LITTERATUR . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281

9

TAKK

Jeg må begynne med å takke fortellerne mine. Utenden rause mottakelsen jeg har fått og deres åpne og tål-modige holdning til mine mange spørsmål, hadde detikke vært mulig å skrive denne boka. Fortellerne harvært rause med å dele sine mange og tankevekkendeopplevelser med meg, og jeg er svært ydmyk etter utal-lige timer og dager sammen med dem.

Takk til alle som har kommet med innspill i skrive-prosessen, og til dere som har lest gjennom hele eller de-ler av manuset, og gitt mange nyttige kommentarer.

Særlig takk til Constance Tosch som kom helt fraColorado for å snakke med meg om læsertradisjonen iNord-Norge.

Jeg ønsker også å takke min datter, Åshild og Josteinog mannen min, Arnt Johnny, som har vist stor interesseog støttet mitt arbeid med boka.

10

FORORD TIL POCKETUTGAVEN

Takk for at du velger å lese akkurat min bok!

Ettersom dette er det fjerde opplaget, er dette en hø-velig anledning å si noe om hvordan boka ble mot-tatt.

Responsen på boka begynte med at Dagbladet sendte enfotograf og journalist på et tre dagers opphold i Tromsøfor å lage reportasje om boka. Det ble en sju siders artik-kel i Magasinet 20. februar 2010. Senere fulgte en rekkelandsdekkende og lokale aviser med positive bokanmel-delser, i aviser, tidsskrifter og blader. Særlig har NRKvist stor interesse.

Responsen jeg fikk på boka ble en overraskende, nyog uvant situasjon for meg som ga meg nye utfordringer.Jeg følte nemlig ansvar for at fortellingene folk haddegitt meg i fortrolighet, ble framstilt på en respektfullmåte.

Det som har gledet meg spesielt, var at folk kunnekjenne seg igjen i det jeg hadde skrevet. For meg var detviktig å høre at «folk gikk god for» innholdet. Det varutrolig godt for meg å få tilbakemeldinger på boka. Enskrev som følger:

11

Da jeg leste boka, opplevde jeg det som du skrev, direktetil meg. Jeg er oppvokst i en kultur hvor helbredelse i Or-det var en del av dagliglivet. Denne tradisjonen har be-tydd mye for meg i min reise i livet. Jeg kommer fra enkystkommune i Finnmark.

Dessuten kom en rekke tilbakemeldinger fra ulike pro-fesjoner i samfunnet som takket meg for at jeg haddeforetatt en verdig beskrivelse av læretradisjonen i nord,og satt ord på et tema som mange kjente til, men som fåsnakket om.

Innenfor akademiske miljøer har boka vakt interesse.Dette gjelder ikke minst dette å få fram folks virkelig-hetsforståelse for sykdom og helse.

God lesning!

Anni Margaret HenriksenTromsø, 30. juni 2014

12

FORORD

Denne boka bygger på en rekke intervjuer jeg har foretatti Nord-Troms og Vest-Finnmark. En del av materialetble samlet inn i forbindelse med mitt hovedfagsprosjekti sosialantropologi, som ble avsluttet i 1997 ved Univer-sitetet i Tromsø. Hovedfaget var en antropologisk stu-die av hvordan flere generasjoner i Nord-Troms og Vest-Finnmark har praktisert sine religiøse normer og tro forå takle hverdagslige problemer. Underveis i arbeidet medboka har jeg både i rollen som sykepleier og antropologblitt fortalt flere historier som har tilknytning til bokastema.

Vi får stadig høre at vi lever i et mer og mer sekula-risert samfunn. Derfor er det interessant å merke seg atgamle og folkelige trosforestillinger fortsatt er livskraf-tige i vårt moderne samfunn.

Når jeg snakker om praktisk anvendelse av tro, refe-rerer jeg til den såkalte læservirksomheten. Læsing be-tyr i nordnorsk sammenheng folks anvendelse av reli-giøse bønner for å oppnå helbredelse eller annen formfor guddommelig hjelp. Bønnene er hentet fra Bibelen– for eksempel bønnen Fader vår (Matt 6.9). Læsinghandler om Kjærlighetsbasert omsorg og er en viktig delav nordnorsk folkemedisin.

13

Ved å trekke historiske linjer tilbake i tida, har jegkunnet se nærmere på hvordan læsertradisjonen er blitttatt vare på i nordnorske og spesielt læstadianske mil-jøer. Jeg har derfor beskrevet noen av særtrekkene veddenne bevegelsen.

Fenomenet læsing er ikke en del av våre kirkelige ritua-ler, men en trosutøvelse i hverdagen som er blitt overle-vert mellom generasjoner – som oftest i de læstadianskemiljøene.

Læstadianerne tilhører en luthersk kirkelig vekkelses-bevegelse som ble startet av den svenske presten LarsLevi Læstadius (1800–61) i Svensk Lappland. I 1840-årene bredte vekkelsen seg til Finland og Nord-Norge,og har siden bredt seg til flere land. Læstadianismen eren kristen menighet som tilhører statskirken, og som hardype røtter både hos den norske, finske og samiske be-folkningen på Nordkalotten.

Jeg har snakket med mange mennesker både i Nord-Troms og Vest-Finnmark som praktiserer læsing i hver-dagen. Eldre og unge forteller om læsing over uværs-bølger og over fysiske, psykiske og sosiale problemer ifolks dagligliv, om læsere som utøver læsing for folk frahele landet – og om mennesker som mener de er blitthelbredet.

Jeg har ofte fått spørsmål fra forskere og andre inter-esserte om årsaken til at jeg begynte å arbeide med denneboka. Det er vanskelig å svare på hva som fikk meg tilå begynne å skrive. Både som sykepleier og antropo-log har jeg fått høre mange sterke historier om læsing.Mitt behov for å formidle dette stoffet videre til andreble etterhvert så stort at det ikke kunne fortrenges. Jeghar hørt om en rekke hendelser og sett mange situasjo-ner som har ført fram til denne avgjørelsen. Selvsagt er

14

det noen av disse som trer tydeligere fram i minnet ennandre.

Hovedvekten av det muntlige kildematerialet i bokaer fra Nord-Troms og Vest-Finnmark, og omfatter bådeikke-kristne og kristne fortellere. Mange av dem er fraei bygd som jeg har valgt å kalle for Ørnland. BygdaØrnland ble fraflyttet før 1970 og er nå et hytte- ogfridtidssted. Kulturen, næringsgrunnlaget, det sosiale li-vet og de geografiske forholdene har mange fellestrekkmed de andre bygdene i dette området.

Etter hvert som jeg har arbeidet med mitt innsamledemateriale, har alle enkeltfortellingene om læsing vokstsammen til det jeg mener er et viktig stykke nordnorskkysthistorie. Dette er fortellinger om hvordan folk harmestret møtet med naturkrefter og sykdom i situasjonerhvor moderne teknologi og medisin ikke har strukket til.Man må anta at fenomenet læsing har sin opprinnelsei en tid da doktor eller lege kanskje ikke fantes, i hvertfall var det langt til den nærmeste. Menneskene måtteklare seg selv og utviklet derfor sine egne «førstehjelps-tradisjoner».

Hovedbudskapet og hensikten med boka er å synlig-gjøre hvordan mange nordnorske kvinner og menn prak-tiserer sin religiøse tro i dagliglivet. Tro kommer ofte tiluttrykk gjennom folks fortellinger om slike fenomener,og gjennom bruk av ritualer som for eksempel å læsebestemte bibeltekster for at disse skal helbrede. Ledsa-get av en kort bønn brukes også en tollekniv av stål,eller man kaster en gjenstand mot en brytende bølge forå symbolisere Ordets makt.

Boka tar utgangspunkt i folks fortellinger og viser tilen kompleks virkelighetsforståelse hvor læsing over syk-dommer og erfaringene med å ha en hjelper i dagligli-

15

vet har en sentral plass. Den formidler en livsanskuelseder naturen, mennesket og Gud danner et hele.

Enkelthistoriene illustrerer hvor viktig bruk av bønni hverdagen har vært og framdeles er for den nordnor-ske befolkningen. Dette er et fenomen jeg ikke kan førestatistisk bevis for, men som jeg kan løfte fram gjen-nom å gjøre menneskers personlige historier kjent. Deter mitt ønske å møte læsertradisjonen med respekt oganerkjenne betydningen av fenomenet – samt gjøre stof-fet tilgjengelig for andre.

Jeg har også egne erfaringer med å stoppe blod ogholde en kniv av stål mot et blødende sår. Fortellingerom havet og om naturens voldsomme elementer somtruet med å sluke både mann og båt, kan jeg minnes al-lerede fra da jeg var ei lita jente. Fra mitt arbeid som sy-kepleier i Troms og Finnmark og gjennom feltstudier iNord-Troms og Vest-Finnmark, har jeg erfart at læser-virksomheten er et fenomen som er kjent for de fleste iNord-Norge, men kanskje noe man helst ikke snakkerså mye om.

16

LÆSERTRADISJONEN

Jeg hadde fått en svullfinger (betent finger) som verketog stadig ble verre. Meningen var at far og jeg skulle dratil legen og la han kurere den.

Da så jeg at Oskar i Støa kom seilende med kurs motØrnland. Det gikk ikke lenge før han kom inn til oss.Oskar så på fingeren min og tok meg i handa, samti-dig som han førte tollkniven mot fingeren. Det var enstor tollkniv av stål som han strøk over fingeren, sam-tidig som han læste over den. Jeg ble redd og troddehan skulle skjære i den svulne fingeren. Akkurat idet jegskulle rykke fingeren til meg, var verken borte, og glemtvar både verken og svullfingeren!

Bernhard fra Nord-Troms forteller om en hendelse hanopplevde som 12-åring. Den ligner mange fortellingerman hører i Nord-Troms: Opplevelsen av å bli helbre-det gjennom «å bli læst over».

Læsertradisjonen er knyttet til troen på at bønn harpositiv virkning på sykdom og problemer. Verbet å læsemarkerer at læseren sier fram bibelord som skal helbrede.Jeg har valgt å bruke mine kilders egen betegnelse påkristne skriftsteder og bønner, de kaller det «Ordet».

Læsere er folk som av mange blir ansett for å ha spe-

17

sielle evner til å helbrede. Oppfatningen er at de har fåtten særegen gave av Gud til å hjelpe folk med å bli friskeeller løse problemer i deres hverdag. Disse evnene blirofte lært videre til neste generasjon – ofte innad i egnefamilier, i nærmiljøet, eller til andre bekjente som ved-kommende læser har tillit til. Hvem som eventuelt blirlæser i de neste generasjonene, avhenger av hvem deneldre læseren mener er skikket til å overta. Det henderogså at personen læseren velger å lære kunnskapene vi-dere til, ikke ønsker å benytte seg av disse. Noen læserefortalte at selv om de til å begynne med følte motviljemot å gå inn i rollen som læser, opplevde de på et se-nere tidspunkt at en del av deres kristne plikt var å læseover andres sykdommer og problemer. Å helbrede blefor dem en bekreftelse på Ordets nærhet og kraft vedat de kunne ta Ordet i bruk – og oppleve at det virket.Læsere ser seg selv og oppleves av andre som et mellom-ledd og redskap mellom Gud og de som behøver hjelp.

Det har gjennom tidene vært mange kjente religiøsehelbredere i Nord-Norge. For eksempel skriver folklo-risten Stein Mathisen (1989) i boka Folkemedisin ogfolkelige behandlere i det nordlige Norge om religiøsehelbredere som var kjent langt utenfor sitt nærmiljø. Påfolkemunne får noen religiøse helbredere en mer kjentstatus enn andre. En av dem var læstadianerpredikantenNils Haldor Joakim Samuelsen (18/5 1899–23/3 1987)fra Lyngen. Som mange av de andre læserne i sin samtidble han ikke bare kontaktet av folk i nærmiljøet. Han blekontaktet av folk fra hele landet, og mange kom lang-veisfra for å bli læst over. På Regionsykehuset i Tromsøvar han ofte for å læse over pasienter som hadde sendtbud på han. Selv om medisinsk teknologi og forskningstadig blir mer avansert, er det fortsatt pasienter som til-

18

kaller læsere. På sykehusene i Nord-Troms og Vest-Finn-mark har jeg i rollen som sykepleier ofte sett at læserekontaktes av hjelpetrengende syke og deres pårørende.

Læsing som praktisk hjelp i hverdagen

Den tradisjonelle kristne bønnen er ofte av generell ka-rakter. Man ber kanskje om godt vær, godt naboskap,god helse eller god avling. Læsing er derimot en formfor bønn rettet mot et lokalt og spesielt problem, somfor eksempel en akutt sykdom eller blødning, eller motlangvarige sykdomsplager. Svaret på læserbønnen, altsådet å bli bønnhørt, omtales som «et under» av de sombenytter den.

Denne boka handler først og fremst om den prak-tiske og hverdagslige anvendelsen av kristentroen i Nord-Norge. Her har bønn vært et viktig redskap med mangefunksjoner – fra å stoppe blod til å roe uværsbølger påhavet.

Båtene som mange fiskere benyttet før i tiden, varsmå og åpne, uten dekk. Fiskerne var derfor mer utsattfor naturens luner og voldsomme elementer. Spesielt harde eldre fiskerne jeg snakket med, fortalt at de i uværs-situasjoner kunne kaste en gjenstand mot en brytendebølge samtidig som de siterte et bibelord. Hensikten varå kløyve bølgen. Det som skjedde var at uværsbølgenerundt båten ble dempet, eller at en svær uværsbølge laseg før den rakk fram til båten. Dette gjorde fiskerne forå redde livet på havet i uvær. Læsing hadde da en viktigfunksjon for mennesker som levde i kamp med natur-kreftene for å skaffe seg et levebrød. I dag har fiskerebedre båter og teknologi til å hjelpe seg.

19

Læsing er likevel framdeles viktig, også på de storebåtene, selv om det praktiseres på en annen måte enntidligere. Jeg har snakket med mange unge fiskeskipperesom har fortalt at de i svært kritiske uværssituasjonerplutselig kom til å huske på Ordet som de tidligere haddelært av sine onkler, eldre brødre eller fedre. Blant mangenordnorske fiskere er bønn fortsatt viktig.

Troen på læsing som helbredelse knytter seg også tilandre trosforhold. Når folk i mine intervjuer fortalte omlæsing over sykdommer eller andre problemer i daglig-livet, fortalte de også om hjelpere som varslet om fare-fulle eller viktige kommende hendelser. En hjelper somvarsler og det å bli læst over, inngår i samme trossystem.Fortellerne i mitt materiale ser på begge deler som enviktig ressurs i hverdagen. Når de fortalte om hjelpernesine, varierte det hvordan disse hadde vist seg for dem.Noen fortalte at de hadde møtt dem i drømme, andre isåkalte «syner», andre igjen mente å ha hørt dem – ellerrett og slett fornemmet dem.

Jeg har ikke fått noen forklaring på hvem eller hvadisse hjelperne egentlig var. Det viktigste for dem var athjelperne gjorde det som ligger i deres navn – de hjalpeller varslet i situasjoner der de menneskelige ressurseneikke strakk til. Hjelperne ble av mange tolket som eng-levakt.

Læsing foregår i det stille

Læseren driver ikke oppsøkende virksomhet. Det betyrat vedkommende normalt ikke reiser rundt for å hel-brede folk, og at vedkommende ikke helbreder i storeforsamlinger. Læserne tar heller ikke betaling for å hel-

20

brede. Læsing foregår med andre ord i det stille. Stillhe-ten rundt virksomheten kommer også av at læserne trorbønnemakten kan bli borte for dem ved selvskryt ellerannen form for uærbødighet i forhold til dem som be-nytter seg av og tror på læsing.

Siden læserne mener at de som helbreder ved Ordetskal be til Gud i ydmykhet og ikke selv ta æren forat Ordet virker, blir læserens kunnskaper brakt viderekun til noen få utvalgte, og oftest i deres eget nærmiljø.Kunnskapen og evnene annonseres aldri offentlig, etter-som det å påberope seg slike evner oppfattes som å mis-bruke Guds ord.

Under mitt arbeid med denne boka, ønsket læserneikke at jeg skulle skrive ned bibeltekstene de bruker ibønnene sine. De var redde for at tekstene kunne blimisbrukt eller latterliggjort av «ukyndige». Med ukyn-dige menes folk som ikke har kunnskap om eller tro pådet kristne budskap. Læserne så på læsing som en nå-degave, og var redde for at gaven skulle bli tatt fra demdersom de ikke beskyttet den. Gjentatte ganger ble jegfortalt: Det er ikke ordene som læses som virker, menkraften som er lagt til ordene. Bønnetekstene ble og blirfortsatt hemmeligholdt for å unngå at de kommer i hen-dene på ukyndige, og for at evnen til å helbrede ikkeskal bli borte.

Den folkelige delen av helseomsorgen

I Nord-Norge utgjør læsertradisjonen det antropologenog psykiateren Arthur Kleinman (1980) i boka Patientsand Healers in Context of Culture kaller den folkeligedelen av helseomsorgen. Man kan si at læsing er en del

21

av en ikke-kommersialisert helbredertradisjon. På denmåten skiller læsertradisjonen seg ut fra alternative be-handlere i den private sektor, som tar betaling for sittarbeid.

Til tross for et stadig mer sekularisert samfunn er detblitt større åpenhet om læsing enn tidligere. Unge men-nesker jeg har møtt i Tromsø snakker stadig om den vis-dom som finnes blant foreldre- og besteforeldregenera-sjonen deres. Dersom de fikk problemer eller ble syke,var kunnskapene om læsing ikke lenger unna enn at defikk hjelp. Slik har læsing fortsatt en viktig funksjon idet sosiale nettverket – som et redskap til mestring avkriser i møte med psykiske og sosiale problemer.

Ifølge de historiske kildene mine ble forholdet mellomlæseren og den syke ofte etablert ved at den syke selv kon-taktet læseren. Dersom læseren og den syke ikke haddesamme lokale tilhørighet, foregikk kontakten som oftestved at den syke ringte eller skrev til han eller henne. Imange tilfeller kunne det også være naboer, venner ellerpårørende som skrev eller ringte til læseren på vegne avden syke. Materialet mitt viser at denne typen omsorgs-tradisjon fortsatt lever i mange lokalsamfunn i Nord-Norge.

Jeg mener læsing kan ses på som en form for om-sorg i lokalsamfunnenes uformelle nettverk. I slike nett-verk er det alltid noen som kjenner noen som læser oversykdommer. Dette omsorgsaspektet er en form for fel-leseiendom og en viktig kulturell ressurs innenfor storedeler av nordnorsk kultur. I den nettverksbaserte omsor-gen finnes det mennesker som tar ansvar dersom noenfår problemer eller blir syke. Hvis en nabo eller slekt-ning blir syk, er det vanlig at læsere blir kontaktet avpårørende eller andre naboer. Læsing har en lang tra-

22

disjon, og bygges på tvers av religiøse og sosiale gren-ser i lokalsamfunnet. En finner også forgreninger langtut over landegrensene, men i denne boka har jeg valgti hovedsak å skrive om læsertradisjonen slik den fram-trer i Nord-Troms og Vest-Finnmark.

23