Action Magazine (NO) - våren 2015

SAMMEN ER VI GREENPEACE! BAKSIDEN HJELP OSS Å FÅ OLJEFONDET UT AV KULL SIDE 5-6

Din støtte gjør en forskjell. Verden rundt. Hver dag.

Et blad til deg som støtter Greenpeace Våren 2015

#2/2015

Jaguarens hjem trues av skogskriminalitetGPS-SENDERE AVSLØRER TØMMER- TYVERI SIDE 8–13

Øyeblikket

FREMGANG FOR BESKYTTELSE AV HAVETS ”VILLE VESTEN” SIDE 2

Norge

Hvordan skape

100 000 nye klimajobber SIDE 14

Verdens hageØyeblikket

Viktig gjennombrudd for havbeskyttelse

På et FN-møte i januar ble regjeringer fra hele verden enige om å anbefale at det skal utvikles

en juridisk bindende traktat for å beskytte livet i havet i internasjonalt farvann.

– Det er et viktig gjennombrudd som det er god grunn til å feire, sier Sofia Tsenikli, råd-

giver for Greenpeaces internasjonale havarbeid.– Og det hadde ikke vært mulig uten støtte fra

mennesker verden over, som med tusenvis av Twitter- og Facebook-meldinger hjalp til med å vise delegatene på møtet at verden ønsker handling.

70 % av jordens overflate er dekket av hav. Fra de isdekte arktiske farvann til de turkisblå tropiske hav, er havet hjem for flere forskjellige arter enn det finnes noe annet sted på kloden.

Mennesker over hele verden er avhengige av havet – både som kilde til mat, og fordi havet produserer halvparten av oksygenet vi trenger for å puste.

Størsteparten av havet er internasjonalt farvann, det vil si havområder som ikke tilhører noe land. De tilhører hele verdens befolkning. Disse havområdene har i økende grad blitt til havets ”ville vesten”, fordi de fleste stedene nesten ikke har noen regulering av fiske og industrielle aktiviteter.

Neste steg er at anbefalingen skal godkjennes av FNs general forsamling i september.

greenpeace arbeider for:• at det skal vedtas en juridisk bindende avtale under FNs havrettskonvensjon med et sterkt mandat for å beskytte det biologiske mangfoldet i internasjonalt farvann.• at det skal skapes et helhetlig globalt nettverk av havreservater som dekker 40 % av verdens hav, og hvor fiske, utvinning av fossilt brennstoff og andre industrielle aktiviteter er forbudt. I dag er under 1 % av internasjonalt farvann beskyttet.• økt overvåkning og kontroll av fiske og ressurs-utvinning i internasjonalt farvann. ●

2 • action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

INDONESIA

AUSTRALIA

Send et SOS til verdens regjeringer og be dem vedta en traktat på FNs generalforsamling i september som beskytter livet i havet i internasjonale farvann. Skriv under her: www.greenpeace.no/action-sos

Hva du kan gjøre:

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 3

Verdens hagePA

UL H

ILTO

N

En havskilpadde av arten ekte karett svømmer over korallrevene i Komodo nasjonalpark i Indonesia. Karetten blir rundt 1 meter lang og veier 40–60 kg. Den er kritisk truet


Kina

I 2014 minket Kinas CO2-utslipp for første gang i dette århundret. Det er blant annet på grunn av at landet har kuttet ned på kull forbruket sitt og investert massivt i for-nybar energi.

– Det er fantastiske

nyheter! Kina har, med sitt kolossale kullfor-bruk, vært skyld i stør-stedelen av veksten i de globale CO2-utslippene de siste ti årene. Kinas kullforbruk har avgjø-rende betydning for hele jordens klima, sier Harri Lammi, som ar-beider for Greenpeaces

internasjonale kull-kampanje.

Greenpeace har vært med på å starte en offentlig debatt i Kina om helseproblemer forbundet med kull-brenning. Debatten har spilt en viktig rolle for å få Kina til å skjære ned på kullforbruket. ●

Canada

Baffinbukta mellom Canada og Grønland har et rikt dyreliv.Hvithvaler, grønlands-hvaler, narhvaler og hvalrosser er noen av de mange artene som trives her. Faktisk er Baffin-bukta narhvalens viktigste levested. Det anslås at 80–90 % av verdens narhvaler lever, leker og yngler her.

Den canadiske regjeringen har gitt tillatelse til leting etter olje i området fra i år. Det har fått det lille inuitt-samfunnet Clyde River til å åpne sak mot regjeringen for å unngå oljejakt i farvann som de canadiske inuittene har historiske rettigheter til, og er avhengige av for jakt og fiske.

– Et av de første trinnene i olje leting er seismiske under-søkelser, der det brukes lyd til å kartlegge

oljeforekomster under havbunnen. Lyden er så kraftig at det kan gi varige skader på, og rett og slett drepe, havdyr. Det kan bli en katastrofe

for områdets dyreliv, sier Jon Burgwald, Arktis-medarbeider i Greenpeace.

Greenpeace støtter Clyde Rivers kamp

for å beskytte deres tradisjonelle land- og havområder, og den arktiske naturen de lever av. ●

Kinas CO2-utslipp er redusert

Baffinbukta, som er narhvalens viktigste levested, trues nå av oljeleting.

I løpet av de siste to årene har Kina installert flere solceller enn USA noensinne har gjort.

jason

box

nyheterlu

gu

ang

i Norden støttet Greenpeace økonomisk i 2014. Tusen takk! Arbeidet vårt for å beskytte

miljøet er mulig takket være deres støtte!170 418

Inuitt-samfunn til kamp mot oljeselskaper

Hva du kan gjøre:Vis at du støtter Clyde River: www.greenpeace.no/clyde-river

Leder

Blir 2015 et viktig klimaår?

2015 har blitt kalt et avgjørende år for klimaet, og et mulig vendepunkt for bærekraftig utvikling globalt. Det er nemlig året for to store internasjonale

toppmøter: i september møtes verdens ledere til FNs Generalforsamling for å bli enige om nye bæ-redyktige utviklingsmål, og i desember samles de til klimatoppmøte i Paris, hvor de skal gjøre enda et forsøk på å bli enige om en global klimaavtale.

Det er behov for globale spilleregler som sender langsiktige signaler til yrkeslivet, og setter ambisiøse tidsfrister for handling fra regjeringene. Vitenskapen advarer igjen og igjen om at klimaet og mange av klodens livsvik-tige økosystemer er på vei mot et kritisk punkt.

Men vi har enda ikke sett verdens regjeringer vise nødvendig lederskap og ta hånd om klimaut-fordringene. Den gode nyheten er at det har begynt å skje forandringer, og at de forbedrer mulighetene for globale avtaler: Overgangen til fornybar energi har startet verden over, og for første gang på 40 år opplevde verden i 2014 et år uten økning av CO2-utslipp samtidig som det ikke var økonomisk krise. Denne utviklingen er ikke minst drevet av Kina, som i fjor reduserte kullforbruket og i større grad har gått over til sol, vann og vind.

Men vi kan ikke lene oss tilbake og regne med at de to toppmøtene gir oss den klima-handlingen verden trenger. Vi må fortsatt stå sammen og stå på for enda flere virkelige forandringer. Det er for eksempel viktig at vi legger press på vår egen regjering og sørger for at oljefondet starter prosessen med å bli fossilfritt. Som et av verdens rikeste land har vi en unik mulighet til å vise at vi tar klimaendringer på alvor og flytter kommende generasjoners pen-sjonspenger vekk fra det som ødelegger klimaet og miljøet mest, for eksempel kull, tjære-sand, arktisk og annen ukonvensjonell olje.

La oss sammen sørge for at 2015 blir et viktig år for klimaet og miljøet! ●

Mote

Åpenhet om utslipp fra fabrikker, klare mål for å utfase skadelige kjemi-kalier, og virksomheter som har sluttet helt med å bruke giftige perfluo-rerte stoffer (PFC) og har erstattet dem med tryg-gere alternativer.

– Flere av virksom-hetene som de siste fire årene har forpliktet seg til å legge avgifter på produksjonen sin, har allerede gjort viktige fremskritt. Det viser at det ikke alene er mulig å

stoppe bruken av giftig kjemikalier. Det skjer faktisk allerede, forteller Therese Jacobson, Detox-ansvarlig i Greenpeace, om Greenpeaces nye oversikt over hvor langt virksomhetene har kom-

met med å omstille til en giftfri produksjon. ●

edward

beskow

”Statoil Go Home”Oljeselskapet Statoil har blitt svært kjølig mottatt i New Zealand, hvor selskapet planlegger å lete etter olje på 1000–3000 meters dyp. 63 % av New Zealands befolkning er mot dyphavsboringer, og maori-befolkningen har gått til kamp mot Statoils planer, som de frykter kan ødelegge deres tradisjonelle leveområder langs landets nordvestlige kyst. ●

jos w

heeler

lim taeh

oo

n

Stort press fra forbrukerne har vært viktig for å påvirke virksomhetene.

Les mer Her kan du se hvor langt de forskjel-lige tekstilfirmaene har

kommet på veien mot en gift-fri mote: www. greenpeace.no/detox-catwalk

IT-giganten Apple forpliktet seg i 2012 etter press fra Greenpeace til å gå over til 100 % fornybar energi til sine datasentre. Med en investering på 850 millioner dollar (ca. 5,5 milliarder kr.) i et

solanlegg i California tar Apple nå et viktig steg for å leve opp til dette løftet. – Vi er klare over at klimaforandringer er virkelige. Det er tid for handling nå, sier adm. direktør Tim Cook. ●

Apple tar et viktig steg

selvaprakash laksh

mam

an

Patrik Erikssonkonstituert generalsekretærGreenpeace Norden

Fremtidens mote er giftfri

Patrik Eriksson er konstituert generalsekretær i 2015, mens Mads Flarup Christensen arbeider for Greenpeace International i Nederland.

Oljefondet ut av kull! Krev handling fra politikerne, skriv under på www.greenpeace.no/kullfritt-oljefond


Fossilt brennstoff

for Greenpeaces energi- og klimaarbeid i Norden.

Nå har forskere fra University College i London vurdert hvilke av disse kjente reservene som bør ligge igjen i jorden i respektive land og verdensdeler.

– Politikere fra hele verden drar til klima forhandlingene og blir enige om å ta sikte på en temperatur-økning på under to grader. Etterpå drar de hjem og bestemmer en energi politikk som ikke er i nærheten av å leve opp til dette.

Ifølge studien bør alle kjente reserver av olje og gass i Arktis bli igjen der hvis vi skal kunne nå tograders målet, og tjæresand-utvinningen i Canada bør stoppes senest i år 2020. I tillegg bør 82 % av verdens kjente funn av kull, 49 % av verdens kjente gass reserver og 33 %

O m vi opprett-holder dagens utslipps nivåer, er vi på vei mot en fem grader varmere verden

før 2100. Det pågår i dag intensiv leting etter nye reserver av fossile brenn stoff. Både tradisjonelle brenn stoff som olje, gass og kull og ukonvensjonelle brenn stoff som tjære sand, skifer gass og arktisk olje og gass, som er dyrere, mer risiko-fylte og vanskeligere å utvinne.

– FNs vitenskapelige panel IPCC advarte allerede i fjor om at vi må la 80 % av verdens samlede reserver ligge i jorda hvis vi skal ha en sjanse til å unngå en temperaturøkning på over to grader, noe som vil innebære en stor risiko for klimakatastrofe, sier Martina Krüger, som snakker

80 % må ligge i jordaVerden over jaktes det stadig på fossilt brennstoff. Nå presenterer forskere for første gang konkrete anbefalinger om hvilke fossile brennstoff som må ligge igjen i jorda om vi skal unngå en klimakatastrofe.

Martina Krüger er ansvarlig for Greenpeaces energi- og klimaarbeid i Norden.

Fokus

Det du kan gjøre:● Signer vår kampanje for å få Oljefondet ut av kull. Oljefondet har investert over 80 milliarder kroner i kullkraftverk og kullgruver, og dermed en av verdens største kullinvestorer. Dette er våre penger. Sørg for at Stortinget vedtar å trekke Oljefondets investeringer ut av selskaper som driver med kullkraft.Skriv under på: www.greenpeace.no/kullfritt-oljefond● Krev at oppsparingen din investeres bærekraftig. Spør pensjonsselskapet ditt om det har en klima- og miljø politikk, og om hvilke virksomheter det investerer pengene dine i. Du kan undersøke om det er mulighet for å bruke din stemme på selskapets årlige generalfor-samling til å kreve at det selger sine forurensede aktiva.

av verdens kjente olje reserver få være i fred.

Studiens utgangspunkt er at de ressursene som er billigst å ta opp, skal brukes først. Forskerne veier lønnsomheten i selve utviklingen mot hvor store mengder fossile brennstoff som kan tas opp og hvilke land som kan utvinne dem, konstaterer Martina Krüger.

– Derimot tar ikke utregningene hensyn til hvor store mengder som allerede har blitt tatt opp i det aktuelle landet. Det innebærer at de ikke tar hensyn til hva som er rettferdig. Man kan si at studiens anbefalinger økonomisk straffer de landene som ikke har utvunnet store mengder tidligere fordi andre land har tatt ut enorme mengder kull eller olje i en årrekke.

I det store og hele ser Martina Krüger i dag flere tegn på at ut-viklingen er på riktig vei. For eksempel er Kina på vei til å redusere kull forbruket, og India har begynt på et svært ambisiøst utbyggings-program for fornybar energi. Men det kreves fortsatt mye arbeid av oss alle før alle land fullt ut har tatt til seg målet om et 100 % fornybart energisystem, konstaterer hun.

– Det viktigste fremover er at de er i stand til å konvertere de globale målene til en lokal nasjonalpolitikk som gjør at vi kan legge den fossile epoken bak oss for godt og gå inn i en fornybar epoke. Jo tidligere dette skjer, desto bedre, naturligvis. ●

Canadas urbefolkning og miljøbevegelse arrangerte i 2014

sin femte ”Healing Walk” gjennom noen

av områdene som tjæresandindustrien

har ødelagt. Høvdingene og de

eldre ledet opptoget. De stopper med jevne mellomrom og ber for

jordens helbredelse.

zack embree


1. Dampensom injiseres, varmer opp bitumen.

1. Et hull bores i bakken, og når hullet når skiferlageret, bores hullet horisontalt. Det horisontale borehullet perforeres med små hull.

2. En blanding av vann, sand og kjemikalier pumpes med høyt trykk ut gjennom de små hullene.

3. Blandingen fører til at det oppstår sprekker i berggrunnen.

4. Gass frigjøres i sprekkeneog følger med vannet opptil over�aten.

2. Opp-varmet bitumen strømmer inn i produksjons-brønnen.

VannSandkorn

Bitumen

1

2 2

1

2 3 4

Skitten utvinningI hele verden fortsetter letingen etter fossilt brennsto�. Oljeselskapenes aksjeverdi bestemmes blant annet av hvor store reserver de kan fremvise. Det driver selskapene til å investere i ”nye” typer fossile brennsto� som er risikable å utvinne, og der utvinningen innebærer alvorlig risiko og konsekvenser for miljøet. Eksempler på slike brennsto� er tjæresand og skifergass.

Tjæresand Skifergass

Dyr oppgradering av oljen Tjæresand er en blanding av sand, leire og bitumen som er en form for tung råolje.

Det nnes to måter å utvinne tjæresand på: ca. 20 % tas ut av dagbrudd, og 80 % tas ut ved å pumpe det opp fra store dyp i jorda ved hjelp av damp og løsemidler. Resultatet av dagbrudd blir et månelandskap der skog- og vannressurser belastes så hardt at dyrelivet i området trues.

Oppgraderingen av råoljen er både dyr og energi-krevende. Selve utvinningen gir 13 ganger så høye CO2-utslipp per oljefat sammenlignet med Nordsjøolje.

Tjæresand nnes i delstaten Alberta vest i Canada.

Forurensningen av skoger og vassdrag krenker urbefolkningens historiske rettigheter til land-områdene, og ødelegger mulighetene deres for å leve der.

Risikabel utvinning av gassSkifergass nnes i skiferberggrunnen nede i jorda.

For å utvinne gassen borer man seg ned til gasskiferen og pumper ned vann blandet med sand og kjemikalier under høyt trykk slik at skiferen sprekker. Da frigjøres gassen og følger med returvannet opp til jordover�aten.

Hver boring krever 10 til 20 millioner liter vann og 50 til 70 tonn kjemikalier. Mange av dem er giftige, mutagene og allergi- eller kreftfrem-kallende. Det er dessuten stor risiko for at grunnvannet forurenses. Den kan også gi opphav til mindre jordskjelv som kan øke risikoen for enda mer metanlekkasje.

Ved selve forbrenningen av naturgass avgis mindre CO2 enn for kull, men på grunn av metanutslippene ved boringene, kan skifergass være like skadelig for klimaet som kull.

Truer dyrelivog tappervannressurser.

Utslipp av giftige kjemikalier.

Store CO2-utslipp.Dyrt og energi-krevende.

Risiko for utslipp av metangass.

Kan forårsake jordskjelv.

grafik: d

aniel g

inem

an

Det er for lett å felle skogen ulovlig

Skogskriminalitet truer AmazonasRapport


Gang på gang har Greenpeace de to siste årene kunnet avsløre illegal trehogst og hvitvasking av ulovlig tømmer fra Amazonas. Nå brukes bevisene til å legge press på myndigheter og selskaper i Europa for at de skal leve opp til sitt ansvar. Les her om hvordan Greenpeace avdekker de kriminelle metodene.

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 9action • et blad fra Greenpeace • våren 2015 • 9

Det er for lett å felle skogen ulovlig

Amazonas er verdens største regnskog, og dekker 5 % av Jordens overflate. Ulovlig tømmerhogst åpner regnskogen for landbruksindustrien, som rydder enorme skogarealer til kvegavl, soyadyrkning og palmeoljeplantasjer.

marizild

a cruppe


I ly av nattens mørke, dypt inne i den brasilianske delen av Amazonas- regnskogen, humper den ene tunglastede lastebilen etter den andre bortover en

hullete jordvei. Fastspent på laste-planet ligger tykke stammer av den kostbare tropiske tresorten ipê.

Det sjåførene ikke vet er at et et-terforskningsteam fra Greenpeace i hemmelighet har festet små GPS-sendere på lastebilene. Senderne gjør det mulig for teamet å følge lastebilene på en datamaskin, kilometer for kilometer, mens de trenger dypt inn i regnskogen for å hente tømmer, og deretter til sagbruket hvor tømmeret lastes av

og klargjøres til eksport til blant annet Europa.

– Det er første gang at GPS- sendere har blitt tatt i bruk for å avsløre den ulovlige trehogsten. I flere år har kriminelle tømmer-hoggere kunnet føle seg trygge i regnskogen, langt vekk fra verdens nysgjerrige blikk. Det skal de ikke få lov til å fortsette med, sier Erika Bjureby, som er skogmedarbeider i Greenpeace.

Med GPS-utstyret kan Greenpeace-teamet kartlegge kjøre-rutene nøyaktig, og ved å sammen-ligne dem med satellittbilder kan teamet slå fast at tømmeret har blitt felt ulovlig over 200 km inne i beskyttede regnskogsområder.

– Vi har samtidig sjekket fem av de områdene hvor tømmeret ifølge eksportdokumentene kom fra. Tre av områdene var helt urørte. Det er det vanlige trikset vi ser tømmer-selskapene bruke for å hvitvaske ulovlig tømmer. De angir falske fellings områder i dokumentene som de bruker til å overbevise uten-landske kjøpere om at tømmeret er felt på lovlig vis, forteller Erika Bjureby. Greenpeace i Brasil har de siste to årene arbeidet intenst med å avsløre tømmerindustriens lyssky metoder i Amazonas.

– Det er et ekstremt risikabelt arbeid. Vi har et lite etterforsknings-team med svært erfarne folk. For å sørge for deres personlige sikkerhet

De avslører tømmerindustriens lyssky metoder

Jeg har sett flere ganger at tømmervirksomheter anlegger veier rett inn i urbefolkningens områder og begynner åfelle trær.

Aktivister fra Greenpeace i Brasil protesterer mot ulovlig tømmerhogst i Amazonas på et sagbruk som handler med ulovlig tropisk tømmer, som anvendes til terrassegulv og hagemøbler i blant annet Danmark.

Det foregår undercover med livet som innsats når Greenpeaces etterforskningsteam dokumenterer tømmerindustriens ulovlige felling av dyrebare tresorter i hjertet av Amazonas.



Brøleapens navn skyldes de karakteristiske høye brølene som den bruker til å markere territoriet sitt. Brøleaper er sosiale dyr som lever i grupper i regnskogens tretopper. Arten er truet av skogrydding.

arbeider de undercover, og vi holder identiteten deres hemmelig, for-teller Erika Bjureby.

Tømmerindustrien i Amazonas er kjent for sine skruppelløse metoder som bestikkelser, trusler, vold og drap. Ifølge den brasilianske NGO, den Pastorale jordkommisjonen (CPT) ble 325 personer drept i forbindelse med konflikter om landområder i perioden 2005–2014. To tredjedeler av drapene fant sted i Amazonas. Kun få av drapene har blitt etterforsket, og det er utbredt straffefrihet.

– Jeg har sett flere ganger at tømmer virksomheter anlegger veier rett inn i urbefolkningens områder og begynner å felle trær. De ut nytter,

De avslører tømmerindustriens lyssky metoder

Containerskip på vei til Belgia. Press fra Greenpeace fikk i november i fjor de belgiske myndighetene til å beslaglegge seks containere med ulovlig Amazonas-tømmer.

I ly av nattemørket fraktes kostbart tropisk tømmer ut av Amazonas-regnskogen.

lurer og truer ur befolkningen. Det har vært mange tilfeller der de som gjør motstand har blitt utsatt for vold eller drept. Det er virkelig hjerte skjærende, forteller Erika Bjureby.

– Jeg er dypt takknemlig for den støtten vi mottar fra gavmilde mennesker her i Norden. Den gjør det mulig for oss å fortsette med å avsløre tømmer industriens for brytelser i Amazonas og legge press på myndighetene i Brasil og Europa for å stramme inn reguleringen av virksomhetene. Jeg har sett flere ganger at tømmer-virksom heter anlegger veier rett inn i ur befolkningens områder og begynner å felle trær. ●

marizild

a cruppe

otávio alm

eida

marku

s mau

the

GPS-sendere avslører ulovlig hogst.Fra Amazonas til terrassen. Sagbrukene i Santarém i delstaten Pará danner sentrum for tømmerindustrien i det nordøstlige Brasil. Ved hjelp av GPS-utstyr har Greenpeace avslørt at en del av tømmeret som sendes ut fra Santarém er felt ulovlig i beskyttede skogområder dypt inne i Amazonas. Greenpeace kan samtidig ved hjelp av satellittbilder dokumentere at tømmeret i flere tilfeller stammer fra andre områder enn tømmerselskapene angir i dokumentene. En del av det ulovlige tømmeret eksporteres til USA og Europa, hvor det brukes til utendørsmøbler og terrasser.

Ruter til nattligtransport avulovlig tømmer.

Amazonas

Ulovlig skoghogst

Undercover holder etterforsknings-teamet øye med tømmerbiler på veien.

Ulovlig skoghogst

Greenpeace fester skjulteGPS-sendere på lastebilene.

Tapa

jós

AmazonasBrasil

Santarém

Skoghogst truer unike arterHjem for mennesker og dyr. Amazonas er verdens største regn-skog. Den er hjemmet til 24 millioner mennesker bare i Brasil, inkludert urbefolkning på flere hundre tusen mennesker. Skogen er viktig for at de skal kunne overleve; den gir mat, medisin og spiller en viktig rolle i kulturen deres. Amazonas er også hjemmet til en fjerdedel av alle kjente land- og ferskvannsarter, blant annet jaguaren, den lyserøde floddelfinen og flere arter av dovendyr, aper og pape-gøyer. I alt finnes det omkring 40 000 plantearter og flere tusen dyrearter i Amazonas. Mange av disse artene er truet fordi de mister levestedene sine når regnskogen felles.

bas beentjes

Les mer Felicio

Pontes forsvarer urbefolkningens rettigheter i Amazonas.


Fokus på ulovlig tre. Greenpeace-avsløringer setter fokus på at europeiske virksomheter som importerer tømmer fra Amazonas er med på å bane vei for katastrofal regnskogsrydding.

Selskaper og myndigheter må ta ansvar

H istorien starter i Brasil, men ender ofte i Europa. For to år siden trådte EUs tømmerlovgivning i kraft. Den forbyr

handel med ulovlig felt tømmer. Al-likevel har Greenpeace de to siste åre-ne flere ganger kunnet dokumentere at europeiske virksomheter kjøper ulovlig tømmer fra Amazonas.

– De virksomhetene som kjøper tømmer fra Amazonas risikerer å handle ulovlig, sier Erika Bjureby, som er skogmedarbeider i Green-peace. – Ifølge EU-loven er det virksomhetenes ansvar å forsikre at tømmeret ikke er felt ulovlig. Den oppgaven er imidlertid så vanske-lig at vi anbefaler virksomhetene å slutte helt med å kjøpe tømmer fra Amazonas.

– Undersøkelsene våre viser at de offisielt utseende dokumentene som følger med tømmeret fra Amazonas, i mange tilfeller er falske. Tømmeret kommer ofte fra helt andre områder enn det som står i papi-rene. Det meste er felt ulovlig i urbefolknin-gens skogområder eller i naturreservater som utgjør viktige leveområder for truede dyrearter som jaguaren, tapiren og dødningehodeapen.

Greenpeace har undersøkt hvilke europeiske virksomheter som kjøper tre fra brasilianske selskaper som er avslørt i å handle med ulovlig tømmer.

Vi har kontaktet selskapene og de ansvarlige myndighetene i de aktu-elle landene og lagt fram bevismate-rialet vårt. To av selskapene, svenske

Interwood og nederlandske Stiho, reagerte raskt og lovte fullstendig stopp i kjøp av tropisk tømmer fra den brasilianske delen av Amazonas. Dessverre fortsetter store danske importører som A/S Global Timber, Junckers og DLH med å handle med tømmer som kommer fra skogskri-minalitet i Brasil, sier Erika Bjureby.

Norge har ikke en gang begynt arbeidet med å gjennomføre EUs tømmerlov. Så norske selskaper kan fortsatt uhindret selge Ipe. Lpe selges ofte som terrassegulv av norske sel-skaper som Slottsgolv og Specialtre. Konsekvensene av den ulovlige tøm-merhogsten i Amazonas er enorme. Tømmerselskapene legger veier og leirplasser dypt inne i regnskogen for å få tak i de mest verdifulle tresortene. Dermed baner de bokstavelig talt

veien for landbruksindustrien, som følger i deres spor og rydder

store regnskogsområder for å utnytte jorden til blant annet kvegavl, soyadyrking og palmeoljeplantasjer. Bare

i september i fjor ble det ryd-det et område på over 500 km2

regnskog, et område større enn hele Oslo.

– Skogryddingen i Amazonas er et av verdens største klimaproblemer. Det påvirker oss alle! Vi legger derfor press på virksomhetene for at de skal leve opp til lovgivningen og handle ansvarlig, og på myndighetene for å håndheve lovgivningen og straffe de importvirksomhetene som handler med ulovlig felt tømmer. ●

Hva du kan gjøre• Unngå alle tropiske tresorter når

du skal skifte ut hagemøblene eller terrassen. Spør heller etter nordiske tresorter som eik, gran og furu, og se etter det bærekraftige skog-merket FSC. Dette er en liste over tropiske tresorter du bør unngå helt: Ipê, mahogni, jatoba (brasiliansk kirsebærtre), iroko, nyatoh, balau,

cumaru, maçaranduba, garapera, kempas, iroko og teak.

• Skriv under på vår oppfordring til de ansvarlige ministrene i Europa om å håndheve EUs tømmer-forordning: www.greenpeace.no/action- amazonas

• Gi et ekstra bidrag for å stoppe og avsløre skogkriminalitet i Amazonas: www.greenpeace.no/skog

Erika Bjureby

Det anslås at opptil 80 % av alt tømmer fra den brasilianske delstaten Pará er felt ulovlig.80 %


D et er ti år siden den 73 år gamle non-nen og miljøaktivisten Dorothy Stang ble drept. Hun tilbrakte de siste 30 årene av livet i Pará, hvor hun støttet urbefolkningens kamp for å bevare sitt hjem og livsgrunnlag, som var truet av

illegale tømmerhoggere og kvegbønder. Ti år senere er de som står bak mordet stadig på frifot, og det har ikke blitt tryggere å forsvare Amazonas. Mordet på Dorothy Stang er internasjonalt det mest kjente. Statistisk sett er det imidlertid kun ett av 325 mord i Brasil de siste ti årene som skyldes jordkonflikter.

Felicio Pontes er aktor, og en av de mest markante forsvarerne av urbefolkningens rettigheter i det nordlige Brasil. Han ser de mange sakene om trusler og mord på miljøforkjempere og urbefolkningen som det tragiske resultatet av at to vidt forskjellige utviklingsmodeller støter sammen i Amazonas.

– Den modellen regjeringen står bak er aggressiv, og har kun fokus på å trekke ressurser ut av Amazonas. Den fokuserer på tømmerhogst, gruvedrift og landbruk. Den ser Amazonas som en koloni for resten av Brasil, og resultatene er tragiske: ødeleggelse og utpining av naturen.

Overfor denne står en modell som forener økonomisk utvikling med miljøbeskyttelse:

– Regnskogens folk har århundrer med kunnskap og erfaring om hvordan man kan utnytte skogens ressurser uten å ødelegge den, sier Felicio Pontes.

– Men det mangler en politikk for å utvikle en bærekraftig skogforvaltning som innlemmer urbefolkningen og bygger på kunnskapen deres.

– Det gjør urbefolkningen ekstra sårbar og utsatt overfor illegale tømmerhoggere, kvegavlere og andre

som vil stjele jordområdene deres. ●


Det har ikke blitt tryggere å forsvare skogen

Personlig Felício PontesStilling: aktor i den brasilianske delstaten

Pará. Han arbeider med områdene: urbefolkning, miljø og vannkraft. Han har de siste årene markert seg som en sterk motstander av den kontroversielle Belo Monte- demningen i Pará, som vil oversvømme et enormt regnskogs-område og tvinge over 20 000 medlemmer av urbefolknings-grupper fra hjemmene sine.

Lokale innbyggere minnes søster Dorothy Stang. I år er det 10 år siden hun ble drept som en konsekvens av sin støtte til urbefolkningens kamp for å bevare levegrunnlaget sitt.

fábio nascim

ento


«Brems norsk oljeutvin-ning og la oss skape 100 000 nye klimajob-ber» var budskapet fra fagbevegelsen, Kirken og miljøbevegelsen på konferansen i Oslo fredag 13. mars. Leder for Fagforbundet, Mette Nord, sa - «Som vi har skapt en oljenasjon, kan vi erstatte arbeidsplas-sene som forsvinner i oljenæringen i tiden fre-mover, med å bygge en fornybar nasjon. Vi vet at oljeindustrien ikke er framtidens næring».

På besøk var også Kumi Naidoo, Internati-onal Executive Director

i Greenpeace. Han kalte konferansen historisk og betydningsfull. «Det

er utrolig inspirerende å se hvordan Kirken, fag-foreninger og organisa-

sjoner i Norge kommer sammen for å møte den ekstreme utfordringen

klimaendringene repre-senterer. Når mennesker tror på endring, innser man at endring faktisk er mulig».

Broen til framtiden overleverte underskrif-tene til Høyres Nikolai Astrup, som deltok på konferansen sammen med Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre. Over 10.000 har skrevet under på Broen til framtidens hovedkrav hittil. ●

Norge

Kumi Naidoo har bakgrunn i anti-apartheidbe-vegelsen i Sør-Afrika på åtti-og nittitallet, og ble International Executive Director i Green-peace i 2009. Konferansens avsultningstale fra Kumi fikk en veldig positiv respons.

Krever klimaløsning nedenfra

Du har krav på skattefradrag som støttemedlem i Greenpeace. Ta kontakt med oss på 22 20 51 01 og gi oss ditt personnummer, så vil vi automatisk innrapportere dine gaver til Skatteetaten.

Greenpeace gjør fjernet tv-episode tilgjengelig.Fiskeprogrammene til Lars Lenth og Lars Nilsen har lenge vært populære, seneste på VGTV. Men episoden av «Fjordmenn» som tok for seg Vosso-vassdraget og den totale utryddel-sen av villaksen i elva ble for sterk kost for opp-drettsselskapet Marine Harvest. Problemet var bruken av Marine Har-vests reklamefilm for asiatiske laksekunder.

I reklamefilmen blir Vosso-elva fremstilt som en naturskjønn perle full av laks som Marine Harvest har

hentet arvematerialet til laksestammen sin fra. I virkeligheten har Vosso vært tom for laks siden 90-tallet da lakselus fra oppdrettsnæringen bidro til å utradere vil-laksstammen. Nilssen og Lenth påpeker den utrolige frekkheten i denne reklamefilmen i sin reportasje, men Marine Harvest klaget til VG på at reklame-filmen deres var brukt i programmet uten lov, et såkalt brudd på sitatretten, of fikk dermed episoden fjernet fra VGTV. Greenpeace bestemte seg derfor for å gjøre episoden til-

Laksereportasjen Marine Harvest ville kneble

gjengelig på våre nettsider. «Vi lar oss ikke true av noen og mener alle fortjener å se den versjonen av «Lars og Lars» som program-skaperne mente var riktig», sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. «Det var svakt

av VG å legge seg flate for Marine Harvest i denne saken. Hvis noen prøver å hindre at reklamefilmen deres blir vist frem så er det fordi de har dår-lig samvittighet for budskapet i den». ●

Et lakseyngel infisert av lus.

Hva du kan gjøre: Skriv under på www.broentilframtiden.com

Alle fortjener å se den versjonen av «Lars og Lars» som programskaperne mente var riktig, sier leder for Greenpeace i Norge Truls Gulowsen.Se den på: www.greenpeace.no/MH-video

Se filmen


Ønsker du å bli frivillig på vårt kontor i Oslo? Du kan bli en del av vårt fantastiske arbeidsmiljø og ta del i den viktige jobben Greenpeace gjør hver eneste dag. Les mer på greenpeace.no eller kontakt oss på 22 20 51 01

Greenpeace Besøksadresse: Sandakerveien 24 C, E1 0473 Oslo

Postadresse: Postboks 33 Torshov, 0412 Oslo

Telefon: 22205101 [email protected] www.greenpeace.no

Greenpeace Action

# 2 2015

Ansvarlig redaktør: Stefan Bruhn

Redaksjonen: Kristine Clement, Sanna Kuusisto, Stefan Bruhn og Annika Wickman

Mail til redaksjonen: kristine.clement @greenpeace.org

Forsidebilde: Amazonas jaguarer är i fara. Foto: Freder/iStockphoto

Alle bilder i dette maga-sinet tilhører Greenpeace, hvis ikke annet er angitt.

www.greenpeace.no

Husk at du via websiden kan: • Gi et ekstra bidrag• Bli støttemedlem • Delta i web-aksjoner og

holde deg oppdatert

Papir og miljø

Bladet er trykket i Norden på 100 prosent resirkulert papir. Vi streber etter å påvirke miljøet så lite som mulig.

E vgenia fra Årnes jobber som «frontliner» i Greenpeace, og

er ute hver dag i kontakt med folk rundt omkring i Norge for å fortelle om organisasjonen og verve nye støttemedlemmer.

Kan du fortelle litt om hvorfor du ville jobbe i Greenpeace?

For det første jeg har utdannelse innen miljø. Jeg har tatt en bachelor-grad ved Universitetet på Ås og mastergrad i England. Jeg føler meg litt internasjonal, og ettersom Greenpeace også er en internasjonal organisasjon, passer det meg veldig godt. Og så er jeg selvfølgelig veldig interessert i miljøet.

Kan du fortelle litt om hvordan det er å være frontliner i Greenpeace?

Det er veldig lærerikt og ut-

fordrende, og det man læ-rer er først og fremst kom-munikasjon. Og du må være flink til å få fram po-enget. Du kan si mye, men så lenge ikke folk forstår deg, så hjelper det ikke.

Hva har du lært siden du startet som Frontliner?

Jeg har lært å være mer åpen, og ikke være redd for å snakke med hvem som helst. Nå kan jeg snakke med hvem det måtte være. Jeg har lært at alle er forskjellige, og de fleste jeg snakker med er

glad i naturen, men har veldig forskjellige måter å hjelpe naturen på.

Hvilken av Greenpeace-kampanjene prater du mest om?

Det kommer helt an på hvor jeg er i Norge. Folk i Oslo liker å snakke mest om for eksempel Detox-kampanjen, men de jeg møtt i Tromsø var mest interessert i fisk og Arktis-kampanjen.

Hva har du lyst til å gjøre i fremtiden?

Jeg har veldig lyst til å jobbe for en internasjo-nal organisasjon som jobber med miljø. Kan-skje ikke som frontliner, men på andre måter. ●

Hei Simen, jeg ble nylig støttemedlem hos Greenpeace og lurte på hvilke politiske partier dere samarbeider med? Hilsen Karin

Hei Karin,Greenpeace er politisk og økonomisk uav-

hengig. Det betyr at vi ikke tar imot bidrag fra partier, stater eller selskaper, men bare enkeltpersoner og noen stiftelser. Vi er villige til å samarbeide med alle de politiske partiene, men våre givere gjør at

Greenpeace står fritt til å påvirke alle partiene i Norge i en mer miljøvennlig retning. Hilsen Simen Kristiansen, Giverserviceansvarlig

Spør SimenHar du spørsmål om vårt arbeid eller din støtte, er du alltid velkommen til å skrive til Simen på epost: [email protected] eller ringe: 22 20 51 01 alle hverdager mellom kl. 9:00 og 16:00.

DU KAN OGSÅ SPØRRE SIMEN! 22 20 51 01

Portrett

martin

no

rman

Verver for miljøet

Evgenia jobber som «Frontli-ner», og har vervet over 170 nye Greenpeace-støttemedlemmer i de første tre måneder av 2015!

Kan du tenke deg å jobbe i Greenpeace som frontliner? Vi har grupper med base i Oslo og Bergen, samt et reisende som-merteam. Man får fast timelønn men ikke pro-visjon. Ta konktakt på [email protected] med spørsmål, eller CV og søknad.

Sammen er vi Greenpeace! BakSiden Hjelp oSS å få oljefondet ut av kull Side 5-6


Et blad til deg som støtter Greenpeace Våren 2015

#2/2015

Jaguarens hjem trues av skogskriminalitetGPS-SendeRe avSlØReR tØmmeR- tYveRi side 8–13

Øyeblikket

FreMGanG FOr BesKYTTelse av HaveTs ”ville vesTen” side 2

Norge

Hvordan skape

100 000 nye klimajobber SIDE 14

NYHETER: KINAS CO2-UTSLIPP HAR MINKET FOR FØRSTE GANG DETTE ÅRHUNDRET! SIDE 4

foto: privat


Sammen er vi Greenpeace

Opplevde å gjøre en forskjellSVERIGE Det var en stor opplevelse for Anni Heikka og 6 år gamle Niilo da de i mars besøkte Arctic Sunrise og ble vist rundt av Ana Paula, som i 2013 var en del av Arctic30.

– Min sønns første demonstrasjon var for å støtte Arctic30. Han var svært sint for at de som prøvde å stoppe oljeboringer kom i fengsel i ste-det for de som borer. Da Ana Paula fortalte ham at hun uten hans hjelp kanskje fortsatt hadde sittet i fengsel, ble han helt satt ut. Han så helt konkret hvordan han kunne gjøre en forskjell.

Saft for korallrevAUSTRALIA 7-årige Ruby Pizzo er interessert i dyrene i havet, og vil gjerne hjelpe til med å beskytte korallrevene. Derfor bestemte hun seg i februar for å samle inn penger ved å sette opp en bod i gaten sin og selge småkaker og saft. Moren hennes, Nicola, kontaktet Greenpeace, som sendte postkort med bilder fra havet som Ruby kunne bruke til å pynte boden sin. Rubys bod ble en stor suksess, og hun samlet inn over 1000 kr til Greenpeace.

Viser sin bekymring ved å støtteINDIA Sachin A Deshmukh og familien hans har valgt å støtte Greenpeace.

– Å støtte Greenpeace er å passe på jorden. Vi har en travel hverdag, og det er vanskelig å finne tid til å delta i aktiviteter for å protestere mot ødeleggelsene av den vakre naturen vår. Vår beste måte å vise bekymring på er å støtte mennesker som arbeider for å passe på naturen. Ikke fysisk, men økonomisk. Vi vil alltid være blant Greenpeaces støttespillere, sier han..

Verden rundt finnes det mennesker, fra alle samfunn-slag, kvinner og menn, unge og gamle, som samles rundt Greenpeace for å kjempe for miljøet. Du er en av dem. Som støttemedlemmer, frivillige, aktivister eller ansatte hos Greenpeace, har vi alle tatt et aktivt valg om å gjøre en forskjell for verdenen vi lever i. Sam-men er vi Greenpeace. Ved å stå sammen kan vi endre verden og skape en bedre og grønnere fremtid. Skriv til [email protected] og del din Greenpeace-historie med oss.

Del din Greenpeace-historie

Det er behov for handlingBRASIL Verusa Pine har elsket naturen siden hun som barn tilbrakte feriene sine ved stran-den med sin familie. Hun er journalist, og meldte seg i fjor inn i Greenpeace.

– For meg står navnet ”Grønn fred” for beskyttelse av naturen mot det kapitalistiske samfunnets ødeleggelser. Det er behov for at vi er mange som sammen handler for å forsvare miljøet, sier hun.

Motstand mot grådighetCANADA Mary Ambrose har skrevet Greenpeace inn i testamentet sitt. Hun forteller:

– Jeg kan ikke gjøre annet enn å elske den

ikke-voldelige kampen for å redde planeten fra ødeleggelser som ikke kan repareres. Jeg har selv arbeidet for Green-

peace og sett hvordan de på våre alles vegne gjør

motstand mot grådighet og dumhet. Jeg er på deres side, i døden som i livet!

action • et blad fra Greenpeace • våren 2015

Avsender: GreenpeacePb. 33 Torshov0412 Oslo

Documents

Action Magazine (NO) - våren 2015